dagsorden pkt. 8 del 3 LOs handlingsprogram Sekretariatets innstilling

Transkript

1 dagsorden pkt. 8 del 3 LOs handlingsprogram Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, mai 2013

2 2

3 Innhold Arbeid til alle s. 4 Likestilling mellom kvinner og menn s. 6 Et godt arbeidsliv s. 8 Lønns- og arbeidsvilkår s. 13 Velferd s. 20 En aktiv næringspolitikk s. 24 Energi, miljø og klima s. 31 Forskning og utvikling s. 33 Livslang læring s. 35 Inkludering s. 38 Kultur s. 40 Demokrati og samfunnsansvar s. 42 Internasjonal solidaritet og samarbeid s. 45 3

4 Arbeid til alle Et godt arbeidsliv og arbeid til alle må være det overordnede målet for lønnsoppgjørene, den økonomiske politikken og annen politikk. Arbeid er nøkkelen til økonomisk trygghet og til å få del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet og manglende yrkesdeltakelse er den viktigste årsak til fattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraften i velferdssystemet. En sterk ansvarlig fagbevegelse og kamp mot sosial dumping er viktig for å sikre et godt og inkluderende arbeidsliv. Sterkere styring Norges deltakelse i den internasjonaliserte økonomien gir oss store muligheter. De senere års finansielle kriser demonstrerer også den sårbarhet den utsetter oss for når det gjelder jobb og rettferdig fordeling av godene. God forvaltning av samfunnets viktigste ressurs, arbeidskraften, har sammen med høy aktivitet på norsk sokkel gitt oss verdens høyeste inntektsnivå. Samtidig har en langsiktig innrettet bruk av oljeinntektene bidratt til en mer robust og stabil utvikling enn i mange andre land. Den norske modellen for partssamarbeid mellom myndighetene og sterke og representative arbeidslivsorganisasjoner har gjort oss rustet til å møte svingninger i den internasjonale økonomien. Like fullt kreves det mye av regjering og partene i arbeidslivet for å virkeliggjøre målet om arbeid til alle. Også næringslivets ledelse må ta samfunnsansvar. LO vil medvirke til en økonomisk politikk som skaper rettferdig fordeling og demper markedsøkonomiens svingninger i produksjon og sysselsetting. Statsbudsjettene og Norges Banks rentepolitikk må ivareta hensynet til full sysselsetting. Kampen for arbeid og et anstendig arbeidsliv må også føres internasjonalt. LO skal fortsatt være en pådriver for å bekjempe ledighet i Norge, Europa og verden for øvrig. Den økte flyten av tjenester og arbeidskraft over landegrensene må underlegges sterkere styring for ikke å undergrave det organiserte arbeidsliv og svekke arbeidstakernes makt og rettigheter. Tendenser en har sett i flere europeiske land til økt innslag av utrygge og useriøse arbeidsforhold har en også begynt å se tegn til i Norge. Vi har erfart løsere tilknytning for ansatte gjennom økt bruk av arbeidsutleie. Det har bla ført til at de ansatte opplever økt usikkerhet, svekket medbestemmelse og et mer fragmentert arbeiderkollektiv.høy organisasjonsgrad er grunnleggende for et velordnet arbeidsliv. Fagforeningsfradrag er et viktig virkemiddel for å holde organisasjonsgraden oppe. Finansmarkedenes vekst og uheldige innflytelse over inntektsfordelingen og produksjonsutvikling må bekjempes gjennom nasjonalt og internasjonalt virkende tiltak. Hensyn til samfunn og forbrukere må gå foran næringens ønske om ekspansjon og fortjeneste. Finanskriseutvalgets forslag må følges opp. Fast ansettelse i hel stilling må være hovedregelen Det er fortsatt mange som jobber deltid, i hovedsak kvinner. Mange av disse ønsker seg aktivt en høyere stillingsandel, og mange jobber i bransjer og på arbeidsplasser preget av deltidskulturer. Sammen med ungdom er kvinner også mer utsatt for midlertidig ansettelse. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må gjøres reell og retten til fast heltidsansettelse må styrkes i lov- og avtaleverket. 4

5 Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Politikkens utgangspunkt må være at folk flest tar ansvaret for sine liv og ser egeninteressen i å delta i arbeids- og samfunnsliv. Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å hindre utstøting og føre flest mulig tilbake til arbeidslivet. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak må tilpasses det løpende behovet. Det krever at tiltaksomfanget må være tilstrekkelig, og kompetanse og ressurser i NAV store nok til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av arbeidsevne er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid. Arbeidsmarkedstiltak må tilrettelegges på en måte som skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Personer som står langt unna arbeidsmarkedet er særlig avhengig av kontinuitet i tjenestetilbudet. Anbudssystemet og tjenestetilbydere som har profitt som mål er dårlig egnet for denne gruppen. Det er behov for høyere tiltaksnivå og tiltaksplan. Arbeidsmarkedspolitikken må målrettes bedre overfor utsatte grupper av ungdom. Alle under 25 år må sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en ledighetsperiode på 3 måneder. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig virkemiddel for økt likestilling og rettferdig fordeling. NAV er myndighetenes redskap på dette området. Mange grupper av minoriteter er utsatt på arbeidsmarkedet, med blant annet lavere andel sysselsatte og med høyere ledighet enn i samfunnet ellers. Det er viktig at slike utsatte grupper gis bedre muligheter til å komme i ordinært arbeid, blant annet ved at NAV styrkes med kompetanse og kapasitet. NAV bør styrke sin kompetanse blant annet gjennom å utføre en større andel av avklarings- og oppfølgingsarbeidet, og gjennom styrking av samarbeidet med vekst- og attføringsbedriftene. Arbeid til alle dreier seg også om å tilrettelegge arbeidsplasser, tilpasse oppgaver, skape trygghet i omstillingsprosesser og et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ordninger som gir arbeid for mennesker med ulik yteevne og behov for tilrettelegging, må utbygges. Offentlig sektor bør gå foran, men også arbeidsgivere i privat sektor må styrke sin innsats. Økende konkurranse, utsetting av arbeid, lavt bemanningsnivå og arbeidspress krever tiltak som bidrar til inkludering og motvirker at folk presses ut av arbeid og inn i sykdom og uførhet. LO støtter målet om å forlenge yrkeslivet for den enkelte gjennom oppmuntring til fleksible ordninger for arbeid og uttak av pensjon. Arbeidslivets organisering og regelverk må tilpasses gjennom tiltak for seniorer og annen tilrettelegging for at alle som ønsker det kan ta del i gevinsten ved lengre arbeidsliv. Permitteringsregelverket må være godt tilpasset den løpende situasjonen og praktiseres fleksibelt

6 Likestilling mellom kvinner og menn Selv om Norge er kommet svært langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. LOs mål i likestillingsarbeidet er at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til utdanning, arbeid, inntekt, velferd og innflytelse. Da er det også viktig å se kjønn i sammenheng med andre diskrimineringsgrunnlag, slik som alder, etnisitet og klasse. Likestilling i arbeidslivet LO mener et mer likestilt arbeidsliv er nøkkelen til et mer likestilt samfunn. For at flere kvinner skal bli økonomisk selvstendige, må arbeidet med likelønn, lavlønn, rett til hele stillinger og kjønnsnøytrale tjenestepensjonsordninger prioriteres. LO mener satsningen på likestilling i arbeidslivet må forsterkes. Det er avgjørende at partene spiller en sentral rolle, både på nasjonalt og regionalt/lokalt nivå. Gjennom en trepartsavtale kan dette formaliseres og partene kan legge rammene for en satsing. Den viktigste årsaken til at kvinner har lavere inntekter enn menn, er at langt flere kvinner jobber deltid. Mange av disse ønsker en høyere stillingsprosent og jobber langt mer enn stillingsprosenten tilsier, uten at de får tilbud om høyere stillingsandel. Kvinners mulighet til å jobbe full tid må derfor styrkes. Heltid må være en rettighet. Det må jobbes aktivt for å skape heltidskulturer i bransjer med mye bruk av deltid. LO mener at aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven må utvides til også å gjelde tiltak for å redusere andelen deltidsansatte. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må gjøres reell og retten til fast heltidsansettelse må styrkes i lovverket. LO vil at arbeidstakere skal ha en lovfestet rett til en stillingsprosent som tilsvarer gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene før et slikt krav fremmes.. En annen viktig årsak til at kvinner har lavere inntekt enn menn, er at kvinner og menn arbeider innenfor hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. LO vil derfor arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, både gjennom utdanningspolitikken og i arbeidslivet. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må gi langt bedre informasjon og veiledning om utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. For at ungdom som velger utradisjonelt skal bli i yrket, må det settes i verk tiltak som nettverk og samlinger samt tilrettelegging på de enkelte arbeidsplassene. Foreldrepermisjon og familiepolitikk Likestilling i hjemmet er en forutsetning for reell likestilling i arbeidslivet. LO vil arbeide for en familiepolitikk som gjør det lettere å kombinere omsorgsansvar med arbeid, for både kvinner og menn. En jevnere fordeling av den betalte foreldrepermisjonen mellom foreldrene er et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil også bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familieforøkelser, og dermed redusere risikoen for diskriminering av kvinner i småbarnsfasen. Taket på 6 G som beregningsgrunnlag må heves. Den totale fødsels- og foreldrepermisjonen utvides til 52 uker med full lønn på en slik måte at hver av foreldrene må ta ut minst 1/3 av permisjonstiden. LO vil verne om retten til å få tilbake sin opprinnelige jobb, eller en tilsvarende stilling, etter foreldrepermisjon. Rettighetene i lønnsforhandlinger må ivaretas under permisjonstiden. Alle barn må innen rimelig tid etter de har fylt ett år, få tilbud om barnehageplass. Staten må derfor sikre at alle kommuner tilbyr minst to årlige opptak. I tillegg er det 6

7 viktig med åpningstider som er tilpasset foreldre som jobber skift og turnus. LO mener kontantstøtten må fjernes, fordi den fremmer svart arbeid og hemmer likestilling og integrering av minoritetskvinner og deres barn. Kvinners innflytelse og posisjoner Likestilling handler også om fordeling av makt. LO vil arbeide for at bestemmelsen i likestillingsloven om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg også skal omfatte private virksomheter og frivillige organisasjoner. Kvinner må sikres en sterkere posisjon i fagbevegelsen. Kjønnskvotering, egne skoleringer og motivasjonsarbeid for at kvinner skal bli valgt og la seg velge til verv på alle nivåer er viktige virkemidler. LO ønsker å styrke kvinnerepresentasjonen i selskapers/institusjoners styrende organer, både blant de ansattevalgte og på eiersiden. Kvinners og menns helse Det er en klar kobling mellom yrkesdeltakelse og helse, og det er kjønnsrelaterte forskjeller i helsetilstanden. Kvinnerelaterte lidelser har ofte lavere status og får ikke samme oppmerksomhet og oppfølging. LO vil arbeide for å fjerne kjønnsrelaterte ulikheter i helsetilbudet og yrkesskadeerstatningen, og være pådriver for at det utformes et bedre grunnlag for å forebygge og behandle sykdom og uførhet hos kvinner. Vold og overgrep Kvinner er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn menn. Vold i nære relasjoner har store konsekvenser for enkeltmennesker som rammes, både voksne og barn, og er et samfunns- og arbeidslivsproblem som må bekjempes. En særlig sårbar gruppe for vold og overgrep er prostituerte og ofre for menneskehandel. LO vil arbeide mot vold i nære relasjoner, i samarbeid med de ulike organisasjoner som har kompetanse på feltet både i forhold til offer og utøver. Holdningsendringer og reell kompetanse på områder som kartlegging, synliggjøring og behandling er viktig for at flere skal få en hverdag uten vold og trusler. Dette må også gjelde barn av voldsutsatte. Det offentlige ansvaret for fullfinansiering av forebygging, krisesentre og behandlingstilbud må lovfestes. LO vil at det skal være enkel tilgang til krisesenter og voldtektsmottak i hvert fylke. Det er også nødvendig å styrke rettssikkerheten til voldsutsatte personer som har kommet til Norge som ektefelle, gjennom en oppmyking av kravet til botid før man kan søke om statsborgerskap. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov, og arbeidet for å forhindre dette må ha sterkt fokus. Det må forskes på feltet for å få god dokumentasjon på effekten av tiltak. Helsepersonell må få tilstrekkelig opplæring i å behandle omskårne kvinner. Det er også viktig med forebyggende arbeid, som for eksempel opprettelsen av lavterskeltilbud for barn og ungdom i utsatte grupper. Ved siden av styrket forebyggende innsats og effektiv skadeoppfølging, må straffeutmålingen i voldtekts-, sedelighets- og incestsaker økes. Likestillingsombud Håndheving og kontroll av lovverk som skal gi vern mot diskriminering og fremme likestilling mellom kjønnene, ivaretas best av selvstendige og uavhengige organer. LO vil at ordningen med eget likestillingsombud gjenopprettes, og at likestillingsloven opprettholdes og styrkes

8 Et godt arbeidsliv Et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for et arbeidsliv med plass til alle, og hvor de ansattes helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom medbestemmelse, godt utviklet partssamarbeid, styrket lov- og avtaleverk og trygge rammevilkår. Lov og regelverk LO vil arbeide for bedre arbeidstakerrettigheter, styrket tillitsvalgt- og verneombuds rolle, økt arbeidstakermedvirkning i utvikling av et godt arbeidsmiljø, forsterket arbeidstakervern, oppmerksomhet på sikkerhet og strengere straffer for arbeidsmiljøkriminalitet. LO vil arbeide for at ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet skal gis nødvendig opplæring for å forstå bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dagens petroleumsregelverk på helse-, miljø- og sikkerhetssiden er for rammepreget uten gode nok løsningskrav. LO vil derfor arbeide for å utvikle et mer konkret regelverk. LO vil at det skal utarbeides forskrifter og veiledninger som kan hjelpe virksomhetene i arbeidet med å forebygge og håndtere blant annet arbeidsrelatert stress, mobbing, vold og trakassering, herunder seksuell trakassering, med gode oppfølgingsrutiner for den det gjelder. Forskrifter som angir kvalifikasjonskrav innen yrkesfagene er av vesentlig betydning for helse og sikkerhet. Disse må styrkes, og i de tilfeller hvor det stilles kvalifikasjonskrav om norsk fagbrev bør dette også, så langt som mulig, gjelde for utenlandske arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven må i sin helhet omfatte alle arbeidstakere. Dette betyr at vernet mot natt- og helgearbeid også må omfatte varehandelen. LO vil arbeide for at bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven som omhandler varsling må tydeliggjøres, slik at varsler blir tilstrekkelig ivaretatt. Inkluderende arbeidsliv Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, er et viktig virkemiddel for et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er viktig at kunnskap om avtalen styrkes på delmål 2 om inkludering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, og delmål 3 om utsatt pensjoneringsalder. Arbeidslivssentrenes rolle som virkemiddel i avtalen og i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er vesentlig. LO vil bidra til at AOF setter forbundene i stand til å kunne skolere egne tillitsvalgte i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Tillitsvalgte og verneombudenes rolle i arbeidet må styrkes og synliggjøres. Avtalen om inkluderende arbeidsliv må medvirke til at mennesker med redusert arbeidsevne skal komme seg inn i og forbli i arbeidslivet. Dette må sikres gjennom blant annet holdningsskapende arbeid og tilrettelegging. LO vil jobbe for at oppfølgingen av sykmeldte og deres tilbakeføring til arbeidslivet skjer under verdige og realistiske forhold. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til sykefravær. LO vil arbeide for at det opparbeides kunnskap, informasjon og tiltak som gir grunnlag for forebyggende arbeid på arbeidsplassene. Ikke alle muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser kan forebygges på arbeidsplassen, men arbeidsplassen er også en viktig arena for å hindre unødig overgang fra arbeid til trygdeytelser som har sin bakgrunn i disse lidelsene. 8

9 LO ønsker å videreføre trepartssamarbeidet knyttet til tiltak for å inkludere og ivareta mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet. Psykiske lidelser blant personer under 30 år har økt. LO vil derfor bidra til at det utvikles kunnskap om årsakene, mulig tilrettelegging i arbeidslivet og forebygging, for på den måten å snu en slik utvikling. Yrkesskadeerstatning Arbeidstakere som blir utsatt for yrkesskade må kun ha en instans å forholde seg til ved krav om godkjenning av yrkesskade/-sykdom. Arbeidstakere må være sikret uhildet behandling. LO vil arbeide for at yrkesskadeerstatning raskt skal ytes til alle arbeidstakere som skades eller blir syke på grunn av sitt arbeid. Ordningen må omfatte skader på grunn av arbeidet, uavhengig av om skaden/sykdommen fremstår som ekstraordinær eller påregnelig for arbeidet. Yrkesskadeerstatning må også gjelde ved reiser til og fra arbeidsplassen. Dette gjelder enten oppmøtested er ved et fast arbeidssted eller arbeidstaker reiser direkte ut til det til en hver tid aktuelle arbeidsstedet. Yrkesskadebestemmelsene må utvides til også å gjelde psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som er arbeidsrelaterte, men som etter dagens ordning ikke gir rett til erstatning. Psykiske og fysiske skader i forbindelse med mobbing og trakassering må likestilles med yrkesskade. Erstatning må gjelde alle arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser. Skader/sykdom i arbeidsforholdet må likebehandles. Det må være skaden og ikke yrkesbakgrunn eller kjønn som skal gi den enkelte arbeidstaker rettigheter i lovverket. Forskrift til lov om yrkesskadetrygd, med liste over yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade, må tilpasses dagens yrkesliv. Skader og sykdom som følge av vold og trusler om vold som er knyttet til arbeidstakerens yrke, må betraktes som yrkesskade, også dersom det skjer i fritiden. Det skal utmåles særlig ménerstatning dersom skadelidte har fått varig medisinsk invaliditet på 1 prosent eller mer. Bedriftshelsetjeneste Den obligatoriske godkjenningsordningen for bedriftshelsetjeneste må følges opp slik at den blir et best mulig verktøy for å sikre god bedriftshelsetjeneste. LO vil arbeide for ratifisering av ILO-konvensjon nr 161 som krever en plan for utbygging av bedriftshelsetjeneste for alle. Bedriftshelsetjenesten kan gjennom dette gis en mer framtredende rolle i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene er viktige ledd i utviklingen av HMS- arbeidet i virksomhetene. Disse ordningene er generelt sett etablerte og velfungerende, men det er likevel behov for å styrke verneombudenes status, heve kompetansen og få flere opplæringstilbud ut over grunnopplæringen. I virksomheter hvor det ikke er arbeidsmiljøutvalg må verneombudet få samme rett som arbeidsmiljøutvalg til å kreve målinger av biologiske, fysiske og kjemiske forhold dersom det er usikkert om forholdene er forsvarlige, og til å gjennomføre nødvendige tiltak dersom ikke arbeidsgiver selv sørger for dette. LO vil arbeide for et reelt arbeidsplassdemokrati gjennom økt medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i alle aktuelle fora og sammenhenger. Dette er ikke minst viktig i forhold til arbeidsmiljø og sikkerhet, bærekraftig utvikling og ytre miljø, omstillinger og kontroll/overvåking. Nye måter å organisere arbeidslivet på, som for eksempel franchisedrift, gir utfordringer for vernetjenesten. Ordningen med regionale verneombud må løpende vurderes og utvides til å omfatte nye arbeidstakergrupper

10 LO vil arbeide for etablering av konsern- arbeidsmiljøutvalg og konsernhovedverneombud, og at terskelen for når virksomheten kan avtale en annen ordning enn verneombud senkes til virksomheter med mindre enn 5 ansatte og terskelen for når det skal være plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg senkes til virksomheter med mer enn 20 ansatte. Arbeidslivets Kompetansesenter for Rus- og Avhengighetsproblematikk, AKAN Holdningsskapende arbeid og betydningen av rusfrie arbeidsplasser er grunntanken i AKAN-arbeidet. Spilleavhengighet og sammensatte rusproblemer er en reell belastning i arbeidslivet for alle berørte parter. I den sammenheng bør det blant annet vurderes tiltak som kan redusere muligheten for markedsføring av pengespill og lignende i media. LO vil jobbe videre for å styrke personkontaktrollen og forebygge rus og spilleavhengighet i arbeidslivet, og arbeide mer aktivt for å motivere og styrke tillitsvalgte og bedrifter i AKAN-arbeidet. Biologiske, fysiske - og kjemiske arbeidsmiljøforhold Helseskader forårsaket av kjemikalier utgjør fortsatt et alvorlig arbeidsmiljøproblem. LO vil arbeide for at biologiske, fysiske og kjemiske forhold på arbeidsplassen ikke forårsaker helseskader eller ubehag. Støy LO vil arbeide for bedre kunnskap om støy og støyforebyggende tiltak blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å hindre at støy forårsaker helseskader og/eller fosterskader. Ny teknologi og HMS Ny teknologi og nye arbeidsformer kan innbære nye farer også i forhold til biologiske, fysiske og kjemiske påvirkninger, slik som nanoteknologi og - produkter som er på vei inn i arbeidslivet. LO vil arbeide for mer kunnskap om mulige helsefarer knyttet til elektromagnetiske felt slik som fra moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologisk utstyr. Bruk av teknologi som muliggjør fjernstyring av arbeidsplasser, som for eksempel integrerte operasjoner må ikke medføre svekkelse av helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne. Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøproblemer kan være de vanskeligste å løse, og krever derfor ekstra årvåkenhet og forebyggende tiltak fra arbeidstakere, arbeidsgivere tillitsvalgte og myndigheter. LO vil arbeide for at det tas inn krav om opplæring i forhold til de ulike faktorene som har betydning for et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i eksisterende forskrift om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Mobbing og trakassering LO mener at mobbing er uakseptabelt. Arbeidsgiver må ta ansvar for at mobbing, trakassering og utilbørlig opptreden ikke forekommer. Virksomheten må utarbeide rutiner for å forebygge og håndtere mobbing og trakassering, samt rutiner for rapportering når mobbing og trakassering skjer. Myndighetene må kontrollere virksomhetenes evne til å håndtere dette. LO vil arbeide for en holdningsendring ved bruk av sosiale medier som bidrar til å hindre trakassering av enkeltpersoner eller grupper. Vold og trusler De mest utsatte yrker i forhold til vold og trusler er innen helse- og sosialsektoren samt innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid. Der det er stor risiko for vold 10

11 og trusler, må vernetjenesten ha særskilt oppmerksomhet på problematikken. LO vil arbeide for at bestemmelser om vold og trusler tas inn i forskrift. Krav om opplæring og bruk av avviksmelding når ansatte utsettes for vold og trusler må også skjerpes. Der alenearbeid representerer en uakseptabel arbeidsmiljøbelastning i virksomhetene, vil LO arbeide for at nødvendig tiltak iverksettes, i forhold til arbeidsorganisatoriske tiltak, kontanthåndtering på kollektive transportmidler, tekniske hjelpemidler og/eller økt bemanning. Vern mot diskriminering LO vil intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og stigmatisering i arbeidslivet. LO støtter oppfølgingen av FN- konvensjonen av 2006 som blant annet skal bidra til å motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og bygge ned hinder for realisering av deres menneskerettigheter. LO vil også bidra til at det rettes et spesielt fokus på diskriminering av HIV- positive på arbeidsplassen og på tiltak som kan bidra til at det blir lettere å være åpen om sin HIV status. Personvern, kontroll og overvåking Det forekommer i økende grad kontroll og overvåking av den enkelte i den private sfæren, i det offentlige rom og på arbeidsplassen. Dette skaper stress og svekker arbeidstakernes selvbestemmelse. Nye styrings- og organisasjonsformer i arbeidslivet må utvikles og tas i bruke på en slik måte at arbeidstakernes innflytelse over eget arbeid og i forhold til virksomheten ikke forringes som følge av dette. Arbeidsgivers mulighet til innsyn i e-post og kameraovervåking av ansatte må begrenses. Innføringen av datalagringsdirektivet krever økt oppmerksomhet for å ivareta personvernet. Arbeidsgivers styringsrett og lovenes teknologinøytrale innhold gir arbeidsgiver et for vidt spillerom. LO vil derfor arbeide for forbedringer i lov- og avtaleverk for å sikre den enkelte arbeidstakers personlige integritet på arbeidsplassen og ellers. Det må settes klare grenser for arbeidsgivers muligheter for overvåking, og lagring av data om den enkelte arbeidstaker. Alle former for kontroll og overvåking av arbeidstakere, som for eksempel innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring og andre typer mobilkontrollteknologi må forutsette avtale mellom partene i virksomheten. Arbeidstid og forholdet mellom arbeid og familieliv LO vil bidra til at det både i lov og regelverk, i forskningssammenheng og ved utforming av ulike arbeidstidsordninger, legges vekt på sammenhengen mellom arbeidstid og helse og arbeid og familieliv. Den enkelte arbeidstaker skal ha mulighet til å kombinere arbeid og familieliv og å ta hensyn til forskjellige behov i ulike livsfaser. LO vil legge vekt på kunnskapsinnhenting, formidling og utforming av tiltak som skal bidra til at arbeidet, inkludert arbeidstiden, organiseres på en slik måte at arbeidstakerne har overskudd til familie, samfunnsengasjement og et sosialt liv. Det skal være rom for individuell tilpasning av arbeidstiden innenfor rammen av kollektive avtaler. Arbeidsgivers plikt til å sørge for tilrettelegging og medvirkning må etterleves. Tilsynsetatene Kampen mot useriøsitet i arbeidslivet vil kreve innsats fra flere offentlige myndigheter med nødvendige ressurser tilgjengelig og nødvendige sanksjonsmidler. Dette gjelder blant annet tilsynsmyndigheter og rettsvesen. Dette er viktig for å motvirke at virksomheter bevisst bruker overtredelse av regelverket som et konkurransevridende tiltak. LO krever at Petroleumstilsynet må kunne gi bindende forhåndsuttalelser i regelverket, og at deres sanksjonsmyndighet styrkes slik at dette kan gjennomføres i praksis

12 Fagbevegelsen har lang tradisjon i å samarbeide med Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Det er også viktig å styrke samarbeidet med Luftfartstilsynet. LO må arbeide for å styrke/motivere samarbeidet mellom skattemyndigheter, politi og andre relevante aktører i kampen mot det useriøse arbeidsliv. Strafferammene for ulike typer arbeidsmiljøkriminalitet, som for eksempel brudd på allmenngjøringsloven, må økes. 12

13 4. Lønns- og arbeidsvilkår Tariffpolitikkens kjerneoppgave er å sikre medlemmenes andel av verdiskapingen i form av kjøpekraft og sosiale forbedringer, og å gi dette en god fordelingsprofil. De siste tariffoppgjørene har bidratt til en bedring av kjøpekraften for det store flertallet av lønnstakere, samtidig som vi har hatt høy sysselsetting. Vi har fått lovfestet en minste tjenestepensjon for alle og sikret AFP-ordningen som en del av pensjonsreformen, bedret garantiordningene og gjennomført tariffoppgjør med klare lavlønns- og likelønnsprofiler. Fagbevegelsens styrke og innflytelse over medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, avhenger av medlemsgrunnlag og tariffavtaledekning. Våre mål oppnås som resultat av høy organisasjonsgrad, landsomfattende tariffavtaler, ansvarlige inntektsoppgjør, helhetlig inntektspolitikk, klare målsettinger om inntektsutjamning og inntektspolitisk samarbeid. Framtidens tariffpolitikk må bygge videre på dette fundamentet. En forutsetning for å få til dette er at den usunne utviklingen av lønnstillegg, opsjoner og bonusordninger til toppledere og andre med lønnsdanning utenfor kollektiv kontroll stanser. Topplederes inntekter må ikke stige mer enn den generelle lønnsutviklingen. LO er spesielt kritisk til utviklingen av lederlønningene og bonusene som de senere år er gitt i statseide virksomheter. Solidarisk lønnspolitikk LOs største utfordringer er likelønn og den økende lønnsforskjellen mellom de lavest lønte og resten av arbeidslivet. Spesielt ser vi dette innen områder hvor organiseringen er lav, hvor det er mye deltidsansettelser og stor andel kvinner og minoritetsgrupper. LO vil arbeide for å fjerne urettferdige lønnsforskjeller, og prioritere arbeidet for å heve de lavest lønte. For å oppnå resultater på dette området må arbeidet med økt rekruttering til fagbevegelsen og tariffavtaledekning intensiveres. Kvinner har gjennomgående lavere lønn enn menn, og fortsatt er relativt flere kvinner enn menn lavtlønte. Dette krever særskilte tiltak og virkemidler. LO vil sikre kvinners lønnsutvikling gjennom sentrale forhandlinger og arbeide for å bedre treffsikkerheten for virkemidler og tiltak for likelønn og lavlønn. Det er viktig å arbeide for en bedre kjønnsfordeling innenfor de ulike yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Et viktig virkemiddel er utjevning av lønnsforskjeller mellom mannsrike og kvinnerike yrker. LO vil også jobbe for høyere verdsetting av kvinnedominerte yrkesområder. Arbeidsgiverne må også bidra positivt for likelønn gjennom bedre styring av lønnsutviklingen for høyere funksjonærer og lederne. For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres. Videre er det viktig å arbeide for at utdanning skal lønne seg og for at realkompetanse skal gi lønnsuttelling. Dette krever åpenhet om lønns- og arbeidsvilkår og at de tillitsvalgte skal ha tilgang til lønnsopplysninger og relevant statistikk for alle ansatte. LO vil arbeide for å få på plass en finansieringsordning for etter- og videreutdanning basert på en opparbeiding av økonomiske rettigheter som administreres av partene i arbeidslivet i fellesskap. Faglige rettigheter er selve fundamentet for et velfungerende og sunt arbeidsliv. LO vil forsvare og forsterke det kollektive avtalesystemet og retten til arbeidskamp. Kampen mot streikebryteri må styrkes. LO kan aldri godta streikebryteri, enten det utføres av uorganiserte, innleide eller andre

14 Utviklingen de siste årene tilsier at vi må forsterke overenskomstenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår, samt sette fokus på tillitsvalgtes rettigheter. Bare slik kan vi sikre en solidarisk lønns- og fordelingspolitikk. I kampen for en rettferdig lønnsutjamning kreves det at vi arbeider for å bedre statistikkgrunnlaget innenfor de ulike tariffområder, og at vi finner garantiordninger og lavlønnsmodeller som er treffsikre i forhold til overenskomstområdet. Like kronetillegg motvirker økende lønnsforskjeller. LO vil arbeide for å styrke systemet for kollektiv lønnsdannelse og motarbeide lønnssystemer basert på arbeidsgivers ensidige vurdering av arbeidstakernes innsats og prestasjoner. Samspillet mellom lokale forhandlinger i privat sektor og de sentrale oppgjørene skal gi de ansatte en rettferdig andel av verdiskapningen og sikre en lokal tilpasning til de sentrale føringer og krav som stilles ved tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen Både offentlig og privat sektor trenger kvalifiserte og kompetente arbeidstakere. LO må ha en tariffpolitikk som sikrer rettferdig lønn i forhold til både utdannelse og realkompetanse. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Frontfagsmodellen har vært et viktig verktøy for å sikre at det tross alt er små lønnsforskjeller i Norge og at det er stor likhet i sosiale bestemmelser i overenskomstene. Det må arbeides videre for å sikre at rommet for inntektsforbedring fordeles mer rettferdig. Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene, inkludert lønnsveksten for funksjonærer og ledere. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, som for eksempel lavlønnstillegg og ekstra tillegg/ avsetninger til kvinnedominerte områder. Det er også en forutsetning at frontfaget ikke utvikler seg til et gulv som alle andre skal ha mer enn. Inkludering, språk og kommunikasjon Den norske arbeidslivsmodellen med et inkluderende arbeidsliv forutsetter at alle på arbeidsplassen kan kommunisere med hverandre. Språk og kommunikasjon er viktig for å forhindre skader og ulykker, forstå arbeidsrutiner og regler, samt bli inkludert i arbeidsfellesskapet. LO mener derfor det er viktig at utenlandske arbeidstakere sikres den nødvendige opplæring i norsk språk og arbeidskultur. Sosial dumping Etter at det europeiske arbeidsmarkedet ble utvidet i 2004 har arbeidsinnvandringen vært stor og økende. Det er viktig at det legges til rette for at de som ønsker å bli i landet, og som har rett til det, blir godt integrert i samfunnet. Den stadig sterkere internasjonaliseringen av økonomien og arbeidsmarkedet krever at vi arbeider videre med tiltak for å hindre sosial dumping og at vi samtidig forsterker det internasjonale samarbeidet. Direktiver og internasjonalt press skal ikke undergrave og forringe goder fagbevegelsen har oppnådd gjennom nasjonale lover og avtaler. Sosial dumping er et sammensatt problem og må bekjempes med mange tiltak innenfor både lov- og avtaleverk. Det foreligger sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med 14

15 ILO-konvensjon nr 94 eller allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. LO må arbeide for en felles forståelse mellom partene i arbeidslivet og offentlige instanser om hva begrepet sosial dumping betyr og hva begrepet omfatter/inneholder. Vi må sikre at innvandringspolitiske restriksjoner på arbeidstillatelse ikke bidrar til å skape useriøse arbeidsforhold for personer som over tid oppholder seg i landet. Hovedregelen skal være at norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn for arbeid som utføres i Norge. Det gjelder også norsk sokkel og i norsk territorialfarvann. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler må endres slik at det blir både enklere og raskere å få på plass vedtak om allmenngjøring. LO mener det er nødvendig å lempe på, eventuelt fjerne, dokumentasjonskravet som i dag utgjør en betydelig skranke for å få gjennom en begjæring om allmenngjøring. LO går også inn for at vi skal få en sterkere partsstyrt allmenngjøringsordning. LO skal arbeide for at allmenngjøring også blir mulig for skip under utenlandsk flagg i norsk innenriksfart, og for all virksomhet i tilknytning til norsk petroleumsutvinning på norsk sokkel. LO vil styrke arbeidet med treparts bransjeprogram i bransjer utsatt for useriøsitet og sosial dumping. Sentrale oppgaver for bransjeprogrammene må være kartlegging og initiering av aktuell tiltak. Bruk av oppdragstakerkontrakter for å løse oppgaver for det offentlige øker i omfang. LO vil jobbe for at alle arbeidstakere som jobber på oppdragskontrakter eller andre typer kontrakter både i offentlig og privat sektor skal omfattes av lov- og avtaleverk, og at de skal omfattes av arbeidstakerbegrepet. Det offentlige har som oppdragsgiver et særlig ansvar for å tilrettelegge for et seriøst arbeidsliv. Praksisen rundt offentlige innkjøp må utformes slik at kvalitet, erfaring og seriøsitet vektlegges i sterkere grad. I alle offentlige anbud skal det stilles krav om at virksomheten som skal utføre arbeidet må være aktiv lærebedrift eller på annen måte delta i opplæring innen fag- og yrkesopplæring. Useriøsitet, brudd på lover og regler, underbetaling, risikofylt arbeidsmiljø og uorganiserte forhold er vanlige kjennetegn i virksomheter nede i lange leverandørkjeder. Det må settes et øvre tak på maksimalt tre leverandører i kjeden. LO vil jobbe for at anbudsgrunnlag og kontrakter sikrer arbeidstakernes tariffmessige lønns- og arbeidsvilkår. Videre vil LO arbeide for at oppdragsgiver ikke kan stille krav i kontrakter med entreprenører til bemanning, arbeidstidsordninger og lignende som bryter med Arbeidsmiljøloven og inngåtte avtaler. Vi ser også at stadig flere registrerer seg, eller tvinges til å registrere seg, som selvstendige næringsdrivende, enkeltpersonforetak og kontraktører for å omgå arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens definisjoner av arbeidstakerbegrepet. Arbeidstakerbegrepet må derfor gis et innhold som er tilpasset reelle hensyn og spesifiseres slik at det blir vanskeligere å omgå lovens formål. Det mangler effektive virkemidler for inndriving av lønn for utstasjonerte arbeidstakere. Utstasjonerte arbeidstakere må ha yrkesskadeforsikring på linje med norske arbeidstakere. LO vil arbeide for ordninger som gir arbeidstaker trygghet for lønns- og arbeidsvilkår. Solidaransvar må utvides og hovedentreprenører/oppdragsgivere må gjøres ansvarlig for at underentreprenører i hele oppdragskjeden følger eksisterende lov- og avtaleverk

16 Arbeidstilsynet må få myndighet til å gi pålegg om utbetaling av lønn som er fastsatt i allmenngjøringsvedtak. De tillitsvalgte må sikres bedre, lovfestet og reell innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold og arbeidsavtaler hos underleverandører, også i forhold til anbuds- og kontraktstildelingsfasen, for å avdekke forsøk på sosial dumping. LO kan ikke godta liberalisering av kabotasjeregler for gods- og turbusstransport. Selskapsorganisering Selskapers etablering og organisering, som for eksempel NUF-selskaper, må ikke gjøre det mulig å omgå lov- og avtaleverk. Lovverket må strammes inn slik at man unngår fiktive entrepriser og en uthuling av lovverket, og tilsynsmyndighetene må gis kompetanse til å foreta gjennomskjæring. Tilsynsmyndighetene må få tilsynsmyndighet med Arbeidsmiljølovens LO vil i samarbeid med europeisk fagbevegelse unngå at EU-regler legitimerer bruk av selvstendige og kontraktører som undergraver lønns- og arbeidsvilkår. LO skal arbeide for at franchisevirksomhet reguleres. Reguleringen må sikre de ansatte mulighet for et reelt bedriftsdemokrati og rett til et aktivt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i det reelle konsernet. Franchisegiver/taker må få registreringsplikt i Brønnøysundregistrene. Virksomhetsoverdragelse ved konkurs LO må arbeide for å styrke arbeidsmiljøloven slik at alle ansatte som arbeider i en bedrift som slår seg konkurs, og denne starter opp med nye eller tidligere eiere, får opprettholdt arbeidsforholdet som virksomhetsoverdragelse etter reglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 16. Tariffhopping Reglene om valg av tariffavtale i hovedavtalene må styrkes for å forhindre at skifte av tariffavtale medfører dårligere lønns- og arbeidsvilkår (tariffhopping). LO skal arbeide for å endre reglene om valg av overenskomst i hovedavtalene slik at bedrifter ikke kan spekulere i å skifte arbeidsgiverorganisasjon for å sikre overgang til annen overenskomst med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Som ett av flere virkemidler må Hovedavtalene endres slik at berørte medlemmer gis anledning til å kjempe for opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår ved å kunne gå til lovlig streik. Trygge ansettelsesforhold Ordinært arbeid i bedriften/virksomheten skal som hovedregel utføres av faste ansatte i bedriften/virksomheten. Tilsynsmyndighetene må få kompetanse til å sanksjonere overfor bedrifter som ulovlig bruker midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. Det må kreves at arbeidsgiver dokumenterer riktig bruk av innleide arbeidstakere, midlertidig ansatte. LO krever kollektiv søksmålsrett for tillitsvalgte både når det gjelder midlertidige ansettelser og innleieforhold. LO vil arbeide for at ansatte fiskere i fiskeflåten skal ha samme rettigheter som øvrige arbeidstakere. Det betyr at lovverket endres og at produktavgiften oppheves og erstattes med arbeidsgiveravgift. Permittering Bedrifter som opplever store svingninger i etterspørselen kan ha utfordringer med å beholde arbeidstakere og kompetanse. Et godt svar på slike utfordringer er adgangen til å kunne permittere ansatte for en kortere periode. LO mener permitteringsordninga må styrkes slik at arbeidstakerne sikres bedre i perioder uten arbeid, og slik at den langsiktige 16

17 verdiskapingen i bedriftene kan opprettholdes. Ventedagene i dagpengeordningen fjernes og det må åpnes for at bedriftene kan rullere permitteringene uten at bedriften må dekke utgiftene ved en ny arbeidsgiverperiode. Det må være påregnelighet mellom permitteringer etter Hovedavtalen og dagpenger fra Folketrygden. Inn- og utleie av arbeidskraft Etter at sysselsettingsloven ble endret i 2000 har bemanningsbransjen hatt en betydelig vekst. Dette er en bransje preget av ulovlige ansettelsesforhold og mye useriøsitet, spesielt blant innleid utenlandsk personell. Vi ser også at det foregår omfattende innleie av arbeidskraft langt ut over det loven åpner for. LO anser dette som en av de viktigste utfordringene for det organiserte arbeidsliv og den norske modellen. LO vil ha strenge regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver det lovfestede prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår. Ledelsen skal sørge for at det i bedriften er tilstrekkelig bemanning av faste ansatte, slik at arbeidet / produksjonen kan foregå uten utstrakt bruk av overtid og midlertidig ansatte. Innleide arbeidstakere er nå sikret likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår gjennom innføring av vikarbyrådirektivet og likebehandlingsprinsippet i tariffavtalene. I tillegg må regelverket endres slik at faste stillinger med rett til lønn mellom oppdrag blir normen også for ansatte i bemanningsbransjen. Et alternativ til innleie er vikarpooler, med hele faste stillinger, i virksomhetenes egen regi. Bemanningsforetakene må underlegges strengere kontroll. Den vedtatte godkjenningsordningen for vikarbyråer må fylles med et innhold som gjør at bare de som er seriøse får godkjenning. For å kunne utføre arbeid i Norge, må alle bemanningsbedrifter ha en myndighetsperson/representant som kan opptre på bedriftens vegne, som behersker norsk. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet må gis kompetanse til å håndheve regelverket rundt innleie. De må kunne gi pålegg og bøter ved brudd på bestemmelsene. De må også gis de nødvendige ressurser. Det bør opprettes egne spesialistgrupper i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for å håndtere disse sakene. LO beklager at EUs vikarbyrådirektiv ble innført i norsk lov mot fagbevegelsens vilje. Vi merker oss at denne innføringen var basert på den tro at direktivet ville føre til mindre bruk av innleie Arbeidstid Vi ser at det er et klart press for å endre på rammene for arbeidstiden. Lengden på arbeidstiden, når på døgnet den plasseres, medlemmenes innflytelse over arbeidstiden, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og helsemessige konsekvenser av arbeidstid har alltid vært sentralt for fagbevegelsen. For LO er det viktig at arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk skal være slik at arbeidstakerne helse og velferd sikres og at det er mulig å stå i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder

18 Arbeidsgiver- og høyresiden vil fjerne arbeidsmiljølovens bestemmelser som forutsetter at de mest avvikende arbeidstidsordninger krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Å ta bort innstillingsretten medfører at innflytelsen i realiteten overføres til arbeidsgiver. For LO er det viktig å forsvare dagens bestemmelser slik at vi sikrer nødvendig fleksibilitet med forsvarlige arbeidstidsordninger som tar hensyn til både arbeidstakernes og arbeidsgivernes behov. Det er svært viktig for LO å forsvare normalarbeidsdagen og å øke fagbevegelsens innflytelse på tilrettelegging av arbeidstiden. LO vil arbeide for at tillitsvalgte gis reell medbestemmelse i saker som omhandler deltidsansattes rett til utvidelse av arbeidstiden. Normalarbeidsdagen skal fortsatt være grunnlaget for fastsetting av arbeidstid. Det er et stadig større press på normalarbeidsdagen gjennom blant annet utstrakt bruk av skift- og turnusarbeid, ulike typer rotasjonsordninger og utvidede åpningstider som krever mer kvelds-, lørdags- og søndagsarbeid. I tillegg kommer underbemanning og økt arbeidsmengde som bidrar til at mange arbeider uregistrert og ubetalt overtid. Søndagen som kollektiv fridag har en selvstendig verdi for vårt samfunn. LO vil arbeide for at ansatte innen varehandelen har en reell innflytelse over egen arbeidstid på helligdager. Gjeldende lovverk må effektivt følges opp og tilsynsansvaret må påhvile Arbeidstilsynet. LO vil arbeide for at de store helgedagene i julen og påsken vernes, spesielt der hvor virksomheten er av en slik art at dette er mulig Når det gjelder arbeidstid og arbeidstidsreformer, som for eksempel 6 timer dag/30 timers uke, ønsker LO å bygge videre på kunnskap fra forsøksordninger fra flere bransjer og sektorer. Disse må ha en tilstrekkelig lengde for å kunne vurdere virkninger over tid, både for den enkelte arbeidstaker, for samfunnet som helhet og i forhold til lov- og avtaleverk. LO vil arbeide for at det i tillegg iverksettes forsøk i forbindelse med kampen for heltid. Overtid skal brukes i minst mulig utstrekning, og den ordinære drift må ikke baseres på overtid. Det skal kompenseres for arbeidet overtid, og arbeidet må fordeles slik at helse og velferd ivaretas. LO skal arbeide for å få tilbake bestemmelsene i arbeidsmiljøloven før endringen av loven i 2005, slik at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette døgn- og ukeskille. Det må tydeliggjøres at arbeidsledere og andre i lignende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede, ikke skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Langt flere arbeidstakere er i dag unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene enn hva som er lovgivers intensjon. Kunnskap og bevissthet om regelverket er sentralt for at arbeidstakere har arbeidstidsordninger som kan balanseres med fritid. Vi mener at en skjerpet klargjøring rundt lovens unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i så måte er viktigste sted å starte Arbeidsgiver må følge opp arbeidstiden også for grupper som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og oversikter må kunne gjøres tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Vilkårene for tillegg for ubekvem arbeidstid må bedres i flere bransjer og skift- og turnusarbeidere må ikke diskrimineres i forhold til ferie. I forbindelse med avvikling av hovedferien skal det sikres fri både søndag før og etter ferien. 18