Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge"

Annette Holmen
5 år siden
Visninger:

1 6. DESEMBER 2017 Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge Presentasjon for vannregionutvalget i vannregion Trøndelag, Scandic Hell Hotell 4. des Sissel Hovik, Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

2 WAPABAT: «Water Pollution Abatement in a system of Multi Level Governance. A Study of Norway s Implementation of EUs Water Framework Directive»

Nedbørfeltorientert vannforvaltning EUs vannrammedirektiv: Økosystembasert (nedbørfeltorientert) forvaltning av alt vann (elver, innsjøer, grunnvann, kystvann) Miljømål om å oppnå god miljøtilstand i

3 Nedbørfeltorientert vannforvaltning EUs vannrammedirektiv: Økosystembasert (nedbørfeltorientert) forvaltning av alt vann (elver, innsjøer, grunnvann, kystvann) Miljømål om å oppnå god miljøtilstand i alle vannforekomster innen 2021 I Norge: Ansvar for vann delt mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, og mellom en rekke forvaltningssektorer Ikke samsvar mellom problemstruktur og administrativ struktur Etablerer nye enheter: 11 vannregioner og 105 vannområde Kilde: vannportalen.no

4 To ulike strukturer og styringslogikker som skal spille sammen Hanssen m fl 2016, side 34

5 Hvordan fungerer samspillet? Policy-integrering: I hvor stor grad gjennomsyrer vannforskriftens mål ulike myndigheters atferd? Endres prosedyrer, rutiner, tiltak? Samordning: Bidrar den nye vannforvaltningen til samordning mellom ulike myndigheter slik at en oppnår helhetlig vannforvaltning? Lokaldemokrati og lokal forankring: Forankres planprosessene på politisk nivå i kommuner og fylkeskommuner?

6 Rapportens datagrunnlag Spørreundersøkelser: Til medlemmene av vannregionutvalg i 2013 og 2015 Til medlemmene av 14 vannområdeutvalg i 2013 Til medlemmene av referansegruppene i 2013 Til koordinatorer i vannregionene og vannområdene i 2013 I prosjektet har vi også gjennomført: Intervjuer i tre vannregioner: Hordaland, Nordland og Vest Viken (ulike nivåer og forvaltningssektorer) Intervjuer med aktører på nasjonalt nivå Gjennomgang av dokumenter

7 Vannforvaltningen en hensiktsmessig organisering? Figur 4:2 Prosent som sier seg helt eller ganske enig i påstanden om at «Organiseringen i vannregioner med tilhørende utvalg er hensiktsmessig for å nå målene om godt vannmiljø innen 2021». - Vannforvaltningen har mobilisert aktører fra ulike deler av offentlig sektor i en felles innsats for å sikre en helhetlig vannforvaltning, og med tanke på å bedre vannmiljøet

8 Policyintegrering: Endringer i virksomhetenes praksis? Figur 7:6 Har vannforvaltningsarbeidet ført til endringer i din virksomhets praksis? Prosentandel som svarer «I stor grad» og «I noen grad» (2015, N=231)

9 Miljømål og sektormål Figur 6:7, side 81 - Avklaring mellom potensielle nasjonale målkonflikter skjer ikke i forkant av planprosessen. - Samordningsevnen er større på regionalt og lokalt nivå.

Interessekonflikter synliggjøres ofte, men løses i mindre grad Figur 6:10 I hvor stor grad mener du vannforvaltningsarbeidet, sett under ett, har bidratt til å

10 Interessekonflikter synliggjøres ofte, men løses i mindre grad Figur 6:10 I hvor stor grad mener du vannforvaltningsarbeidet, sett under ett, har bidratt til å synliggjøre aktørenes interesser og å løse interessekonflikter. Andelen som svarer «I stor grad» og «I ganske stor grad» er oppgitt med tallverdi. (VRU, 2015, N=231)

11 Helhetlig vannforvaltning forutsetter samordning på tvers

12 Grad av koordinering - Positive samordningsresultater, særlig på de nederste trinnene - De siste fasene i plansyklusen bidratt til økende annerkjennelse av planprosessenes samordningsgevinst. Figur 7:1 I hvor stor grad mener aktørene at vannforvaltningsarbeidet, sett under ett, bidrar til; Prosent «I stor grad» og «I nokså stor grad»

13 Forpliktelse aktørenes oppfatninger Figur 9:1 I vannforskriften står det at "godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen" ( 29) Hva oppfatter du at denne bestemmelsen innebærer? - Et flertall anser seg forpliktet til å følge både sektormål og miljømålene i forvaltningsplanen - Et flertall oppfatter altså ikke at det er et motsetningsforhold mellom sektormål og miljømålene

14 Betydelige forskjeller mellom aktørgruppene - Færre statlige aktører uttrykker en klar forpliktelse overfor miljømålene i forvaltningsplanen. Figur 9:2 Forskjeller i etter institusjonstilhørighet på oppfattelsen av om 29 innebærer " At min virksomhet er forpliktet til å følge opp planen og oppfylle miljømålene og foreslåtte tiltak»

Politisk forankring av vannforvaltningsarbeidet er viktig, men vanskelig - Politisk forankring viktig for å sikre at planene er i tråd med ønskene til folkevalgte, og for å sikre gjennomføring av

15 Politisk forankring av vannforvaltningsarbeidet er viktig, men vanskelig - Politisk forankring viktig for å sikre at planene er i tråd med ønskene til folkevalgte, og for å sikre gjennomføring av nødvendige tiltak. - Vannforvaltningen har ikke i tilstrekkelig grad greid å involvere lokalpolitikerne i planprosessen. Figur 8:1 Prosentandel som oppgir at de er helt enig eller ganske enig i påstandene om politisk forankring.

Regionale forskjeller i politisk forankring - Den politiske forankringen er sterkest i de største regionene - Kombinasjonen av en politisk styringsgruppe og en aktiv vannregionkoordinator, som

16 Regionale forskjeller i politisk forankring - Den politiske forankringen er sterkest i de største regionene - Kombinasjonen av en politisk styringsgruppe og en aktiv vannregionkoordinator, som begge legger vekt på politisk forankring, kan forklare dette noe overraskende funnet Figur 8:2 Respondentenes opplevelse av om arbeidet har vært tilstrekkelig politisk forankret. (VRU N=301).

17 Koordinatorene er nøkkelaktører Ledelse av flernivånettverk er viktig for å oppnå suksess Tilretteleggende, heller enn en dirigerende lederroller Forvalte og ta eierskap over samarbeidets mål og verdier Mekle fram kompromiss og positive utvekslinger mellom partene Katalysator som kjenner til substansen og kan fremme muligheter og løsninger Brobyggeren som har god kunnskap om systemet og vet hva som bør forankres når og hvor Vannregionkoordinatorene utviser lederskap langs alle disse fire dimensjonene Brobyggerrollen særlig viktig i de mest komplekse regionene Forvalterrollen framstår som særlig viktig i de andre regionene

18 Sammen om vannet? OPPSUMMERING: «På god veg. Vi er i langt større grad sammen om vannet enn vi noen gang har vært tidligere, men har et stykke igjen». FORBEDRINGSPUNKTER: Sektormyndighetene må få større forståelse for vannforvaltningen som et plan- og styringssystem Alle bør søke å avklare handlingsrommet de har med sin moderorganisasjon, opptre som advokater for sin virksomhets mål med vilje til å komme fram til omforente løsninger Regional plan må styrkes som koordinerende mekanisme Instrukser til underliggende etat om forpliktende deltakelse og oppfølging Styrke rettsvirkningen til regional plan (ikke bare retningsgivende, men også rettslig bindende) Avklare motstridende nasjonale mål på nasjonalt nivå

Like dokumenter

surveyer fra 2013 og 2015

Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig Erfaringer vannmiljøpolitikk med vannforvaltningsarbeidet surveyer fra 2013 og 2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR,