RAPPORT VEILEDNING. Klimatilpasning Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

Transkript

1 11 RAPPORT VEILEDNING Klimatilpasning 2011 Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Laboremus Oslo AS Trykk:

3 Klimatilpasning 2011 Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

4 2

5 Innhold Innledning... 5 Tema... 5 Disposisjon... 5 Datagrunnlag... 5 Analyse... 6 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)... 7 Konsekvenser for ansvars områder i dag og på sikt... 7 Er det utarbeidet ROS... 9 Planarbeid, tiltak og strategi Innlemmelse i virksomhetens planverk Behov for endringer i kriseplanverk Tiltak i forbindelse med arealforvaltning og begrensning av naturskader Bekymring for egen mulighet til konsekvenshåndtering Tilpasning i klima- og energiplanen Utvikling av helhetlig strategi Kommunikasjon utad Dedikert personell Kunnskap, opplæring, samarbeid og hjelpemidler Behov for mer kunnskap Kurs og samarbeid med andre instanser Bruk av nettportalen klimatilpasning.no Bruk av forskning, ulike nettsider og andre ressurser Hovedtrekk og oppsummering Oppsummering av kommunenes svar

6 4

7 Innledning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har for andre gang g jennomført en undersøkelse om klimatilpasning med tanke på fremtidige klimaendringer i Norge. Hensikten med undersøkelsen er å få oversikt over hvordan landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn g jennomfører klimatilpasning i sin virksomhet. Undersøkelsen er en del av reg jeringens satsing på klimatilpasning, under ledelse av Miljøverndepartementet og med sekretariat lagt til DSB. Synovate (tidligere MMI) har stått for datainnsamling og analyse av resultatene. Tema Grunnlaget for undersøkelsen er 18 spørsmål som er stilt til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. De fleste spørsmålene er de samme som da undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2007, men det er også inn noen nye spørsmål i år. Spørsmålene dekker i hovedsak tre områder: 1. Vurdering av sårbarhet med hensyn til konsekvenser av fremtidige klimaendringer. 2. Planarbeid, tiltak og strategier i forbindelse med tilpasning til klimaendringer. 3. Forvaltningsnivåenes kunnskapsbehov, og deres bruk av kurs, opplæring, samarbeid og øvrige hjelpemidler i arbeidet med tilpasning til fremtidige klimaendringer. Under kapittelet om Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) behandles følgende tema: 1. Vurderinger av om klimaendringer får konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder. 2. Om det er utarbeidet ROS på området Under kapittelet om planarbeid, tiltak og strategi behandles følgende tema: 1. Om saksområdet er innarbeidet i virksomhetenes planverk. 2. Tiltak i forbindelse med arealforvaltning og begrensning av naturskader. 3. Er tilpasning til fremtidige klimaendringer inn i klima- og energiplanen, og er det utviklet en helhetlig strategi på området. 4. Kommunikasjon ut til omgivelsene. 5. Finnes det dedikert personell som arbeider med problemstillingene? Under kapittelet om kunnskap, opplæring, samarbeid og hjelpemidler behandles følgende tema: 1. Kunnskapsbehov. 2. Om virksomhetene benytter seg av kurs/opplæring og samarbeid med andre. 3. Om virksomhetene bruker nettportalen klimatilpasning.no. Disposisjon Under hvert tematiske område behandles først kommunenes svar på spørsmålene. Deretter vurderes eventuelle forskjeller mellom kommuner. Videre sammenlignes kommunenes svar med svarene fra fylkeskommuner og fylkesmenn, dvs. de andre forvaltningsnivåene. Årets tall sammenlignes med resultater fra 2007 på likelydende spørsmål, og vesentlige endringer over tid blir kommentert. Vi gjør oppmerksom på at det bør utvises en viss varsomhet ved sammenligning over tid siden det ble brukt noe ulike datainnsamlingsmetoder ved de to undersøkelsene. Datagrunnlag Data er innhentet ved at spørreskjemaet er tilrettelagt for utfylling på internett. Vi hadde ikke tilgang til e-postadresser på relevante respondenter i undersøkelsen, og etter ønske fra DSB sendte vi derfor en e-post til postmottak i samtlige kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. E-posten inneholdt en passordbeskyttet lenke til undersøkelsen, med beskjed til postmottak om å videresende undersøkelsen (e-posten) til følgende relevante instanser i hver virksomhet: 5

8 Kommunen: Rådmann eller arealplanlegger Fylkeskommunen: Regionalavdeling eller planavdeling Fylkesmannen: Beredskapsavdeling eller planavdeling I 2007 var fremgangsmåten noe annerledes. Da ble rådmennene i alle kommuner og fylkeskommuner og alle fylkesmenn tilskrevet per brev, med spørreskjemaet og svarkonvolutt vedlagt, og med informasjon om muligheten for å svare elektronisk. I årets undersøkelse ble altså postmottaket bedt om å videresende til to mulige instanser. Det betyr at vi i praksis åpnet for minst to svar fra samme instans. En dublettsjekk av dataene viste at vi hadde 41 dubletter i basen. Ved datavasken gjorde vi det slik at vi beholdt den sist innkomne besvarelsen. Datainnsamlingen pågikk i perioden 22. mars til 14. april I denne perioden ble det også sendt ut en påminnelse per e-post til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn (via postmottak som ved første utsendelse). Ved første gjennomsyn av databasen ble det oppdaget at det var mangelfulle besvarelser fra 21 instanser. Flere av spørsmålene manglet svar, deriblant spørsmålet som identifiserer hvilken virksomhet som har svart. Årsaken viste seg å være at et virusprogram hos enkelte respondenter iverksatte en sjekk av om undersøkelsen vår var et mulig virus. Virussjekken bidro til at enkelte opplysninger ble nullet ut mens sjekken pågikk. Blant annet manglet det informasjonen om passord slik at vi ikke kunne identifisere nøyaktig hvilke instanser som var berørt. I samråd med DSB ble vi enige om at Synovate skulle ta telefonisk kontakt med fylkeskommuner og fylkesmenn som vi ikke hadde registrert svar fra for å avklare om de kunne ha blitt rammet av virussjekken. De som hevdet å ha besvart undersøkelsen, ble spurt om de kunne svare på nytt siden deres første bevarelse var mangelfull. De fikk valget mellom å svare over telefon, eller via den passordbeskyttede lenken. I alt ble syv fylkesmenn kontaktet, og av disse oppnådde vi nye svar fra seks instanser. Vi endte opp med 17 intervju fra fylkesmenn, en svarprosent på 94,4 prosent. Vi tok telefonisk kontakt med 8 fylkeskommuner. Her var det langt mer krevende å identifisere hvem som kunne ha besvart undersøkelsen (hvem som hadde fått undersøkelsen tilsendt fra postmottak). Syv av instansene kunne ikke huske hvem som hadde fått undersøkelsen og/eller om undersøkelsen var mot. En av instansene kunne bekrefte at de hadde latt være å svare på undersøkelsen. Vi oppnådde to nye besvarelser, og endte opp med totalt 12 intervju fra fylkeskommunene, en svarprosent på 66,7 prosent. Blant kommunene endte vi opp med 222 svar, en responsrate på 51,6 prosent. Ved analyser av dataene ble basen på 21 ukomplette besvarelser holdt utenfor. Gitt at vi fra denne basen kan trekke fra de ni nye besvarelsene, står vi igjen med 12 ufullkomne svar. Det betyr at svarprosenten vi har beregnet for hhv. kommuner og fylkeskommuner kan være noe lavere enn den ville vært dersom vi hadde kunnet regne med de mangelfulle besvarelsene. Alt i alt endte vi opp med totalt 251 svar, en responsrate på 53,6 prosent. Dette mener vi er en akseptabel svarprosent, og at hovedtallene i undersøkelsen gir et troverdig bilde av forvaltingsnivåenes tilpasning til fremtidige klimaendringer i Ved tolkning av resultatene fra fylkeskommuner og særlig fra kommuner, må man selvsagt ta med i betraktningen at ikke alle har svart. Analyse Antall utsendte Svar% før oppfølging* Svar% etter oppfølging* I analysen av resultatene har vi brutt hovedresultatene ned på ulike relevante bakgrunnsvariable, slik at vi kan studere forskjeller mellom ulike typer kommuner. Vi har sett på bivariate sammenhenger (krysstabeller) for å forklare spredningen i besvarelsene. Disse kan studeres nærmere i tabellverket som er vedlagt denne rapporten. Dataene er analysert etter følgende variabler: Antall svar etter oppfølging* Fylkesmannen % 94,4 % 17 Fylkeskommunen 18 55,6 % 66,7 % 12 Kommunen ,6 % 51,6 % 222 *) Gjelder kun fylkeskommuner og fylkesmenn. Kommunene var ikke inkludert i oppfølgingen. Tabell 1. Oversikt over svarprosent 1. Landsdel hvilken landsdel kommunen ligger i, herunder Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge (Agder-fylkene er delt mellom Østlandet og Vestlandet). 2. Kommunetype hvilket hovednæringsgrunnlag kommunen har, herunder primærnæring, industri, mindre tjenesteytende og stor tjenesteytende. 3. Kommunens størrelse målt ved antall innbyggere inndelt i innbyggere, innbyggere, innbyggere og innbyggere og over. 6

9 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) I dette kapittelet redeg jør vi for forvaltningsnivåenes vurdering av egen sårbarhet med tanke på de forventede klimaendringer. Først ser vi på forvaltningsnivåenes vurdering av konsekvenser for deres ansvarsområder i dag og på sikt, og deretter om de har utarbeidet ROS på området. Konsekvenser for ansvarsområder i dag og på sikt I 2011 mener to av tre kommuner at klimaendringer anses å ha konsekvenser for kommunens ansvarsområde i dag. 60 prosent svarer at det gjelder i noen grad, mens syv prosent sier det gjelder i stor grad. Resultatet tilsvarer situasjonen i Det er en viss økning i andelen som mener at klimaendringer har konsekvenser, men økningen er ikke stor nok til å være statistisk signifikant. Sett i forhold til andelen som mener at klimaendringer har konsekvenser i dag, er det noen flere som mener at det vil få konsekvenser på sikt. Totalt 80 prosent mener dette gjelder i noen eller i stor grad, og det tilsvarer utfallet i For begge spørsmål om konsekvenser for ansvarsområder er trenden at andelen som svarer i stor grad er redusert over tid. Forskjeller mellom kommunene I gjennomsnitt svarer 67 prosent av kommunene at klimaendringer i noen grad eller i stor grad har konsekvenser for kommunens ansvarsområder i dag. Vi ser enkelte forskjeller mellom kommunetypene. Den største andelen som mener det har konsekvenser i dag finner vi blant industrikommuner (80 prosent) og større tjenesteytende kommuner (77 prosent). Den laveste andelen finner vi i primærnæringskommuner der rundt halvparten mener det har konsekvenser i dag. Vi ser noe mindre variasjon mellom kommunetypene når det gjelder vurderingen av konsekvenser på sikt. Her skiller primærnæringskommuner seg ut med den største andelen som svarer at det i liten grad eller ikke i det hele forventes konsekvenser på sikt (32 prosent mot 19 prosent i snitt). Vi ser en tendens til at jo flere innbyggere en kommune har, desto større sannsynlighet er det for at den mener 1. Anses klimaendringer å ha konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder i dag? % 7 % 47 % 6 31 % 29 % 3 % 3 % 3 % Figur 1. Konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder i dag. (Kommuner 2007 og 2011, n=283 og 222). 7

10 Forventes fremtidige klimaendringer å få konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder på sikt? 26 % 14 % 55 % 66 % 14 % 18 % 1 % 1 % 4 % Figur 2. Konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder på sikt. (Kommuner 2007 og 2011, n=283 og 222). 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 33% 33% 35% 14% 26% 58% 7% 56% 83% 15% 41% 47% 60% 61% 66% 67% 59% 55% 42% 42% 33% 47% 17% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 1. Anses klimaendringer å ha konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder i dag? I noen grad 2. Forventes fremtidige klimaendringer å få konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder på sikt? I stor grad Figur 3. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og 17. klimaendringer har konsekvenser for kommunens ansvarsområder så vel i dag som på sikt. Oppsummert kan vi si at det ikke er dramatiske forskjeller kommunene i mellom, men at store kommuner bekrefter konsekvenser av klimaendringer i større grad enn mindre kommuner. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Konsekvenser av klimaendringer oppleves/forventes i noe større grad blant fylkeskommuner og fylkesmenn enn blant kommuner. 92 prosent ( prosent) av fylkeskommunene og 94 prosent ( prosent) av fylkesmennene, mot 67 prosent av kommunene, rapporterer at klimaendringer i noen eller stor grad har konsekvenser for forvaltningsnivåenes ansvarsområder i dag. 8

11 Videre oppgir 100 prosent ( prosent) av fylkeskommunene og 88 prosent ( prosent) av fylkesmennene at klimaendringer i noen eller stor grad vil få konsekvenser på sikt, mot 80 prosent av kommunene. Vi fant tilsvarende forskjeller i 2007, og vi ser ingen nevneverdige endringer over tid. Det er altså store forskjeller, mellom kommuner på den ene siden og fylkeskommuner og fylkesmenn på den andre siden, med hensyn til om man mener at klimaendringer vil få konsekvenser både i dag og på sikt. Er det utarbeidet ROS? Vi har sett at et flertall av kommunene anser at klimaendringer gir konsekvenser både i dag (67 prosent) og på sikt (80 prosent). Det er ikke fullt så mange som sier de har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) på området (54 prosent). Totalt 42 prosent oppgir at de ikke i det hele (17 prosent) eller i liten grad (25 prosent) har utarbeidet ROS. Det er klart flere i år enn i 2007 som sier at de har utarbeidet ROS. Andelen har økt signifikant fra 22 prosent til 54 prosent Er det utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i virksomheten knyttet til konsekvenser av fremtidige klimaendringer? 4 % 9 % 18 % 45 % 25 % 47 % 17 % 1 % 3 % Figur 4. Virksomhetens risiko- og sårbarhetsanalyser. (Kommuner 2007 og 2011, n=283 og 222). 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 18% 9% 11% 11% 45% 53% 4% 33% 28% 18% 8% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 3. Er det utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i virksomheten knyttet til konsekvenser av fremtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 5. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og 17. 9

12 Forskjeller mellom kommunene Det er færre kommuner i Midt-Norge (36 prosent) enn i øvrige landsdeler som har utarbeidet ROS (54 prosent i snitt). Større tjenesteytende kommuner (77 prosent) og kommuner med innbyggere eller mer (79 prosent) viser også til større aktivitet enn andre kommuner. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Fylkesmenn og kommuner har i større grad enn fylkeskommuner utarbeidet ROS. Det gjelder bare 8 prosent av fylkeskommunene mot 71 prosent av fylkesmennene og 54 prosent av kommunene. Utviklingen over tid viser at andelen som har utarbeidet ROS har økt for kommuner og fylkesmenn, og av blant fylkeskommunene. Vi minner om at det er et lavt antall svar i basen for fylkeskommuner og fylkesmenn, slik at svar fra en instans alene kan gi store prosentvise utslag. Rent konkret var det fire instanser fra fylkesmannen som svarte i noen + stor grad i 2007, mens det i år gjelder én instans. 10

13 Planarbeid, tiltak og strategi I dette kapittelet skal vi se nærmere på om tilpasning til fremtidige klimaendringer er inn i virksomhetenes planverk, og om slik tilpasning er hensyn til ved tiltak i forbindelse med arealforvaltning og begrensning av naturskader. Videre skal vi se på om virksomhetene har utviklet en helhetlig strategi på området, og om de har kommunisert utad at de tar fremtidige klimaendringer på alvor. Til slutt i dette kapittelet ser vi på om det finnes dedikert personell som arbeider med saksområdet. Innlemmelse i virksomhetens planverk Nytt spørsmål i årets undersøkelse er om konsekvenser av fremtidige klimaendringer er innarbeidet som en del av planverket for virksomheten. 58 prosent av kommunene bekrefter at dette er gjort i noen grad (47 prosent) eller i stor grad (11 prosent). Kommuner med innbyggere eller mer, samt større tjenesteytende kommuner skiller seg fra gjennomsnittet med en større andel som har innlemmet konsekvenser av fremtidige klimaendringer i planverket (hhv. 82 og 77 prosent). Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Fylkesmannen har i noe større grad enn fylkeskommuner og kommuner innarbeidet konsekvenser av fremtidige klimaendringer planverket Er konsekvenser av fremtidige klimaendringer innarbeidet som en del av planverket for virksomheten? 47 % 31 % 11 % % Figur 6. Er konsekvenser av fremtidige klimaendringer innarbeidet i planverket. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

14 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 11% 24% 47% 58% 53% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 4. Er konsekvenser av fremtidige klimaendringer innarbeidet som en del av planverket for virksomheten? I noen grad I stor grad Figur 7. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og 17. Behov for endringer i kriseplanverk På spørsmålet om det er behov for endringer i kommunens kriseplanverk på grunn av konsekvenser av fremtidige klimaendringer, bekrefter halvparten av kommune et slikt behov, mens 42 prosent gir uttrykk for det motsatte. Utfallet er nokså likt resultatet i 2007, men det er noen færre som rapporterer om behov for endring i årets undersøkelse. Det er ingen store forskjeller mellom kommunene på spørsmålet om det er behov for endringer i kriseplanverket. Det eneste vi kan bemerke er at tjenesteytende kommuner i noe større grad enn kommuner med andre næringsgrunnlag oppgir behov for endring. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Fylkeskommunene har størst behov for endringer i kriseplanverket (66 prosent i noen eller stor grad), mens behovet er klart minst hos fylkesmannen (36 prosent i noen eller stor grad). 5. Er det behov for endringer i virksomhetens kriseplanverk pga. konsekvenser av fremtidige klimaendringer? % 5 % 49 % 45 % 28 % 38 % 3 % 4 % % 8 % Figur 8. Behov for endringer i kriseplanverk. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

15 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 13% 33% 8% 5% 49% 67% 58% 45% 44% 12% 24% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 5. Er det behov for endringer i virksomhetens kriseplanverk pga. konsekvenser av fremtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 9. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og 17. Tiltak i forbindelse med arealforvaltning og begrensning av naturskader 65 prosent av kommunene har gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå bebygging av naturkatastrofeutsatte områder. 19 prosent har i liten grad gjennomført slike tiltak, mens 7 prosent ikke har gjennomført tiltak i det hele. Det er ingen nevneverdige endringer i kommunenes praksis på dette området siden Grafen under viser at halvparten av kommunene i noen eller stor grad har inn hensynet til fremtidige klimaendringer der det er gjennomført tiltak for begrense naturskader. 14 prosent har ikke inn dette hensynet. Når det gjelder tiltak i forbindelse med arealforvaltning, ser vi igjen at dette er mest utbredt i større tjenesteytende kommuner og kommuner med innbyggertall på Rundt 85 prosent av disse kommunene har gjennomført tiltak mot et snitt på 65 prosent. 6. Har virksomheten gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at naturkatastrofeutsatte områder bebygges? % 14 % 46 % 51 % 19 % 7 % 7 % 9 % 2 % Figur 10. Tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå bebygging av naturkatastrofeutsatte områder. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

16 7. Er hensynet til fremtidige klimaendringer inn der det er gjennomført tiltak for å begrense naturskader (flom, skred, etc.)? % 39 % 28 % 14 % % Figur 11. Hensyn til fremtidige klimaendringer ved tiltak for å begrense naturskader. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og 222. Det er ingen større forskjeller kommunene i mellom når det gjelder hensyntagen til fremtidige klimaendringer der det er gjennomført tiltak for å begrense naturskader. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Fylkesmannen og kommunene har i klart større grad enn fylkeskommunene gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning. I kommunene er resultatet i år omtrent det samme som i Vi har ingen referansepunkter bakover i tid for fylkesmenn og fylkeskommuner da disse forvaltningsnivåene ikke fikk spørsmålet i Kommuner har i større grad enn fylkeskommuner og fylkesmenn hensyn til fremtidige klimaendringer der det er gjennomført tiltak for å begrense naturskader. 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 23% 14% 46% 51% Spm. ikke stilt 25% 24% 47% Spm. ikke stilt 11% 39% Spm. ikke stilt Spm. 18% ikke 17% stilt 18% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 6. Har virksomheten gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at naturkatastrofeutsatte områder bebygges? I noen grad 7. Er hensynet til fremtidige klimaendringer inn der det er gjennomført tiltak for å begrense naturskader (flom, skred, etc.)? I stor grad Figur 12. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

17 Bekymring for egen mulighet til konsekvenshåndtering Kommunenes bekymring for deres mulighet til å håndtere konsekvenser av fremtidige klimaendringer synes å ha av de siste årene. I 2007 var halvparten av kommunene bekymret, mens det i år gjelder 34 prosent av kommunene. Nå er tre av fem kommuner lite bekymret, mot ca. tre av syv kommuner i Større tjenesteytende kommuner er klart mer bekymret (69 prosent svarer i noen eller i stor grad) enn primærnæringskommuner (19 prosent svarer i noen eller i stor grad). Det er kun mindre forskjeller mellom kommunene basert på landsdel og innbyggertall. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Bekymringen er større hos fylkeskommuner enn hos fylkesmenn og kommuner. Sett i forhold til 2007-resultatet, har som nevnt bekymringen i kommunene gått tilbake, og det samme gjelder for fylkesmannen. Fylkeskommunene viser samme nivå som i Er virksomheten bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av fremtidige klimaendringer? 4 % 41 % 39 % 52 % 9 % 5 % 6 % 5 % Figur 13. Bekymring for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av fremtidige klimaendringer. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og % 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 17% 8% 10% 4% 56% 56% 12% 41% 30% 24% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 8. Er virksomheten bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av fremtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 14. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

18 Tilpasning i klima- og energiplanen I år er det inn et nytt spørsmål som kartlegger om tilpasning til fremtidige klimaendringer har inn som en del av klima- og energiplanen. Vi ser at 63 prosent av kommunene bekrefter at så er tilfelle. Til sammen tre av ti kommuner oppgir at dette i liten grad er gjort, eller ikke gjort i det hele. Det er ingen store forskjeller kommunene i mellom, men vi ser en tendens til at kommuner i Midt-Norge ligger noe under gjennomsnittet når det gjelder tilpasning i klima- og energiplanen, mens Vestlandskommuner ligger noe over snittet. Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Kommuner og fylkeskommuner har i større grad enn fylkesmannen inn tilpasninger til fremtidige klimaendringer i klima- og energiplanen. 9. Er tilpasning til fremtidige klimaendringer inn som en del i klima og energiplanen? % 22 % 8 % 8 % 2011 Figur 15. Tilpasning til fremtidige klimaendringer i klima- og energiplanen. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og % 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 23% 33% 18% 40% 33% 24% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 9. Er tilpasning til fremtidige klimaendringer inn som en del i klima og energiplanen? I noen grad I stor grad Figur 16. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

19 Utvikling av helhetlig strategi Omtrent en av fire kommuner har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til fremtidige klimaendringer. Det betyr at de fleste kommuner ikke har en helhetlig strategi på området (72 prosent). Landsdel har ingen betydning for hvordan kommunene svarer, men vi ser at større tjenesteytende kommuner i klart større grad enn andre kommunetyper har utarbeidet en helhetlig strategi (46 prosent mot 24 prosent i snitt). Kommuner med innbyggere eller mer (50 prosent) ligger også klart foran gjennomsnittet på dette området. På samme måte som i 2007, er det altså et mindretall som har utarbeidet en helhetlig strategi, men andelen viser en positiv utvikling, fra 10 prosent i 2007 til 24 prosent i år. I 2007 svarte hele 65 prosent «ikke i det hele», mot 30 prosent i år. Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Fylkesmenn kan i større grad enn fylkeskommuner og kommuner vise til at de har utarbeidet en helhetlig strategi på området. I år er det færre fylkeskommuner enn i 2007 som sier de har utarbeidet en helhetlig strategi, mens kommuner og fylkesmannen viser en motsatt utvikling med økt aktivitet Har virksomheten utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til fremtidige klimaendringer? 2 % 5 % 8 % 19 % 23 % 42 % 65 % 1 % 5 % Figur 17. Helhetlig strategi for tilpasning til fremtidige klimaendringer. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og % 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 18% 11% 5% 2% 19% 22% 8% 24% 8% 8% 6% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 10. Har virksomheten utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til fremtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 18. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

20 Kommunikasjon utad Nytt av året er spørsmålet om virksomheten har kommunisert utad at klimaendringer tas på alvor. Her ser vi at kommune-norge deler seg på midten ved at 47 prosent har gjort kommunikasjonstiltak, mens 52 prosent i liten grad har gjort det. Det er særlig de større tjenesteytende kommuner (77 prosent) og de største kommunene innbyggermessig (75 prosent) og som kan vise til kommunikasjonstiltak. Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Fylkesmenn og fylkeskommuner svarer i større grad enn kommuner at de har kommunisert utad at klimaendringer tas på alvor. 11. Har virksomheten kommunisert utad (til befolkning, andre virksomheter og/eller myndigheter) at klimaendringer tas på alvor? % 42 % 42 % % Figur 19. Kommunikasjon ut til omgivelsene. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og % 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 33% 65% 5% 42% 35% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 11. Har virksomheten kommunisert utad (til befolkning, andre virksomheter og/eller myndigheter) at klimaendringer tas på alvor? I noen grad I stor grad Figur 20. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

21 Dedikert personell På spørsmålet om det finnes dedikert personell i virksomheten som arbeider med problemstillinger knyttet til fremtidige klimaendringer, oppgir nærmere to av tre kommuner at dette ikke er tilfelle (23 prosent svarer ikke i det hele og 41 prosent i liten grad). 35 prosent av kommunene oppgir at de har dedikert personell. Det er ingen større endringer siden 2007, men det har blitt noen flere kommuner som bekrefter at det finnes dedikert personell. Andelen som svarer «ikke i det hele» har falt med signifikante 12 prosentpoeng. Mellom landsdeler er det ikke store forskjeller, men kommunenes næringsgrunnlag og befolkningsstørrelse gir store utslag. Størst forskjell fremkommer nå man analyserer på grunnlag av næringsgrunnlag hvor hele 93 prosent av større tjenesteytende kommuner oppgir at de i noen (62 prosent) eller stor grad (31 prosent) har dedikert personell. Videre ser vi at det er en tilnærmet «lineær» sammenheng mellom antall innbyggere og om man har dedikert personell i kommunen. For eksempel oppgir 29 prosent av kommuner med under innbyggere at de har dedikert personell, mens 68 prosent av kommunene med mer enn innbyggere oppgir det samme. Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Fylkesmenn og fylkeskommuner oppgir i større grad enn kommune at de har dedikert personell som jobber på området. Andelen hos fylkesmannen som oppgir dette har økt siden 2007, mens andelene på de to øvrige forvaltningsnivåene er mer stabile. 12. Finnes det dedikert personell i virksomheten som arbeider med problemstillinger knyttet til konsekvenser av fremtidige klimaendringer? % 7 % 22 % 28 % 41 % 34 % 35 % 23 % % 2 % Figur 21. Finnes det dedikert personell? Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

22 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 7% 7% 22% 28% 22% 17% 6% 44% 44% 53% 35% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 12. Finnes det dedikert personell i virksomheten som arbeider med problemstillinger knyttet til konsekvenser av fremtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 22. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

23 Kunnskap, opplæring, samarbeid og hjelpemidler I dette kapittelet skal vi se på virksomhetenes behov for kunnskap i arbeidet med tilpasning til fremtidige klimaendringer, om de benytter seg av kurs/opplæring, om de samarbeider med andre instanser, og om de bruker nettportalen klimatilpasning.no. Behov for mer kunnskap Kommunene har åpenbart behov for mer kunnskap om hvordan fremtidige klimaendringer vil få konsekvenser for deres ansvarsområder. Hele 88 prosent bekrefter dette, henholdsvis 56 prosent i noen grad og 32 prosent i stor grad. Bare 11 prosent (1 prosent ikke i det hele og 10 prosent i liten grad) gir uttrykk for den motsatte oppfatningen. Det er ingen vesentlig endring siden 2007, men vi merker oss at andelen som svarer «i stor grad» har gått tilbake, mens det har blitt flere som svarer «i noen grad». Det er ingen forskjeller av betydning kommunene imellom hva gjelder kunnskapsbehov, noe som er naturlig ettersom et klart flertall rapporterer at det er behov for mer kunnskap. Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Totalt sett er det ingen store forskjeller mellom forvaltningsnivåene, men vi merker oss fylkeskommuner skiller seg ut med en større andel som svarer «i stor grad». Denne andelen viser en tilbakegang over tid, spesielt hos fylkesmannen Er det behov for mer kunnskap om hvordan fremtidige klimaendringer vil få konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder? 51 % 32 % 39 % 56 % 7 % 1 % 1 % 1 % 1 % Figur 23. Kunnskapsbehov. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

24 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 29% 32% 51% 78% 72% 67% 65% 56% 39% 22% 25% 28% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 13. Er det behov for mer kunnskap om hvordan fremtidige klimaendringer vil få konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder? I noen grad I stor grad Figur 24. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og 17. Kurs og samarbeid med andre instanser Spørsmålene som kartlegger virksomhetenes bruk av klimarelaterte kurs og/eller samarbeid med andre instanser i klimatilpasningsarbeidet er nye i årets undersøkelse. Grafen under viser at de fleste kommuner i liten grad (39 prosent) eller ikke i det hele (27 prosent) bruker kurs og opplæring, som for eksempel ved NUSB. Til sammen en av fire kommuner har brukt klimarelaterte kurs eller opplæring. Det er en del forskjeller kommunene imellom. Kommuner på Østlandet har i større grad enn kommuner i andre landsdeler brukt kurs/opplæring (34 prosent). Størst utslag ser vi for næringsgrunnlag, der hele 92 prosent av store tjenesteytende kommuner har hatt kurs/opplæring, mot bare 12 prosent i primærnæringskommuner. Videre er det slik at andelen som har hatt kurs/opplæring øker med innbyggertallet i kommunene. I kommuner med færre enn 5000 innbyggere har 14 prosent hatt kurs/opplæring mot hele 67 prosent i kommuner med innbyggere eller mer. Neste graf viser at de fleste kommuner bruker bistand fra eller samarbeid med andre instanser i klimatilpasningsarbeidet (56 prosent i noen grad, og 16 prosent i stor grad). Her er det ingen dramatiske forskjeller kommunene imellom, men større tjenesteytende kommuner og kommuner med innbyggere eller mer skiller seg fra gjennomsnittet med større andeler som viser til bistand/samarbeid (hhv. 92 og 89 prosent). Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Kurs og opplæringstiltak er langt mer utbredt hos fylkesmannen enn hos fylkeskommuner og kommuner. Kommuner kommer dårligst ut av forvaltningsnivåene. Det er mindre forskjeller mellom forvaltningsnivåene når det gjelder bistand/samarbeid med andre. Også her kommer fylkesmannen best ut, men avstanden til de øvrige nivåene er ikke så stor som den vi finner for bruk av kurs/opplæring. 22

25 Benytter virksomheten seg av klimarelaterte kurs og opplæring for eksempel ved NUSB? 5 % 39 % 27 % 9 % 2011 Figur 25. Bruk av kurs og opplæring. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og Benytter virksomheten seg av bistand/samarbeid med andre (jf. kommune, fylkeskommune, fylkesmann) i klimatilpasningsarbeidet? 16 % 56 % 21 % 5 % 1 % 2011 Figur 26. Bistand/samarbeid med andre. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

26 100% 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 29% 47% 16% 8% 59% 56% 5% 42% 47% 33% 20% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 14. Benytter virksomheten seg av klimarelaterte kurs og opplæring for eksempel ved NUSB? I noen grad 15. Benytter virksomheten seg av bistand/samarb. m/andre (jf. kommune, fylkeskommune, fylkesmann) i klimatilpasningsarbeidet? I stor grad Figur 27. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og % 25 % 15 % 5 % 4 % 16. Benytter virksomheten seg av nettportalenklimatilpasning.no i klimatilpasningsarbeidet? 31 % 33 % 19 % % Figur 28. Bruk av nettportalen klimatilpasning.no. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og

27 35 % 25 % 15 % 5 % 17. I forbindelse med klimatilpasningsarbeidet, benytter virksomheten seg av Veilederen som ligger på nettportalen klimatilpasning.no? 4 % 32 % 21 % 13 % 2011 Figur 29. Bruk av Veilederen på klimatilpasning.no. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og % 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 35% 24% 8% 4% 58% 59% 4% 8% 59% 31% 32% 25% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 16. Benytter virksomheten seg av nettportalen klimatilpasning.no i klimatilpasningsarbeidet? I noen grad 17. I forbindelse med klimatilpasningsarbeidet, benytter virksomheten seg av Veilederen som ligger på nettportalenklimatilpasning.no? I stor grad Figur 30. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og 17. Bruk av nettportalen klimatilpasning.no 35 prosent av kommunene bruker nettportalen klimatilpasning.no, mens 52 prosent bruker portalen i liten grad eller ikke i det hele. Det er ikke uventet at vi da ser omtrent samme svarmønster for om man bruker Veilederen som ligger på denne portalen. Større tjenesteytende kommuner, samt kommuner med innbyggere eller mer skiller seg fra snittet med en større andel som bruker nettportalen (hhv. 77 og 67 prosent) og Veilederen (hhv. 69 og 61 prosent). Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Fylkesmannen bruker nettportalen i større grad enn de øvrige forvaltningsnivåene. Kommunene bruker portalen minst. Det er også slik at fylkesmannen bruker Veilederen i klart større grad enn kommuner og fylkeskommuner. 25

28 Bruk av forskning, ulike nettsider og andre ressurser Det er flere kommuner som bruker enn som ikke bruker hjelpemidler som forskning, ulike nettsider og andre ressurser i klimatilpasningsarbeidet. 56 prosent sier at de gjør dette i noen eller i stor grad, mens 38 prosent sier at de gjør det i liten grad eller ikke i det hele. Nok en gang ser vi at det særlig er de store tjenesteytende kommunene (92 prosent i noen eller stor grad), og kommunene med flest innbyggere (89 prosent i noen eller stor grad) som svarer bekreftende på spørsmålet. Forskjeller mellom forvaltningsnivåer Bruk av hjelpemidler som forskning, ulike nettsider og andre ressurser er mindre utbredt blant kommunene enn blant fylkeskommuner og hos fylkesmannen. Fylkesmannen ligger noe foran de øvrige forvaltningsnivåene på dette området Benytter virksomheten seg av hjelpemidler som forskning, ulike nettsider og andre ressurser i klimatilpasningsarbeidet? 46 % 31 % 7 % 6 % 2011 Figur 31. Bruk av forskning og andre hjelpemidler. Kommuner 2007 og 2011, n=283 og % 90% 80% 70% 60% 40% 30% 20% 10% 53% 10% 33% 46% 42% 47% Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn 18. Benytter virksomheten seg av hjelpemidler som forskning, ulike nettsider og andre ressurser i klimatilpasningsarbeidet? I noen grad I stor grad Figur 32. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. N=222, 12 og

29 Hovedtrekk og oppsummering Åtte av ti kommuner, samtlige fylkeskommuner og 88 prosent av fylkesmennene mener at klimaendringene vil få konsekvenser for forvaltningsnivåets ansvarsområder på sikt (andel som svarer i noen eller stor grad). Fylkesmenn (71 prosent) og kommuner (54 prosent) har i større grad enn fylkeskommuner (8 prosent) utarbeidet ROS. Over tid har andelen som har utarbeidet ROS økt for kommuner og fylkesmenn, og av blant fylkeskommunene. Bekymringen for muligheten til å håndtere klimaendringer er noe større blant fylkeskommuner (58 prosent) enn blant fylkesmenn og kommuner (begge på ca 35 prosent). Fylkesmannen (77 prosent) har i større grad enn fylkeskommuner (58 prosent) og kommuner (58 prosent) innarbeidet fremtidige klimaendringer i planverket. Kommuner og fylkeskommuner (begge på ca 65 prosent) rapporterer i større grad enn fylkesmannen (42 prosent) at tilpasning er inn i klima- og energiplanen. De færreste kommuner og fylkeskommuner synes å ha utarbeidet noen helhetlig strategi på området. Hos fylkesmannen oppgir 42 prosent at så er tilfelle. fremtidige klimaendringer der det er gjennomført tiltak for å begrense naturskader. På samtlige forvaltningsnivå er det et utbredt behov for mer kunnskap om hvordan fremtidige klimaendringer vil få konsekvenser for virksomhetens ansvarsområde. Det er først og fremst fylkesmannen som benytter seg av klimarelatert kurs/opplæring. Bruk av bistand og samarbeid med andre instanser er vanlig på samtlige forvaltningsnivå. Nettportalen klimatilpasning.no er flittigst brukt av fylkesmannen (94 prosent). 35 prosent av kommunene har brukt portalen. I tillegg finner vi gjennomgående forskjeller mellom kommunene. Kommunene med færrest innbyggere, og kommuner med primærnæring som viktigste næringsgrunnlag svarer mest negativt på spørsmålene (dvs. bruker svaralternativene i liten grad og ikke i det hele ). De som skiller seg mest positivt ut (svarer i stor grad eller i noen grad), er kommuner med flest innbyggere, og store tjenesteytende kommuner. Fylkesmannen (71 prosent) og kommunene (65 prosent) viser i klart større grad enn fylkeskommunene (25 prosent) til gjennomførte tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at naturkatastrofeutsatte områder bebygges. Kommuner (50 prosent) har i større grad enn fylkeskommuner (17 prosent) og fylkesmenn (36 prosent) hensyn til 27

30 Oppsummering av kommunenes svar Figuren nedenfor viser hvordan kommunene har svart på samtlige spørsmål i undersøkelsen. Spørsmålstekstene er forkortet noe med tanke på lesbarheten Konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder i dag? Konsekvenser for virksomhetens ansvarsområder på sikt? Er det utarbeidet ROS knyttet til konsekvenser av fremtidige klimaendringer? Er konsekvenser av fremt. klimaendr. Innarb. som en del av planverket? Behov for endringer i kriseplanverk pga. konsekvenser av fremt. Klimaendr.? Tiltak i arealforvaltn. for å unngå bebygging av naturkatastrofeuts. områder? Hensynstagen ved tiltak for å begrense naturskader (flom, skred, etc.)? Bekymring for mulighet til å håndtere konsekvenser av fremtidige klimaendr.? Er tilpasning til fremt. Klimaendr. inn som en del i klima og energiplanen? Utarbeidet en helhetlig strategi for tilpasning til fremtidige klimaendringer? Kommunisert utad at klimaendringer tas på alvor? Finnes det dedikert personell? Behov for mer kunnskap? Bruk av klimarelaterte kurs og opplæring for eksempel ved NUSB? Bruk av bistand/samarbeid med andre i klimatilpasningsarbeidet? Bruk av nettportalen klimatilpasning.no? Bruk av Veilederen som ligger på nettportalenklimatilpasning.no? Bruk av hjelpemidler som forskning, ulike nettsider og andre ressurser? Vet ikke/ ikke Figur 33. Samlet oversikt over kommunenes svar. N=

31 29

32 RAPPORT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Postboks Tønsberg Tlf.: Faks: HR 2200 ISBN Juni 2011