Brød & Miljø: Kvalitet på inneklima Arkitektenes Hus, Josefines gate 34, Oslo, Inneklima og helse

Transkript

1

2 Brød & Miljø: Kvalitet på inneklima Arkitektenes Hus, Josefines gate 34, Oslo, Inneklima og helse Hva er de viktigste faktorene for å skape et godt inneklima for god helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet

3 Helserådet FHI rapport Bakke JV. Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge. Helserådet Kan lastes ned fra Becher R. Anbefalte faglige normer for inneklima. Folkehelseinstituttet. Rapport 2015:1 Seniorforsker Rune Becher, Folkehelseinstituttet har ledet arbeidet. Foto: FHI

4 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Levealderen øker med 30 år (fra ca 40 år til ca 70 år) de neste 100 år etter implementering. Mindre enn fem år kunne tilskrives medisinsk behandling! Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

5 Boligen er avgjørende for helse Godt isolerte, ventilerte, oppvarmede og tørre hus uten kondens, fukt- og muggproblemer, med god tilgang til dagslys og utsyn, er avgjørende viktig for folkehelsen. Det fremmer helse å ha nær kontakt med vegetasjon inne og ute. Ca 30% av norske eneboliger og rekkehus kan være rammet av fuktproblemer av betydning. Bakke JV. Biodiversitet, allergiske og andre inflammatoriske sykdommer. Kan lastes ned fra Becher et al. Fukt og fuktskader i norske boliger. Folkehelseinstituttet :

6 Kommunal utleiebolig 2010 Dårlig isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet helt inn i rommet når det er kaldt ute. Verre ved dårlig ventilasjon, men verken ventilasjon eller oppvarming er tilstrekkelig når veggene ikke er isolert. Økt sykdom og død! Fukt bak møbler som nå er fjernet. Stua hadde vedovn Ytterveggene manglet isolasjon Det var to ventiler i veggene har mest trolig vært lukket Teppe på gulvet Panelovn på yttervegg Foto: Kai Gustavsen

7 Dampsperre, god isolasjon og tørre boliger Utbedring av dårlige, fuktige boliger med god dampsperre, isolasjon og oppvarming gir Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Gjennomsnittlig årstidsvariasjon i dødelighet i relasjon til energieffektivitet i engelske hjem varierer mellom /år (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ). Europa har høyest vinterdødelighet i Portugal, lavest i Finland! Samfunnsmessig lønnsomhet Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61: Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692 Sauni et al Cochrane Database Syst Rev Sep 7;9:CD

8 Isolasjon, U-verdi og fuktsperre Gamle og nye veggkonstruksjoner. Den heltrukne linjen viser omtrentlig U-verdi. Fra Hus og Helse 2009: dskriv/2009ho-1-hus-og-helse.pdf I nye hus med mineralullisolasjon er utett dampsperre helseskadelig!

9 Lavenergiprogrammet: Lufttetthet og luftlekkasjer «Dersom det er et hull i dampsperren vil den varme luften inne i bygget sive ut i konstruksjonen. Der er det kaldere enn inne i bygget og den varme luften vil bli kjølt ned. Dette gir kondens (vann) og isolasjonen inne i veggen blir fuktig. I tillegg til at fuktig isolasjon isolerer dårlig, kan «For å få til god lufttetthet er det fukt gi mugg, sopp og råte. Dette kan viktig med samarbeid mellom forårsake et dårlig inneklima og faggrupper, slik at det blir tettet godt skape helseplager som allergi og rundt alle gjennomføringer i veggen». astma hos dem som oppholder seg i bygget». For å forsikre deg om at bygget er tett nok må du utføre trykktesting

10 Vekst i bindemidlene i isolasjonen? Hvor robust? Tilgivende konstruksjon? Innvendig dampsjikt 10 ganger tettere enn utvendig vindtettesjikt (Figur Trond Bøhlerengen) (Geving & Holme. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport : Mugg kan vokse intermitterende. Ved utendørs døgnsvingninger i fuktighet og temperatur kan fukt trenge inn gjennom vindtettesjiktet. Varer tapen rundt føringer gjennom dampsperren? Kan nye føringer, ombygginger og nye installasjoner perforere fuktsperren? Vil det bli tapet rundt nye føringer gjennom sperren når den ligger inne i veggen? Hva om fem, ti, 50 eller 100 år? Konsekvenser for fukt, innemiljø og helse?

11 Regjeringens utredningsinstruks Krever risikovurderinger for helse av konsekvenser av beslutninger i sentralforvaltningen Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risikovurdering (risk assessment) Hvilke farer medfører teknologien? (Hazardidentification hva kan gå galt?) Hvor sannsynlig er det at feilene/skadene oppstår? Hvilke konsekvenser har de? Er samlet risiko akseptabel? Hvilke alternative løsninger finnes? Vil en samlet risiko/nytte/kostnadsanalyse gi sterkere støtte til andre alternativer? Ref bl.a.: US-EPA Risk characterization handbook. EPA 100-B

12 Kan kvaliteten gjennomføres og opprettholdes gjennom hele byggets levetid? Forutsetninger om kvalitet som legges til grunn: Byggeprosessen må være helt tørr, isolasjonen helt tørr når den bygges inn. Fuktinnholdet i trevirke (takstoler med stendere og bjelkelag) må være ekstra lavt. Fuktsperren må være helt tett. Hva kan skje i løpet av år etter trykktesting av huset ved ferdigstillelse? Fuktsperren må legges så langt inn i veggen fra innsiden at den ikke ødelegges av spiker eller skruer. Alle senere føringer gjennom fuktsperren (rør, ledninger, kabler, kanaler, nye vinduer osv) må forsegles grundig. Fuktsperren og forseglingene må vare hele byggets levetid.

13 Døgnrytmeforstyrrelser og søvnmangel er et stort folkehelseproblem, særlig hos unge åringer i Hordaland opparbeider i løpet av uka en gjennomsnittlig søvnmangel på to timer som de ikke klarer å ta igjen i helgen Hysinget al. Sleep patterns and insomnia among adolescents: a populationbased study. Journal of Sleep Research 2013; 22: Dagslyssvingninger er viktigste fysiologiske styring av døgnrytmen. Forstyrret «biologisk klokke» gir søvnforstyrrelser med økt risiko for depresjon, fedme, diabetes, karies, lærings- og funksjonssvikt osv. 15 % har «Forsinket søvnfasesykdom» (Delayed Sleep Phase Disorder, DSPD) LED-lys i det blå lysspekteret rundt 480 nm blokkerer vårt naturlige søvnhormon, melatonin, og holde oss våkne om kvelden. Dagslys og utsyn..! Helserådet 2016 ;11;6-11. kan lastes ned fra Morgensol kan holde deg slank Foto: Colourbox Utsyn øker evne og mulighet for å orientere seg i verden (geografisk og i rommet). Særlig viktig ved kognitiv svikt (utviklings-hemming, hjerneskader, begynnende demens). Grunnleggende for mestring og kontroll og dermed for å oppleve «trygghet», trivsel, angstreduksjon og å dempe og forebygge psykiske problemer. Har positive helsegevinster både fysisk og psykisk med størst positiv effekt ved utsikt gjennom vindu til naturlig vegetasjon.

14 VARME MED LUFT? Dumt å varme huset med luft: Luften bør leveres tørr og kjølig som hvitvin. Professor Povl Ole Fanger, DTU PO Fanger ( ) Healthy Buildings 2003: Våre undersøkelser indikere at å senke lufttemperaturen 2 3 C, for eksempel fra C til 21 C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to (Wyon 2002, Fang 2003). Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur i oppvarmings-sesongen!

15 Egenkontroll - mestring: Hvorfor bruker moderne High-Tech lavenergi demonstrasjonsbygg mer energi enn andre bygg med samme funksjon? Professor Yi Jiang, Building Energy Research Center, Tsinghua University, Beijing, Healthy Buildings 2012 The power to control indoor climate is the most important demand from the occupant. What occupants would like to control? Windows state AC state rather than indoor temperature Lighting state Ventilation state (if there is a vent.) Referanser: Yi Jiang. Healthy Buildings 2012 Xia et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4: Zhang et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4: 2 21.

16 Adaptiv komfort: If a change occurs such as to produce discomfort, people react in ways which tend to restore their comfort. People are not the passive recipients of the thermal environment as is often suggested by diagrams of the heat balance, but active participants in the interaction between the building and its inhabitants. Comfort becomes a goal which the individual will seek rather than a product provided by the building services. This changes the role of buildings in the process from that of providing comfort to that of providing the means for building inhabitants to achieve their comfort goal. Fergus Nicol J. Adaptive comfort. Building Research & Information 2011; 39:

17 Er det perfekte bygg mulig? Bygninger kan ikke gi det perfekte inneklima, men kan gi brukeren mulighet til selv å oppnå godt inneklima for helse og trivsel. Hun ønsker selv å åpne og lukke vinduer, vil heller regulere varme/kjøle-installasjoner enn å stille inn temperaturen, hvis ikke så vil selv skru av og på lyset, vil regulere solskjermingen selv og vil selv styre ventilasjonen med de midler som finnes Hvis ikke det er mulig bruker hun både den energien eller andre ressurser som er nødvendig for å få kontroll. Det klassifiseres som «brukerfeil» av de bygg- og driftsansvarlige. Selv om energiforbruket er lite, må installasjonene utformes og ha tilstrekkelig effekt til å kunne endre temperaturen raskt nok for brukeren.

18 Termisk adaptasjon: Kan vi kle og tilpasse oss bedre? Nicol graph for Tehran: le/adaptive/adapt_standards.html Har vi det for «behagelig»? Er monotont, lett overtemperert termisk klima helseskadelig? Mennesker har BAT «Brown Adipose Tissue» som kan produsere varme. BAT øker ved tilpasning til kulde (adaptive thermogenesis) og tilbakedannes uten. Fete mennesker har lite av det. BAT påvises og er aktivt hos de fleste unge slanke voksne ved eksponering for kulde og øker hvilestoffskiftet om vinteren: Therefore, it is not unrealistic to design buildings and dwellings with more variable and slightly cooler indoor climate than currently is the standard to provide a healthier, less obesogenic, environment. Bedre å eksponere seg for litt lavere og mer svingende temperatur? (Am J Physiol Regul Integr Comp Physiol 301: R285 R296, 2011

19 «Temperatur trening» Å la temperaturen svinge kan være sunt og bidra til et bærekraftig bygd miljø med mindre (fossil) energiforbruk Livsstilprogram: diett, fysisk aktivitet i et sunt miljø med å vektlegge hensyn til individuelle forskjeller Wouter van Marken Lichtenbelt. Healthy Buildings! Eindhoven May 18-20, 2015 Signifikante mengder av brunt fett (BAT) kan rekrutteres hos fete individer ved intermitterende eksponering for kulde. I tillegg har kuldeakklimatisering uttalt effekt på skjelettmuskulaturen som gir forbedret glukoseopptak. Tilpasninger av stoffskifte ved lengre eksponering for kulde synes å kunne indusere forbedringer i hele kroppens glukosestoffskifte. Hanssen et al. Short-term Cold Acclimation Recruits Brown Adipose Tissue in Obese Humans. Diabetes May; 65:

20 «Temperatur trening» Ti friske overvektige/fete menn. Ti dagers kuldeakklimatisering. Temperatur på o C i ti påfølgende dager. To timer første dag, fire andre dag og seks timer daglig fra dag tre til og med dag ti. Stillesittende og kledd med T-skjorter og shorts. Normalt kosthold ble opprettholdt.

21 Hanssen et al 2016 Fig 1:

22 Hanssen et al 2016 Fig 2:

23 «Temperature training» Combatting type 2 diabetes by turning up the heat (in the body, by turning it down in the house). Exercise and mild cold exposure provide strong intervention strategies for the prevention and treatment of type 2 diabetes mellitus Schrauwen & Lichtenbelt. Diabetologia. 2016; 59:

24 Godt for inneklima og helse 1. Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. God kontakt med vegetasjon inne og ute. 3. Godt renhold og riktig ventilasjon unngå teppegulv og andre depot for opphoping av forurensning 4. God tilgang til dagslys og utsyn. Riktig belysning. 5. Ren oppvarming - gjerne som lavtemperatur varme på store flater - luft bør tilføres «tørr og kjølig». 6. Maksimal egen-kontroll av vinduer, solavskjerming, ventilasjon, temperatur og belysning 7. Å la temperaturen svinge kan være sunt neppe bra med lett forhøyet temperatur og monotone termiske forhold i tid og rom.