Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd. Utvalg: Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 11:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 11:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller pr e-post til ingvill.dahl@midtre-namdal.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Sakliste Utvalgssaksnr PS 4/16 Innhold Statusrapport MNS barnevern Kjersti Tommelstad/sign. Leder Ingvill Dahl/sign. sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 4/16 Innhold Statusrapport MNS barnevern

3 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Statusrapport MNS barnevern Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 28/ Administrasjonssjefens innstilling Statusrapport fra MNS barnevern tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg: 1 Statusrapport MNS barnevern sept16 Saksopplysninger / vurdering MNS barnevern har jevnlig rapportert til samkommunestyret underveis i arbeidet med tilsynssaken ( ) og i utviklingsprosjektet for barnevernet som ble avsluttet i Det er fra samkommunestyrets medlemmer ved flere anledninger etterlyst statusrapport under veis i året. Det legges derfor fram en statusrapport pr august som baserer seg på kostratall og utvikling i året. I tillegg kommenteres utviklingstrender og utfordringer.

5 MNS barnevern Statusrapport aug Kirsti Myrvang, Tore Ugseth og Tor Brenne

6 Innhold 1 Innledning Utviklingstrekk Midtre Namdal barnevern Regnskapsutvikling Utvikling stillinger MNS barnevern Kompetanseutfordringer, rekruttering og turn-over Sykefravær Lokaler og HMS Utvikling i saksmengde status i tjenesten Antall barn registrert i barnevernet Meldinger og undersøkelser Hjelpetiltak Omsorgstiltak utenfor hjemmet Beredskap- og akuttarbeidet Utvikling i saksfeltet Oppsummering

7 1 Innledning Samkommunestyret har jevnlig blitt oppdatert om status i barnevernet de siste årene. Dette har vært knyttet opp til organisasjon og metodeutviklingsprosjektet som startet opp i Prosjektet hadde sin basis i at Fylkesmannen ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det ble også avdekket avvik på individnivå samt at MNS over tid har hatt svært høy andel fristoversittelser i sine undersøkelsessaker. Utviklingsprosjektet ble avsluttet i Barnevernet ble som en følge av konklusjonene i utviklingsprosjektet styrket med 5 stillinger i budsjettet for Barneverntjenesten har i løpet av 2016 oppnådd å få bort fristbrudd på undersøkelser, men tjenesten har fortsatt utfordringer på andre områder og har vært fulgt opp tett av administrasjonssjef og rådmannsgruppen. Det er etterlyst statusoppdatering fra samkommunestyremedlemmer ved flere anledninger. Det lages derfor en egen statusrapport om barnevernet til komitèens og samkommunestyrets møter i september. Tilsynssaken i forhold til systemavviket og de påfølgende tilsynssakene for enkeltpersoner ble lukket i Men MNS har ikke nådd alle mål i utviklingsprosjektet som forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig 3 forhold: 1. Arbeidet knyttet til tilsynssaken både mht til å serve selve tilsynet, men også å lukke avvik både på system og individnivå har vist seg å være langt mer omfattende enn det som vi i 2012 kunne forestille oss. 2. Parallelt har MNS prioritert tiltak for de barna med de største hjelpebehovene. Det har ført til en kraftig økning i antallet saker i Fylkesnemnd og tingrett. Dette har vært og er svært ressurskrevende. 3. Sykemeldingssituasjonen har vært alvorlig over lang tid, og det har i perioder vært utfordringer knyttet til rekruttering i ledige stillinger. Det er rapportert om status i barnevernet og måloppnåelse i utviklingsprosjektet løpende til samkommunestyret i årsrapporter, statusrapporter og i muntlige orienteringer. Rapporten presenterer først status i dag, historiske tall og en benchmarking mot sammenlignbare kommuner/kommunegrupper. Så presenteres utvikling i antall og type saker samt utviklingen av barnevernet i forhold til nye krav i lov og forskrift samt endring i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Vi presenterer så status pr i dag i forhold til avvik i frister og oppfølgingskrav i lov og forskrift. 2 Utviklingstrekk Midtre Namdal barnevern MNS utgjør kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS barnevern omfatter også Flatanger kommune i og med at de har en vertskommuneavtale om barneverntjenester. Folketallet er til sammen fordelt på et totalt areal på km 2. Dette gir en befolkningstetthet på 6,2 innbyggere pr km 2. Det er pr i dag bare 10 kommuner i Norge som er større i utstrekning enn denne kommunegruppen. Befolkningstettheten er lav. I Namsos by bor det innbyggere. Vi har plukket ut noen kommuner som har kjennetegn det er relevant å sammenligne seg med. 2

8 Kommuner Folketall Areal Folketall/ km2 Barn 0-17 år Andel barn 0-17 år i % av befolknin gen Største tettsted Folketall MNS-Flatanger , ,7 Namsos Narvik , ,6 Narvik Alta , ,5 Alta Vefsn , ,1 Mosjøen Steinkjer , ,2 Steinkjer Verdal , ,4 Verdalsøra Levanger , ,0 Levanger Regnskapsutvikling MNS barnevern har hatt en kraftig utgiftsvekst de senere år. I 2010 var regnskapet 13,2 mill. kr. I 2016 er det budsjettert med 42,6 mill kr., dvs. over en 3-dobling av utgiftene. Administrasjonskostnadene til MNS barnevern har i samme periode økt fra 5,1 mill. kr. i 2010 til budsjetterte 14,1 mill. kr i Det er altså tiltaksbudsjettene som står for den største økningen. Tabellen under viser dette både i absolutte tall og i fordeling. 3

9 Det kan synes urovekkende at andelen tiltak i heimen (forebyggende barnevernstiltak) relativt sett har gått ned. Det kan forklares med de prioriteringer som ble gjort i , og at det er et stort antall barn som har vedtatt forebyggende barnevernstiltak som ikke er iverksatt. Økt bruk av endringstiltak framfor kjøp av dyre tjenester fra private tilbydere spiller også inn her. Andelen brukt på administrasjon har gått ned. Det er primært andelen brukt på barn under omsorg og, som en naturlig følge av det, utgifter til fylkesnemnd og tingrett som har økt mest. Sammenligner vi utviklingen i netto driftsutgifter pr barn 0-17 år med den utvalgte kommunegruppen med tall hentet fra Kostra ser vi at alle har hatt den samme kraftige utgiftsveksten. Midtre Namdal startet samarbeidet i MNS tok over ansvaret for barnevernet fra MNS-kommunene hadde lenge lave utgifter til 4

10 barnevern. MNS har hatt en kraftig utgiftsvekst spesielt fra 2012 og framover. MNS har i 2015 et middels utgiftsnivå til barnevernet i denne kommunegruppen. 2.2 Utvikling stillinger MNS barnevern Barnevernet har vært tilført betydelige ressurser de siste årene både over MNS sitt budsjett, men også fra statsbudsjettet gjennom styrkningsmidler til kommunalt barnevern. Tabellen under oppsummerer utviklingen og med bruk av midlertidighet og hvordan stillingene har kommet. År Stillinger tilført i løpet av året Fast stillingsressurs v/utg. av året Midlertidige stillinger i tillegg til faste 5 Kommentarer , ,50 9,20 50% fra flyktningetjenesten, 100% etter sak i MNR om status og prioriterte utviklingstiltak i barneverntjenesten i MNR ,40 11,60 0,75 årsverk Prosjektleder utviklingsprosjektet ,75 13,35 0,75 årsverk Prosjektleder utviklingsprosjektet ,00 14,35 1,0 årsverk Prosjektleder utviklingsprosjektet Innkjøp av konsulenttjeneste ,00 17,35 3,0 årsverk Prosjektleder og 2 saksbehandlere fra utviklingsprosjektet Innkjøp av konsulenttjeneste ,00 19,75 2,5 årsverk Prosjektleder og 2 saksbehandlere fra utviklingsprosjektet Innkjøp av konsulenttjeneste ,50 20,25 3,0 årsverk 0,5 årsverk midlertidig statstilskudd 1,5 årsverk prosjektledelse/ saksbehandler fra utviklingsprosjektet. 0,5 årsverk innleid tiltaksarbeider ,0 25,25 Ca, 2 årsverk innleide tiltaksarbeidere 1,0 stilling i årsbudsjettet Vedtaket om ytterligere 1,4 stilling ble gjort i forbindelse med statusrapport til samkommunestyret mai Utviklingsprosjekt vedtatt igangsatt. Statstilskudd 1,75 stilling (herunder jurist) Statstilskudd 0,7 stilling. Vertskommuneavtale Flatanger Statstilskudd 1,0 stilling. To nye tiltakskonsulentstillinger vedtatt opprettet i maimøtet i samkommunestyret Kontorsjef. Stilling statstilskudd 1,0 stilling (psykolog) 0,4 stilling flyttet fra selskap 1 til selskap 50 i forb. med overføring av arbeidsgiveransvaret. Statstilskudd 0,5 stilling (statstilskudd 1,0 stilling med halvt års varighet). Sammenligner vi Kostra-tall vedr. utviklingen i antall fagansatte pr 1000 barn 0-17 år, ser vi sterk økning antall ansatte også i de andre kommunene. MNS har historisk sett, og til tross for

11 siste års satsing på barnevern, minst bemanning i denne kommunegruppen. Ekstraressursene som er tilført barnevernet gjennom utviklingsprosjektet er ikke tatt med i rapporten til Kostra. Med styrkingen av barnevernet i 2016, antar vi at MNS også mht. bemanning vil være på linje med de andre kommunene. 2.3 Kompetanseutfordringer, rekruttering og turn-over. Barnevernet har hatt stor turn-over. I tillegg har tjenesten fått nye stillinger. Rekrutteringsbehovet for nye ansatte har derfor vært stort. Rekruttering de siste to årene omfatter over 25 personer tilsatt i perioden, og har sådan vært energikrevende ifht. tidsbruk for ledelse og tillitsvalgte. Tjenesten har stort sett klart å rekruttere nye ansatte, men stor grad har det blitt rekruttert ansatte med liten eller ingen erfaring fra praksisfeltet etter endt utdanning. Dette betyr betydelig oppfølgings- og opplæringsutfordringer. Tjenesten må arbeide videre med hvordan den samlede kompetansen i tjenesten skal økes og hvordan personell med erfaring kan rekrutteres. 2.4 Sykefravær MNS barnevern har over lang tid hatt svært høyt sykefravær. Å arbeide i kommunal barneverntjeneste er generelt utfordrende i forhold til arbeidsbelastning. Høyt sykefravær blir som en vond sirkel som øker belastningen for de nærværende ansatte. I 2015 ble det sammen med arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten satt i gang et arbeid for å øke nærværet i tjenesten. Hele tjenesten har vært involvert i prosjektet. Det ble bl.a. innført nye rutiner for oppfølging av langtidssykemeldte med tett oppfølging av hver enkelt og fokus på tilrettelegging av arbeidsoppgaver for den sykemeldte for å holde den sykemeldte i aktivitet og som en del av arbeidsmiljøet. Nye rutiner ble også laget for 6

12 oppfølging av korttidsfravær, bl.a. med økt ansvarliggjøring av den enkelte ansatte. Tiltakene er av alle oppsummert svært positivt og fraværsstatistikken taler sitt tydelige språk (jfr. figur). Fra å være den avdelingen i MNS med høyest sykefravær, er nå MNS barnevern «best i klassen». Både ledelse og ansatte fortjener stor ros for det arbeidet som er gjort. Ansatte oppgir et godt arbeidsmiljø som en viktig faktor for økt nærvær. Det understrekes også av ansatte som av ulike andre årsaker har valgt å slutte i tjenesten. 2.5 Lokaler og HMS MNS barnevern har i mange år hatt uhensiktsmessige lokaler i Postgården. Der gjelder først og fremst at arealet ikke er tilpasset antallet ansatte. 2 og 3 ansatte på hvert kontor er utfordrende både med hensyn til taushetsplikt, effektivitet, støy, klima og trivsel. Arealet er heller ikke tilrettelagt for å ivareta de ansattes sikkerhet. Forskjellen på NAV-kontoret (der staten definerer sikkerhetstiltakene) og barnevernkontoret i forhold til sikkerhet er påtakelig til tross for at sikkerhetsvurderingen er lik. Hovedverneombudet og AMU har påpekt det uholdbare i situasjonen. Det er Namsos kommune som har leiekontrakten i Postgården. Namsos kommune arbeider nå med en konkret løsning som vil bedre de fysiske forholdene for MNS barnevern. Det er i skrivende ikke gitt en dato for når denne løsningen kan iverksettes. Det er iverksatt flere krisetiltak i påvente av en mer permanent t løsning kan iverksettes. 3 Utvikling i saksmengde status i tjenesten 3.1 Antall barn registrert i barnevernet Den totale saksmengden har økt ved at flere barn får hjelp fra barneverntjenesten enn tidligere, noe som er trekk i utviklingen i de fleste kommuner i Norge. Fra 2013 og fram til i 1. kvartal 2016 har antallet barn som har en aktiv klientstatus i barnevernsystemet økt. Antall barn ser nå ut til å ha flatet ut og har hatt en svak nedgang i 2. kvartal Pr 2. september var det registrert 356 med aktive tiltak i tjenesten. 7

13 MNS barnevern har gjennom flere år hatt flere barn registrert i barnevernet totalt enn sammenlignbare kommuner. Dette kan skyldes at andelen av barn 0-17 år som trenger hjelp av barneverntjenesten har vært noe større i MNS enn i andre kommuner, men det kan også være et resultat av lav bemanning over tid som fører til dårlig gjennomstrømming i klientmassen. Barneverntjenesten sine primæroppgaver kan deles in i de tre hovedområdene: 1. Mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser ifht barns omsorgssituasjon 2. Igangsette og følge opp barn med hjelpetiltak i hjemmet 3. Oppfølging og tilsyn av barn med tiltak utenfor hjemmet (fosterhjem og institusjon) 3.2 Meldinger og undersøkelser Det har vært en relativt høy økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernet fra 2009 og fram til i dag. Dette gjelder for landet generelt, og en ser samme utviklingstrekk i MNS. I 2015 og 2016 ser vi en tilbakegang på antall meldinger. Delvis kan dette skyldes at etterslepet av undersøkelser minskes, og at bekymring overfor barn som er meldt tidligere i mindre grad enn tidligere meldes på nytt og undersøkes på nytt. Nedsatt tillit til barneverntjenesten kan også ha medvirket til nedgang i antall meldinger. En må forvente at tjenesten sitt omdømme er blitt berørt av år med faglig uforsvarlig tjenesteyting overfor brukerne. Det er foretatt en bevisst ressursforskyvning i tjenesten, slik at undersøkelsesteamet har hatt ekstra ressurser for å ta igjen etterslepet. Tabellen over viser fristbrudd i % pr år fra 2010 når det gjelder undersøkelser etter barnevernloven. Tabellen under viser detaljer pr. mnd. i perioden 2013 til nå. Som vi ser har MNS barnevern ikke fristbrudd fra april i år. Dette var en viktig milepæl i utviklingsarbeidet i MNS barnevern. Gjennomsnitt i Norge er fristbrudd på ca. 15%. Målsettingen satt i utviklingsprosjektet i 2012 er dermed nå nådd. Det vektlegges nå metodeutvikling i undersøkelsesteamet. Dette 8

14 utviklingsarbeidet vil fortsette i årene framover. Med metodeutvikling inngår blant annet hvordan undersøkelser gjennomføres, hvordan barns stemme blir hørt, hvordan kommunikasjon med samarbeidspartnere gjennomføres. 3.3 Hjelpetiltak Når en sak er ferdig undersøkt i barneverntjenesten, opprettes det tiltak dersom undersøkelsen ikke henlegges uten tiltak. For å bedre barnets omsorgssituasjon settes ulike hjelpetiltak inn i hjemmet, slik at en skal hindre omsorgsovertagelse. Tiltakene varierer, og kan eksempelvis være veiledning av foreldre, veiledning til foreldre og barn sammen, samtaler med barn, støtte til barnehage/sfo kombinert med samarbeidsmøter, ruskontroller og meldte og uanmeldte hjemmebesøk. Det er pr i dag noe sparsomt med forskningsresultater på hvilke hjelpetiltak som virker best, og dette er et komplekst område å forske på. Imidlertid kan en si at det er mye som tyder på at kompenserende tiltak alene (for eksempel avlastning borte fra hjemmet og økonomiske ytelser) ikke bedrer barnets omsorgssituasjon over tid. Økonomiske ytelser bidrar i seg selv ikke til evnen til å disponere økonomi. Endringsbaserte tiltak (som for eksempel veiledning), eventuelt i kombinasjon med støttetiltak har bedre effekt for å kunne oppnå stabilisert bedring i barnets liv. Når flere saker undersøkes, og konkluderes med tiltak, økes antall barn med hjelpetiltak. Pr 1. september 2016 hadde 66 barn fått vedtak om tiltak etter avsluttet undersøkelse så langt i år, og samlet har nå over 200 barn med hjelpetiltak. Tiltaksteamet har ansvar for saksbehandling, igangsetting, oppfølging, evaluering og justering av hjelpetiltak i familiene. Hvert barn med tiltak skal få utarbeidet sin egen tiltaksplan med mål for barnets situasjon, og planen skal evalueres jevnlig. Historisk sett har barneverntjenesten i MNS i stor grad anvendt såkalte kompenserende tiltak som for eksempel avlastning. Det har vært mangelfull planlegging og oppfølging av tiltakene, og en har hatt liten oversikt over hvordan tiltakene har virket inn på barnets situasjon. Denne utviklingen er i ferd med å snus, og det arbeides mere systematisk med å skape endring i barnets familie framfor å kompensere med dyre avlastningstiltak. Det har i flere år vært manglende systematikk og kontinuitet i undersøkelsene, og i utforming og oppfølging av hjelpetiltak. Det arbeides systematisk for å bedre dette, men fortsatt mangler barn tiltaksplan og det 9

15 er mange som venter på iverksetting av tiltak. 3.4 Omsorgstiltak utenfor hjemmet Det er en tendens med økt antall barn som får hjelp utenfor hjemmet. Antallet øker både i forhold til barn kommunene i MNS har overtatt omsorgen for, og de barna som får tiltak utenfor hjemmet basert på samtykke fra privat part. Omsorgstiltakene er ressurskrevende, både i forkant av plassering, under behandlingsprosess og oppfølging over mange år etter plassering. Omsorgssaker er regulert med lovkrav i forhold til oppfølging og tilsyn. Omsorgskommunen (kommunen barnet bodde i når omsorgen ble overtatt) har ansvar for oppfølging av barnet, fosterheimen og biologiske foreldre. Tilsynskommunen (kommunen barnet flytter til etter omsorgsovertagelsen) har ansvar for å følge tilsyn med om barnet har det bra i fosterhjemmet. Tiltakene varer over mange år, er krevende ressursmessig både økonomisk og personalmessig. Bufetat som statlig barnevernsaktør bygger ned, noe som fordrer større ressursbruk i kommunene ifht. rekruttering og oppfølging/veiledning av fosterhjem. Det er også økning i antall barn som får sin sak behandlet gjennom rettssystemet. Det er en Antall barn i nemnd og rett tendens at de aller fleste saker behandlet i 40 Fylkesnemnd ankes til Tingretten. Noen går 30 også til Lagmannsrettsbehandling. Grafen under viser en stor økning fra 2010 og fram til i dag. I hadde MNS tilnærmelsesvis en sak til 10 behandling i rettssystemet hver 14 dag. Pr 0 september ser det ut til at 2016 vil være tilnærmet 2015 nivå. Saker i nemnd og Antall barn i nemnd og rett rettssystem er omfattende ressursmessig under forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Personalmessig involveres saksbehandlere, jurist og ledelse. I tillegg kommer eventuelle vitner fra tjenesten. I de fleste vedtak fra Fylkesnemnd/Tingrett påføres at barneverntjenesten skal ha tilsyn under samvær med foreldre. I de 35 sakene som er behandlet i 2015 har kommunene fått medhold i alle foreslåtte omsorgsovertagelser. Det er gitt kritikk til MNS i flere av vedtakene fra Fylkesnemnda, basert på at MNS har grepet inn sent i forhold til enkeltbarn med alvorlig omsorgssvikt over tid. I disse tilfellene erfares at noen barn pga. sen inngripen har utviklet omfattende problematikk av forskjellig karakter, noe som barneverntjenesten må håndtere ved oppfølging videre til voksen alder, ofte til 23 år. 10

16 Om en sammenligner MNS med de øvrige tjenestene i fylket, ser en at antallet barn med omsorgstiltak fortsatt er relativt lavt i MNS. Det er naturlig å forvente at tallet vil fortsette å stige noe. Antallet barn som har fått mangelfulle undersøkelser og hjelpetiltak kan også medføre at problemene har blitt så alvorlige at de ikke kan avhjelpes med tiltak i hjemmet, og omsorgen må overtas for å sikre barnet tilfredsstillende omsorgsforhold. Når kommunen har overtatt omsorgen for et barn, skal barnet, fosterforeldre og biologiske foreldre følges opp av barneverntjenesten så lenge plasseringen varer. I tillegg skal den kommunen barnet flytter til føre tilsyn med om barnet har det tilfredsstillende i fosterhjemmet. Dersom barnet er flyttet til en institusjon er det Fylkesmannen som fører tilsynet, og kommunen som overtok omsorgen som står for oppfølgingen. Kravet til oppfølging er besøk i fosterhjemmet så ofte som nødvendig, minimum 4 ganger årlig. Kravet til tilsyn er at en oppnevnt tilsynsperson besøker og snakker med barnet minimum fire ganger årlig. MNS har pr 1. halvår 2016 oppfølgingsansvar for 59 barn. 25 av de 59 barna hadde i 1. halvår ikke fått oppfølgingsbesøk etter lovkravet. MNS hadde i 1. halvår tilsynsansvar for 44 barn. Av disse har alle fått oppnevnt tilsynsperson, men kun 10 har hatt tilsynbesøk etter lovens krav TILSYNSANSVAR Oppfølging under omsorgsplassering Ant barn tilsynsansvar har tilsynsperson har fått tilsyn etter lovkravet oppfølgingsansvar oppfølging etter kravet Alle barn under omsorg skal ha omsorgsplaner. Også her har vi hatt etterslep, men vi er i ferd med å forbedre status betydelig. 11

17 4 Beredskap- og akuttarbeidet MNS ble fra mars 2016 med i det interkommunale barnevernvaktsamarbeidet i Nord- Trøndelag. Barnevernvakta med hjelp av politijuristen, tar over ansvaret for eventuelt akuttarbeid som kan skje i helgene. Det har lettet arbeidspresset på ledelsen i MNS barneverntjeneste betydelig. I ukedagene skifter teamledere og barnevernleder på å ha beredskapsvakt på telefon fra kontortids slutt til neste morgen alle ukedager + natt til mandag. Barneverntjenesten er svært godt fornøyd med den nye ordningen. Det arbeides f.t. med utvidelse av ordningen både med antallet deltagende kommuner og vakttid for beredskapsfunksjonen. Dette vil kunne gi et langt bedre kvalitativt akuttilbud til kommunenes innbyggere over tid, samtidig som det vil minke behovet for at kommunalt ansatte i barneverntjenesten jobber overtid på kveld og natt ved behov. Slike forhold har vært med på å påvirke turnover og sykefravær i barneverntjenestene. 5 Utvikling i saksfeltet Prop 106 L( ) kom med forsvarlighetskrav til barnevernet, og det er dermed lovfestet at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Kravet gir forventninger til hvordan tjenestene bør være, og hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Begrepet er dynamisk og endrer seg i takt med kunnskapsutvikling og samfunnets normer. Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, de skal ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Når fylkesmannen fører tilsyn med det kommunale barnevernet vil forsvarlighetskravet og hensynet til barnets beste være sentralt. Det statlige barnevernet (Bufetat) har de siste årene bygd ned sitt tiltakstilbud. Nedbyggingen har gått raskt for seg, raskere enn kommunene har kunnet bygge opp. Dette medfører utfordringer for kommunene, spesielt i forhold til flere veiledningstiltak i familiene og i fosterhjem. Bufetat har utfordringer med å skaffe tilstrekkelig med fosterhjemsplasser. MNS rekrutterer av den grunn en del fosterhjem selv. Saksfeltet er de senere årene preget av større interesse fra forskningsfeltet, og en er opptatt av å videreutvikle samarbeidet mellom praksis og FoU. Siden er tilsynsansvaret for barn i fosterhjem lagt til hver enkelt kommune, mot tidligere bestemmelse som gav ansvaret direkte til barneverntjenestene. Kommunene kan nå organisere tilsynet utenom barneverntjenesten. Inntil nå har de fleste videreført tidligere ordning, det gjelder samtlige kommunene i Nord-Trøndelag. Kommunene har fått overført midler til dette innenfor ramma. Dette er ett av områdene som rådmenn og barnevernledere i fellesskap har tematisert som en mulig framtidig samarbeidsoppgave mellom kommunene i Nord-Trøndelag. Dagens løsning viser seg å ikke være godt nok prioritert i kommunene, og en bør se på å finne bedre løsninger i fellesskap. Et KS-prosjekt som er igangsatt, vil se nærmere på blant annet dette. Fra 1. oktober 2015 er ansvaret for å foreta tilrettelagte avhør av barn i volds- og overgrepssaker flyttet fra Tingretten til Politiet. Alle barneavhør foretas ved Barnehusene, for 12

18 vår del i Trondheim. Tidligere overvar barneverntjenesten avhørene via videooverføring til Tingretten i Namsos. Nå forventes det oppmøte ved Barnehuset i Trondheim, der barneverntjenesten overværer avhøret og deltar på samrådsmøte samme dag. Så langt i 2016 har barneverntjenesten vært til stede ved 8 avhør. I de fleste av sakene har barneverntjenesten stått for anmeldelsen til politiet. 6 Oppsummering Utfordringer det må arbeides videre med: Rekruttering og kompetanseutvikling kompetanseplan for tjenesten Redusere antall barn med vedtak om tiltak som ikke er iverksatt. Målet er at tjenesten skal nærme seg null i løpet av 2017 Alle barn med vedtak om forebyggende tiltak skal ha tiltaksplaner innen utgangen av 2016 Alle barn under omsorg skal ha omsorgsplaner innen utgangen av 2016 Det skal utvikles godt rapporteringssystem på oppføling av barn under omsorg Utvikle kapasitet og kompetanse i tiltaksarbeidet 13