Innkomne forslag på tiltak - klimaplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkomne forslag på tiltak - klimaplan"

Transkript

1 Innkomne forslag på tiltak - klimaplan Dette er resultatene av idédugandene som er gjennomført. Det er ikke foretatt annet enn små redigeringer på innkomne forslag. Tilfeldig rekkefølge. 1.1 Kommunale bygg Sparepærer Solcelle drivende lyspærer Solcellepanel på takene Utnytte vannkraft fra elva til den nye skolen Tyggegummi slukende sko (mindre forsøpling) Varmepumper Fjernvarme Bruke energi fra renseanlegget Fokus på energi i nye bygg Etterisolering og andre tiltak Ventilasjonsanlegg og riktig bruk av det Enøk Avfallshåndtering Skru av lys når man er ute av kontoret Beregne økonomien i alternative energikilder Jordvarmeanlegg Temperaturstyring i alle bygg Isolering Nattjustering av varme/lys og ventilasjon Kompostering Sparedusj Termostatstyrt strømforbruk Solavskjerming (mht ventilasjon/nedkjøling på varme dager) Slå av lys Mindre bruk av strøm. ( f.eks utleie av skolen kveldstid) Slå av lysbrytere etter timene på skolene Redusert oppvarming Mindre dusjing Lage huskelister for når man forlater et bygg Kartlegge enøkpotensiale ved alle kommunale bygg Finne enkelttiltak som gir rask effekt både på klima og økonomi Utvikle fjernvarme, knytte til kom.bygg Trevirke skal vurderes som byggemateriell ved alle nybygg, og foretrekkes dersom det ikke er tungtveiende grunner som gjør at betong bør foretrekkes Sørge for tettere oppfølging av vannforbruket i kommunale bygg Videokonferanseutstyr bruk av dette i ØRU sammenheng Strategi for materialvalg i kommunale bygg - 1 -

2 1.2 Holdningsskapende arbeid Slå av lys og unødig oppvarming Sykle til jobben Bevisstgjøre ansatte om strømsparing Grønn fyrtårnkommune Bruke barn og unge som målbærere Praktiske aktiviteter i skole og barnehage dele informasjon om det som gjøres Økonomisk støtte til secondhand butikk ordninger med gjenbruk Tema på personalmøter: energiøkonomisering er felles ansvar Fokus på bevisstgjøring av holdninger i ulike fora Tiltak i forma av for eksempel øk. Godtgjøring ved sparing Opplysning om kompostering Holdningskampanjer for innbyggerne; søppel, avfallshåndtering og kildesortering i kommunale bygg og på kommunale badeplasser, sette opp containere for bruk av hytteeiere, videreføre gjenbruksstasjon (vår og høst), oppfordre til bruk av kollektivtransport (det er billigere enn å kjøre egen bil). Klima- og energispørsmål, med gjennomgang av kommunens klimaplan inntas som et ledd i politikeropplæringen og nyansatteopplæringen Bruke Internett, intranettet og media aktivt for å formidle nyheter innen klima og energi. Samle klimarelatert informasjon hos Servicetorget Etablere gode sorteringspunkter i skoler og barnehager og trekke barna aktivt med i avfallshåndteringen. Miljøfyrtårnsertifisering/miljøsertifisering av kommunens barnehager 1.3 Transport Flere gang og sykkelveier Flere søplekasser langs vegen Lys på gang og sykkelveg bare når det er mørkt. Ikke la bilen stå på tomgang Bedre kollektive løsninger (eks. til Eidsvoll Verk/tog) flere busser Stimulere til fellesløsninger/fellestransport etc. Skyttelbuss/pendlertransport Ta bort kravet om at alle må disponere bil i jobben i kommunen Ansatte med el-bil får tilgang på lading Sykkel ved hjemmebesøk i nærområdet Samordne skoletransport mer Bruke el.biler i kommunens tjenester Innføring av miljøkrav ved innkjøp og leasing av kjøretøy Tilby kurs i øko.kjøring for ansatte og politikere i kommune Flere elever og voksne kan sykle/gå til jobb/skole. 1.4 ØRAS/Avfallshåndtering Opprettholde vår/høst innsamling gjennom ØRAS Internt kurs i papirløst kontor Unngå at der det sorteres godt (skolene) kommer innsamlingen og tar alt sammen igjen - 2 -

3 (jmfr. Holdningsskapende arbeid) Lokal avfallsinnsamling Gratis levering av sortert avfall Kompost ved barnehager/skoler sykehjem/kantine Skolering/opplæring av innbyggere Videreføring av Rusken Etablere funksjonelle løsninger for sorteringspunkter ved helseinstitusjoner og øvrige kommunale bygg Lekkasjetapet i vannledningsnettet skal følges opp 1.5 Planarbeid (arealplanlegging/byggesak) Felles fjernvarmeanlegg for rådhus/1-10 skole, barnehage, Orbit arene med flere mulige energikilder Sikre sentral utbygging rundt grendesentrene Ny skole: viktig å tenke energi Bygging av energivennlige hus Jobbe for at våre sykkel/gangveier prioriteres på høyere hold Fint med eget tomteområde for miljøhus Bruke varme fra renseanlegget i ny skole Tenke energi på ny skole FØR arkitektene begynner å jobbe Utnytte sol, luft, jordvarme Redusere papirmengden Lønnsomt i nybygg å investere i gode energisparende tiltak Informere om tilskuddsordninger ved byggesaksbehandling Oppretthold sted for hageavfall Felles kompostering Tilskudd til smarthus Solcelleløsninger Viktig at den nye 1-10 skolen blir bygget med fokus på ressursbruk, energiøkonomiske og miljøvennlige løsninger. Viktige prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging skal legges til grunn ved arealplanlegging Klima- og energihensyn skal være et tema på oppstartsmøte av reguleringsplaner Kommunale tilskudd for investering i infrastruktur for fjernvarmeløsninger i boligområder skal utredes Bidra med faglig informasjon til utbyggere vedrørende klima og energi Føre tilsyn med at de nye energikravene blir oppfylt 1.6 Kommunale innkjøp Si opp ØRU avtalene for å kunne handle mer lokalt Storinnkjøp Kommunale innkjøpsavtaler er dyre på mange områder (eks. PC). Skole og barnehage har mange gode tilbud som bør kunne brukes (mer økonomi enn miljø) Legge inn krav knyttet til emballasje (for å redusere den hindre mer søppel) Foreta en samlet gjennomgang av organiseringen og styring av kommunale innkjøp, også med hensyn på valg av produkter med en riktig miljøprofil - 3 -

4 Ved anbudsutlysninger skal varer og tjenesters klima- og miljøprofil vektlegges. Det skal settes krav g standarder og også leveringsavstand bør inn. Samarbeid med ØRIK/ØRU om leverandøravtaler som tar klimahensyn Etablere en eller flere pumpestasjoner for biodrivstoff Vedta samme retningslinjer for innkjøp av biler som er innført i Gjøvik kommune, med bl.a. krav til maksimalt utslipp av CO2 per km Mindre emballasje 1.7 Andre tiltak Alle politiske papirer ut kun elektronisk (utlåns pc til politikere som mangler PC) Redusere papirmengden Plan for estetikk når det gjelder skilting Dele kompetanse om energisparing med private aktører secondhand butikk frivillighetssentral og lignende Stille krav om avfallshåndtering til næringslivet Krav om miljøvennlig oppvarming i næringsbygg (også private) Krav om at næringslivet også tar ansvar for miljøet Næringsforum bør trekkes mer aktivt med Oppfordre til energiøkonomisering av næringsbygg, og opplyse om Enovas støtteordninger og de ulike programmene Vindmøllepark 1.8 Jordbruk og skogbruk Bruke skogen til energiproduksjon/biobrensel Bruk flis og annen biovarme mer Stimulere til beitedyr fr å unngå gjenngroing Beholde de åpne gatene langs veiene Holde krattskog nede for å sikre kulturlandskapet Sikre grønn profil på skogbruksdriften Bidra til god gjødselhåndtering og jordbearbeiding for å minimere utslipp av klimagasser Informere om Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge Informere og videreformidle kunnskap om bruk av halm som biobrensel Holde skogbruksplaner oppdatert slik at den enkelte skogeier har oversikt over utviklingen av sine egne ressurser Skogeiernes eget fond for avsetning til langsiktig investering kan også brukes til å utvikle bioenergianlegg lokalt. Ordningen må opprettholdes og gjøres kjent Det er viktig at planting eller annen foryngelse startes opp så raskt som mulig etter avvirkning, og med tilstrekkelig tetthet og kvalitet på planten. I lavereliggende områder bør lauvskog, spesielt bjørk, vurderes som hovedtreslag. 10 prosent av årlig foryngelsesareal kontrolleres Påse at vurdering av bruk av trevirke som byggemateriale alltid blir gjennomført i byggesaksbehandling, samt ved oppstartmøter før større utbyggingsprosjekter Kornarealene: Redusert nitrogengjødsel (gjødselplan) Stubb om vinteren - 4 -

5 Redusert jordarbeiding Fangvekster Halm til fjernvarmeanlegg Omlegging til grasproduksjon Husdyrhold: Intensiv produksjon (lite utslipp pr produsert mengde) Ta ibruk igjen gammel kulturmark Biogassproduksjon fra gjødselkjellere samt matavfall 1.9 Spesielt om tiltak i skogbruket Foryngelse En betingelse for fremtidig binding av C0 2 og at man har tilgjengelig nyttbart biovirke er at det kontinuerlig produseres trefiber på skogarealene. Derfor er det viktig at de arealene som avvirkes forynges så raskt som mulig, og at arealene har tilstrekkelig planteantall. Skogeierne er pålagt gjennom skogloven å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst, seinest innen 3 år etter hogst. Det vanlige er å plante igjen arealene et par år etter hogst, noe de aller fleste skogeierne i Hurdal gjør. Av tiltak kommunen kan bidra med her er å fortsette og informere skogeierne om mulighetene og fordelene av å sette av og bruke skogfondsmidler til foryngelsestiltak. Kommunen har også ansvaret for å påse at lovverket innenfor skogbruk følges, herunder også at foryngelsesplikten oppfylles. Ungskogpleie/tynning Kvaliteten på trærne med tanke på virke til trelast/byggvareindustrien og tilvekst avhenger i vesentlig grad av hvilke tiltak en gjennomfører i skogbestandene gjennom trærnes omløp. Særlig avgjørende er de tiltak man gjennomfører i ungskogfasen. For å sikre en høy trelastandel i den hogstmodne skogen er det derfor viktig at det er gjort tiltak i ungskogfasen. Et omløp i skogen tar ca 80 år. Hvis vi sier at alt produktivt skogareal i Hurdal har behov for to runder med skogkultur, vil dette utgjøre et areal med behov for skogkultur på ( / 80)*2 = 5450 daa pr år. Faktisk utført ungskogpleie er de siste årene på i overkant av 1000 daa/år. Det bør være en målsetting å minst doble arealet med utført ungskogpleie/år i perioden for klimaplanen Mulige tiltak for å øke aktivitetsnivået på ungskogpleie er flere. For private skogeiere utenom Mathiesen Eidsvoll Værk ANS (MEV) må man først og fremst fortsette å informere skogeierne om nytten og nødvendigheten av ungskogpleie og opplyse om bruk av skogfondsordningen. Videre er det nødvendig å stimulere til økt aktivitet ved bruk av tilskudd til ungskogpleie. En bør også gjennomføre målrettede ungskogpleieprosjekt da en ser at slike prosjekt gir en viss effekt i de årene de pågår. Tynning senere i omløpet har en klar, positiv effekt på framtidig virkeskvalitet og volumet av nyttbart virke ved hogstmodenhetsalder, og har således betydning for andelen trevirke som går til bygg og anlegg som gir varig binding av karbon. Et vesentlig poeng er at tynningsvirkets volum og kvalitet avhenger i stor grad av hvilke tiltak som ble gjort i ungskogfasen. MEV har et godt tynningsnivå på sine arealer. De private skogeierne utenom MEV har et lavt tynningsnivå, særlig de siste årene. Aktivitetsnivået avhenger av skogeiernes - 5 -

6 evne til å se behovet for tynningstiltak i sin skog, samt det fokus skogeierandelslaget Viken Skog BA til enhver tid har på tynningstiltak i området. Av tiltak for å øke tynningsaktiviteten har kommunen i dag målrettet tilskudd til manuell tynning. Nivået på tilskuddet er dessverre lavt, og det har svært begrenset effekt på aktivitetsnivået. Potensialet til dette tilskuddet vil også være begrenset da det er relativt få som gjennomfører manuell tynning i dag. Men det at det er tilskudd til tynning synliggjør myndighetens ønske om aktivitet på dette området. Man er på dette feltet helt avhengig av skogeierandelslaget Viken Skog BA og entreprenørene for å kunne øke tynningsaktiviteten hos småskogeierne. Det er også helt avgjørende at skogeierne selv ser behovet for tynning i sin skog. Av tiltak bør man blant annet fokusere på kunnskapsbygging hos småskogeierne slik at de selv kan sette krav til skjøtsel av sin skog, herunder også tynningstiltak. Det viktigste verktøyet kommunen har i forhold til aktivitetsnivået innenfor skogskjøtsel er tilskudd. Her har man muligheten til å gi midler til de tiltak man ønsker aktivitet på. De tiltak fagmiljøet i dag tror har en gunstig effekt på skogenes betydning i klimasammenheng er i stor grad sammenfallende med de tiltak kommunen gir tilskudd til i dag, vedtatt i gjeldende tiltaksstrategi for landbruket i Hurdal. Ved kommende rulleringer av planer for bruken av tilskuddsmidler bør kommunen vurdere om tiltakene det gis tilskudd til gir aktivitet som i størst mulig grad utløser og sikrer hurdalsskogenes verdi og potensial i klimasammenheng

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Søknad om resertifisering 2014

Søknad om resertifisering 2014 Søknad om resertifisering 2014 Blakli barnehager, Sollia og Risvollan barnehager. Miljøgruppe: Enheten har en godt etablert miljøgruppe. Personal fra småbarn og storbarn basene fra begge husene er representert.

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Klima og energi Temaplan for Hurdal kommune 2010 2020 Med konkrete tiltak for 2010-2011

Klima og energi Temaplan for Hurdal kommune 2010 2020 Med konkrete tiltak for 2010-2011 Klima og energi Temaplan for Hurdal kommune 2010 2020 Med konkrete tiltak for 2010-2011 Vedtatt i Kommunestyret 22.06.2010. - 1 - INNHOLD 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet...3 1.2 Kommunens

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten

Detaljer

TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda

TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Energi og klimaplan for Nes kommune 2011-2015

Energi og klimaplan for Nes kommune 2011-2015 - 1. gangs behandling 24.08.2011 2.gangs behandling i kommuneplanutvalget 17.11.2011 Endelig vedtak i Nes kommunestyre 15.12.2011 sak 123/11 1 1. Sammendrag I tabellen under vises utslipp av CO2 i Nes

Detaljer

Kontroll på kommunenivå

Kontroll på kommunenivå Kontroll på kommunenivå Nannestad kommune Areal: 341 km2 Produktiv skog: 230 000 daa Markaforskriften: 136 100 daa Årlig plantetall: 145 000 stk Årlig ungskogpleie: 1 700 daa Årlig avvirkning: 50 000 m3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000.

Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000. Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune Forslag til tiltak : Tiltak HUSHOLDNINGER 1 1 Redusert strømforbruk i husholdninger informasjonsopplegg om sparetiltak i form av bygningsmessige

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Klima og energi Temaplan for Hurdal kommune 2010 2020 Med konkrete tiltak for 2010-2011

Klima og energi Temaplan for Hurdal kommune 2010 2020 Med konkrete tiltak for 2010-2011 Klima og energi Temaplan for Hurdal kommune 2010 2020 Med konkrete tiltak for 2010-2011 Vedtatt i Kommunestyret 22.06.2010. - 1 - INNHOLD 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet...3 1.2 Kommunens

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.2010 048/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.2010 048/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Eva Holth Patell Telefon: 33 15 52 04 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/5876 Energi- og klimaplan for Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2015-2026

Kommunedelplan klima og energi 2015-2026 RÆLINGEN KOMMUNE Kommunedelplan klima og energi 2015-2026 TILTAKSDEL 1 Høringsdokument vedtatt av kommunestyret 29. april 2015 2 FORORD Det er godt dokumentert og allment anerkjent at økende innhold av

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon

Detaljer

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Klimasats støtte til lokale klimatiltak Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Nyhetsklipp: Stavanger Aftenblad og Yr.no/NRK Kommuner og fylker sentrale klimaaktører Betydelige

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Saksframlegg. Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171

Saksframlegg. Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171 Saksframlegg Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar til etterretning forvaltningen av landbrukets

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøstrategi - Oxer Eiendom 1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Hva kan vi tilby deg som skogeier? Hva kan vi tilby deg som skogeier? Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Temadag for skogeiere Tjeldsundbrua Kro, Skånland 23.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer