LO-kongressen velkommen til debatt. Foran LOs 33. ordinære kongress mai 2013

Transkript

1 LO-kongressen 2013 velkommen til debatt Foran LOs 33. ordinære kongress mai 2013 Debatthefte med foreløpig dagsorden, praktiske opplysninger, tidsfrister og LO-sekretariatets forslag til nytt handlingsprogram , som grunnlag for innsending av forslag til kongressen 2013

2 2

3 Innhold Til alle organisasjonsledd i LO s. 4 Praktiske opplysninger s. 6 Forslagsrett til kongressen s. 6 Foreløpig dagsorden for LO-kongressen i 2013 s. 6 Oversikt over nyttige bakgrunnsdokumenter s. 6 Slik går dere fram s. 7 Frister s. 7 Forslagsskjema s. 8 Forslag til LOs handlingsprogram Grunnlag for debatt og innsending av forslag til kongressen s. 9 Debattheftet kan lastes ned fra LOs internettsider: 3 Kongress 2013

4 Velkommen til kongressdebatt LOs 33. ordinære kongress avholdes i tidsrommet mai Kongressen er LOs høyeste myndighet. Den avholdes hvert fjerde år, og samler 300 demokratisk valgte utsendinger fra medlemsforbundene i LO og fra fylkene. Forut for kongressen er det en omfattende debatt i våre egne organisasjonsledd. Debatten er en viktig del av den demokratiske prosessen som munner ut i forslag som LO-kongressen skal behandle og fatte vedtak om. I dette heftet finner dere forslag til nytt handlingsprogram for kongressperioden LOs sekretariat har vedtatt dette handlingsprogrammet som grunnlag for innsending av forslag til kongressen. Det er et omfattende dokument, og illustrerer bredden i LOs engasjement. I innledningen peker vi på at LO, etter flere år med en rødgrønn regjering, har vunnet fram med mange viktige saker for medlemmene. Vi har lyktes godt med jobb nr 1 arbeid til alle. Regjeringen har vært lydhør for fagbevegelsens krav om tiltak for å dempe skadevirkningene av de senere årenes internasjonale finansielle kriser, noe som har bidratt til at vi har den høyeste sysselsettingen og laveste ledigheten i Europa. Men vi har ikke full sysselsetting før vi får bukt med den ufrivillige deltiden, og før vil lykkes med å inkludere alle de som i dag har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er nær sammenheng mellom arbeid og rettferdig fordeling, og mellom verdiskapning og velferd. Arbeid til alle forutsetter en aktiv næringspolitikk. LO vil ha en næringspolitikk som utnytter Norges naturgitte fortrinn og tar hele landet i bruk. Selv om det er gjennomført mange tiltak mot sosial dumping, krever den stadig sterkere internasjonaliseringen av økonomien at vi arbeider videre med dette området. En av de største utfordringene for det organiserte arbeidslivet og den norske modellen er den omfattende innleien av arbeidskraft og useriøsiteten i bemanningsbransjen. 4

5 I tarifforhandlingene har frontfagsmodellen og koordinering av lønnsdannelsen gitt de brede medlemsgrupper en god reallønnsvekst. Det er gjort forbedringer i avtaleverket, særlig i forbindelse med garantiordningene, som har slått positivt ut for likelønn og lavlønte. Lav- og likelønnsutfordringene er likevel fremdeles store. De globale klimautfordringene er blitt enda større og tydeligere i perioden vi har bak oss. LO vil at Norge fortsatt skal være i front og vise vei på en måte som bidrar til at de totale utslippene i verden blir redusert. Forslaget til handlingsprogram omhandler disse og andre utfordringer. I tillegg til nytt handlingsprogram, skal LO-kongressen i 2013 behandle spørsmål knyttet til LOs egen organisasjon, vedtektene, hovedavtalen og andre saker som står på dagsorden. I dette heftet finner dere LO-sekretariatets forslag til foreløpig dagsorden for kongressen, samt praktiske opplysninger om forslagsfrister med mer. LO er en stor og mangfoldig organisasjon. LOs medlemsforbund har over medlemmer over hele landet, fordelt på de aller fleste bransjer og yrker. Vi representerer hele arbeidslivet. Dette er en stor styrke. Det gjør oss i stand til å ta et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen, til beste for medlemmene våre. Dette gjør vi best dersom flest mulig engasjerer seg og deltar i debattene som leder fram til vedtakene på kongressen. Derfor er min oppfordring til dere: Engasjer dere, delta i debatten i klubbene og foreningene, og send inn forslag til forbundene. God debatt! LO-leder Roar Flåthen 5 Kongress 2013

6 Praktiske opplysninger Debatt i alle LOs organisasjonsledd Ifølge LOs vedtekter 4.4, er det forbundene og LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett til kongressen. Debatten i forbundenes grunnorganisasjoner og i fylkene skal munne ut i forslag fra forbundene og fylkeskonferansene som skal formelt behandles på kongressen. Dette heftet inneholder LO-sekretariatets utkast til nytt handlingsprogram for kongressperioden , som grunnlag for debatten og innsending av forslag. Grunnorganisasjonene inviteres også til å diskutere de andre sakene som skal behandles på kongressen: LOs egen organisasjon, den fagligpolitiske situasjonen, hovedavtalene og så videre. Det vil ikke bli utarbeidet noe eget debatthefte for LOs organisasjonsprogram. Et organisasjonspolitisk dokument vil bli utarbeidet på bakgrunn av de innsendte forslagene. Foreløpig dagsorden Forslag til foreløpig dagsorden for kongressen ble vedtatt i sekretariatsmøte Åpning 2. Konstituering 3. Beretninger 4. Regnskaper 5. LOs egen organisasjon 6. Vedtekter 7. Den faglige og politiske situasjonen 8. Handlingsprogrammet 9. Hovedavtalene 10. Valg 11. Avslutning Nyttige bakgrunnsdokumenter Hovedavtalen for det aktuelle området LOs vedtekter 6

7 LOs organisasjonsprogram LOs handlingsprogram Disse dokumentene finner dere på LOs internettsider: Dokumenter kan også fås ved henvendelse til LOs distriktskontorer eller til LOs informasjonsog rådgivningsavdeling. Slik går dere fram Det er forbundene og LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett til kongressen. Forslag fra forbundenes organisasjonsledd, klubber, foreninger og avdelinger, må derfor sendes til det aktuelle forbundet. Forslag fra LOs lokalorganisasjoner må sendes til LOs distriktskontorer. De innsendte forslagene vil være grunnlag for forbundene og fylkeskonferansene når de skal forme ut og vedta sine forslag til kongressen. For å lette arbeidet til de som skal behandle forslagene, er det fint om dere benytter forslagsskjema på neste side. Hvert forslagsskjema skal kun omhandle ett tema. Skjemaet kan lastes ned fra LOs internettsider: Frister Fristene for innsending av forslag er fastsatt slik: Klubber, fagforeninger og avdelinger sender sine forslag til sitt fagforbund innen 1. august LOs lokalorganisasjoner sender sine forslag til LOs distriktskontor i fylket innen 1. august Forbundene og LOs fylkeskonferanser sender sine forslag til LO innen 1. november På grunnlag av de innsendte forslagene fra forbundene og LOs fylkeskonferanser, utarbeider LO-sekretariatet innstillinger til vedtak til punktene på dagsorden. Disse sendes organisasjonsleddene innen 1. mars Abonner på nyhetsbrev Følg kongressforberedelsene og få andre nyheter fra fagbevegelsen med gratis abonnement på LOs nyhetsbrev. Send mail til: nyhetsbrev@lo.no 7 Kongress 2013

8 Forslag til LOs 33. ordinære kongress mai 2013 Forslagsfrist 1. august 2012 Til: (forbund eller distriktskontor i LO) Forslag som ønskes fremmet for LO-kongressen. Dagsorden pkt... (NB. Ett tema per forslagskjema) Begrunnelse: Sendt av: Forslagsskjema kan lastes ned fra internett: 8

9 Utkast til LOs handlingsprogram Debattgrunnlag foran LO-kongressen Kongress 2013

10 Notater 10

11 Innhold 1. Arbeid til alle s Likestilling mellom kvinner og menn s Et godt arbeidsliv s Lønns- og arbeidsvilkår s Velferd s En aktiv næringspolitikk s Energi, miljø og klima s Forskning og utvikling s Livslang læring s Inkludering s Kultur s Demokrati og samfunnsansvar s Internasjonal solidaritet og samarbeid s Kongress 2013

12 Forord Dette forslaget til handlingsprogram for LO er en videreføring av programmene fra de to siste kongressperiodene. Gjennom våre programmer og vedtak, og krav og innspill til den rødgrønne regjeringen, har LO i denne perioden fått gjennomslag for mange viktige saker for våre medlemmer. Regjeringen Stoltenberg II har også lagt fram tre fagligpolitiske regnskap, der det er gjennomgått hvordan regjeringen har fulgt opp fagbevegelsens krav. Et fjerde regnskap vil bli presentert på Kongressen i Her nevner vi spesielt en rekke tiltak mot sosial dumping, gjennom to handlingsplaner og viktige enkeltvedtak. Overfor arbeidsgiversiden er det gjort store forbedringer i avtaleverket. Dette gjelder særlig forbedringer og utvidelser i garantiordningene. Dette har slått positivt ut for likelønn og lavlønte. Ved bruk av frontfagsmodellen og koordinering av lønnsdannelsen har de brede medlemsgrupper fått en årlig reallønnsøkning på 2 1/2 3 prosent gjennom det siste tiåret. Den norske modellen for trepartssamarbeid var forutsetningen for at vi fikk på plass en ny AFP-ordning i privat sektor, tilpasset pensjonsreformen som Stortinget har vedtatt. Selv om det er oppnådd mange gode resultater og vunnet viktige seire i den rødgrønne regjeringsperioden, vil det alltid være nye saker å arbeide med, og nye krav å fremme. Derfor er også dette forslaget til handlingsprogram et offensivt og krevende program, både for LO, arbeidsgiverne og myndighetene. 12

13 Arbeid til alle Arbeid til alle må være det overordnede målet for lønnsoppgjørene, den økonomiske politikken og annen politikk. Arbeid er nøkkelen til økonomisk trygghet og til å få del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraften i velferdssystemet. Sterkere styring Norges deltakelse i den internasjonaliserte økonomien gir oss store muligheter. De senere års finansielle kriser demonstrerer også den sårbarhet den utsetter oss for når det gjelder jobb og rettferdig fordeling av godene. God forvaltning av samfunnets viktigste ressurs, arbeidskraften, har sammen med høy aktivitet på norsk sokkel gitt oss verdens høyeste inntektsnivå. Samtidig har en langsiktig innrettet bruk av oljeinntektene bidratt til en mer robust og stabil utvikling enn i mange andre land. Den norske modellen for partssamarbeid mellom myndighetene og sterke og representative arbeidslivsorganisasjoner har gjort oss rustet til å møte svingninger i den internasjonale økonomien. Like fullt kreves det mye av regjering og partene i arbeidslivet for å virkeliggjøre målet om arbeid til alle. Også næringslivets ledelse må ta samfunnsansvar. LO vil medvirke til en økonomisk politikk som skaper rettferdig fordeling og demper markedsøkonomiens svingninger i produksjon og sysselsetting. Statsbudsjettene og Norges Banks rentepolitikk må ivareta hensynet til full sysselsetting. Kampen for arbeid og et anstendig arbeidsliv må også føres internasjonalt. LO skal fortsatt være en pådriver for å bekjempe ledighet i Norge, Europa og verden for øvrig. Den økte flyten av tjenester og arbeidskraft over landegrensene må underlegges sterkere styring for ikke å undergrave det organiserte arbeidsliv og svekke arbeidstakernes makt og rettigheter. Finansmarkedenes vekst og uheldige innflytelse over inntektsfordelingen må bekjempes gjennom nasjonalt og internasjonalt virkende tiltak. Stabilitet og forbrukerhensyn må gå foran næringens ønske om ekspansjon og fortjeneste. Fast ansettelse i full stilling må være hovedregelen Det er fortsatt mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner. Sammen med ungdom er kvinner også mer utsatt for midlertidig ansettelse. Dette ska- 13 Kongress 2013

14 per en uakseptabel situasjon for de som må jakte på ledige timer for å få en lønn å leve av. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må gjøres reell og retten til fast heltidsansettelse må styrkes i lovverket. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak må tilpasses det løpende behovet. Det krever at tiltaksomfanget må være tilstrekkelig, og kompetanse og ressurser i NAV store nok til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av restarbeidsevne i attføringsarbeidet er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid. Arbeidsmarkedstiltak må tilrettelegges på en måte som skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidsmarkedspolitikken må målrettes bedre overfor utsatte grupper av ungdom. Alle under 25 år må sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en ledighetsperiode på 3 måneder. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig virkemiddel for økt likestilling og rettferdig fordeling. NAV er myndighetenes redskap på dette området. Mange grupper av minoriteter er utsatt på arbeidsmarkedet, med blant annet lavere andel sysselsatte og med høyere ledighet enn i samfunnet ellers. Det er viktig at slike utsatte grupper gis bedre muligheter til å komme i ordinært arbeid, blant annet ved at NAV styrkes med kompetanse og kapasitet. Arbeid til alle dreier seg også om å tilrettelegge arbeidsplasser, tilpasse oppgaver, skape trygghet i omstillingsprosesser og et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ordninger som gir arbeid for mennesker med ulik yteevne og behov for tilrettelegging, må utbygges. Økende konkurranse, lavt bemanningsnivå og arbeidspress krever tiltak som motvirker at folk presses ut av arbeid og inn i sykdom og uførhet. LO støtter pensjonsreformens siktemål om å forlenge yrkeslivet for den enkelte gjennom oppmuntring til fleksible ordninger for arbeid og uttak av pensjon. Arbeidslivets organisering og regelverk må tilpasses denne nye virkelighet gjennom en rimelig balanse mellom arbeidstakernes og bedriftenes behov. 14

15 Likestilling mellom kvinner og menn Selv om Norge er kommet svært langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. LOs mål i likestillingsarbeidet er at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til utdanning, arbeid, inntekt, velferd og innflytelse. Likestilling i arbeidslivet Kvinnenes posisjon og vilkår i arbeidslivet må styrkes. For at flere kvinner skal bli økonomisk selvstendige, må arbeidet med likelønn, lavlønn, rett til hele stillinger og kjønnsnøytrale tjenestepensjonsordninger prioriteres. Den viktigste årsaken til at kvinner har lavere inntekter enn menn, er at langt flere kvinner jobber deltid. Kvinners mulighet til å jobbe full tid må derfor styrkes, både gjennom at arbeidsgivere legger bedre til rette for det og gjennom familie- og likestillingspolitikken. LO mener at aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven må utvides til også å gjelde tiltak for å redusere andelen deltidsansatte. Alle skal ha rett til ei lønn å leve av og forsørge sine barn på. Heltid må være en rettighet. En annen viktig årsak til at kvinner har lavere inntekt enn menn, er at kvinner og menn arbeider innenfor hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. LO vil derfor arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Foreldrepermisjon og familiepolitikk Likestilling i hjemmet er en forutsetning for reell likestilling i arbeidslivet. LO vil arbeide for en familiepolitikk som gjør det lettere å kombinere omsorgsansvar med arbeid, for både kvinner og menn. En jevnere fordeling av den betalte foreldrepermisjonen mellom foreldrene er et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil også bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familieforøkelser, og dermed redusere risikoen for diskriminering av kvinner i småbarnsfasen. Taket på 6 G som beregningsgrunnlag må heves. Den totale fødsels- og foreldrepermisjonen utvides til 52 uker med full lønn på en slik måte at hver av foreldrene må ta ut minst 1/3 av permisjonstiden. De to ukene omsorgspermisjonen for far i forbindelse med fødsel må lovfestes med lønn, og gjelde også ved adopsjon og for fosterforeldre. Ammefri med lønn må bli en lovfestet rettighet. 15 Kongress 2013

16 LO vil verne om retten til å få tilbake sin opprinnelige jobb, eller en tilsvarende stilling, etter foreldrepermisjon. Rettighetene i lønnsforhandlinger må ivaretas under permisjonstiden. Tidskontoordningen må utvides og forenkles. LO mener kontantstøtten bør fjernes, fordi den fremmer svart arbeid og hemmer likestilling og integrering av minoritetskvinner. Kvinners innflytelse og posisjoner Likestilling handler også om fordeling av makt. LO vil arbeide for at bestemmelsen i likestillingsloven om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg også skal omfatte private virksomheter og frivillige organisasjoner. Kvinner må sikres en sterkere posisjon i fagbevegelsen. Kjønnskvotering, egne skoleringer og motivasjonsarbeid for at kvinner skal bli valgt og la seg velge til verv på alle nivåer er viktige virkemidler. LO ønsker å styrke kvinnerepresentasjonen i selskapers/institusjoners styrende organer, både blant de ansattevalgte og på eiersiden. Kvinners og menns helse Det er en klar kobling mellom yrkesdeltakelse og helse, og det er kjønnsrelaterte forskjeller i helsetilstanden. Kvinnerelaterte lidelser har ofte lavere status og får ikke samme oppmerksomhet og oppfølging. LO vil arbeide for å fjerne kjønnsrelaterte ulikheter i helsetilbudet og yrkesskadeerstatningen, og være pådriver for at det utformes et bedre grunnlag for å forebygge og behandle sykdom og uførhet hos kvinner. Vold og overgrep mot kvinner Kvinner er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn menn. Vold i nære relasjoner har store konsekvenser for enkeltmennesker som rammes, og er et samfunns- og arbeidslivsproblem som må bekjempes. En særlig sårbar gruppe er prostituerte og ofre for menneskehandel. LO vil arbeide mot kvinnevold i samarbeid med de ulike organisasjoner som har kompetanse på feltet både i forhold til offer og utøver. Holdningsendringer og reell kompetanse på områder som kartlegging, synliggjøring og behandling er viktig for at flere skal få en hverdag uten vold og trusler. Det offentlige ansvaret for fullfinansiering av forebygging, krisesentre og behandlingstilbud må lovfestes. LO vil at det skal være enkel tilgang til krisesenter og voldtektsmottak i hvert fylke. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov, og arbeidet for å forhindre dette må ha sterkt fokus. Det må forskes på feltet for å få god doku- 16

17 mentasjon på effekten av tiltak. Helsepersonell må få tilstrekkelig opplæring i å behandle omskårne kvinner. Ved siden av styrket forebyggende innsats og effektiv skadeoppfølging, må straffeutmålingen i voldtekts-, sedelighets- og incestsaker økes. Likestillingsombud Håndheving og kontroll av lovverk som skal gi vern mot etnisk diskriminering og fremme likestilling mellom kjønnene, ivaretas best av selvstandige og uavhengige organer. LO vil at ordningen med eget likestillingsombud gjenopprettes. 17 Kongress 2013

18 Et godt arbeidsliv Et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for et arbeidsliv med plass til alle, og hvor de ansattes helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom medbestemmelse, godt utviklet partssamarbeid og trygge rammevilkår. Lov og regelverk LO vil arbeide for bedre arbeidstakerrettigheter, styrket tillitsvalgtrolle, økt arbeidstakermedvirkning i utvikling av et godt arbeidsmiljø, forsterket arbeidstakervern, oppmerksomhet på sikkerhet og strengere straffer for arbeidsmiljøkriminalitet. Dagens petroleumsregelverk på HMS siden er for rammepreget uten gode nok løsningskrav. LO vil derfor arbeide for å utvikle et mer konkret regelverk. LO vil at det skal utarbeides forskrifter og veiledninger som kan hjelpe virksomhetene i arbeidet med å forebygge og håndtere blant annet arbeidsrelatert stress, mobbing, vold og trakassering, herunder seksuell trakassering, med gode oppfølgingsrutiner for den det gjelder. Forskrifter som angir kvalifikasjonskrav innen yrkesfagene er av vesentlig betydning for helse og sikkerhet. Disse må styrkes. Arbeidsmiljøloven må i sin helhet omfatte alle arbeidstakere. Dette betyr at vernet mot natt- og helgearbeid også må omfatte varehandelen. LO ønsker en gjennomgang av bestemmelsene om varsling i arbeidsmiljøloven, sett i sammenheng med forskning og rettspraksis på området. Inkluderende arbeidsliv Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er et viktig virkemiddel for et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er viktig at kunnskap om IA styrkes på delmål 2 om inkludering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, og delmål 3 om utsatt pensjoneringsalder. Arbeidslivssentrenes rolle som virkemiddel i IA-avtalen og i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er vesentlig. Verneombudenes rolle i oppfølgingsarbeidet må styrkes og synliggjøres. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser Sykdommer i muskel- og skjelettapparatet og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til sykefravær. LO vil arbeide for at det opparbeides kunnskap, informasjon og tiltak som gir grunnlag for forebyggende arbeid på arbeidsplassene. 18

19 Ikke alle muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser kan forebygges på arbeidsplassen, men arbeidsplassen er også en viktig arena for å hindre unødig overgang fra arbeid til trygdeytelser som har sin bakgrunn i disse lidelsene. LO ønsker å videreføre trepartssamarbeidet knyttet til tiltak for formidling av kunnskap om arbeid og psykiske lidelser. Psykiske lidelser blant personer under 30 år har økt. LO vil derfor bidra til at det framkommer kunnskap om årsakene til en slik utvikling. Yrkesskadeerstatning LO vil arbeide for at yrkesskadeerstatning raskt skal ytes til alle arbeidstakere som skades eller blir syke på grunn av sitt arbeid. Ordningen må omfatte skader på grunn av arbeidet, uavhengig av om dette er ekstraordinært eller normalt for arbeidet, herunder ved skiftende og midlertidige arbeidsplasser, og ved reiser til og fra arbeidsplassen. Yrkesskadebestemmelsene må utvides til også å gjelde psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som åpenbart er arbeidsrelaterte, men som etter dagens ordning ikke gir erstatning. Erstatning må gjelde alle arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser. Skader/sykdom i arbeidsforholdet må likebehandles. Det må være skaden og ikke yrkesbakgrunn eller kjønn som skal gi den enkelte arbeidstaker rettigheter i lovverket. Også skader og sykdom som følge av vold og trakassering som er knyttet til arbeidstakerens yrke, må betraktes som yrkesskade, også dersom det skjer i fritiden. Bedriftshelsetjeneste Den obligatoriske godkjenningsordningen for bedriftshelsetjeneste må følges opp slik at den blir et best mulig verktøy for å sikre god bedriftshelsetjeneste. LO vil fortsatt legge vekt på ratifisering av ILO-konvensjon nr 161 som krever en plan for utbygging av bedriftshelsetjeneste for alle. Bedriftshelsetjenesten kan gjennom dette gis en mer framtredende rolle i IA-arbeidet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene er viktige ledd i utviklingen av HMS- arbeidet i virksomhetene. Disse ordningene er generelt sett etablerte og velfungerende, men det er likevel behov for å styrke verneombudenes status, heve kompetansen og få flere opplæringstilbud. I virksomheter hvor det ikke er arbeidsmiljøutvalg må verneombudet få samme rett som arbeidsmiljøutvalg til å kreve målinger av biologiske, fysiske og kjemiske forhold dersom det er usikkert om forholdene er forsvarlige, og til å gjennomføre nødvendige tiltak dersom ikke arbeidsgiver selv sørger for dette. 19 Kongress 2013

20 Innsyn og medvirkning er avgjørende, både for verneombud og tillitsvalgte, i alle fora der det fattes beslutninger som berører arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og i spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling og ytre miljø. LO vil derfor arbeide for et reelt arbeidsplassdemokrati gjennom økt medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Dette er ikke minst viktig i forhold til omstillinger og kontroll og overvåking. Nye måter å organisere arbeidslivet på, som for eksempel franchisedrift, gir utfordringer for vernetjenesten. Ordningen med regionale verneombud må løpende vurderes og utvides til å omfatte nye arbeidstakergrupper. LO vil arbeide for etablering av konsern-amu og konsern- hovedverneombud, og at terskelen for når virksomheten kan avtale en annen ordning enn verneombud senkes til virksomheter med mindre enn 5 ansatte og terskelen for når det skal være plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg senkes til virksomheter med mer enn 20 ansatte. AKAN Holdningsskapende arbeid og betydningen av rusfrie arbeidsplasser er grunntanken i AKAN-arbeidet. LO vil jobbe videre for å styrke personkontaktrollen og forebygge rus og spilleavhengighet i arbeidslivet. Biologiske, fysiske - og kjemiske arbeidsmiljøforhold Helseskader forårsaket av kjemikalier utgjør fortsatt et alvorlig arbeidsmiljøproblem. LO vil arbeide for at biologiske, fysiske og kjemiske forhold på arbeidsplassen ikke forårsaker helseskader eller ubehag. Støy LO vil arbeide for bedre kunnskap om støy og støyforebyggende tiltak blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å hindre at støy forårsaker helseskader. Ny teknologi og HMS Ny teknologi og nye arbeidsformer kan innbære nye farer også i forhold til biologiske, fysiske og kjemiske påvirkninger, slik som nanoteknologi og -produkter som er på vei inn i arbeidslivet. LO vil arbeide for mer kunnskap om mulige helsefarer knyttet til elektromagnetiske felt slik som fra moderne IKTutstyr. Ny teknologi muliggjør fjernstyring av arbeidsplasser, men må ikke medføre svekkelse av helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne. 20

21 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøproblemer kan være de vanskeligste å løse, og krever derfor ekstra årvåkenhet fra arbeidstakere, tillitsvalgte og myndigheter. LO vil arbeide for at det tas inn krav om opplæring i forhold til de ulike faktorene som har betydning for et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i eksisterende forskrift om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Mobbing og trakassering LO mener at mobbing er uakseptabelt og at myndighetene må kontrollere virksomhetens evne til å håndtere dette. Arbeidsgiver må ta ansvar for at mobbing, trakassering og utilbørlig opptreden ikke forekommer, på lik linje med de mer spesifikke grunnlag, som kjønn, etnisitet og så videre. Vold og trusler De mest utsatte yrker i forhold til vold og trusler er innen helse- og sosialsektoren samt innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid. LO vil arbeide for at bestemmelser om vold og trusler tas inn i forskrift. Der alenearbeid representerer en uakseptabel arbeidsmiljøbelastning i virksomhetene, vil LO arbeide for at nødvendig tiltak iverksettes, for eksempel arbeidsorganisatoriske tiltak, tekniske hjelpemidler og/eller økt bemanning. Vern mot diskriminering LO vil intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og stigmatisering, enten det skyldes etnisitet, sykdom slik som HIV, seksuell orientering eller andre grunner. LO vil bidra til at det rettes et spesielt fokus på diskriminering på arbeidsplassen på grunn av HIV/AIDS og på tiltak som kan bidra til at det blir lettere å være åpen om HIV status. Personvern, kontroll og overvåking Det forekommer i økende grad kontroll og overvåking av den enkelte i den private sfæren, i det offentlige rom og på arbeidsplassen. Arbeidsgivers styringsrett og lovenes teknologinøytrale innhold gir arbeidsgiver et for vidt spillerom. LO vil derfor arbeide for forbedringer i lov- og avtaleverk for å sikre den enkelte arbeidstakers personlige integritet på arbeidsplassen og ellers. Det må settes klare grenser for arbeidsgivers muligheter for overvåking. Innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring og andre typer mobilkontrollteknologi må forutsette avtale mellom partene i virksomheten. 21 Kongress 2013