Vi vil, vi vil men får vi det til? En kartlegging av tiltak mot ungdomsproblemer i Knutepunkt Sørlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi vil, vi vil men får vi det til? En kartlegging av tiltak mot ungdomsproblemer i Knutepunkt Sørlandet"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 3/2011 Vi vil, vi vil men får vi det til? En kartlegging av tiltak mot ungdomsproblemer i Knutepunkt Sørlandet Ingunn Kvamme og Nina Jentoft

2 Tittel Vi vil, vi vil men får vi det til? En kartlegging av tiltak mot ungdomsproblemer i Knutepunkt Sørlandet Forfattere Ingunn Kvamme og Nina Jentoft Rapport Prosjektrapport nr. 3/2011 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen Trykkeri, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning igangsatte høsten 2009 levekårsprogrammet: Agders uutnyttede ressurser. Programmet er planlagt å løpe i perioden og er i sin helhet finansiert av Sørlandets kompetansefond. Velferdsprogrammet har et klart ressursperspektiv. Vi ser på tre grupper av befolkningen som står mer eller mindre utenfor deler av samfunnslivet i Agder. Det er ungdom som står i fare for å falle utenfor utdannings- og arbeidslivet, kvinner med lav eller ingen sysselsetting og innvandrergrupper med problemer på arbeidsmarkedet. Ideen er at i disse tre gruppene finnes det viktige ressurser for regional utvikling. Grunntanken i programmet er å uteske og forstå mer av hva som driver den utviklingen vi ser og å peke på fornuftige valg i velferdspolitikken for fremtiden. Et prosjekt som imidlertid peker seg ut med et litt annet utgangspunkt, og som denne rapporten er en leveranse fra, er: Vi vil, vi vil men får vi det til? En kartlegging av tiltak mot ungdomsproblemer i Knutepunkt Sørlandet. Dette prosjektet rettferdiggjorde sin plass i programmet fordi vi av flere grunner har sett behovet for en slik oversikt. Agderforskning ønsker å øke sin kompetanse på state of the art og aktiviteten på feltet, for på en god måte, å kunne veilede regionale samarbeidspartnere på feltet, og være i stand til å vurdere/evaluere nye tiltak som kommer til og å se dem inn i en større sammenheng. Våre informanter i dette prosjektet har vært ansatte i offentlig forvaltning, tiltaksarrangører og prosjektansatte på feltet. Vi vil takke alle disse informantene for at de velvillig stilte opp på vår forespørsel og delte sine erfaringer med oss. Uten denne kunnskapen hadde vi ikke kunnet lage dette bidraget. Vi retter en stor takk til Sørlandets kompetansefond som i sin helhet har finansiert dette arbeidet. Mai 2011 Nina Jentoft i

4 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING Om oppdraget Tidsplan Rapportens oppbygging og innhold TEORETISKE PERSPEKTIVER PÅ UNGDOM OG MARGINALISERING I KUNNSKAPSSAMFUNNET Innledning Ungdomstid i kunnskapssamfunnet Hva er marginalisering? Teorier om sosial ulikhet Hva sier forskningen om ulike strategier for ungdomstiltak? PROBLEMSTILLINGER OG METODE Problemstillinger Metode KARTLEGGING AV UNGDOMSTILTAK Innledning Tiltak/prosjekter som finnes i alle eller flere av kommunene i Knutepunkt Sør Tiltak i Kristiansand Tiltak i Vennesla Tiltak i Søgne Tiltak i Songdalen Tiltak i Birkenes Tiltak i Iveland Tiltak i Lillesand Attføringsbedriftene i Agder Oppsummering av kartleggingen HVA SIER KARTLEGGINGEN OSS? Innledning Mange aktører involvert Lite dokumentasjon om mål, ressursbruk og resultater Mange med snevre roller og ansvar Hva med samordning? Hvordan er rekrutteringen organisert? Noen avsluttende vurderinger LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON ii

5 iii

6 Sammendrag Dette er en kartlegging av det som finnes av tiltak rettet mot ungdom som har problemer, er marginalisert eller som det er indikasjoner på at er i ferd med å falle ut, og hvor formålet er å få dem inn i eller tilbake til et ordinært utdannings- eller arbeidslivsløp. Kartleggingen er en oppfølging av prosjektene Levekår i Vest-Agder. Levekårsutfordringer i fylket og landsdelen. (Ellingsen m.fl., 2009) og Ung og marginalisert. Et agderperspektiv på utsatt ungdom. (Ellingsen m.fl., 2009). Bakgrunnen for kartleggingen er funnene i disse prosjektene som synliggjorde at det er behov for å kartlegge hva tiltakene rettet mot denne målgruppen går ut på, hva de består av rent konkret, og hvilken teori eller filosofi de bygger på. Videre er det viktig å få frem hvem som nås med disse tiltakene, og hvor mange som deltar. Denne kartleggingen er utført i kommunene i Knutepunkt Sørlandet, som omfattes av følgende syv kommuner; Kristiansand, Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkeland, Vennesla og Iveland. Hovedproblemstilling for rapporten er: Hvilke tiltak eksisterer for utsatte ungdom, og hva resulterer disse i? Rapporten besvarer også følgende delproblemstillinger: I hvilken grad finnes det en samordning/et samarbeid mellom tiltakene? I hvilken grad dokumenteres mål, ressursbruk og resultater? Vi vil altså vite mest mulig om tiltakene som eksisterer for målgruppen. Vi har hatt et ønske om å finne ut hvilke effekter tiltakene for ungdom har i de syv kommunene, og da særlig på forhold som økt skolegang/redusert dropout. Det fokuserer også på hvordan velferdssystemet fanger opp ungdom i faresonen for marginalisering. Med velferdssystemet tenker vi spesielt på kommunale tjenester og NAV. Den overordnede teoretiske rammen for rapporten handler om kunnskapssamfunnet. Teoriene som brukes i rapporten er i hovedsak sosiologiske, og det vil si at vi i stor grad analyserer funnene ut fra samfunnsforhold, og vi etterstreber å forstå ungdomsproblemer som et samspill mellom samfunnsstrukturer, kultur og individets forutsetninger. Vi har også brukt noen psykologiske teorier som brukes mye blant fagfolk som jobber med målgruppen. iv

7 Det nye i kunnskapssamfunnet synes ikke å være at andelen barn og unge med problemer øker, men at problematferd øker sannsynligheten for frafall fra videregående skole. Det reises altså nye forståelser av hva det vil si å være ung og hva som kjennetegner ungdomsproblemer, og dermed nye problemstillinger med tanke på forebygging av ungdomsproblemer, i kunnskapssamfunnet. Det er derfor viktig å synliggjøre betydningen av denne konteksten i forbindelse med denne kartleggingen. Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av ulike metoder, som dokumentanalyse og dybdeintervjuer. Informantene i dybdeintervjuene var ressursinformanter og tiltaksinformanter, og vi har ikke inkludert brukerne av tiltakene som informanter i disse intervjuene. I hver av kommunene som er inkludert i denne studien beskriver vi ulike private og offentlige aktører som jobber med tiltak og prosjekter som er rettet mot ungdom eller unge voksne (15-25 år). Hovedfokuset er på arbeid og utdanning, men vi inkluderer også rus- og kriminalitetstiltak og tiltak rettet mot psykisk helse i studien. Tiltakene vi har tatt med er enten selektive eller indikative, og vi har ikke tatt med universelle ordninger og rene behandlingstiltak. Kartleggingen har vært omfattende, og viser tydelig at det eksisterer en rekke ulike tiltak og prosjekter (tilbud) rettet inn mot ungdom i kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Rundt 80 etater, tiltak og prosjekter retter seg inn mot ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle utenfor et normalt utdannings- og arbeidsløp i Knutepunkt Sørlandet. Kristiansand er den kommunen som har flest tilbud (i underkant av 50 % av prosjektene og tiltakene vi omtaler), noe som faller naturlig gitt kommunens størrelse. Vi finner også at det er en rekke tilbud som finnes i alle kommunene. Det synes som dette i noen grad er et resultat av at det foregår en viss utveksling av erfaringer og kunnskap mellom kommunene. Det kan likevel tenkes at kommunene, og i all hovedsak de minste kommunene, kunne dra fordel av et enda bedre utviklet tverrkommunalt samarbeid rettet mot målgruppen, og særlig i de tilfellene der ungdommen går på skole i en annen kommune enn den de er bosatt i. Det er ikke slik at omfanget av tiltak i seg selv sier noe om hvor mange ungdom som nås eller drar nytte av tiltakene. Det kan tenkes at de samme enkeltindividene er innom flere av tiltakene suksessivt, så det at kartleggingen viser et stort og mangfoldig tilbud rettet mot målgruppen er altså ikke ensbetydende med god måloppnåelse. Det kan derimot være et tegn på liten grad av samordning. v

8 Det viser seg at det er viktig med et langsiktig kompetanseløp, med tidlig innsats som relevant stikkord. I kunnskapssamfunnet må man dessuten gå utover individperspektivet. Til tross for dette viser det seg at få av prosjektene/tiltakene trekker familie eller øvrige arenaer inn i metodikken, og har et sterkt individrettet fokus. Ungdommen blir definert som problemet, og fokuset i hjelpetiltakene ligger ikke på de underliggende strukturer som genererer problemene. Mengden av tiltak, og tilbakemeldinger fra informantene våre, viser klart at mye av hjelpen som settes inn mot målgruppen i denne studien, kommer for sent. Forskningen viser samlet sett at en rekke kriterier bør være tilstede i oppfølgingen av unge som har falt ut eller står i fare for å falle ut. I tillegg må man arbeide med den unges og omgivelsenes holdninger til endring. Den viktigste kunnskapen fra dette prosjektet må sies å være nødvendigheten av tidlig innsats i forebyggingen av ungdomsproblemer. Det er derfor meget viktig at profesjonsgrupper som arbeider med barn og unge evner å identifisere bekymringsfulle forhold ved enkeltbarn, og gripe inn overfor de barnene det gjelder. vi

9 i

10 1 Innledning 1.1 Om oppdraget Å forebygge ungdomsproblemer har fått sterkt politisk fokus i vår tid (Helland 1998). Det satses på ungdom i norske kommuner, men fokuset, omfanget og organisering av ungdomstiltakene kan variere. Ungdomsproblemer kan også dreie seg om mye; psykiske problemer og lidelser, rus, kriminalitet og drop-out fra skole og arbeid for å nevne noe. Dette er i hovedsak en kartlegging av ungdomstiltak i de kommunene som inngår i Knutepunkt Sørlandet. Det er ikke en kartlegging av alle slags tiltak mot ungdom, men tiltak mot ungdom som har problemer, som er marginaliserte eller som det er indikasjoner på at er i ferd med å falle ut; og hvor formålet er å få dem inn i eller tilbake til et ordinært utdannings- eller arbeidslivsløp. Kartleggingen er en oppfølging av arbeidet som ble gjort i forbindelse med prosjektet Levekår i Vest-Agder. Levekårsutfordringer i fylket og landsdelen (Ellingsen m.fl., 2009) og prosjektet: Ung og marginalisert. Et Agderperspektiv på utsatt ungdom (Ellingsen m.fl., 2009). Begge prosjektene er utført av forskere ved Agderforskning og finansiert av Sørlandets kompetansefond. I sistnevnte arbeid var noe av siktemålet å følge opp en serie viktige funn om ungdoms levekår som ble gjort innenfor hoveddelen av prosjektet: Levekår i Vest-Agder og gir et mer kvalitativt bilde av livssituasjonen for ungdom som er marginalisert eller står i fare for å bli det. Gjennom moderprosjektet: Levekår Vest-Agder avdekket vi flere indikasjoner på at unge mennesker i Vest- (men også Aust-)Agder i høyere grad befinner seg i en marginalisert posisjon enn i landet som helhet. Med marginaliserte mener vi i praksis ungdom som står utenfor ordinært arbeids- og utdanningsliv. De er i en posisjon mellom det å være integrerte samfunnsmedlemmer og det å være ekskludert. For et samfunn som ønsker gode levekår for flest mulig, er det et betydelig problem når unge snubler i starten og står i fare for ikke å få brukt sine ressurser. Disse funnene synliggjorde et behov for å kartlegge omfang og kjennetegn ved de unge som er i en marginalisert posisjon, samt å tilnærme oss de prosessene som ligger bak marginaliseringen. Prosjektet: Ung og marginalisert hadde nettopp dette som formål. Funnene i Ung og marginalisert er direkte årsak til at vi ønsket å gjennomføre denne kartleggingen av hvilke tiltak som settes inn mot denne gruppen av unge. Ellingensen mfl (2009) viser til at marginaliserte unge svært ofte kommer fra familier der den ene av foreldrene er svært fraværende, det flyt- 1

11 tes ofte kort sagt preges livet av diskontinuitet. Det er derfor viktig at de marginaliserte unge får nye og gode relasjoner, for eksempel gjennom tiltak der formålet er å skape/gjenskape familieliknende relasjoner. Et vesentlig funn i dette arbeidet var videre at det eksisterer en flora av individrettede tiltak mot ungdommer med problemer. Det var imidlertid langt mindre fokus på et bredere samfunnsperspektiv, der man søker etter årsaker til marginalisering på samfunnsnivå. I hvilken grad løfter styresmaktene, forvaltningen og politikerne blikket i forhold til denne problematikken og igangsetter tiltak som skal bidra til å endre de underliggende årsakene til marginalisering? Alle informantgrupper i Ung og marginalisert pekte eksempelvis på skolen som et sted der ulikheter blir forsterket og tydeliggjort. Et viktig element blir foreldrenes evne til å følge opp. Disse funnene gjorde oss nysgjerrige på hva som fantes av tiltak og blant annet hvilken ideologi de bygger på. Som følge av denne kunnskapen som vi fikk gjennom disse foregående prosjektene ønsker vi å kartlegge hva tiltakene går ut på, hva de består av rent konkret og hvilken teori eller filosofi de bygger på. Videre er det viktig å få frem hvem som nås med disse tiltakene og hvor mange som deltar. Hvis tiltakene er evaluert, vil vi også vite hvilken effekt de har hatt. I forlengelsen av dette vil vi diskutere og analysere våre funn i lys av både teori og tidligere forskning på feltet. Hovedproblemstillingen for denne kartleggingen er: Hvilke tiltak eksisterer for utsatte ungdom, og hva resulterer disse i? Delproblemstillingene omfatter i hvilken grad det finnes en samordning/et samarbeid mellom tiltakene og i hvilken grad mål, ressursbruk og resultater dokumenteres. I denne forbindelse er vi interessert i å vite hva tiltakene betyr i form av økt skolegang/redusert dropout og økt yrkesdeltakelse blant utsatt ungdom, og i hvilken grad kan det vises til andre positive effekter. Målgruppen er i alderen år. Vi viser til kapittel 3 for en nærmere gjennomgang av problemstillinger og metode. Nedslagsfeltet for kartleggingen er Vest-Agder, med hovedvekt på Knutepunkt Sørlandet. Vi legger fokuset på disse kommunene som en avgrensing og et naturlig valg gitt hele levekårsprogrammets Vest-Agder-profil. Prosjektet kan på sikt utvides til også å gjelde et større nedslagsfelt gitt en større ressursramme. Men i denne omgang har vi begrenset oss til Knutepunkt Sør- 2

12 landet. Knutepunkt Sørlandet omfattes av syv kommuner i Vest-Agder; Kristiansand, Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkeland, Vennesla og Iveland. Hvorfor er en slik kartlegging viktig? For det første brukes store offentlige ressurser på tiltak mot ungdomsproblemer. Bare av den grunn er det viktig å lage en oversikt over tilbudet som finnes. Erfaringer viser at det tilsynelatende ikke er noen etater/instanser som har god oversikt over floraen av tiltak eller at det finnes noen form for samordning mellom dem. Vet vi i det hele tatt noe om den samlede effekten av alle disse tiltakene for utsatt ungdom? Det tredje er at vi ønsker å se våre funn og diskutere dem i lys av foreliggende forskning som sier at tiltak rettet inn mot ungdom trenger flere ganger så store ressurser for å oppnå gode resultater som tiltak på førskolenivå (Heckman, 2006). Og endelig; Agderforskning ønsker å øke sin kompetanse på feltet, ikke minst, for på en god måte å kunne veilede regionale samarbeidspartnere på feltet, og være i stand til å vurdere/evaluere nye tiltak som kommer til og se dem inn i en større sammenheng. 1.2 Tidsplan Det har vært et ønske i Agderforskning å skaffe seg en oversikt over tiltak mot ungdomsproblemer i vårt distrikt, og da Sørlandets kompetansefond ville bevilge penger til et slikt prosjekt var det naturlig å legge dette inn som et av to prosjekter som startet opp i Levekårsprogrammets først år, Prosjektet ble startet opp vinteren 2009 og var planlagt sluttført siste halvåret Blant annet på grunn av et større feltarbeid enn planlagt innledningsvis, foreligger denne rapporten våren Rapportens oppbygging og innhold Rapporten er organisert i kapitler som man med fordel leser fortløpende. Men selve kartleggingen står på egne ben og kan leses separat. Kapittel 1-3 er de innledende kapitlene som introduserer prosjektets ide, dets problemstillinger og metode og som gir en oversikt over vårt teoretiske utgangspunkt. Kapittel 4 utgjør kartleggingsdelen. Der omtales alle tiltak mot ungdomsproblemer som vi har identifisert, gitt de rammer og begrensinger vi har hatt i prosjektet. I kapittel 5 avrunder vi rapporten, og diskuterer problemstillingene som dannet utgangspunktet for vår datainnsamling. Til slutt gjør vi noen overordnede betraktninger i lys av resultatene fra dette forskningsprosjektet. 3

13 2 Teoretiske perspektiver på ungdom og marginalisering i kunnskapssamfunnet 2.1 Innledning I dette kapitlet ønsker vi å presentere sentrale teoretiske perspektiver som kan danne grunnlag for å forstå datamaterialet og mønstrene vi finner der. Målsettingen er at denne kartleggingen blir satt inn i noen rammer som gjør at leserne kan følge de vurderinger og konklusjoner vi gjør til slutt i rapporten. 2.2 Ungdomstid i kunnskapssamfunnet Teoriene vi bruker i denne rapporten, er i hovedsak sosiologiske. Det vil si at vi analyserer funnene mye ut i fra samfunnsforhold, og vi forstår ungdomsproblemer som et samspill mellom samfunnsstrukturer, kultur og individets forutsetninger. Vi kommer imidlertid også til å beskrive noen psykologiske teorier som brukes mye blant faggrupper som arbeider med ungdom. Den overordnede teoretiske rammen for den rapporten handler om kunnskapssamfunnet. Sosiologen Ivar Frønes beskriver i boken Sårbare unge (Befring m.fl., 2010) hvordan overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet påvirker barndom og ungdomstid. I de siste tiårene av industrisamfunnet, fra til 1980-tallet, var perioden frem mot det man regnet som voksenlivet, som regel kortere enn det er i dagens kunnskapssamfunn. Barndommen var fylt av lek og skole, mens ungdomstiden fremsto som en voksenperiode. Voksenlivet startet gjerne tidlig i tjueårsalderen, kjennetegnet av arbeid og ekteskap. På 1960-tallet tok kun en av fem gymnaset, og enda færre høyere utdanning. Unge menn fikk gjerne arbeid i industrien, for unge kvinner ventet husmorrollen. Frønes hevder at industrisamfunnets voksenrolle hadde en voldsom integrasjonskraft gjennom mekanismer som gjorde at de aller fleste ble innhentet av voksenlivet. Fordi disse mekanismene var så sterke, kunne ungdomstiden fungere som en venteperiode. Såkalte ungdomsproblemer ble gjerne forbundet med fritidsproblemer. Forebyggende tiltak for risikofaktorer i tenåringstiden var derfor fritidstiltak, i følge Frønes. Det post-industrielle kunnskapssamfunnet er preget av andre mekanismer. I kunnskapssamfunnet er menneskelig kompetanse (humankapital) den viktigste produksjonsfaktoren. Dermed blir utdanning det grunnleggende elementet for den enkeltes integrasjon i yrkeslivet. Utdanningskompetanse er kjernedimensjonen i samfunnsutviklingen så vel som i den individuelle ut- 4

14 viklingen, utdanning er oppdragelsens mål og dens målestokk (Befring mfl., 2007:31). Ungdomstiden er ikke lenger en venteperiode, men en kompetanseperiode. I kunnskapssamfunnet blir det at mange unge ikke fullfører videregående opplæring sett på som et alvorlig samfunnsproblem. Men veien til voksenrollen i kunnskapssamfunnet er langt fra like klarlagt som den var i industrisamfunnet. I kunnskapssamfunnet tar det både lengre tid og er en mer kompleks prosess å få status som voksen. Kunnskapssamfunnet innebærer dermed et helt annet livsløp enn i industrisamfunnet. Skolen i kunnskapssamfunnet vektlegger sosial kompetanse, samt selvdisiplin og konsentrasjon. Det krever at unge selv er i stand til å planlegge fremtiden. Hvilket sosialt miljø man er en del av, er også avgjørende. Barn med svak sosial og kulturell kapital blir sårbare i kunnskapssamfunnet. Relasjoner og nettverk blant unge fra middelklassen representerer gjerne flere sosiale og kulturelle broer over til det videre voksne samfunnet enn blant unge fra arbeiderklassen. Enkelte ungdomsmiljøer kan også gi negativ sosial kapital, ved at de gir kompetanse på kriminalitet og forhindrer interaksjon med sentrale sosiale og institusjonelle rammer (Sandberg, 2009). Betydningen av foreldrene forsterkes i kunnskapssamfunnet, både ved deres sosiale og kulturelle bakgrunn og som det sentrale støtteapparat under barnas utdanning. Det nye i kunnskapssamfunnet synes ikke å være at andelen barn og unge med problematferd øker, men at problematferd øker sannsynligheten for frafall fra videregående skole. I industrisamfunnet gikk bare et lite mindretall av ungdommene på videregående skole, eller realskole, men dette har endret seg dramatisk i kunnskapssamfunnet. Mens yrkesaktivitet var hovedbeskjeftigelsen for flertallet av åringer på 1950 og 60-tallet, sank denne andelen kraftig fra 1970-årene. I 1975 oppgav 31 prosent av åringene at de hadde arbeid som hovedbeskjeftigelse, mens i 1990 var andelen 8 prosent. Samtidig økte andelen som hadde skole som hovedbeskjeftigelse fra 60 prosent i 1975 til 80 prosent i I dag kan det å gå på skole altså regnes som den normale beskjeftigelsen til ungdom i alderen år (Befring m.fl., 2010). Dette indikerer en utvikling hvor det har blitt vanskelig å jobbe seg inn på det ordinære arbeidsmarkedet som ufaglært hjelpearbeider (Grøgaard, 2006). Å ikke fullføre videregående opplæring, betyr derfor at man kommer i risikosonen for marginalisering i voksenlivet (Befring m.fl., 2010). Å forebygge ungdomsproblemer i kunnskapssamfunnet handler om å gjøre ungdommen i stand til å møte den komplekse overgangen til arbeidslivet og voksenrollen (ibid s. 41). Problematferd i ungdomstiden har gjerne sammenheng med faktorer i tidlige livsfaser. Både gener og sosialt miljø kan spille inn på problematferd. Som sagt har foreldrene stor betydning for bar- 5

15 nets utvikling. Ikke minst betyr det å ha foreldre som er i arbeid mye for familiens sosiale integrasjon, og i forhold til foreldrene som rollemodeller. Barnehagen er også en svært viktig institusjon. Frønes (i Befring m.fl., 2010) mener at barnehagen derfor må nå alle. Barnehagen kan bidra til å integrere barn med problematferd sosialt. For eldre barn mener Frønes at leksehjelp og fritidsordninger kan være vel så virkningsfullt som økonomisk støtte til familien. Å tenke helthetlig omkring barnevern i kunnskapssamfunnet betyr ikke bare hele barnet, men barnet i forhold til den livsløpsstrukturen og oppveksten som barn nå er en del av (ibid s. 43). Fremveksten av kunnskapssamfunnet reiser med andre ord nye forståelser av hva det vil si å være ung og hva som kjennetegner ungdomsproblemer, samt nye problemstillinger med tanke på å forebygge ungdomsproblemer. I en kartlegging og vurdering av tiltak mot ungdomsproblemer er det viktig å synliggjøre betydningen av denne konteksten. Samfunnsutviklingen medfører at medisinen fra i fjor ikke nødvendigvis har samme effekt i dag. Dette fordrer et nytt kunnskapsbehov. 2.3 Hva er marginalisering? Begrepet marginalitet stammer fra latinsk margo. Margo betyr kant eller grense. Marg, stammer også fra margo, og betyr det som er på utsiden av den vesentlige teksten. Dersom vi overfører marginalisering til samfunnsnivå, forbindes ofte det å stå utenfor det vesentlige med å stå utenfor arbeidslivet. Innenfor norsk ungdomsforskning har marginalisering gjerne blitt knyttet til arbeidsledighet (Halvorsen, 1996). Arbeidslivet er i dag en av de viktigste sosiale og økonomiske arenaene i samfunnet. Arbeid og produksjon har vært selve drivkraften i det vestlige samfunnet. Arbeid er blitt grunnlag for all menneskelig utvikling, både materielt, moralsk og intellektuelt (Kildal, 2005; 26). Det å være i arbeid gir grunnlag for sosial status, kunnskap og økonomisk mulighet til å skaffe seg materielle goder. Det å stå helt eller delvis utenfor arbeidslivet, kan gjøre at man mister de mulighetene som arbeidslivet medfører. Når det gjelder ungdom, er marginaliseringsbegrepet likevel mer sammensatt enn det å være innenfor eller utenfor arbeidslivet. Man bør også se på deres tilknytning til ulike sosiale arenaer som familie, skole arbeidsliv, organisasjoner eller grupper. Heggen (2007) hevder at ungdom først blir marginalisert når vedkommende faller utenfor flere slike arenaer samtidig, og når det er innbyrdes sammenheng mellom disse prosessene. Marginalisering vil i 6

16 denne forbindelsen si å være plassert i posisjoner som begrenser tilgangen til økonomiske, sosiale og politiske ressurser (Heggen, 2007: 121). Marginalitet behøver ikke være en permanent tilstand som fører til eksklusjon. Marginalisering kan snarere forstås som en prosess som skaper risiko for sosial eksklusjon, ved at det blir vanskelig å etablere seg sosialt eller i arbeidslivet (Heggen og Øia, 2007). Mange teorier peker på betydningen av sosial ulikhet og klasseforskjeller når det gjelder årsaker til at ungdom blir marginalisert. Den britiske sosiologen Anthony Giddens har et annet perspektiv. Han er i større grad opptatt av kjennetegn ved samfunnet, som han omtaler som det sen-moderne samfunnet. Giddens peker på at det her skjer en økende grad av individualisering. Det vil si at individet i større grad er fristilt fra det sosiale fellesskapet. Individet er i større grad ansvarlig for å skape sin egen identitet og et meningsfylt liv (Giddens, 1991). Dette medfører også at vi i sterkere grad blir ansvarlig for de valgene vi tar. Hvilke valg vi tar og hvordan vi takler konsekvensene av valgene våre, henger sammen med individuelle ressurser. De ressursene vi bærer med oss, har vi fra familie og oppvekst. Erfaringer fra tidlige sosiale relasjoner og valg gjør oss bedre rustet til å møte nye vanskelige valg. Giddens legger vekt på at barn og ungdoms konstruksjon av egen identitet blir brukt til å skape en sammenhengende fortelling om seg selv. I denne fortellingen er særlig relasjonen mellom barn og foreldre i tidlige leveår viktig. Barnet er avhengig av at det skapes en grunnleggende trygg relasjon til sine foreldre dersom det skal få den grunnleggende tilliten som skal til for mestre nye ukjente situasjoner. Dersom barnet har fått en grunnleggende trygghet, vil det være bedre i stand til å takle risikable overganger eller tap i livet (Heggen og Øia, 2005). Det å mestre handler, i følge Heggen og Øia, om å kunne forholde seg til eller håndtere utfordringer og påkjenninger i livet. Mestring er en sentral del av ungdomstiden, fordi mye av identitetsutviklingen skjer da. Barn og unge som mangler eller har fått skadet dette psykologiske grunnlaget, vil møte nye situasjoner mer defensivt. Det vil si at de i mindre grad vil være kreative i sine løsninger, noe som øker sjansene for et negativt utfall. Et negativt resultat vil igjen bekrefte eksisterende mistro til situasjonen. Konsekvensen kan derfor bli en negativ og selvforsterkende spiral, der en gjerne trekker seg tilbake i subkulturer for å beskytte seg mot nye og skremmende utfordringer. (Heggen og Øia, 2005). Manglende mestring på ulike felt kan derfor ses som et kjennetegn på marginalisering blant ungdom. 7

17 Familien sees her som en grunnleggende faktor for å forklare barn og ungdoms ulike evner til å mestre tilværelsen. Familien er barnets signifikante andre og relasjonen mellom barnet og de signifikante andre legger grunnlaget for barnets evne til å inngå i relasjoner til andre senere i livet (Mead, 1972). For å forstå hvorfor noen personer blir marginalisert må man med andre ord ha et blikk på familiebakgrunn. Dette ser vi nærmere på i neste kapittel, med et særlig fokus på sosial ulikhet. 2.4 Teorier om sosial ulikhet Sosial ulikhet dreier seg om den institusjonaliserte fordelingen av status, makt, posisjoner og goder (Øyen, 1992). Det finnes mange ulike teorier og perspektiver på hva som skaper sosial ulikhet. Teoriene vi viser til nedenfor, vil knytte sosial ulikhet særlig til klasseforskjeller. Sosial arv Når man snakker om hvordan barn påvirkes av sine foreldres sosiale posisjon, brukes gjerne begrepet sosial arv. Det finnes ikke en felles teori om sosial arv (Ploug, 2007). Rønning definerer det slik: normer, verdier og materielle forhold som overføres mellom generasjonene i bestemte lag eller klasser (1996: 34). Sosial arv er noe alle personer bærer med seg, men for noen kan den være av en slik art at den har negative innvirkning på mulighetene til å klare seg i samfunnet. Er man eksempelvis født inn i en familie som er økonomisk vanskeligstilt, er sannsynligheten større for at man selv vil ha vanskelige økonomiske forutsetninger i voksen alder enn dersom man hadde vært født inn i en rik familie. På samme vis overføres også andre egenskaper mellom generasjonene; er oppvekstfamilien opptatt av litteratur og skoleprestasjoner er det sannsynlig at barna arver denne interessen, og motsatt, er oppvekstfamilien lite opptatt av skolen er det sannsynlig at heller ikke barna blir det. Man må imidlertid være varsom med å bruke begrepet sosial arv deterministisk, for eksempel ved å påstå at alle som er født inn i problemfylte hjem selv utvikler problemer. Det finnes også eksempler på at barn og unge som kommer fra såkalt ressurssterke hjem får problemer av ulik art, og motsatt; at barn med dårlige forutsetninger klarer seg bra (såkalt resiliens). Det kan hevdes at negativ sosial arv er skapt på grunn av ulikheter i samfunnet, og dermed ikke skyldes biologiske egenskaper hos enkeltindivider. Men selv om årsakene kan ligge på samfunnsnivå, kan en finne resultatene av sosial ulikhet på individnivå. 8

18 Flere norske studier har vist hvordan fattigdom overføres fra en generasjon til en annen blant barn av sosialklienter (Nordli Hansen og Mastekaasa, 2005 og Lorentzen og Nilsen, 2009). Undersøkelsene synliggjør sannsynligheten for at barn av sosialhjelpsmottakere også selv blir sosialhjelpsmottakere. Det å ha foreldre med sosialhjelpsgrunn er den faktoren som øker sannsynligheten mest for å bli sosialhjelpsmottaker, når en kontrollerer for kjønn, utdanning og arbeidsinntekt. Høy utdanning er likevel en sterk buffer mot økonomiske problemer og sosialhjelp. Det å ha høy utdanning minsker sjansen for å motta sosialhjelp betydelig, også for barn av sosialhjelpsmottakere. Dette sier noe om hvilke samfunnstiltak en kan sette inn for å motvirke at den sosiale arven skaper større sosial ulikhet: Det helt klart viktigste virkemiddelet i kampen mot reproduksjon av sosial ulikhet er utdanning. Universelle rettigheter til utdanning har vært og vil fortsatt være det viktigste virkemiddelet for å redusere reproduksjon av sosial ulikhet (Lorentzen og Nilsen, 2009:136). Et annet poeng er at det å sette inn tiltak tidlig i barnas liv, kan være noe av det mest effektive når det gjelder å forebygge fattigdom og marginalisering i voksenlivet. Oppdemming av forskjeller bør skje så tidlig som mulig i barnas liv, siden forskningen viser at økonomisk deprivasjon har sterkest negative effekter når barna er svært unge (Lorentzen og Nilsen, 2009: 137). Et annet universelt tiltak som kan bidra til utjevning er barnehagen. Flere studier viser at førskoletiltak rettet mot barn fra vanskeligstilte familier har vesentlig positiv effekt på utdanning og arbeid seinere i livet (Mogstad og Rege, 2009). Barnehage kan med andre ord synes å bidra til bedre sosial og kognitiv mestring på skole og utdanning. Sosial ulikhet og kulturell kapital Bourdieu har utviklet teorier som viser hvordan våre tanker, holdninger og smak blir kroppsliggjorte mønster (Bourdieu, 1977). Disse mønstrene, som kalles habitus, gjør oss disponerte for å handle på bestemte måter. Mye av det grunnleggende i den enkeltes habitus blir formet tidlig i leveårene, og er i stor grad preget av vår sosiale bakgrunn. Habitus blir synlig gjennom måten vi snakker på, beveger oss på, hvilken smak vi har osv. En enklere måte å si det på er at vi tenker, snakker og oppfører oss mye på samme måte som 9

19 andre personer som kommer fra samme miljø eller sosiale klasse som oss selv. Ettersom ulike sosiale miljø har ulike sosiale koder, vil den habitus en har påvirke hvordan en behersker et bestemt miljø. Skole og utdanning er, ifølge Bourdieu, et felt som det er lettere å beherske for barn fra middelklassen enn for barn arbeiderklassen. Det henger sammen med at en må ha den rette type kunnskap og sosial kompetanse, eller kulturell kapital, som skal til for å lykkes i skolen. Barn fra middelklassen har for eksempel mer trening i å tilegne seg den læringsformen som ofte blir favorisert i skolen, nemlig teoretisering av kunnskap. Begrepene habitus og kulturell kapital har dermed visse likheter med sosial arv, ved at sosiale relasjoner, væremåte og stil delvis overføres fra generasjon til generasjon (Heggen og Øia, 2005). Bourdieus teori om betydningen av kulturell kapital er utviklet på grunnlag av det franske utdanningssystemet, men en finner også i Norge betydelig sammenheng mellom kulturell bakgrunn og sjansen for å lykkes med utdanning. Et flertall av elevene som ikke fullfører videregående skole har foreldre med lavere utdanning (Markussen, 2006). Det betyr at selv om det er formelt sett lik rett til utdanning i Norge, kan det likevel finnes kulturelle og strukturelle trekk ved skolen som gjør at den ikke gir alle like muligheter. (Heggen og Øia, 2005). Det kan hevdes at det er en kontinuerlig reproduksjon av ulikhet i det norske skolesystemet, noe som ikke minst er synlig i rekruttering innenfor høyere utdanning. Et eksempel er at det er mye mer sannsynlig å velge høyere utdanning blant barn av høyt lønnede akademikere enn blant barn av ufaglærte arbeidere (Nordli Hansen, 2005). Den franske sosiologen Boudon skiller mellom tre typer forklaringer på sosial ulikhet. I tillegg til kulturteorien, som Boudon er den viktigste representanten for, viser Boudon også til verditeorien og sosial posisjon teorien (Nordli Hansen og Mastekaasa, 2005). I verditeorien forklares utdanningsvalg og skoleprestasjoner med normer og verdier. Tanken er at barn fra lavere sosiale klasser har mindre interesse for skolearbeid og å ta høyere utdanning, fordi de sosialiseres til å verdsette utdanning lavt. I høyere sosiale klasser verdsettes utdanning høyt, og disse barna sosialiseres og stimuleres til innsats i skolen og til å velge høyere utdanning. Sosial posisjon-teorien er Boudons egen teori. Han hevder ungdommens utdanningsvalg, er basert på rasjonelle vurderinger av kostnader og belønninger ved valg av ulike alternativer. Det forutsettes at det er viktig for ungdom fra alle sosiale lag å unngå sosial degradering, å falle nedover på den sosiale rangstigen. Sosial degradering kan unngås ved å velge en utdanning i et yrke 10

20 med samme eller høyere status som ens foreldre. Barn av ufaglærte kan oppnå en viss stigende sosial mobilitet ved å ta yrkesutdanning. For ungdom fra høyere sosiale lag, kan universitetsutdanning oppleves som nødvendig. Ungdom fra mer velstående sosiale lag, trenger også i mindre grad å ta hensyn til rent økonomiske kostnader ved å ta høyere utdanning. For å forstå hvorfor noen ungdommer faller utenfor må man se på samspillet mellom trekk ved samfunnet og samfunnsstrukturen, og trekk ved den enkelte og vedkommende sin bakgrunn. Marginalisering kan sies å oppstå som en konsekvens av en bestemt dialektikk mellom et kunnskapssamfunn og den enkeltes habitus. Tiltak rettet inn mot å påvirke enten samfunnsutviklingen eller det enkelte individ alene kan dermed antas å ha mindre effekt enn dersom man ser de to nivåene i sammenheng. I neste avsnitt vil vi se nærmere på den forskningen som er gjort på ulike tiltak rettet mot ungdom og ungdomsproblemer. 2.5 Hva sier forskningen om ulike strategier for ungdomstiltak? Som nevnt innledningsvis er det er sterkt fokus i mange norske kommuner på å forhindre at ungdom og unge voksne faller utenfor et ordinært utdannings- og arbeidsløp. De tiltak som settes inn kan igjen deles inn i to grupper: universelle tiltak og selektive/individuelle tiltak. Nedenfor vil vi gå igjennom enkelte perspektiver på hva forskningen sier om disse to strategiene i arbeids- og velferdspolitikken, og hvilke effekter de regnes å ha på barn og unge. Universelle eller selektive tiltak i et forebyggings perspektiv mot ungdom? Forskning og teori om forebygging foregår i dag innenfor en rekke fagområder. Begrepene primær, sekundær og tertiær har inntil nylig vært mye brukt innenfor forebyggingsprogrammer. Disse begrepene har i økende grad blitt erstattet av universell, selektiv og indikativ forebygging (Ferrer-Wreder et al, 2005). Den klassiske terminologien innenfor forebygging stammer fra folkehelsetradisjonen. Begrepene primær, sekundær og tertiær forebygging ble brukt om tiltak for å forebygge sykdom i befolkningen. Primær forebygging dreide seg om tiltak i den friske delen av befolkningen, for å hindre nye sykdomstilfeller. Sekundær forebygging handlet om å redusere omfanget eller forekomsten av eksisterende funksjonshemming eller sykdomstilfeller. Målgruppen for sekundære forebyggende tiltak er personer med høyere risiko for å utvikle sykdom eller funksjonshemninger. I tertiær forebygging er målet å 11

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Unge i faresonen. Komité for oppvekst og komité for helse og sosial i Bergen 3. Februar 2014. v/arne Klyve

Unge i faresonen. Komité for oppvekst og komité for helse og sosial i Bergen 3. Februar 2014. v/arne Klyve Unge i faresonen Komité for oppvekst og komité for helse og sosial i Bergen 3. Februar 2014 v/arne Klyve Guttene er samfunnets tapere Risikofaktorer: Minoritetsbakgrunn Foreldre med lav utdanning Yrkesfaglig

Detaljer

Unge i utenforskap. Konkurransenederlag, avvik og marginalisering Kristiansand 19. februar 2014 v/arne Klyve

Unge i utenforskap. Konkurransenederlag, avvik og marginalisering Kristiansand 19. februar 2014 v/arne Klyve Unge i utenforskap Konkurransenederlag, avvik og marginalisering Kristiansand 19. februar 2014 v/arne Klyve Folkehelse - forebygging - risiko - behandling Forebygging/folkehelse Ansvar for egen helse Ansvar

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Sinte unge menn - i kunnskapssamfunnet. Holmestrand 24.april 2014 v/arne Klyve

Sinte unge menn - i kunnskapssamfunnet. Holmestrand 24.april 2014 v/arne Klyve Sinte unge menn - i kunnskapssamfunnet Holmestrand 24.april 2014 v/arne Klyve Folkehelse - forebygging - risiko - behandling Forebygging/folkehelse Ansvar for egen helse Ansvar for egen læring Hvis myndighetene

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Analysemodell for forebygging. SLT-samling januar 2012 Marit Egge

Analysemodell for forebygging. SLT-samling januar 2012 Marit Egge Analysemodell for forebygging SLT-samling januar 2012 Marit Egge Forebyggingsbegrepet Primær (profylakse) Sekundær Tertiær Generell Spesifikk Individuell Situasjonell Sosial Lokal orientert Innsatsarenaer

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering.

Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering. Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering. Fokusområder: Kjennetegn ved ungdomstiden Ungdomskultur og unges levekår Ungdom og rusproblematikk Tilhørighet Marginalisering Mulighetsperspektivet Ungdom

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Unge i faresonen. Lyngdal. 23. september 2014 v/arne Klyve

Unge i faresonen. Lyngdal. 23. september 2014 v/arne Klyve Unge i faresonen Lyngdal 23. september 2014 v/arne Klyve Forebygging/folkehelse/ tidlig intervensjon Folkehelse Rådende ungdomsideal: Fremgang, synlighet og forbruk. Generasjon prestasjon Foreldre er viktige

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr. Saksframlegg FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.: 06/36862 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer