Rapport. Klimatilpasning Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

Transkript

1 Rapport Klimatilpasning 2007 Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

2 Klimatilpasning 2007 Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

3

4 Innhold Forord Hovedtrekkene i undersøkelsen Innledning Tema Disposisjon Datagrunnlag Analyse Bivariate analyser Om indeksene Vurdering av sårbarhet Kommunenes diskusjoner om konklusjonene fra FNs klimapanel (spørsmål 1) Forskjeller mellom kommunene Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Konsekvenser for kommunens ansvarsområder (spørsmål 2, 3 og 4) Forskjeller mellom kommunene Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Indeks for ansvarsområde Kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser (spørsmål 5, 6 og 7) Forskjeller mellom kommunene Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Indeks for risiko og sårbarhet Kommunenes behov for kunnskap og endringer (spørsmål 8, 9 og 10) Forskjeller mellom kommunene Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Indeks for behov og endring Strategi for tilpasning til klimaendringer Kommunenes overordnede strategi og langsiktige tilpasning (spørsmål 11,12 og 16) Forskjeller mellom kommunene Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Indeks for strategi Lokal tilpasning (spørsmål 13,14 og 15) Forskjeller mellom kommunene Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Indeks for lokal tilpasning Oppsummering Oppsummering av kommunenes svar Samlet oversikt over indeksene Vedlegg:

5

6 Forord Klimaendringer forventes å medføre stadig større konsekvenser for store deler av samfunnet vårt. Regjeringen har etablert en nasjonal satsing for å legge til rette for at ansvarlige sektorer og forvaltningsnivåer skal kunne ivareta oppgaver knyttet til klimatilpasning på en best mulig måte. Det er etablert en departementsgruppe som skal ivareta tverrgående hensyn i tilpasning til klimaendringer. Departementsgruppen ledes av Miljøverndepartementet. Sekretariatsfunksjonen, som er lagt til DSB, har fått i oppgave å ivareta det praktiske tilretteleggingsarbeidet. Oversikt og kartlegging, som denne undersøkelsen er en del av, inngår i dette arbeidet. Ansvaret for klimatilpasning hviler på den enkelte sektor, forvaltningsmyndighet og virksomhet. Det er de ansvarlige aktørene som skal kartlegge, planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere sårbarhetene i samfunnet overfor klimaendringer. Undersøkelsen som presenteres i denne rapporten, viser at bevisstheten om klimaendringer er høy, og at arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene er i startgropen. Undersøkelsen identifiserer et stort behov for informasjon, slik at de ulike aktørene er i stand til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Informasjon om hva som kan ventes og hvilken effekt det har på samfunnet, bør gjøres tilgjengelig raskt og på en måte som lett lar seg overføre til praktisk planlegging. Opprettelsen av en nasjonal nettportal for klimatilpasning, som samler og tilrettelegger informasjon og erfaringer på en helhetlig og relevant måte, er et av verktøyene som nå realiseres for å lette arbeidet med tilpasning til klimaendringer. Målet bør være at et høyt bevissthetsnivå følges opp av planer og tiltak, slik at samfunnet som helhet er robust ovenfor klimaendringene. Jon. A. Lea direktør 5

7

8 1 Hovedtrekkene i undersøkelsen Undersøkelsen viser at det er høy oppmerksomhet i forvaltningen rundt konsekvenser av klimaendringene for deres ansvarsområder. Dette gjelder både kommunene, fylkeskommunene og blant fylkesmennene. Mer enn åtte av ti kommuner, og samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, mener at klimaendringene på sikt vil få konsekvenser for eget forvaltningsnivå (andel som svarer i noen eller stor grad). Resultatene viser at mange kommuner ikke har formalisert arbeidet med klimautfordringene. Det gjelder også for fylkeskommunene og fylkesmennene, om enn i noe mindre grad. Cirka 20 prosent av kommunene og cirka 40 prosent av fylkeskommunene og fylkesmennene oppgir at det er utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer. 45 prosent av kommunene oppgir at de i noen eller stor grad har tatt høyde for klimaendringene i det lokale planarbeidet. Fylkeskommunene og fylkesmennene ser ut til å ha kommet noe lenger i dette arbeidet. Så mange som halvparten av kommunene, 56 prosent av fylkeskommunene og 63 prosent av fylkesmennene uttrykker bekymring for egne muligheter til å hanskes med klimaendringene. Bekymringen er størst blant kommuner som har gjennomført ROS-analyser på dette området. Undersøkelsen viser at det er stort behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer virker inn på kommunenes, fylkeskommunenes og fylkesmennenes ansvarsområder. Ni av ti kommuner og samtlige fylker og fylkesmenn oppgir at de har behov for mer kunnskap på området (i noen eller stor grad). Det er funnet enkelte gjennomgående forskjeller mellom kommunene i spørsmålene om klimatilpasning. Kommuner med høyt innbyggertall, og store kommuner med tjenesteyting som viktigste næringsgrunnlag, har i størst grad gjennomført sårbarhetsanalyser og klimatiltak, samt trukket konsekvenser av klimaendringene inn i planarbeidet. Kommunene med færrest innbyggere og primærnæringskommunene har i mindre grad utarbeidet ROSanalyser, utviklet indikatorer, eller tatt høyde for klimaendringer i planarbeidet. 1.1 Innledning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte i 2007 for første gang en undersøkelse om klimatilpasning med tanke på de forventede klimaendringene Norge står overfor. Hensikten er å få oversikt over eksisterende kunnskap og avdekke framtidig kunnskaps- og informasjonsbehov i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmennene. Det er planlagt at undersøkelsen skal gjennomføres årlig, og denne undersøkelsen er således en nullpunktsanalyse. Undersøkelsen er en del av et arbeid som Miljøverndepartementet leder, hvor DSB fungerer som sekretariat. Synovate (tidligere MMI) har stått for datainnsamling og analyse av resultatene. 1.2 Tema Grunnlaget for undersøkelsen er 16 spørsmål som er stilt til kommuner, og 14 spørsmål som er stilt til fylkeskommuner og fylkesmenn. Spørsmålene dekker i hovedsak to områder: 1. Forvaltningsnivåenes vurdering av sårbarhet med hensyn til klimaendringene. 2. Forvaltningsnivåenes strategier for tilpasning til klimaendringene. 7

9 Under kapittelet om sårbarhet behandles følgende tema: 1. Forvaltningsnivåenes diskusjoner rundt konklusjonene fra FNs klimapanel 2. Eventuelle konsekvenser klimaendringene har for forvaltningens ansvarsområder. 3. Eventuelle følger for forvaltningsnivåenes risiko- og sårbarhetsanalyser. 4. Forvaltningsnivåenes behov for kunnskap og eventuelle endringer i planene Under kapittelet om strategi behandles følgende tema: 1. Forvaltningsnivåenes overordnede strategi og langsiktige tilpasning 2. Kommunenes lokale tilpasninger. 1.3 Disposisjon Under hvert område behandles først kommunenes svar på spørsmålene, deretter eventuelle forskjeller mellom kommuner. Videre sammenlignes kommunenes svar med svarene fra fylkeskommuner og fylkesmenn. Til slutt i hvert underkapittel fremstilles resultatene fra kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene i en indeks hvor man per tema kan se hvordan svarene fra hvert forvaltningsnivå plasserer seg i forhold til hverandre på en skala fra 0 til 100 (for mer informasjon om indeksene se avsnitt 2.4.2). 1.4 Datagrunnlag Data er innhentet ved at spørreskjemaet er tilrettelagt både for papirutfylling og for utfylling på internett. Rådmennene i alle kommuner og fylkeskommuner samt alle fylkesmenn ble tilskrevet per brev med spørreskjema og svarkonvolutt vedlagt, og ble informert om muligheten til å svare elektronisk. Følgebrevet og spørreskjemaet ligger vedlagt rapporten. Datainnsamlingen pågikk i perioden 18. oktober (første utsendelse) til 8. november 2007 (databasen ble stengt). I undersøkelsesdesignet ble det lagt inn en påminnelse til de kommunene som ikke hadde svart innen gitte frister underveis. Alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn som vi ikke hadde registrert svar fra, fikk tilsendt et påminnelsesbrev med skjemaet vedlagt på nytt. 430 kommuner ble tilskrevet og fulgt opp i forbindelse med undersøkelsen om klimatilpasning Det ble registrert svar fra 281 kommuner. Det gir en respons på cirka 65 prosent for denne gruppen, hvilket vil si at nærmere to av tre av landets kommuner har svart på undersøkelsen. Det må betegnes som tilfredsstillende. Hovedtallene i undersøkelsen vil dermed gi et godt bilde av den kommunale klimatilpasningen i 2007, og er et representativt uttrykk for forholdene i norske kommuner som helhet (populasjonen). Av 18 fylkesrådmenn svarte ni dvs. en akseptabel respons på 50 prosent, mens samtlige 18 fylkesmenn har sendt inn sine svar. Svarene fra fylkesmennene i rapporten kan dermed tas direkte til inntekt for nivået for klimatilpasning blant disse. 1.5 Analyse Bivariate analyser I analysen av resultatene er hovedresultatene fra undersøkelsen brutt ned på ulike relevante bakgrunnsvariabler, slik at det blir mulig å si noe om forskjeller mellom ulike typer kommuner. Det er først og fremst de bivariate sammenhengene som er studert nærmere for å forklare spredningen i besvarelsene. Disse kan studeres nærmere i tabellverket som er vedlagt rapporten. I tabellverket er signifikante forskjeller mellom en undergruppes resultat og totalresultatet markert i tabellenes celler (på 5 %-nivå). Til grunn for disse ligger en kjikvadrat-test. Testen forutsetter tilfeldige utvalg, og markeringene tilsier at det med 95 prosents 8

10 sikkerhet ville blitt funnet de samme forskjellene dersom samtlige kommuner hadde svart, og ikke bare et utvalg. Dataene er således analysert etter følgende variabler: 1. Landsdel hvilken landsdel kommunen ligger i, herunder Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge (Agder-fylkene er delt mellom Østlandet og Vestlandet). 2. Kommunetype hvilket hovednæringsgrunnlag kommunen har, herunder primærnæring, industri, mindre tjenesteytende og stor tjenesteytende. 3. Kommunens størrelse målt etter antall innbyggere, inndelt i innbyggere, innbyggere, innbyggere og mer enn innbyggere Om indeksene En indeks er en additiv kombinasjon av flere variabler/enkeltspørsmål. Indeksen gjør det mulig å vurdere flere underliggende tema på en helhetlig og enkel måte, og det blir enklere å følge nivåene over tid. Indeksene indikerer i hvilken grad kommunene, fylkeskommunene og Fylkesmannens kontor har arbeidet med de fem områdene for tilpasning til konsekvenser av klimaendringer som det er spurt om: Ansvarsområde, risiko og sårbarhet, behov og endring, strategi og lokal tilpasning. Indeksene er omregnet fra sin opprinnelige skala til ved hjelp av formelen Y = a(x) + b. Respondenter som har svart vet ikke eller ikke har svart er ikke regnet med. En skala fra 0 til 100 er enkel å forstå fordi den kan tolkes som prosent. Indeksskårene uttrykker gjennomsnittet for hver av de tre undergruppene; kommune, fylkeskommune og Fylkesmannen. 9

11

12 2 Vurdering av sårbarhet I dette kapittelet redegjøres det for forvaltningsnivåenes vurdering av egen sårbarhet med tanke på de forventede klimaendringene. Først behandles forvaltningsnivåenes diskusjoner om konklusjonene til FNs klimapanel, deretter konsekvenser for forvaltningsnivåenes ansvarsområder, videre forvaltningsnivåenes risiko- og sårbarhetsanalyser og til slutt forvaltningsnivåenes behov for kunnskap og endringer. Under hvert tematiske område behandles først kommunenes svar på spørsmålene, deretter sammenlignes kommunenes svar med svarene fra fylkeskommunene og fylkesmennene. Avslutningsvis under hvert tematiske område vises de samlede indeksskårene per forvaltningsnivå. 2.1 Kommunenes diskusjoner om konklusjonene fra FNs klimapanel (spørsmål 1) I hvilken grad har konklusjonene fra FNs klimapanel vært diskutert i...? Kommuner N=283 Kommuner 25 % 40 % 30 % 0 % 2 % 4 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke/ ikke aktuelt Ubesvart Figur 1. Kommunenes diskusjoner om konklusjonene fra FNs klimapanel Kommunene har i liten utstrekning diskutert konklusjonene til FNs klimapanel, og svært få kommuner har diskutert konklusjonene til FNs klimapanel i stor grad. Til sammen 65 prosent eller mer enn tre av fem kommuner har ikke eller i liten grad diskutert konklusjonene fra FNs klimapanel. 30 prosent har i noen grad og fire prosent har i stor grad diskutert konklusjonene fra FNs klimapanel. 11

13 2.1.1 Forskjeller mellom kommunene Bakgrunnstallene viser at signifikant færre kommuner i Nord-Norge har diskutert konklusjonene fra FNs klimapanel enn ellers i landet. 37 prosent av kommunene i Nord-Norge oppgir å ikke ha diskutert FNs klimapanels konklusjoner i det hele tatt, mot 25 prosent i gjennomsnitt. Videre viser bakgrunnstallene at 50 prosent av kommunene på Vestlandet bare i liten grad har diskutert konklusjonene. Dette er signifikante avvik fra gjennomsnittet på 40 prosent. Østlandskommunene skiller seg ut ved at mange oppgir at de har diskutert konklusjonene. 38 prosent rapporterer at de i noen grad har diskutert disse, mot et gjennomsnitt på 30 prosent. Ved analyse på grunnlag av kommunetype oppgir 63 prosent av primærnæringskommunene at de i liten grad har diskutert FNs klimapanels konklusjoner, mot et gjennomsnitt på 40 prosent. Større tjenesteytende kommuner skiller seg ut ved at 58 prosent i noen grad, og 32 prosent i stor grad, har diskutert konklusjonene, mot et gjennomsnitt på henholdsvis 30 og fire prosent. Til sammen har 90 prosent av større tjenesteytende kommuner diskutert konklusjonene, mot et gjennomsnitt på 34 prosent. Videre viser bakgrunnstallene at størrelsen på kommunen, målt ved antall innbyggere, har stor betydning for om man har diskutert konklusjonene fra FNs klimapanel. I kommuner med mer enn innbyggere oppgir 59 prosent at de i noen grad har, og 18 prosent at de i stor grad har diskutert konklusjonene, mot henholdsvis 30 prosent og fire prosent i gjennomsnitt. Kommuner i Nord-Norge og kommuner med sitt viktigste næringsgrunnlag i primærnæringene har i mindre grad diskutert FNs klimapanels konklusjoner, enn kommuner på Østlandet og større tjenesteytende kommuner. Samtidig er det slik at jo flere innbyggere en kommune har, desto større sjanse er det for at kommunen har diskutert FNs klimapanels konklusjoner. 12

14 2.1.2 Forskjeller mellom forvaltningsnivåene I hvilken grad har konklusjonene fra FNs klimapanel vært diskutert i...? Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9, % 80 % 22 % 60 % 11 % 40 % 4 % 56 % 61 % 20 % 30 % 0 % Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn I noen grad I stor grad Figur 2. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Det er betydelige forskjeller mellom forvaltningsnivåene. Ved å sammenligne kommunene med fylkeskommunene og fylkesmennene er det tydelig at konklusjonene fra FNs klimapanel i størst grad er diskutert hos fylkesmennene. I tillegg er det en nesten dobbelt så stor andel blant fylkeskommunene som oppgir at de i noen eller stor grad har diskutert konklusjonene fra FNs klimapanel, enn det er blant kommunene (67 prosent mot 34 prosent). Mer enn fire av fem (83 prosent fylkesmenn) oppgir det samme. 13

15 2.2 Konsekvenser for kommunens ansvarsområder (spørsmål 2, 3 og 4) Konsekvenser for ansvarsområder I hvilken grad... Kommuner N=283 Anses klimaendringer å ha konsekvenser for kommunens ansvarsområder i dag? 3 % 31 % 47 % 15 % 1 % 3 % Forventes klimaendringer å få konsekvenser for kommunens ansvarsområder på sikt? 1 % 14 % 55 % 26 % 0 % 4 % Har kommunen vurdert sårbarhet knyttet til eget ansvars- /forvaltningsområde mht. framtidige klimaendringer? 16 % 39 % 35 % 7 % 1 % 2 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 3. Konsekvenser for kommunens ansvarsområder Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke/ ikke aktuelt Ubesvart Til tross for at mer enn tre av fem kommuner ikke i det hele tatt eller i liten grad, har diskutert konklusjonene fra FNs klimapanel, mener mer enn tre av fem kommuner at klimaendringene har konsekvenser for kommunens ansvarsområder i dag. 62 prosent oppgir at klimaendringer enten i noen grad (47 prosent), eller i stor grad (15 prosent), har konsekvenser for kommunenes ansvarsområder i dag. På den annen side svarer 34 prosent at klimaendringer ikke i det hele tatt (tre prosent), eller i liten grad (31 prosent), har konsekvenser for kommunens ansvarsområder i dag. Det er altså en dobbelt så stor andel av kommunene som oppgir at klimaendringene har konsekvenser i dag, enn det er kommuner som oppgir at klimaendringene ikke har konsekvenser i dag. Det er flere kommuner som oppgir at konklusjonene har konsekvenser på sikt, enn det er kommuner som oppgir at konklusjonene har konsekvenser i dag. 81 prosent av kommunene mener at klimaendringene i noen grad (55 prosent), eller i stor grad (26 prosent), vil ha konsekvenser for kommunenes ansvarsområder på sikt. Tilsvarende er det færre som mener at klimaendringer ikke i det hele tatt (1 prosent), eller i liten grad (14 prosent), vil ha konsekvenser for kommunenes ansvarsområder på sikt. Andelen kommuner som oppgir at klimaendringene har konsekvenser øker altså fra tre av fem kommuner i dag, til fire av fem kommuner på sikt. På spørsmålet om kommunen har vurdert sårbarhet knyttet til eget ansvars-/ forvaltningsområde med hensyn til framtidige klimaendringer, oppgir til sammen 55 prosent at man ikke i det hele tatt (16 prosent), eller i liten grad (39 prosent), har gjort dette. 35 prosent av kommunene rapporterer at de i noen grad, og sju prosent at de i stor grad har vurdert sårbarhet knyttet til eget ansvars-/ forvaltningsområde med hensyn til framtidige klimaendringer. Andelen kommuner som oppgir at de har vurdert kommunens sårbarhet, står ikke i forhold til andelen som oppgir at klimaendringer vil ha konsekvenser for deres ansvarsområder både i dag og på sikt. Mange kommuner forventer nokså umiddelbare konsekvenser av klimaendringene for sine 14

16 ansvarsområder, men har foreløpig ikke vurdert sårbarhet knyttet til dette i særlig grad. Ved å se nærmere på spesifikke kombinasjoner av kommunenes svar på de ulike spørsmålene, lar det seg gjøre å tegne et mer utfyllende bilde av hvor langt klimatilpasningen har kommet Forskjeller mellom kommunene Det er små forskjeller mellom kommunene i synet på klimaendringenes konsekvenser for deres ansvarsområder i dag og på sikt. Enkelte forskjeller bør likevel vektlegges. Store tjenesteytende kommuner er 100 prosent enige om at klimaendringene har konsekvenser for deres ansvarsområder i dag, mot et gjennomsnitt på 62 prosent. Samme tendens viser seg i synet på klimaendringenes konsekvenser på sikt. 95 prosent av store tjenesteytende kommuner er enige i at dette er tilfelle, mot 81 prosent i gjennomsnitt. Store tjenesteytende kommuner har i større grad enn andre kommuner vurdert hvor sårbare de er for framtidige klimaendringer. 84 prosent av store tjenesteytende kommuner har hatt en slik gjennomgang, mot et gjennomsnitt på 43 prosent. Når kommunene sammenlignes på bakgrunn av innbyggertall, er det tydelig at jo flere innbyggere en kommune har, jo større er sjansen for at kommunen har vurdert egen sårbarhet for klimaendringer Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Konsekvenser for kommunens ansvarsområder I hvilken grad... Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9, % 80 % 33% 33% 60 % 15% 56% 26% 83% 11% 40 % 20 % 0 % 47% 33% 61% 55% 67% 17% 7% 35% 11% 11% 61% Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Anses klimaendringer å ha konsekvenser for... ansvarsområder i dag? Forventes klimaendringer å få konsekvenser for... ansvarsområder på sikt? Har... vurdert sårbarhet knyttet til eget ansvars-/forvaltningsområde mht. framtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 4. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Det er betydelige forskjeller mellom de ulike forvaltningsnivåene i synet på klimaendringenes konsekvenser for deres ansvarsområder nå og i framtiden. Det er langt større enighet blant fylkesmennene og fylkeskommunene om at klimaendringene har konsekvenser, enn det er blant kommunene. Blant fylkesmennene mener 100 prosent at klimaendringene vil ha konsekvenser på sikt, mens 94 prosent hevder at konsekvensene er merkbare allerede. Fylkeskommunene er nesten like enige. 100 prosent regner med å merke konsekvenser i framtiden, mens 89 prosent har registrert konsekvenser allerede. Kommunenes oppfatning skiller seg fra de to andre forvaltningsnivåene. 81 prosent av norske kommuner antar at klima- 15

17 endringene vil påvirke deres ansvarsområder i framtiden, mens bare 62 prosent mener at konsekvensene er merkbare i dag Indeks for ansvarsområde Nedenfor fremstilles kommunenes, fylkeskommunenes og fylkesmennenes svar på spørsmålene om ansvarsområder som en indeks. Indeksen er konstruert slik at høy skåre representerer en oppfatning av at klimaendringene har eller får konsekvenser for egne ansvarsområder, samt at man har vurdert egen sårbarhet i forhold til klimautfordringer. Fylkesmennene skårer 77, fylkeskommunene 68, mens kommunene skårer 58 i indeksen. Resultatene viser dermed at fylkesmennene har kommet lengst i dette arbeidet, eller er mer opptatt av de problemstillingene klimaendringene reiser. Fylkeskommunen plasserer seg som nummer to på indeksen, på tross av at kommunene svarer mer positivt på spørsmålet om de har vurdert egen sårbarhet. Indeksen er hensiktsmessig fordi den på en enkel måte kan vise eventuelle endringer i mønsteret mellom de ulike forvaltningsnivåene i kommende undersøkelser FYLKESMANNEN: 77 FYLKESKOMMUNEN: 68 KOMMUNEN: 59 Indeksen består av følgende dimensjoner: I hvilken grad ansees klimaendringene å ha konsekvenser for ansvarsområder i dag? I hvilken grad forventes klimaendringene å ha konsekvenser for ansvarsområder på sikt? I hvilken grad vurderes sårbarhet knyttet til eget ansvars/forvaltningsområde mht. framtidige klimaendringer? Fylkesmannen n = 18 Fylkeskommunen n = 8 Kommunen n = Figur 5. Indeks for ansvarsområde 16

18 2.3 Kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser (spørsmål 5, 6 og 7) Kommunenes risiko- og såbarhetsanalyser I hvilken grad... Kommuner N=283 Er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer? 47 % 30 % 18 % 4 % 0 % 1 % Har kommunen vurdert sårbarhet knyttet til fysisk beliggenhet av egen bygningsmasse med hensyn til framtidige klimaendringer? 27 % 33 % 28 % 8 % 0 % 4 % Er kommunen bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer? 5 % 39 % 41 % 10 % 6 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 6. Kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke/ ikke aktuelt Ubesvart 42 prosent av norske kommuner har vurdert hvor sårbare de er i forhold til klimaendringene og 51 prosent er bekymret for sin egen evne til å håndtere dem. Samtidig er det bare 22 prosent av norske kommuner som har formalisert disse vurderingene gjennom å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Noen flere kommuner 36 prosent har vurdert sårbarheten til egen bygningsmasse i forhold til fysisk beliggenhet. Dette avsnittet søker å utdype bildet av klimatilpasningen. Det er rimelig å hevde at kommuner som har gjennomført ROS-analyser, har bedre grunnlag for sin egen bekymring enn kommuner som ikke har vurdert konsekvenser på en like systematisk måte. Dermed er det interessant å se på hvor mange kommuner som har utarbeidet ROS-analyser av konsekvenser av klimaendringene, og samtidig er bekymret for sin egen evne til å håndtere dem. Til sammen svarer 14 kommuner at de ikke er bekymret i det hele tatt for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer. Ingen av de ti kommunene som i stor grad har utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringene svarer at de ikke er bekymret i det hele tatt. Bare tre av de 50 kommunene som i noen grad har utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringene svarer at de ikke er bekymret i det hele tatt. I snitt svarer 51 prosent av kommunene at de i noen eller stor grad er bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvensene av framtidige klimaendringer. Kommuner som har gjennomført ROSanalyser er mer bekymret: 70 prosent av kommunene som i stor grad har utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringene, svarer at de i noen eller stor grad er bekymret. 17

19 62 prosent av kommunene som i noen grad har utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringene, svarer at de i noen eller stor grad er bekymret. 52 prosent av kommunene som i liten grad har utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringene, svarer at de i noen eller stor grad er bekymret. 45 prosent av kommunene som ikke i det hele tatt har utarbeidet ROS-analyser knyttet til konsekvenser av klimaendringene, svarer at de i noen eller stor grad er bekymret. Det viser seg også at kommuner som er bekymret for hvordan de skal greie å håndtere konsekvenser av klimaendringene, har vært mest tilbøyelig til å gjennomføre ROS-analyser. Denne påvirkningen kan naturligvis gå begge veier. Noen kommuner kan ha satt i verk ROS-analyser fordi de er bekymret for håndteringen av klimautfordringene. Andre kan ha blitt bekymret etter å ha gjennomført ROS-analyser Forskjeller mellom kommunene Østlandskommunene har i større grad enn kommuner i andre deler av landet utarbeidet ROS-analyser. 37 prosent har utarbeidet analyser, mot landsgjennomsnittet på 30 prosent. Vestlandskommunene ligger på landsgjennomsnittet. 62 prosent av kommunene i Nord-Norge og 59 prosent av kommunene i Midt-Norge oppgir at de ikke i det hele tatt har utarbeidet ROS-analyser, mot et landsgjennomsnitt på 47 prosent. Primærnæringskommuner er mindre tilbøyelig til å utarbeide ROS-analyser. 85 prosent av kommunene i denne kategorien har ikke, eller bare i liten grad, utarbeidet analyser. Store tjenesteytende kommuner er litt mer tilbøyelig enn gjennomsnittet. Industrikommuner og mindre tjenesteytende kommuner utarbeider ROS-analyser i tråd med gjennomsnittet. Jo større folketall, jo større tilbøyelighet har kommunene til å gjennomføre ROS-analyser. 59 prosent av kommunene med under 5000 innbyggere oppgir at de ikke har utarbeidet analyser, mens bare 18 prosent av kommuner med over innbyggere svarer det samme. Landsgjennomsnittet ligger på 47 prosent. På spørsmålet om kommunen har vurdert sårbarhet knyttet til fysisk beliggenhet av egen bygningsmasse med hensyn til framtidige klimaendringer, er det små forskjeller mellom kommunene på bakgrunn av landsdel og kommunetype. Antall innbyggere ser imidlertid ut til å ha betydning. 32 prosent av kommunene med under 5000 innbyggere har ikke vurdert slik sårbarhet, mens bare 15 prosent av kommunene med over innbyggere oppgir tilsvarende. På spørsmålet om kommunen er bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer er det små forskjeller mellom kommunene basert på landsdel og innbyggertall. Større tjenesteytende kommuner er derimot klart mer bekymret enn andre kommunetyper. 32 prosent av større tjenesteytende kommuner oppgir at de i stor grad er bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer, mot et landsgjennomsnitt på ti prosent. Det er enkelte viktige forskjeller mellom kommunene med hensyn til spørsmålene om risiko- og sårbarhetsvurderinger. Østlandskommuner, store tjenesteytende kommuner og kommuner med mange innbyggere, har i større grad utarbeidet ROS-analyser enn primærnæringskommuner og kommuner i Nord-Norge og Midt-Norge. Større tjenesteytende kommuner er mer bekymret for egen mulighet til å håndtere klimaendringene enn andre kommunetyper. 18

20 2.3.2 Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Risiko- og sårbarhetsanalyser I hvilken grad... Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9, % 80 % 60 % 0 % 17% 40 % 20 % 0 % 4% 18% 11% 33% 11% 8% 28% 28% 11% 11% 11% 11% 10% 41% 56% 56% Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer? Har... vurdert sårbarhet knyttet til fysisk beliggenhet av egen bygningsmasse med hensyn til framtidige klimaendringer? Er... bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 7. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Det er betydelige forskjeller også mellom forvaltningsnivåene. Mens 44 prosent av fylkeskommunene og 39 prosent av fylkesmennene har gjennomført ROS-analyser, er det bare 22 prosent av kommunene som har gjort det samme. Samtidig er det en høyere andel kommuner som har vurdert hvor sårbar egen bygningsmasse er, knyttet til fysisk beliggenhet i kommunen. 36 prosent av kommunene har gjennomført en slik vurdering, mens 22 prosent av fylkeskommunene og fylkesmennene har gjort det samme. Årsaken er nok at kommunene har ansvar for en større del av bygningsmassen enn de to andre forvaltningsnivåene. Fylkesmennene er mest bekymret for egen evne til å håndtere klimaforandringene. 73 prosent oppgir at de (i noen eller stor grad) er bekymret, mot 56 prosent av fylkeskommunene og 51 prosent av kommunene. Det er også verdt å merke seg at ingen av fylkeskommunene svarer at de er bekymret «i stor grad». 19

21 2.3.3 Indeks for risiko og sårbarhet Nedenfor fremstilles kommunenes, fylkeskommunenes og fylkesmennenes svar på spørsmålene om risiko og sårbarhet som en indeks. Figuren viser at det er mindre forskjeller mellom forvaltningsnivåene på denne indeksen enn ved ansvarsområdeindeksen. Fylkesmennene ligger høyest på indeksen, noe som først og fremst skyldes større bekymring for muligheten til å håndtere konsekvensene av klimaendringene på sitt forvaltningsnivå. Kommunene og fylkeskommunene havner noe under, med en samlet skåre på 40 poeng, og svarer samlet sett likt på spørsmålene om risiko- og sårbarhetsvurderingene. Indeksen kan brukes til å sammenligne utviklingen mellom forvaltningsnivåene over tid FYLKESMANNEN: 48 FYLKESKOMMUNEN: 40 KOMMUNEN: 40 Indeksen består av følgende dimensjoner: I hvilken grad er det utarbeidet risiko/sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer? I hvilken grad vurderes sårbarhet knyttet til fysisk beliggenhet av egen bygningsmasse med hensyn til fremtidige klimaendringer? I hvilken grad er man bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer? Fylkesmannen n = 14 Fylkeskommunen n = 7 Kommunen n = Figur 8. Indeks for risiko og sårbarhet 20

22 2.4 Kommunenes behov for kunnskap og endringer (spørsmål 8, 9 og 10) Kommunenes behov for kunnskap og endringer I hvilken grad... Kommuner N=283 Er det behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer vil få konsekvenser for kommunens ansvarsområder? 1 % 7 % 39 % 51 % 1 % 1 % Er det behov for endringer i kommunens kriseplanverk mht. framtidige klimaendringer? 3 % 28 % 49 % 13 % 7 % 0 % Finnes det dedikert personell i kommunen som arbeider med problemstillinger knyttet til framtidige klimaendringer? 35 % 34 % 22 % 7 % 0 % 2 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 9. Kommunenes behov for kunnskap og endringer Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke/ ikke aktuelt Ubesvart Hele 90 prosent av norske kommuner mener det i noen grad eller i stor grad er behov for mer kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for deres ansvarsområder. Samtidig er det bare 62 prosent av kommunene som mener at kriseplanverket i noen grad eller i stor grad bør endres. Et annet viktig funn er at bare 20 kommuner oppgir at de i stor grad har dedikert personell som arbeider med spørsmål om klimakonsekvenser. Blant disse kommunene opplever 65 prosent at de i stor grad har behov for ytterligere kunnskap, mot et gjennomsnitt på 51 prosent. Det tyder på at det er en sammenheng mellom høy bevissthet rundt klimaproblematikken og ønske om påfyll av kunnskap Forskjeller mellom kommunene Kommunene er stort sett enige om at det er behov for mer kunnskap om klimaendringenes konsekvenser. Hele 90 prosent uttrykte at de i noen grad eller i stor grad hadde et slikt behov. Store tjenesteytende kommuner skiller seg til en viss grad ut, ved at 74 prosent mener at de i stor grad har behov for ytterligere kunnskap, mot et gjennomsnitt på 53 prosent. Dette samme utslaget gjør seg gjeldende på spørsmålet om behov for endringer i kriseplanverket. 26 prosent av store tjenesteytende kommuner oppgir at det i stor grad er behov for endringer, mot et gjennomsnitt på 13 prosent. Det er større forskjeller mellom kommunene i synet på om de har dedikert personell som arbeider med klimaspørsmål. Disse forskjellene er særlig knyttet til kommunenes næringsgrunnlag og innbyggertall. 21

23 Blant store tjenesteytende kommuner oppgir 74 prosent at de i noen grad, eller i stor grad, er i besittelse av dedikert personell, mot et landsgjennomsnitt på 29 prosent. Det er videre en tilnærmet lineær sammenheng mellom innbyggertall og opplevelsen av tilgang til dedikert personell. 44 prosent av kommunene med under 5000 innbyggere hevder at de ikke i det hele tatt er i besittelse av dedikert personell som arbeider med klimaspørsmål. Blant kommunene med over innbyggere er denne andelen redusert til seks prosent. Det er med andre ord tydelig at sannsynligheten for at en kommune er i besittelse av dedikert personell, øker med høyt innbyggertall Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Kommunenes behov for kunnskaper og endringer I hvilken grad... Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9, % 80 % 60 % 40 % 20 % 51 % 39 % 78 % 22 % 72 % 28 % 13 % 49 % 33 % 44 % 0 % 67 % 7 % 22 % 22 % 6 % 44 % 44 % 0 % Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Er det behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer vil få konsekvenser for... ansvarsområder? Er det behov for endringer i... kriseplanverk mht. framtidige klimaendringer? Finnes det dedikert personell i... som arbeider med problemstillinger knyttet til framtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 10. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Det er bred enighet mellom de tre forvaltningsnivåene om at det er behov for mer kunnskap om klimaendringene. Alle fylkeskommunene og alle fylkesmennene er enige om dette, mens 90 prosent av kommunene deler oppfatningen. Fylkeskommunene (78 prosent) og fylkesmennene (72 prosent) er mer tilbøyelig enn kommunene (51 prosent) til å mene at de i stor grad har behov for påfyll av kunnskap. Fylkeskommunene (77 prosent) uttrykker det sterkeste behovet for endringer i kriseplanverket, mot 67 prosent av fylkesmennene og 62 prosent av kommunene. Det er større avstand mellom forvaltningsnivåene i synet på om de er i besittelse av dedikert personell som arbeider med klimaspørsmål. 66 prosent av fylkeskommunene og 50 prosent av fylkeskommunene opplever at de har dedikert personell, mot bare 29 prosent av kommunene. 22

24 2.4.3 Indeks for behov og endring Nedenfor fremstilles forvaltningsnivåenes svar på spørsmålene om behov og endringer som en indeks. Grafen viser at fylkeskommunene skårer høyest på indeksen, med kommunene på bunn og fylkesmennene noe over kommunene, med en skåre på henholdsvis 74, 58 og 64 poeng. Årsaken til at fylkeskommunen skårer høyest er at de i større grad oppgir at de har dedikert personell i organisasjonen. Samtidig er avstanden mellom fylkeskommunen og de andre forvaltningsnivåene relativt stor i forhold til de andre indeksene. Indeksen kan brukes til å sammenligne utviklingen mellom de tre forvaltningsnivåene over tid FYLKESKOMMUNEN: 74 FYLKESMANNEN: 64 KOMMUNEN: 58 Indeksen består av følgende dimensjoner: I hvilken grad er det behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringene vil få konsekvenser for ansvarsområdene? I hvilken grad er det behov for endringer i kriseplanverket mht. framtidige klimaendringer? I hvilken grad finnes det dedikert personell som arbeider med problemstillinger knyttet til framtidige klimaendringer? Fylkesmannen n = 16 Fylkeskommunen n = 8 Kommunen n = Figur 11. Indeks for behov og endring 23

25

26 3 Strategi for tilpasning til klimaendringer I dette kapittelet redegjør vi først for forvaltningsnivåenes strategi og langsiktige tilpasning, deretter for forvaltningsnivåenes lokale tilpasning. Under hvert tema behandles først kommunenes svar på de ulike spørsmålene, deretter sammenlignes kommunenes svar med svarene fra fylkeskommunene og fylkesmennene. Under hvert tema vises de samlede indeksskårene per forvaltningsnivå. 3.1 Kommunenes overordnede strategi og langsiktige tilpasning (spørsmål 11,12 og 16) Kommunenes overordnede strategi og langsiktige tilpasning I hvilken grad... Kommunen N=283 Har kommunen utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer? 65 % 23 % 8 % 0 % 1 % 2 % Har kommunen utarbeidet indikatorer (f.eks. vurdert klimaendringer i arealplan) for arbeidet med tilpasning til klimaendringer? 52 % 31 % 14 % 0 % 2 % 2 % Bør kommunen gjøre mer enn i dag for en langsiktig 7 % tilpasning til 1 % klimaendringer? 47 % 42 % 0 % 2 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke/ ikke aktuelt Ubesvart Figur 12. Kommunenes overordnede strategi og langsiktige tilpasning Nesten 90 prosent av norske kommuner mener de bør gjøre mer for å tilpasse seg langsiktige klimaendringer. Det er bare i overkant av ti prosent som har utarbeidet en helhetlig tilpasningsstrategi. De fleste norske kommuner har med andre ord fokus på klima, men svært mange oppgir at det bør gjøres mer enn i dag for å tilpasse seg. Det er bare et fåtall norske kommuner som har svært lite fokus på klimaendringene. To prosent av kommunene har hverken utarbeidet indikatorer, en helhetlig strategi, eller tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet. I tillegg til at de oppgir at kommunen ikke i det hele tatt eller i liten grad bør gjøre mer for å tilpasse seg langsiktige klimaendringer. 25

27 3.1.1 Forskjeller mellom kommunene Selv om 88 prosent av kommunene ikke i det hele tatt eller i liten grad har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer, er det forskjeller mellom kommunene. Større tjenesteytende kommuner skiller seg ut ved at de i noe større grad har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer enn andre kommunetyper. 21 prosent av disse oppgir at de i noen grad, og 16 prosent at de i stor grad, har utarbeidet en helhetlig strategi, mot et gjennomsnitt på henholdsvis åtte og to prosent. Også i forhold til antall innbyggere er det forskjeller mellom kommuner. Jo flere innbyggere en kommune har, desto større sannsynlighet er det for at det er utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer. På spørsmålet om det er utarbeidet indikatorer for arbeidet med tilpasning til klimaendringer er det små og ikke signifikante forskjeller mellom kommunene. På spørsmålet om kommunene bør gjøre mer enn i dag for en langsiktig tilpasning til klimaendringer, er det få signifikante forskjeller mellom kommunene basert på landsdel og antall innbyggere, men større tjenesteytende kommuner er mer tilbøyelig til å mene dette. 63 prosent av de større tjenesteytende kommunene oppgir dette i stor grad, mot et gjennomsnitt på 42 prosent. Sammenfattet kan det bemerkes at større tjenesteytende kommuner skiller seg ut ved at flere har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer. Samtidig har også antall innbyggere betydning for om dette er gjort. Det er ikke vesentlige forskjeller mellom kommunene med hensyn til om man har utarbeidet indikatorer for arbeidet med klimatilpasning. Det er de større tjenesteytende kommunene som skiller seg ut på spørsmålet om man bør gjøre mer enn i dag for en langsiktig tilpasning til klimaendringer. Konklusjonene bør sees i lys av at kommunene i stor grad har samme oppfatning på disse spørsmålene. 26

28 3.1.2 Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Kommunenes overordnede strategi og langsktige tilpasning I hvilken grad... Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9, % 80 % 60 % 42 % 67 % 61 % 40 % 20 % 0 % 2 % 8 % 11 % 22 % 0 % 6 % 2 % 14 % 0 % 22 % 0 % 28 % 47 % 33 % 33 % Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Har... utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer? Har... utarbeidet indikatorer (f.eks. vurdert klimaendringer i arealplan) for arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Bør... gjøre mer enn i dag for en langsiktig tilpasning til klimaendringer? I noen grad I stor grad Figur 13. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Det er et gjennomgående funn i undersøkelsen at forvaltningsnivåene forholder seg ulikt til klimaendringene. Dette er imidlertid ikke tilfelle på spørsmålene om strategi og langsiktig tilpasning. Hverken på spørsmålet om indikatorer eller om man bør gjøre mer for å tilpasse seg klimaendringer er det større signifikante forskjeller mellom forvaltningsnivåene, men tendensen er at fylkeskommuner i større grad har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer enn de andre forvaltningsnivåene. Dette må ses i lys av at svært få har utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer. 27

29 3.1.3 Indeks for strategi Nedenfor fremstilles forvaltningsnivåenes svar på spørsmålene om strategi og indikatorer som en indeks. Figuren viser at fylkeskommunene skårer høyest på indeksen, fylkesmennene noe lavere og kommunene lavest, med skårer på henholdsvis 50, 46 og 39 poeng. Det er altså små forskjeller mellom forvaltningsnivåene, men fylkeskommunene skårer høyest igjen. Indeksen kan brukes til å sammenligne utviklingen mellom de tre forvaltningsnivåene over tid FYLKESKOMMUNEN: 50 FYLKESMANNEN: 46 KOMMUNEN: 39 Indeksen består av følgende dimensjoner: I hvilken grad er det utarbeidet en helhetlig strategi for egen tilpasning til klimaendringer? I hvilken grad er det utarbeidet indikatorer (f.eks. vurdert klimaendringer i arealplan) for arbeidet med tilpasning til klimaendringer? I hvilken grad bør det gjøres mer enn i dag for en langsiktig tilpasning til klimaendringer? Fylkesmannen n = 17 Fylkeskommunen n = 8 Kommunen n = Figur 14. Indeks for strategi 28

30 3.2 Lokal tilpasning (spørsmål 13,14 og 15) Lokal tilpasning I hvilken grad... Kommunen N=283 Har kommunen tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet? 16 % 35 % 37 % 9 % 1 % 2 % Har kommunen gjennomført tiltak ifm. arealforvaltning for å unngå at naturkatastrofeutsatte tomter bebygges? 7 % 20 % 46 % 23 % 1 % 2 % Har kommunen gjennomført tiltak for å sikre at avløpssystemet er dimensjonert for vesentlig økte nedbørsmengder? 17 % 36 % 35 % 4 % 8 % 0 % Figur 15. Lokal tilpasning 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke/ ikke aktuelt Ubesvart Undersøkelsen viser at få norske kommuner har kommet langt i sin lokale tilpasning til klimaendringene. 37 prosent av kommunene har i noen grad tatt høyde for klimaendringer i planarbeidet, mens ni prosent av kommunene har gjort dette i stor grad. 69 prosent av kommunene har i noen eller stor grad gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at tomter som kan bli utsatt for naturkatastrofer bebygges. Sju prosent av kommunene har ikke gjort dette i det hele tatt. Under halvparten av kommunene har gjennomført tiltak for å sikre at avløpssystemet er dimensjonert for vesentlig økte nedbørsmengder. 35 prosent av kommunene har i noen grad gjort dette, mens bare fire prosent har gjort dette i stor grad. 29

31 3.2.1 Forskjeller mellom kommunene Det er små forskjeller mellom kommunene på spørsmålene om lokal tilpasning. I den grad det er forskjeller, følger dette samme mønsteret som i resten av undersøkelsen. Kommuner i Nord-Norge og kommuner med mindre enn innbyggere skiller seg ut ved at de i mindre grad oppgir å ha gjort lokale tilpasninger. Østlandskommuner og større tjenesteytende kommuner skiller seg ut ved at de i større grad oppgir å ha gjort lokale tilpasninger. Det er små forskjeller mellom kommunene på spørsmålet om man har tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet, men kommuner i Nord-Norge oppgir at de i mindre grad enn resten av landet har tatt høyde for dette. 26 prosent av kommunene i Nord-Norge mot et gjennomsnitt på 37 prosent. Kommuner med mer enn innbyggere har i større grad enn mindre kommuner tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet. Blant kommuner med mellom og innbyggere har 51 prosent gjort dette, mot 37 prosent av kommunene med under innbyggere. Det er små forskjeller mellom kommunene på spørsmålet om man har gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at tomter som ligger utsatt til for naturkatastrofer bebygges. Men antall innbyggere ser også her ut til å ha betydning. 35 prosent av kommunene med mer enn innbyggere oppgir at de i stor grad har gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at utsatte tomter bebygges, mot et gjennomsnitt på 23 prosent. Det er også små forskjeller mellom kommunene på spørsmålet om man har gjennomført tiltak for å sikre at avløpssystemet er dimensjonert for vesentlig økte nedbørsmengder. Kommuner på Østlandet skiller seg positivt ut ved at bare 11 prosent ikke i det hele tatt har gjort dette, mot et gjennomsnitt på 17 prosent. Videre oppgir 43 prosent av kommunene på Østlandet i noen grad å ha gjennomført tiltak for å sikre avløpssystemet, mot et gjennomsnitt på 35 prosent. Alle store tjenesteytende kommuner har i varierende grad gjennomført tiltak for å sikre avløpssystemet. Målt etter innbyggerantall ser det ut som at jo flere innbyggere en kommune har, desto større sannsynlighet er det for at det er gjennomført tiltak som sikrer at avløpssystemet er dimensjonert for vesentlig økte nedbørsmengder. For eksempel oppgir 23 prosent av kommunene med under innbyggere og tre prosent av kommunene med over innbyggere at de ikke i det hele tatt har gjennomført slike tiltak, mot et gjennomsnitt på 17 prosent. 30

32 3.2.2 Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Lokal tilpasning* I hvilken grad Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9, % 80 % 60 % 11 % 50 % 23 % 40 % 20 % 9 % 37 % 55 % 39 % 46 % * Spørsmålet er ikke stilt til fylkeskommuner og fylkesmenn 4 % 35 % * Spørsmålet er ikke stilt til fylkeskommuner og fylkesmenn 0 % Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Har... tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet? Har... gjennomført tiltak ifm. arealforvaltning for å unngå at naturkatastrofe-utsatte tomter bebygges? Har... gjennomført tiltak for å sikre at avløpssystemet er dimensjonert for vesentlig økte nedbørsmengder? I noen grad I stor grad Figur 16. Forskjeller mellom forvaltningsnivåene Det er betydelige forskjeller mellom forvaltningsnivåene på spørsmålet om man har tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet. Det er bare ni prosent av kommunene som i stor grad har tatt høyde for klimaendringer i det lokale planarbeidet, mot hele 50 prosent av fylkesmennene. Spørsmålet om det er gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå at naturkatastrofeutsatte tomter bebygges, og spørsmålet om kommunen har gjennomført tiltak for å sikre at avløpssystemet er dimensjonert for vesentlig økte nedbørsmengder, er ikke besvart av fylkeskommuner og fylkesmenn. 31