BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015

Transkript

1 Gaia Prosjekt Siv. Ark. MNAL Rolf Jacobsen. BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015

2 GAIA ARKITEKTER GAIA PROSJEKT HAR ARBEIDET MED BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR I 30 ÅR ETABLERT I 1985 BESTÅR AV 5 SAMARBEIDENDE KONTORER I NORGE TILKNYTTET NETTVERKET GAIA INTERNATIONAL B A K G R U N N

3 AKTIVHUS ETABLERT 2009 HAR SOM MÅL Å LEVERE MARKEDETS MEST MILJØVENNLIGE OG KLIMANØYTRALE BOLIGER. HAR UTVIKLET BOLIGTYPEN SHELTER og UTVIKLER NÅ OGSÅ TOMANNSBOLIGER, REKKEHUS, ATRIUMSHUS med mer. BYGGER OPP ET SYSTEM SOM SKAL UTVIKLE BOLIGPROSJEKTER / ØKOLANDSBYER, PROSJEKTERE, PRODUSERE, FINANSIERE med mer. SKAL VÆRE EN KUNNSKAPSBEDRIFT SOM STADIG DRIVER VIDEREUTVIKLING. B A K G R U N N

4 HVA ER ET AKTIVHUS? Aktivhus er et helhetlig og framtidsrettet bygningskonsept for energiog klimanøytrale løsninger som sikrer et sunt og godt inneklima kombinert med naturnære og miljøvennlige byggeteknikker. Mangfold av løsninger og metoder. Innovasjon er viktig. Mennesket og miljøet settes i sentrum

5 M I L J Ø U T F O R D R I N G E R o BYGGEBRANSJEN ER EN STOR OG VIKTIG SEKTOR I VÅRT SAMFUNN. outgjør OM LAG % AV SAMLET RESSURSFORBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I NORGE. o DET TAS I BRUK STADIG NYE KJEMISK FRAMSTILTE PRODUKTER I BYGGEBRANSJEN UTEN AT DISSE ER TILSTREKKELIG TESTET I FORHOLD TIL MILJØ OG HELSE. HEKSESTØV ILLUSTRERER PROBLEMET. o DÅRLIG INNEKLIMA ER ASSOSIERT MED ØKT HYPPIGHET AV LUFTVEISINFEKSJONER, ASTMA, HOSTE, BRONKITT, KOLS, ALLERGISK SNUE, EKSEM med mer. o HENSYNET TIL ENERGISPARING GÅR OFTE PÅ BEKOSTNING AV HENSYNET TIL ET GODT INNEKLIMA. B A K G R U N N

6 BÆREKRAFT OG LEVEKRAFT BÆREKRAFT Kan vi tenke annerledes? Hva er bærekraft? Hvordan kan vi tenke helhetlig? Slik at ; byggeteknikk, energiløsninger, materialer, inneklima, sted, livsstil henger sammen. Slik at; Hus er aktive i å forholde seg til en dynamisk og kompleks verden. Slik at vi som beboerer blir delaktige blir koblet på. LEVEKRAFT Det handler ikke bare om å designe bygninger, arkitektur, miljøegenskaper, energieffektivitet osv. Det handler vel så mye om det livet som skal leves; Livsstil, felleskap, lokalmiljø, osv. som også også vil ha betydning for miljø og klima. Derfor er Aktivhus engasjert i å utvikle prosjekter hvor en søker å utvikle mer helhetlige bo- og levemiljøer. Slik som økolandsbyer.

7 AKTIVHUS ET HELHETLIG KONSEPT INNEKLIMA AKTIVHUS MILJØ ENERGI

8 AKTIVHUS ENERGI Målsetningen med energitiltakene i Aktivhus er å oppnå en reduksjon i klimautslipp på 90 %, FORNYBAR ENERGI Solenergi gjennom solfanger, solceller og passiv solenergi + bioenergi. FORNYBAR ENERGI ENERGI PRIMÆR- ENERGI ENERGI- EFFEKTIVT PRIMÆR ENERGI Biologiske byggematerialer og byggemetoder som har et lavt energiforbruk i produksjon, vedlikehold og riving. ENERGIEFFEKTIVITET Høy isolasjonsstandard, energieffektiv design, arealeffektivitet.

9 PRIMÆR ENERGI UTGJØR OM LAG 50% AV KLIMAGASSUTSLIPP FOR EN LAVENERGIBYGNING GJENNOM LIVSLØPET. BRUK AV BIOLOGISKE BYGGEMATERIALER SOM TRE I KONSTRUKSJON, ISOLASJON OG OVERFLATER

10 ENERGIEFFEKTIVITET ENERGIEFFEKTIV KLIMASKJERM HØY ISOLASJONSSTANDARD FOKUS PÅ GODE DETALJER FOR TETTING ENERGI-DESIGN ORIENTERING OG UTFORMING I FORHOLD TIL KLIMA OG SOL AREALEFFEKTIVITET

11 FORNYBAR ENERGI SOLCELLE (BIPV) PLUSSKUNDE SOL BIO EFFEKTIV OG VARMEMAGASINERENDE VEDOVN.

12 INNEKLIMA ET GODT INNEKLIMA SKAL VÆRE EN FORUTSETNING. GODT INNEKLIMA ER ET RESULTAT AV FLERE SAMVIRKENDE TILTAK. FUKTREGULERING RF-styring Hygroskopiske materialer Pustende konstruksjoner FUKT- REGULERING INNEKLIMA SUNNE MATERIALER Konsekvent bruk av sunne, Lav-emitterende, naturlige Byggematerialer. SUNNE MATERIALER NATURLIG VENTILASJON NATURLIG VENTILASJON Avtrekksventilasjon Naturlige drivkrefter Årstidsregulering Brukerstyrt Smart

13 INNEKLIMA UTFORDRINGER I DAG HOVEDHENSIKTEN MED BYGNINGER ER AT VI MENNESKER SKAL BO I ELLER BRUKE DISSE Å BESKYTTE OSS OG SIKRE OSS SUNNE OG TRYGGE OMGIVELSER. ER DET DA FORSVARLIG AT DET BENYTTES STADIG FLERE NYE MATERIALER OG KJEMISKE STOFFER SOM VI IKKE HAR TILSTREKKELIG KUNNSKAP OM I FORHOLD TIL HELSE OG SOM BELASTER INNELUFTEN. ER DET DA FORSVARLIG Å BYGGE TETTE HUS (DAMPTETTE) OG INNSTALLERE EN KONTROLLERT, MEKANISERT VENTILASJON I DEN HENSIKT AT EN DERVED KAN SPARE ENERGI. ER IKKE DETTE ET STORT EKSPERIMENT HVOR VI BRUKERNE STÅR FOR RISIKOEN? HVOR DETTE KAN SKJE FORDI DET ER EN ÅPENBAR MANGEL PÅ HELHET I TENKNINGEN.

14 INNEKLIMA - STRATEGI Målet er et hus som fungerer og oppleves som et naturlig, tredje skinn. SUNNE OG HELSEMESSIG FORSVARLIGE BYGGEMATERIALER HYGROSKOPISKE MATERIALER - REGULERE LUFTFUKTIGHETEN PORØSE BIDRA TIL Å RENSE INNELUFTEN. DIFFUSJONSÅPNE FUKT + ANDRE GASSER KAN DIFFUNDERE TERMISK MASSE - FOR Å REDUSERE OVEROPPHETING OG BEHOVET FOR KJØLEANLEGG BEHOVSSTYRING - STUDERE BRUKSMØNSTERET OG VENTILERE NÅR DET ER BEHOV. FOKUSERE PÅ ENKLE, ROBUSTE, DRIFTSIKRE LØSNINGER. BRUKERSTYRING - FORSTÅ OG SELV ENKELT KUNNE STYRE. TEKNOLOGIEN - EN SMART HJELPER SOM UNDERSTØTTER EN SLIK STRATEGI.

15 SUNNE MATERIALER GRUNNLAGET FOR ET GOD INNEKLIMA LIGGER I KONSEKVENT BRUK AV SUNNE, NATURLIGE OG MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER HELTRE KONSTRUKSJON TREPANEL I INNVENDIGE OVERFLATER OG GOLV. HELTRE I INNREDNINGER OG KJØKKEN med mer. TREFIBERISOLASJON, NATURLIG OVERFLATEBEHANDLING SOM HAR DIFFUSJONSÅPNE EGENSKAPER.

16 FUKTREGULERING RIKTIG FUKTBALANSE ER SVÆRT VIKTIG FOR ET GODT INNEKLIMA. OPTIMAL RELATIV LUFTFUKTIGHET ER % RF. BRUK AV HYGROSKOPISKE MATERIALER OG OVERFLATER. ÅRSTIDSPASSET VENTILASJON RF STYRING AV VENTILASJON

17 FUKT I DIFFUSJONSÅPNE KONSTRUKSJONER SAMARBEID MED NTNU PROF. STIG GEVING FOR BEREGNING AV FUKT OG ROBUSTHET I DIFFUSJONSÅPNE KONSTRUKSJONER. RAPPORT BASERT PÅ AVANSERT SIMULERING AV FORSKJELLIGE VEGGKONSTRUKSJONER. PROGRAM FOR MÅLING AV FUKT I KONSTRUKSJONER I FLERE HUS OG I FLERE KLIMASONER

18 NATURLIG VENTILASJON NATURLIG VENTILASJON ER IKKE EN MEN FLERE FORSKJELLIGE VENTILASJONSLØSNINGER BASERT PÅ NATURLIGE, TERMISKE DRIVKREFTER: PRINSIPPER o TILFØRE LUFTEN MEST MULIG UFORSTYRRET. o BRUKE ARKITEKTUREN OG MATERIALENE. o ENKLE, ROBUSTE OG DRIFTSSIKRE LØSNINGER. o BRUKERSTYRING (og derved brukerveiledning) FORDELER; o UNNGÅ STØY OG INFRALYD o UNNGÅ STORE KOSTNADER o UNNGÅ PROBLEMER SOM FØLGE AV MANGLENDE VEDLIKEHOLD OG RENHOLD. o REDUSERE RISIKO FOR INNEKLIMAPROBLEMER.

19 S H E L T E R P R O T O T Y P E R

20 U B E H A N D L E T MALING ER FØRST OG FREMST FARGESETTING. IKKE BESKYTTELSE UBEHANDLET / JERNVITROL = GRÅ. MILJØMESSIG ER DET MYE Å SPARE PÅ Å UNNGÅ MALING. NYE OG MILJØVENNLIGE IMPREGNERINGSMIDLER SUPERWOOD

21 H U R D A L Ø K O L A N D S B Y FØRSTE FULLSKALA ØKOLANDSBY I NORGE. PLANLEGGINGEN STARTET HURDAL PRESTEGÅRD 1.BYGGETRINN MED 75 BOLIGER UNDER BYGGING 2. OG 3. BYGGETRINN UNDER PLANLEGGING. TIL SAMMEN CA. 200 BOLIGER. GÅRDSDRIFT NÆRINGSSENTER FRAMTIDSSMIA FILAGO ØKOSAMFUNN.

22 Ø K O L A N D S B Y En økolandsby søker å bli en levende og pulserende enhet med en allsidighet blant folk, virksomheter og interesser. Her bør være rom for forskjellige grader av fellesskap, forskjellige boformer, familiesituasjoner, forskjellige typer virksomheter og arbeid. V I S J O N Å gjøre bærekraftig bo- og livsstil tilgjengelig for alle Vise at det er mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten. At en økolandsby skal være - et sted med tid til livet. At det skal etableres min 10 Økosamfunn på 10 år i Norge At en økolandsby skal få ringvirkninger som omfatter nærmiljøet, kommunen, en region At ideene strekker seg fra lokal til regional til golbal.

23 H U R D A L K O M M U N E

24 H U R D A L K O M M U N E