Kort beskrivelse av bakgrunnen og målsettingene for prosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kort beskrivelse av bakgrunnen og målsettingene for prosjektet"

Transkript

1 Resultatrapport EUTROPIA /S30 Kort beskrivelse av bakgrunnen og målsettingene for prosjektet Vannrammedirektivet pålegger forskere og miljøforvaltere å vurdere den opprinnelige og nåværende miljøtilstand, og å forutsi framtidige endringer. Vi må derfor vurdere effekter av tiltak og endring i miljøet og lage en verktøykasse for en optimal og bærekraftig forvaltningspraksis I løpet av de siste 20 årene er det brukt opp mot 1 milliard kroner i avbøtende tiltak langs Morsa-vassdraget uten at det har ført til merkbart lavere konsentrasjoner av fosfor (P) i innsjøene. Prosessene som styrer P-nivåene i Vansjø påvirkes av flere endringer i klima- og miljøforhold, bl.a. Økning i nedbørmengden og hyppigheten av kraftig nedbør; 2 ºC økning i gjennomsnittlig vintertemperatur i Oslo de siste 25 årene og over 60% reduksjon i Sur nedbør. Målet med prosjektet var å lage et helhetlig analyse- og beslutningsverktøy til bruk i forvaltningen av eutrofiering problemet. Dette skulle vi få til ved å kombinere hydro-geokjemiske prosesser og usikkerheter ved mobilisering, transport, endringer og effekter av næringsstoffer (karbon, nitrogen og spesielt P) ved bruk av integrerte simuleringsmodeller i et Bayesiansk nettverk, med en systematisk samfunnsmessig respons analyse. Prosjektets delmål var å: - Utvikle prøvetaking og analysemetoder av P fraksjonering i vann - Beskrive nedbørsfelt prosesser som styrer mobilisering, transport og derved flukser av næringsstoffer - Integrere ved bruk av modeller den oppnådde kunnskap og forståelse av de styrende prosesser i terrestriske og akvatiske miljøer - Bruke Bayesiansk nettverk for å integrere simuleringsmodeller med sannsynligheten for interessentenes respons, og utvikle et bedre mål på usikkerheten i prediksjonene av effekter av endringer i miljøet - Utvikle en systematisk samfunnsmessig responsanalyse basert på identifiserte kilder til næringsstoffer med fokus på atferdsmessige modellering av sannsynligheten for gjennomføring av ulike tiltak. Redegjørelse for resultater som er oppnådd i prosjektet sammenliknet med målsettingen Et helhetlig analyseverktøy for forvaltningen, basert på et Bayesiansk nettverk, slik det var tenkt viste seg å bli for komplisert og omfattende for å kunne fungere som et lav-terskel tilbud til forvaltningen. Videre viste våre studier at usikkerheten i simuleringene av effekter av tiltak, som resulterer i koblingen av nedbørsfeltmodeller med innsjømodeller, er større enn effekten av endringene. Det viste seg også at eksisterende simulering- og prediksjonsmodeller ikke er i stand til å beregne effekten av viktige regionale drivere for endringer i næringssaltflukser, som ble identifisert gjennom prosjektet. Studiene viste at effekter av tiltak mot eutrofiering skjules siden det samtidig har skjedd regional endringer i miljøet som har ført til økt bakgrunns-tilstrømming av P og tap av en viktig fellingsmekanisme av fosfat (PO 4 ). Disse endringene er nedgang i sur nedbør, økt mengde og intensitet på nedbør og økt vintertemperatur Fokus for prosjektet ble derfor i stedet å generere mest mulig kunnskap og forståelse av koblede effekter av mobilitet og transport og flukser av næringsstoffer til ferskvann, hvilke

2 ikke konservative endringer som skjer i sammensetning (fraksjonering) av disse i vassdraget, og hvilke effekter de har på eutrofiering. Samtidig ble det utført en kartlegging av forvaltningsprosessen i vannområdeutvalgene og utført omfattende samfunnsanalyser for å avdekke barrierer og terskler i samfunnet mot gjennomføring av videre tiltak. Disse studiene viste at økt miljøkunnskap blant aktørene på alle plan er avgjørende for å få til optimale tiltak. Basert på denne kunnskapen, og ved å koble nedbørsfelt modell med en økonomisk styringsmodell, ble det vurdert hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive. En integrert modell er utviklet i et Bayesiansk nettverk. Med denne er det mulig å evaluere usikkerheten i beregning av flukser og effekter av fosfor i Vansjø. Respons på endringer i vannkvalitet er integrert i forhold til egnethet for ulike bruksområder og vilje til å betale for utbedringstiltak. Mens de praktiske oppgavene lovet i prosjektet har blitt gjennomført som planlagt, vil mye av publikasjoner av resultater gjennom artikler og monografi skje i Beskrivelse av de viktigste FoU-oppgavene som er utført, og hvilke miljøer som har vært mest sentrale i gjennomføringen - Innkjøring og testing av en analyserobot for parallell bestemmelse av hoved-fraksjonene av P, N, C og Si i vann ble utført av NIVA med assistanse fra UiO-KI. - Laboratorieundersøkelser og uttesting i felt av passive prøvetakere (DGT) for biotilgjengelig P ble utført som et integrert samarbeid mellom NIVA og UiO-KI. - Innsamling av 2270 vannprøver av jordvæske, elve-, bekke- og innsjøvann i form av synoptisk prøvetakning, overvåkning og episodestudier ble utført av UiO-KI - Kjemisk analyser av hoved-anioner og -kationer, samt næringssaltfraksjoner i vannprøvene ved UiO og NIVA - Innsamling av 121 jordprøver fra inn- og utmark og 9 sediment-prøver fra elver som drenerer inn i Vanjø og 12 sediment prøver i Sæbyvannet ble utført av UiO-KI. - Fysiokjemiske analyser av hovedegenskapene til jord- og sediment-prøvene, samt detaljerte analyser av P lagre ble utført av UiO-KI. - Detaljerte prosess-studier av mobilisering av P fraksjoner fra inn- og utmark ble utført av UiO-KI. - Laboratoriestudier av effekter av ikke-konservative reaksjoner som skjer i overflate vann der skogsvann blandes med avrenning fra landbruk ved UiO-KI. - Studier av temporære endringer i bekkevannkjemi over år, sesonger og under nedbørsperioder ved UiO-KI. - Laboratoriestudier av effekten av fotonedbrytning av naturlig organisk material (NOM) i vann på bio-tilgjengeligheten av P ved UiO-KI og UiO-Bio - Studier av drivere for romlig variasjon i P lagre i sedimenter i Sæbyvannet ved UiO-KI - Studier av romlig variasjon i vannkjemi vinterstid i Vansjø ved UiO-KI - Regional kartlegging og bestemmelse av viktige forklaringsvariabler for romlig variasjon i fysiokjemiske egenskaper og P lagre i utmarksjord ved UiO-KI. - Oppsett og kalibrering av nedbørsfeltmodellen SWAT og Innsjømodellen My-Lake ved UiO-KI og Bio. - Modellering av effekter av tiltak og bestemmelse av modelleringsusikkerheter ved bruk av modellene og MCMC teknikk ble utført av UiO-KI og Bio - Spesifikasjon av tiltaksscenarier for simulering i SWAT ble utført av NINA og UiO-KI - Definering av felles SWAT-MyLake MCMC kalibrering og simuleringer ble utført av NINA, UiO-Ki og -Bio - Integrering av SWAT og MyLake av NINA, UiO-KI og -Bio - Bruk av Suitability og Willingness-to-pay modeller i Hugin Expert modellerings plattform ble utført av NINA

3 - Gjennomgang av møtereferat fra styremøter i Morsa-prosjektet ved NIBR - Grunnlinjestudie av forvaltningsprosessen knyttet til eutrofieringsproblemet ved NIBR - Intervjuer (23) med representanter for kommuner og interesseorganisasjoner som sitter i Morsa vannområdeutvalg og noen som har hatt mye å gjøre med Morsa-prosjektet, samt intervjuer (23) med bønder i hele vannområdet ved NIBR - Analyse av den politisk/administrative beslutningsprosessen i forhold til eutrofiering ved NIBR - Utvikle og forbedre DPSIR-modellen ved å analysere hvordan koblingen i praksis fungerer mellom miljøstatus/effekter og samfunnets respons ved NIBR. - Modellering av optimale gjødslingsstrategier i FSSIM og SWAT ble gjennomført av UMB i samarbeid med UiO-KI - Disseminering, bla formidling på NFR Miljø 2015-konferansen for 2013 og Eutropia sluttkonferanse, ble utført av alle prosjektdeltagere Kort vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk Tverrfaglig samarbeid er krevende og kostbart. Gjennomføringen av det tverrfaglige prosjektet har til dels hatt preg av å være mer faglig sekvensiell, med start i det mer rene naturvitenskaplige, via modellarbeid til det mer samfunnsvitenskapelige mot sluttfasen. Det har imidlertid lyktes å få til synergi og merverdi. Mer transfaglig forskning er oppnådd ved at naturviterene har hatt stor nytte av den kontakt og forståelse samfunnsviterne har med - og av -aktørene på alle plan, fra bønder til ordførere. Samfunnsviterne på sin side har integrert kunnskap om resultatene fra den naturvitenskaplige forskningen i sine studier og derved i større grad kunnet belyse betydningen av miljøkunnskap i gjennomføring av tiltak mot eutrofiering. Bruk av modeller, spesielt SWAT modellen, har vist seg å kreve en uforholdsmessig stor ressursbruk. Prosjektet valgte å vie bøndene mer oppmerksomhet enn hva som direkte uttrykkes i målsettingene. Dette ble gjort fordi bøndene er en viktig aktørgruppe som dels frivillig og dels gjennom pålegg, har gjennomført mange tiltak. Et resultat av dette, og intervjuene blant medlemmer av vannområdeutvalget, var også at vektleggingen av spillteori for å forklare handlinger ble tonet ned, og mer vekt ble i stedet lagt på prosesser for kollektiv (sam-) handling. Det ble tidlig klart at Bayesiansk nettverksanalyse (BBN) ikke spilte noen rolle i læringsprosessen blant beslutningstakere og ressurser til modellintegrering og nettverksanalyse har blitt brukt noe senere enn planlagt. En mulig forklaring er at de etablerte modellene SWAT og MyLake gjorde modellering av nedbørfelts-prosesser basert på ekspertkunnskap i BBN overflødig. Alle budsjetterte ressurser har blitt brukt, med betydelig bruk av egen finansiering for å fullføre formidling av resultater i Dette og forsinkelser i prosjektet førte til at arbeidet med DPSIR konseptet ble forskjøvet og dels endret. Samfunnets respons ble dekket av analysene av vannområdeutvalg og bønder. Beskrivelse av hvilken betydning/nytteverdi resultatene forventes å ha (for eksempel for forskningsfeltet, kompetanseutvikling, næringslivet og samfunnet for øvrig) Kunnskapen om at tiltak mot eutrofiering har nyttet, slik at forholdene i dag hadde vært betydelig verre om tiltak ikke var gjennomført, er av avgjørende betydning for den kollektive viljen til å intensivere arbeidet med å redusere P tilstrømming til innsjøen. Kunnskap om

4 hvilke av de gjenstående sub-optimale tiltak som er mest kostnadseffektive er nødvendig for å få til en ytterligere forbedring av vannkvaliteten. Den integrerte nedbørsfelt- og innsjømodellen kan brukes til å evaluere kostnadseffektiviteten av tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer til Vansjø. Spesielt kan den brukes til å evaluere den relative usikkerheten i ulike tiltak. I tillegg ble den integrerte modellen laget for å vurdere om programmet for avbøtende tiltak har uforholdsmessig høy kostnad i forhold til fordelene ved forbedring av vannkvalitet slik Vannrammedirektivet krever. Resultatene fra den integrerte modelleringen av en av Norges mest overvåkede innsjø-system viser at på grunn av akkumulert usikkerhet i modelleringskjeden er det per i dag ikke mulig å fastslå "uforholdsmessige kostnader" ved hjelp av vår serie med koblede modeller. Resultatene fra arbeidet bidrar til den vitenskapelige diskusjonen innenfor flernivå samstyring (nettverksstyring) og modifiserer en del av rådende konklusjoner innenfor denne forskningen. Arbeidet bidrar til den vitenskapelige diskusjonen innenfor læring og kunnskap blant bønder og hva slags motiver bønder har for drifta generelt og for å gjøre tiltak for å redusere avrenning av fosfor spesielt. Prosjektet har som helhet bidratt til å bygge kompetanse på gjennomføringen av interdisiplinær og transdisiplinær forskning. Dette er også kunnskap som vil være til nytte for forvaltningen på ulike områder og nivåer. Resultatene fra forskningen reiser nye forskningsspørsmål, både generelt i tilknytning til forskning på flernivå samstyring og mer spesifikt i forhold til læring og kunnskap i landbrukssegmentet i grenseland mellom agronomi og naturmiljø, og i samspill med andre samfunnsaktører. Beskrivelse av planene for formidling og for utnyttelse av resultatene Mye av publiseringen av resultater gjennom artikler og monografi vil skje i (se nedenfor). Kunnskapen som er ervervet benyttes nå i forbindelse med de pågående WAPABAT og REFRESH, samt i komparative studier i SinoTropia, og vil i fremtiden danne grunnlaget for videre forskning. Beskrivelse av hvilke resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektets slutt Den siste av våre to PhD kandidater (Engebretsen) har planlagt å forsvare sin grad ultimo Følgende publikasjoner er under utarbeidelse eller planlagt: Vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering - Engebretsen, A. et al., Uncertainty assessment of the effect of existing agricultural Best Management Practices on water quality using the SWAT model, Manuscript. - Engebretsen, A. et al., Evaluating nutrient abatement effectiveness and uncertainty in predictions through a sequential coupling of catchment and a lake model, Manuscript - Engebretsen, A. et al., Decision making under uncertainty: integration of existing knowledge into Bayesian belief networks when dealing with eutrophication, Planned.

5 - Orderud, G.I. and Holen, S., The Rational Economic Man as basis for doing environmentally sound farming: fact of fiction? Ecological Economics. Submitted - Naustdalslid, J. Multi-level Water Governance The Case of the Morsa River Basin in Norway, Journal of Environmental Planning and Management. Submitted - Mohr, C.W., Parekh, N.A., Røyset, Ø., Vogt, R.D., Passive sampling of low-molecularweight organic phosphates using Diffusive Gradients in Thin-films (DGT) samplers. Manuscript - Mohr, C.W., Baxter, A.J., Junquet, P., Vogt, R.D., Andersen, T., Gundersen, C.B., Impact of DNOM photo-degradation on its bioavailability in freshwater lakes. Manuscript. - Mohr, C.W., Vogt, R.D., Engebretsen, A., Weldehawaria, S.S., Desta, Y.H., Zhou, B., Hydro-geochemical modeling of P mobility from soil to water in a forested catchment in Norway. Planned - Romarheim, A. T., Tominaga K., Riise G., and Andersen T., Modelling the - responses of a cold temperate lake to changes in external forcing. Manuscript. - Tominaga, K., Finstad, A. G., Kaste, Ø., and Andersen T., Melting and warming - of northern lakes. Manuscript. - Tominaga, K., Starrfelt, J., Kaste, Ø., and Andersen T., Simultaneous calibration of two sequentially connected models. Manuscript. - Tominaga, K., Engebretsen, A. M., Starrfelt, J., Kaste, Ø., Vogt, R. D., and Andersen T., Calibration uncertainty in sequential model application. Manuscript. - Bedemo, Agaje; Wibetoe, G.: Vogt, R.D. et al Determination of phosphorus in environmental samples using a state-of the art QP-ICP-MS: What can be obtained? Planned. Monografier - Wærsted, F.M., Rollen til partikler og P bundet til partikler i eutrofieringen. Monografi. Masteroppgave i Miljøanalyse. UiO. In prep. - Hassan, S., Studie av fotooksidasjon av DNOM med påfølgende utfelling av fosfor med jern og aluminium. Monografi. Masteroppgave i Miljøanalyse. UiO. In Prep. - Engebretsen, Alex. Modelling of agricultural abatement actions in an interdisiplinary context. PhD Thesis at UiO. Planned. - Mohr, Christian W., Role of DNOM & particulate matter in relation to its contribution and distribution of bioavailable P fractions in lakes. PhD Thesis at UiO. Planned. Antologier - Barton, D.N., G. Orderud, R. Vogt, A. Engebretsen, K. Tominaga, Tom Andersen, E. (forthcoming) A trans disciplinary systems approach to understanding, predicting and managing lake eutrophication. Handbook of Applied System Science (Editor: Zachary Neal), Routledge (anticipated 2015). In Prep.

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Velkommen til EUTROPIA Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth,

Detaljer

Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak

Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Prosjektperiode: 2009-2013 Kickoff møte i Eutropia

Detaljer

Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak

Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Eutropia Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Prosjektperiode: 2009-2013 Kickoff møte i

Detaljer

Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering

Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering Rolf D. Vogt, Geir Orderud og David Barton NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen,

Detaljer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak

Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak NFR, Miljø2015-Tvers Prosjekt 2009-2012 Vannramme direktivet

Detaljer

System-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak

System-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak System-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak NFR, Miljø2015-Tvers Prosjekt 2009 2012 Prof. Rolf D. Vogt m.fl. T. Andersen,

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Fremtidens overvåking av fosfor

Fremtidens overvåking av fosfor Fremtidens overvåking av fosfor Hoved områder Videreutvikling av fosforfraksjonering begreper Videre utvikling av metoder for biotilgjengelig fosfor Fraksjonering for å måle de løste fraksjoner DGT prøvetaking

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Program for EUTROPIA oppstarts workshop

Program for EUTROPIA oppstarts workshop Program for EUTROPIA oppstarts workshop 09:30 Rolf D. Vogt Velkommen, presentasjonsrunde, Bakgrunn, mål og sluttprodukt for Eutropia Prosjektet Kl. 09:50 12:00 Gjennomgang av hva som gjøres, kunnskapsstatus

Detaljer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser

Detaljer

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering

Detaljer

Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak

Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak SEALINK Transport av næringsstoffer fra land til vann: Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak Silje Nygaard Holen Norsk institutt for vannforskning NIVA Verdifull natur Miljø 2015-konferansen

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Per Backe-Hansen Forskning relevant for vannforvaltning i Forskningsrådet

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer

Detaljer

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer Karbonlagring i terrestriske økosystemer hvilken rolle spiller bekker og innsjøer? Heleen de Wit SIS seminar Heleen de Wit 1 Globalt karbonkretsløp Globale CO2 utslipp Hvor havner utslippene? Land Atmosfære

Detaljer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt

Detaljer

Klimaendring og vannkvalitet

Klimaendring og vannkvalitet Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment

Detaljer

Rettferdige virkemidler - det er mulig!

Rettferdige virkemidler - det er mulig! Rettferdige virkemidler - det er mulig! Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og disposisjon Bakgrunn betydeligb summer brukt

Detaljer

Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer

Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010, Silje Nygaard Holen/NIVA: Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer David N. Barton (NINA/NIVA) og Anders Bugge Mills (NIVA), Ståle Navrud

Detaljer

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi

Detaljer

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012 1 Marin Prosjektering IMT linjevalg 2012 2 Marin prosjektering er å; Skape morgendagens marine systemer, og Forbedre dagens marine systemer. 3 Sentrale ferdigheter Analysere 4 Prosjektere marine systemer

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)

Detaljer

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015 Kronikk fra EcoManage i Aftenposten 14. september 2015 EcoManage Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser Brukermøte november 2015 www.cedren.no/projects/ecomanage "I

Detaljer

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Klimaendringer og prosessbaserte modeller for landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Bioforsk Jord og miljø Hvilke modeller (prosessbaserte) brukes nå/har vært brukt EUROHARP prosjektet NL-CAT(ANIMO/SWAP/SWQN/SWQL)

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Anders G. Finstad, Ingerborg Palm-Helland, Trygve Hesthagen, Anders Foldvik og et al. Fiskefaunaen blir aldri som før Norsk fiskefauna artsfattig

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO.

Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Hvorfor vannkvalitet er viktig? Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken

Detaljer

25. OKTOBER Forskningsevaluering. Nils Pharo

25. OKTOBER Forskningsevaluering. Nils Pharo Forskningsevaluering Nils Pharo Dagens tekst Hva, hvem når? Hva skal evalueres? Hvem skal evalueres? Når skal evalueringen skje? Kvalitative metoder Kvantitative metoder Leidenmanifestet Hva skal evalueres

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Seksjon for Miljøanalyse. Anvendt Tverrfaglig og Internasjonal miljøforskning

Seksjon for Miljøanalyse. Anvendt Tverrfaglig og Internasjonal miljøforskning Seksjon for Miljøanalyse Anvendt Tverrfaglig og Internasjonal miljøforskning Analyse og Miljø Uorganisk Analytisk kjemi og Miljøkjemi Metodeutvikling på konkrete miljøfaglige problemstillinger Evne til

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Lange spor i forskningen

Lange spor i forskningen Espen Solberg Forskningsleder NIFU 19-09-19 Lange spor i forskningen Metoder for å evaluere langsiktige effekter Evalueringskonferansen 2019, Drammen, 19.09.19 Disposisjon Hvorfor evaluere effekter av

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Komplisert samordning for hlhtli helhetlig vannmiljøpolitikk

Komplisert samordning for hlhtli helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for hlhtli helhetlig vannmiljøpolitikk litikk WAPABAT Water Pollution Abatement in a System of Multi level level Governance: A study of Norway s implementation of EUs Water Framework

Detaljer

Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge

Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge 6. DESEMBER 2017 Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge Presentasjon for vannregionutvalget i vannregion Trøndelag, Scandic Hell Hotell 4. des. 2017 Sissel Hovik, Professor,

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak - en oversikt over pågående arbeid i Ecomanage Prosjektet NVE 21.01.2015 David N. Barton, NINA Ana Adeva Bustos, Berit Köhler, Vilde Fluge Lillesund, Dagmar

Detaljer

Presentasjon av masteoppgaven:

Presentasjon av masteoppgaven: Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara

Detaljer

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg Proximity to UiO - on campus! Areal: 14 000 m 2 Medarbeidere: 500 Forskningsparken ved Universitetet i Oslo, Gaustadbekkdalen Eksisterende prosjekter SIP Egen forskning SUP EU prosjekt Forskningsråd prosjekt

Detaljer

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Prosess for suksess Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning.

Detaljer

På starten av en ny treårsperiode med FoU. Gode råd på veien videre? Personalmøte GFU Vibeke Bjarnø

På starten av en ny treårsperiode med FoU. Gode råd på veien videre? Personalmøte GFU Vibeke Bjarnø På starten av en ny treårsperiode med FoU. Gode råd på veien videre? Personalmøte GFU 30.08.17 Vibeke Bjarnø Nasjonale og institusjonelle føringer: økt gjennomsnittlig vitenskapelig publisering og forskningsbasert

Detaljer

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator Disposisjon Vitenskaplige utfordringer Bærekraftig utvikling Integrerte miljøvurderinger

Detaljer

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet

Detaljer

Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere

Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet

Detaljer

Sammen for vannet. Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma

Sammen for vannet. Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma Sammen for vannet Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma 2022-2027 og Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet 2022-2027 Skjema for høringsinnspill Du kan bruke

Detaljer

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Atle Hauge Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research What

Detaljer

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?

Detaljer

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv

Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv Av Dag O. Hessen Dag O. Hessen er professor ved Biologisk Institutt, CEES, Universitetet i Oslo. Innlegg på seminar

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and effective Primary Separation of Wastewater 25 years of experience 43 employees

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer