Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak"

Transkript

1 SEALINK Transport av næringsstoffer fra land til vann: Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak Silje Nygaard Holen Norsk institutt for vannforskning NIVA Verdifull natur Miljø 2015-konferansen III februar 2011, Hotel Opera, Oslo 1

2 SEALINK Flere kilder bidrar til fosfor og nitrogen tilførsler: langtransportert luftforurensning landbaserte diffuse kilder som jordbruk og skogbruk punktkilder som avløpsvann fra rensanlegg og industri Oppblomstring av alger, og nedsatt kvalitet på drikkevann og badevann. Næringsubalanse, algeoppblomstring og skader på tareskogen. SEALINK prosjektet ( ) tok for seg hele transportkjeden fra atmosfæren via land, vassdrag og ut til havet. MORSA vassdraget i Østfold og Tovdalselva i Aust-Agder ble brukt som eksempler. SEALINK var et samarbeid mellom NIVA, BIOFORSK, NVE og IFE, samt University of Reading, UK, og University of Virginia, USA. 2

3 Målsetninger 1. Kvantifisere kildene av N og P SEALINK 2. Identifisere mulige tiltak for å redusere tilførsler av N og P 3. Kvantifisere virkningen av ulike tiltaksscenarier, event. også under fremtidige klimaendringer Gjøres ved bruk av Hydrologiske og biogeokjemiske modeller Stabile isotoper 15 N 18 O 3 3

4 60 0'0"N 60 0'0"N 65 0'0"N 65 0'0"N 70 0'0"N 70 0'0"N Source apportioned nitrogen '0" 10 0'0"E 20 0'0"E 30 0'0"E Nitrogen to coast (tonnes) Aquaculture Agriculture Population Industry Nature Draining to Sweden Industry from SFT(2005) Policy OSPAR konvensjonen mål 50% reduksjon i tilførsler av næringsstoffer til Nordsjøen i forhold til 1985 oppnådd for P men ikke for N Vanndirektivet god økologisk status ferskvann kystvann (innen 1 nautisk mil av grunnlinjen) tilførsler av næringsstoffer en av de store truslene mot å nå målene i vanndirektivet i Norge økonomi, hvem betaler, rettferdighet, fordelingseffekter, kostnadseffektivitet, vannprising. 10 0'0"E 20 0'0"E Projection: UTM33, WGS 84 Coastline from Statens Kartverk Z Kilometers nature skogbruk sur nedbør naturlig bakgrunn 4

5 SEALINK Integrerte vassdragsmodeller ble brukt til å lage scenario analyser Hvilke følger vil det få for vanntilstanden hvis bøndene ikke pløyer om høsten? Hva hvis beitemark blir dyrket opp og plantet med korn? Hva hvis all spredt bebyggelse blir koblet til avløpsnettet? SEALINK har gjennomført en rekke slike scenario analyser 5

6 Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak SEALINK et godt grunnlag Dette skal gjøres i regi av et nytt EU prosjekt REFRESH og det pågående Miljø2015 prosjektet EUTROPIA strategier for tiltaksgjennomføring under fremtidige klimaendringer Kostnadseffektivitet, betaling for økosystemtjenester Optimal og bærekraftig forvaltningspraksis Viktig å kvantifisere kilder, identifisere tiltak og deres effekter samt gjennomføre scenario analyser for å komme frem til tiltaksplaner for å oppnå god økologisk status MEN avgjørende for å nå målsetningen er å håndtere operasjonelle utfordringer ved implementeringen av tiltak Krever samfunnsmessige strategier, institusjonell og økonomisk støtte og virkemidler 6

7 Morsa vassdraget P kilder Bakgrunn 26 % Komm.anl. 6 % Sepavl. 11 % Landbruk 57 % Hele Morsa (Lyche-Solheim et al NIVA-rapport 4377) Foto: Eva Skarbøvik 7

8 Institusjoner i vannforvaltningen i Morsa Nedbørsfeltet til Morsa vassdraget går over to fylker og inkluderer 8 kommuner Ansvaret for vannkvaliteten har vært underlagt flere ulike sektorer og ansvaret delegert til lokal forvaltning med lokal agenda i motsetning til å se nedbørsfeltet som helhet I 1999 ble Morsaprosjektet startet som et lokalt initiativ med samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og interessenter. Hovedmålet var å forbedre vannkvaliteten i nedbørsfeltet (eutrofiering). Morsaprosjektet reorganisert til et vannområdeutvalg i 2007 i forbindelse med implementering av vanndirektivet. Pilotprosjekt med finansiering fra myndighetene. Heltidsansatt prosjektleder. 8

9 Morsaprosjektet Strategien har bestått av: frivillig deltakelse motivasjon, rådgivning og samarbeid møter med bønder gårdsbesøk miljøplalegging knyttet til de enkelte gårder kontakt med forskningsinstitusjoner lokale tiltaksprogrammer og sist men ikke minst juridisk bindende kontrakter med bøndene kombinert med økonomiske insentiver 9

10 Morsaprosjektet Bøndene ble oppfordret til å signere en kontrakt som gjorde at de skulle motta finansiell støtte til å dekke ekstrakostnader ved å implementere et sett av restriksjoner og tiltak for å redusere fosforavrenning for en periode på 3 år. Betaling for økosystemtjenester. Kontrakt: Bruk av mindre P gjødsel enn det nasjonale anbefalte nivået Ingen bruk av husdyrgjødsel Ingen jordarbeiding om høsten Ingen dyrking av poteter eller grønnsaker på felt som er flomutsatt Etablering av 10 meter buffersoner langs åpent vann Etablering av gresskledde vannveier ved stor risiko for erosjon Etablering av kunstige våtmarker dersom dette ble anbefalt Akseptere eksperimenter på potet/grønnsakåkere for å skaffe mer kunnskap om effekt av redusert fosfor Ved slutten av juni 2008 hadde 30 av 40 bønder signert kontrakt 75 %? 10

11 Institusjonelle analyser Institusjonelle forhold står sentralt Hvilke faktorer gjør at aktørene implementerer eller ikke implementerer tiltak? 11

12 Analyse fellesressurser Oversikt over trusler mot eutrofiering i Morsa (I) Beskriv regulatoriske regimer og eiendomsrettigheter som virker inn på vannkvaliteten og samsvarer med bl.a. vanndirektivet (II). (I) Kjennetegn ved vannressursen (III) Agenter og agenters valg Interaksjoner Status: - Ressursbruk - Økologisk status/potensial (II)Institusjoner-regimer: - konvensjoner/praksiser - normer - formelle regler - Ansvars- og myndighetsfordeling Modell for analyse av ressursregimer og ressursspørmål etter (Vatn 2005) based on Ostrom (1990) and Ostrom et al (1994). Analyse av ressursregimet ved hjelp av en modell for analyse av forvaltning av felles ressurser og prinsipal-agent teori. Institusjoner ( spilleregler i samfunnet ) i form av normer, praksis, formelle regler og ansvars- og myndighetsfordeling påvirker aktørenes atferd. Målsetning er et regime med virkemidler som oppnår ønsket implementering av tiltak til akseptable transaksjonskostnader. 12

13 Institusjonelle analyser Institusjonell økonomi analyser av fellesressurser Institusjonenes rolle i å lage insentiver til felles handling Styresett (top-down forvaltning vs. systemer med lokalt selvsyre) Eiendomsrettigheter Dilemma ved koordinering (individuell profit på kort sikt vs. felleskostnader på lang sikt) Spillteori Preferanser og atferd: faktorer som påvirker samarbeid Sosio-kulturelle normer (gjensidighet, rettferdighet) Sosiale motiver (individualisme, konkurranse, samarbeid, altruisme) Sosial struktur (historie, makt og status) Institusjonelle ordninger og tiltak Virkemidler (regulatoriske, markeds-baserte eller en miks) Skala for tiltak 13

14 Kostnadseffektivitetsanalyser For å komme frem til tiltaksstrategier som gir mest mulig effekt for hver investert krone basert på forskning/lokal kunnskap. Viktig i implementeringen av vanndirektivet. Usikkerhet rundt hvordan slike vurderinger skal gjøres, både innen og mellom sektorer. Forvaltningsplaner og veiledningsmateriell er generelt mangelfulle på dette området. Bruk av modellering (regresjon, bayesianske nettverk, optimering) 14

15 Samfunnsmessige strategier for gjennomføring av tiltak EU prosjektet REFRESH og Miljø2015 prosjektet EUTROPIA Inkludere samfunnsmessige faktorer i modeller for integrert nedbørsfeltforvaltning Ta hensyn til fremtidige klimaendringer og tilhørende effekter på avrenning, landbrukspraksis og policy. Behov for fremtidsrettede tiltaksstrategier Gjennomføring av intervjuer, dokumentanalyser og kostnadseffektivitetsanalyser/økonomisk modellering i nær dialog med utarbeidelse av klimascenarier og integrert modellering av nedbørsfelt Gjennomføring i nært samarbeid med forvaltning og ulike andre interessenter. Bygge på de erfaringer som tidligere er gjort i Vansjø-området, gjennom bl. a. SEALINK 15

16 Refresh: NIVA & BIOFORSK Eutropia: UIO, NINA, NINA, BIOFORSK, NIBR 16

Samfunnsøkonomi og brukerinvolvering skarp ammunisjon til å treffe blink med lokalt vannmiljøarbeid

Samfunnsøkonomi og brukerinvolvering skarp ammunisjon til å treffe blink med lokalt vannmiljøarbeid Samfunnsøkonomi og brukerinvolvering skarp ammunisjon til å treffe blink med lokalt vannmiljøarbeid Verdien av godt vannmiljø Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011, Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Velkommen til EUTROPIA Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth,

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge?

Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge? Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge? kristin.magnussen@sweco.no 1 Utgangspunkt: Rapport på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet: Vannprising og miljømålene etter

Detaljer

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt

Detaljer

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Tiltaksplan arbeidet Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget er med i første planperiode 2009-2015 1. Vesentlige vann- forvaltningsspørsmål Hvert vannområde har laget sin beskrivelse:

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver Planens hovedinnhold Planen gjelder

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

Landbruk og vannforvaltning

Landbruk og vannforvaltning Landbruk og vannforvaltning Fagsamling, Hurdalsjøen 7-8 oktober 2014 Bjørn Huso, Påvirkningstyper i elver, antall vannforekomster Langtransportert Avrenning fra landbruk Vannføringsregulering Ikke tilknyttet

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden 28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)

Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Hva er Morsa? Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

Vannforvaltning - Fra plan til handling

Vannforvaltning - Fra plan til handling Kvænangen Foto: Eivind Johansen Vannforvaltning - Fra plan til handling Helga Gunnarsdóttir, Miljødirektoratet Hva skal jeg berøre Vannforvaltning/forskriften. Rammene for planene og programmene/gjennomføring

Detaljer

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2500 2 300 2000 1500 1000 700 500 0 270 P 2001 P nå P når alle

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)

Detaljer

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i

Detaljer

Institusjoner og miljø

Institusjoner og miljø Institusjoner og miljø ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Foredrag på Hansedagen, 5. februar 2010 Innledning Miljøspørsmål handler om hvordan vi griper inn i hverandres

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet Vansjøkonferansen, Moss, 23.09.08 Kjære alle sammen Det er en glede

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Innspillskonferanse: Helhetlig plan for Oslofjorden, 19. november

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering

Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering Rolf D. Vogt, Geir Orderud og David Barton NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen,

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur.

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur. NOTAT TEOTIL Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2011 - tabeller og figurer Fosfor tonn 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 2020 Akvakultur Jordbruk

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

UTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

UTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING TYSVÆR KOMMUNE Særutskrift Dato: 29.04.2019 Saksnr.: 2018/541 Løpenr.: 14542/2019 Arkiv: M10 Saksbehandler: Marlin Øvregård Løvås UTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster

Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster Ordbruk Karakterisering: Faktainnsamling for beskrivelse av vannforekomstens karakteristikk Klassifisering: Tallfestet beskrivelse

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Vanndirektivet. Oppfølging av vanndirektivet og konsekvenser. bige betraktninger- nov Simon Haraldsen, FMVA)

Vanndirektivet. Oppfølging av vanndirektivet og konsekvenser. bige betraktninger- nov Simon Haraldsen, FMVA) Vanndirektivet Oppfølging av vanndirektivet og konsekvenser (Noen foreløbige bige betraktninger- nov 2007. Simon Haraldsen, FMVA) Vanndirektivet Forskrift om rammer for vannforvaltningen virker fra 01.01.2007

Detaljer

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Foto: Carina Isdahl Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Morsa Innhold 1. Innledning...

Detaljer

PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Årungenelva. Foto: PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Akershus fylkeskommune Avdeling for plan, næring og miljø 07.06.2017 Anita Borge vannområdeleder PURA Hovedpunkter:

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Vannforvaltning

Fylkesmannen i Telemark Vannforvaltning Vannforvaltning Regional plan i vannregion Vest-Viken 2016-2012 1 Regional plan 75 kommuner / 8 fylker. Tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Vedtatt i

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021

Detaljer

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)

Detaljer

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold

Detaljer

Kollektiv handlig fullt og helt, eller stykkevis og delt?

Kollektiv handlig fullt og helt, eller stykkevis og delt? Kollektiv handlig fullt og helt, eller stykkevis og delt? Presentasjon fra pilotstudie om helhetlig vannforvaltning NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset En pilotstudie

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Vannområdet Haldenvassdraget

Vannområdet Haldenvassdraget Vannområdet Haldenvassdraget Godkjente forvaltningsplaner - Tid for gjennomførlig Finn Grimsrud 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt (hovedstrengen) 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,

Detaljer

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer

Detaljer

Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside:

Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside: Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord Nettside: www.ytre-oslofjord.no Etablert 1997 (midlertidig fra 1995) Totalt 6 styremedlemmer og innleid sekretær. Bakgrunnen var krav om nitrogenfjerning ved

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur.

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur. tonn NOTAT TEOTIL Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2012 - tabeller og figurer Fosfor 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 2020 Akvakultur Jordbruk

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer