Innkomne forslag på tiltak - klimaplan

Transkript

1 Innkomne forslag på tiltak - klimaplan Dette er resultatene av idédugandene som er gjennomført. Det er ikke foretatt annet enn små redigeringer på innkomne forslag. Tilfeldig rekkefølge. 1.1 Kommunale bygg Sparepærer Solcelle drivende lyspærer Solcellepanel på takene Utnytte vannkraft fra elva til den nye skolen Tyggegummi slukende sko (mindre forsøpling) Varmepumper Fjernvarme Bruke energi fra renseanlegget Fokus på energi i nye bygg Etterisolering og andre tiltak Ventilasjonsanlegg og riktig bruk av det Enøk Avfallshåndtering Skru av lys når man er ute av kontoret Beregne økonomien i alternative energikilder Jordvarmeanlegg Temperaturstyring i alle bygg Isolering Nattjustering av varme/lys og ventilasjon Kompostering Sparedusj Termostatstyrt strømforbruk Solavskjerming (mht ventilasjon/nedkjøling på varme dager) Slå av lys Mindre bruk av strøm. ( f.eks utleie av skolen kveldstid) Slå av lysbrytere etter timene på skolene Redusert oppvarming Mindre dusjing Lage huskelister for når man forlater et bygg Kartlegge enøkpotensiale ved alle kommunale bygg Finne enkelttiltak som gir rask effekt både på klima og økonomi Utvikle fjernvarme, knytte til kom.bygg Trevirke skal vurderes som byggemateriell ved alle nybygg, og foretrekkes dersom det ikke er tungtveiende grunner som gjør at betong bør foretrekkes Sørge for tettere oppfølging av vannforbruket i kommunale bygg Videokonferanseutstyr bruk av dette i ØRU sammenheng Strategi for materialvalg i kommunale bygg - 1 -

2 1.2 Holdningsskapende arbeid Slå av lys og unødig oppvarming Sykle til jobben Bevisstgjøre ansatte om strømsparing Grønn fyrtårnkommune Bruke barn og unge som målbærere Praktiske aktiviteter i skole og barnehage dele informasjon om det som gjøres Økonomisk støtte til secondhand butikk ordninger med gjenbruk Tema på personalmøter: energiøkonomisering er felles ansvar Fokus på bevisstgjøring av holdninger i ulike fora Tiltak i forma av for eksempel øk. Godtgjøring ved sparing Opplysning om kompostering Holdningskampanjer for innbyggerne; søppel, avfallshåndtering og kildesortering i kommunale bygg og på kommunale badeplasser, sette opp containere for bruk av hytteeiere, videreføre gjenbruksstasjon (vår og høst), oppfordre til bruk av kollektivtransport (det er billigere enn å kjøre egen bil). Klima- og energispørsmål, med gjennomgang av kommunens klimaplan inntas som et ledd i politikeropplæringen og nyansatteopplæringen Bruke Internett, intranettet og media aktivt for å formidle nyheter innen klima og energi. Samle klimarelatert informasjon hos Servicetorget Etablere gode sorteringspunkter i skoler og barnehager og trekke barna aktivt med i avfallshåndteringen. Miljøfyrtårnsertifisering/miljøsertifisering av kommunens barnehager 1.3 Transport Flere gang og sykkelveier Flere søplekasser langs vegen Lys på gang og sykkelveg bare når det er mørkt. Ikke la bilen stå på tomgang Bedre kollektive løsninger (eks. til Eidsvoll Verk/tog) flere busser Stimulere til fellesløsninger/fellestransport etc. Skyttelbuss/pendlertransport Ta bort kravet om at alle må disponere bil i jobben i kommunen Ansatte med el-bil får tilgang på lading Sykkel ved hjemmebesøk i nærområdet Samordne skoletransport mer Bruke el.biler i kommunens tjenester Innføring av miljøkrav ved innkjøp og leasing av kjøretøy Tilby kurs i øko.kjøring for ansatte og politikere i kommune Flere elever og voksne kan sykle/gå til jobb/skole. 1.4 ØRAS/Avfallshåndtering Opprettholde vår/høst innsamling gjennom ØRAS Internt kurs i papirløst kontor Unngå at der det sorteres godt (skolene) kommer innsamlingen og tar alt sammen igjen - 2 -

3 (jmfr. Holdningsskapende arbeid) Lokal avfallsinnsamling Gratis levering av sortert avfall Kompost ved barnehager/skoler sykehjem/kantine Skolering/opplæring av innbyggere Videreføring av Rusken Etablere funksjonelle løsninger for sorteringspunkter ved helseinstitusjoner og øvrige kommunale bygg Lekkasjetapet i vannledningsnettet skal følges opp 1.5 Planarbeid (arealplanlegging/byggesak) Felles fjernvarmeanlegg for rådhus/1-10 skole, barnehage, Orbit arene med flere mulige energikilder Sikre sentral utbygging rundt grendesentrene Ny skole: viktig å tenke energi Bygging av energivennlige hus Jobbe for at våre sykkel/gangveier prioriteres på høyere hold Fint med eget tomteområde for miljøhus Bruke varme fra renseanlegget i ny skole Tenke energi på ny skole FØR arkitektene begynner å jobbe Utnytte sol, luft, jordvarme Redusere papirmengden Lønnsomt i nybygg å investere i gode energisparende tiltak Informere om tilskuddsordninger ved byggesaksbehandling Oppretthold sted for hageavfall Felles kompostering Tilskudd til smarthus Solcelleløsninger Viktig at den nye 1-10 skolen blir bygget med fokus på ressursbruk, energiøkonomiske og miljøvennlige løsninger. Viktige prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging skal legges til grunn ved arealplanlegging Klima- og energihensyn skal være et tema på oppstartsmøte av reguleringsplaner Kommunale tilskudd for investering i infrastruktur for fjernvarmeløsninger i boligområder skal utredes Bidra med faglig informasjon til utbyggere vedrørende klima og energi Føre tilsyn med at de nye energikravene blir oppfylt 1.6 Kommunale innkjøp Si opp ØRU avtalene for å kunne handle mer lokalt Storinnkjøp Kommunale innkjøpsavtaler er dyre på mange områder (eks. PC). Skole og barnehage har mange gode tilbud som bør kunne brukes (mer økonomi enn miljø) Legge inn krav knyttet til emballasje (for å redusere den hindre mer søppel) Foreta en samlet gjennomgang av organiseringen og styring av kommunale innkjøp, også med hensyn på valg av produkter med en riktig miljøprofil - 3 -

4 Ved anbudsutlysninger skal varer og tjenesters klima- og miljøprofil vektlegges. Det skal settes krav g standarder og også leveringsavstand bør inn. Samarbeid med ØRIK/ØRU om leverandøravtaler som tar klimahensyn Etablere en eller flere pumpestasjoner for biodrivstoff Vedta samme retningslinjer for innkjøp av biler som er innført i Gjøvik kommune, med bl.a. krav til maksimalt utslipp av CO2 per km Mindre emballasje 1.7 Andre tiltak Alle politiske papirer ut kun elektronisk (utlåns pc til politikere som mangler PC) Redusere papirmengden Plan for estetikk når det gjelder skilting Dele kompetanse om energisparing med private aktører secondhand butikk frivillighetssentral og lignende Stille krav om avfallshåndtering til næringslivet Krav om miljøvennlig oppvarming i næringsbygg (også private) Krav om at næringslivet også tar ansvar for miljøet Næringsforum bør trekkes mer aktivt med Oppfordre til energiøkonomisering av næringsbygg, og opplyse om Enovas støtteordninger og de ulike programmene Vindmøllepark 1.8 Jordbruk og skogbruk Bruke skogen til energiproduksjon/biobrensel Bruk flis og annen biovarme mer Stimulere til beitedyr fr å unngå gjenngroing Beholde de åpne gatene langs veiene Holde krattskog nede for å sikre kulturlandskapet Sikre grønn profil på skogbruksdriften Bidra til god gjødselhåndtering og jordbearbeiding for å minimere utslipp av klimagasser Informere om Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge Informere og videreformidle kunnskap om bruk av halm som biobrensel Holde skogbruksplaner oppdatert slik at den enkelte skogeier har oversikt over utviklingen av sine egne ressurser Skogeiernes eget fond for avsetning til langsiktig investering kan også brukes til å utvikle bioenergianlegg lokalt. Ordningen må opprettholdes og gjøres kjent Det er viktig at planting eller annen foryngelse startes opp så raskt som mulig etter avvirkning, og med tilstrekkelig tetthet og kvalitet på planten. I lavereliggende områder bør lauvskog, spesielt bjørk, vurderes som hovedtreslag. 10 prosent av årlig foryngelsesareal kontrolleres Påse at vurdering av bruk av trevirke som byggemateriale alltid blir gjennomført i byggesaksbehandling, samt ved oppstartmøter før større utbyggingsprosjekter Kornarealene: Redusert nitrogengjødsel (gjødselplan) Stubb om vinteren - 4 -

5 Redusert jordarbeiding Fangvekster Halm til fjernvarmeanlegg Omlegging til grasproduksjon Husdyrhold: Intensiv produksjon (lite utslipp pr produsert mengde) Ta ibruk igjen gammel kulturmark Biogassproduksjon fra gjødselkjellere samt matavfall 1.9 Spesielt om tiltak i skogbruket Foryngelse En betingelse for fremtidig binding av C0 2 og at man har tilgjengelig nyttbart biovirke er at det kontinuerlig produseres trefiber på skogarealene. Derfor er det viktig at de arealene som avvirkes forynges så raskt som mulig, og at arealene har tilstrekkelig planteantall. Skogeierne er pålagt gjennom skogloven å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst, seinest innen 3 år etter hogst. Det vanlige er å plante igjen arealene et par år etter hogst, noe de aller fleste skogeierne i Hurdal gjør. Av tiltak kommunen kan bidra med her er å fortsette og informere skogeierne om mulighetene og fordelene av å sette av og bruke skogfondsmidler til foryngelsestiltak. Kommunen har også ansvaret for å påse at lovverket innenfor skogbruk følges, herunder også at foryngelsesplikten oppfylles. Ungskogpleie/tynning Kvaliteten på trærne med tanke på virke til trelast/byggvareindustrien og tilvekst avhenger i vesentlig grad av hvilke tiltak en gjennomfører i skogbestandene gjennom trærnes omløp. Særlig avgjørende er de tiltak man gjennomfører i ungskogfasen. For å sikre en høy trelastandel i den hogstmodne skogen er det derfor viktig at det er gjort tiltak i ungskogfasen. Et omløp i skogen tar ca 80 år. Hvis vi sier at alt produktivt skogareal i Hurdal har behov for to runder med skogkultur, vil dette utgjøre et areal med behov for skogkultur på ( / 80)*2 = 5450 daa pr år. Faktisk utført ungskogpleie er de siste årene på i overkant av 1000 daa/år. Det bør være en målsetting å minst doble arealet med utført ungskogpleie/år i perioden for klimaplanen Mulige tiltak for å øke aktivitetsnivået på ungskogpleie er flere. For private skogeiere utenom Mathiesen Eidsvoll Værk ANS (MEV) må man først og fremst fortsette å informere skogeierne om nytten og nødvendigheten av ungskogpleie og opplyse om bruk av skogfondsordningen. Videre er det nødvendig å stimulere til økt aktivitet ved bruk av tilskudd til ungskogpleie. En bør også gjennomføre målrettede ungskogpleieprosjekt da en ser at slike prosjekt gir en viss effekt i de årene de pågår. Tynning senere i omløpet har en klar, positiv effekt på framtidig virkeskvalitet og volumet av nyttbart virke ved hogstmodenhetsalder, og har således betydning for andelen trevirke som går til bygg og anlegg som gir varig binding av karbon. Et vesentlig poeng er at tynningsvirkets volum og kvalitet avhenger i stor grad av hvilke tiltak som ble gjort i ungskogfasen. MEV har et godt tynningsnivå på sine arealer. De private skogeierne utenom MEV har et lavt tynningsnivå, særlig de siste årene. Aktivitetsnivået avhenger av skogeiernes - 5 -

6 evne til å se behovet for tynningstiltak i sin skog, samt det fokus skogeierandelslaget Viken Skog BA til enhver tid har på tynningstiltak i området. Av tiltak for å øke tynningsaktiviteten har kommunen i dag målrettet tilskudd til manuell tynning. Nivået på tilskuddet er dessverre lavt, og det har svært begrenset effekt på aktivitetsnivået. Potensialet til dette tilskuddet vil også være begrenset da det er relativt få som gjennomfører manuell tynning i dag. Men det at det er tilskudd til tynning synliggjør myndighetens ønske om aktivitet på dette området. Man er på dette feltet helt avhengig av skogeierandelslaget Viken Skog BA og entreprenørene for å kunne øke tynningsaktiviteten hos småskogeierne. Det er også helt avgjørende at skogeierne selv ser behovet for tynning i sin skog. Av tiltak bør man blant annet fokusere på kunnskapsbygging hos småskogeierne slik at de selv kan sette krav til skjøtsel av sin skog, herunder også tynningstiltak. Det viktigste verktøyet kommunen har i forhold til aktivitetsnivået innenfor skogskjøtsel er tilskudd. Her har man muligheten til å gi midler til de tiltak man ønsker aktivitet på. De tiltak fagmiljøet i dag tror har en gunstig effekt på skogenes betydning i klimasammenheng er i stor grad sammenfallende med de tiltak kommunen gir tilskudd til i dag, vedtatt i gjeldende tiltaksstrategi for landbruket i Hurdal. Ved kommende rulleringer av planer for bruken av tilskuddsmidler bør kommunen vurdere om tiltakene det gis tilskudd til gir aktivitet som i størst mulig grad utløser og sikrer hurdalsskogenes verdi og potensial i klimasammenheng