Tilpasset opplæring og inkludering. Nye utfordringer for PP-tjenesten

Transkript

1 Tilpasset opplæring og inkludering Nye utfordringer for PP-tjenesten

2 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet Lov om grunnskolen av 1969 endres i 1975 Integrering som prinsipp Spesialskoleloven blir overflødig Undervisning på hjemstedet Tilpasset og likeverdig opplæring som sentrale prinsipp NOU 1995:18 (Forarbeid til opplæringsloven av 1997) Inkludering som prinsipp for skolen 2

3 Salamanca-erklæringen 1994 Internasjonal konferanse om inkludering 300 representanter fra 92 land og 25 internasjonale organisasjoner Det grunnleggende prinsipp i den inkluderende skolen er at alle barn, så langt som mulig, skal være sammen i læreprosessen uansett hvilke vansker de strever med og uansett hvor forskjellige de er Skolen tar hensyn til elevenes ulike behov Skolen tar hensyn til at barn lærer på forskjellig måte Skolen sikrer kvalitet i opplæringen gjennom tilpasning av læringsinnhold, undervisningsformer, ressursbruk og samarbeid med lokalsamfunnet Ressursteam 3

4 Hva viser forskningen? Dansk Clearinghouse 2012: Vurdering av 279 undersøkelser om effekt fra USA, Europa, Canada, New Zealand og Australia etter rapporter er omtalt i kartleggingen. Av disse har 43 studier middels til høy evidensvekt og 22 studier lav evidensvekt Få rapporter fra Europa. Ingen rapporter fra Norge og Danmark, men en er fra Sverige Studiene gjelder elever som får undervisning i eller utenfor klassen Inklusjonsarbeid rettet mot enkeltelever eller hele klassen dominerer. Det er sjeldent med intervensjoner som omfatter hele skolen De fleste studier handler om å møte elevenes spesielle behov og etablere et passende læringsmiljø. Få studier dreier seg om å skape et klassefellesskap De fleste studier måler faglig og sosial effekt. Noen studier måler trivselseffekt Mange studier viser at inkludering innen den ordinære opplæringen har positiv effekt for både elever med særskilte behov og ordinære elever, men noen studier viser også det motsatte Under hvilke betingelser har inkludering positiv faglig og sosial effekt? 4

5 Operasjonalisering av inkluderingsperspektivene (Qvortrup 2012) Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (undervisning) Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Elev elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Faglig inkludering Reelt læringsutbytte i skolens fag Medvirkning i undervisning og læring Undervisning og læring sammen med medelever Sosial inkludering Demokratisk deltagelse i klasser Bli sett og hørt av lærere Deltagelse i felles sosiale aktiviteter Psykisk (opplevd) inkludering Autentisk mestring i skolens fag Positiv og støttende relasjon til lærere Trivsel og vennskap 5

6 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring har to ansikter Tilpasset opplæring Ordinær opplæring Spesialundervisning Tre perspektiver på tilpasset opplæring Smalt perspektiv (individualisert undervisning) Bredt perspektiv (kollektiv undervisning) Utvidet perspektiv (omfatter alle faktorer som innvirker på elevenes læring) 6

7 Hva kreves for å lære? Det er mange innsatsfaktorer som til sammen avgjør hva læringsutbyttet blir for en elev Noen faktorer handler om læreren og lærerens læringsledelse og tilrettelegging for læring Noen faktorer handler om elevens forutsetninger, motivasjon, ambisjon og arbeidsinnsats Noen faktorer handler om klassemiljø og læringskultur Noen faktorer handler om sosial bakgrunn og tilhørighet Noen faktorer handler om hvordan tidligere erfaringer påvirker elevens handlinger i dag 7

8 Kjennetegn på god tilpasning i lov og læreplanverk Håstein og Werner 2014 Undervisningen er inkluderende Undervisningen fremmer en læringskultur Undervisningen er variert Undervisningen er knyttet til elevenes erfaringer Undervisningen er relevant for elevene Alle elevene opplever verdsetting Elevene opplever at det er sammenheng i det de lærer Elevene medvirker i planlegging, gjennomføring og vurdering 8

9 Spesialundervisning hindring eller mulighet? Radikal forståelse av inkludering: Spesialundervisning reduserer mulighetene for inkludering Fortsatt domineres spesialpedagogikk av et snevert individfokus, diagnoser og egenskapsforklaringer I praksis innebærer spesialundervisning svært ofte segregerende opplæringstilbud All opplæring bør foregå i klassen Moderat forståelse av inkludering: Spesialundervisning sikrer at barn med særskilte behov får god tilrettelegging for læring All opplæring bør helst foregå i klassen, men noe kan også foregå utenfor klassen 9

10 Noen premisser for vellykket tilpasning av opplæring Klassetilhørighet bør alltid være utgangspunktet Fremme en mestringskultur i klassen i stedet for en prestasjonskultur Tilstrekkelig med ressurser (lærere, andre profesjoner, kompetanse, materiell m.m.) Klare og evaluerbare faglige og sosiale mål Vurdering for læring Styrkefokusert undervisning Samle på fremskritt Bruke ikke-diagnostiserende språk Inkluderingsprosesser må involvere hele skolen Skoleledelsen har avgjørende betydning for effekt av ulike tiltak Anvende systemperspektivet på faglige og atferdsmessige problemer Opprettholdende faktorer Barrierer 10

11 Formelle krav Fase 1: Fase 2: Fase 3: Fase 4: Fase 5: Fase 6: Henvise til PP-tjenesten Bekymringsog utprøvingsfasen Elever har dårlig læringsutbytte Henvisningsfasen Utredningsfasen Utarbeide sakkyndig vurdering Vedtaksfasen Gjøre enkeltvedtak Planleggings - og gjennomføringsfasen Utarbeide IOP og gjennomføre spesialundervisning Evalueringsfasen Lage årsrapport Gjøre endring av forhold i undervisningen 11

12 St.meld 18 (2010/2011) Læring og fellesskap 4 nye forventninger til PPT: 1. PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. 2. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål 3. PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes. 4. PPT skal være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner 12

13 Kompetanse i PP-tjenesten til de nye forventningene Rapport fra Nordlandsforskning, 2013 PP-tjenesten har god faglig kompetanse, men trenger kompetanse på å være tettere på lærerne i skolen/barnehagelærere i barnehagen. Anbefaler lokale FOU-prosjekt hvor PPT og skoler/barnehager utvikler nye måter å samhandle på Behov for tilført kompetanse: Flerkulturell forståelse/tospråklighet Matematikk Psykisk helse Sansemotorikk Behov for kompetanseheving i forvaltningsloven og spesifikke rettighetsområder Behov for kompetanseheving på vurderingsforskriftene og vurdering for læring 13

14 Kompetanse i krysspress Fylling og Handegård, 2009 Håndtering av PP-tjenestens doble mandat i opplæringsloven: Sakkyndighetsarbeid knyttet til individuelle rettigheter til spesialundervisning Bidra til organisasjons- og systemutvikling i skoler og barnehager når det gjelder barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging Dette kan føre til: Avgrensningsproblemer, -skal gjøre alt samtidig og kommer i tidsklemma Målforskyvning; det gjøres et valg om at den ene delen av mandatet skal prioriteres (juridiske forpliktelser for PPTs ansvar for å utferdige sakkyndige vurderinger) 14

15 Gruppeoppgave Drøft hva PP-tjenestens rolle i Bekymrings og utprøvingsfasen kan være. Rollen defineres av de forventninger som knyttes til rolleutøveren.

16 Teoretiske perspektiver Individperspektivet Fokus på forhold og egenskaper ved individet Opptatt av egenskaper som kan være årsak til problemet Opptatt av klassifisering og diagnoser Aktørperspektivet Fokus på individet som aktiv deltaker Elever handler ut fra hvordan de oppfatter en situasjon (virkelighetsoppfatning) og hvilke mål og verdier de har Fokus på utfordringer, kompetanse og støtte i læringssituasjonen Når kompetansen ikke strekker til eller motivasjonen er lav, er det fare for at elever utvikler lav mestringstro og negative mestringsstrategier Systemperspektiv Fokus på samhandling og læring i sosiale systemer 16

17 Narrativer Vi konstruerer vår egen historie Vi lager slike konstruksjoner hele livet Historiene skapes i samspill med andre mennesker Historiene gir mening som innvirker på hva vi gjør og hva vi tror det er mulig å gjøre Historiene handler blant annet om våre suksesser og våre nederlag Hvilke historier forteller elevene? 17

18 Tiden påvirker narrativene preger preger FORTID NÅTID FREMTID preger preger 18

19 Den svarte boksen BESTEMMER IDEER HANDLING I VERDEN Premisser KONSTRUERER (Riber 2008) 19

20 Premisser Premisser er prinsipper som individet vanemessig handler, tenker og tolker ut fra Premissene sparer individet for hele tiden å måtte ta stilling til ulike aspekter ved livet Premissene læreres tidlig i livet Premissene kan overføres fra generasjon til generasjon via innlæring 20

21 Den svarte boksen BESTEMMER Det er ingen som liker meg når jeg mislykkes. Jeg må unngå å vise at jeg ikke kan. Negative mestringsstrategier KONSTRUERER 21

22 Å øke elevenes motivasjon for læring Endring av elevens handlinger (Endring av 1.orden) Endre elevens mestingsstrategier Tar utgangspunkt i hva eleven gjør i læringssituasjonen Støtte og oppmuntre til ny læringsatferd Vurdering for læring m.m. Endring av premissene i Den svarte boksen (Endring av 2.orden) Elevsamtalen som verktøy 22

23 Ulike aspekter ved en elevsamtale Forhold som læreren alltid må tenke gjennom før samtalen: Rammer for samtalen Sted Tidsramme Hensikten med samtalen Sikre at lærer og elev har samme agenda Klargjøre målet med samtalen Kommunikasjonsmønster Kommunikasjonssystemer kan kjennetegnes som forløp med en serie utvekslinger som etter hvert danner mønstre både for kommunikasjonen og relasjonen (Bateson 1972) Symmetrisk kommunikasjon Komplementær kommunikasjon 23

24 Symmetrisk kommunikasjon Bekrefter andres utsagn og oppfatninger Ensidig sterk grad av støtte og lojalitet Frykt for å såre hverandre Stenger for ny informasjon Kommunikasjonen stenger for fremdrift, refleksjon og utvikling 24

25 Eksempel på symmetrisk kommunikasjon L: Trine, jeg ser du strever med matematikken. T: Ja, jeg klarer ikke å konsentrere meg i mattetimene. L: Akkurat, jeg hadde en mistanke om at det kunne være noe i veien med konsentrasjonen. T: Ja,... det er jo det som er problemet. L: Mhmm... Det er mange elever som har vansker med konsentrasjonen. T: Martin har det sånn han også. L: Det må være plagsomt å ha det slik. 25

26 Komplementær kommuniksjon Læreren stiller spørsmål og er kritisk lyttende Læreren etterlyser begrunnelser for utsagn Læreren er opptatt av å utvide egen og andres forståelse Læreren er åpen for ny informasjon og kunnskap Kommunikasjonen åpner for fremdrift, refleksjon og utvikling 26

27 Eksempel på komplementær kommunikasjon Dialogen mellom læreren og Trine kunne fått følgende forløp: L: Trine, jeg ser du strever med matematikken. T: Ja, jeg klarer ikke å konsentrere meg i matte-timene. L: Jeg hadde en mistanke om at det kunne være noe i veien med konsentrasjonen din. T: Ja,... det er jo det som er problemet. L: Det er vanskelig å klare matte-oppgavene når du ikke klarer å konsentrere deg. Er det slik i andre fag også? T: Nei, det er spesielt i matte-timene det er et problem. L: Hva er det som gjøre at du klarer å konsentrere deg bedre i andre fag? T: Jeg vet ikke. Det har jeg aldri tenkt på. L: Kan det være at det er lettere å få til oppgaver i andre fag? T: Jeg gjør mye mer i andre timer. Jeg tror jeg er for dum til å klare matematikken. L: Kan det være andre forklaringer, tror du? 27

28 Endre premissene i den sorte boksen For å endre premissene må læreren både forstå hvordan eleven tenker om egen læring og forstyrre tenkemåten Forstå: Symmetrisk kommunikasjon Søker elevens beskrivelse Sorterer på jeg og du, unngår å benekte noe eleven sier Veksler på å ha ordet Sjekker ut felles forståelse Forstyrre: Komplementær kommunikasjon Stiller forventninger og krav (om læring og atferd) Gir tilbakemeldinger til eleven Veileder og utfordrer, kommer med forslag Reduserer kompleksiteten (for eksempel med sammenhengssirkelen) 28

29 Modell: Systemarbeid i skolen 1.Grunnlinje 2.Mål 3.Observasjon 4.Analyse 6.Evaluering 5.Tiltak 29

30 Styrende prinsipper Være handlingsorientert Være løsningsfokusert For å få til endring må det handles på ny måte Handle på en systematisk måte Gjør det du har tenkt å gjøre så smått at du klarer å gjennomføre det Være empowerment-orientert Ressursorientering Respekt og likeverd Brukermedvirkning og partnerskap Hjelp til selvhjelp Små og tydelige mål Finn unntakene God nok løsning Hyppig evaluering Være opptatt av realitetene her og nå Skill mellom myter og realiteter Unngå beslutninger på bakgrunn i sosiale konstruksjoner Beskriv problemet i stedet for å fortolke Skill mellom barnet som individ og problemet Knytt alltid problemet til en kontekst 30

31 Ulike tenkemåter Tenkemåte A Enkle forklaringer Reparasjon Opptatt av klassifisering Opptatt av svakhet Vil finne årsaker Fokus på fortiden Fortolkninger Normalisering Ensidig fokusering på problemet Fokus på det som ikke er oppnådd Ad hoc løsninger Tenkemåte B Komplekse sammenhenger Læring og utvikling Opptatt av relasjon Opptatt av styrke Vil finne opprettholdende faktorer Fokus på her og nå -situasjonen Beskrivende observasjoner Bra nok Å finne unntakene Å samle på fremskrittene Systematisk arbeid 31

32 Opprettholdende faktorområder Klassemiljø og læringskultur Relasjonen mellom lærer og elev Undervisning Atferds- og læringsproblem Samarbeid mellom skole og hjem Foreldreferdigheter Elevfaktorer Relasjonen mellom elever Klasseledelse Regler og konsekvenser 32

33 Tiltak Faktorer du ikke kan gjøre noe med kan du glemme Faktorer som du kan gjøre noe med skal du prioritere Hva kan jeg gjøre umiddelbart? Hva må jeg bruke lengre tid på? Husk: Ingen endring uten at du gjør noe annerledes enn før Trenger læreren mer kompetanse?

34 The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å forbedre seg, må eksperten innarbeide ferdigheter på samme måte som en nybegynner 34