LOs handlingsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOs handlingsprogram 2013-2017"

Transkript

1 1 LOs handlingsprogram

2 2 1. Arbeid til alle Et godt arbeidsliv og arbeid til alle må være det overordnede målet for lønnsoppgjørene, den økonomiske politikken og annen politikk. Arbeid er nøkkelen til økonomisk trygghet og til å få del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet og manglende yrkesdeltakelse er den viktigste årsak tilfattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraften i velferdssystemet. En sterk ansvarlig fagbevegelse og kamp mot sosial dumping er viktig for å sikre et godt og inkluderende arbeidsliv. Sterkere styring Norges deltakelse i den internasjonaliserte økonomien gir oss store muligheter. De senere års finansielle kriser demonstrerer også den sårbarhet den utsetter oss for når det gjelder jobb og rettferdig fordeling av godene. God forvaltning av samfunnets viktigste ressurs, arbeidskraften, har sammen med høy aktivitet på norsk sokkel gitt oss verdens høyeste inntektsnivå. Samtidig har en langsiktig innrettet bruk av oljeinntektene bidratt til en mer robust og stabil utvikling enn i mange andre land. Den norske modellen for partssamarbeid mellom myndighetene og sterke og representative arbeidslivsorganisasjoner har gjort oss rustet til å møte svingninger i den internasjonale økonomien. Like fullt kreves det mye av regjering og partene i arbeidslivet for å virkeliggjøre målet omarbeid til alle. Også næringslivets ledelse må ta samfunnsansvar. LO vil medvirke til en økonomisk politikk som skaper rettferdig fordeling og demper markedsøkonomiens svingninger i produksjon og sysselsetting. Statsbudsjettene og Norges Banks rentepolitikk må ivareta hensynet til full sysselsetting. Kampen for arbeid og et anstendig arbeidsliv må også føres internasjonalt. LO skal fortsatt være en pådriver for å bekjempe ledighet i Norge, Europa og verden for øvrig. Den økte flyten av tjenester og arbeidskraft over landegrensene må underlegges sterkere styring for ikke å undergrave det organiserte arbeidsliv og svekke arbeidstakernes makt og rettigheter. Tendenser en har sett i flere europeiske land til økt innslag av utrygge og useriøse arbeidsforhold har en også begynt å se tegn til i Norge. Vi har erfart løsere tilknytning for ansatte gjennom økt bruk av arbeidsutleie. Det har bla ført til at de ansatte opplever økt usikkerhet, svekket medbestemmelse og et mer fragmentert arbeiderkollektiv.høy organisasjonsgrad er grunnleggende for et velordnet arbeidsliv. Fagforeningsfradrag er et viktig virkemiddel for å holde organisasjonsgraden oppe. Finansmarkedenes vekst og uheldige innflytelse over inntektsfordelingen og produksjonsutvikling må bekjempes gjennom nasjonalt og internasjonalt virkende tiltak.

3 3 Hensyn til samfunn og forbrukere må gå foran næringens ønske om ekspansjon og fortjeneste. Finanskriseutvalgets forslag må følges opp. Fast ansettelse i hel stilling må være hovedregelen Det er fortsatt mange som jobber deltid, i hovedsak kvinner. Mange av disse ønsker seg aktivt en høyere stillingsandel, og mange jobber i bransjer og på arbeidsplasser preget av deltidskulturer. Sammen med ungdom er kvinner også mer utsatt for midlertidig ansettelse. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må gjøres reell og retten til fast heltidsansettelse må lovfestes. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Politikkens utgangspunkt må være at folk flest tar ansvaret for sine liv og ser egeninteressen i å delta i arbeids- og samfunnsliv. Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å hindre utstøting og føre flest mulig tilbake til arbeidslivet. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak må tilpasses det løpende behovet. Det krever at tiltaksomfanget må være tilstrekkelig, og kompetanse og ressurser i NAV store nok til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av arbeidsevne er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid. Arbeidsmarkedstiltak må tilrettelegges på en måte som skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Personer som står langt unna arbeidsmarkedet er særlig avhengig av kontinuitet i tjenestetilbudet. Anbudssystemet og tjenestetilbydere som har profitt som mål er dårlig egnet for denne gruppen. Det er behov for høyere tiltaksnivå og tiltaksplan. Arbeidsmarkedspolitikken må målrettes bedre overfor utsatte grupper av ungdom. Alle under 25 år må sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en ledighetsperiode på 3 måneder. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig virkemiddel for økt likestilling og rettferdig fordeling. NAV er myndighetenes redskap på dette området. Mange grupper av minoriteter er utsatt på arbeidsmarkedet, med blant annet lavere andel sysselsatte og med høyere ledighet enn i samfunnet ellers. Det er viktig at slike utsatte grupper gis bedre muligheter til å komme i ordinært arbeid, blant annet ved at NAV styrkes med kompetanse og kapasitet. NAV bør styrke sin kompetanse blant annet gjennom å utføre en større andel av avklarings- og oppfølgingsarbeidet, og gjennom styrking av samarbeidet med vekst- og attføringsbedriftene. Arbeid til alle dreier seg også om å tilrettelegge arbeidsplasser, tilpasse oppgaver, skape trygghet i omstillingsprosesser og et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ordninger som gir arbeid for mennesker med ulik yteevne og behov for tilrettelegging, må utbygges. Offentlig sektor bør gå foran, men også arbeidsgivere i privat sektor må styrke sin innsats. Økende konkurranse, utsetting av arbeid, lavt bemanningsnivå og arbeidspress

4 4 krever tiltak som bidrar til inkludering og motvirker at folk presses ut av arbeid og inn i sykdom og uførhet. LO støtter målet om å forlenge yrkeslivet for den enkelte gjennom oppmuntring til fleksible ordninger for arbeid og uttak av pensjon. Arbeidslivets organisering og regelverk må tilpasses gjennom tiltak for seniorer og annen tilrettelegging for at alle som ønsker det kan ta del i gevinsten ved lengre arbeidsliv. Permitteringsregelverket må være godt tilpasset den løpende situasjonen og praktiseres fleksibelt. 2. Likestilling mellom kvinner og menn Selv om Norge er kommet svært langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. LOs mål i likestillingsarbeidet er at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til utdanning, arbeid, inntekt, velferd og innflytelse. Da er det også viktig å se kjønn i sammenheng med andre diskrimineringsgrunnlag, slik som alder, etnisitet og klasse. Likestilling i arbeidslivet LO mener et mer likestilt arbeidsliv er nøkkelen til et mer likestilt samfunn. For at flere kvinner skal bli økonomisk selvstendige, må arbeidet med likelønn, lavlønn, rett til hele stillinger og kjønnsnøytrale tjenestepensjonsordninger prioriteres. LO mener satsningen på likestilling i arbeidslivet må forsterkes. Det er avgjørende at partene spiller en sentral rolle, både på nasjonalt og regionalt/lokalt nivå. Gjennom en trepartsavtale kan dette formaliseres og partene kan legge rammene for en satsing. Den viktigste årsaken til at kvinner har lavere inntekter enn menn, er at langt flere kvinner jobber deltid. Mange av disse ønsker en høyere stillingsprosent og jobber langt mer enn stillingsprosenten tilsier, uten at de får tilbud om høyere stillingsandel. Kvinners mulighet til å jobbe full tid må derfor styrkes. Heltid må være en rettighet. Det må jobbes aktivt for å skape heltidskulturer i bransjer med mye bruk av deltid. LO mener at aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven må utvides til også å gjelde tiltak for å redusere andelen deltidsansatte. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må gjøres reell og retten til fast heltidsansettelse må lovfestes. LO vil at arbeidstakere skal ha en lovfestet rett til en stillingsprosent som tilsvarer gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene før et slikt krav fremmes. En annen viktig årsak til at kvinner har lavere inntekt enn menn, er at kvinner og menn arbeider innenfor hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. LO vil derfor arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, både gjennom utdanningspolitikken og i arbeidslivet. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må gi langt bedre informasjon og veiledning om utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. For at ungdom som velger utradisjonelt skal bli i

5 5 yrket, må det settes i verk tiltak som nettverk og samlinger samt tilrettelegging på de enkelte arbeidsplassene. Foreldrepermisjon og familiepolitikk Likestilling i hjemmet er en forutsetning for reell likestilling i arbeidslivet. LO vil arbeide for en familiepolitikk som gjør det lettere å kombinere omsorgsansvar med arbeid, for både kvinner og menn. En jevnere fordeling av den betalte foreldrepermisjonen mellom foreldrene er et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil også bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familieforøkelser, og dermed redusere risikoen for diskriminering av kvinner i småbarnsfasen. Fedre må få selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger, basert på egen inntekt og stillingsandel og uavhengig av om mor er i arbeid eller utdanning. Taket på 6 G som beregningsgrunnlag må heves. Den totale fødsels- og foreldrepermisjonen utvides til 52 uker med full lønn på en slik måte at hver av foreldrene må ta ut minst 1/3 av permisjonstiden. Det må jobbes med holdningene til at også menn er omsorgspersoner. LO vil verne om retten til å få tilbake sin opprinnelige jobb, eller en tilsvarende stilling, etter foreldrepermisjon. Rettighetene i lønnsforhandlinger må ivaretas under permisjonstiden. Alle barn må innen rimelig tid etter de har fylt ett år, få tilbud om barnehageplass. Staten må derfor sikre at alle kommuner tilbyr minst to årlige opptak. I tillegg er det viktig med åpningstider som er tilpasset foreldre som jobber skift og turnus og som ivaretar barnas beste. LO mener kontantstøtten må fjernes, fordi den fremmer svart arbeid og hemmer likestilling og integrering av minoritetskvinner og deres barn. Kvinners innflytelse og posisjoner Likestilling handler også om fordeling av makt. LO vil arbeide for at bestemmelsen i likestillingsloven om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg også skal omfatte private virksomheter og frivillige organisasjoner. Kvinner må sikres en sterkere posisjon i fagbevegelsen. Kjønnskvotering, egne skoleringer og motivasjonsarbeid for at kvinner skal bli valgt og la seg velge til verv på alle nivåer er viktige virkemidler. LO ønsker å styrke kvinnerepresentasjonen i selskapers/institusjoners styrende organer, både blant de ansattevalgte og på eiersiden. Kvinners og menns helse Det er en klar kobling mellom yrkesdeltakelse og helse, og det er kjønnsrelaterte forskjeller i helsetilstanden. Kvinnerelaterte lidelser har ofte lavere status og får ikke samme oppmerksomhet og oppfølging. LO vil arbeide for å fjerne kjønnsrelaterte ulikheter i helsetilbudet og yrkesskadeerstatningen, og være pådriver for at det utformes et bedre grunnlag for å forebygge og behandle sykdom og uførhet hos kvinner. Vold og overgrep

6 6 Kvinner er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn menn. Vold i nære relasjoner har store konsekvenser for enkeltmennesker som rammes, både voksne og barn, og er et samfunns- og arbeidslivsproblem som må bekjempes. En særlig sårbar gruppe for vold og overgrep er prostituerte og ofre for menneskehandel. LO vil arbeide mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, i samarbeid med de ulike organisasjoner som har kompetanse på feltet både i forhold til offer og utøver. Holdningsendringer og reell kompetanse på områder som kartlegging, synliggjøring og behandling er viktig for at flere skal få en hverdag uten vold og trusler. Dette må også gjelde barn av voldsutsatte. Det offentlige ansvaret for fullfinansiering av forebygging, krisesentre og behandlingstilbud må lovfestes. LO vil at det skal være enkel tilgang til krisesenter og voldtektsmottak i hvert fylke. Det er også nødvendig å styrke rettssikkerheten til voldsutsatte personer som har kommet til Norge som ektefelle, gjennom en oppmyking av kravet til botid før man kan søke om statsborgerskap. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov, og arbeidet for å forhindre dette må ha sterkt fokus. Det må forskes på feltet for å få god dokumentasjon på effekten av tiltak. Helsepersonell må få tilstrekkelig opplæring i å behandle omskårne kvinner. Det er også viktig med forebyggende arbeid, som for eksempel opprettelsen av lavterskeltilbud for barn og ungdom i utsatte grupper. Ved siden av styrket forebyggende innsats og effektiv skadeoppfølging, må straffeutmålingen i voldtekts-, sedelighets- og incestsaker økes. Likestillingsombud Håndheving og kontroll av lovverk som skal gi vern mot diskriminering og fremme likestilling mellom kjønnene, ivaretas best av selvstendige og uavhengige organer. LO vil at ordningen med eget likestillingsombud gjenopprettes, og at likestillingsloven opprettholdes og styrkes. 3. Et godt arbeidsliv Et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for et arbeidsliv med plass til alle, og hvor de ansattes helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom medbestemmelse, godt utviklet partssamarbeid, styrket lov- og avtaleverk og trygge rammevilkår. Lov og regelverk LO vil arbeide for bedre arbeidstakerrettigheter, styrket tillitsvalgt- og verneombuds rolle, økt arbeidstakermedvirkning i utvikling av et godt arbeidsmiljø, forsterket arbeidstakervern, oppmerksomhet på sikkerhet og strengere straffer for arbeidsmiljøkriminalitet. LO vil arbeide for at ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet skal gis nødvendig opplæring for å forstå bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dagens

7 7 petroleumsregelverk på helse-, miljø- og sikkerhetssiden er for rammepreget uten gode nok løsningskrav. LO vil derfor arbeide for å utvikle et mer konkret regelverk. LO vil at det skal utarbeides forskrifter og veiledninger som kan hjelpe virksomhetene i arbeidet med å forebygge og håndtere blant annet arbeidsrelatert stress, mobbing, vold og trakassering, herunder seksuell trakassering, med gode oppfølgingsrutiner for den det gjelder. Forskrifter som angir kvalifikasjonskrav innen yrkesfagene er av vesentlig betydning for helse og sikkerhet. Disse må styrkes, og i de tilfeller hvor det stilles kvalifikasjonskrav om norsk fagbrev skal dette også, så langt som mulig, gjelde for utenlandske arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven må i sin helhet omfatte alle arbeidstakere. Dette betyr at vernet mot nattog helgearbeid også må omfatte varehandelen. Midlertidig forskrift om medleverordninger må fjernes eller endres, slik at ansattes kollektive medbestemmelse og arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder for arbeid i institusjoner og kollektiv. LO vil arbeide for at bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven som omhandler varsling må tydeliggjøres, slik at varsler blir tilstrekkelig ivaretatt. Inkluderende arbeidsliv Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, er et viktig virkemiddel for et godt helse-, miljøog sikkerhetsarbeid. Det er viktig at kunnskap om avtalen styrkes på delmål 2 om inkludering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, og delmål 3 om utsatt pensjoneringsalder. Arbeidslivssentrenes rolle som virkemiddel i avtalen og i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er vesentlig. LO vil bidra til at AOF setter forbundene i stand til å kunne skolere egne tillitsvalgte i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Tillitsvalgte og verneombudenes rolle i arbeidet må styrkes og synliggjøres. Avtalen om inkluderende arbeidsliv må medvirke til at mennesker med redusert arbeidsevne skal komme seg inn i og forbli i arbeidslivet. Dette må sikres gjennom blant annet holdningsskapende arbeid og tilrettelegging. LO vil jobbe for at oppfølgingen av sykmeldte og deres tilbakeføring til arbeidslivet skjer under verdige, ansvarlige og realistiske forhold. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til sykefravær. LO vil arbeide for at det opparbeides kunnskap, informasjon og tiltak som gir grunnlag for forebyggende arbeid på arbeidsplassene.

8 8 Ikke alle muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser kan forebygges på arbeidsplassen, men arbeidsplassen er også en viktig arena for å hindre unødig overgang fra arbeid til trygdeytelser som har sin bakgrunn i disse lidelsene. LO ønsker å videreføre trepartssamarbeidet knyttet til tiltak for å inkludere og ivareta mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet. Psykiske lidelser blant personer under 30 år har økt. LO vil derfor bidra til at det utvikles kunnskap om årsakene, mulig tilrettelegging i arbeidslivet og forebygging, for på den måten å snu en slik utvikling. Yrkesskadeerstatning Arbeidstakere som blir utsatt for yrkesskade må kun ha en instans å forholde seg til ved krav om godkjenning av yrkesskade/-sykdom. Arbeidstakere må være sikret uhildet behandling. LO vil arbeide for at yrkesskadeerstatning raskt skal ytes til alle arbeidstakere som skades eller blir syke på grunn av sitt arbeid. Ordningen må omfatte skader på grunn av arbeidet, uavhengig av om skaden/sykdommen fremstår som ekstraordinær eller påregnelig for arbeidet. Yrkesskadeerstatning må også gjelde ved reiser til og fra arbeidsplassen. Dette gjelder enten oppmøtested er ved et fast arbeidssted eller arbeidstaker reiser direkte ut til det til en hver tid aktuelle arbeidsstedet. Yrkesskadebestemmelsene må utvides til også å gjelde psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som er arbeidsrelaterte, men som etter dagens ordning ikke gir rett til erstatning. Psykiske og fysiske skader i forbindelse med mobbing og trakassering må likestilles med yrkesskade. Erstatning må gjelde alle arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser. Skader/sykdom i arbeidsforholdet må likebehandles. Det må være skaden og ikke yrkesbakgrunn eller kjønn som skal gi den enkelte arbeidstaker rettigheter i lovverket. Forskrift til lov om yrkesskadetrygd, med liste over yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade, må tilpasses dagens yrkesliv. Skader og sykdom som følge av vold og trusler om vold som er knyttet til arbeidstakerens yrke, må betraktes som yrkesskade, også dersom det skjer i fritiden. Det skal utmåles særlig ménerstatning dersom skadelidte har fått varig medisinsk invaliditet på 1 prosent eller mer. Bedriftshelsetjeneste Den obligatoriske godkjenningsordningen for bedriftshelsetjeneste må følges opp slik at den blir et best mulig verktøy for å sikre god bedriftshelsetjeneste. LO vil arbeide for ratifisering av ILO-konvensjon nr 161 som krever en plan for utbygging av bedriftshelsetjeneste for alle. Bedriftshelsetjenesten kan gjennom dette gis en mer framtredende rolle i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv Verneombud og arbeidsmiljøutvalg

9 9 Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene er viktige ledd i utviklingen av HMS- arbeidet i virksomhetene. Disse ordningene er generelt sett etablerte og velfungerende, men det er likevel behov for å styrke verneombudenes status, heve kompetansen og få flere opplæringstilbud ut over grunnopplæringen. I virksomheter hvor det ikke er arbeidsmiljøutvalg må verneombudet få samme rett som arbeidsmiljøutvalg til å kreve målinger av biologiske, fysiske og kjemiske forhold dersom det er usikkert om forholdene er forsvarlige, og til å gjennomføre nødvendige tiltak dersom ikke arbeidsgiver selv sørger for dette. LO vil arbeide for et reelt arbeidsplassdemokrati gjennom økt medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i alle aktuelle fora og sammenhenger. Dette er ikke minst viktig i forhold til arbeidsmiljø og sikkerhet, bærekraftig utvikling og ytre miljø, omstillinger og kontroll/overvåking. Nye måter å organisere arbeidslivet på, som for eksempel franchisedrift, gir utfordringer for vernetjenesten. Ordningen med regionale verneombud må løpende vurderes og utvides til å omfatte nye arbeidstakergrupper. LO vil arbeide for etablering av konsern- arbeidsmiljøutvalg og konsern- hovedverneombud, og at terskelen for når virksomheten kan avtale en annen ordning enn verneombud senkes til virksomheter med mindre enn 5 ansatte og terskelen for når det skal være plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg senkes til virksomheter med mer enn 20 ansatte. Arbeidslivets Kompetansesenter for Rus- og Avhengighetsproblematikk, AKAN Holdningsskapende arbeid og betydningen av rusfrie arbeidsplasser er grunntanken i AKANarbeidet. Spilleavhengighet og sammensatte rusproblemer er en reell belastning i arbeidslivet for alle berørte parter. I den sammenheng bør det blant annet vurderes tiltak som kan redusere muligheten for markedsføring av pengespill og lignende i media. LO vil jobbe videre for å styrke AKAN-kontakten og forebygge rus og spilleavhengighet i arbeidslivet, og arbeide mer aktivt for å motivere og styrke tillitsvalgte og bedrifter i AKAN-arbeidet. Biologiske, fysiske - og kjemiske arbeidsmiljøforhold Helseskader forårsaket av kjemikalier utgjør fortsatt et alvorlig arbeidsmiljøproblem. LO vil arbeide for at biologiske, fysiske og kjemiske forhold på arbeidsplassen ikke forårsaker helseskader eller ubehag. Støy LO vil arbeide for bedre kunnskap om støy og støyforebyggende tiltak blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å hindre at støy forårsaker helseskader og/eller fosterskader.

10 10 Ny teknologi og HMS Ny teknologi og nye arbeidsformer kan innebære nye farer også i forhold til biologiske, fysiske og kjemiske påvirkninger, slik som nanoteknologi og - produkter som er på vei inn i arbeidslivet. LO vil arbeide for mer kunnskap om mulige helsefarer knyttet til elektromagnetiske felt slik som fra moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologisk utstyr. Bruk av teknologi som muliggjør fjernstyring av arbeidsplasser, som for eksempel integrerte operasjoner må ikke medføre svekkelse av helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne. Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøproblemer kan være de vanskeligste å løse, og krever derfor ekstra årvåkenhet og forebyggende tiltak fra arbeidstakere, arbeidsgivere tillitsvalgte og myndigheter. LO vil arbeide for at det tas inn krav om opplæring i forhold til de ulike faktorene som har betydning for et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i eksisterende forskrift om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Mobbing og trakassering LO mener at mobbing er uakseptabelt. Arbeidsgiver må ta ansvar for at mobbing, trakassering og utilbørlig opptreden ikke forekommer. Virksomheten må utarbeide rutiner for å forebygge og håndtere mobbing og trakassering, samt rutiner for rapportering når mobbing og trakassering skjer. Myndighetene må kontrollere virksomhetenes evne til å håndtere dette. LO vil arbeide for en holdningsendring ved bruk av sosiale medier som bidrar til å hindre trakassering av enkeltpersoner eller grupper. Vold og trusler De mest utsatte yrker i forhold til vold og trusler er innen helse- og sosialsektoren samt innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid. Der det er stor risiko for vold og trusler, må vernetjenesten ha særskilt oppmerksomhet på problematikken. LO vil arbeide for at bestemmelser om vold og trusler tas inn i forskrift. Krav om opplæring og bruk av avviksmelding når ansatte utsettes for vold og trusler må også skjerpes. Der alenearbeid representerer en uakseptabel arbeidsmiljøbelastning i virksomhetene, vil LO arbeide for at nødvendig tiltak iverksettes, i forhold til arbeidsorganisatoriske tiltak, tekniske hjelpemidler og/eller økt bemanning. LO krever at all kontanthåndtering av penger på kollektive transportmidler opphører. Vern mot diskriminering LO vil intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og stigmatisering i arbeidslivet. LO støtter oppfølgingen av FN- konvensjonen av 2006 som blant annet skal bidra til å

11 11 motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og bygge ned hinder for realisering av deres menneskerettigheter. LO vil også bidra til at det rettes et spesielt fokus på diskriminering av HIV- positive på arbeidsplassen og på tiltak som kan bidra til at det blir lettere å være åpen om sin HIV status. Homofile må få mulighet til å være blodgivere på lik linje med andre. Personvern, kontroll og overvåking Det forekommer i økende grad kontroll og overvåking av den enkelte i den private sfæren, i det offentlige rom og på arbeidsplassen. Dette skaper stress og svekker arbeidstakernes selvbestemmelse. Nye styrings- og organisasjonsformer i arbeidslivet må utvikles og tas i bruke på en slik måte at arbeidstakernes innflytelse over eget arbeid og i forhold til virksomheten ikke forringes som følge av dette. Arbeidsgivers mulighet til innsyn i e-post og kameraovervåking av ansatte må begrenses. Innføringen av datalagringsdirektivet krever økt oppmerksomhet for å ivareta personvernet. Arbeidsgivers styringsrett og lovenes teknologinøytrale innhold gir arbeidsgiver et for vidt spillerom. LO vil derfor arbeide for forbedringer i lov- og avtaleverk for å sikre den enkelte arbeidstakers personlige integritet på arbeidsplassen og ellers. Det må settes klare grenser for arbeidsgivers muligheter for overvåking, og lagring av data om den enkelte arbeidstaker. Alle former for kontroll og overvåking av arbeidstakere, som for eksempel innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring og andre typer mobilkontrollteknologi må forutsette avtale mellom partene i virksomheten. Arbeidstid og forholdet mellom arbeid og familieliv LO vil bidra til at det både i lov og regelverk, i forskningssammenheng og ved utforming av ulike arbeidstidsordninger, legges vekt på sammenhengen mellom arbeidstid og helse og arbeid og familieliv. Den enkelte arbeidstaker skal ha mulighet til å kombinere arbeid og familieliv og å ta hensyn til forskjellige behov i ulike livsfaser. LO vil legge vekt på kunnskapsinnhenting, formidling og utforming av tiltak som skal bidra til at arbeidet, inkludert arbeidstiden, organiseres på en slik måte at arbeidstakerne har overskudd til familie, samfunnsengasjement og et sosialt liv. Det skal være rom for individuell tilpasning av arbeidstiden innenfor rammen av kollektive avtaler. Arbeidsgivers plikt til å sørge for tilrettelegging og medvirkning må etterleves. Arbeidsmarkedskriminalitet og tilsynsetatene Arbeidsmarkedet er blitt åsted for en rekke ulike former for kriminalitet. Økonomisk og/eller organisert kriminalitet sammenfaller stadig oftere med arbeidsmiljøkriminalitet, og i flere saker er det også elementer av menneskehandel, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser,

12 12 trygde- og identitetssvindel og narkotikaomsetning. Arbeidsmarkedet er godt egnet til å skjule og renvaske andre former for kriminalitet, og preges dessuten av lav risiko for å bli tatt, og lave strafferammer dersom man blir tatt. En koordinering tilsvarende som finner sted blant kriminelle aktører finnes ikke på myndighetssiden. For å imøtegå utviklingen kreves det bedre samordning mellom etatene. En slik samordning må forankres på departementsnivå, og det bør gis tydelige politiske signaler om hvordan etatene skal prioritere å samarbeide. Dette kan skje gjennom tildelingsbrev. Mer enn ambisiøse omorganiseringsprosjekter og/eller aksjonsuker, trengs det en tilrettelegging for bedre operativt samarbeid fra sak til sak. Etatene må dele analyse- og etterretningsarbeid i langt større grad enn i dag, kombinert med bedre rutiner for utveksling for informasjon. Kampen mot useriøsitet i arbeidslivet vil kreve innsats fra flere offentlige myndigheter med nødvendige ressurser tilgjengelig og nødvendige sanksjonsmidler. Dette gjelder blant annet tilsynsmyndigheter og rettsvesen. Dette er viktig for å motvirke at virksomheter bevisst bruker overtredelse av regelverket som et konkurransevridende tiltak. LO krever at Petroleumstilsynet må kunne gi bindende forhåndsuttalelser i regelverket, og at deres sanksjonsmyndighet styrkes slik at dette kan gjennomføres i praksis. Fagbevegelsen har lang tradisjon i å samarbeide med Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Det er også viktig å styrke samarbeidet med Luftfartstilsynet. 4. Lønns- og arbeidsvilkår Tariffpolitikkens kjerneoppgave er å sikre medlemmenes andel av verdiskapingen i form av kjøpekraft og sosiale forbedringer, og å gi dette en god fordelingsprofil. De siste tariffoppgjørene har bidratt til en bedring av kjøpekraften for det store flertallet av lønnstakere, samtidig som vi har hatt høy sysselsetting. Vi har fått lovfestet en minste tjenestepensjon for alle og sikret AFP-ordningen som en del av pensjonsreformen, bedret garantiordningene og gjennomført tariffoppgjør med klare lavlønns- og likelønnsprofiler. Fagbevegelsens styrke og innflytelse over medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, avhenger av medlemsgrunnlag og tariffavtaledekning. Våre mål oppnås som resultat av høy organisasjonsgrad, landsomfattende tariffavtaler, ansvarlige inntektsoppgjør, helhetlig inntektspolitikk, klare målsettinger om inntektsutjamning og inntektspolitisk samarbeid. Framtidens tariffpolitikk må bygge videre på dette fundamentet. En forutsetning for å få til dette er at den usunne utviklingen av lønnstillegg, opsjoner og bonusordninger til toppledere

13 13 og andre med lønnsdanning utenfor kollektiv kontroll stanser. Topplederes inntekter må ikke stige mer enn den generelle lønnsutviklingen. LO er spesielt kritisk til utviklingen av lederlønningene og bonusene som de senere år er gitt i statseide virksomheter. Solidarisk lønnspolitikk - Lav- og likelønn LOs største utfordringer er likelønn og den økende lønnsforskjellen mellom de lavest lønte og resten av arbeidslivet. Spesielt ser vi dette innen områder hvor organiseringen er lav, hvor det er mye deltidsansettelser og stor andel kvinner og minoritetsgrupper. LO vil arbeide for å fjerne urettferdige lønnsforskjeller, og prioritere arbeidet for å heve de lavest lønte. For å oppnå resultater på dette området må arbeidet med økt rekruttering til fagbevegelsen og tariffavtaledekning intensiveres. Kvinner har gjennomgående lavere lønn enn menn, og fortsatt er relativt flere kvinner enn menn lavtlønte. Dette krever særskilte tiltak og virkemidler. LO vil sikre kvinners lønnsutvikling gjennom sentrale forhandlinger og arbeide for å bedre treffsikkerheten for virkemidler og tiltak for likelønn og lavlønn. Det er viktig å arbeide for en bedre kjønnsfordeling innenfor de ulike yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Et viktig virkemiddel er utjevning av lønnsforskjeller mellom mannsrike og kvinnerike yrker. LO vil også jobbe for høyere verdsetting av kvinnedominerte yrkesområder. Arbeidsgiverne må også bidra positivt for likelønn gjennom bedre styring av lønnsutviklingen for høyere funksjonærer og lederne. For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor utjevnes. Videre er det viktig å arbeide for at utdanning skal lønne seg og for at realkompetanse skal gi lønnsuttelling. Dette krever åpenhet om lønns- og arbeidsvilkår og at de tillitsvalgte skal ha tilgang til lønnsopplysninger og relevant statistikk for alle ansatte. LO vil arbeide for å få på plass en finansieringsordning for etter- og videreutdanning basert på en opparbeiding av økonomiske rettigheter som administreres av partene i arbeidslivet i fellesskap. Faglige rettigheter er selve fundamentet for et velfungerende og sunt arbeidsliv. LO vil forsvare og forsterke det kollektive avtalesystemet og retten til arbeidskamp. Kampen mot streikebryteri må styrkes. LO kan aldri godta streikebryteri, enten det utføres av uorganiserte, innleide eller andre. Utviklingen de siste årene tilsier at vi må forsterke overenskomstenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår, samt sette fokus på tillitsvalgtes rettigheter. Bare slik kan vi sikre en solidarisk lønns- og fordelingspolitikk. I kampen for en rettferdig

14 14 lønnsutjamning kreves det at vi arbeider for å bedre statistikkgrunnlaget innenfor de ulike tariffområder, og at vi finner garantiordninger og lavlønnsmodeller som er treffsikre i forhold til overenskomstområdet. Like kronetillegg motvirker økende lønnsforskjeller. LO vil arbeide for å styrke systemet for kollektiv lønnsdannelse og motarbeide lønnssystemer basert på arbeidsgivers ensidige vurdering av arbeidstakernes innsats og prestasjoner. Samspillet mellom lokale forhandlinger i privat sektor og de sentrale oppgjørene skal gi de ansatte en rettferdig andel av verdiskapningen og sikre en lokal tilpasning til de sentrale føringer og krav som stilles ved tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen Både offentlig og privat sektor trenger kvalifiserte og kompetente arbeidstakere. LO må ha en tariffpolitikk som sikrer rettferdig lønn i forhold til både utdannelse og realkompetanse. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Frontfagsmodellen har vært et viktig verktøy for å sikre at det tross alt er små lønnsforskjeller i Norge og at det er stor likhet i sosiale bestemmelser i overenskomstene. Det må arbeides videre for å sikre at rommet for inntektsforbedring fordeles mer rettferdig. Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene, inkludert lønnsveksten for funksjonærer og ledere. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, som for eksempel lavlønnstillegg og ekstra tillegg/avsetninger til kvinnedominerte områder. Det er også en forutsetning at frontfaget ikke utvikler seg til et gulv som alle andre skal ha mer enn. Inkludering, språk og kommunikasjon Den norske arbeidslivsmodellen med et inkluderende arbeidsliv forutsetter at alle på arbeidsplassen kan kommunisere med hverandre. Språk og kommunikasjon er viktig for å forhindre skader og ulykker, forstå arbeidsrutiner og regler, samt bli inkludert i arbeidsfellesskapet. LO mener derfor det er viktig at utenlandske arbeidstakere sikres den nødvendige opplæring i norsk språk og arbeidskultur. Sosial dumping Etter at det europeiske arbeidsmarkedet ble utvidet i 2004 har arbeidsinnvandringen vært stor og økende. Det er viktig at det legges til rette for at de som ønsker å bli i landet, og som har rett til det, blir godt integrert i samfunnet. Den stadig sterkere internasjonaliseringen av

15 15 økonomien og arbeidsmarkedet krever at vi arbeider videre med tiltak for å hindre sosial dumping og at vi samtidig forsterker det internasjonale samarbeidet. Direktiver og internasjonalt press skal ikke undergrave og forringe goder fagbevegelsen har oppnådd gjennom nasjonale lover og avtaler. Sosial dumping er et sammensatt problem og må bekjempes med mange tiltak innenfor både lov- og avtaleverk. Det foreligger sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med ILO-konvensjon nr 94 eller allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. LO må arbeide for en felles forståelse mellom partene i arbeidslivet og offentlige instanser om hva begrepet sosial dumping betyr og hva begrepet omfatter/inneholder. Vi må sikre at innvandringspolitiske restriksjoner på arbeidstillatelse ikke bidrar til å skape useriøse arbeidsforhold for personer som over tid oppholder seg i landet. Asylsøkere og personer som på ubestemt tid må oppholde seg i landet selv om de har fått avslag på asyl, bør innvilges arbeidstillatelse og tilbys sysselsettingstiltak, slik at de kan forsørge seg selv i et verdig og legalt arbeidsliv. Papirløse arbeidstakere blir i økende grad utnyttet som billig arbeidskraft av useriøse arbeidsgivere. LO vil arbeide for at det opprettes et informasjonssenter som skal bistå og verne denne gruppen arbeidstakere som ikke gis faglige og grunnleggende rettigheter i samfunnet. LO må vise solidarisk støtte til en sårbar gruppe i det norske samfunnet. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn for arbeid som utføres i Norge. Det gjelder også i luftfarten, norsk sokkel og i norsk territorialfarvann. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler må endres slik at det blir både enklere og raskere å få på plass vedtak om allmenngjøring. LO mener det er nødvendig å lempe på, eventuelt fjerne, dokumentasjonskravet som i dag utgjør en betydelig skranke for å få gjennom en begjæring om allmenngjøring. LO går også inn for at vi skal få en sterkere partsstyrt allmenngjøringsordning. LO skal arbeide for at allmenngjøring også blir mulig for skip under utenlandsk flagg i norsk innenriksfart, og for all virksomhet i tilknytning til norsk petroleumsutvinning på norsk sokkel.

16 16 LO vil styrke arbeidet med treparts bransjeprogram i bransjer utsatt for useriøsitet og sosial dumping. Sentrale oppgaver for bransjeprogrammene må være kartlegging og initiering av aktuell tiltak. Bruk av oppdragstakerkontrakter for å løse oppgaver for det offentlige øker i omfang. LO vil jobbe for at alle arbeidstakere som jobber på oppdragskontrakter eller andre typer kontrakter både i offentlig og privat sektor skal omfattes av lov- og avtaleverk, og at de skal omfattes av arbeidstakerbegrepet. Det offentlige har som oppdragsgiver et særlig ansvar for å tilrettelegge for et seriøst arbeidsliv. Praksisen rundt offentlige innkjøp må utformes slik at kvalitet, erfaring og seriøsitet vektlegges i sterkere grad. Lønn i henhold til tariff må gjelde for alle bransjer ved offentlige anbud og oppdrag. LO krever overfor myndighetene at statlige etater og virksomheter, fylkeskommuner og kommuner gjennom lov og forskrift om offentlige anskaffelser må få rett til å oppheve avtaler inngått med bedrifter som nekter å inngå tariffavtale. I alle offentlige anbud skal det stilles krav om at virksomheten som skal utføre arbeidet må være aktiv lærebedrift eller på annen måte delta i opplæring innen fag- og yrkesopplæring. Useriøsitet, brudd på lover og regler, underbetaling, risikofylt arbeidsmiljø og uorganiserte forhold er vanlige kjennetegn i virksomheter nede i lange leverandørkjeder. Det må settes et øvre tak på maksimalt tre leverandører i kjeden. LO vil jobbe for at anbudsgrunnlag og kontrakter sikrer arbeidstakernes tariffmessige lønns- og arbeidsvilkår. Videre vil LO arbeide for at oppdragsgiver ikke kan stille krav i kontrakter med entreprenører til bemanning, arbeidstidsordninger og lignende som bryter med Arbeidsmiljøloven og inngåtte avtaler. Vi ser også at stadig flere registrerer seg, eller tvinges til å registrere seg, som selvstendige næringsdrivende, enkeltpersonforetak og kontraktører for å omgå arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens definisjoner av arbeidstakerbegrepet. Arbeidstakerbegrepet må derfor gis et innhold som er tilpasset reelle hensyn og spesifiseres slik at det blir vanskeligere å omgå lovens formål. Det mangler effektive virkemidler for inndriving av lønn for utstasjonerte arbeidstakere. Utstasjonerte arbeidstakere må ha yrkesskadeforsikring på linje med norske arbeidstakere.

17 17 LO vil arbeide for ordninger som gir arbeidstaker trygghet for lønns- og arbeidsvilkår. Solidaransvar må utvides og hovedentreprenører/oppdragsgivere må gjøres ansvarlig for at underentreprenører i hele oppdragskjeden følger eksisterende lov- og avtaleverk. Arbeidstilsynet må få myndighet til å gi pålegg om utbetaling av lønn som er fastsatt i allmenngjøringsvedtak. De tillitsvalgte må sikres bedre, lovfestet og reell innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold og arbeidsavtaler hos underleverandører, også i forhold til anbuds- og kontraktstildelingsfasen, for å avdekke forsøk på sosial dumping. LO kan ikke godta liberalisering av kabotasjeregler for gods- og turbusstransport. Selskapsorganisering Selskapers etablering og organisering, som for eksempel NUF-selskaper, må ikke gjøre det mulig å omgå lov- og avtaleverk. LO ser ingen reelle næringspolitiske begrunnelser for slike selskapsorganiseringer, og mener som et minimumskrav at NUF selskaper må dokumentere reell etablering og økonomisk aktivitet i opprinnelseslandet for å kunne drive økonomisk aktivitet i Norge. Lovverket må strammes inn slik at man unngår fiktive entrepriser og en uthuling av lovverket og tilsynsmyndighetene må gis kompetanse til å foreta gjennomskjæring. LO vil arbeide overfor myndighetene for å få arbeidet fram tydeligere skille mellom innleie og entreprise. Tilsynsmyndighetene må få tilsynsmyndighet med Arbeidsmiljølovens LO vil i samarbeid med europeisk fagbevegelse unngå at EU-regler legitimerer bruk av selvstendige og kontraktører som undergraver lønns- og arbeidsvilkår. LO skal arbeide for at franchisevirksomhet reguleres. Reguleringen må sikre de ansatte mulighet for et reelt bedriftsdemokrati og rett til et aktivt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i det reelle konsernet. Franchisegiver/taker må få registreringsplikt i Brønnøysundregistrene. Virksomhetsoverdragelse ved konkurs Alle ansatte som arbeider i en bedrift som slår seg konkurs, og denne starter opp med nye eller tidligere eiere, må få opprettholdt arbeidsforholdet som virksomhetsoverdragelse etter reglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 16. LO ser behovet for å styrke dagens lovverk og arbeidstakernes rettigheter på dette området. Tariffhopping Reglene om valg av tariffavtale i hovedavtalene må styrkes for å forhindre at skifte av tariffavtale medfører dårligere lønns- og arbeidsvilkår (tariffhopping). LO skal arbeide for å

18 18 endre reglene om valg av overenskomst i hovedavtalene slik at bedrifter ikke kan spekulere i å skifte arbeidsgiverorganisasjon for å sikre overgang til annen overenskomst med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Som ett av flere virkemidler må Hovedavtalene endres slik at berørte medlemmer gis anledning til å kjempe for opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår ved å kunne gå til lovlig streik. Trygge ansettelsesforhold Ordinært arbeid i bedriften/virksomheten skal som hovedregel utføres av faste ansatte i bedriften/virksomheten. Tilsynsmyndighetene må få kompetanse til å sanksjonere overfor bedrifter som ulovlig bruker midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. Det må kreves at arbeidsgiver dokumenterer riktig bruk av innleide arbeidstakere, midlertidig ansatte. LO krever kollektiv søksmålsrett for tillitsvalgte både når det gjelder midlertidige ansettelser og innleieforhold. LO vil arbeide for at ansatte fiskere i fiskeflåten skal ha samme rettigheter som øvrige arbeidstakere. Det betyr at lovverket endres og at produktavgiften oppheves og erstattes med arbeidsgiveravgift. Permittering Bedrifter som opplever store svingninger i etterspørselen kan ha utfordringer med å beholde arbeidstakere og kompetanse. Et godt svar på slike utfordringer er adgangen til å kunne permittere ansatte for en kortere periode. LO mener permitteringsordninga må styrkes slik at arbeidstakerne sikres bedre i perioder uten arbeid, og slik at den langsiktige verdiskapingen i bedriftene kan opprettholdes. Ventedagene i dagpengeordningen fjernes og det må åpnes for at bedriftene kan rullere permitteringene uten at bedriften må dekke utgiftene ved en ny arbeidsgiverperiode. Det må være påregnelighet mellom permitteringer etter Hovedavtalen og dagpenger fra Folketrygden. Inn- og utleie av arbeidskraft Etter at sysselsettingsloven ble endret i 2000 har bemanningsbransjen hatt en betydelig vekst. Dette er en bransje preget av ulovlige ansettelsesforhold og mye useriøsitet, spesielt blant innleid utenlandsk personell. Vi ser også at det foregår omfattende innleie av arbeidskraft langt ut over det loven åpner for. LO anser dette som en av de viktigste utfordringene for det organiserte arbeidsliv og den norske modellen. LO vil ha strenge regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver det lovfestede prinsippet om faste ansettelser

19 19 eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår. Ledelsen skal sørge for at det i bedriften er tilstrekkelig bemanning av faste ansatte, slik at arbeidet / produksjonen kan foregå uten utstrakt bruk av overtid og midlertidig ansatte. Innleide arbeidstakere er nå sikret likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår gjennom innføring av vikarbyrådirektivet og likebehandlingsprinsippet i tariffavtalene. I tillegg må regelverket endres slik at faste stillinger med rett til lønn mellom oppdrag blir normen også for ansatte i bemanningsbransjen. Et alternativ til innleie er vikarpooler, med hele faste stillinger, i virksomhetenes egen regi. Bemanningsforetakene må underlegges strengere kontroll. Den vedtatte godkjenningsordningen for vikarbyråer må fylles med et innhold som gjør at bare de som er seriøse får godkjenning. For å kunne utføre arbeid i Norge, må alle bemanningsbedrifter ha en myndighetsperson/representant som kan opptre på bedriftens vegne, som behersker norsk. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet må gis kompetanse til å håndheve regelverket rundt innleie. De må kunne gi pålegg og bøter ved brudd på bestemmelsene. De må også gis de nødvendige ressurser. Det bør opprettes egne spesialistgrupper i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for å håndtere disse sakene. LO beklager at EUs vikarbyrådirektiv ble innført i norsk lov mot fagbevegelsens vilje. Vi merker oss at denne innføringen var basert på den tro at direktivet ville føre til mindre bruk av innleie. Arbeidstid Vi ser at det er et klart press for å endre på rammene for arbeidstiden. Lengden på arbeidstiden, når på døgnet den plasseres, medlemmenes innflytelse over arbeidstiden, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og helsemessige konsekvenser av arbeidstid har alltid vært sentralt for fagbevegelsen. For LO er det viktig at arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk skal være slik at arbeidstakerne helse og velferd sikres og at det er mulig å stå i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder. Arbeidsgiver- og høyresiden vil fjerne arbeidsmiljølovens bestemmelser som forutsetter at de mest avvikende arbeidstidsordninger krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Å ta bort innstillingsretten medfører at

20 20 innflytelsen i realiteten overføres til arbeidsgiver. For LO er det viktig å forsvare dagens bestemmelser slik at vi sikrer nødvendig fleksibilitet med forsvarlige arbeidstidsordninger som tar hensyn til både arbeidstakernes og arbeidsgivernes behov. Det er svært viktig for LO å forsvare normalarbeidsdagen og å øke fagbevegelsens innflytelse på tilrettelegging av arbeidstiden. LO vil arbeide for at tillitsvalgte gis reell medbestemmelse i saker som omhandler deltidsansattes rett til utvidelse av arbeidstiden. Normalarbeidsdagen skal fortsatt være grunnlaget for fastsetting av arbeidstid. Det er et stadig større press på normalarbeidsdagen gjennom blant annet utstrakt bruk av skift- og turnusarbeid, ulike typer rotasjonsordninger og utvidede åpningstider som krever mer kvelds-, lørdags- og søndagsarbeid. I tillegg kommer underbemanning og økt arbeidsmengde som bidrar til at mange arbeider uregistrert og ubetalt overtid. Søndagen som kollektiv fridag har en selvstendig verdi for vårt samfunn. LO vil arbeide for at ansatte innen varehandelen også blir omfattet av Arbeidsmiljølovens forbud mot arbeid på natt, søndag og helligdager. Gjeldende lovverk må effektivt følges opp og tilsynsansvaret må påhvile Arbeidstilsynet. LO vil arbeide for at de store helgedagene i julen og påsken vernes, spesielt der hvor virksomheten er av en slik art at dette er mulig. Når det gjelder arbeidstid og arbeidstidsreformer, som for eksempel 6 timer dag/30 timers uke, skal LO å bygge videre på kunnskap fra forsøksordninger fra flere bransjer og sektorer. Disse må ha en tilstrekkelig lengde for å kunne vurdere virkninger over tid, både for den enkelte arbeidstaker, for samfunnet som helhet og i forhold til lov- og avtaleverk. LO vil arbeide for at det i tillegg iverksettes forsøk i forbindelse med kampen for heltid. Overtid skal brukes i minst mulig utstrekning, og den ordinære drift må ikke baseres på overtid. Det skal kompenseres for arbeidet overtid, og arbeidet må fordeles slik at helse og velferd ivaretas. LO skal arbeide for å få tilbake bestemmelsene i arbeidsmiljøloven før endringen av loven i 2005, slik at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette døgn- og ukeskille. Det må tydeliggjøres at arbeidsledere og andre i lignende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede, ikke skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Langt flere arbeidstakere er i dag unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene enn hva som er lovgivers intensjon. Kunnskap og bevissthet om regelverket er sentralt for at arbeidstakere har arbeidstidsordninger som kan balanseres med fritid. Vi mener at en skjerpet klargjøring rundt lovens unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i så måte er viktigste sted å starte.

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

LO-kongressen 2013. velkommen til debatt. Foran LOs 33. ordinære kongress 3. 7. mai 2013

LO-kongressen 2013. velkommen til debatt. Foran LOs 33. ordinære kongress 3. 7. mai 2013 LO-kongressen 2013 velkommen til debatt Foran LOs 33. ordinære kongress 3. 7. mai 2013 Debatthefte med foreløpig dagsorden, praktiske opplysninger, tidsfrister og LO-sekretariatets forslag til nytt handlingsprogram

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119 Innhold kapittel 1 INNLEDNING... 15 1.1 Arbeidsrett definisjon og avgrensninger... 15 1.2 Arbeidsrettens historikk og kilder... 16 1.3 Arbeidsmiljølovens formål og virkeområde... 18 1.4 Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer?

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Status og planer for treparts bransjeprogram Gro Synnøve Færevåg Programleder, treparts bransjeprogram Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge - situasjonsbeskrivelse

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 1 13. april kl. 12:00 Innledning YS Kommune Oslo har som målsetting for

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Fremme likestilling hindre diskriminering Policydokument for Akademikerne Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Likestilling og mangfold i arbeidslivet er et gode for den enkelte, for virksomhetene

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

JA TIL SØNDAG SOM FELLES FRIDAG!

JA TIL SØNDAG SOM FELLES FRIDAG! 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Innstilling fra redaksjonskomiteen for helse mv. Forslag til uttalelse nr 1 JA TIL SØNDAG SOM

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 1 Forord På bakgrunn av utviklingen innen tariffområdet Landsoverenskomsten for elektrofagene tok installasjonsutvalget initiativet til en

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Håndbok i arbeids- og organisasjonspsykologi Hva jobben gir oss #

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer