desember 2014 Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region sør

Transkript

1 desember 2014 Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region sør

2 Skjema for halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal Denne malen har bl.a. tatt utgangspunkt i skjemaet for påmelding til boligsosialt utviklingsprogram. Leveres og hvert år. 1. Formalia Kommunens navn: Skien kommune Programleder: Ann-Beate Myhra Programstart: «Restart» august 2012 (se pkt. 4 Organisering) Rapporteringsdato: Behandlet i styringsgruppen: Utfylt av: Ann-Beate Myhra Telefon: E-post:ann-beate.myhra@skien.kommune.no

3 2. Bakgrunn for kommunens deltakelse Skien kommunes deltakelse er knyttet blant annet til utfordringer med lav omløpshastighet i mange av kommunens 1010 utleieboliger. Det boligsosiale arbeidet er fragmentert, og dette gjør arbeidet ressurskrevende og uoversiktlig. Det strategiske boligsosiale arbeidet må forankres tydeligere og innarbeides i øvrig planverk. 3. Mål for kommunens program Visjonen er: Alle skal kunne bo godt og trygt Programmet i Skien kommune består av fire delprosjekter: 1) Leie til eie 2) Vanskeligstilte grupper 3) Boligsosial handlingsplan 4) Kompetanseheving innenfor boligsosiale temaer Vi har valgt å plassere våre ulike delprosjekter i sin helhet under ulike hovedmål i programmet. Vi ser at enkelte delmål i de ulike prosjektene gjerne kan passe inn under flere av de oppsatte hovedmålene. For å gi et helhetlig bilde av vårt arbeid, har vi valgt denne noe stramme inndelingen, og er fullt klar over at dette er en vurdering basert på vårt skjønn. Vi har valgt å lande på disse inndelingene, men dette er kun et resultat av en pragmatisk løsning på å håndtere et skjema som ikke er lokalt tilpasset. Skien kommune søkte i 2009 om midler fra Husbanken til å drive prosjekt «Egen bolig». Dette prosjektet ble integrert i Boligsosialt utviklingsprogram, og ble omdøpt til «Leie til eie». Sluttrapport for «Egen bolig» ligger bakerst i denne halvårsrapporten. Prosjekt Leie til eie er implementert i Eiendomsenheten fra og dette betyr at arbeidsoppgavene nå er overført til ordinær drift. Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Delprosjekt 1: Leie til eie Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Legge til rette for at flere kan kjøpe sin egen bolig Oppstart av prosjekt Leie til eie. Arbeid med oppdatering av leietakerregister. Arbeid med utvikling av Rutineog metodehåndbok for prosjektet (m. bl.a. fokus på brukermedvirkning og høy etisk standard i møte med brukere) Delprosjekt Leie til eie er implementert i kommunens eiendomsenhet Delmål 2 Spre informasjon om muligheten til å gå fra å leie til eie Informasjonsskriv om Leie til eie utviklet Utviklet rutiner for salg av bolig for å ivareta helhetlig prosess Juni 2012 Februar 2013

4 Utviklet Metode- og rutine-håndbok for Leie til eie NRK Telemark laget reportasje om Leie til eie og det boligsosiale programmet + besøk hos person som har fått Startlån Mars 2014 Utvikling av ny brosjyre om Leie til eie Ferdig april 2014 IMDI laget sak om Skien Leie til eie på sin nettside April 2014 Møte m. Søgne kommune om Skiens erfaringer rundt Leie til eie Delmål 3 Høyere grad av omløpshastighet i kommunale boliger Antall personer som har kjøpt den kommunale boligen de har leid: År: 11 husstander husstander 2013 Delmål 4 Videreutvikling av Startlånsordningen i Skien kommune 10 husstander Opprettelse av tverrfaglig utredningsgruppe mars Arbeid med Startlånsutredning Høsten 2013 Startlånsansvarlig flyttes til NAV Startlånsutredning m. tilhørende nye retningslinjer enstemmig vedtatt i Bystyret Ny informasjonsbrosjyre om Startlån utviklet April 2014 Delmål 5 Kompetanseheving om Startlån Informasjonskurs for ansatte og andre som har kontakt med målgruppa. Høsten 2013/ våren

5 Kursing av Startlånsansvarlige hos NAV. Informasjonskurs for målgruppa: Intro for flyktninger Prosjektleder holder infomøte for NAV om Startlån Programleder og prosjektleder holder møte i rusorganisasjonen Alarm om muligheter for Startlån Prosjektleder holder infomøte med startlånsgruppa på NAV om ny veileder og nytt rapporteringsskjema Informasjonsmøte med brukere på Tilja Oppfølgingssenter om Startlån Opplæringskurs i Drammen i samarbeid med Husbanken om Startlån m. fokus på Skiens arbeid og Opplæringskurs i Arendal i samarbeid med Husbanken om Startlån m. fokus på Skiens arbeid Delmål 6 Revidering av retningslinjer for leie av kommunal bolig Reviderte retningslinjer for leie av kommunal bolig sendes til politisk behandling Des Delprosjekt 2: Vanskeligstilte Retningslinjene vedtatt i bystyret med gyldighet fra vedtaksdato Delmål 1 Arbeid med vanskeligstilte Valg av spesifikk gruppe og problemstilling tas av styringsgruppa Januar 2013

6 Gruppen Rus og psykiatri (RoP) velges innen kategorien vanskeligstilte. Nedsettes tverrfaglig arbeidsgruppe («RoPgruppa») Kompetanseheving av «RoP-gruppa» v. forelesninger og studietur (for detaljer se også delprosjekt 4) Temaer med utspring i «RoP-gruppa» til Boligsosial handlingsplan: Søknad om fylkesmannsmidler til Mentor-prosjekt sammen med NAV Søknad om midler fra Helsedirektoratet til Housing First Mottatt tilsagn om midler fra Helsedirektoratet til Housing First på kr ,- Informasjonsmøte med ansatte i Tilja Oppfølgingssenter (Kirkens sosialtjeneste) Møte m NAV Skien om rutiner rundt arbeid med flyktninger og bosetting Møte m. boligsosialt utviklingsprogram i Porsgrunn kommune om arbeid med midlertidig bolig Fagdag for oppstart av Housing First-teamet. Bidrag fra A.Pettersen, Husbanken om metoden Arrangert to dagers kursing i metoden Motivational Interview (MI) for Housing Firstkontakter Våren og vår 2014 Våren 2014 Søknadsfrist feb Søknadsfrist april

7 Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Delprosjekt 4: Kompetanseheving innenfor boligsosiale temaer Delmål 1 Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Informasjon og kontakt med politisk nivå i kommunen Informasjonsmøte med Hovedutvalget for helse og velferd Gjennomført temadag om boligsosiale temaer for Hovedutvalget for helse og velferd Delmål 2 Mer kommunikasjon mellom de ulike feltene og nivåene i kommunen. Mer forpliktende samarbeid og opplevd eierskap Gjennomføring av delprosjektene Info om det boligsosiale programmet på teammøte i NAV. Hele program- Perioden Dialogmøte med rusteamets Ressursgruppe som består av brukere av rusteam. Tema: boligsosiale utfordringer AB Myhra holdt infomøte om programmet for arbeidsgruppe i arealavdelingen i Skien kommune Delmål 3 Deltakelse på kompetansesamlinger i regi av Husbanken Konferanse om bostedsløse (Tønsberg, 5 deltakere) Programledersamling (Skien, 1deltaker)

8 Boligsosial konferanse (Langesund, 5 deltakere) Programkonferanse (Larvik, 5 deltakere)- prosjektleder holdt foredrag. «Ungdom og bolig» - kunnskapsmøte (Skien, 2 deltakere) «Boliger for framtiden» - Husbanken + Kommunalteknikk (Nydalen, 2 deltakere) Programledersamling (Arendal, 1 deltaker) Startlånsseminar, Skien Arrangerte i samarbeid med Husbanken den årlige programkonferansen som i år ble holdt i Skien Programledersamling på Fevik Programleder holder foredrag for nyansatte i Husbanken (Drammen) Seminar om kommunesatsingen ved FAFO (Clarion Bryggeparken, Skien). 2 deltakere Programkonferanse i regi av Husbanken (i Kr.sand), 3 deltakere AK Engkvist og AB Myhra holdt foredrag om brukermedvirkning og Leie til eie-prosjektet på Husbankens frokostmøte i Drammen AK Engkvist deltok på nettverkssamling i Bergen for Housing Firstkommuner

9 Delmål 4 Jevnlige samarbeidsmøter m. Husbanken for å diskutere framdrift og fag «Re-startmøte» (m. Sandvold, Bendiksen, Kløvfjell) Formøte ½-års rapport (m. Bendiksen, Kløvfjell) Fagmøte (m. A.Pettersen) R. Bendiksen og G. Sveri bidragsytere på temadag for Hovedutvalget for helse og velferd m. påfølgende møte m. programleder og prosjektleder Statusmøte for programmet (Sandvold, Bendiksen, Pettersen) Statusmøte for programmet. Til stede: B. N. Eppeland, R. Bendiksen, S. Kløvfjell, alle Husbanken. I tillegg møtte leder av styringsgruppa, rådmann J.P Johansen og programleder A-B Myhra Delmål 5 Kurs, konferanser, studiereiser Blakstadmodellen (Froland, 2 deltakere) Studiebesøk Drammen boligsosialt utviklingsprogram IMDI-konferanse (Oslo, 4 deltakere) Forelesning om Housing First v. G. Sveri til «RoPgruppa». (9 deltakere) KBL-konferansen (Sarpsborg, 5 deltakere) Studietur til Stavanger og Sandnes («RoP-gruppa», 9 deltakere)

10 Besøk av A.Grønningsæter fra FAFO, foredrag for «RoP-gruppa». (8 deltakere). Regional boligkonferanse med Kriminalomsorgen. Sandefjord. (8 deltakere, «RoP-gruppa») «Sammen m. pasienten utvikles morgendagens behandling» i regi av Oslo Univ.sykehus (2 deltakere) Besøk av K. Ersland, Stavanger kommune, foredrag om nabolagsarbeid. (8 deltakere fra RoPgruppa) Oppsummerende dag med «RoP-gruppa» (5 deltakere). «Riv ned gjerdene» - RoP-konferanse i regi av Komp.senter for RoP. Deltakere: 5 stk. fra «RoP-gruppa». Selvhjelpskonferanse, Skien (2 deltakere) Programleder A-B Myhra holdt foredrag om brukermedvirkning for Drammen kommune i forb. m. ny Helse-, sosialog omsorgsplan RoP-gruppa på studiebesøk i Hof fengsel (8 deltakere) Studiebesøk til boligsosialt program i Mjøndalen, møte med Drammen kommune og Husbanken (2 deltakere) Besøk i Skien fengsel: samarbeidsmøte (2 deltakere)

11 Nasjonal konferanse for områdeløft, Oslo (2 deltakere) Det boligsosiale programmet presenteres for jury som kandidat til årets boligsosiale pris (Oslo) KBL-konferanse i Trondheim (4 deltakere) AK Engkvist og AB Myhra holdt foredrag om Skiens erfaringer på konferanse om boligsosiale spørsmål i regi av Velferdsetaten i Oslo AK Engkvist holdt foredrag om Skiens arbeid på LARkonferanse i Oslo AB Myhra, AK Engkvist og 4 Housing Firstkontakter deltok på konferanse i regi av FEANTSA i Bergamo. Tema: Housing First og hjemløshet Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Delprosjekt 3: Boligsosial handlingsplan Delmål 1 Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Rullering av boligsosial handlingsplan Planprogram for boligsosial handlingsplan Høsten 2013 Delmål 2 Opprette arbeidsgrupper rundt ulike tema i Boligsosial handlingsplan Varighet gjennom hoveddelen av programperioden «RoP-gruppe» opprettet Mai 2013

12 Rolle- og organiseringsgruppe opprettet. Resultater av arbeidet: Startlånsansvarlig er flyttet fra Eiendom til NAV Ansvar for tverrfaglig tildelingsutvalg er flyttet fra Eiendom til Helse og veldferd Rydding i ansvarsfordeling mellom Eiendom, NAV og Helse og velferd April 2013 Framskaffelsesgruppe opprettet (Husbanken er representert her) September 2013 Delmål 3 Vedtak planprogram Boligsosial handlingsplan Møtedager for gruppa: Planprogram for Boligsosial handlingsplan vedtatt i Bystyret Organisering På grunn av langvarige sykemeldinger på tidligere ansatte, og sen ansettelse av programleder i Skien kommune, er det etter møte med Husbanken gitt klarsignal for at programmet er gitt en «restart». Prosjektleder for delprosjektet «Leie til eie», Ann Kristin Engkvist ble ansatt i april Programleder Ann-Beate Myhra var på plass august «Restart» har bidratt til at tidligere prosjektskisse har blitt gjennomgått og tilpasset dagens situasjon i Skien. Dette er gjort i samarbeid med Husbanken. Høsten 2012 har arbeidet vært konsentrert om å legge et faglig og relasjonelt grunnlag for arbeidet. Kontakten med styringsgruppa er etablert, og første formelle møte var Neste styringsgruppemøte var berammet , men dette gikk ut på grunn av stort frafall denne dagen av styringsgruppas deltakere. Nytt styringsgruppemøte berammes tidlig i januar 2013 der det skal gjøres ytterligere presiseringer rundt de enkelte delprosjektene. Styringsgruppemøter våren 2013: Styringsgruppemøter høsten 2013:

13 Styringsgruppemøter våren 2014: Styringsgruppemøter høsten 2014: : Uformelt møte med rådmannen ang. delprosjekter : Ordinært styringsgruppemøte. Styringsgruppa består av: Rådmann Knut A. Wille Kommunalsjef helse og velferd Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef bydrift Kommunalsjef næring og kultur NAV-leder Virksomhetsleder for rus og psykisk helsearbeid Enhetsleder ved Bygg og boligavdelingen i Skien Kommune Husbanken møter ved behov Programleder er styringsgruppas sekretær Fra august 2014 er det gjort endringer i styringsgruppas sammensetning. Dette er gjort fordi ikke alle de tidligere deltakerne hadde samme relevans for det boligsosiale feltet. Der hvor det er behov for forsterkninger, kalles disse inn ved behov. Styringsgruppa består høsten 2014 av disse: Konstituert rådmann (Jan Petter Johansen), leder av styringsgruppa. Kommunalsjef helse og velferd NAV-leder Eiendomssjef Styringsgruppas oppgaver: Følge opp mål og framdrift i prosjektet Utvikle mandater som gis til arbeidsgrupper/arbeidsprosesser rundt konkrete temaer Ivareta samordning i delprosjektene ut fra helhetsperspektiv Programleders oppgaver og rolle: Være kontaktledd til styringsgruppa og sekretær i styringsgruppemøter Ansvar for at delprosjektene blir gjennomført i henhold til mandatet Utarbeide framdrifts- og aktivitetsplaner for delprosjektene, og ha kvalitetssikringsansvar Forestå rapporteringer til Husbanken og ev. andre finansieringskilder Ha ansvar for ekstern informasjon om programmet Prosjektleders oppgaver og rolle: Ansvar for å gjennomføre delprosjekter i henhold til vedtatte framdriftsplaner og med den kvalitet som er forutsatt Utarbeide framdriftsplaner for delprosjekter i samarbeid med programleder Rapportere framdrift og ressursbruk til programleder Utarbeide sluttrapporter i samarbeid med programleder 5. Samarbeidspartnere og aktører Oversikten gir et bilde av samarbeidspartnere og deres grad av involvering pr Det må understrekes at alle delprosjektene enda ikke er avklart, og at flere aktører på sikt vil kobles på når disse er ytterligere presisert. Formell deltakelse Aktiv deltakelse Blir informert Ingen deltakelse

14 Kommunalt baserte Sentraladministrasjon X X Planseksjon X X Boligforvaltning X X Ansvarlig Husbankens virkemidler X X Psykiatritjeneste Rustjeneste X X Barneverntjeneste X Helsetjeneste X X Sosialtjeneste/NAV X X Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten X X Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet X X Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner X X Boligbyggelag Private utleiere Andre; X X X X X X X X 6. Brukermedvirkning Vi ønsker å tilegne oss erfaringer rundt ulike former for brukermedvirkning. Dette innebærer alt fra representasjon fra brukerorganisasjoner til enkeltpersoner med egen brukererfaring. Vi vet også at mange pårørende har viktige perspektiver på feltet gjennom sin ervervede kompetanse som nærstående til brukere. Det er også verdifullt å oppsøke brukermiljøer og samlingspunkter for ettervern for å fange opp erfaringer og refleksjoner rundt temaet. Brukermedvirkningsperspektivet er integrert i Leie til eie, og utgjør i seg selv et eget delmål. Programleder har et stort faglig engasjement i brukermedvirkningsfeltet, og har utgitt en bok til fagfeltet om temaet («Fra bruker til samarbeidspartner», Fagbokforlaget 2012). Programleder holdt foredrag med utgangspunkt i denne på programledersamling i Arendal Programleder holdt også tilsvarende foredrag på programkonferansen i Skien Her hadde hun også er foredrag om problematiseringer rundt begrepet boevne. Programleder og prosjektleder hadde dialogmøte med Skien kommunes Ressursgruppe Ressursgruppa utgjøres av brukere av kommunens rusteam. Temaet her var ulike boligsosiale tilnærminger og hvilke utfordringer som brukergruppa støter på. Tilbakemeldingene blir tatt med inn i arbeidsgruppene rundt boligsosial handlingsplan. Programleder og prosjektleder tok del i brukermøte på bruker- og pårørendeorganisasjonen A-LARM. Dette er en organisasjon for personer med rusproblematikk. Vi ble invitert til å diskutere utfordringer knyttet til bolig sammen med medlemmene. Vi ser at disse utfordringene i stor grad samstemmer med det som også er identifisert i det boligsosiale programmet. 7. Ressursbruk

15 Tilsagn om kompetansetilskudd 2009 / Utbetalt beløp (på fond fra forrige år) Kommunal egenfinansiering (fra 2012) Totalt forbruk per dato Suksesshistorier 1) Leie til eie Prosjektleder for «Leie til eie» har gjort et stort og krevende arbeid i forbindelse med rydding og systematisering av leietakerregisteret. Målet har vært å få oversikt over utgåtte avtaler og avtaler som går ut i nær framtid. Ved å få denne oversikten vil det være mulig å arbeide strategisk for større omløpshastighet i den kommunale boligmassen. Leietakerne blir innkalt til samtale rundt leieforholdet. Mange har i perioden fra leiekontrakten ble inngått og til dags dato endret sivilstand eller økonomisk situasjon. Dette betyr at mange er i posisjon til å kunne søke startlån og derved kjøpe sin egen bolig. Dette hjelpes de til hvis de ønsker dette. For andre må videre leiekontrakt forlenges, men det legges vekt på å motivere og gi håp for at også de på sikt kan få mulighet til å kjøpe sin egen bolig. En viktig faktor i delprosjektet «Leie til eie» er utvikling av gode metoder for kommunikasjon. Det legges vekt på å møte brukeren der han eller hun er. For mange både etnisk norske og ikke-etnisk norske er byråkratiske prosesser og skjemaer ukjente og skremmende i seg selv. Det å bruke tid på å forklare og gi rom for spørsmål ser vi gir god effekt. Når brukeren forlater representanten for Bygg og boligenheten etter samtalen skal han eller hun sitte igjen med en god følelse, og det skal være klart og tydelig formidlet hvordan prosessen går videre. Utvikling av kommunikasjonsmetoder er et bevisst pedagogisk grep i delprosjektet. Det arbeides konkret med å møte hver bruker med utgangspunkt i at alle har ressurser og ønsker å bli behandlet som et selvstendig og kompetent menneske. Vi gjør den enkelte en bjørnetjeneste ved å behandle ham eller hun som et offer eller en stakkarslig hjelpetrengende. Det er viktig at den enkelte blir selvstendiggjort og får et eieforhold til sine egne boligprosesser. Eksempelvis brukes det tid på å la brukere fylle ut sine egne søknadsskjema selv om dette ville gått mye raskere hvis ansatte i tjenesteapparatet hadde gjort det. Veiledning rundt utfylling av søknadsskjemaer gis, men det er brukeren selv som opplever å fylle ut og levere søknaden. Vi vet at rykter spres gjennom «jungeltelegrafen» både på godt og vondt. Vi ønsker at vi skal få ord på oss for å være et kontor som tar brukere på alvor, behandler dem med respekt, og som representerer kvalitet i møtene med brukerne våre. Prosjektleder for «Leie til eie» fikk mulighet til å dele disse erfaringene på Husbankens programkonferanse i Larvik Vi ble glade for denne henvendelsen, og fikk gode tilbakemeldinger fra andre deltakere på de arbeids- og tenkemåtene vi legger til grunn for arbeidet. 2) Utvikling av Startlånsordningen i Skien kommune Det ble våren 2013 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av prosjektleder i det boligsosiale programmet, kommunens Startlåns-ansvarlige, gjeldsrådgiver i NAV og representant for kemneren. Gruppa skulle se på mulige løsninger og forbedringer knyttet til Startlån. Prosjektleder satte seg inn i det meste som var mulig å finne på nasjonalt nivå av forskning, rapporter og utredninger om Startlån. Disse ble utgangspunkt for diskusjoner på Startlånsgruppa og resulterte i en utredning

16 om Startlån for Skien kommune. Utredningen med tilhørende anbefalinger ble forelagt styringsgruppa for det boligsosiale programmet. Utredningen ble her videre diskutert og justert. Samtidig med arbeidet med Startlånsutredningen ble det også utarbeidet nye retningslinjer som er i tråd med intensjonene i utredningen. Hele arbeidet har tatt utgangspunkt i Husbankens formål og hovedintensjon knyttet til Startlån. Det er videre utviklet lokale retningslinjer for praksis som er i trå med dette. Startlånsutredningen og tilhørende retningslinjer ble enstemmig vedtatt i Bystyret i Skien kommune. De hadde da tidligere vært til behandling i Hovedutvalget for helse og velferd og i Formannskapet. Denne prosessen har gjort at det skal arbeides etter nye metoder og retningslinjer i Startlåns-feltet. Startlånet skal i større grad spisses mot de som virkelig er vanskeligstilte, og det skal i mye større grad gjøres individuelle vurderinger. Det er også flere alternative løsninger rundt hver enkelt lånevurdering. På overordnet nivå betyr dette en mer brukerorientert tilnærming, større fleksibilitet og tettere oppfølging av låntaker videre i prosessen. Målet er at det på et så tidlig tidspunkt som mulig skal kunne oppdages hvis noen får betalingsproblemer eller andre vanskeligheter knyttet til sitt låneopptak. I den politiske behandlingen ble vi også bedt om eksplisitt å markedsføre Startlånet i mye større grad enn før. Dette har resultert i at prosjektleder har begynt å informere systematisk om mulighetene med Startlån, og er i desember 2013 i gang med å utvikle et Startlånskurs. Dette arbeidet retter seg både mot de som arbeider i tjenesteapparatet (NAV-veiledere, boveiledere i rusteam o.a.) og mot brukerfeltet. Som resultat av dette arbeidet har det foregått organisatoriske endringer. Arbeidsgruppa som er nevnt i denne rapporteringen som «Rolle- og organiseringsgruppe» vedtok å flytte kommunens Startlåns-ansvarlige som tidligere satt i kommunens eiendomsenhet over til NAV. Dette ble gjort for å bedre legge til rette for kontakt mellom de i tjenesteapparatet som kjenner brukeren. (NB! Ikke alle som søker Startlån er brukere av andre tjenester, men vi ser at mange også har en annen relasjon til tjenesteapparatet). Prinsippet om brukerorientering og tettere oppfølging blir da enklere når flere av de som skal samarbeide rundt brukeren er samlokaliserte. Det er også i denne prosessen erkjent at det vil komme flere Startlåns-søknader enn tidligere. Dette har resultert i at det i tillegg til kommunens allerede 100 stilling knyttet til Startlån nå er opprettet en 50% stilling i tillegg. Arbeidet med alle prosessene knyttet til Startlån er et godt eksempel på systematisk og organisatorisk arbeid. Vi har hatt mye igjen for å ha forankret arbeidet i programmets styringsgruppe som utgjøres av rådmannen og hans ledergruppe. Styringsgruppa har hatt innsyn i prosessen hele tiden, og vi opplever det som en kvalitetssikring at de var siste instans på dokumentene før de ble sendt til politisk behandling. Politikerne i Skien kommune har ved en tidligere anledning (fagdag arrangert av boligsosialt utviklingsprogram på oppdrag fra politikerne) formidlet at de mente at det burde gis Startlån til flere vanskeligstilte. Dette er foranledningen til at Startlåns-saken enstemmig ble godkjent, og at den ble betegnet som svært etterlengtet fra politisk hold. Totalt sett har utviklingsarbeidet rundt Startlån i Skien kommune betydd endringer på flere nivåer. Hele den prinsipielle tenkningen rundt Startlån er forankret både politisk og administrativt. Det er gitt kompetanseheving til begge disse nivåene om feltet. I tillegg har flere av kommunens ansatte vært involvert i utredningsarbeidet, og har derved både for egen del tilegnet seg kompetanse, og har også på egen arbeidsplass kunnet dele ervervet kompetanse. Kommunen har foretatt organisatoriske endringer gjennom å flytte av Startlåns-ansvarlige til NAV. Det er i tillegg lagt til rette for nye arbeidsmåter som både inkluderer flere boligkjøpere inn i ordningen, og ikke minst understrekes brukermedvirkning som en viktig metode for å ivareta hver enkelt låntaker. 3) Konkret forespørsel fra Husbanken i mail av : Husbanken er dessuten bedt om å rapportere om oppfølgingen av kartleggingen av bostedsløse (NIBR 2013:5) ; Hvordan benyttes resultatene fra kartleggingen i deres kommune? Utfordringer kommunen ser i arbeidet med bostedsløse. Kartlegging av bostedsløse i Skien kommune: Skien kommune hadde ved NIBRs siste telling 52 bostedsløse. Denne kunnskapen har vært en viktig føring for arbeidet i programmet, og spesielt for det konkrete arbeidet på RoP-gruppa og på framskaffelsesgruppa. Dette har resultert i at RoP-gruppa har valgt å satse på arbeid med Housing First. Vi har i disse dager søknad inne hos Helsedirektoratet om midler til dette. I framskaffelsesgruppa er det arbeidet spesielt med temaet midlertidig bolig da de fleste av de bostedsløse er brukere av midlertidig bolig. Dette har resultert i at Eiendomsenheten har levert to midlertidige boliger til NAV

17 (utgjøres av en liten enebolig med mulighet for to boenheter). I tillegg arbeides det pr. d.d med utvikling av en bolig (nybygg) med fire enheter øremerket gruppa bostedsløse/rop-brukere. Framskaffelsesgruppa arbeider videre med rutiner og systemer for bedre tilbud av midlertidige boliger, og vil videre se på hvordan vi kan redusere bruken av midlertidig bolig generelt. 4) Oppstart av Housing First-prosjekt Det ble gjennom det boligsosiale programmet søkt om midler fra Helsedirektoratet våren 2014 til oppstart av Housing First. Søknaden ble skrevet sammen med A-LARM (bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet). Vi fikk kr ,- til ansettelser i prosjektet. September 2014 ble det ansatt fire Housing First-kontakter (2 x 50 % stilling og 2 x 25 % stilling). De ansatte i 25 % -stilligene er rekruttert fra A-LARM og har egenerfaring fra rusfeltet. Dette er en kompetanse som vi ser som en stor verdi inn i arbeidet med bosetting av bostedsløse. Prosjektet har fått lovnad fra Eiendomsenheten om fem boliger til dette formålet. Housing First koordineres av det boligsosiale programmet. Housing First-kontaktene har fått kompetanseheving som er rettet mot arbeidet: Husbanken ved Anita Pettersen holdt i september en kursdag om metoden Housing First (både for HF-kontaktene og for kontaktpersoner i kommunalt tjenesteapparat). HF-kontaktene fikk samme måned også to dagers kursing i samtalemetoden Motivational Interview (MI). Det er rekruttert inn fem menn som deltakere i Housing First i Skien. Pr. primo desember er tre bosatt, og de resterende er i bosettingsprosess. 5) Oppstart av prosjekt Bo bedre med mentor Det ble gjennom det boligsosiale programmet søkt om midler til å starte opp prosjekt Bo bedre med mentor. Vi fikk i juni kr ,- fra AV-direktoratet til dette prosjektet. Prosjektet skal sysselsette en gruppe menn med flyktningbakgrunn som NAV opplever har utfordringer med å komme ut i ordinært arbeid. Denne gruppa skal ledes av en mentor som skal fungere som en arbeidsleder. Målet er at flyktningmennene skal drive et enkelt vedlikehold av kommunale boliger der det bor personer med ROP-lidelser (samtidighet i rus og psykisk lidelse) ble mentor ansatt, og arbeidet med å utvikle kriterier og planer for dette arbeidet er i gang. 6) Arbeidet i Framskaffelsesgruppa September 2013 ble Framskaffelsesgruppa opprettet. Dette er en gruppe som skal komme med leveranser til Boligsosial handlingsplan. Deltakere i gruppa er Anita Ballestad (Eiendomsenheten), Geir Gjelstad (Helse og velferd), Stine Arnesen (Helse og velferd), Nina Aasland (NAV), Sissel Berit Hoell (NAV), Roy Bendiksen (Husbanken), Siv Kløvfjell (Husbanken), Ann-Beate Myhra (Boligsosialt utviklingsprogram), Ann Kristin Engkvist (Boligsosialt utviklingsprogram). Fra desember 2014 utvides gruppa med Atle Kristiansen (Eiendomsenheten) og Ragnhild Kvernes (barnevernleder). Gruppas mandat er knyttet til å spesielt se på mulighetene for å framskaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. I dettet arbeidet ligger både det å få oversikt over behov og hvilket tilbud vi har pr.d.d. Framskaffelsesgruppa skal vurdere om det er mulig å forbedre eller omdisponere deler av dagens boligmasse slik at den bli enda mer tilpasset gruppene som vi skal ivareta. Det skal også ses på muligheter for nybygg med støtte i Husbankens virkemidler. Tema som gruppa har arbeidet med, eller som det er planlagt å arbeide videre med, er disse: Organisering av det boligsosiale feltet (roller og ansvarsområder) Midlertidig botilbud Bygging av fire sterkboliger Etablering av metoden Housing First Løslatelse fra fengsel, utskriving fra institusjon/behandling Naboklager og nabolagsarbeid Gruppa har jevnlige møter som det framgår av matrise i denne halvårsrapporten, og gruppa arbeider konstruktivt. Pr. desember 2014 er dette noen av hovedresultatene fra Framskaffelsesgruppas arbeid: Det er framskaffet to nye midlertidige boligtilbud som NAV leier av Eiendomsenheten. Dette betyr at situasjonen rundt midlertidig botilbud ikke lenger er prekær.

18 Det skal bygges en sterkbolig med fire enheter rettet mot personer med ROP-lidelser. Arbeidet starter våren Det skal opprettes en arena for møter mellom Eiendomsenheten, Helse og velferd, Oppvekst og NAV (sosial) når Framskaffelsesgruppa avvikles ved avslutning av det boligsosiale programmet. Møtet skal identifisere behov som de ulike aktørene har rundt bolig. Dette vil gi en pekepinn både på kort og lang sikt for hvilke typer boliger det er behov for i kommunen. Dette betyr at det i større grad kan skreddersys boligtilgang når kommunen skal kjøpe nye og/eller oppgradere det som de allerede har. Det skal lages en boligflytprosedyre som samler det som er gjeldende reglementer og rutiner i det boligsosiale arbeidet. Prosedyren skal bli del av boligsosiale handlingsplan. 7) Betydningen av å delta i det boligsosiale utviklingsprogrammet for Skien kommune Forankring og eierskap er sentrale tilnærminger for å få til et utviklingsarbeid som gir varige endringer. Forankring er krevende og det går ikke av seg selv. Det boligsosiale arbeidet er formelt forankret i kommunens øverste ledelse v. rådmannen og hans ledere. Der blir vi både hørt, sett og verdsatt for det arbeidet som gjøres. Forankring er ikke noe som kan vedtas og som man da er ferdig med. Forankring må baseres på prosesser. I dette ligger deltakelse og opplevd eierskap som to helt sentrale elementer. Det er opprettet tre arbeidsgrupper (RoP-gruppa, Framskaffelsesgruppa, Rolle- og ansvarsgruppa), i tillegg er det opprettet samarbeid med avdeling for Geo-data, planavdelingen og arealavdelingen. Dette betyr at boligsosiale temaer diskuteres på mange arenaer og gjennom mange perspektiver i kommunen. Arbeidsgruppene har arbeidet med å identifisere og definere problemer, og har også kommet med forslag til løsninger. Motivasjon for endring går gjennom eierskap til endringene og et opplevd behov for endringen. Endringene som er gjort i Skien kommune i det boligsosiale arbeidet er basert på innspill og initiativer fra de som arbeider i feltet. Politisk forankring: I en økonomisk presset kommune opplever vi politisk støtte for det boligsosiale arbeidet. Politikerne etterspurte en fagdag i 2013 der de ønsket kompetanseheving innen feltet. Dette ble realisert ved hjelp av bla. Husbankens Gunnar Sveri og Roy Bendiksen. Koblingen fag og politikk er det som kan gi varige endringer. Når det kommer faglige innspill (eksempelvis boligsosial handlingsplan) gjøres det politiske vedtak som igjen legger grunnen for mulighetene for godt faglig arbeid. Forankring av planer og strategier fører til praktisk iverksetting. Gode vedtak er et resultat av kunnskapsproduksjon, deling av kunnskap og dialog. Møter mellom politikk, profesjonell kunnskap og brukererfaringer gir gode og solide byggesteiner for videre arbeid. Det er tidligere vist hvordan man i det boligsosiale arbeidet i Skien kommune vektlegger brukermedvirkning i prosessene rundt Leie til eie og Startlån. Det er også startet opp bosetting av bostedsløse i prosjektet Housing First. Her er to personer med egenerfaring fra rusfeltet ansatt. Kompetanseheving og kunnskapsproduksjon. Kunnskap blir til når folk får anledning til å møtes. Da må det finnes arenaer, og det må finnes utfordringer og problemer som deltakerne er genuint opptatte av, og som de ønsker å få til endringer på. I slike møter skapes det relasjoner som er viktige drivkrefter videre i et utviklingsarbeid. Disse prosessene gir opplevelse av eierskap gjennom kunnskapsutvikling og møter. Vi har gjennom det boligsosiale programmet fått anledning til å legge til rette for at fagfolkene i kommunen vår kan møtes tverrfaglig og samarbeide om å utvikle bedre og nye rutiner og ordninger. Skien kommunes deltakelse i det boligsosiale programmet har gjort at det har vært mulig å hente inn kompetanse eksternt. De opprettede arbeidsgruppene har fått kompetanseheving gjennom å ha deltatt på konferanser, vært på studieturer og fått besøk av fagpersoner som har holdt foredrag om relevante boligsosiale temaer. Dette har bidratt til at ansatte i kommunen har blitt oppdaterte på dagsaktuelle faglige emner. De ansatte i kommunen som har deltatt i arbeidet har gjennom disse prosessene utviklet kompetanse i samarbeid med andre innen det boligsosiale feltet.

19 Ansatte i det boligsosiale programmet har også vært benyttet som foredragsholdere for å dele sine erfaringer ut til andre kommuner og i sammenheng og samarbeid med kompetansehevingstiltak fra Husbankens side. Oppsummerende betyr dette at kommunen både har fått kompetanse, utviklet kompetanse og også har delt kompetanse. 8) Husbankens rolle i det boligsosiale programmet i Skien Skien kommune har fått en unik mulighet gjennom å motta kompetansemidler fra Husbanken. Det er av uvurderlig betydning å kunne ha dedikerte personer som ikke har «flere hatter på» inn i dette arbeidet. Dette gjør det mulig å ivareta programmet, drive det framover ved å sørge for å følge opp vedtak, og å legge til rette for at folk skal kunne møtes og samarbeide om gode løsninger. Dette er en styrke som legger til rette for kontinuitet og kvalitet. Husbanken er alltid velvillig til å dele sin kompetanse. Dette handler både om å bistå med foredrag for politikere og arbeidsgruppene våre. Det er en trygghet å vite at Husbanken er oppdaterte på det vi bør vite om sentrale føringer og strategier på nasjonalt nivå. De er lette å be i kompetansehevingssammenheng. I Framskaffelsesgruppa har vi hatt to deltakere med fra Husbanken. Dette har vært svært verdifullt. De bidrar med sin kompetanse, og de får innsyn i hvordan vi jobber, og hvilke problemstillinger som drøftes. Denne formen for innsyn og samarbeid er en styrke og støtte inn i arbeidet i kommunen. Husbanken oppleves som oppriktig engasjert i oss som kommune. Det er lett å ta kontakt, terskelen er lav for å slå på tråden og drøfte ting. Engasjementet og tryggheten som relasjonen preges av, bidrar til soliditet og utvikling i Skiens boligsosiale program. Dette får igjen positive ringvirkninger på andre arenaer i kommunen. Skien går inn i avsluttende fase i Da skal programmet oppsummeres og det skal skrives en boligsosial handlingsplan. Planen er basert på arbeidet som er gjort i programperioden og vil stake ut kursen for Skiens boligsosiale arbeid videre.

20 Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune Prosjekteier Styringsgruppe Programleder Leie til eie Vanskeligstilte Boligsosial handlingsplan Kompetanseheving innen boligsosiale temaer

21 Sluttrapport «Egen bolig» Skien kommune Skien kommune sendte søknad om kompetansetilskudd til Husbanken (Husbankens referanse 2008/2402). Det ble søkt om kr ,- til prosjektet «Egen bolig». Søknaden ble innvilget i første omgang for ett år. Bakgrunnen for prosjektet var Skien kommunes store boligsosiale utfordringer, og ønsket om å hjelpe flere kommunale leietakere videre til egen eid eller leid bolig. Hovedmålet med prosjektet var å sørge for at den kommunale boligmassen var stor og variert nok til å gi et dekkende tilbud til innbyggerne som grunnet lav inntekt eller av andre årsaker ikke klarte å skaffe seg bolig på det private eie- og leiemarkedet. Prosjektet skulle være todelt, og arbeide både mot eksisterende leietakere og spesielt mot yngre mennesker med sammensatte problemer. Delmålene i prosjektet var knyttet til følgende temaer: Hjelp til egen boligkarriere Øke boligkompetansen på individ- og forvaltningsnivå Fokus boligsosialt arbeid Kommunens retningslinjer for kommunale boliger nyttes 20 leieboere i kommunal bolig bør årlig få hjelp til å komme videre i egen boligkarriere Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger Øke kompetansen på hvem som faller utenfor eiemarkedet/hvilke grupper virkemidlene ikke treffer godt nok Bedre innsikt i hva langtidsleietakere behøver av konkret hjelp for å komme videre Økt fokus på at kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud Prosjektet ble finansiert med en ramme som skulle tilsi engasjement av èn konsulent i 3 år for perioden , eventuelt Erfaringer som ble gjort i denne første fasen av prosjektet relateres til tidligere oppsatte delmål (sitat fra rapport t.o.m. 31.juni 2011): Styrke vanskeligstiltes evner til egen boligkarriere: Vanskelig å få innpass og veilede personer med liten boevne. Å mestre et boforhold forutsetter praktiske, sosiale og kulturelle ferdigheter. Likedan selvinnsikt om egen bosituasjon og ønske om å motta hjelp. En del ønsker ikke å motta hjelp i slike situasjoner. Høyere grad av turnover: Til sammen 14 leietakere har flyttet, kjøpt eller er i gang med prosessen. Dette er som et direkte resultat av prosjektet. I tillegg kommer de flyttinger og kjøp som «går av seg selv». Det har vært gjennomført 66 samtaler, hvorav 16 av disse er fullverdileiligheter. De fleste blir innkalt i forbindelse med utløp av leiekontrakt, men noen er også kontaktet på grunn av lav alder og ønske om å veilede dem tidlig i boligkarrieren. Hvilke grupper eksisterende virkemidler ikke når: Søkere uten fast inntekt som for eksempel AAP, sykepenger, introduksjonslønn og andre midlertidige stønader. Personer med liten, men fast inntekt faller utenfor. Denne gruppen har vansker med å få lån, også startlån, og de har derfor liten mulighet til å kjøpe. Midlertidig tilbud: Dette blir påpekt i alle samtalene. En del gir tydelig uttrykk for at de ikke er kjent med at kommunal bolig er et midlertidig tilbud. Flere hevder at de ønsker seg et slikt leieforhold på grunn av stabiliteten og tryggheten de tror følger med. Selv om det står på husleiekontrakten, er det helt klart behov for sterkere fokus rundt dette. Øke boligkompetansen: Vanskelig å få innpass til å kunne spre informasjonen. Reduksjon av ventelister: ikke ajour p.t. Økning av antall søkere. Mange med særskilte behov. Færre ut i egen boligkarriere enn ønsket. De fleste av disse på grunn av økonomiske årsaker.

22 Øke bevissthet og kompetanse ut over eiendomsenheten: Invitert tildelingsutvalget til Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL). Vanskelig å få til et samarbeid med andre etater. Dokumentere behovet for varige leietakere: Av disse kan man regne med at P og A-boligene er såkalte varige. Pr.d.d. har vi: i. 33 P boliger med gjennomsnittlig botid på 11,7 år. ii. 233 A-boliger med gjennomsnittlig botid på 5,9 år. iii. 256 F-boliger med gjennomsnittlig botid 3,8 år. iv. 310 S-boliger med gjennomsnittlig botid 5,5 år. (P= yngre funksjonshemmede. A= aldersboliger (ulike tilrettelagte botilbud). F= flyktningboliger. S= boliger til sosialt vanskeligstilte.) NB! Det er viktig å bemerke at tallene over ikke gir et totalt og uttømmende bilde. Tallene som er synliggjort sier noe om gjennomsnittlig botid på de som fremdeles bor i kommunal bolig. Tallene sier ikke noe om de som har flyttet ut og derved ikke er med i dette materialet. Det er med andre ord viktig å være klar over at dette bildet ikke representerer hele historikken som er knyttet til leietakerne. Videre sies det i rapporteringen fra 31.juni 2011 om andre erfaringer så langt: Kommunikasjon mellom kommune og leietaker kan være utfordrende. Dette handler både om språkforståelse og at det i enkelte situasjoner er vanskelig å komme i posisjon til dialog. Det gis tilbud om tolk, men mange tar med seg familie og bekjente og bruker disse som tolk. Oppfølgingstjenesten eller andre hensiktsmessige samarbeidspartnere er involvert der det er naturlig. Noen mestrer ikke å bo, og behovet for oppfølging for disse er stort. Videreutvikling av prosjektet Skien kommune har søkt og mottatt midler fra Husbanken til Boligsosialt utviklingsprogram. Tilsagn er gitt fra Husbanken i brev av I denne forbindelse ble det besluttet at prosjektet «Egen bolig» skulle inkorporeres i det nye boligsosiale programmet. «Egen bolig» var et prosjekt som tematisk naturlig hørte inn her. Det kunne enkelt plasseres inn som et delprosjekt i det boligsosiale programmet, og på denne måten stå som et supplement til den helhetlige tenkningen som ligger i dette. En slik organisatorisk plassering ville kunne sikre en rasjonell drift m.h.t. å kunne bruke erfaringer på tvers av de ulike delprosjektene i det boligsosiale programmet. Det vil være rasjonelt å kunne rapportere samlet alle delprosjektene (inkludert «Egen bolig») i èn operasjon til Husbanken. I forbindelse med at flere av de andre programkommunene har etablert delprosjekter som tematisk ligner på vårt «Egen bolig», har vi valgt å nærme oss disse også gjennom navnet. Dette betyr at Skien kommune fra valgte å legge «Egen bolig» inn i sitt boligsosiale utviklingsprogram som et delprosjekt der. I tillegg ble prosjektet omdøpt til «Leie til eie» for å harmoniseres mot resterende delprosjekter på nasjonalt nivå.