Sak 46/12: Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for helseeffekt av behandlingstiltak
|
|
- Haakon Sletten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, Sak 46/12: Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for helseeffekt av behandlingstiltak Saksnotat fra Eli Feiring, førsteamanuensis, Avd. for helseledelse og helseøkonomi, UiO Innledning I dette notatet skal jeg argumentere for følgende: - Prioriteringsbeslutninger kan ikke reduseres til et spørsmål om makspris fordi helsetjenestens målfunksjon er kompleks hvilket igjen er et uttrykk for at en rekke verdier må avveies i en offentlig helsetjeneste. - I prioriteringsbeslutninger på tiltaksnivå er det relevant å vurdere forholdet mellom forventet effekt og kostnader, men dette hensynet må balanseres i forhold til hensyn som likebehandling, likeverdighet og evt. andre fordelingspolitiske mål. Bakgrunn Rådet skal diskutere om det er behov for en grenseverdi for offentlig betalingsvilje for helseeffekt av behandlingstiltak. Bakgrunnen er at prioriteringsforskriften ikke gir verktøy til å operasjonalisere bestemmelsen om at det skal foreligge et rimelig forhold mellom kostnad og effekt (jf referat fra Rådets møte ). Det vises til direktoratets veileder i helseøkonomiske analyser og et utredningsarbeid i Finansdepartementet. Av referatet fremgår det at mangelen på en grenseverdi kan føre til - Ubevisste eller usynlige nedprioriteringer - Uryddig budsjettdebatt. Et alternativ til én grenseverdi kan være flere grenseverdier avhengig av tilstandens alvorlighetsgrad, pasientens alder og ulike tilstander. Det pekes samtidig på at det er uklart hvem som skal fastsette grenseverdien (e) og hvilke nivåer de(n) skal gjelder for. Også utfordringene knyttet til å dokumentere effekt av tiltak, er nevnt. 1
2 Notatets videre disposisjon 1. Forslaget om makspris/grenseverdi 2. Kunnskapssyn 3. Verdier, prinsipper og kriterier 4. Alternative beslutningsverktøy 5. Konklusjon 1. Forslaget om makspris/grenseverdi Tre spørsmål har vært særlig relevante i den internasjonale prioriteringsdebatten. For det første: Har tiltaket effekt? Å etablere standarder for hva som kan regnes som tilfredsstillende effekt innebærer en særlig utfordring i tilfeller der utfallet av behandlingen er usikkert, der det er betydelig risiko for alvorlige bivirkninger, og ved kronisk sykdom. For det andre: Er effekten vitenskapelig dokumentert? Også dette har vist seg å være et kontroversielt tema, fordi folk med ulike medisinske spesialiseringer ikke nødvendigvis er enige om hva som skal til for at effekt er dokumentert. Dessuten er det påpekt at en rekke studier har begrenset overføringsverdi i forhold til en klinisk kontekst. Resultater av kontrollerte effektstudier på gruppenivå er ikke uten videre praktisk anvendbar i klinikken, der pasientens alder, kjønn, utdanning og kulturelle forståelsesramme må tas hensyn til når legen skal vurdere nytten av behandlingen. Men også et tredje spørsmål er sentralt: Er det et rimelig forhold mellom effekt og kostnader? Det har særlig vært dette spørsmålet som har voldt beslutningstakere hodebry. For det er ikke opplagt at det offentlige skal gi svært ressurskrevende tilbud, selv om det dreier seg om teknologi (behandlingsopplegg, medikamenter og utstyr) som kan forlenge liv og hindre at kronisk sykdom forverres. Tiltak kan ha medisinsk nytte, men likevel bli vurdert som for dyre. All ressursanvendelse har en alternativkostnad i form av tapte helseforbedringer til de pasienter som ellers kunne fått de samme ressursene. I 2006 argumenterte Ivar Sønbø Kristiansen (UiO) for at mange vanskelige prioriteringsbeslutninger i det norske helsevesenet ville bli lettere ved å bruke makspris som en beskrankende handlingsregel. Han foreslo kr for et helsetiltak som kan gi et godt (kvalitetsjustert) leveår. Han har senere oppjustert prisen til kr. Nylig forsvarte også Bjørn-Inge Larsen ideen om makspris. Larsen antydet et intervall på kr som prisen det offentlige bør være villig til å betale. 2
3 Makspris kan fungere som en tommelfingerregel, som kan lette prioriteringsbeslutninger på minst to måter. For det første kan den gi legene støtte for vanskelige avgjørelser i møtet med den enkelte pasient. For det andre kan den brukes i situasjoner der behandlingseffekten ikke er etterprøvd på en vitenskapelig måte. 2. Kunnskapssyn Helseøkonomiske beregninger av kostnader per kvalitetsjusterte leveår bringer et helt bestemt faktagrunnlag til torgs. Den teoretiske og metodologiske rammen forskeren anvender og som bidrar til hvordan forskningsspørsmålet forstås, formuleres og etterprøves, er utformet innenfor en bestemt forskningsmessig tradisjon. Dette innebærer for eksempel at resultatene av kostnad-nytte analysen er vanskelig å begrunne overfor dem som ikke deler et konsekvensialistisk grunnsyn. Videre ligger det en forståelse av kunnskap og politikk til grunn, som har vært gjenstand for internasjonal debatt. Kunnskapsbasert politikk Overbevisningen om at kliniske og økonomiske fakta gir riktige svar på spørsmålet om hva som må gjøres når komplekse helsepolitiske prioriteringsbeslutninger skal tas, er et uttrykk for såkalt kunnskapsbasert politikkutforming (Evidence Based Policy Making). Dette er et ideal som innebærer at det å formulere, utvikle, implementere og evaluere politiske tiltak bør ta utgangspunkt i den beste forskningsbaserte kunnskapen som er tilgjengelig. Kunnskapsbasert politikkutforming bygger på en teknokratisk forståelse av politisk beslutningsfatning: Politikerne definerer et problem som forskningsbasert kunnskap kan bidra til å løse, både ved å gi data og ved å peke på ulike politikkalternativer. Denne forståelsen av politikk forutsetter med andre ord at forskningsdata kan og bør påvirke politikkutformingen. Trenden kan spores tydeligst i britisk politikk. Da nye Labour kom til makten i Storbritannia i 1997, var et av deres viktigste mål å modernisere politikken ved å basere beslutninger på såkalt best evidence fra forskning og evaluering. Politikken skulle profesjonaliseres og av-ideologiseres i tre trinn: Først skulle politikkutfordringene identifiseres, deretter skulle en faktabasert løsning meisles fram, og så skulle denne implementeres. Dels skulle moderniseringen bidra til større legitimitet i beslutningstakningen ved å la eksperter og vitenskapelige teknikker få større innflytelse, og med dette skape større troverdighet og forutsigbarhet. Dels var det en eksplisitt målsetting å gjøre effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Labour la vekt på å utvikle teknikker og institusjoner for å styre og kontrollere politikkutformingen som var slik at forskningsbasert kunnskap heller enn ideologi skulle være førende. Kravet om å gjøre mer bruk av nytte-kostnadsanalyser som grunnlag for politikkutformingen må forstås i lys av dette idealet. Kunnskap som kunne brukes av beslutningstakere, og spesielt som svar på spørsmålet What 3
4 works?, ble etterspurt. Vanskelige beslutninger ble avpolitisert. I Labours helsepolitikk kom dette blant annet til uttrykk ved målsettingene om å fjerne ineffektiv behandling og å utvikle nasjonale standarder for klinisk praksis. Etableringen av NICE (National Institute for Clinical Excellence) skulle bidra til at klinisk kunnskap og beregninger av kostnadseffektivitet kunne kobles sammen og danne grunnlag for å vurdere alternativ ressursbruk. Dermed kunne potensialet for mer eksplisitte forpliktelser utnyttes. Tidlig på 2000-tallet ble det hevdet at NICE opererte med en maksimal kostnad på 30,000 pund per kvalitetsjusterte leveår. Ny teknologi som kostet mer ble ikke godkjent. Kunnskapsbasert politikkutforming er blitt et moteord også i Norge, og politiske myndigheter har sluttet seg til idealet. Moderne og profesjonell politikkutforming krever både verktøy som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap, jamfør Statsforvaltningens utredningsinstruks (Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2000), og som institusjonaliserer god kunnskapshåndtering. Etableringen av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et eksempel i så måte. Politisk beslutningsfatning: Mer enn What works Det synes selvinnlysende at politikere skal basere sine beslutninger på fakta. Selvfølgelig skal politiske avgjørelser bygge på kunnskap om effekter og konsekvenser av tiltak. Like viktig er det å ta hensyn til rimelige vurderinger av risiko og usikkerhet. Derfor er idealet om kunnskapsbasert politikkutforming så tilforlatelig. Utfordringen er at dette idealet bygger på et svært enkelt syn på kunnskap. Fakta ses som nøytrale størrelser som kan velges ut, slås sammen og vurderes, for så å plasseres i et kunnskapshierarki. Høyeste score får kunnskap som er robust, nyttig og brukbar i politikkutformingen, og institusjonell kunnskap om hva som fungerer i praktisk politikk. Dette kunnskapssynet har møtt mange former for kritikk, både hva gjelder spørsmålet om hva slags kunnskap forskere produserer, og spørsmålet om hvordan kunnskap brukes i ulike politiske sammenhenger til å begrunne et standpunkt. Et alternativt syn er at kunnskap er kontekstavhengig situert - i den forstand at verdier påvirker hvordan fakta velges ut, presenteres, fortolkes og gis status. Hvilke fakta som vurderes som relevante avhenger av en rekke faktorer, som både er relatert til forskerens valg av teori og metode og til eksterne faktorer som oppdragsgivers rolle og den videre samfunnsmessige konteksten. Empiriske studier av politikkutforming viser at beslutninger bare i begrenset grad bygger på forskning. Forskning er kun én av en rekke kilder til kunnskap. Ulike kunnskapsbaser avveies mot hverandre. Dette kan være med på å forklare hvorfor fakta ikke alene er nok til å avgjøre politisk kamp, selv hvis robust kunnskap er tilgjengelig. Politisk beslutningstakning er verdibasert, og politisk-etiske dilemma lar seg ikke nødvendigvis løse ved å etterspørre flere fakta. Mer detaljert forskning gir ikke alltid svaret på komplekse samfunnsmessige utfordringer, fordi mangel på kunnskap ikke nødvendigvis er 4
5 problemet: Det ville ikke vært politiske kontroverser hvis utfordringene forsvant i det øyeblikk fakta kom på bordet. Politikk er ikke ganske enkelt rasjonell beslutningstakning, men en kompleks prosess der både argumentasjon og debatt, forhandling og votering spiller roller. Mange ulike aktører deltar: Politikere, forskere, byråkrater, eksperter og legfolk. I prosessen defineres hvilke politiske utfordringer som skal settes på agendaen og hvilke som skal utelates. Her forhandles det om hvilke kunnskapstyper som skal anses som spesielt troverdige. Her beskrives og fortolkes fakta, og her bestemmes det hvilke politiske svar som er egnet til å møte ulike utfordringer. I beslutningstakningen står en rekke ulike, men legitime verdier og ideer mot hverandre. Verdier skapes og formes avhengig av politiske mål, av deltakere og tilhørere og av kontekst. Samtidig som verdier gir mening til faktagrunnlaget, påvirker fakta verdivurderingene. Nettopp derfor har vi organisert vårt politiske system slik at ulike gruppers forståelser og vurderinger skal kunne påvirke beslutningene. Åpne og brede høringer er et eksempel i så måte. Makspris på liv og helse: Politisk irrelevant? Retningslinjer er anbefalinger om beste praksis, og forskningsbasert kunnskap bør ligge til grunn. Men retningslinjer om hvilke tiltak samfunnet bør tilby innenfor helsevesenet, krever også prioritering basert på kostnader og på verdivurderinger. At helsevesenets mål er å maksimere helse innenfor de ressursrammer som er til rådighet, er ikke opplagt verken fra et (helseøkonomisk) teoretisk eller et helsepolitisk ståsted. I kostnad-nytte analyser reduseres komplekse avveininger til et nokså enkelt mål. Det er uinteressant hvem som oppnår helsegevinst: Ressursene skal settes inn der anvendelsen gir mest mulig helse, ofte målt ved antall kvalitetsjusterte leveår. Dette innebærer at en rekke fordelingsspørsmål overses. 3. Verdier, prinsipper og kriterier I pasientrettighetslovens formålsparagraf heter det at: Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. 5
6 Disse overordnede normene er operasjonalisert for prioritering på individnivå i prioriteringsforskriftens tre kriterier: alvorlighet, forventet effekt og kostnadseffektivitet. Det heter her at tre vilkår (...) må være oppfylt for at pasienten skal ha rett til nødvendig helsehjelp (...) Vilkårene er relative i forhold til hverandre. Samtlige av de tre kriteriene er utfordrende å innholdsbestemme nærmere. Kostnadseffektivitetskriteriet er kanskje særlig vanskelig, fordi forventet gevinst, risiko og kostnader skal balanseres på individnivå. Det kreves med andre ord langt mer enn bare dokumentert effekt av et tiltak for å gi den enkelte pasient rett til behandling. Det er ikke gitt at prioriteringsforskriftens kriterier skal anvendes i prioriteringsbeslutninger på tiltaksnivå. Det er gode grunner til å debattere dette og lovgiver kan komme til at andre kriterier bør anvendes på tiltaksnivå enn på individnivå. Det kan i så måte være nyttig å ha i mente at ulike helsesystemer oppfatter andre/flere kriterier som legitime (se feks Guindo et al, Cost Effectiveness and Resource Allocation 2012, 10:9). Likevel, det framgår av lovgrunnlaget at den offentlige helsetjenesten har en kompleks målfunksjon. Derfor kan kostnadseffektivitet bare være ett av flere hensyn likebehandling og likeverdighet er andre hensyn som det er vedtatt at helsetjenesten skal ivareta. Effektivitetsbaserte argumenter, som prisen på et ekstra leveår ved god helse, vil bare kunne være ett argument i prioriteringsdebatten. I tillegg kommer hensyn til en rekke andre verdier, både sosiale, etiske, kulturelle og ideologiske. Også innen helseøkonomisk debatt erkjennes det at helsepolitiske målsetninger bør styre metodebruk. Derfor er det etter hvert en voksende litteratur omkring hvordan ulike typer av rettferdighetshensyn kan vektes inn i analysen. En fast makspris på helsetiltak ignorerer alle andre hensyn enn mest mulig helse. Så lenge helsetjenestens målfunksjon er sammensatt, er introduksjonen av en makspris politisk irrelevant. 4. Alternative beslutningsverktøy Det er lansert flere typer beslutningsverktøy de siste årene. Målet er å gjøre mål og verdiavveininger konsistente og transparente. Listen er ikke uttømmende: - PBMA, Program budgeting and marginal analysis: Peacock et al, in Health Policy 92 (2009)
7 - MCDA, Multi-Criteria Decision Analysis: Baltussen et al, in Health Policy 96 (2010) Accountability for Reasonableness (A4R): Daniels and Sabin, in Phil Public Aff 1997, 26: EVIDEM, Evidence and Value Impact on Decision Making: Goetghebeur et al, in BMC Health Services Research 2008, 8: Desinvestment Analysis: Robinson et al, in Social Science and Medicine, Accepted Manuscript På trappene: GPS Health, Guidance on Priority Setting in Health Care (WHO): Norheim et al, Draft Konklusjon Helsepolitiske spørsmål om å holde tilbake det siste på markedet eller avgjørelser om å tilby særlig ressurskrevende behandling, må kunne begrunnes på en forutsigbar, transparent og etterrettelig måte. Derfor må slike prioriteringsbeslutninger tas på nasjonalt nivå og ikke på den enkelte sykehusavdeling. Likhetsprinsippet som kommer til uttrykk i helselovgivningen tilsier i det minste formal likebehandling. Det videre spørsmålet om likeverdighet er knyttet til hvor stor geografisk og sosial variasjon i tilbud som samfunnet tolererer for sammenliknbare tilstander. Samtidig skal helsetjenesten ivareta fordelingspolitiske hensyn knyttet til ulike tilstanders alvorlighet, forholdet mellom forebygging, pleie, omsorg og behandling, forholdet mellom ulike aldersgrupper osv. Alder kan i følge dagens lovgivning ikke anvendes som kriterium i seg selv kun som proxy i forhold til forventet behandlingseffekt. Gitt at det er ønskelig å bruke kriterier lovgiver har gitt for beslutninger på individnivå også på tiltaksnivå, skal tre kriterier balanseres i prioriteringsbeslutninger: alvorlighet, forventet effekt og forholdet mellom effekt og kostnader. Dette betyr at økonomisk metode bare er ett av flere verktøy som nødvendig for å informere prioriteringsbeslutninger. Forskning på effekter og kostnader gir heller en argumentasjonsrekke som kan bidra til debatt og klargjøre dilemmaer, enn løsninger på komplekse samfunnsutfordringer. Forslaget om en grenseverdi for offentlig betalingsvillighet ignorerer kompleksiteten i helsevesenets målfunksjon og ser bort fra de verdiavveininger som må foretas i et offentlig helsevesen. 7
Makspris på liv og helse
Makspris på liv og helse eli feiring institutt for helse og samfunn, universitetet i oslo Forskere blir i økende grad bedt om å beregne effekter og kostnader av alternative ressursanvendelser når offentlige
DetaljerPrioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen
Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerHva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris
DetaljerMini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten
Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan
DetaljerPrioritering i global helse et etisk perspektiv
Prioritering i global helse et etisk perspektiv Ingrid Miljeteig MD, PhD Instituttt for Samfunnsmedisinske Fag og Senter for Internasjonal Helse, UiB ingrid.miljeteig@isf.uib.no www.justdecisions.org Helsegapet
DetaljerPrioritering i helsetjenesten
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 07.01.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Prioritering i helsetjenesten Avdelingsdirektør Are Forbord, 7. januar 2016 Lang tradisjon
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerPrioriteringer i omsorgstjenesten
Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter
DetaljerDeres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/3922 1 Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Innspill til høring: På ramme alvor alvorlighet og prioritering fra Legemiddelindustrien
DetaljerMelding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet
Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerBeslutningsforum for nye metoder
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Beslutningsforum for nye metoder Cathrine
DetaljerTil Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
Erik Nord, Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. 28. november 2012 Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
DetaljerEn Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering
Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerInnføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap
Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerKvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
DetaljerEt nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling Oktober 2011 Nye metoder muligheter og
DetaljerStatus for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerPrioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger
Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerForskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og
DetaljerOm prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerNasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF
Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Etablere metodevurdering som praksis
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerHvilken nytte har vi av
Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hvilken nytte har vi av brukerkunnskap? Innhold Hva? Hvorfor? Hvilken? Hva menes med brukermedvirkning? De som berøres av
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
DetaljerNye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF
Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF Kvifor prioriteringar? Har vi ikkje nok av pengar og folk? Er ikkje
DetaljerSAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg
DetaljerHøringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.
HOD - Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: 17/10793/3 Brevdato: 05.07.2017 Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerGrensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO
Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO Forskning, utprøvning og rutine Innføring av ny teknologi og behandlingsformer:
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
Detaljer1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER
1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet
Detaljerfor å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
DetaljerHemmelige legemiddelpriser Hva står på spill?
Hemmelige legemiddelpriser Hva står på spill? Innledning til debatt Kjartan Sælensminde Helseøkonomikonferansen, Solstrand, 27.-28. mai 2019 Disposisjon / Innledende spørsmål Hvorfor skal vi ha en debatt
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Offentlige initierte kliniske studier
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Offentlige initierte kliniske studier Hjørdis M. Sandborg Spesialisthelsetjenesteavdelingen 14. februar 2011 Offentlige initierte
DetaljerNasjonalt system for metodevurdering
Nasjonalt system for metodevurdering for bedre og tryggere pasientbehandling Møte med Leverandører for helse-norge fredag 8. februar 2013 Møte med LFH - 8. februar 2013 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)
DetaljerKort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk
Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev
DetaljerPå ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres
DetaljerSystem for innføring av ny teknologi
System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon
DetaljerInternasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet
Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter
DetaljerNasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet
Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder
Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi
DetaljerPrioriteringer og nærhetsetikk. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO
Prioriteringer og nærhetsetikk Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp Litt om prioriteringsforskningen på (Senter for medisinsk etikk (SME). Nærhet
DetaljerOppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Bestillerforum RHF Alice Beathe Andersgaard,
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Ånen Ringard Sekretariatet for Nasjonalt Råd for Kvalitet
DetaljerKlinisk Sygepleje Konferanse 2011
Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget
DetaljerNordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20
DetaljerNORSK REVMATIKERFORBUND
N NORSK REVMATIKERFORBUND Denne retten er oppe til diskusjon i høring om rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid, og dette høringsnotatet gjenspeiler ikke denne
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært
DetaljerLivets slu* i sykehjem Prioriteringer i møte med døden
Livets slu* i sykehjem Prioriteringer i møte med døden Ingrid Miljeteig MD, PhD 1. amanuensis medisinsk e8kk, UiB Spesialrådgiver, Klinisk e8kk komité, Forsknings og utviklingsavdelingen, HUS Hva er prioritering?
DetaljerNytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/3922 18.12.2015 15/14386-2 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe LEGEMIDDELVERKETS
DetaljerAnsvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene
Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
DetaljerVeiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?
Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerNOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten
Postmottakhod.dep.no Høringsuttalelse fra Re kommune: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Innledning Re kommune ønsker velkommen dette viktige NOU arbeidet og håper det vil
DetaljerForskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer
Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer Claire Glenton Astrid Austvoll-Dahlgren Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten/ Norwegian branch, Nordic Cochrane Centre Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerBlankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN UTVALGETS MANDAT Kort oppsummering Gi en bred beskrivelse av utfordringsbildet og belyse behovene for å prioritere i den kommunale
DetaljerHøring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
ARBEIDSGIVERFORENINGEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 17.02.2015 Vår ref. 55894/HS57 Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Det vises
DetaljerTromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet
Tromsø, 26.03.14 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet
DetaljerVerdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.
Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerNasjonale kunnskapsbehov på e-helseområdet
HelseOmsorg21 Rådet 14.9.2018 Nasjonale kunnskapsbehov på e-helseområdet Christine Bergland Kunnskapsbehovene skal gjenspeile kompleksiteten på e-helseområdet Behov for FoU-prosjekter i mange ulike former,
DetaljerSak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010
Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn
DetaljerIngrid Miljeteig MD, PhD
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerSamvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen Nasjonalt råd 22. september 2016 Avdelingsdirektør Are Forbord Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte
Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring
DetaljerSystem for håndtering av ny teknologi i sykehus
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
Detaljer2. Forslag til endringer i det framlagte forslag til forskrift vedtatt i sak 16/17 SU, Ytterøy.
Til: postmottak@levanger.kommune.no Fra: Samarbeidsutvalget, Ytterøy Helsetun Ytterøy Helsetun, 6.juni 2017 Høringsuttalelse: Lokal forskrift for Levanger kommune. Tildeling av langtidsopphold i sykehjem
DetaljerSundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 1/7/2016
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 1/7/2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerHvordan lager vi gode fagprosedyrer?
Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerPrioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
Detaljer