KLAGENEMND FOR MERKESAKER MØTEPROTOKOLL 28. mai 2015

Transkript

1 KLAGENEMND FOR MERKESAKER MØTEPROTOKOLL 28. mai 2015 Møtested: Alta Fra kl. 08:30 Til kl. 15:30 Tilstede på møtet Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Leif Anders Somby Idar Bransfjell Karen Anette Anti-Oskal Mikkel Persen Bongo Marit Kristine Hætta Sara Leder Nestleder - meldt forfall Medlem - meldt forfall Medlem Medlem Varamedlmemmer Gun Margret Utsi, vara for Idar Bransfjell, var innkalt til møtet, men kunne ikke delta. Hun deltok i behandling av sak 1/15 per telefon. Per Thomas A. Gaup, vara medlem til Mikkel Persen Bongo, var innkalt til behandling av sak 1/15, men kunne ikke delta pga. inhabilitet. Han var observatør på møtet. Andre Hanne- Lena Wilks, vara for Idar Bransfjell, var innkalt til møtet, men kunne ikke delta. Tone F. Seppola Reidar Olsen Ragnhild Bæhr Lango Ann- Merete Solbakken Assisterende direktør Direktør (med i behandling av sak 1/15 og 7/15) Sekretær Juridisk rådgiver Behandlede saker Sak nr./år Sak 1/2015 8/2015 Underskrifter Leif Anders Somby Mikkel Persen Bongo Marit Kristine Hætta Sara Gun Margret Utsi

2 Saksnr RS 1/15 RS 2/15 Innhold Referatsaker: Møteprotokoll - Klagenemnd for merkesaker Prosesskrift til Indre Finnmark tingrett - kopi RS 3/15 Sara, Mikkel Nils m. m.fl. Indre finnmark tingretts sak tvi-infi Styresaker til behandling 1/15 Klage på avslag på søknad om overflytting av merke i sak 17/09 - Mats Áilu N. Eira, Reinbeitedistrikt 35 A Fávrrosorda 2/15 Klage på avslag på reinmerke i klagenemndas sak 23/11 - Sara Mariell Porsanger Anti, Reinbeitedistrikt 9 Corgas 3/15 Jon Thomas Hætta, Rbd. 42 Beahcegealli - Klage over avslag på reinmerke i Merkenemndas sak 81/09 4/15 Behandling av retningslinjene til Merkenemnda i Øst-Finnmark 5/15 Behandling av retningslinjer til Merkenemnda i Vest-Finnmark 6/15 Behandling av retningslinjene for Merkenemnda i Troms 7/15 Per Mathis N. Siri, Spalca- Klage på Merkenemndas vedtak i sak 42/2011 8/15 Eventuelt 2 av 12

3 Styresaker til behandling 1/15 Klage på avslag på søknad om overflytting av merke i sak 17/09 - Mats Áilu N. Eira, Reinbeitedistrikt 35 A Fávrrosorda Behandling: Gun Margret Utsi tiltrådte styret. Habilitet: Mikkel Persen Bongos habilitet ble tatt opp til vurdering i Klagenemnda. Det vises til saksframlegget vedrørende Landbruksdirektoratets vurdering av Bongos habilitet i forhold til behandling av sak 17/09 hvor det ble konkludert at Mikkel P. Bongo var å regne som habil til å delta i behandlingen av Klagenemndas sak 17/09. Klagenemnda må i dette tilfellet ta stilling til om Bongo er habil til å delta i behandlingen av klagen hvor saksbehandlingsfeil vedrørende Bongos habilitet er påberopt av klagerne. Klagenemnda har i vurderingen vektlagt at ugyldighetsinnsigelsen er påberopt av partene. Videre er det lagt vekt på at dersom Bongo deltar i nåværende klagebehandling, vil Bongo således måtte ta stilling til om manglende habilitetsvurdering om hans deltakelse i sak 17/09 tilsier at vedtaket må kjennes ugyldig. Klagenemnda vurderte habiliteten til Mikkel Persen Bongo i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil å behandle saken. Mikkel P. Bongo fratrådte styret og varamedlem Per Thomas A. Gaup tiltrådte styret. Per Thomas A. Gaup tok opp spørsmålet om sin habilitet med Klagenemnda, da han er fetter til Per A. Bals, Niillas Per Bals og Berit Anne Hætta Bals. Klagenemnda vurderte habiliteten til Per Thomas Gaup i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil å behandle saken. Per Thomas A. Gaup fratrådte styret. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Klagenemnda for merkesaker har behandlet klage av fra Nils Aslak J. Eira og Karen Ellen Aina Anti Eira. Med hjemmel i fvl. 35 bokstav c omgjør Klagenemnda sitt vedtak i sak 17/09 grunnet ugyldighet. Vedtaket oppheves og klagen av fra Nils Aslak J. Eira og Karen Ellen Aina Anti Eira må behandles på nytt. Begrunnelse: I utgangspunktet kan klage av avvises med hjemmel i fvl. 28 tredje ledd første punktum. 3 av 12

4 Klagenemnda har imidlertid gjort en vurdering av om det foreligger grunnlag for å omgjøre vedtak i Klagenemndas sak 17/09 etter fvl. 35, og har funnet at vedtaket må omgjøres på grunn av ugyldighet. Klagenemndas vedtak i sak 17/09 er ikke tilstrekkelig opplyst og begrunnet etter fvl. 17 og 25. Klagenemnda har i vurderingen av merkeskjønnet etter reindriftsloven 38 ikke tatt hensyn til at omsøkt merke er et arvemerke, og det foreligger derfor ikke en avveining av dette hensynet opp mot hensynet til at merket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. Videre har ikke Klagenemnda oppdaget at Merkenemndas vedtak i sak 32/07 var heftet med en habilitetsfeil ved at Per A. Bals var inhabil. Disse saksbehandlingsfeilene kan å ha virket inn på vedtakets innhold, og vedtaket anses derfor ikke som gyldig etter fvl. 41. Klagenemnda har vurdert at vedtaket i sak 17/09 er å regne som ugyldig etter den ulovfestede ugyldighetslæren, og det vises til saksframlegget for nærmere om disse vurderingene. Når det gjelder de øvrige anførslene i klagen tas de ikke tilfølge og det vises det til saksframlegget vedrørende disse. 2. Klagenemnda for merkesaker opphever Merkenemnda for Vest-Finnmark sitt vedtak i sak 32/07 med hjemmel i fvl. 34 grunnet ugyldighet. Det bes om at Merkenemnda behandler søknad av på nytt. Siden det er gått lang tid fra merket ble søkt til i dag, må merket sendes på ny høring etter reindriftsloven 39. Klagenemnda har ikke tatt stilling til anførslene i klagen av fra Nils Aslak J. Eira og Karen Ellen Aina Anti Eira siden vedtaket de klager på må oppheves grunnet ugyldighet. Begrunnelse: Merkenemndas vedtak i sak 32/07 er å regne som ugyldig. Per A. Bals var inhabil til å delta i behandlingen av saken etter fvl. 6 andre ledd. Han er også vurdert å ha nær personlig tilknytning til de som har merkene som er blitt brukt til å gå imot merkesøknaden. Han tilhører samme reinbeitedistrikt og vintersiida som disse, og de er henholdsvis søkenebarn og onkel til han. Hans søster har samme merkestamme som disse. Det er veklagt at inhabilitetsinnsigelsen er reist av en part, og at merkesaker inneholder stor grad av skjønn og da skal det mindre til for å statuere inhabilitet. Saksbehandlingsfeilen regnes å ha virket inn på vedtakets innhold siden Per A. Bals har foreslått vedtaksutformingen. Klagenemnda har vurdert at vedtaket er å regne som ugyldig etter den ulovfestede ugyldighetslæren, og det vises til saksframlegget om dette. 2/15 Klage på avslag på reinmerke i klagenemndas sak 23/11 - Sara Mariell Porsanger Anti, Reinbeitedistrikt 9 Corgas Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 4 av 12

5 Klagenemnda for merkesaker har behandlet klage av fra Nancy Porsanger Anti og Nils Mathis Anti på Klagenemndas vedtak i sak 23/10. Klagen tas delvis tilfølge. Med hjemmel i forvaltningsloven (fvl.) 35 bokstav c omgjør Klagenemnda for merkesaker sitt vedtak i sak 23/10 grunnet ugyldighet. Vedtaket oppheves og klagen av fra Anders Isaksen Turi må behandles på nytt. Det bes om at sekretariatet for Klagenemnda kontakter de som har merkene som ble brukt for å gå imot merkesøknaden for svar om de opprettholder klagen. Hvis de opprettholder klagen bes det om at klagen fremmes for behandling på førstkommende møte i Klagenemnda. Begrunnelse: I utgangspunktet kan klage av avvises med hjemmel i forvaltningsloven 28 tredje ledd første punktum. Klagenemnda har imidlertid gjort en vurdering av om det foreligger grunnlag for å omgjøre vedtak i Klagenemndas sak 23/10 etter fvl. 35, og har funnet at vedtaket må omgjøres på grunn av ugyldighet. Klagenemndas vedtak i sak 23/10 er ikke tilstrekkelig begrunnet etter fvl. 25. Klagenemnda har i vurderingen av merkeskjønnet etter reindriftsloven 38 fraveket prinsippet om avveining mellom hensynet til å søke å bevare tradisjonelle familiemerker i familien mot hensynet til at reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. Som hovedregel skal hensynet til bevaring av tradisjonelle familiemerker vektlegges mindre dersom det er stor avstand mellom siidaene der merkene skal brukes og de er i to forskjellige reinbeiteområder. Det er stor avstand rbd. 9 Čorgas og rbd. 19/32T Lakselvdalen/Lyngsdalen, og de er i to forskjellige reinbeiteområder. Det er ikke begrunnet hvorfor hensynet til bevaring av tradisjonelle familiemerker ble vektlagt tyngst i sak 23/10 med den virkning at merket ble avslått. Dette vurderes å være en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtakets innhold, og vedtaket anses derfor ikke som gyldig etter forvaltningsloven 41. Klagenemnda har vurdert at vedtaket i sak 23/10 er å regne som ugyldig etter den ulovfestede ugyldighetslæren, og det vises til saksframlegget for nærmere om disse vurderingene. Når det gjelder de øvrige anførslene i klagen så er de ikke tatt tilfølge. Det vises til gjennomgangen i saksframlegget av disse. 3/15 Jon Thomas Hætta, Rbd. 42 Beahcegealli - Klage over avslag på reinmerke i Merkenemndas sak 81/09 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Klagenemda for merkesaker har behandlet klage datert fra Jon Thomas Hætta på Merkenemnda i Vest-Finnmark sitt vedtak i sak 81/09. Klagen fører ikke fram. 1. Klagenemnda for merkesaker opphever merkenemnda i Vest-Finnmark sitt vedtak i sak 81/09 som ugyldig. Merkenemnda i Vest-Finnmark sitt vedtak i sak 81/09 er ugyldig etter de ulovfestede 5 av 12

6 forvaltningsreglene. På grunn av ugyldigheten oppheves vedtakene og Klagenemnda for merkesaker vil treffe et nytt vedtak i saken, jf. forvaltningslovens 34 siste ledd. Begrunnelse: Merkenemndas vedtak i sak 81/09 var ikke tilstrekkelig opplyst etter forvaltningsloven 17. Merkenemnda har ikke gjort en juridisk utredning av hva som skal til for at vilkåret i reindriftsloven 32 nr. 2 oppfylles. Derfor regnes heller ikke veiledningsplikten etter forvaltningsloven 11 til Merkenemnda å være oppfylt. Heller ikke er vedtaket tilstrekkelig begrunnet etter forvaltningsloven 24 og 25. Vedtaket er ikke å regne som gyldig etter forvaltningsloven 41. Manglende utredninger i forbindelse med saksforberedelsen av vedtaket har fått konsekvenser for vedtaket og dets begrunnelse. Klagenemnda vektlegger at ugyldigheten ikke vil være til skade for parten, siden han har fått avslag på søknad om merke fra Merkenemnda. Etter en konkret helhetsvurdering har Klagenemnda konkludert med at vedtak i sak 81/09 er å anse som ugyldig. 2. Klagenemnda for merkesaker har behandlet merkesøknaden av fra Jon Thomas Hætta med grunnlag i forvaltningsloven 34 siste ledd. Jon Thomas Hætta oppfyller ikke vilkårene i reindriftsloven 32 om rett til reinmerke og merkesøknaden avslås. Begrunnelse: Jon Thomas Hætta har ikke ved reindriftslovens ikrafttredelse selv hatt reindrift som hovednæring i et reinbeitedistrikt i samsvar med reindriftsloven jf. 3, og oppfyller derfor ikke vilkåret i reindriftsloven 32 nr. 1. Klagenemnda har derfor gjort e vurdering av om han har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring jf. reindriftsloven 32 nr. 2. Jon Thomas Hætta har ikke foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring jf. reindriftsloven 32 nr. 2. Klagenemnda viser til saksframlegget der det utredes hva som ligger i begrepet «reindrift som hovednæring», der Klagenemndas prinsipielle vurderinger i sak 10/13 er blitt lagt til grunn. Klagenemnda har på bakgrunn av dette lagt til grunn at bestemor til søker, Sara Ellen Utsi Hætta, ikke hadde reindrift som hovednæring etter reindriftsloven av jf. 11. Klagenemnda har ikke funnet henne oppført i reindriftsmeldinger i perioden 1955 til Bekreftelsen fra Inga Palojærvi Gaup om at hun har vært tjenestepike i rbd. 42 regnes ikke som tilstrekkelig for å dokumentere at hun hadde «reindrift som hovednæring» jf. reindriftsloven jf. 11. Klagenemnda har funnet opplysninger om at hun er ført opp på meldinger etter at reindriftsloven av 1978 trådte i kraft. Hun stod oppført på meldingen til Johan Utsi i rbd. 37 Skarvággi i årene 1981 og 1982 med rein til bevoktning. Fra 1987/88 er hun oppført på Johan Mikkelsen Eiras melding i rbd. 26 Lákkonjárga. Klagenemnda har vurdert at disse opplysningene dreier seg om sytingsreinforhold. I reindriftsloven av 1978 og 2007 er det lagt til grunn at begrepet «reindrift som hovednæring» ikke omfatter fastboende som har sytingsrein, se forarbeidene til reindriftsloven av 2007 Ot.prp. nr. 25 ( ) pkt Klagenemnda har vurdert at søkers bestefar Isak K. Hætta har ikke hatt reindrift som hovednæring etter reindriftsloven av jf. 11. Isak K. Hætta er ført opp på reindriftsmeldingene til Mathis J. Sara i rbd. 26 Lakkonjarga, samt noen år er han ført opp på meldingene til Mikkel Nilsen Eira og Johan Mikkelsen Eira. Han er merket av 6 av 12

7 som «verdde» og «fastboende» i meldingene, og er registret med noen få dyr. Dette tyder på at det dreide seg om sytingsrein og derfor et verddeforhold etter reindriftsloven av b. I reindriftsloven av 1978 og 2007 er det lagt til grunn at begrepet «reindrift som hovednæring» ikke omfatter fastboende som har sytingsrein, se forarbeidene til reindriftsloven av 2007 Ot.prp. nr. 25 ( ) pkt Klagenemnda har også vurdert bekreftelsen fra Inga Palojærvi Gaup. Bekreftelsen regnes ikke som tilstrekkelig for å dokumentere at han hadde «reindrift som hovednæring» etter 1933 loven 1 jf. 11. Klagenemnda har funnet opplysninger om at haner ført opp på meldinger etter at reindriftsloven av 1978 trådte i kraft. Han stod oppført på meldingen til Johan Mikkelsen Eiras melding i rbd. 26 Lákkonjárga i årene 1977/ /87 med rein til bevoktning. Klagenemnda har vurdert at disse opplysningene dreier seg om sytingsreinforhold. Klagenemnda har også undersøkt om far til søker, Johan Ingvald Hætta har reindrift som hovednæring, men har konkludert med at han ikke har det. Da han fikk godkjent merket ble ikke det ikke undersøkt om han oppfyller vilkåret om å selv ha reindrift som hovednæring, eller om han hadde foreldre eller besteforeldre som hadde reindrift som hovednæring. Videre har han inngått en avtale med Johan Anders Utsi om å ha sytingsrein, og dette tyder på at han ikke har reindrift som hovednæring. Siden Jon Thomas Hætta ikke oppfyller vilkåret om å ha reinmerke etter reindriftsloven 32 har ikke Klagenemnda gjort en vurdering av merkeskjønnet etter reindriftsloven 38. 4/15 Behandling av retningslinjene til Merkenemnda i Øst-Finnmark Drøfting: Landbruksdirektoratet har lagt fram retningslinjene til Merkenemnda i Øst Finnmark for Klagenemnda for merkesaker for drøfting og innspill. Landbruksdirektoratet viser til veiledningsplikten i forvaltningslovens 17 hvor forvaltningen er pliktig til å påse at en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Av den grunn er det ønskelig å få Klagenemndas innspill til retningslinjene før saken sendes til Reindriftsstyret for godkjenning, jf. reindriftslovens 38 siste ledd. Landbruksdirektoratet vil dermed sende direktoratets foreløpige vurdering av retningslinjene, samt Klagenemndas innspill til Merkenemnda slik at Merkenemnda kan vurdere innspill og foreta eventuelle korrigeringer før retningslinjene fremmes for endelig godkjenning av Reindriftsstyret. Klagenemndas enstemmige innspill: Punkt 3: Vurdering av Merkenemnda for Øst-Finnmark sitt forslag til retningslinjer: 3.1 Hjemmel/ Váldi Ingen bemerkninger. 3.2 Definisjoner/ Definišuvnnat Klagenemnda ber Merkenemnda se på definisjonene av merkestamme og merkebasis. Er innholdet i begrepene det samme? Rievdadusmearka/utledet merke: Klagenemnda ber Merkenemnda vurdere om denne definisjonen av begrepet i retningslinjene er nødvendig. Etter klagenemndas vurdering 7 av 12

8 er vil det være unødvendig å definere begrepet da begrepet er overflødig og gjentagelse av merkestamme. Klagenemnda ber Merkenemnda vurdere om snittet luddetstat i ørespissen er et hovedsnitt. Det vises til dom avsagt av Indre Finnmark tingrett, publisert TINF , med hensyn til betydningen av snittet «luddestat» i ørespissen. Familie og slekt begrepene: Klagenemnda mener det ikke er nødvendig å definere begrepene. Det vises til lovens forarbeider hvor slektninger er definert som besteforeldre, onkler og tanter, jf. NOU 2001:35, punkt Familiens merketype/bearraša mearkaoalli ja mearkavuođđu Klagenemnda har følgende forslag til utforming av tekst: «Mearkaoalli ja mearkavuođđu Mearkaoalli lea vuolgán soga vuođđomearkkas ja joatkahuvvan go leat doalahuvvon váldosánit ja smávvasánit váldosániid sisa maiguin bissot váldosániid hámit. Dát mearkaoalligullá soga bearrašiidda geat leat čuovvovaš buolvvaid joatkán atnit mearkaoali. Mearkkat gártet das go mánát ožžot sátnerievdadusaid juoppá váhnema mearkka vuođul. Guhtege máná mearka nuppi vuoru šáddá fas su maŋisbohttiide vuođđomearkan, man ferte doalahit go addá mearkka fas su maŋisbohttiide.» Overskriften endres Mearkaoalli ja mearkavuođđu bearraša mearkka endre til juoppá váhnema mearkka Rievdadusmearkkat endres til mearkkat Mearkavuođđun i siste setning strykes bort 3.4 Registrering av nye merker/ođđa mearkkat Klagenemnda har følgende forslag til utforming av tekst: «Váldonjuolggadus lea ahte ođđa merkii galgá gávdnat rievdadusa juoppá váhnema vuođđomearkkain. Ođđa mearkkas ferte leat seamma mearkaoalli go juoppá váhnema vuođđomearkkas, ja rievdadusaiguin dasto ere mearkka sierralágánvuođa.» Overskriften endres til grunnprinsippet i merkeskjønnet bearraša endres til juoppá váhnema 3.5 Unntak fra hovedregelen Merkenemnda har i siste kulepunkt skrevet følgende: «Når ektefellen/samboer ikke har tilknytning til reindrift, skal nytt merke utledes fra ektefellens merkestamme.» Etter Klagenemndas vurdering er ikke dette et unntak, men en del av grunnprinsippet i merkeskjønnet. Et merke skal utledes fra den man utleder reindriftsretten fra. Punktet bes flyttes til punkt 3.4. Klagenemnda hadde ikke innspill til de øvrige punktene. Klagenemnda ber Landbruksdirektoratet se på mulighetene av utarbeidelse av saksbehandlingsregler etter rl. 39 og registrering av merker etter 40, og da særlig de punktene i retningslinjene som Landbruksdirektoratet har vurdert ikke hører til retningslinjer, jf. Landbruksdirektoratets vurdering under punkt 1. 8 av 12

9 5/15 Behandling av retningslinjer til Merkenemnda i Vest-Finnmark Drøfting: Landbruksdirektoratet har lagt fram retningslinjene til Merkenemnda i Vest Finnmark for Klagenemnda for merkesaker for drøfting og innspill. Landbruksdirektoratet viser til veiledningsplikten i forvaltningslovens 17 hvor forvaltningen er pliktig til å påse at en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Av den grunn er det ønskelig å få Klagenemndas innspill til retningslinjene før saken sendes til Reindriftsstyret for godkjenning, jf. reindriftslovens 38 siste ledd. Landbruksdirektoratet vil dermed sende direktoratets foreløpige vurdering av retningslinjene, samt Klagenemndas innspill til Merkenemnda slik at Merkenemnda kan vurdere innspill og foreta eventuelle korrigeringer før retningslinjene fremmes for endelig godkjenning av Reindriftsstyret. Klagenemndas enstemmige innspill: Punkt 3: Vurdering av Merkenemnda i Vest-Finnmark sitt forslag til retningslinjer: 3.1 Hjemmel/ Váldi Ingen bemerkninger. 3.2 Definisjoner/ Definišuvnnat Klagenemnda ber Merkenemnda se på definisjonene av merkestamme og merkebasis. Er innholdet i begrepene det samme? Rievdadusmearka/utledet merke: Klagenemnda ber Merkenemnda vurdere om denne definisjonen av begrepet i retningslinjene er nødvendig. Etter klagenemndas vurdering er vil det være unødvendig å definere begrepet da begrepet er overflødig og gjentagelse av merkestamme. Klagenemnda ber Merkenemnda vurdere om snittet luddetstat i ørespissen er et hovedsnitt. Det vises til dom avsagt av Indre Finnmark tingrett, publisert TINF , med hensyn til betydningen av snittet «luddestat» i ørespissen. Familie og slekt begrepene: Klagenemnda mener det ikke er nødvendig å definere begrepene. Det vises til lovens forarbeider hvor slektninger er definert som besteforeldre, onkler og tanter, jf. NOU 2001:35, punkt Familiens merketype/bearraša mearkaoalli ja mearkavuođđu Klagenemnda har følgende forslag til utforming av tekst: «Mearkaoalli ja mearkavuođđu Mearkaoalli lea vuolgán soga vuođđomearkkas ja joatkahuvvan go leat doalahuvvon váldosánit ja smávvasánit váldosániid sisa maiguin bissot váldosániid hámit. Dát mearkaoalligullá soga bearrašiidda geat leat čuovvovaš buolvvaid joatkán atnit mearkaoali. Mearkkat gártet das go mánát ožžot sátnerievdadusaid juoppá váhnema mearkka vuođul. Guhtege máná mearka nuppi vuoru šáddá fas su maŋisbohttiide vuođđomearkan, man ferte doalahit go addá mearkka fas su maŋisbohttiide.» Overskriften endres Mearkaoalli ja mearkavuođđu Rievdadusmearkkat endres til mearkkat Mearkavuođđun i siste setning strykes bort 9 av 12

10 3.4 Registrering av nye merker/ođđa mearkkat Klagenemnda har følgende forslag til utforming av tekst: Overskriften endres til grunnprinsippet i merkeskjønnet Klagenemnda viser til Merkenemnda i Øst-Finnmark som har følgende punkt under 5 5 «Earenoamáš dilálašvuohta»: «Når ektefellen/samboer ikke har tilknytning til reindrift, skal nytt merke utledes fra ektefellens merkestamme.» I forhold til forslaget til Merkenemnda i Øst-Finnmark viste Klagenemnda til at dette ikke er et unntak fra grunnprinsippet, men derimot en del av grunnprinsippet i merkeskjønnet. Et merke skal utledes fra den man utleder reindriftsretten fra. Klagenemnda ber om at Merkenemnda i Vest-Finnmark tar dette inn i deres retningslinje. Klagenemnda hadde ikke innspill til de øvrige punktene. Klagenemnda ber Landbruksdirektoratet se på mulighetene av utarbeidelse av saksbehandlingsregler etter rl. 39 og registrering av merker etter 40, og da særlig de punktene i retningslinjene som Landbruksdirektoratet har vurdert ikke hører til retningslinjer, jf. Landbruksdirektoratets vurdering under punkt 1. 6/15 Behandling av retningslinjene for Merkenemnda i Troms Drøfting: Landbruksdirektoratet har lagt fram retningslinjene til Merkenemnda i Troms for Klagenemnda for merkesaker for drøfting og innspill. Landbruksdirektoratet viser til veiledningsplikten i forvaltningslovens 17 hvor forvaltningen er pliktig til å påse at en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Av den grunn er det ønskelig å få Klagenemndas innspill til retningslinjene før saken sendes til Reindriftsstyret for godkjenning, jf. reindriftslovens 38 siste ledd. Landbruksdirektoratet vil dermed sende direktoratets foreløpige vurdering av retningslinjene, samt Klagenemndas innspill til Merkenemnda slik at Merkenemnda kan vurdere innspill og foreta eventuelle korrigeringer før retningslinjene fremmes for endelig godkjenning av Reindriftsstyret. Klagenemndas enstemmige innspill: Punkt 3: Vurdering av Merkenemnda i Troms sitt forslag til retningslinjer: 3.1 Hjemmel/ Váldi Ingen bemerkninger. 3.2 Definisjoner/ Definišuvnnat Klagenemnda ber Merkenemnda se på definisjonene av merkestamme og merkebasis. Er innholdet i begrepene det samme? Rievdadusmearka/utledet merke: Klagenemnda ber Merkenemnda vurdere om denne definisjonen av begrepet i retningslinjene er nødvendig. Etter klagenemndas vurdering 10 av 12

11 er vil det være unødvendig å definere begrepet da begrepet er overflødig og gjentagelse av merkestamme. Klagenemnda ber Merkenemnda vurdere om snittet luddetstat i ørespissen er et hovedsnitt. Det vises til dom avsagt av Indre Finnmark tingrett, publisert TINF , med hensyn til betydningen av snittet «luddestat» i ørespissen. Familie og slekt begrepene: Klagenemnda mener det ikke er nødvendig å definere begrepene. Det vises til lovens forarbeider hvor slektninger er definert som besteforeldre, onkler og tanter, jf. NOU 2001:35, punkt Familiens merketype/bearraša mearkaoalli ja mearkavuođđu Klagenemnda har følgende forslag til utforming av tekst: «Mearkaoalli ja mearkavuođđu Mearkaoalli lea vuolgán soga vuođđomearkkas ja joatkahuvvan go leat doalahuvvon váldosánit ja smávvasánit váldosániid sisa maiguin bissot váldosániid hámit. Dát mearkaoalligullá soga bearrašiidda geat leat čuovvovaš buolvvaid joatkán atnit mearkaoali. Mearkkat gártet das go mánát ožžot sátnerievdadusaid juoppá váhnema mearkka vuođul. Guhtege máná mearka nuppi vuoru šáddá fas su maŋisbohttiide vuođđomearkan, man ferte doalahit go addá mearkka fas su maŋisbohttiide.» Overskriften endres Mearkaoalli ja mearkavuođđu Rievdadusmearkkat endres til mearkkat Mearkavuođđun i siste setning strykes bort 3.4 Registrering av nye merker/ođđa mearkkat Klagenemnda har følgende forslag til utforming av tekst: Overskriften endres til grunnprinsippet i merkeskjønnet Klagenemnda viser til Merkenemnda i Øst-Finnmark som har følgende punkt under 5 5 «Earenoamáš dilálašvuohta»: «Når ektefellen/samboer ikke har tilknytning til reindrift, skal nytt merke utledes fra ektefellens merkestamme.» I forhold til forslaget til Merkenemnda i Øst-Finnmark viste Klagenemnda til at dette ikke er et unntak fra grunnprinsippet, men derimot en del av grunnprinsippet i merkeskjønnet. Et merke skal utledes fra den man utleder reindriftsretten fra. Klagenemnda ber om at Merkenemnda i Troms tar dette inn i deres retningslinje. Klagenemnda hadde ikke innspill til de øvrige punktene. Klagenemnda ber Landbruksdirektoratet se på mulighetene av utarbeidelse av saksbehandlingsregler etter rl. 39 og registrering av merker etter 40, og da særlig de punktene i retningslinjene som Landbruksdirektoratet har vurdert ikke hører til retningslinjer, jf. Landbruksdirektoratets vurdering under punkt 1. 7/15 Per Mathis N. Siri, Spalca- Klage på Merkenemndas vedtak i sak 42/2011 Behandling: Tillegg til Landbruksdirektoratets innstilling: 11 av 12

12 «På grunn av lang saksbehandlingstid må Fylkesmannen vurdere om saken skal sendes på ordinær høring» Innstillingen med klagenemndas tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Merkenemndas vedtak i sak 42/11 er ugyldig etter de ulovfestede forvaltningsreglene. På grunn av ugyldigheten oppheves vedtaket og Klagenemnda for merkesaker sender merkesøknaden tilbake til Merkenemnda i Vest-Finnmark for ny behandling, jf. forvaltningslovens 34 siste ledd. På grunn av lang saksbehandlingstid må Fylkesmannen vurdere om saken skal sendes på ordinær høring Begrunnelse: Etter Klagenemndas vurdering lider vedtak i sak 42/11 av saksbehandlingsfeil. Saken er ikke tilstrekkelig utredet etter forvaltningslovens 17. Feilen er heller ikke avhjulpet ved behandling av klagen, jf. sak 4/12. Det vises til saksframlegget for nærmere vurdering. Vedtaket er heftet med ugyldighet. Etter en helhetsvurdering av saken, har Klagenemnda kommet fram til at saksbehandlingsfeilene som foreligger må medføre at vedtaket må anses ugyldig. I vurderingen er det lagt vekt på at formålet med saksbehandlingsreglene er å sikre materielt sett riktige avgjørelser. Reglene om forvaltningens plikt til å utrede saken er mangelfull som også har resultert i at vedtaket ikke oppfyller de krav som forvaltningslovens stiller. Saksbehandlingsfeilene som følge av dette kan ha virket inn på vedtakets innhold. 8/15 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. 12 av 12