Rapport første halvår 2015 Kristiansand kommune

Transkript

1 Rapport første halvår 2015 Kristiansand kommune

2 Halvårsrapportering for første halvår 2015 pr Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal Denne malen har bl.a. tatt utgangspunkt i skjemaet for påmelding til boligsosialt utviklingsprogram. Leveres og hvert år. 1. Formalia Kommunens navn: Kristiansand kommune Programleder: Knut Owing Programstart: November 2013 Rapporteringsdato: 11. juni 2015 Behandlet i styringsgruppen: Oppsatt møte 11. juni 2015 måtte flyttes til 18. august Rapporten sendes derfor med forbehold om styringsgruppens behandling. Utfylt av: Knut Owing Mobil: E-post: Knut.Owing@kristiansand.kommune.no 2. Bakgrunn for kommunens deltakelse Gi en kort oppsummering av kommunens behov og utfordringer slik de ble skissert ved oppstart. Kristiansand kommunes søknad er forankret i bystyret mars Kristiansand søkte deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram for å løse utfordringer med å utvikle tiltak som reduserer og forebygger bostedsløshet. Kommunen ønsker å ha en kunnskapsbasert utvikling på det boligsosiale feltet hvor man i større grad enn i dag lykkes med tiltak og kompetanseutvikling på tvers av enheter og sektorer. Hovedvirkemidlene i det boligsosiale arbeidet som helse- og sosialsektoren har ansvaret for er knyttet til individuelle behovsvurderinger og tildeling av tjenester og boliger til innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kristiansand Boligselskap KF har ansvar for å skaffe og vedlikeholde boliger for utleie til vanskeligstilte. Teknisk sektor har ansvaret for den overordnede areal- og byplanleggingen. Gjennom deltakelse i 2

3 Husbankens langsiktige utviklingsprogram ønsker kommunen å utvikle et bedre koordinert boligsosialt arbeid på tvers av sektorene. Dette gjelder på et overordnet nivå, gjennom tiltaksutvikling og gjennom kompetanseutvikling. Samhandlingsreformen realiseres også på rus- og psykisk helsefeltet i løpet av kort tid, og dette vil stille krav til innovasjon på det boligsosiale feltet. Det vil gjelde både i forhold til kompetanse, i forhold til tiltaksutvikling og i forhold til samarbeidsutvikling mellom forvaltningsnivåene. Samarbeidet mellom kommunen og ideelle organisasjoner vil stå sentralt. Endringene som er foretatt i lovverket i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen gir kommunen noen nye redskaper for å ivareta folkehelsen i planarbeidet. Oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og utviklingstrekk som blant annet boligsituasjonen i de ulike lokalsamfunn skal nå inngå i grunnlaget for arbeidet med kommunal planstrategi. Kommunen har utfordringer med å utvikle et forebyggende boligsosialt arbeid som er bærekraftig ved å fremme befolkningens helse, motvirke sosiale og helsemessige forskjeller. I Folkehelseloven går denne såkalte venstreforskyvningen av innsatsen klart frem ved at bolig er nevnt som grunnleggende i dette arbeidet. Tradisjonelt har man hatt et sterkere reparerende enn forebyggende fokus i det boligsosiale arbeidet. Kommunen må fokusere også på det forebyggende gjennom utviklingsprogrammet og bidra til levekårsutjevning og gode bomiljøer. Når det gjelder kompetanseutvikling er det viktig for kommunen at det nære samarbeidet med UiA videreføres og utvikles på de områder som allerede er prioritert. Dette omfatter en del temaer som er relevante for det boligsosiale utviklingsarbeidet og en vil derfor ha ambisjoner om å øke effekten av disse i samarbeid med Husbanken og deres kompetansekapital. Kristiansand kommune har vært pådriver i interkommunalt utviklingsarbeid gjennom forpliktende samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. Enkelte prosjekter vil ha betydning for arbeidet med å forebygge og redusere omfanget av bostedsløshet i regionen. Det er naturlig å se disse i sammenheng med kommunens deltakelse i Husbankens utviklingsprogram. Et eksempel er det regionale rehabiliterings- og kompetansesenteret Jegersberg gård, og her er allerede Husbanken en sentral samarbeidspartner. Velferdsteknologi er også et prioritert område for utviklingsarbeid, men det er viktig å være bevisst at vanskeligstilte på boligmarkedet er en krevende målgruppe der mange nok vil kreve mer oppfølgning enn det teknikk kan gi. 3. Mål for kommunens program Regjeringens visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo godt og trygt Nedenfor beskrives kommunens mål sett ut i fra programmets 3 hovedmål, og resultatoppnåelse så langt i programmet. De ulike delmålene skal beskrive ønsket resultat innenfor hvert hovedmål. Utvid tabellen dersom det er flere delmål. (Det kan også settes opp konkrete mål under hvert delmål hvis ønskelig.) Målene bør formuleres slik at en kan svare ja eller nei på om de er nådd. Nummereringen av målene henviser til tidligere innsendte halvårsrapporter. Bare de målene som ikke allerede er ferdigstilt, er tatt med. 3

4 Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Tilsvarer kommunens mål: «Alle har et egnet sted å bo» Beskrivelse av mål Resultat (og status) Varighet (ferdig når) Delmål 5 Flere eier sin egen bolig. Arbeidsgruppe som ser på mulighetsrom knyttet til etablering av leie-til-eie tiltak Erfaringer er innhentet gjennom besøk med en utvidet programgruppe til Drammen kommune 16. oktober Foreløpig prosjektdirektiv er utarbeidet for prosjekt Eie et hjem. Programleder i samarbeid med leder av Boligavdelingen har fullmakt til å iverksette prosjektet. På grunn av varsel om oppsigelse av programmet fra kommende årsskifte, har kunngjøring av stillinger som prosjektleder og prosjektmedarbeider blitt holdt igjen. Justert aktivitetsplan for boligsosialt utviklingsprogram fremmes som egen sak til styringsgruppens møte 11. juni Delmål 6 Bedre og mer strategisk utnyttelse av Husbankens individrettede tilskuddsmidler. Egen arbeidsgruppe som ser på muligheter og behov for tydeligere målretting ved tildeling av startlån Sees i sammenheng med delmålet ovenfor. Dette er tatt inn som et eget mål i utkastet til prosjektdirektiv for Eie et hjem. Delmål 7 Utvikle bedre kartleggings- og registreringssystemer for boligog tjenestebehov blant vanskeligstilte på boligmarkedet Programleder sammen med IKTrådgiver i HS er med i strategigruppe boligsosiale IKTløsninger med deltakere fra 4

5 Husbanken, KS og flere kommuner. Gruppen fokuserer blant annet på nytt behov for og krav til et boligforvaltningssystem. Vurdering av og eventuell tilpasning og implementering av Gobo inngår i mulighetsrommet. Gobo er utviklet i regi av Oslo kommune med støtte fra Husbanken. Det er tatt høyde for at andre kommuner skal kunne ta det i bruk uten ytterligere lisenskostnader. Dette er et viktig fokusområde for Kristiansand, for nåværende system «Lokal profil» - er helt på slutten av både teknisk og funksjonell levetid. Delmål 8 Det er utfordrende å sikre rask hjelp til familier som har barn. Det gjelder særskilt store barnefamilier. Opprette arbeidsgruppe som utformer delprosjekt barnefamilier Ansettelsen av saksbehandler i Boligavdelingen for å skaffe private utleieboliger har resultert i bedre tilgang på store boliger. Det er likevel fortsatt aktuelt å opprette et eget prosjekt senere, og dette har blitt forsterket av strategien Bolig for velferd der det skal være en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Se også kommentar nedenfor i tilknytning til denne strategien. 5

6 Delmål 9 Arbeidsgruppe som utformer delprosjekt ungdomstjenester med fokus på bolig som en del av et kvalifiseringsløp, utrede behov for «boligskole», boligkarriere for ungdom, overgang barnevern andre tjenester inkl. enslige mindreårige flyktninger Barn og unge har lenge vært en prioritert målgruppe i Kristiansand. Det er aktuelt å opprette et eget prosjekt senere, og dette har blitt forsterket av strategien Bolig for velferd der det skal være en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Se også kommentar nedenfor i tilknytning til denne strategien. Delmål 10 Prosjekt «gjennomgang av serviceboliger» fra 2013 fortsettes og kommer med anbefalinger for evt. videreføring, omdisponering eller salg Gjennomføres i sammenheng med rulleringen av boligsosial handlingsplan. En felles befaring av de fleste serviceboligene ble foretatt 5. juni Gjennomføres i løpet av 2015 Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Tilsvarer kommunens mål: «Kommunen har god boligsosial kompetanse» Beskrivelse av mål Resultat (og status) Varighet (ferdig når) Delmål 2 Rullering av boligsosial handlingsplan Prosjektdirektiv og mandat vedtatt i Helse- og sosialstyret. Arbeidet med rulleringen inngår som et tiltak i boligsosialt utviklingsprogram. Styringsgruppens behandling av planforslaget: 15. oktober 2015 Delmål 3 Boliggruppen og andre involverte i programmet deltar på seminarer og kurs som øker deres kompetanse på boligsosialt arbeid Programleder og gruppeleder lån og tilskudd var på besøk til Skien kommune 13 jan 2015 Pågående kompetanseutviklingstiltak 6

7 Programleder var på nasjonal konferanse om cannabis arrangert av Kristiansand kommune i Kristiansand 11 feb 2015 Programleder var på samling om velferdsteknologi i Kristiansand feb 2015 Programleder var på boligsosial konferanse for agderfylkene og Telemark på Fevik 3 4 mar 2015 Programleder og leder av Boligavdelingen var på programledersamling i Fevik mai 2015 Programleder og to medarbeidere i Boligavdelingen var på KBLs boligkonferanse i Svolvær 2-4 juni 2015 Delmål 5 Praxis Sør-samarbeid omkring boligsosialt arbeid, UiA, Mandal kommune, Arendal kommune og Husbanken Samarbeidet har resultert i et eget prosjekt der de nevnte samarbeidspartnerne utvikler et kursopplegg ut fra konseptet kunnskapende nettverk. Opplegget vil gi 10 studiepoeng for de som kvalifiserer seg til og ønsker dette. Husbanken finansierer deltakelse med unntak av eksamensavgift og litteratur. Gjennomføring studieåret 2015/2016 7

8 Det var ved påmeldingsfristens utløp 1. juni 2015 drøyt 30 påmeldte, men bare rundt en tredel fra Kristiansand. Delmål 6 Kristiansand kommune deltar i storbyrettet forskning og spiller inn tema som har relevans for det boligsosiale arbeidet Kristiansand var prosjektførende by for prosjekt om "eldre og boligbehov". Byog samfunnsenheten i Teknisk sektor hadde prosjektansvaret. Pågående kompetanseutviklingstiltak Det har vært forskjellige målsettinger hos de deltakende kommunene, og Kristiansand ivaretar nå egne interesser i forhold til dette. Delmål 7 Gjennomgang og utarbeidelse av kriterier og prioriteringer for tildeling av kommunale boliger Dette er tatt inn som et resultatmål i prosjekt Oppfølging. Delmål 8 Gjennomgang av kompetansebehov og eksisterende nettverk tilknyttet de ulike nivåene i det boligsosiale arbeidet. Prosessutvikling for å bedre kompetansen hos de ulike enhetene Løpende driftsoppgaver og framtidig helhetlig boligsosialt utviklingstiltak. Delmål 9 Etablere samhandlingsarenaer Dette har fokus i prosjektene Samhandling og Oppfølging. Delmål 10 Arrangere felles fagdager innen boligsosialt arbeid for alle relevante parter i kommunen Kommende tiltak i boligsosialt utviklingsprogram 8

9 Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Tilsvarer kommunens mål: «Kommunens boligsosiale innsats er effektiv med god samhandling» Beskrivelse av mål Resultat (og status) Varighet (ferdig når) Delmål 7 Prioriterte satsingsområder for boligsosialt utviklingsprogram er utredet og prosjektgrupper for delprosjekt er definert Programdirektiv for Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt av styringsgruppen 21. november Anbefalingene i foranalysen er integrert. Satsingsområdene er definert og prosjekter og delprosjekter vil utgjøre dynamikken i programmet Pågående utviklingstiltak Delmål 8 Boligavdelingen satt bedre i stand til å koordinere og være pådriver for strategier som er beskrevet i boligsosial handlingsplan Det pågår løpende forbedringstiltak og leder av Boligavdelingen er tett integrert i Boligsosialt utviklingsprogram Pågående utviklingstiltak Delmål 9 Prosjekt Oppfølging Pågående prosjekt Delmål 10 Prosjekt Samhandling Pågående prosjekt Tiltak knyttet til strategien Bolig for velferd De to venstre kolonnene gjengir den nasjonale strategien mens tiltakskolonnen er spesifikk for Kristiansand kommune. I hovedsak er dette mål- og tiltaksformuleringer til programmets prosjekter, altså de fokusområdene det arbeides med og vil bli arbeidet med framover. I tillegg er tilbakemeldingene fra prosjektene tatt inn i form av forslag til tiltak med varierende detaljeringsgrad. Arbeidet med disse er ikke avsluttet og bearbeiding og videreutvikling vil inngå i prosjektenes fokusområder framover. 9

10 Mål 1 Alle skal ha et godt sted å bo Prioriterte innsatsområder 1.1 Hjelp fra midlertidig til varig bolig Tiltak Arbeid systematisk med holdningsarbeid i hele virksomheten i forhold til hvordan det arbeides med å skaffe egen eid bolig. Foreslå hvordan flere kan eie sin egen bolig Utred mulighetsrom knyttet til etablering av leie-til-eie-tiltak Vurder positive og negative sider ved tilrettelegging for kjøp av bolig i det private markedet i forhold til kjøp av kommunal bolig Innhent erfaringer fra andre relevante kommuner, programkommunene har forpliktet seg til løpende å formidle erfaringer og resultater videre til andre kommuner Vurder i hvilken grad kommunen kan tilby leietakere i kommunale boliger kjøp av bolig Primært kjøp av den boligen de leier Alternativt kjøp av en annen kommunal bolig, fortrinnsvis i samme område dersom leietakeren ønsker det Foreslå hvordan en spareordning til egen bolig kan organiseres Vurder hvordan det kan legges til rette for at den enkelte leietaker frivillig kan spare et månedlig/jevnlig beløp ut over løpende leie med sikte på kjøp av bolig Vurder muligheter, begrensninger og tilpasninger for Kristiansand kommune ved en ordning der leietakere i kommunale boliger kan gis et fastpristilbud på kjøp av den kommunale boligen de leier fem år fram i tid (modellen i Drammen kommune) Organiser samtale med den enkelte beboer, og søker på venteliste, som vurderes som aktuelle for å kunne eie bolig Kartlegg hvem som har mulighet til å eie Veiled og motiver aktuelle personer i forhold til et eieforhold Avklar hvilke tjenester som skal til for å hjelpe den enkelte som ønsker det, over i et eieforhold Utarbeide en tydeligere målsetting for de bemannede bofellesskapene der det fokuseres på at tilbudet er av midlertidig art og at selvstendighet for den enkelte bruker er et overordnet mål. Det bør oftere gjennomføres evaluering av den enkelte leietakers boforhold for å følge opp i hvilken grad vilkårene for kommunal bolig er oppfylt. Dette kan gi tidligere stimulans til å gå fra leie til eie og derved også øke sirkulasjonen av kommunale boliger. 1.2 Hjelp til å skaffe en egnet bolig Foreta en gjennomgang av hele «verdikjeden» sett fra den enkelte bruker fra første kontakt som skyldes manglende eller uegnet bolig. Foreslå praktiske forbedringstiltak til brukerens beste. Opprettelse av tverrfaglig tildelingsutvalg. Utvalget bør være sammensatt på tvers av organisatoriske enheter (bestiller, utfører, huseier m.fl), slik at det kan tas høyde for flere momenter før tildeling av bolig og derved få bedre treffsikkerhet. 10

11 Foreta en gjennomgang av tildelingskriteriene for kommunal bolig og praktiseringen av disse. Foreslå forbedringer på de vanskeligstilte brukernes premisser. Vurdere å inkludere og forplikte bruker til å ta imot tjenester ved å innføre en skriftlig aksept av disse knyttet til leieforholdet dersom det er juridisk og sosialfaglig ønskelig. Foreslå hvordan kommunen bedre og mer systematisk kan få informasjon om den enkelte brukers behov. Det foreslås å utarbeide/ innhente et hensiktsmessig kartleggingsverktøy til bruk også før tildeling skjer. Dekke manglende botilbud. For personer som har stått lenge på venteliste. For personer som er utskrivningsklare fra rusbehandling. Disse skal tilbake til bolig og har behov for bemannet botilbud med tett oppfølging. Her trenger vi et tilbud der det er nulltoleranse for rus og de ansatte har kompetanse i ROP-lidelser. For eldre rusavhengige personer med somatiske tilleggslidelser. For personer som får utkastelse fra nødboligene. Vurder hvordan kommunen kan tilrettelegge for at den enkelte bruker skal få mulighet til å komme inn på det private leiemarkedet. Vurder spesielt effektene av ordningen med kommunal garanti som utleier må fornye årlig opp mot gjeldende depositumpraksis i markedet. Foreslå eventuelle forbedringer. Depositum som lån bør vurderes. Det bør vurderes å knytte dette opp mot startlån. 2 Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 2.1 Forhindre utkastelser Foreslå tiltak som kan hjelpe de mest utfordrende brukerne, både de som har stått lenge på venteliste og de som opplever utkastelse. Vurder sikkerhetsmessige forhold for å ivareta den enkelte av disse brukerne, spesielt i forhold til kvelder, netter og helger. Opprette et felles telefonnummer der samarbeidspartnere kan nå kommunal tjeneste for rus og psykisk helse etter arbeidstid kl og på helge- og helligdager. Opprette flere egnede akutte sengeplasser i kommunen. Ansvarsområde tverrfaglig tildelingsutvalg. Utvalget bør også arbeide med de vanskelige sakene der det er fare for utkastelse for å se hva som skal til for å unngå at dette skjer. Bedre samarbeidet mellom utførere i kommunen og den enkelte huseier for lettere å komme inn til og i direkte kontakt med utfordrende brukere. Ved å komme tidligere til kan vi forhindre hærverk og utkastelser. Sørge for at bemanningen i bofellesskap er hensiktsmessig i forhold til antall brukere og deres utfordringer. Riktig bemanning vil sikre at personalet føler seg trygg på jobb, hvilket sannsynligvis vil resultere i bedre kvalitet på tjenesten som gis dermed kan man oppnå mindre utkastelser. 11

12 2.2 Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Foreslå hvordan kommunen på best mulig måte for den enkelte bruker kan gi opplæring og bistand med de praktiske dagligdagse gjøremålene knyttet til det å bo. Øke fokuset på og ressursene til bo-oppfølging som en integrert del av det boligsosiale arbeidet i Virksomhet oppfølgingstjenester. Etablere en funksjon som miljøvaktmester (etter modell av blant annet Halden, Fredrikstad og Arendal kommuner). Miljøvaktmesters oppgaver kan være å bistå med praktiske gjøremål i forhold til det å bo. Miljøvaktmester bør ha både praktiske evner og sosialfaglig forståelse. Etablere en boskole for opplæring og innøving av elementære kunnskaper og ferdigheter i det å bo Styrke samhandlingen mellom NAV og øvrige kommunale aktører. Inkludere frivillige organisasjoner sterkere i det boligsosiale arbeidet. Flere måltider per dag vil være en faktor som kan være med på å bedre helsen, dempe aggresjon og bedre livskvaliteten. Det anbefales at personer som bor i bemannet bofellesskap forplikter seg til å betale en fastsatt sum per måned som dekker mat. Dette kan gjøres gjennom f.eks økt husleie. Etablere innsatsteam som håndterer de vanskeligste sakene. Teamet må ha beslutningsmyndighet og skal ha ett felles ansvar for saken. Teamets rolle bør sees i sammenheng med opprettelse av tverrfaglig tildelingsutvalg. 3 Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 3.1 Sikre god styring og målretting av arbeidet Forslå på overordnet nivå hvordan kommunen kan bli enda sterkere brukerfokusert. Det bør fokuseres spesielt der kommunen i dag har de største utfordringene: o Brukere med vanskelig og utfordrende atferd. o Brukere i aktiv rus som ikke klarer å ivareta seg selv, sin bolig eller sine omgivelser. o Brukere som trenger praktisk bistand i hjemmet og faller utenfor de ordinære oppsøkende omsorgstjenestene. Gi en vurdering av samhandlingskulturen mellom sektorene og hovedtrekk innen sektorene i forhold til myndighet, ansvar, roller, dialog, involvering og makt. Foreslå forbedringstiltak. Vurder spesielt eventuelle tverrfaglige fora som bør opprettes eller justeres. Hver av virksomhetene må samordne og koordinere sine egne oppgaver og tjenester samt få en oversikt over de samlede ressurser. Boligavdelingen og Forvaltningsavdelingen må få til et mer formalisert og systematisert samarbeid om tildeling av tjenester og boliger. Virksomhet oppfølgingstjenester har et bredt spekter av tjenester og ulike tilbud. Men det er brukere som ikke klarer å nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene. Derfor må tjenestene i større grad tilpasses brukernes faktiske behov. 12

13 Det trengs definerte personer/funksjoner med tydelig mandat i virksomhetene som kan delta på beslutningsdyktige samhandlingsarenaer. I dag samhandler alle med alle uten at eierskapet til den enkelte sak er klart nok definert. Vi må hele tiden fange opp endringer i behov og rammebetingelser - blant annet som følge av samhandlingsreformen og ha løpende tilpasning til nye forventninger og krav. Helhetlig ansvar og oppfølging rundt den enkelte bruker må erstatte inn- og utdefinering av ordinære eller eksisterende spesialtjenester. Gi en vurdering av organisatoriske forhold. Foreslå eventuell justering eller videreutvikling. Utarbeid en funksjonsbeskrivelse av kommunens ressursbruk på boligsosiale aktiviteter. Foreslå eventuelle overordnede forbedringstiltak både på felter der ressursbruken bør reduseres og der den bør økes. Utred hvordan økonomisk støtte i størst mulig grad kan rettes mot den enkelte person/husstand og ikke boligen. Vurder spesielt: Overgang til markedsleie for kommunale boliger Kompensasjon for økte leiekostnader i form av økt økonomisk støtte til de som trenger det Innføring av kommunal bostøtte og finansiering av denne. Gjør en helhetlig nytte-/kostbetraktning av en slik ordning der også indirekte faktorer inkluderes Muligheter for å overføre/disponere hele eller deler av kommunens økte leieinntekter som individbaserte tilskudd når det gjelder o boliger som er direkte kommunalt eid o boliger som er eid via en stiftelse Vurder praktiske sider ved i størst mulig grad å rette økonomisk støtte mot den enkelte person/husstand og ikke boligen. Vurderingen skal gi underlag og praktiske forutsetninger til den utredningen som skal gjøres av prosjekt Samhandling. 3.2 Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Gjør en vurdering av om leieavtalenes form og varighet i praksis vanskeliggjør optimal oppfølgning av den enkelte bruker. Foreslå forbedringer innenfor eksisterende mulighetsrom og spesifiser eventuelle uheldige rammebetingelser. Foreslå hvordan kommunen bedre og mer systematisk kan få informasjon om den enkelte brukers behov. Beskriv hvordan brukerundersøkelser overfor den aktuelle målgruppen bør gjennomføres i praksis. Det kommer frem at Kristiansand kommune har potensial i forhold til kartlegging av brukeren. Det foreslås å utarbeide/ innhente et hensiktsmessig kartleggingsverktøy. 13

14 Foreslå bedre og mer strategisk utnyttelse av startlån og Husbankens individrettede tilskuddsmidler Utred muligheter og behov for tydeligere målretting ved tildeling av startlån Vurder fordeler og ulemper ved å øke risikoeksponeringen ved startlån overfor enkeltsøkere i forhold til totalkostnadene ved fortsatt kommunal leie og personlige trivsels- og motivasjonsfaktorer for den enkelte søker Vurder hvilke tiltak kommunen trenger å foreta ved økt risikoeksponering, og se spesielt på lån- og tilskuddsrammene fra Husbanken Vurder hvordan tilskuddsmidler kan brukes mer effektivt i kombinasjon med startlån for å muliggjøre kjøp av bolig for vanskeligstilte Vurder hensiktsmessigheten av sentrale boligsosiale virkemidler Foreslå forbedringer av det enkelte virkemiddel Synliggjør forbedringsmuligheter i samordningen av virkemidlene Pek på uheldige begrensninger ved virkemidlene 3.3 Planlegge for gode bomiljøer Det er viktig at integreringen er god, og Helse- og sosialsektoren bør ha tettere samarbeid med Teknisk sektor og Oppvekstsektoren når det gjelder større feltutbygginger. Her kreves det et langt tidsperspektiv, typisk 10 år og lenger, og dette er en utfordring for Helse- og sosialsektoren. Evnen til å utrykke langsiktige behov under høy usikkerhet, må derfor bli bedre. Boligsosial handlingsplan bør integreres i kommunens handlingsprogram. Første skritt er tatt i det pågående rulleringsarbeidet ved at alle HS-boliger altså også institusjoner og omsorgsboliger nå blir inkludert i boligsosial handlingsplan. Foreslå hvordan kommunen kan medvirke til å motvirke stigmatisering av brukerne både i samfunnet og hos hjelpeapparatet. 14

15 Nasjonale resultatmål Tiltak 1 Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø Det har lenge vært fokus på barn og unge i Kristiansand, og det er høy bevissthet rundt å ivareta dem på en tilfredsstillende måte. Det er likevel viktig å ha kontinuerlig fokus på dette. Det er viktig at integreringen er god, og et aktivt samarbeid mellom sektorene er nødvendig. Et bedre samarbeid om de store feltutbyggingene vil være viktig her. Videre oppfølging av dette er satt som et resultatmål i boligsosialt utviklingsprogram: «Arbeidsgruppe som utformer delprosjekt ungdomstjenester med fokus på bolig som en del av et kvalifiseringsløp, utrede behov for «boligskole», boligkarriere for ungdom, overgang barnevern andre tjenester inkl. enslige mindreårige flyktninger.» Dette målet kan ikke sees isolert, og det er derfor først tatt tak i tiltak som legger fundamentet for dette prosjektet. 2 Midlertidige botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slik opphold skal ikke vare mer enn tre måneder Det høye fokuset på barn og unge i Kristiansand, har også medført at det over tid har vært jobbet målrettet med å minimalisere bruken av midlertidige botilbud for barnefamilier og unge. Videre oppfølging av dette er satt som et resultatmål i boligsosialt utviklingsprogram: «Det er utfordrende å sikre rask hjelp til familier som har barn. Det gjelder særskilt store barnefamilier. Opprette arbeidsgruppe som utformer delprosjekt barnefamilier.» Dette målet kan ikke sees isolert, og det er derfor først tatt tak i tiltak som legger fundamentet for dette prosjektet. 3 Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres NAV og kommunen er i ferd med å etablere et prosjekt rettet mot de 100 fattigste barnefamiliene i Kristiansand. Dette vil være en tverrfaglig satsing for å fange opp og ivareta disse familiene i forhold til deres behov. Det bør fokuseres spesielt der kommunen i dag har de største utfordringene på dette feltet: Unge brukere med vanskelig og utfordrende atferd. Unge brukere i aktiv rus som ikke klarer å ivareta seg selv, sin bolig eller sine omgivelser. Unge brukere som trenger praktisk bistand i hjemmet og som faller utenfor de ordinære oppsøkende omsorgstjenestene. 4. Organisering Beskriv måten programarbeidet er organisert på med et organisasjonskart som viser de ulike delprosjektene og rapporteringsvei. Roller og oppgaver beskrives kort. Oppdragsgiver Rådmannen er oppdragsgiver. Oppdragsgiver er bestiller av programmet og leder av styringsgruppen. 15

16 Styringsgruppe Styringsgruppen har ansvar for å sikre prosjektets måloppnåelse, for å fatte vedtak i prosjektet innenfor prosjektoppdragets rammer og for å begrense programmet om nødvendig. Styringsgruppen rapporterer til oppdragsgiver. Programansvarlig Programleder er programansvarlig. Programansvarlig har operativt ansvar for gjennomføring av programmet ved å sørge for fremdrift og oppfølgning av mandatet. Programansvarlig leder programgruppen og det daglige arbeidet i programmet. Programansvarlig rapporterer til styringsgruppen. Programgruppe Programgruppen har sammen med programansvarlig et overordnet ansvar for programområdene og for å levere i henhold til programdirektiv og framdriftsplaner. Programgruppen medvirker til videre utforming av programområder og oppretter og avvikler prosjekter. Videre skal programgruppen sikre oversikt, forankring og sammenheng i programområdene, sørge for at temaer blir belyst og utredet tilstrekkelig for videre anbefalinger og valg. Programgruppen rapporterer til programansvarlig. Referansegruppe Referansegruppen har medlemmer fra bruker- og pårørendeorganisasjonene og vil gi viktige innspill til programarbeidet. Det er helt vesentlig at programmet greier å fange opp brukernes behov. Prosjekter Programmet vil omfatte flere prosjekter og aktiviteter som har til hensikt å utvikle en mer helhetlig, samkjørt og målrettet kjede av boligpolitiske og boligsosiale virkemidler. Møter i styringsgruppen Opprettelse av styringsgruppen i møte i rådmannens ledergruppe 12.februar Styringsgruppemøter: 12.mai, 10. juni, 21. november og 18. desember i 2014 og 11. juni i Styringsgruppe Programleder Referansegruppe Programgruppe Prosjekt Samhandling Prosjekt Oppfølging Prosjekt Eie et hjem Evt arbeidsgrupper Evt arbeidsgrupper Evt arbeidsgrupper 16

17 5. Samarbeidspartnere og aktører Gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som deltar og på hvilken måte er de involvert. Sett kryss i ruten der det passer. Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; Formell deltakelse Aktiv deltakelse Blir informert Ingen deltakelse 6. Brukermedvirkning Beskriv hvem som er brukere (målgrupper) og beskriv hvordan dere involverer disse i programmet og delprosjektene. Brukerne er indirekte involvert gjennom referansegruppen for bruker- og pårørendeorganisasjonene der LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse), A-larm, Wayback, Mental Helse og en representant for flyktningene er med. Brukerne vil også bli involvert gjennom brukerundersøkelser og direkte kontakt der det er naturlig. 17

18 7. Ressursbruk Beløp i NOK (2010) (2011) (2012) Tilsagn om kompetansetilskudd * Utbetalt beløp Kommunal egenfinansiering Totalt årlig forbruk per rapporteringsdato ** *Inkludert NOK øremerket kostnader i forbindelse med Programkonferansen 2014 **Inkludert honoraret for ekstern foranalyse 8. Suksesshistorier Formidling av erfaringer gjennom gode eksempler kan illustrere hvilke resultater og effekter som oppnås. Beskriv en eller to suksesshistorier fra siste halvår i en slik form at teksten kan publiseres på våre nettsider og presenteres til programmets oppdragsgivere. Finnes gode eksempler på hvordan kommunen har jobbet som dere vil løfte fram? Eksemplene skal vise oppnådde resultater fra programmet i siste halvår, sett ut i fra programmets 3 hovedmål. Dersom erfaringene allerede er publisert, husk å legge inn en lenke. Fortell ett eller to gode eksempler og bruk maks én side til sammen: 18