Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 14/ Kommunedelplan for kystsonen i Spind (Spindsplanen) - 1. gangs behandling

Transkript

1 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2008/2134 Arkivkode: 143 Saksbehandler: Johan Martin Mathiassen Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 14/ Kommunedelplan for kystsonen i Spind (Spindsplanen) - 1. gangs behandling Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Forslag til kommunedelplan for kystsonen i Spind datert sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Formålet med høringen er å få opplysninger og synspunkter til det som er foreslått i planen. Høringen er ikke en invitasjon til nye innspill. Behandling i Formannskapet : Ordføreren (H), Liv Lyngsvåg (Frp) og Arnt Abrahamsen (Ap) er erklært inhabile i denne sak og fratrådte møtet. Gunnar Fossland (H), Petter Kjølleberg (Pp) og Marie-Theres (Sv) tok sete som vararepresentanter. Varaordfører Torrey Skeibrok (Krf) overtok møteledelsen. --- Styringsgruppa for Spindsplanen behandlet planforslaget i forkant av formannskapets møte. Styringsgruppa anbefaler at formannskapet vedtar planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn slik der foreligger. Venstre foreslo at bro over Bjørnsundet (i forbindelse med byggeområde F55) tas ut av planen. Forslaget falt mot venstres stemme. --- Beate M. Johnsen (V) tok opp igjen sitt forslag fra styringsgruppa: «Nytt pkt. 3: Bro over Bjørnsundet (i forbindelse med byggeområde F55) tas ut av planen.»

2 Det ble foretatt punktvis avstemming. Administrasjonens forslag til pkt. 1 enstemmig vedtatt. Administrasjonens forslag til pkt. 2 vedtatt med 6 (Pp,2Frp,Sv,V,Krf) mot 1 (H) stemme. Beate M. Johnsens forslag til nytt pkt. 3 falt med 5 (2Frp,Pp,H,Krf) mot 2 (V,Sv) stemme. Ordfører, Liv Lyngsvåg og Arnt Abrahamsen tiltrådte møtet igjen. Innhold 1. Bakgrunn og planprosess 2. Planområdet 3. Arealinteresser 4. Mål for utviklingen 5. Politiske rammer for planutformingen 6. Nytt planforslag Konsekvenser av planforslaget 8. Uttalelser og innspill til planarbeidet 9. Vurdering og anbefaling Vedlegg 0. Dokumentoversikt. Dokumentene kan fås ved henvendelse til politisk sekretariat: tlf eller E-post: josy@farsund.kommune.no og niha@farsund.kommune.no 1. Plankart med bestemmelser, planversjon 2014 datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning datert Temakart steinsprang, datert Temakart natur datert Temakart friluftsliv datert Temakart kulturlandskap datert Temakart landbruk datert Temakart marin natur datert Temakartbeskrivelse datert Risiko og sårbarhetsanalyse sist datert Biologisk mangfold registrering datert Landskapsanalyse datert Synlighetsanalyse for område F37, F45 og F56 14.Temakart endret arealbruk 15.Interessekart utbygging-natur 16.Interessekart utbygging-friluftsliv 17.Interessekart utbygging-kulturlandskap 18.Interessekart utbygging-landbruk 19.Oversikt over utbyggingsønsker 2008, 2010 og Kartoversikt utbyggingsønsker 21.Vurdering av utbyggingsønskene 22.Planversjon Planbeskrivelse med KU datert (høringsforslag) 23.Planversjon Formannskapets behandling Planversjon Plankart datert (fremforhandlet plan uten innsigelser) 25.Planversjon Kommunestyrets sluttbehandling Skjærgårdsparkområder - Formannskapets behandling 27.Skjærgårdspark Områdebeskrivelser

3 28.Skjærgårdspark - Kart over områder Dersom lenkene til vedlegg 3-28 ikke er klikkbare, kopier denne nettadressen og lim den direkte inn i nettleseren din: 1. Bakgrunn og planprosess Rulleringen av kommunedelplanen for kystsonen i Spind startet i Planprogrammet ble vedtatt høsten 2008 Høring av planforslaget ble gjennomført i 2010 Innsigelsesavklaringene ble avsluttet i 2011 I forbindelse med sluttbehandlingen av et fremforhandlet planforslag uten innsigelser, vedtok kommunestyret vinteren 2012 å sende planforslaget tilbake til formannskapet for en ny vurdering av utbyggingsrammen slik at flere av utbyggingsønskene kunne imøtekommes. For å få en oppdatert oversikt over utbyggingsønskene ble det gjennomført en ny innspillsrunde våren I tillegg vedtok kommunestyret at habilitetsspørsmålet i saken skulle vurderes. Etter at habilitetsavklaringene var gjennomført, ble det nedsatt en ny politisk styringsgruppe med følgende medlemmer: Hallfrid Os (leder) Torrey Skeibrok (nestleder) Jane Arnesen Johnny Deisz Beate Marie Johnsen Alf Konradsen Martin Reinertsen Styringsgruppa har arbeidet med det nye planforslaget i perioden våren 2013 sommeren Styringsgruppa har hatt 17 møter. I tillegg til arbeidet med planutformingen, er det gjennomført befaringer av planområdet og dialogmøter med fylkesmannen og fylkeskommunen. 2. Planområdet Planområdet dekker kystsonen i Spind med øyene og det kystnære fastlandet fra Nøtland i vest til kommunegrensen mot Lyngdal i øst (se nedenfor). I sjø dekker planen sjøarealet ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja.

4 Sone2 Sone1 Sone3 Sone4 Med utgangspunkt i vegnettet er planområdet på fastlandet inndelt i 4 soner: Sone 1 dekker vestre Spind fra Havik til Spindanger Sone 2 dekker resten av vestre Spind fra Spindanger til Våge Sone 3 dekker Østre Spind fra Berghøydne til Bjørnevåg Sone 4 dekker resten av Østre Spind Sone 1ligger nærmest sentrum med god vegtilknytning til fylkesveg 43 og er best egnet for boligbygging. Sonen har meget høye bokvaliteter som gode solforhold, sjøutsikt og tilknytning til sjøen. Både avstanden til sentrum og bokvalitetene tilsier at vestre del av denne sonen bør reserveres for fremtidig boligbygging. Her er også vegnettet rimelig godt. Omfanget av arealbevarende interesser er begrenset, og ikke til hinder for at området kan gis en høy utnyttelse. Østre del av sonen (fra Vika og østover) har til dels et dårligere vegnett som ikke tåler større utbygginger før vegnettet er utbedret. Her bør det legges til rette for å styrke eksisterende bosetting. Det kan også åpnes for fritidsbebyggelse, men ikke slik at den vil virke fortrengende på bosettingen i dag og i fremtiden. Sone 2 har et dårlig vegnett og omfattende arealbevarende interesser som legger begrensninger på fremtidig utbygging. Bebyggelsen er en blanding av bolig- og fritidsbebyggelse med overvekt av fritidsbebyggelse. Sone 3 har stor overvekt av fritidsboliger, særlig turisme. I Bjørnevåg er det etablert 2 turistanlegg. Det største har i dag 240 senger fordelt på 35 utleieenheter, og muligheter for bygging av ytterliggere ca. 125 utleieenheter. Fylkesvegen 656 fra Kollevoll til Bjørnevåg har rimelig god standard. Det ligger derfor til rette for å kunne prioritere turisme i denne sonen og å styrke eksisterende bosetting. Sone 4 representerer den ytterste delen av planområdet. Her er det stor overvekt av fritidsboliger og et svært dårlig vegnett. Både hensynene til vegstandarden og samordnet areal og transport tilsier at både bolig- og næringsbebyggelsen bør begrenses. Området egner seg best for tradisjonelle fritidsboliger som er minst trafikkgenererende. Ønske om å opprettholde bosettingen tilsier at det legges til rette for en begrenset boligbygging. 3. Arealinteresser Tidlig i planarbeidet ble det foretatt kartlegging av arealinteressene og utarbeidelse av tilhørende temakart. Kartleggingen har omfattet både arealbevarende interesser og utbyggingsinteresser.

5 De arealbevarende interessene omfattet temaene natur (inkl. marin natur), friluftsliv, landbruk og kulturlandskap/kulturmiljø. Kartleggingen omfattet både nasjonale databaser og lokal kunnskap, og fremgår av vedlegg 4-9. De private utbyggingsinteressene ble kartlagt i 3 innspillsrunder i 2008, 2010 og 2012, se vedlegg I tillegg er potensialet for boligbygging i vestre del av planområdet utredet. 4. Mål for utviklingen Styringsgruppa vedtok å videreføre tidligere vedtatte mål for utviklingen slik det fremgår nedenfor Overordna mål: En levende kystsone med livskraftige lokalsamfunn og stedstilpasset næringsvirksomhet. Utviklingen skal bygge på, videreutvikle og ta vare på områdets ressursgrunnlag og arealkvaliteter (natur, kultur og sjø). Planarbeidet omfatter temaene bosetting, næring, fritidsbebyggelse og friluftsliv/rekreasjon. Tema Delmål Strategier Bosetting Områdets potensial som bosettingsområde skal utnyttes innenfor rammen av områdets tålegrense. Dagens bosettingsstruktur beholdes og videreutvikles til små, attraktive og livskraftige lokalsamfunn. Fortetting og utvidelse av eksisterende bosettingsområder Den mer konsentrerte bosettingen lokaliseres nærmest hovedvei og sentrum Mindre boområder med inntil 30 boenheter Omfanget av ny boligbebyggelse skal ligge innenfor rammen av områdets tålegrense. Tilrettelegge for attraktive boområder ved å utnytte områdets samlede bokvaliteter (natur, kultur og sjø) Næring Næringsutviklingen skal bygge på områdets ressursgrunnlag (natur-, kultur og sjø). Utforming og omfang (volum og aktivitet) skal stedstilpasses. Tilrettelegge for småskala jord-, skog- og hagebruk i kombinasjon med tilleggsnæringer. Tilrettelegge for turisme og annen servicenæring Mulighetene for yrkes-fiske skal opprettholdes. Utrede muligheter og konsekvenser av havbruk/hummeroppdrett i sjø. Konsentrere utbyggingene av turistanlegg, båthavner/båtserviceanlegg og annen servicenæring som ikke er relatert til primærnæringene Stedstilpasset utforming og omfang. Fritidsbebyggelse Planen skal legge til rette for økt fritidsbebyggelse innenfor rammen av områdets tålegrense. Fritidsbebyggelsen skal ikke fortrenge fast bosetting. Konsentrert utbygging adskilt fra boområdene Ved kapasitetsbegrensninger skal boliger ha prioritet foran fritidsbebyggelse Mulighetene for at fritidsbebyggelsen kan bidra til å finansiere overordna infrastruktur utredes. Omfanget av ny fritidsbebyggelse skal ligge innenfor rammen av områdets tålegrense. Friluftsliv Områdets kvaliteter som frilufts- og rekreasjons- Tilrettelegge for adkomst og bruk av sjø og strandområdene på fastlandet

6 og rekreasjon område skal tas vare på og videreutvikles. Det skal legges til rette for økt opplevelse og bruk av kystsonen både for fastboende og besøkende. (atkomst/parkering, brygger/båtplasser, rekreasjon/bading, toaletter/rasteplasser mv) Videreutvikling av Skjærgårdsparken med nye områder Sikre tur- og grønnkorridorer (grønnstruktur) Gjøre opplevelsesverdiene i området tilgjengelige (atkomst, parkering, skilting mv) 5. Politiske rammer for planutformingen Den nedsatte politiske styringsgruppa har vedtatt rammer for planutformingen basert på kommunestyrets vedtak: «Kommunestyret ber formannskapet foreta en ny vurdering av utbyggingsrammen, slik at flere av utbyggingsønskene kan imøtekommes.» Styringsgruppa har lagt til grunn at alle utbyggingsønskene både fra innspillsrunden i 2008, høringen i 2010 og ny innspillsrunde i 2012 skal vurderes på nytt. Styringsgruppas vedtatte rammer er beskrevet nedenfor. Rammene omfatter utbyggingsprinsipper og prioritering av utbyggingsformål og arealinteresser og har dannet grunnlag for styringsgruppas vurdering av utbyggingsønskene, se vedlegg 21. I tillegg har styringsgruppa foretatt en særskilt vurdering av alle innspill hvor det ble påvist inhabilitet og en ny vurdering av det øvrige innholdet i tidligere (fremforhandlet) planforslag. 5.1 Utbyggingsprinsipper Styringsgruppa har vurdert 2 alternative utbyggingsprinsipper: 1. Prinsippene i tidligere planforslag om at bebyggelsen skal lokaliseres til områder som fra før er bebygd, og til områder som grenser inn til disse. For å imøtekomme flere av utbyggingsønskene slik kommunestyret har bedt om, utvides de bebygde områdene noe og det aksepteres et høyere konfliktnivå mellom utbyggingsinteressene og arealbevarende interesser. 2. Bebyggelsen lokaliseres utenfor og adkomstkorridorene til fra offentlig veg. På resterende arealer kan det bygges på arealer som er egnet til formålet, og hvor konfliktene med areabevarende interesser er akseptable. Ut fra hensynene til utbyggingsønskene som i stor grad er lokalisert utenfor bebygde områder, ble utbyggingsprinsipp 2 valgt med 3 (H, 2 Frp) mot 2 (Ap, Krf) stemmer. I tillegg skal følgende prinsipper legges til grunn: Bolig og næring/turisme prioriteres foran fritidsbebyggelse. Bolig, næring og fritidsbebyggelse skal ikke blandes. 5.2 Prioritering av utbyggingsformål og arealinteresser I tillegg til å vedta nye utbyggingsprinsipper, har styringsgruppa foretatt en sonevis prioritering av utbyggingsformålene, og en prioritering av arealinteressene. Prioriterte utbyggingsformål i de ulike sonene: Sone Prioriterte utbyggingsformål 1: Vestre Spind Vestre del av sonen reserveres for fremtidig

7 boligbygging. I østre del kan det åpnes for fritidsboliger på områder som ikke vil fortrenge fast bosetting i dag og i fremtiden. 2: Våge-Spindanger Det legges til rette for å styrke eksisterende bosetting og noe ny fritidsbebyggelse 3: Østre Spind Prioritere turisme og styrke eksisterende bosetting tom Bjørnevåg 4: Resten av Østre Spind Tilrettelegge for tradisjonelle fritidsboliger og begrenset boligbygging Prioriteringen mellom utbyggingsinteressene og arealbevarende interesser: I åpnes det for ny bebyggelse i bebygde områder bak eksisterende bebyggelse og offentlig veg Prioriteringen av arealbevarende interesser fremgår av tabellen nedenfor Tema Natur Naturtyper Artsdata Landbruk Dyrka mark Prioritert jordbruk Prioritert skogbruk Friluftsliv Sjøbasert friluftsliv Landbasert friluftsliv Hensynsone friluftsliv (sort skraverte områder) Kulturlandskap/kulturmiljø Prioriteres foran bygging X X X X Prioriteres foran fritidsbebyggelse, men ikke foran bolig og næring X X Hensyntas ifm. bygging X X 5.3 Endringer i tidligere planforslag Styringsgruppa har i tillegg vedtatt følgende endringer og presiseringer i forhold til tidligere planforslag: a) Det innføres rekkefølgekrav for nye boliger og fritidsboliger som sikrer tilfredsstillende infrastruktur, vegstandard og trafikksikkerhet b) Eksisterende og planlagte skjærgårdsparkområder videreføres som friområde i tråd med tidligere planforslag. Eksisterende bebyggelse i disse områdene må sikres gjenoppbygging. c) Fiskeområder i sjø oppdateres i hht nye marine registreringer d) Skipsopplagsplass O1 tas ut av planen av hensyn til natur- og friluftsintersene. O2 beholdes som en «kald» opplagsplass (medtas i bestemmelsene) e) Havbeite for hummer begrenses til gjeldende konsesjonsområde ved Ystesteinen (ikke et formål i flerbruksområde i sjø) av hensyn til allmennheten, fiske- og friluftsinteressene f) Bestemmelser og bruk av hensynssoner i Herad-Spindsplanen legges til grunn for planutformingen g) Antallet båthavner økes fra 6 i tidligere planforslag til 13. Nye båthavner lokaliseres til Birkenesbukta, Vika, Agnekilen, Langvika (nord for Ertsaker), Helle, Nordre Kålvika (nord for Sandvik) og Store Egerøy. Båthavner hvor adkomstveien har større helning enn ca. 12 % benevnes «Intern båthavn» som ikke nødvendigvis skal ha biladkomst.

8 5.4 Ny utbyggingsramme De nye politiske rammene innebærer at flere av utbyggingsønskene blir. I tillegg skal det legges til rette for ny fritidsbebyggelse på Store Egerøy med landadkomst (gangbro over Bjørnsundet) og parkering på Skjoldnes (utenfor planområdet). Landadkomst med gangbro ble vedtatt mot 1 stemme (V) Det tallfestes ikke en ny øvre utbyggingsramme. Styringsgruppas nye rammeavklaringer skal legges til grunn for det nye planforslaget. Omfanget av ny bebyggelse fastsettes i hver enkelt reguleringsplan. Konsekvensene av økt utbygging av både boliger og fritidsboliger ivaretas av rekkefølgebestemmelsene. 5.5 Planskisse På grunnlag av styringsgruppas rammer utarbeidet administrasjonen en planskisse. Skissen har dannet grunnlag for videre utredningsarbeid og for nye dialogsamtaler med fylkeskommunen og fylkesmannen. Planskissen viser et potensial for utbygging av 2 store og 2 mindre byggeområder for boliger, 26 byggeområder for fritidsbebyggelse og ett område for fritid/turistanlegg. I tillegg er det lagt til rette for noe spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Samlet utbyggingspotensial er på boliger og fritidsboliger. I tillegg er det vist 13 småbåthavner med en samlet kapasitet på ca nye båtplasser I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over arealinteressene i planlagte byggeområder og småbåthavner i planskissen. Byggeområdene er betegnet B (bolig), F (fritidsbolig) og F/T (fritid/turistanlegg). Småbåthavnene er betegnet S. Områdebenevnelsene er de samme som i planforslaget De arealbevarende interessene (landbruk, kulturlandskap, friluftsliv og natur) omfatter alle tidligere registreringer i forbindelse med planarbeidet (vedlegg 4-9). Disse lå til grunn for utformingen av planforslaget fra 2011 og planskissen (2014). Biologisk mangfold og egnethet landskap er nye registreringer og analyser av byggeområdene i planskissen (vedlegg 11 og 12). Berører registrerte arealbevarende interesser Biologisk mangfold verdi Egnethet landskap Område- Landbruk Kulturlandskap Friluftsliv Natur B10 Ja (Skog) Ja Nei Nei Stor I hovedsak egnet B11 Ja (Dyrka) Nei Nei Nei Liten/Ingen I hovedsak egnet B12 Ja Ja Nei Nei Stor I hovedsak egnet F30 Nei Nei Ja (korridor) Nei Liten/Ingen Ikke anbefalt F31 Nei Ja Ja (korridor) Nei Stor Ikke anbefalt F32 Nei Ja Nei Nei Middels I hovedsak egnet F33 Nei Nei Nei Nei Middels Ikke anbefalt F34 Nei Nei Nei Nei Middels Ikke anbefalt F35 Nei Nei Nei Nei Middels I hovedsak egnet F36 Nei Ja Nei Nei Svært stor I hovedsak egnet F37 Nei Nei Nei Nei Liten/Ingen Ikke anbefalt F38 Nei Nei Nei Nei Middels I hovedsak egnet F39 Nei Nei Ja (korridor) Nei Svært stor I hovedsak egnet F40 Nei Nei Ja (korridor) Nei Middels/Stor I hovedsak egnet F41 Ja (Skog) Nei Nei Nei Liten I hovedsak egnet F42 Nei Nei Nei Nei Liten Ikke anbefalt

9 F43 Ja (Dyrka) Nei Ja (korridor) Nei Liten I hovedsak egnet F44 Nei Nei Ja (korridor) Nei Middels Ikke anbefalt B13 Ja (Dyrka) Ja Nei Nei Liten/Ingen I hovedsak egnet F/T1 Ja Dyrka) Ja Ja (korridor) Nei Liten/Ingen Ikke anbefalt F45 Nei Nei Nei Nei Liten Ikke anbefalt F46 Nei Nei Nei Nei Liten/Middels I hovedsak egnet F47 Nei Nei Nei Nei Liten/Ingen I hovedsak egnet F48 Nei Nei Nei Nei Middels I hovedsak egnet F49 Nei Nei Nei Nei Liten/Ingen I hovedsak egnet F50 Nei Nei Nei Nei Middels I hovedsak egnet F51 Nei Nei Nei Nei Liten I hovedsak egnet F52 Nei Nei Ja (korridor) Nei Liten I hovedsak egnet F53 Nei Nei Nei Nei Liten I hovedsak egnet F54 Nei Nei Ja (korridor) Nei Liten I hovedsak egnet F55 Nei Nei Nei Nei Liten/Ingen I hovedsak egnet S20 Nei Nei Nei Nei S21 Nei Nei Nei Nei S22 Nei Nei Ja Nei S23 Nei Nei Nei Nei S24 Nei Nei Nei Nei S25 Nei Nei Ja Nei S26 Nei Nei Ja (korridor) Nei S27 Nei Nei Nei Nei S28 Ja (skog) Nei Ja Nei S29 Nei Ja Nei Ja S30 Nei Nei Ja Ja S31 Nei Nei Ja (korridor) Ja S32 Nei Nei Nei Nei 5.6 Konfliktområder Tabellen ovenfor lå til grunn for et dialogmøte mellom kommunen og fylkesmannen / fylkeskommunen 20/5-14. I møtet ble 13 områder identifisert som konfliktfulle. Konfliktene var knyttet til landskap (B10, F30, F31, F33, F34, F37, F42, F44 og F45), biologisk mangfold (F31, F36, F 39 og F40) og uberørt natur (S31). Konfliktområdene er nærmere beskrevet nedenfor og vurdert i forhold til mulige løsninger. Kolonnen «Planversjon» beskriver når området ble tatt inn i planen: Gjeldende plan (1995) - Område som ligger inne i gjeldende plan Planforslag 2011 (fremforhandlet planforslag uten innsigelser) Planskisse 2014 (datert ) Konfliktområdene omfatter 2 områder i gjeldende plan (1995), 4 områder i innsigelsesavklart planforslag (2011) og 7 nye områder i planskissen (2014) Hensynene til arealinteressene kan ivaretas på 3 måter: 1. Bruk av hensynsone og bestemmelser 2. Redusere byggeområdets størrelse 3. Ta byggeområdet ut av planen Område Del av B10 Planversjon Konfliktbeskrivelse Delområdet ble første gang medtatt i planskisse (2014) Det ble i møte 20/5 reist spørsmål om et delområde (i 100mbeltet i Ramsdalen) er egnet for bebyggelse ut fra landskapshensyn Administrasjonens vurdering og anbefaling En løsning kan være å ta delområdet ut av planen Landskapsvurderingen peker ikke spesielt på dette delområdet, men anbefaler at det blir utarbeidet en landskapsanalyse for hele Styringsgruppas vedtak Arealet innenfor endres til LNFområde. For resten av byggeområdet medtas

10 Landskapsvurdering: Hele området B10 er i hovedsak egnet. Det anbefales utarbeidet landskapsanalyse ved regulering av området BM-registrering Deler av planområdet har stor verdi for biologisk mangfold B10-området. Siden det kan være andre deler av B10 som er uegnet ut fra landskapshensyn, bør det uansett medtas bestemmelser som sikrer at landskapshensynene blir ivaretatt. En slik bestemmelse vil også ivareta landskapshensynene i det konfliktfulle delområdet. Det anbefales at delområdet medtas som byggeområde i planen. bestemmelser som ivaretar hensynene til landskap og biologisk mangfold F30 Planskisse (2014) Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. vanskelig og bratt terreng Avgrensningen av byggeområdet er basert på helningsanalysen hvor storparten av området er klassifisert som kanskje egnet for bygging (helning > 1:2,5). Det er lagt til grunn at endelig plassering av bebyggelsen avklares i reguleringsplanen. Det skrånende terrenget gjør at bebyggelsen kan bli godt synlig i et tilnærmet ubebygd område, men den vil ikke danne silhuett. Siden uberørt natur ikke ble prioritert i valget av utbyggingsprinsipp, er dette hensynet ikke tillagt vekt. Det anbefales at byggeområdet medtas i planen med bestemmelser som sikrer at landskapshensynene blir ivaretatt. Byggeområdet tas ut (endres til LNF) F31 Planforslag (2011) BM-registrering: Deler av planområdet har stor verdi for biologisk mangfold Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. at arealet strekker seg over toppen av en kolle og ned på både nord- og sørsiden Siden bygging på toppen av kollen vil kunne danne silhuett, anbefales det å ta ut kollen og beholde resten av byggeområdet med bestemmelser om detaljert BM-registrering, og at landskapshensynene blir ivaretatt. Byggeområdet reduseres ved at kollen tas ut for å unngå silhuettvirkning. Hensynene til landskap og biologisk mangfold ivaretas med bestemmelser F33 Planskisse (2014) Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. at arealet er nordvendt, bratt og at bebyggelsen vil bli dominerende i landskapet og danne silhuett. Siden bebyggelsen vil bli dominerende i landskapet og danne silhuett, anbefales det at byggeområdet ikke medtas i planen. Mulighetene for å lokalisere bebyggelse uten at den blir dominerende eller danner silhuett er vurdert som små Byggeområdet medtas ikke i planen pga. dominerende landskaps- og silhuettvirkning F34 Gjeldende plan (1995) Området er utvidet i planskisse (2014) Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. at arealet er nordvendt, bratt og at bebyggelsen vil bli Nordre del av arealet ligger inne i gjeldende plan. Denne delen ligger mer tilbaketrukket, og kan sannsynligvis bebygges uten silhuett eller dominerende landskaps- Byggeområdet reduseres til det som ligger inne i gjeldende plan for å unngå silhuettvirkning.

11 dominerende i landskapet. virkning. Det anbefales at byggeområdet reduseres til det som ligger inne i gjeldende plan, med bestemmelser om at landskapshensynene skal ivaretas. Landskapshensyn ene ivaretas med bestemmelser F36 Gjeldende plan (1995) BM-registrering Området har svært stor verdi for biologisk mangfold. Arealer med svært stor BMverdi bør ikke bebygges. Selv om området ligger inne i gjeldende plan, skal det tas hensyn til ny kunnskap. Den vestre delen av området hvor det ikke er registrert store BM-verdier er en skyggefull og innestengt dal som er lite egent som byggeområde. Det anbefales at området ikke medtas i planen. Byggeområdet medtas ikke i planen av hensyn til biologisk mangfoldverdiene (svært stor verdi) F37 Planskisse (2014) Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga at bebyggelsen vil bli dominerende og skape silhuettvirkning Siden bebyggelsen vil bli dominerende og skape silhuettvirkning, anbefales det at byggeområdet ikke medtas i planen. Siden området er stort og terrenget er noe kupert, kan det være mulig å innplassere noe bebyggelse uten at den blir dominerende eller danner silhuett. Dette vil kreve ytterliggere analyser. Planen skal legge til rette for ny landskapstilpasset utbygging som ikke danner silhuett. F39 F40 F42 Planskisse (2014) Planskisse (2014) Planforslag (2011) BM-registrering Området har svært stor verdi for biologisk mangfold. BM-registrering Området har middels til stor verdi for biologisk mangfold. Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. markante og bratte terrengformer orientert mot nord/nordvest. Området må ses i sammenheng med F36. De svært store BM-verdiene er knyttet til søndre del, og dette arealet anbefales ikke medtatt som byggeområde. BM-verdiene bør hensyntas i planen. Det kan gjøres med bestemmelser om detaljert BM-registrering. Byggeområdet anbefales medtatt i planen Fylkesmannen reiste innsigelse til dette området i Arealet ble redusert i forbindelse med innsigelsesavklaringene. Det legges til grunn at det er mulig å bebygge området uten at bebyggelsen blir dominerende eller danner silhuettvirkning. Dette kan sikres med bestemmelser. Byggeområdet anbefales medtatt i planen Søndre del av området medtas ikke i planen av hensyn til biologisk mangfoldverdiene (svært stor verdi). Byggeområdet medtas i planen. Hensynene til biologisk mangfold ivaretas med bestemmelser. Byggeområdet medtas i planen. Landskapshensynene ivaretas med bestemmelser F44 Planforslag (2011) Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. at bebyggelsen ikke kan plasseres i egnet I planutformingen er det lagt vekt på solforholdene for boliger, men ikke for fritidsbebyggelse. Det legges til grunn at Byggeområdet medtas i planen. Landskapshensynene ivaretas med

12 terreng og samtidig oppnå kvaliteter som sol. bebyggelse kan plasseres slik at den ikke blir dominerende eller danner silhuettvirkning. Dette kan sikres med bestemmelser. Byggeområdet anbefales medtatt i planen bestemmelser F45 Planforslag (2011) Landskapsvurdering: Ikke anbefalt for utbygging pga. plasseringen høyt i terrenget over flere rygger, og det vurderes inngrep vil skape silhuett. Fylkesmannen reiste innsigelse til dette området i 2010, men frafalt innsigelsen i innsigelsesavklaringene på grunnlag av eksponeringsanalyser. Analysene viser at området ligger i silhuetten sett fra 3 himmelretninger, men det er knyttet en viss usikkerhet til eksponeringen når avstanden er stor. Som for de andre områdene med silhuettvirkning, anbefales heller ikke dette området medtatt i planen. På samme måte som F37, er også dette området stort med noe kupert terreng, og det kan være mulig å innplassere noe bebyggelse uten at den blir dominerende eller danner silhuett. Dette vil kreve ytterliggere analyser. Planen skal legge til rette for ny landskapstilpasset utbygging som ikke danner silhuett. S31 Planskisse (2014) Fylkesmannen reiste innsigelse til båthavna i 2010 pga. uberørt natur. I innsigelsesavklaringene valgte kommunen å ta båthavna ut av planen. Den ble tatt inn igjen i planskissa. I og med at planskissen legger til rette for økt utbygging, er denne båthavna et nødvendig supplement for å dekke det økte behovet for båtplasser i Østre Spind. Båthavna medtas i planen for å dekke det økte behovet for båtplasser i Østre Spind. Bevaring av uberørt natur er vanskelig å forene med anlegging av småbåthavn, og er derfor vurdert ikke hensyntatt. Styringsgruppas vedtak innebærer at: 6 konfliktområder (5 byggeområder og 1 båthavn) medtas i planen. For alle byggeområdene er det foreslått at konflikten hensyntas gjennom supplerende bestemmelser. For båthavna er det ikke foreslått noen konfliktdempende tiltak. 4 konfliktområder reduseres i omfang for å hensynta konfliktene med landskap (3 områder) og svært stor BM-verdi (1 område) 3 konfliktområder videreføres ikke i planen pga svært stor BM-verdi (1 område) og landskapsvirkning (2 områder) 6. Nytt planforslag 2014 Tidligere høringsforslag fra 2010 er beskrevet i planbeskrivelsen av og saksprotokollen fra formannskapets behandling i sak 10/14, se vedlegg 22-23

13 Etter at høringen var avsluttet ble det i 2011 fremforhandlet et planforslag uten innsigelser slik det fremgår av plankart datert og saksprotokollen fra kommunestyrets behandling i sak 12/14, se vedlegg Nytt planforslag 2014 bygger på det fremforhandla planforslaget som er endret i tråd med styringsgruppas vedtak. Endringene i arealformål fremgår nedenfor. Fremforhandlet planforslag Endringer i nytt planforslag byggeområder for bolig med et samlet Byggeområdene for bolig er i hovedsak areal på ca. 670 da videreført. Område B10 er redusert i 100mbeltet og utvidet nord for fylkesvegen. 18 byggeområder for fritidsbebyggelse med et samlet areal på ca. 400 da 1 byggeområde for fritids- og turistformål er videreført uendret 10 områder for spredt boligbebyggelse med et samlet utbyggingspotensial på 95 boliger 6 områder for spredt fritidsbebyggelse med et samlet utbyggingspotensial på 47 fritidsboliger Friområder med et samlet areal på ca da. Av dette er ca da eksisterende friområder og ca da planlagte friområder 3 akvakulturanlegg i sjø (1 hummerbeite og 2 blåskjelloppdrettsområder) er videreført uendret Flerbruksområde for ferdsel, fiske, akvakultur, natur og friluftsliv i sjø Flerbruksområde for ferdsel og fiske i sjø Samlet areal er tilnærmet det samme 8 nye byggeområder for fritidsbebyggelse (F37, F38, F39, F40, F49, F53, F55 og F56). Område F31 og F35 er redusert i omfang og område F41, F42 og F52 er utvidet. Samlet areal er utvidet med ca. 200 da. 1 nytt område for spredt boligbebyggelse (SB23) med et utbyggingspotensial på 5 nye boliger. 4 nye områder for spredt fritidsbebyggelse (SF20, SF22, SF28 og SF29) med et samlet utbyggingspotensial på 8 nye fritidsboliger Friområdene på Ytre Bugdøy er noe endret iht. gjennomført makeskifte. Eksisterende bebyggelse innenfor friområdene er vist som eksisterende spredt bebyggelse (9 områder) Flerbruken er redusert til ferdsel, fiske, natur og friluftsliv (akvakultur er tatt ut) Ikke medtatt som eget formål. Inngår i formålet «ferdsel, fiske, natur- og friluftsområder. Marine registreringer fremgår av temakart marin natur. 2 skipsopplagsplasser (O1 og O2) Skipsopplagsplass O1 er tatt ut av planen O2 er endret til en «kald» opplagsplass (kun opplag) 6 småbåthavner med en samlet kapasitet på ca. 600 nye båtplasser 34 kaste- og låssettingsplasser i sjø er vist som planinformasjon (ikke juridisk bindende) Småbåthavnene er videreført med mindre endringer, og supplert med 7 nye (S21, S22, S24, S26, S28, S31 og S32). Samlet kapasitet er økt med ca nye båtplasser Kaste- og låssettingsplassene er tatt ut og erstattet av 1 større låssettingsplass i Brunsvik (sør for Bekkevik). 6.1 Boligområder for bolig For å sikre helhetlige utbyggingsløsninger skal det utarbeides reguleringsplan før byggeområdene kan bygge ut. Område B10 og B12 dekker store arealer med ulike interesser og utfordringer. Områdene inneholder biologiske mangfoldverdier og det kan være utfordringer knyttet til landskap og

14 helhetlige adkomstløsninger siden områdene dekker flere eiendommer. For å ivareta disse hensynene er det satt krav om supplerende utredning av biologisk mangfold og bestemmelser som sikrer at landskapsvirkningene blir utredet og ivaretatt i reguleringsplanen. For å sikre at områdene blir utbygd med helhetlige veiløsninger og en sammenhengende og funksjonell grønnstruktur, er det satt krav om områderegulering. Område B11 og B13 er mindre bebygde områder hvor det er lagt til rette for fortetting. Det er også åpnet for fortetting i bak eksisterende bebyggelse (vist med byggelinje på plankartet) 6.2 Byggeområder for fritidsbebyggelse For å sikre helhetlige utbyggingsløsninger skal det utarbeides reguleringsplan før byggeområdene kan bygge ut. I planen er det vist til sammen 24 store og små byggeområder for fritidsbebyggelse. I lokaliseringen av områdene er det lagt til grunn at de ikke skal fortrenge fast bosetting i dag eller i fremtiden, og at de skal ha et akseptabelt konfliktnivå i forhold til arealbevarende interesser. Område F31, F39 og F40 inneholder biologiske mangfoldverdier som må avklares før utbygging. Her er det satt krav om supplerende utredning i reguleringsplanen. Området F56 er ikke undersøkt for biologisk mangfold, men det er satt krav om dette i reguleringsplanen ( 1.5.d) En del områder kan ha landskapsutfordringer, jf. landskapsanalysen, vedlegg 12 Kommunen har lagt til grunn for sin egnethetsvurdering at bebyggelsen ikke skal bli dominerende i landskapet eller danne silhuett. Noen områder som ikke er anbefalt utbygd i landskapsanalysen er likevel medtatt i planen mot at landskapsvirkningene utredes og ivaretas i reguleringsplanen, jf. bestemmelsene. For område F37 og F45 er det foretatt supplerende synlighetsanalyser som viser at områdene kan bebygges uten silhuettvirkning, se vedlegg 13. Område F56 inngår ikke i landskapsanalysen, men det er utført synlighetsanalyse som viser at området kan bebygges uten silhuettvirkning (vedlegg 13). Landskapshensynene er ivaretatt i bestemmelsene ( 1.5.c) Områdene F37, F38, F39 og F40 er lokalisert til et ubebygd område uten vegforbindelse. Alternative traseer for en ny vegforbindelse er skissert i planen. Før de enkelte områdene kan tas opp til regulering, må felles adkomstløsning og en sammenhengende og funksjonell grønnstruktur avklares. Det er derfor satt krav om områderegulering. 6.3 Byggeområde for fritids- og turistformål Ett mindre område på Bjørnevåg er videreført som byggeområde for fritids- og turistformål i tråd med fremforhandlet planforslag. Området er en utvidelse av eksisterende turistanlegg. 6.4 Spredt bebyggelse En mindre del av den planlagte bebyggelsen er vist som spredt bebyggelse. De fleste områdene er forholdsvis romslige i utstrekning sammenlignet med omfanget av ny bebyggelse. Dette gir rom for løsninger som kan tilpasses ulike arealinteresser og egnethetshensyn. Tilpasningene er sikret med plankrav som skal ivareta hensynene til trafikksikkerhet, sikkerhet og sårbarhet (ras, flom mv.), landskap/estetikk samt natur-,

15 friluftslivs-, landbruks- og kulturlandskapsinteressene, jf. planbestemmelsene 1.1.c) og temakartene vedlegg 4-9. Spredt boligbebyggelse Storparten av planlagt boligbygging er vist som byggeområder % er vist som spredt bebyggelse. Den spredte boligbyggingen er lokalisert til områder med eksisterende boliger og har som formål å legge til rette for utvikling av mindre livskraftige lokalsamfunn. Spredt fritidsbyggelse Storparten av planlagt fritidsbebyggelse er vist som byggeområder % er vist som spredt bebyggelse. Formålet spredt fritidsbebyggelse er bl.a. benyttet hvor det er behov for å tilpasse lokaliseringen av ny bebyggelse til ulike arealinteresser. 6.5 Friområder I forbindelse med oppstart av skjærgårdsparkprosjektet, vedtok formannskapet i 2006 et forprosjekt med områder som var sikret eller som ønskes sikret for friluftslivet ved grunnerverv eller bruksavtale, se vedlegg Friområdene i planen er en videreføring av formannskapets vedtak med noen justeringer og tillegg (Ullerøy). Det er skilt mellom eksisterende friområder som er sikret ved grunnerverv eller bruksavtale, og planlagte områder. Storparten av friområdene ligger i hvor det er et generelt byggeforbud. I forbindelse med den nye gjennomgangen av planen vurderte styringsgruppa 2 alternativer måter for hvordan de planlagte områdene skal medtas i planen. 1. Videreføre fremforhandlet planforslag med Friområde som er et juridisk bindende arealformål. For planlagte områder innebærer det en grunneierrett til å kreve innløsning eller erstatning på bestemte vilkår. Jord- og skogbruksloven settes ikke til side verken i eksisterende eller planlagte områder 2. Arealene legges ut til landbruks- natur- og friluftsformål (LNF) med hensynssone Friluftsliv og følgende retningslinje: «Innenfor område angitt som hensynssone Friluftsliv bør det ikke tillates tiltak som hindrer tilgang og bruk av området til friluftsliv». Dette alternativet vil gi en svakere planmessig sikring av fremtidig skjærgårdspark enn alternativ 1 siden hensynssonen ikke er juridisk bindende. I vil en slik hensynssone kunne forsterke gjeldende byggeforbud. Styringsgruppa vedtok alternativ 1 og at planen skal legge til rette for at eksisterende bebyggelse sikres gjenoppbygging. Sistnevnte er løst ved at bebygde områder er vist som LNF-formål med underformål «Eksisterende spredt bebyggelse» 6.6 Bruk og vern av sjøarealene Planen dekker sjøarealet ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja. Storparten av sjøarealene er lagt ut som flerbruksområder for ferdsel, fiske, natur og friluftsliv. Dette formålet utelukker annen bruk til for eksempel akvakultur. Bruk av området til akvakultur er begrenset til et område ved Ystesteinen som er avsatt i tråd med gjeldende tillatelse til havbeite av hummer, og 2 områder (nord for Terøy og sør for Sandvik) som er avsatt til blåskjelloppdrett. De 2 farledene inn til Farsund havn er vist på plankartet. 6.7 Småbåthavner Planen legger til grunn at nye båtplasser skal lokaliseres i større småbåthavner. Det er ikke lagt til rette for enkeltbåtplasser.

16 På grunnlag av planlagt utbygging og mangel på båtplasser i eksisterende bebyggelse er behovet for nye båtplasser anslått til ca I planen er det vist 13 båthavner med en samlet kapasitet på ca båtplasser. Båthavnene forventes utbygd i privat regi, men det er usikkert hvilke som blir utbygd. Sannsynligvis vil kun et fåtall bli utbygd i planperioden. For å synliggjøre mulighetene ovenfor potensielle grunneiere/utbyggere, og å bygge inn nødvendig fleksibilitet i planen, er det derfor vist flere båtplasser enn behovet. Båthavnene er lokalisert til områder med små arealkonflikter, jf. arealinteresse-oversikten foran. 6 båthavner (S22, S25 S26, S28, S30 og S31) berører registrerte friluftsinteresser. I bestemmelsene til planen er det satt krav til utformingen av båthavnene slik at hensynene til friluftslivet blir ivaretatt (allmenn ilandstigning, allmenn adkomst og parkering samt fri ferdsel langs sjøen på land). Særlig adkomsten fra land til sjø er en stor utfordring i Spind. Her kan båthavnene bidra med både biladkomst, parkering og adkomst til sjø. 3 båthavner (S29, S30 og S31) er lokalisert til sjøområder med registrert marin natur. Båthavn S29 er en eksisterende båthavn med registrert bløtbunn (lokal verdi). S30 berører registrert ålegras (lokal verdi). S31 berører registrert bløtbunn (lokal verdi). For disse båthavnene har hensynene til egnethet som båthavn vært avgjørende for lokaliseringene. 6.8 Hensynssoner og bestemmelser Det er gjort endringer i hensynsoner og bestemmelser til planen bl.a. for å tilpasse disse til Herad-Spindsplanen. Hensynssonene omfatter faresoner, båndleggingssoner og soner hvor gjeldende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde. Hensynssonene er nærmere beskrevet under bestemmelsene nedenfor. Hensynssoner for arealbevarende interesser i tidligere planforslag er erstattet av temakart som knyttes til et generelt plankrav ( 1.1.c) på samme måte som i Herad-Spindsplanen. Dette sikrer at disse interessene blir ivaretatt. For å ivareta ulike hensyn er det gitt bestemmelser og retningslinjer til planen. Bestemmelsene er juridisk bindende. Retningslinjene vedtas av kommunestyret, og skal legges til grunn for arealforvaltningen, men de er ikke juridisk bindende. 1 er generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av arealbruksformål 2-4 er knyttet opp mot bestemte arealbruksformål 5 omhandler hensynssoner og gjelder uavhengig av arealbruksformål 1.1 omhandler plankrav. Det er krav om reguleringsplan for all ny bebyggelse med unntak av tiltak som er nevnt i byggeforskriften 4-1 (pkt. c). Dette gjelder tiltak som normalt ikke krever søknad og tillatelse (mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom, mindre tiltak på eksisterende byggverk og mindre tiltak utendørs) Pkt. a) omhandler bebyggelse og anlegg (byggeområder mv.), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veger, parkering mv) samt småbåthavner. Her skal det alltid utarbeides reguleringsplanplan før det utføres arbeid og tiltak

17 Pkt. b) stiller krav til utarbeidelse av områdereguleringsplan for de områdene hvor det er behov for å avklare felles adkomstløsning og grønnstruktur for flere eiendommer. Pkt. c) omhandler spredt bebyggelse. Her er plankravet i særlig grad knyttet opp mot hensynene til arealbevarende interesser, og skal sikre at disse interessene blir ivaretatt. I tillegg er det gitt retningslinjer for å ivareta hensynene til landskap og behovet for grønnstruktur 1.2 omhandler rekkefølge. Her er det gitt bestemmelser som skal sikre tilfredsstillende standard på vei og øvrig infrastruktur i forbindelse med ny utbygging. Bestemmelsene kan danne grunnlag for utbyggingsavtale 1.3 omhandler byggegrenser og funksjonskrav Pkt. a) omtaler de byggeområdene hvor det kan bygges i 100m beltet til sjøen. Pkt. b) gir kommunen mulighet til å innkreve et beløp for manglende parkeringsdekning som alternativ til opparbeidelse av parkeringsplasser. 1.4 omhandler midlertidige transportable konstruksjoner og anlegg. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å forby uønsket oppankring av flytende hytter, husbåter og lignende. 1.5 omhandler forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid Pkt. a) skal sikre landbruksadkomst fra offentlig veg til bakenforliggende landbruksarealer i forbindelse med bygging Pkt. b) knytter den overordna risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som er utarbeidet i forbindelse med denne planen til den videre detaljplanleggingen og detalj-ros-analysene. Pkt. c) gjelder byggeområder med landskapsutfordringer, og gir grunnlag for å kreve at landskapsvirkningene blir utredet og belyst i forbindelse med reguleringsplanarbeidet Pkt. d) gjelder byggeområder med viktig biologisk mangfold og skal sikre at disse verdiene blir hensyntatt i det videre reguleringsplanarbeidet 2.1 omhandler spesifikke krav til lekeareal og grønnstruktur i boligområder 2.2 omhandler krav til avløpsløsning, landskaps- og terrengtilpasning samt grønnstruktur for byggeområder med fritidsbebyggelse 2.3 beskriver hvilke tiltak som er tillatt i friområdene 3.1 omhandler krav til lokalisering av bygg i landbruksdrift 3.2 omhandler omfang og lokalisering av spredt bolig- og fritidsbebyggelse o Forbud mot bygging på og nær dyrka mark o Forbud mot bygging nær vann og vassdrag o Plassering av ny bebyggelse skal tilpasses hensynene til friluftslivet o Krav om avløpsløsning for fritidsbebyggelse o Omfang av ny spredt boligbygging i de enkelte delområder o Omfang av ny spredt fritidsbebyggelse i de enkelte delområder 4.1 gir bestemmelser om utforming av småbåthavner 4.2 beskriver bruken av skipsopplagsplass i sjø 4.3 tillater bygging i 100m beltet for nærmere angitte formål 4.4 beskriver utstrekning og underformål for akvakulturområdene 5.1 ivaretar risiko for havnivåstigning for sårbar bebyggelse og infrastruktur (jf. ROSanalysen) 5.2 setter forbud mot bygging av boliger mv. i magnetfeltsonene til høyspentlinjer

18 5.3 setter krav til utredning/undersøkelse av aktsomhetsområder for steinsprang 5.4 opplyser om båndlagte områder etter naturvernloven innenfor planområdet 5.5 angir hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. 7. Konsekvenser av planforslaget Planutformingen er gjort på grunnlag av egnethetsanalyser hvor utbyggings- og verneinteressene er vurdert og prioritert opp mot hverandre, og hvor kun utbyggingsalternativer med akseptabelt konfliktnivå er videreført i planforslaget. For å synliggjøre konsekvensene av planforslaget er det utarbeidet følgende temakart og registreringer/analyser, se vedlegg 3, og 10-18: Temakart steinsprang Risiko og sårbarhetsanalyse Biologisk mangfoldregistrering Landskapsanalyse Synlighetsanalyser for område F37, F45 og F56 Temakart/interessekart: o Endringer i arealformål ift. fremforhandlet planforslag o Interessekart utbygging-natur o Interessekart utbygging-friluftsliv o Interessekart utbygging-kulturlandskap o Interessekart utbygging-landbruk Et sammendrag av konsekvensutredningen er gjengitt nedenfor Tema SAMFUNN, HELSE OG TRIVSEL Miljøvennlig tettstedsutvikling +/- positive og delvis negative Konsekvenser Fortetting og nye utbyggingsområder for boliger bygger opp under eksiterende bosettingsområder i områder som pr i dag er spredt utbygd. En styrking av eksisterende bosetting sikrer et fremtidig godt bomiljø. Områdene har i hovedsak god attraktivitet for varierte boligformål. Lange avstander til sentrum og skole / idrettsanlegg trekker ned. Fritidsboliger er lagt til områder som er mindre aktuelle for boligbygging. Støy og forurensing 0 Ingen konsekvenser Det er ingen vesentlige støykilder i planområdet. Barn og unge, skolevei og trafikksikkerhet MILJØ 0/- Ingen/liten negativ konsekvens Det er i svært liten grad utbygde gang/sykkelveier i planområdet. Lang vei til skole tilsier at barn og unge må transporteres til skole og fritidsaktiviteter i sentrum. Det er krav om gang- sykkelveg ved utbygging av boligområdene i vestre Spind. Landbruk 0 Ingen Samlet sett har planen ubetydelige konsekvenser for jordvernet i og med at planbestemmelsene sikrer at spredt utbygging ikke skal skje på dyrka mark. Kulturminner / kulturverdier - Liten negativ konsekvens Naturmiljø, landskap og friluftsliv -/-- Liten til negativ konsekvens Planen berører i liten grad kulturminner eller kulturverdier direkte. Utbyggingsområdene kan tilpasses kulturminneverdiene. Ett automatisk fredet kulturminne i sjø ved småbåthavn S21 blir berørt. Utbygging skal ta hensyn til kulturminner/ kulturlandskap. Flere utbyggingsområder kan medføre negativ landkapsvirkning, samt være uheldige for naturmiljø og friluftsliv.

19 SAMFUNNSSIKKERHET Ras, flom og erosjon 0/- Ingen /liten negativ Enkelte av områdene må undersøkes nærmere for rasfare. INFRASTRUKTUR Teknisk infrastruktur 0/- Noe negative konsekvenser De ulike områdene krever i ulik grad behov for nye framføringer av vann/avløp. Innenfor utbyggingsområdene vil det være nødvendig med separate vann/avløpsløsninger. I deler av planområdet må vegnettet utbedres før vesentlig utbygging kan skje. Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av hvordan de ulike interessene blir berørt av planlagte byggeområder og båthavner i planskissen. Landskap Der er 7 områder som Landskapsanalysen ikke anbefaler utbygging av. Av disse er F31, storparten av F34, F42, F44, F/T1 og F45 videreført fra gjeldende plan (1995) eller tidligere planforslag (2011) mens F37 er nytt område. For de områdene som i landskapsanalysen er vurdert som «ikke egnet», men som er tatt med i planforslaget, er det lagt til grunn at landskapsvirkningene utredes og at de blir ivaretatt gjennom bestemmelser eller ved at området reduseres i størrelse ved utarbeidelse av reguleringsplan for områdene. For 10 byggeområder som er vurdert som «I hovedsak egnet» anbefales det utarbeidet landskapsanalyse i forbindelse med regulering. Landbruksinteressene blir berørt i 8 områder. Med unntak av skog i område B10, er omfanget lite. Flere av byggeområdene er videreført fra gjeldende plan. Biologisk mangfold Registreringene av naturverdier som er foretatt i forbindelse med kommuneplan viser få områder med store, vesentlige naturverdier. Det er imidlertid lokalt viktige naturverdier i flere av de foreslåtte utbyggingsområdene. Kartleggingens formål har vært å identifisere områder med naturverdi. Det har ikke vært en detaljkartlegging. Derfor vil det både innenfor nye byggeområder og områder for spredt utbygging være nødvendig med en nærmere avklaring av hvilke deler av de foreslåtte utbyggingsområdene som har naturverdier av en slik kvalitet at de bør skjermes fra utbygging. Dette gjelder særlig for områder med spredt utbygging som strekker seg over store områder. I områdene B10, B12, F31, F39 og F40 er det registrert store eller svært store BM-verdier. Biologisk mangfold kan i de fleste tilfeller ivaretas gjennom bestemmelser til planen ved at det settes krav om detaljregistrering i forbindelse med reguleringsplanen. Den nye detaljkunnskapen vil da kunne legges til grunn for utformingen av reguleringsplan. I enkelte tilfeller kan BM-verdiene være så store at området ikke bør bebygges. Båthavn S29 er en eksisterende båthavn med registrert bløtbunn (lokal verdi). S30 er et forslag til ny båthavn (planforslag 2011) med registrert ålegras (lokal verdi). S31 berører område med registrert bløtbunn (lokal verdi). Behovene for båthavner i Østre Spind, og lokalitetenes egnethet for båthavn, er årsaken til at de er prioritert foran naturinteressene. Kulturlandskapsinteressene er i hovedsak ivaretatt ved at ny utbygging innenfor registrerte kulturlandskapsområder er vist som spredt bebyggelse hvor kulturlandskap skal hensyntas. Båthavn S29 og 7 byggeområder berører kulturlandskapsinteressene. Alle områdene er videreført fra gjeldende plan eller tidligere planforslag (2011) og omfanget er lite.

20 Kulturminner To automatisk fredete kulturminner blir berørt av nye byggeområder. Innenfor B10, et det en gravrøys med oppreist bautastein og innenfor S21 er det et skipsvrak. Friluftsinteressene blir berørt i 9 byggeområder og 6 småbåthavner. Med unntak av 4 båthavner er berørte friluftsinteresser knyttet til allmenn ferdsel (korridorer). Korridorhensynene er ivaretatt i planen. 4 båthavner (S22, S25, S28 og S30) berører sjørelaterte friluftsinteresser. S25 og S30 er videreført fra tidligere. Det er det satt krav til utformingen av båthavnene slik at hensynene til friluftslivet blir ivaretatt (allmenn ilandstigning, allmenn adkomst og parkering samt fri ferdsel langs sjøen på land). Særlig adkomsten fra land til sjø er en stor utfordring i Spind. Her kan båthavnene bidra med både biladkomst, parkering og adkomst til sjø. Samfunnssikkerhet Det er foretatt en overordnet ROS-analyse. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder er gjort ut fra kunnskapen om risiko- og sårbarhetsforhold. Hensynene til steinsprang, havnivåstigning, hovedveiene, høyspent og sårbare objekter er ivaretatt i planen. Det er stilt krav om reguleringsplan for all utbygging. Plankravet sikrer at det blir gjennomført mer detaljerte risiko- og sårbarhetsanalyser for disse områdene, jf. plan- og bygningslovens Uttalelser og innspill til planarbeidet Behandlingen av uttalelser og innspill til planversjon 2011 fremgår av vedlegg 23 og 25. Uttalelser og innspill til planoppstart og planprogram fremgår av vedlegg 23 Vedlegg 25 redegjør for behandlingen av uttalelsene til denne planversjonen. Vedlegg 24 viser det fremforhandla planforslaget uten innsigelser som har ligget til grunn for nytt planforslag Private innspill Styringsgruppa har vedtatt at alle innspill i ordinære innspills- og høringsrunder skal vurderes på nytt, men at det ikke åpnes for nye innspill ut over dette. Nedenfor er det vist en oversikt over alle utbyggingsønskene fra 2008, 2010 og 2012, og hvordan disse er hensyntatt i det nye planforslaget Gårdsnavn Dok. Navn Utbyggingsønske Hensyntatt Sone 1 Nøtland Tor Bernt og Ronny Abrahamsen Ønsker eiendommen benyttet til boligbygging (45 enheter) Haldis Theisen Industri, 5 boliger, boligområde, sjøbod 111 Asplan Viak pva boliger, båtplasser Haldis Theisen Varden 52 Randi og Glenn Bjørnestad 3 boliger, båtplasser Birkenes Eilif Bergan Ønsker utbygging av da til 10 boliger/fritidsboliger 46 Else Grønnestad 3 fritidsboliger. I dok. 208 er Imøtekommet 208 m.fl. ønsket redusert til 1 fritidsbolig Ida Gerd S og Anders Numme Ca 5 boliger, 2 fritidsboliger, 2 båthus, båtplasser. Vestre Hovden Holger Reisvåg Karl A Reisvaag og Mari-Ann Ullestad 3 boliger, brygge, naust, båthus og vognskjul Ikke og adkomst gjennom Vika-gården Vika 44 Sigfrid og Ernst 1 bolig, 2 fritidsboliger, båthus, Ikke