KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim"

Transkript

1 KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim Passivhus flere veier til målet? Lavenergihus og passivhus. Mulige konsekvenser for helse og inneklima, positive og negative. Jan Vilhelm Bakke, Phd. Spesialist i arbeidsmedisin Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi og prosessteknikk

2 WHO Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9 Det er nødvendig åstimulere til samarbeid mellom de som på den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som på den andre siden har ansvar for energi, bygnings og utemiljøsektorene Dette for å identifisere, analysere og foreslå løsninger på eksisterende og potensielle konflikter mellom sektorene Folkehelse og energipolitikk må koordineres. Det er også viktig at tiltak i privat sektor tar hensyn både til inneluftkvalitet og energibruk Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke

3 ENØK: Sverige etter energisparingen på 70 tallet mindre ventilasjon, økt fuktighet, mer astma med allergi mot husstøvmidd (HDM). Allergener på partikler av avføring som sedimenterer, men likevel er så små at de kan nå helt ned i lungene. Forebygges med god ventilasjon og lav fuktighet.

4 Kommunal utleiebolig. Manglende isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet helt inn i rommet når det er kaldt ute. Verre ved dårlig ventilasjon, men verken ventilasjon eller oppvarming er tilstrekkelig når veggene ikke er isolert. Gir mer sykdom og død! Fukt bak møbler som nå er fjernet. Stua hadde en vedovn Ytterveggene manglet isolasjon Det var to ventiler i veggene har mest trolig vært lukket Teppe på gulvet Panelovn på yttervegg Foto: Kai Gustavsen

5

6 Ventilen har vært stengt, men ikke sikkert om det hadde hjulpet å lufte. Veggene er tomme, uten isolasjon, vind eller fuktsperre er godt luftet.

7 Årstidsvariabel dødelighet UK Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

8 Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet vinter på vesentlig på grunn av hjerte, kar og luftveissykdom. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning. Inneklima er dominerende årsak. Skyldes kombinasjoner av fattigdom, fukt, kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger med primitiv oppvarming (se også Bøkenes et al. Europ J Public Health 2009: 1 6).

9 Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU 14 (mean, ) (Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Portugal hadde høyest overdødelighet om vinteren 28% (ca 8 800/år) fulgt av Irland med 21% (2 000/år) og Spania 21% (19 000/år). UK hadde gjennomsnittlig 18% (37 000/år). Finland hadde lavest overdødelighet. CSVM 95% CI Austria 0.14 (0.12 to 0.16) Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) Finland 0.10 (0.07 to 0.13) France 0.13 (0.11 to 0.15) Germany 0.11 (0.09 to 0.13) Greece 0.18 (0.15 to 0.21) Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) Italy 0.16 (0.14 to 0.18) Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) Spain 0.21 (0.19 to 0.23) UK 0.18 (0.16 to 0.20) Mean 0.16 (0.14 to 0.18)

10 Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU 13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Det er positiv assosiasjon med lav utetemperatur. Negativ assosiasjon med energieffektivitet. Dårligere bygningsstandard i Syd og Vest Europa avgjørende. Norge kommer ganske godt ut. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria Belgium Denmark Finland France Germany Greece Ireland Netherlands Norway Portugal Sweden UK

11 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

12 Chadwick s report to the Parliament on the Sanitary Conditions. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

13 US life expectancy and infant mortality ,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services; stat.net/index.htm

14 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 25 år skyldes forbyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil. USAs 1800 talls migrasjon til by ved industrialisering og immigrasjon ga overbefolkning i dårlige husvære med mangelfull offentlig vannforsyning, avløp/kloakk og søppelhåndtering. Det ga hyppige utbrudd av kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste års kan muligens tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3. 1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within societies. International Journal of Epidemiology 2001;30:

15 Noen få intervensjonsstudier Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming. Resultater: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61: Howden Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681 S692

16 Professor Philippa Howden Chapman: Tverr og flerfaglig samarbeid bygg, energi, miljø, helse og bærekraft Leder samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, organisert og leder fler og tverrfaglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable Cities. Har studert sosiale og økonomiske årsaker til ulikheter i helse, helsepolitikk og organisering av helsesektoren. Fått flere priser og utmerkelser for forskning innen energieffektivisering, bærekraft og helse bl.a. fra det nasjonal forskningsrådet for sin banebrytende forskning på bolig og helse. Resultatene har ført til stor nasjonal satsning på bærekraftig boligbyggeri. Professor Philippa Howden Chapman. University of Otago, New Zealand.

17 Howden Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: dårlig isolerte leiligheter med minst en person med mye luftveisproblemer sist vinter. Intervensjon første året i 679 boliger: Isolasjon tetting, fuktsperre på bakken. Kontrollgruppen i 671 boliger fikk samme rehabilitering året etter. Effektmål: Opplevd helse/innemiljø. Uavhengige data om forbruk av helsetjenester og energi. Resultater Mindre fukt (0.18; ) og mugg (0.24; ) i boligene. Halvert andel med opplevd dårlig helse (0.50; ), både emosjonelt og fysisk. Sterkt fall i andel med dårlig mental helse (0.56; ) Mindre wheezing (0.57; ) Mindre skolefravær (0.49; ). Voksnes jobbfravær sank (0.62; ) Færre legebesøk (0,73; ). Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (ikke statistisk signifikant: 0.53; , p = 0.16) Energiforbruket sank med ca 20%. Temperatur på soverommet økte. Luftfuktigheten sank.

18 Chapman R et al. Retrofitting houses with insulation: a cost benefit analysis of a randomised community trial. J Epidemiol Community Health. 2009;63: Etterisolering av 1350 boliger i lavinntektsområder i New Zealand hvor minst en person i husstanden hadde symptomer på luftveissykdom. Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO 2 emisjon tyder på at nåverdi (diskontert) er 1,5 2,0 ganger større enn kostnadene ved tiltakene.

19 Howden Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411. Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og plug in elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikkeforurensende varmekilder: varmepumpe, pelletsovn eller ventilert gassovn. Resultater Lungefunksjonen ble bedre (ikke statistisk signifikant). Foreldrerapportert (justert): Færre med dårlig helse (0,48; ), søvnforstyrrelser pga wheeze (0.55; ), tørrhoste om natten (0.52; ) og wheeze ved anstrengelse (0.67; , p=0.09) Symptomer på astma, fraværsdager fra skolen, bruk av helsetjenester og medikamenter ble signifikant redusert.

20 Lite data om byggfukt og helse i Norge I Oslo var bronkial obstruksjon første to år nesten fire ganger hyppigere ved fukt (OR 3.8; ) (Nafstad et al 1998). Nesten ti ganger ved lav ventilasjon i tillegg (OR 9.6; )(Øie et al 1999). 51% av barnehager i Oslo hadde fukt, men ingen assosiasjon med sykdom hos år gamle barn (Nafstad et al 2005). 16% av 2506 respondenter i Bergen rapporterte minst en fuktindikator i boligen (Janson et al 2005). De 15% av universitetsansatte i Bergen som anga fukt i bolig hadde flere dager med vanlige luftveisinfeksjoner siste måned (OR=3.14, p=0.04)(bakke et al. 2007). I Trondheim hadde halvparten av 205 boliger fukt (Holme et al. 2008). I 42 % av boligene uten selvrapportert fukt fant inspektøren indikasjon på fuktproblem.

21 Fukt i boliger i Norge. Mulige konsekvenser for helse. Takster av 8895 omsatte boliger viser at 50% kan være et riktig estimat (Nilsen et al 1_endelig%20versjon_.pdf ). Upublisert data for ca boliger viser samme resultat, men uklart hvor mye av dette som påvirker helse. Internasjonale reviews: OR for astma og luftveisinfeksjoner, dvs % økt risiko, men det er uklar definisjon av fukt og mugg. Forutsetning: 25% av boligene har fukt som dobler risiko for astma og luftveisinfeksjoner. Da har de 40% av denne sykeligheten i Norge. Det tilsvarer et nasjonalt forebyggende potensial på 20% av astma og luftveisinfeksjoner dersom alle fuktproblemene blir sanert. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21% av astmatilfellene i USA (Mudarri & Fisk. 2007). Effekter av fuktproblemer i skoler, barnehager og yrkesbygg kommer i tillegg.

22 Kan boligforhold i eldre bygårdsbebyggelse i Oslo ha betydning for helse og dødelighet? Stor ulikhet i helse og levealder i Oslo med opp til 12 år mellom ulike bydeler. Bygårder har komplisert bygningsfysikk med stor risiko for fukt og muggproblemer ved endring/ modernisering av oppvarming og innvendig isolasjon. To indekser for sosiale forhold i barndommen, sanitære forhold og økonomisk deprivasjon var begge uavhengig assosiert med all cause mortality (Næss et al. Scand J Public Health 2005; 33: ). Sanitære forhold kan tenkes åvære assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. Hvorfor er ikke boligforhold og inneklima undersøkt?

23 Hva med passivhus? Passivhus på helsa løs? Oslos første passivhus (bildet) stod nylig ferdig på Skøyen. Foto: Terje Pedersen, ANB

24 Helse = mestring og kontroll Mestring av livet er grunnleggende for helse. Vi vil ha full informasjon, innsikt og innflytelse på egne livsforhold. Vi vil ha kontroll over livet vårt og de nære omgivelsene våre særlig hjemme. Det gjelder også inneklima og termiske forhold. En viss individuell kontroll over temperatur er for eksempel viktig for de fleste. De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre ved svikt som krever korrigerende tiltak. Boliger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

25 Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risikovurdering (risk assessment) Hvilke farer medfører teknologien? (Hazard identification) Hvor sannsynlig er det at feilene/skadene oppstår? Hvilke konsekvenser har de? Er samlet risiko akseptabel? Vil en samlet risiko/nytte/kostnadsanalyse gi sterkere støtte til andre alternativer? Ref bl.a.: US-EPA Risk characterization handbook. EPA 100-B

26 Er det mulig? Mange forutsetninger for passivhus er risikable teknologisk overmot?: Byggeprosessen må være helt tørr. Isolasjonen må være helt tørr når den bygges inn. Fuktinnholdet i trevirke (takstoler med stendere og bjelkelag) må være ekstra lavt. Fuktsperren må være helt tett. Den skal testes med trykksetting av huset etter ferdigstillelse, men mye kan skje senere. Fuktsperren må legges så langt inn i veggen fra innsiden at den ikke ødelegges av spiker eller skruer. Alle senere føringer gjennom fuktsperren (rør, ledninger, kabler, kanaler, nye vinduer osv) må forsegles grundig. Fuktsperren og forseglingene må vare hele byggets levetid. Før det bygges i stor stil uten plastsperre basert på utvendig vindtettesjikt ti ganger så dampåpent som innvendig sjikt, må vi ha god nok erfaring fra norske forhold. Forsvarlig drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegget må sikres gjennom hele byggets levetid. I noen anlegg har det vært alvorlige problemer med kondens når det er kaldt ute. Det må sikres tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. Huset må ha egen oppvarming uavhengig av ventilasjonsanlegget.

27 Kaldere yttervegg. S Geving og J Holme. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport Fuktighet og temperatur mellom vindsperre og isolasjon.

28 Isopletdiagram Figur 2.4 Isopletdiagram for biologiske materialer (Sedlbauer, 2002). Kurvene er såkalte vekstdiagram for muggvekst, og viser mm vekst av muggsopp per døgn ved gitte temperatur og RF nivåer. Vi ser at veksten øker når RF og temperatur øker. LIMBauI er grensenivåkurve for i det hele tatt åfåvekst. Effekten av åøke isolasjons tykkelsen fra 150 mm til 400 mm som beregnet i eksempelet i figur 2.3 er inntegnet i diagrammet. Vi ser at risikoen for muggvekst øker noe men ikke svært mye.

29 Isopletdiagram Figur 2.5 Isopletdiagram for biologiske materialer (Sedlbauer, 2002). Effekten av åøke dampmotstanden til vindsperra fra Sd = 0,16 m (trefiberplate) til Sd = 1 m er inntegnet i diagrammet (ellers samme beregningseksempel som beskrevet i figur 2.3). Vi ser at risikoen for muggvekst øker noe, omtrent på nivå av åøke isolasjonstykkelsen fra 150 til 400 mm som vist i figur 2.4.

30 Vekst i bindemidlene i isolasjonen Hvordan er situasjonen gjennom mineralullisolasjonen på veien ut mot vindsperren? Om fem eller ti år? I praksis et spørsmål om tid? Konsekvenser for innemiljø og helse? (Figur fra Trond Bøhlerengen)

31 Ingen målepunkter i isolasjonen? Stig Geving og Jonas Holme. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport Figur 3.9. Målepunkter i bunnsvill og stender (markert med mørkegrå og lysegrå skravur i figur 3.6). Bindingsverket ses fra innsiden (varm side). I forsøksperioden ble det utført manuelle målinger i de faste målepunktene 1 6 vist i figur 3.8 daglig gjennom de første to ukene. Etter dette ble målinger foretatt ca 2 ganger i uken helt til forsøkene ble avsluttet etter ca 5 uker.

32 Muggvekst i isolasjonen risiko? Muggvekst i isolasjonen med bindemidlene som næring (http://www.inspectapedia.com/sickhouse/fiberglassmold.htm#bannertop): Where to Look for Mold in Building Insulation For buildings which do not have other known mold reservoirs, special attention needs to be given to inspecting and testing for problematic mold in Fiberglass insulation in any building cavity which has been wet. Fiberglass insulation over wet or damp basements Fiberglass insulation over crawl spaces Fiberglass insulation in attics or roof cavities where there has been leakage Fiberglass insulation in building walls subject to leaks from plumbing failures,previous wetting due to building fire extinguishment, or in freezing climates, walls subject to leaks from ice damming. Fiberglass heating or cooling duct material, especially if it has been wet from building leaks or A/C condensate mishandling Moldy building or duct insulation may look clean on visual inspection

33

34 Muggvekst i våt mineralull fischer info.de/7mould.htm Mould plague thanks to soaked mineral wool insulation. The attempt to produce durably airtight connections in mobile and partly constructive complicated frameworks must fail! Millions of American dwellings and thousands of "Passive houses" and "Low energy Houses" in German speaking countries will attest this irrefutable.

35 Vekst i isolasjon: få publiserte studier Wålinder R et al. Nasal lavage biomarkers: effects of water damage and microbial growth in an office building. Arch Environ Health Jan Feb;56(1):30 6: Selected nasal symptoms were studied in personnel who worked in a damp office building that had microbial growth (including Stachybotrys sp.) in mineral fiber insulation and gypsum board. The results also support conclusions of earlier studies, indicating that building dampness is related to respiratory inflammation. Luosujärvi RA et al. Joint symptoms and diseases associated with moisture damage in a health center. Clin Rheumatol (2003) 22: : Microbes indicating mold damage and actinobacteria were found in the flooring material and in the outer wall insulation...tracer gas measurements showed that air leaked from the damaged and damp insulation space to the indoor air. Microbes indicating moisture damage (molds and yeast) were found in the ventilation ducts.

36 Stig Geving og Jonas Holme. Høyisolerte konstruksjoner og fukt. Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport Mange forutsetninger? Sammendrag, side 4 5:.. undersøkt hovedsakelig ved beregninger, men også ved laboratoriemålinger (ikke feltundersøkelser!). Konklusjonen for de fleste konstruksjonene er at risikoen for fuktskader og muggvekst øker noe, men at dette i de fleste tilfeller lett kan motvirkes ved riktige material og konstruksjonsvalg samt riktig utførelse. Bindingsverksvegger: Forutsetningen er da at normale anbefalinger mhp konstruksjonsoppbygging er fulgt, for eksempel med hensyn til krav til vindsperres og dampsperres dampmotstand, at konstruksjonene har god lufttetthet etc. Dersom disse anbefalingene derimot ikke er fulgt kan det være aktuelt med spesielle tiltak. Det åbenytte et vindsperresjikt med så liten dampmotstand som mulig er trolig det mest effektive tiltaket. Bedre ventilasjon vil gi lavere fuktinnhold i innelufta, noe som vil redusere muggvekstrisikoen som følge av vanndampdiffusjon og luftlekkasjer fra innelufta. Disse positive effektene er trolig større enn de negative effektene av at ytre del av konstruksjonen blir kaldere. det må fokuseres sterkere på å unngå oppfukting under bygging. Slike tiltak er værbeskyttet bygging (teltsystemer, tildekkinger etc), fuktmålinger, god uttørking før lukking av konstruksjoner, etc. Unngå innvendig isolerte betongvegger over terreng og uteluftsventilert kryperom.

37 Stig Geving og Jonas Holme. Høyisolerte konstruksjoner og fukt. Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport Mange forutsetninger? s 31: Lengre uttørkingstid av byggfukt 1D bindingsverksvegg. Vi ser at andre variable kan ha vel så mye åsi for RF nivået i treverket som isolasjonstykkelsen. Eksempelvis ser vi at starttidspunktet 1. juli medfører senere uttørking enn det åøke isolasjons tykkelsen til 400 mm (når starttidspunktet er 1. april). Økt isolasjonstykkelse blir således en av flere faktorer som kan virke negativt inn på muggvekstrisikoen. Forutsetning at byggeprosjekter for Passivhus starter senest 1. april? s 55: Kalde loft. Vi vurderer derfor at det normalt ikke er behov for spesielle tiltak for kalde luftede loft for åmotvirke effekten av at økte isolasjonstykkelser gir kaldere loftsluft og undertak. Forutsetningen er da at normale anbefalinger mhp konstruksjonsoppbygging er fulgt, for eksempel med hensyn til krav til loftets ventilasjon, dampsperras dampmotstand, at bjelkelaget har god lufttetthet, at beboerrommene er godt ventilert og har lav luftfuktighet etc Fare for vekst på organiske materialer diskuteres, men ikke vekst i isolasjonen. Dristig forutsetning at det ikke kan vokse mugg i våt isolasjon?

38 Uutholdelig varmt i passivhus TU Vi flyttet inn i februar i 2009, og allerede i april/mai i fjor ble det veldig varmt i huset, sier Håvard Hokholt til Teknisk Ukeblad. Det var langt over 30 varmegrader inne huset nesten hele sommeren. Det er ikke til åholde ut, og nattesøvnen blir det så som så med. Også om vinteren er det som regel alt for varmt inne i huset. Dersom det ikke minst er 10 minusgrader ute, har vi minimum 24 grader inne, sier han. Til nå har det særlig vært problemer med for høy temperatur inne i varmeperioder, selv ved åpne vinduer. En bærekraftig løsning kunne være varmepumpe med brønn til grunn for å kjøle om sommeren og varme om vinteren. Ikke forenlig med passivhusprinsippet i boliger? Vil vi da eventuelt ha behov for de tykke veggene?

39 Varmebølger Befolkningsstudier av effektiv temperatur (apparent temperature) med terskler på o C viser økt daglig mortalitet per 1 C økt temperatur på 3.12% i Middelhavsbyer og med betydelig høyere effekt i seks byer i Korea (6.73% 16.3%). Vesentlig hjerte, kar, og luftveissykdommer. Kjøling hjelper. Noe samvirkning med forurensning i uteluft (PM 2.5 og oson (O 3 )). Basu R. High ambient temperature and mortality: a review of epidemiologic studies from 2001 to Environ Health. 2009; 8: 40.

40 City specific plots of the smoothing function of mean apparent temperature in the warm season (April to September) in Lisbon and Oporto, Models in both cities adjusted for time trend and day of the week. Almeida SP, Casimiro E, Calheiros J. Effects of apparent temperature on daily mortality in Lisbon and Oporto, Portugal. Environmental Health 2010, 9:12.

41 Arnstadutvalget Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot Av besparelsen på netto 10 TWh pr. år innen 2020, må hoveddelen (8 TWh) hentes i eksisterende bygningsmasse. Energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av enøktiltak er derfor avgjørende for å nå målet i Det er mer å vinne i eksisterende bygg fremfor nye bygg. Mangler: Inneklima er lite fokusert, helse enda mindre, muligheten for åutvikle og implementere adaptive standarder (for termiske forhold og ventilasjon) er ikke nevnt. Muligheter i brukernes evne til tilpasning og adaptasjon er ikke berørt. Helsekonsekvenser av ulike alternative beslutninger er ikke berørt. Regjeringens utredningsinstruks krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak (http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover ogregler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id=107582). Ekstrem isolering av eksisterende bygningsmasse kan også medføre helserisiko. Hvor stor gevinst er det fra 25 til 40 cm isolasjon? Kan mer moderate og balanserte tiltak være sikrere?

42 Konklusjoner Energiforbruket i norske bygninger må reduseres. Vi bør satse på tiltak som gagner både helse, miljø og bærekraft, ikke tiltak som kan skade inneklima og helse. Regjeringens utredningsinstruks er ikke fulgt med hensyn til konsekvenser av vedtak og regelverksendringer for redusert energiforbruk. Helsemyndighetene har sovet i timen. Det nasjonale potensialet for å redusere energibruken er størst, enklest og billigst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse. Ny teknisk forskrift og spesielt for tidlig innføring av passivhusstandard for boliger er krevende teknologi som kan øke helserisiko på grunn av påregnelige feil i bygge og driftsfasen. Energikrav bør være funksjonsrettet ikke systemrettet. Implementering av passivhusstandard i stor stil bør vente til teknologien er moden, robust og godt dokumentert i felt også for inneklima og helse. Slik dokumentasjon mangler i dag. Størst satsning bør gjøres der både energi og helsegevinstene er størst. Det krever mer helhetlig og flerfaglig satsning og utvikling også med kunnskap om brukernes muligheter og begrensninger.

43 Termiske forhold, oppvarming og helse Videre utvikling av nye helse og energieffektive krav. Testing og implementering av adaptiv termisk standard: Høyere temperatur og lufthastighet om sommeren, lavere temperatur og lufthastighet om vinteren. Testing og implementering av årstidstilpassede ventilasjonskrav lavere om vinteren når det er svært kaldt. Varmekilder (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s P_4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf) Bruk rene, lavtemperatur varmekilder, unngå å svi støv. Hold lufttemperaturen inne lavere enn operativ temperatur unngå konveksjonsvarme. Bruk varmestråling fra store vegg eller gulvflater. Utvikle kunnskap som gir mulighet for årangere varmekilder med hensyn til helse, komfort, energibruk og økonomi.

44 Observed vs. predicted comfort in centralized HVAC buildings (note ET* is the effective temperature). de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7):

45 Observed vs. predicted comfort in naturally ventilated buildings. de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): Brukere er mer motivert til å tilpasse seg årstiden i naturlig ventilerte bygninger!

46 This graph uses the comfort temperature for free running buildings (Tcomf) calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature is calculated from the mean outdoor temperature.

Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø

Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Ny TEK skjerper kravene til isolasjon og tetthet Konsekvenser for inneklima og helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse?

Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Helse og velferd i innemiljøet

Helse og velferd i innemiljøet Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim 11.-12.10.11 Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger Passivhus Norden 2013 Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger Lars Gullbrekken, SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Norge Silje Korsnes, SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Norge Jonas Holme, SINTEF

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU Krav muligheter

Detaljer

Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft

Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft SINTEF Byggforsk STIG GEVING OG JONAS HOLME Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft Prosjektrapport

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Robust Envelope Construction Details

Robust Envelope Construction Details ROBUST Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21st Century av Vivian Meløysund, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2011 29. november 2011 1 ROBUST (2008 2012) FoU-prosjekt støttet

Detaljer

Bruk av "smarte" treelementer til rehabilitering av fasader

Bruk av smarte treelementer til rehabilitering av fasader Norsk bygningsfysikkdag 2013 UBC Ullevaal Buisness Class, Oslo 27 november 2013 Bruk av "smarte" treelementer til rehabilitering av fasader Berit Time SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ?

Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ? Norsk bygningsfysikkdag 2014 Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ? Jonas Holme Teknologi for et bedre samfunn 1 Miljøregnskap Livssyklusanalyse (LCA) En livssyklusanalyse beregner

Detaljer

Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader?

Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader? Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader? Erfaringer fra to kalde vintre Resultater fra laboratoriemålinger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim 1 Erfaringer

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk Agenda Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse Kort om

Detaljer

Internasjonal forskning

Internasjonal forskning Internasjonal forskning IEA Annex 41: Whole building heat, air and moisture response Høydepunkter fra 7th Nordic Building Physics Symposium 2005 James P. Rydock Norsk bygningsfysikk dag 24.november 2005

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2008

Norsk bygningsfysikkdag 2008 1 Norsk bygningsfysikkdag 2008 Hovedtema: - Erfaringer med nye energikrav og hva skjer på lavenergihussiden? - Fuktteknikk i praksis - Praktiske nyheter fra forskningsfronten Støttet av Husbanken Norsk

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring

Detaljer

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data Barneallergistudien i Trondheim, fukt og bygningstekniske data Jonas Holme Norsk bygningsfysikk dag, 28. november 27, Oslo 1 Innledning SINTEF Helse NTNU Trondheim kommune 2 1 Deskriptive data Eierskap

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Norsk bygningsfysikkdag 2007 1 Norsk bygningsfysikkdag 2007 Hovedtema: Nye energikrav Nye løsninger Bygningsfysikk i praksis Nyheter fra forskningsfronten Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2007, 28. november, Oslo Jan Vincent Thue,

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 INNHOLD Utfordringer Innemiljørapporten

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen

Detaljer

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Resultater fra en teoretisk parameterstudie Siv.ing Sivert Uvsløkk, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag. november 8,

Detaljer

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere "Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere" Merethe Solvang Sivilingeniør/ Prosjektleder Teknologi for et bedre samfunn 1 Disposisjon Byggforskserien- hva er det? Byggforskserien- hvem

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon Øko-Solhus: en energiøkonomisk Bygg for økt livskvalitet: 90% energisparing Lave kostnader Universell utforming Optimalt inneklima Enkel teknologi byggerevolusjon Forbildeprosjekt for Husbanken som har

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør 20. januar 2015 Monica Larsen Seniorrådgiver R&D and Innovation Kilde: SLV Kliniske studier i Norge vs Europa Kilde: SLV 2. Results: Overview of results

Detaljer

TEK 10 og fremtiden. Med fokus på energi og produktdokumentasjon. Gunnar Grini. Statens bygningstekniske etat

TEK 10 og fremtiden. Med fokus på energi og produktdokumentasjon. Gunnar Grini. Statens bygningstekniske etat TEK 10 og fremtiden Med fokus på energi og produktdokumentasjon Gunnar Grini. Statens bygningstekniske etat Energi TEK 10 krav til energieffektivitet Transmisjonsvarmetap: 1.Andel vindus- og dørareal

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år 2014-11-21.

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år 2014-11-21. 1 Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport Trondheim 2 FORSKNING Stig Geving 1 3 Hvem er aktive innen fuktforskning? SINTEF Byggforsk

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Solvår Wågø, PhD Candidate, Faculty of Architecture and Fine Art, Norwegian University of Science and Technology Innspillsmøte

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Grunnleggende ventilasjonsforståelse

Grunnleggende ventilasjonsforståelse Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging

Detaljer