SKIEN KOMMUNE DES. 2012

Transkript

1 SKIEN KOMMUNE DES. 2012

2 Skjema for halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal Denne malen har bl.a. tatt utgangspunkt i skjemaet for påmelding til boligsosialt utviklingsprogram. Leveres og hvert år. 1. Formalia Kommunens navn: Skien kommune Programleder: Ann-Beate Myhra Programstart: «Restart» august 2012 (se pkt. 4 Organisering) Rapporteringsdato: Behandlet i styringsgruppen: Utfylt av: Ann-Beate Myhra Telefon: E-post:ann-beate.myhra@skien.kommune.no

3 2. Bakgrunn for kommunens deltakelse Skien kommunes deltakelse er knyttet blant annet til utfordringer med lav omløpshastighet i mange av kommunens 950 utleieboliger. Det boligsosiale arbeidet er fragmentert, og dette gjør arbeidet ressurskrevende og uoversiktlig. Det strategiske boligsosiale arbeidet må forankres tydeligere og innarbeides i øvrig planverk. 3. Mål for kommunens program Visjonen er: Alle skal kunne bo godt og trygt Programmet i Skien kommune består av fire delprosjekter: 1) Leie til eie 2) Vanskeligstilte grupper 3) Boligsosial handlingsplan 4) Kompetanseheving innenfor boligsosiale temaer Vi har valgt å plassere våre ulike delprosjekter i sin helhet under ulike hovedmål i programmet. Vi ser at enkelte delmål i de ulike prosjektene gjerne kan passe inn under flere av de oppsatte hovedmålene. For å gi et helhetlig bilde av vårt arbeid, har vi valgt denne noe stramme inndelingen, og er fullt klar over at dette er en vurdering basert på vårt skjønn. Vi har valgt å lande på disse inndelingene, men dette er kun et resultat av en pragmatisk løsning på å håndtere et skjema som ikke er lokalt tilpasset. Da ikke innholdet i alle delprosjektene pr. desember 2012 er avklart (se pkt. 4 om Organisering), oversendes det her ikke noen helhetlig prosjektskisse. Denne kommer når innhold i enkeltprosjektene er på plass. Skien kommune søkte i 2009 om midler fra Husbanken til å drive prosjekt «Egen bolig». Dette prosjektet ble integrert i Boligsosialt utviklingsprogram, og ble omdøpt til «Leie til eie». Sluttrapport for «Egen bolig» ligger bakerst i denne halvårsrapporten. Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Delprosjekt 1: Leie til eie Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Legge til rette for at flere kan kjøpe sin egen bolig Oppdatering av leietakerregisteret m.h.t å se på muligheter for kjøp Høyere grad av omløpshastighet i kommunale boliger Hatt 177 samtaler og henvendelser 58 fornyede kontrakter. Hjelp til hver enkelt med å legge sin egen plan for videre boligkarriere Se resultater under delmål 5 arbeid hele programperioden arbeid hele programperioden arbeid hele programperioden Delmål 4 Delmål 5 Spre informasjon om muligheten til å gå fra å leie til eie Spesifikk oppfølging av personer som har søkt Startlån Informasjonsskriv er utviklet Antall søkt Startlån: 27 Antall fått Startlån, men ikke kjøpt bolig enda: 2 Ferdig juni 2012 arbeid hele programperioden Antall avslag Startlån: 5

4 Antall fått Startlån og kjøpt bolig: 20 Delmål 6 Høy etisk standard og brukermedvirkning i møte med brukere Bestilt takst/venter på tilbakemelding: 11 Hatt personlig samtale med 177 personer arbeid hele programperioden Delmål 7 Delmål 8 Delprosjekt 2: Vanskeligstilte Utvikle metoder som støtter enkeltpersoner i å komme videre i egen boligkarriere Utvikle rutiner for salg av bolig for å ivareta helhetlig prosess Utviklet kommunikasjonspakke m. konkrete verktøy for møte m. brukere Påbegynt rutinedokument Ferdig 1.nov Delmål 1 Arbeid med vanskeligstilte Valg av spesifikk gruppe og problemstilling tas av styringsgruppa Januar 2013 Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Delprosjekt 4: Kompetanseheving innenfor boligsosiale temaer Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Forespørsel fra politikere om å lage boligsosial erfaringskonferanse i Skien Mer kommunikasjon mellom de ulike feltene og nivåene i kommunen. Mer forpliktende samarbeid og opplevd eierskap Deltakelse på kompetansesamlinger i regi av Husbanken Forelegges styringsgruppa. Gjennomføring av delprosjektene Konferanse om bostedsløse (Tønsberg, 5 deltakere) Avklares januar Hele programperioden Programledersamling (Skien, 1deltaker) Boligsosial konferanse (Langesund, 5 deltakere) Programkonferanse (Larvik, 5 deltakere)- prosjektleder holdt foredrag

5 Delmål 4 Delmål 5 Jevnlige samarbeidsmøter m. Husbanken for å diskutere framdrift og fag Kurs, konferanser, studiereiser «Restartmøte» (m. Sandvold, Bendiksen, Kløvfjell) Formøte ½-års rapport (m. Bendiksen, Kløvfjell) Fagmøte (m. A.Pettersen) Blakstadmodellen (Froland, 2 deltakere) Delmål 6 Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Delprosjekt 3: Boligsosial handlingsplan Delmål 1 Delmål 2 Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Rullering av boligsosial handlingsplan Prosess påbegynt i styringsgruppa Avklares av styringsgruppa januar 2013 Delmål 3 Delmål 4 4. Organisering På grunn av langvarige sykemeldinger på tidligere ansatte, og sen ansettelse av programleder i Skien kommune, er det etter møte med Husbanken gitt klarsignal for at programmet er gitt en «restart». Prosjektleder for delprosjektet «Leie til eie», Ann Kristin Engkvist ble ansatt i april Programleder Ann-Beate Myhra var på plass august «Restart» har bidratt til at tidligere prosjektskisse har blitt gjennomgått og tilpasset dagens situasjon i Skien. Dette er gjort i samarbeid med Husbanken. Høsten 2012 har arbeidet vært konsentrert om å legge et faglig og relasjonelt grunnlag for arbeidet. Kontakten med styringsgruppa er etablert, og første formelle møte var Neste styringsgruppemøte var berammet , men dette gikk ut på grunn av stort frafall denne dagen av styringsgruppas deltakere. Nytt styringsgruppemøte berammes tidlig i januar 2013 der det skal gjøres ytterligere presiseringer rundt de enkelte delprosjektene. Styringsgruppa består av: Rådmann Knut A. Wille Kommunalsjef helse og velferd Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef bydrift Kommunalsjef næring og kultur NAV-leder Virksomhetsleder for rus og psykisk helsearbeid Enhetsleder ved Bygg og boligavdelingen i Skien Kommune Husbanken møter ved behov Programleder er styringsgruppas sekretær

6 Styringsgruppas oppgaver: Følge opp mål og framdrift i prosjektet Utvikle mandater som gis til arbeidsgrupper/arbeidsprosesser rundt konkrete temaer Ivareta samordning i delprosjektene ut fra helhetsperspektiv Programleders oppgaver og rolle: Være kontaktledd til styringsgruppa og sekretær i styringsgruppemøter Ansvar for at delprosjektene blir gjennomført i henhold til mandatet Utarbeide framdrifts- og aktivitetsplaner for delprosjektene, og ha kvalitetssikringsansvar Forestå rapporteringer til Husbanken og ev. andre finansieringskilder Ha ansvar for ekstern informasjon om programmet Prosjektleder «Leie til eie» - oppgaver og rolle: Ansvar for å gjennomføre delprosjekt i henhold til vedtatte framdriftsplaner og med den kvalitet som er forutsatt Utarbeide framdriftsplaner for delprosjekter i samarbeid med programleder Rapportere framdrift og ressursbruk til programleder Utarbeide sluttrapporter i samarbeid med programleder 5. Samarbeidspartnere og aktører Oversikten gir et bilde av samarbeidspartnere og deres grad av involvering pr Det må understrekes at alle delprosjektene enda ikke er avklart, og at flere aktører på sikt vil kobles på når disse er ytterligere presisert. Formell deltakelse Aktiv deltakelse Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; Blir informert Ingen deltakelse

7 6. Brukermedvirkning Vi ønsker å tilegne oss erfaringer rundt ulike former for brukermedvirkning. Dette innebærer alt fra representasjon fra brukerorganisasjoner til enkeltpersoner med egen brukererfaring. Vi vet også at mange pårørende har viktige perspektiver på feltet gjennom sin ervervede kompetanse som nærstående til brukere. Det er også verdifullt å oppsøke brukermiljøer og samlingspunkter for ettervern for å fange opp erfaringer og refleksjoner rundt temaet. Brukermedvirkningsperspektivet er integrert i Leie til eie, og utgjør i seg selv et eget delmål. På hvilken måte vi eksplisitt vil integrere brukerperspektivet i de andre delprosjektene vil bli nærmere avklart når disse er ytterligere presisert. 7. Ressursbruk 2009 / Tilsagn om kompetansetilskudd Utbetalt beløp Kommunal egenfinansiering Totalt forbruk per dato Suksesshistorier Prosjektleder for «Leie til eie» har gjort et stort og krevende arbeid i forbindelse med rydding og systematisering av leietakerregisteret. Målet har vært å få oversikt over utgåtte avtaler og avtaler som går ut i nær framtid. Ved å få denne oversikten vil det være mulig å arbeide strategisk for større omløpshastighet i den kommunale boligmassen. Leietakerne blir innkalt til samtale rundt leieforholdet. Mange har i perioden fra leiekontrakten ble inngått og til dags dato endret sivilstand eller økonomisk situasjon. Dette betyr at mange er i posisjon til å kunne søke startlån og derved kjøpe sin egen bolig. Dette hjelpes de til hvis de ønsker dette. For andre må videre leiekontrakt forlenges, men det legges vekt på å motivere og gi håp for at også de på sikt kan få mulighet til å kjøpe sin egen bolig. En viktig faktor i delprosjektet «Leie til eie» er utvikling av gode metoder for kommunikasjon. Det legges vekt på å møte brukeren der han eller hun er. For mange både etnisk norske og ikke-etnisk norske er byråkratiske prosesser og skjemaer ukjente og skremmende i seg selv. Det å bruke tid på å forklare og gi rom for spørsmål ser vi gir god effekt. Når brukeren forlater representanten for Bygg og boligenheten etter samtalen skal han eller hun sitte igjen med en god følelse, og det skal være klart og tydelig formidlet hvordan prosessen går videre. Utvikling av kommunikasjonsmetoder er et bevisst pedagogisk grep i delprosjektet. Det arbeides konkret med å møte hver bruker med utgangspunkt i at alle har ressurser og ønsker å bli behandlet som et selvstendig og kompetent menneske. Vi gjør den enkelte en bjørnetjeneste ved å behandle ham eller hun som et offer eller en stakkarslig hjelpetrengende. Det er viktig at den enkelte blir selvstendiggjort og får et eieforhold til sine egne boligprosesser. Eksempelvis brukes det tid på å la brukere fylle ut sine egne søknadsskjema selv om dette ville gått mye raskere hvis ansatte i tjenesteapparatet hadde gjort det. Veiledning rundt utfylling av søknadsskjemaer gis, men det er brukeren selv som opplever å fylle ut og levere søknaden. Vi vet at rykter spres gjennom «jungeltelegrafen» både på godt og vondt. Vi ønsker at vi skal få ord på oss for å være et kontor som tar brukere på alvor, behandler dem med respekt, og som representerer kvalitet i møtene med brukerne våre. Prosjektleder for «Leie til eie» fikk mulighet til å dele disse erfaringene på Husbankens programkonferanse i Larvik Vi ble glade for denne henvendelsen, og fikk gode tilbakemeldinger fra andre deltakere på de arbeids- og tenkemåtene vi legger til grunn for arbeidet.

8 Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune Prosjekteier Styringsgruppe Programleder Leie til eie Vanskeligstilte Boligsosial handlingsplan Kompetanseheving innen boligsosiale temaer

9 Sluttrapport «Egen bolig» Skien kommune Skien kommune sendte søknad om kompetansetilskudd til Husbanken (Husbankens referanse 2008/2402). Det ble søkt om kr ,- til prosjektet «Egen bolig». Søknaden ble innvilget i første omgang for ett år. Bakgrunnen for prosjektet var Skien kommunes store boligsosiale utfordringer, og ønsket om å hjelpe flere kommunale leietakere videre til egen eid eller leid bolig. Hovedmålet med prosjektet var å sørge for at den kommunale boligmassen var stor og variert nok til å gi et dekkende tilbud til innbyggerne som grunnet lav inntekt eller av andre årsaker ikke klarte å skaffe seg bolig på det private eie- og leiemarkedet. Prosjektet skulle være todelt, og arbeide både mot eksisterende leietakere og spesielt mot yngre mennesker med sammensatte problemer. Delmålene i prosjektet var knyttet til følgende temaer: Hjelp til egen boligkarriere Øke boligkompetansen på individ- og forvaltningsnivå Fokus boligsosialt arbeid Kommunens retningslinjer for kommunale boliger nyttes 20 leieboere i kommunal bolig bør årlig få hjelp til å komme videre i egen boligkarriere Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger Øke kompetansen på hvem som faller utenfor eiemarkedet/hvilke grupper virkemidlene ikke treffer godt nok Bedre innsikt i hva langtidsleietakere behøver av konkret hjelp for å komme videre Økt fokus på at kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud Prosjektet ble finansiert med en ramme som skulle tilsi engasjement av èn konsulent i 3 år for perioden , eventuelt Erfaringer som ble gjort i denne første fasen av prosjektet relateres til tidligere oppsatte delmål (sitat fra rapport t.o.m. 31.juni 2011): Styrke vanskeligstiltes evner til egen boligkarriere: Vanskelig å få innpass og veilede personer med liten boevne. Å mestre et boforhold forutsetter praktiske, sosiale og kulturelle ferdigheter. Likedan selvinnsikt om egen bosituasjon og ønske om å motta hjelp. En del ønsker ikke å motta hjelp i slike situasjoner. Høyere grad av turnover: Til sammen 14 leietakere har flyttet, kjøpt eller er i gang med prosessen. Dette er som et direkte resultat av prosjektet. I tillegg kommer de flyttinger og kjøp som «går av seg selv». Det har vært gjennomført 66 samtaler, hvorav 16 av disse er fullverdileiligheter. De fleste blir innkalt i forbindelse med utløp av leiekontrakt, men noen er også kontaktet på grunn av lav alder og ønske om å veilede dem tidlig i boligkarrieren. Hvilke grupper eksisterende virkemidler ikke når: Søkere uten fast inntekt som for eksempel AAP, sykepenger, introduksjonslønn og andre midlertidige stønader. Personer med liten, men fast inntekt faller utenfor. Denne gruppen har vansker med å få lån, også startlån, og de har derfor liten mulighet til å kjøpe. Midlertidig tilbud: Dette blir påpekt i alle samtalene. En del gir tydelig uttrykk for at de ikke er kjent med at kommunal bolig er et midlertidig tilbud. Flere hevder at de ønsker seg et slikt leieforhold på grunn av stabiliteten og tryggheten de tror følger med. Selv om det står på husleiekontrakten, er det helt klart behov for sterkere fokus rundt dette. Øke boligkompetansen: Vanskelig å få innpass til å kunne spre informasjonen. Reduksjon av ventelister: ikke ajour p.t. Økning av antall søkere. Mange med særskilte behov. Færre ut i egen boligkarriere enn ønsket. De fleste av disse på grunn av økonomiske årsaker.

10 Øke bevissthet og kompetanse ut over eiendomsenheten: Invitert tildelingsutvalget til Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL). Vanskelig å få til et samarbeid med andre etater. Dokumentere behovet for varige leietakere: Av disse kan man regne med at P og A-boligene er såkalte varige. Pr.d.d. har vi: i. 33 P boliger med gjennomsnittlig botid på 11,7 år. ii. 233 A-boliger med gjennomsnittlig botid på 5,9 år. iii. 256 F-boliger med gjennomsnittlig botid 3,8 år. iv. 310 S-boliger med gjennomsnittlig botid 5,5 år. (P= yngre funksjonshemmede. A= aldersboliger (ulike tilrettelagte botilbud). F= flyktningboliger. S= boliger til sosialt vanskeligstilte.) NB! Det er viktig å bemerke at tallene over ikke gir et totalt og uttømmende bilde. Tallene som er synliggjort sier noe om gjennomsnittlig botid på de som fremdeles bor i kommunal bolig. Tallene sier ikke noe om de som har flyttet ut og derved ikke er med i dette materialet. Det er med andre ord viktig å være klar over at dette bildet ikke representerer hele historikken som er knyttet til leietakerne. Videre sies det i rapporteringen fra 31.juni 2011 om andre erfaringer så langt: Kommunikasjon mellom kommune og leietaker kan være utfordrende. Dette handler både om språkforståelse og at det i enkelte situasjoner er vanskelig å komme i posisjon til dialog. Det gis tilbud om tolk, men mange tar med seg familie og bekjente og bruker disse som tolk. Oppfølgingstjenesten eller andre hensiktsmessige samarbeidspartnere er involvert der det er naturlig. Noen mestrer ikke å bo, og behovet for oppfølging for disse er stort. Videreutvikling av prosjektet Skien kommune har søkt og mottatt midler fra Husbanken til Boligsosialt utviklingsprogram. Tilsagn er gitt fra Husbanken i brev av I denne forbindelse ble det besluttet at prosjektet «Egen bolig» skulle inkorporeres i det nye boligsosiale programmet. «Egen bolig» var et prosjekt som tematisk naturlig hørte inn her. Det kunne enkelt plasseres inn som et delprosjekt i det boligsosiale programmet, og på denne måten stå som et supplement til den helhetlige tenkningen som ligger i dette. En slik organisatorisk plassering ville kunne sikre en rasjonell drift m.h.t. å kunne bruke erfaringer på tvers av de ulike delprosjektene i det boligsosiale programmet. Det vil være rasjonelt å kunne rapportere samlet alle delprosjektene (inkludert «Egen bolig») i èn operasjon til Husbanken. I forbindelse med at flere av de andre programkommunene har etablert delprosjekter som tematisk ligner på vårt «Egen bolig», har vi valgt å nærme oss disse også gjennom navnet. Dette betyr at Skien kommune fra valgte å legge «Egen bolig» inn i sitt boligsosiale utviklingsprogram som et delprosjekt der. I tillegg ble prosjektet omdøpt til «Leie til eie» for å harmoniseres mot resterende delprosjekter på nasjonalt nivå.