Ny innkalling pga utvidet sakliste. Erstatter innkalling og sakliste av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny innkalling pga utvidet sakliste. Erstatter innkalling og sakliste av"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller pr. e- post til ingvill-dahl.hapnes@midtre-namdal.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Ny innkalling pga utvidet sakliste. Erstatter innkalling og sakliste av Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/15 PS 33/15 PS 34/15 PS 35/15 PS 36/15 Innhold Valg av ordfører Valg av varaordfører Søknad om kjøretillatelse med gravemaskin med gummibelter til hytte ved Elgsjøen i Overhalla Søknad om kjøretillatelse med kompaktlaster for transport av materialer til egen hytte ved Vetterhusstrømmen Søknad om kjøring med ATV for transport av utstyr fra Solem til Røde Korshytta i Overhalla PS 37/15 Budsjettkontroll 2. tertial 2015 PS 38/15 PS 39/15 MNS barnevern - Personellressurser og kompetansebehov. Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal samkommune Lukket

2 PS 40/15 PS 41/15 PS 42/15 PS 43/15 Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2016 Valg av Kontrollutvalg i Midtre Namdal samkommune Valg av politisk medlem av MNS Kontaktutvalg Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer PS 44/15 Møteplan for Midtre Namdal samkommune 2016 PS 45/15 PS 46/15 PS 47/15 PS 48/15 PS 49/15 Melding om vedtak etter Kommunelovens 13 - Søknad om barmarkskjøring til Alhusvatnet i Namsos Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV fra Fossbrenna til Setertun Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om bruk av bil til transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun RS 8/15 Protokoll fra MNS Kontaktutvalgt RS 9/15 Protokoll fra MNS Kontaktutvalg RS 10/15 Møteprotokoll RS 11/15 Møteprotokoll Orienteringssaker; 1. Samkommunen og samarbeidsavtalen v/tor Brenne 2. Status Miljø og landbruk 3. Status Barnevern Trygve J. Sandvik/sign. Leder Ingvill Dahl Håpnes/sign. sekretær

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/15 PS 33/15 PS 34/15 PS 35/15 PS 36/15 Innhold Valg av ordfører Valg av varaordfører Søknad om kjøretillatelse med gravemaskin med gummibelter til hytte ved Elgsjøen i Overhalla Søknad om kjøretillatelse med kompaktlaster for transport av materialer til egen hytte ved Vetterhusstrømmen Søknad om kjøring med ATV for transport av utstyr fra Solem til Røde Korshytta i Overhalla PS 37/15 Budsjettkontroll 2. tertial 2015 PS 38/15 PS 39/15 PS 40/15 PS 41/15 PS 42/15 PS 43/15 MNS barnevern - Personellressurser og kompetansebehov. Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal samkommune Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2016 Valg av Kontrollutvalg i Midtre Namdal samkommune Valg av politisk medlem av MNS Kontaktutvalg Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer PS 44/15 Møteplan for Midtre Namdal samkommune 2016 PS 45/15 PS 46/15 PS 47/15 PS 48/15 PS 49/15 Melding om vedtak etter Kommunelovens 13 - Søknad om barmarkskjøring til Alhusvatnet i Namsos Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV fra Fossbrenna til Setertun Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om bruk av bil til transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun RS 8/15 Protokoll fra MNS Kontaktutvalgt RS 9/15 Protokoll fra MNS Kontaktutvalg RS 10/15 Møteprotokoll RS 11/15 Møteprotokoll Lukket

4 Orienteringssaker; 1. Samkommunen og samarbeidsavtalen v/tor Brenne 2. Status Miljø og landbruk 3. Status Barnevern

5 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av ordfører Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 32/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens pkt 2-2.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av ordfører S Valg av varaordfører Saksopplysninger / vurdering Ordfører i MNS skal ifølge Samarbeidsavtalens pkt 2-2 velges blant deltakerkommunenes ordførere. Samarbeidsavtalens pkt 2-2 regulerer turnus for ordførervervet mellom deltakerkommunene. I 2016 er turen kommet til Fosnes med oppstart Saken legges fram som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen.

7 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av varaordfører Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 33/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens pkt 2-2.

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av ordfører i Midtre Namdal samkommunestyre S Valg av varaordfører Saksopplysninger / vurdering Varaordfører skal ifølge Samarbeidsavtalens pkt. 2-2 velges blant deltakerkommunenes ordførere, og Namsos skal ha varaordføreren når ordfører velges fra en av de andre kommunene. Turnusen mellom kommunene er også nedfelt i Samarbeidsavtalens pkt 2-2. Saken fremmes som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen.

9 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om kjøretillatelse med gravemaskin med gummibelter til hytte ved Elgsjøen i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 34/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Motorferdselsforskriftens 6 gis Kjell Ivar Forseth tillatelse til å kjøre en tur fram og tilbake, ca 1 km med lett gravemaskin på inntil 3,5 tonn med belter fra p-plass ved enden av skogsbilveg ved Elgsjøen til egen hytte i sørvestre ende av Elgsjøen. Det settes som vilkår: Myrene skal være såpass tilfrosset at de bærer maskinen, eller at de skal være godt drenert ut etter nedbør. Søker er ansvarlig for eventuelle skader som måtte oppstå på terrenget. Tillatelse fra grunneiere må innhentes Denne tillatelsen er gyldig når saksbehandler på forhånd er varslet om tidspunkt Hjemmel for vedtaket er:

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med gravemaskin med gummibelter til egen hytte ved elgsjøen S Søknad om kjøretillatelse med gravemaskin med gummibelter til hytte ved Elgsjøen i Overhalla Kjell Ivar forseth Saksopplysninger / vurdering Kjell Ivar Forseth søker om å kjøre gravemaskin i terrenget for å få gravd ned pillarer til uthus på egen hyttetomt ved Elgsjøen i Overhalla. Det skal graves hull til seks pillarer. Transporten skal foregå på en strekning på ca 1 km langs vestre enden av Elgsjøen og er tenkt utført denne høsten. Terrenget består av fastmark og en god del grasbevokst myr. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8. Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12. Vurderinger Tiltaket er knyttet til et særlig behov som ikke har med turkjøring å gjøre. I forbindelse med spørsmålet om tiltaket kan utføres på annen måte, er graving for hånd mulig. I følge søker er det her snakk om hardpakket jord med mye stein, og det vil kunne være svært arbeidsbesparende å bruke gravemaskin når det skal graves 6 hull på 1,5 m.

11 Det avgjørende er om transporten er mulig å foreta uten skader på terrenget. Kjøring en tur fram og tilbake med en lett gravemaskin på gummibelter vil ikke skade terrenget der det er fastmark. Myra som det skal kjøres på er fast og grasdekt, og vurderes til ikke å ta skade i dette tilfellet så lenge den gis tid til å tørke noe etter nedbør eller i beste fall på denne årstiden gis anledning å fryse til. Det forventes ikke noe stort omfang av tilsvarende søknader. Naturmangfoldloven De aktuelle basene med kartfestet miljøinformasjon er sjekket for naturtyperegistreringer, miljøregistreringer i skog og rødlistede arter. Ingen ting er registrert i basene. Det er heller ingen grunn til å benytte føre var prinsippet i et næringsfattig skog- og myrområde som her. Vi ser dermed ikke at naturmangfoldloven får innvirkning på beslutningen som fattes i denne saken. Konklusjon Tillatelse til kjøring en tur fram og tilbake med lett gravemaskin bør kunne gis forutsatt at marka helst er noe tilfrosset eller i det minste tørket noe ut etter nedbør. Søker er ansvarlig for at skader ikke oppstår.

12 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om kjøretillatelse med kompaktlaster for transport av materialer til egen hytte ved Vetterhusstrømmen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 35/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Sveinung Renbjør tillatelse til bruk av kompaktlaster for transport av materialer og utstyr mellom bilveg og hyttetomt ved Vetterhusstrømmen i Namsos kommune. Tillatelsen gjelder til Terrengskader bør unngås Forutsetter at grunneier gir tillatelse til kjøring på egen eiendom. Hjemmel for vedtaket er:

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med elgtrekk og ATV for transport av materialer til hytte ved Vetterhusstrømmen Sveinung Renbjør Saksopplysninger Sveinung Renbjør har fått tillatelse til å sette opp en bod i tilknytning til hytta ved Vetterhusstrømmen i Namsos kommune. Han søker om tillatelse til barmarkskjøring med kompaktlaster for transport av materialer og utstyr fra bilveg til hyttetomt. Avstand fra bilveg til hyttetomt er ca. 150 m. Transporten skal foregå på barmark etter en etablert sti som delvis er gruset. For øvrig er det bæresterk grunn i hele traséens lengde. Søknadsperioden er fra 13. november 2015 og ut året. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet. Vurdering Selv om det skal kjøres på en etablert sti, er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes til å tilfredsstille særlige behov, ikke

14 turkjøring, og behovet kan vanskelig dekkes på andre måter. Mulighetene for terrengskader anses som små, da kjøretøyene som skal brukes er lette og at kjøretraseen går over bæresterk mark som delvis er gruset. Det er tre hytter i området, og man forventer altså ingen stor pågang av tilsvarende søknader i dette området. Argumentet om økt samlet belastning i området ved å innvilge tilsvarende søknader tillegges derfor liten vekt i denne sammenheng. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon Det bør kunne gis tillatelse til kjøring med kompaktlaster i det omfang det søkes om, med gyldighet fra 13. november 2015 og ut året. Det forutsettes at søker utviser aktsomhet, slik at terrengskader unngås.

15 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om kjøring med ATV for transport av utstyr fra Solem til Røde Korshytta i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 36/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges søknad fra Overhalla Røde kors om kjøring med ATV for transport av utstyr og en deltaker i forbindelse med overnattingstur. Det gis anledning til kjøring en tur fram og tilbake og en tur fram og tilbake mellom Solem og Røde Korshytta i Overhalla. Det settes følgende vilkår: Det skal kun kjøres på opparbeidet turveg Tidspunkt når tur og retur starter noteres på tillatelsen Sjåfør er Tor Ketil Lian Hjemmel for vedtaket er:

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring med ATV for transport av utstyr fra Solem til Røde Korshytta i Overhalla S Søknad om kjøring med ATV for transport av utstyr fra Solem til Røde Korshytta i Overhalla Overhalla Røde Kors Saksopplysninger / vurdering I forbindelse med overnattingstur for barn og ungdommer på Røde Korshytta i Overhalla søker Overhalla Røde Kors søker om bruk av ATV for transport av utstyr og en deltaker som er avhengig av transport. En forventer deltakere på turen. Det søkes om å kjøre på godt opparbeidet turveg fra Solem til Røde Korshytta, en strekning på ca 3 km. Det søkes om en tur fram og tilbake når leiren starter og en tur fram og tilbake når leiren slutter Sjåfør er Tor Ketil Lian. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8.

17 Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12. Vurdering Vi antar at det kan bli behov for frakt av en del felles utstyr på en leir som dette. Det vil kunne lette Røde Kors sitt arbeid med avvikling av arrangementet ved at de har anledning til å benytte en ATV. Tiltaket vurderes som et positivt tiltak for barn og ungdom. Det er ikke fare for skade på terrenget eller naturmangfoldet eller at tillatelsen utløse mange tilsvarende søknader. Konklusjon: Tillatelse bør kunne gis.

18 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 37/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Budsjettkontroll 2. tertial tas til etterretning 2. Kommunene varsles om et forventet mindreforbruk på drift i MNS med Dette vil fordele seg på følgende måte mellom kommunene: Namsos kommune: Overhalla kommune: Namdalseid kommune: Fosnes kommune: Namsos kommune varsles om et forventet merforbruk på tiltaksbudsjettene i barnevernet med og et forventet mindre på tiltaksbudsjettene i NAV med Fosnes kommune varsles om et forventet mindreforbruk på tiltaksbudsjettene barnevernet med og i tiltaksbudsjettene i NAV med Namdalseid kommune varsles om et forventet mindreforbruk på tiltaksbudsjettene barnevernet med og i tiltaksbudsjettene i NAV med Overhalla kommune varsles om et forventet mindreforbruk på tiltaksbudsjettene barnevernet med og i tiltaksbudsjettene i NAV med Det foretas følgende budsjettjustering a. Ansvar 9300 barnevern: Rammen økes med b. Ansvar 9110 skatteoppkreveren: Rammen reduseres med Følgende budsjettjustering gjøres i investeringsregnskapet til MNS: a. D/ kr ,- Egenkapitaltilskudd KLP b. K/ kr ,- Bruk av disposisjonsfond

19

20 Saksopplysninger / vurdering Regnskapstall og prognoser pr utgangen av 2.tertial fremgår av tabellene under. Tiltaksregnskap pr august Avvik i forhold til budsjett Prognose 2015 Kommune Barnevern NAV Barnevern Nav Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Prognosene for MNS som helhet tilsier at virksomheten går med et mindreforbruk på med unntak av tiltaksbudsjettene. I fordelingen mellom kommunene i pk. 2 i forslaget til vedtak, er det tatt hensyn til ulike fordelingsnøkler på ansvarsområdene. Under kommenteres de viktigste avvikene og usikkerhetene: 9110 Skatteoppkrever Skatteoppkreveren melder et mindreforbruk på til sammen som skyldes mindre lønnsutgift pga. vakanse i stilling og mindre utgifter til frankering og husleie Lønn og regnskap Lønn og regnskap melder et mindreforbruk på Endring i kontooppbyggingen for kommunene gjør at alle bankgebyrer som tidligere er betalt av kommunene nå belastes MNS/lønn og regnskap. For 2015 utgjør dette Denne utgiftsøkningen dekkes inn under eget budsjett i Den reelle innsparingen er dermed som skyldes økt salg av tjenester og vakanse i stilling.

21 9300 Barnevernet (administrasjon) Barnevernadministrasjon viser ubalanse pr utgangen av 2. tertial. Det har vært stor turnover, flere sykemeldte og mange akuttsaker hittil i Dette ført til økte utgifter på flere poster, bl.a. overtidsgodtgjørelse. Det er iverksatt tiltak for å begrense utgiftene og å øke inntektene 3.tertial. Det er bl.a. søkt økt refusjon for utgifter knyttet til økt arbeid med flyktninger og en søknad om skjønnsmidler ligger til behandling hos fylkesmannen. I tillegg skal noen utgifter belastes pågående prosjekter. Prognosen er derfor fortsatt at budsjettet for barnevernadministrasjon vil få et merforbruk på Tiltaksbudsjettene barnevern Namsos kommune ble i regnskapsrapporten for 1. tertial varslet om et forventet merforbruk med Namsos kommune har ikke foretatt en budsjettjustering som følge av denne meldingen. Prognosen pr utgangen av 2. tertial viser et merforbruk på ytterligere utover det som er meldt i 1.tertial. Merforbruket skyldes flere barn under omsorg. Det har vært en kraftig økning i antallet saker for fylkesnemnd og tingrett som i neste omgang har ført til en økning i antallet barn under omsorg og utgifter til fosterheim/institusjon. Rådmennene får månedlige rapporter om utviklingen i tiltaksbudsjettene fra barnevernet. For de øvrige kommunene ble det ikke meldt avvik i 1. tertial. Etter 2.tertial er det meldt mindreforbruk for alle som framgår av tabellen NAV, Tiltaksbudsjettene Namsos kommune ble i regnskapsrapporten for 1. tertial varslet om et forventet merforbruk med Det er ikke foretatt rammejustering til MNS på bakgrunn av dette varselet. Prognosen pr utgangen av 2. tertial viser et mindreforbruk på For de andre kommunene ble det ikke meldt avvik 1. tertial. Etter 2. tertial er det meldt mindreforbruk for alle. Alle kommunene har et mindre forbruk på kvalifiseringsprogrammet. Det jobbes kontinuerlig med å vurdere aktuelle deltakere til kvalifiseringsprogrammet. Målgruppen er blant annet langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp og det er satt fokus på fortløpende å vurdere om noen av de som mottar økonomisk sosialhjelp kan være aktuelle for kvalifiseringsprogrammet. Øvrige ansvarsområder Fra de øvrige ansvarsområdene meldes det om prognoser i balanse. De avvik som framkommer skyldes i all hovedsak periodiseringer. Investeringsregnskapet Som følge av at MNS ble juridisk arbeidsgiver for sine ansatte fra , ble ansatte flyttet over til egen pensjonsordning i KLP. MNS må derfor betale årlig egenkapitaltilskudd til KLP. For 2015 utgjør egenkapitaltilskuddet kr ,-. Bokføringsreglene for egenkapitaltilskudd tilsier at beløpet skal budsjetteres og regnskapsføres i investeringsregnskapet, og aktiveres i kommunens balanse under kap. 221, aksjer og andeler. MNS har et disposisjonsfond (konto i balansen) der det pr står kr ,-. Det foreslås at egenkapitaltilskuddet til KLP belastes denne posten.

22 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg MNS barnevern - Personellressurser og kompetansebehov. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 38/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Samkommunestyret tar rapporten om personellressurser og kompetansebehov i MNS barnevern til orientering. 2. Samkommunestyret vedtar å slutte seg til interkommunal barnevernvakt fra 2016 med en kostnad inntil kr pr år. Hjemmel for vedtaket er:

23 Saksopplysninger / vurdering Organisasjon og metodeutviklingsprosjektet i MNS barnevern startet opp i 2013 som et 2-årig prosjekt. Prosjektet har sin basis i at Fylkesmannen ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det ble også avdekket avvik på individnivå samt at MNS over tid har hatt svært høy andel fristoversittelser i sine undersøkelsessaker. Med denne basis ble det startet et utviklingsprosjekt som har hatt et systemperspektiv, men også fokus på kapasitet og kvalitet. Samkommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015 at utviklingsprosjektet skulle utvides med ett år. Organisasjonsutviklingsprosjekt i MNS barnevern har hatt følgende målsettinger: 1. MNS barnevern skal i løpet av 2015 fjerne alle oversittelser av 3 måneders fristen i undersøkelsessaker. 2. MNS barnevern skal: Utvikle gode skriftlige rutiner som er implementert i organisasjonen. Rutinen skal utvikles i fagsystemet Familia og skal ha som mål å bedre systematikken og kvalitet i det barnevernfaglige arbeidet. Det skal innarbeides kvalitetssikringselementer i rutinene og øke den skriftlige dokumentasjonen både kvalitativt og kvantitativt. Utvikle et fungerende internkontrollsystem Utvikle kvalitativt gode skriftlige rutiner for opplæring og veiledning av ansatte. Alle nytilsatte skal ha individuelle planer for sin kompetanseutvikling. MNS barnevern skal ha fokus på resultateffektivitet gjennom å utvikle et godt målstyringssystem. Utvikle et godt rapporteringssystem til politisk og administrativ ledelse i tillegg til Fylkesmannen og SSB. MNS barnevern skal benchmarke seg med sammenlignbare kommuner og regioner. MNS barnevern skal utvikle god sammenlignende statistikk over tid i samarbeid med politisk og administrativ ledelse. Sluttføre analysen over ressurs og kompetansebehovet i MNS barnevern. Rapporten som følger saken er analysen som beskrives i siste bombepunkt i målsettingene og legges fram til behandling som underlagsmateriale for budsjettsaken i samme møte. Administrasjonen vil muntlig redegjøre for status i barnevernet og i utviklingsprosjektet i forkant av behandling av saken. Rapporten omhandler to forhold som det kreves vedtak om: 1. Bemanning 2. Organisering av beredskapsarbeidet i barnevernet. Økning i saksmengde og kompleksitet, samt et stort etterslep for å komme ajour i alle saker tilsier at grunnbemanningen i MNS barnevern er for lav. Denne konklusjonen styrkes av sammenligningen med andre kommuner. Tjenesten har med utviklingsprosjektet og ekstraordinære statstilskudd hatt om lag 3 årsverk i tillegg til grunnbemanningen de siste 3 årene. Allikevel har dette ikke vært tilstrekkelig for å ta etter etterslepet og økningen i saksmengden. Administrasjonssjefen vil etter samstemt anbefaling fra rådmannsgruppen, derfor i budsjettsaken fremme forslag om at grunnbemanningen økes med 5 stillinger. Dette er 2

24 stillinger mer enn det som barnevernet har hatt de siste 3 årene inkl. ekstraressursene. Økt kostnad vil dekkes ved økt statstilskudd til stillinger i barnevernet, innsparinger i MNS og økte rammer fra kommunene. Det vises til eget punkt om dette i sak om handlingsprogram med budsjett. Administrasjonssjefen vil også innstille på at MNS knytter seg til interkommunal barnevernvakt med en kostnad på inntil pr år. Begrunnelsen framgår av utredningen. Også dette er det enighet om i rådmannsgruppen.

25 MNS barnevern Personellressurser og kompetansebehov Kirsti Myrvang, Tore Ugseth og Tor Brenne

26 Innhold 1 Innledning Ressurs- og kompetansesituasjonen i MNS barnevern Fakta om Midtre Namdal samkommune Regnskapsutvikling Utvikling stillinger MNS barnevern Utvikling i saksmengde Meldinger og undersøkelser Hjelpetiltak Omsorgstiltak utenfor hjemmet Utvikling i saksfeltet Status i MNS barnevern Organisering av beredskap- og akuttarbeidet Oppsummerende analyse og forslag til tiltak Økonomiske og administrative konsekvenser

27 1 Innledning Organisasjon og metodeutviklingsprosjektet i MNS barnevern startet opp i 2013 som et 2-årig prosjekt. Prosjektet har sin basis i at Fylkesmannen ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det ble også avdekket avvik på individnivå samt at MNS over tid har hatt svært høy andel fristoversittelser i sine undersøkelsessaker. Med denne basis ble det startet et utviklingsprosjekt som har hatt et systemperspektiv, men også fokus på kapasitet og kvalitet. Tilsynssaken i forhold til systemavviket og de påfølgende tilsynssakene for enkeltpersoner ble lukket i Men MNS har ikke nådd alle mål i utviklingsprosjektet som forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig 3 forhold: 1. Arbeidet knyttet til tilsynssaken både mht til å serve selve tilsynet, men også å lukke avvik både på system og individnivå har vist seg å være langt mer omfattende enn det som vi i 2012 kunne forestille oss. 2. Parallelt har MNS prioritert tiltak for de barna med de største hjelpebehovene. Det har ført til en oppgang av antallet saker i Fylkesnemnd fra 3-6 pr år, til 26 i Trenden har fortsatt i ettertid. Dette har vært svært ressurskrevende. 3. Sykemeldingssituasjonen fra mai 2014 har vært alvorlig og av lang varighet. Samkommunestyret vedtok derfor at utviklingsprosjektet skulle utvides med ett år, til å vare ut Organisasjonsutviklingsprosjekt i MNS barnevern har følgende målsettinger: 1. MNS barnevern skal i løpet av 2015 fjerne alle oversittelser av 3 måneders fristen i undersøkelsessaker. 2. MNS barnevern skal: Utvikle gode skriftlige rutiner som er implementert i organisasjonen. Rutinen skal utvikles i fagsystemet Familia og skal ha som mål å bedre systematikken og kvalitet i det barnevernfaglige arbeidet. Det skal innarbeides kvalitetssikringselementer i rutinene og øke den skriftlige dokumentasjonen både kvalitativt og kvantitativt. Utvikle et fungerende internkontrollsystem Utvikle kvalitativt gode skriftlige rutiner for opplæring og veiledning av ansatte. Alle nytilsatte skal ha individuelle planer for sin kompetanseutvikling. MNS barnevern skal ha fokus på resultateffektivitet gjennom å utvikle et godt målstyringssystem. Utvikle et godt rapporteringssystem til politisk og administrativ ledelse i tillegg til Fylkesmannen og SSB. MNS barnevern skal benchmarke seg med sammenlignbare kommuner og regioner. MNS barnevern skal utvikle god sammenlignende statistikk over tid i samarbeid med politisk og administrativ ledelse. Sluttføre analysen over ressurs og kompetansebehovet i MNS barnevern. 2

28 Det er rapportert om status i barnevernet og måloppnåelse i utviklingsprosjektet løpende til samkommunestyret i årsrapporter, statusrapporter og i muntlige orienteringer. Denne rapporten skal omhandle siste bombe-punkt i målsettingen med en analyse av ressurs- og kompetansebehovet i MNS barnevern. Rapporten presenterer først status i dag, historiske tall og en benchmarking mot sammenlignbare kommuner/kommunegrupper. Så presenteres utvikling i antall og type saker samt utviklingen av barnevernet i forhold til nye krav i lov og forskrift samt endring i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Vi presenterer så status pr i dag i forhold til avvik i frister og oppfølgingskrav i lov og forskrift. Vi drøfter så utfordringene med akuttarbeidet i MNS- barnevern. Til sist gjøres en analyse av ressurs- og kompetansebehov for MNS-barnevern med forslag til tiltak. Det er mest hensiktsmessig å analysere ressurs- og kompetansebehov med MNS som enhet. Det vil derfor ikke refereres kommunevise tall. 2 Ressurs- og kompetansesituasjonen i MNS barnevern 2.1 Fakta om Midtre Namdal samkommune MNS utgjør kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS barnevern omfatter også Flatanger kommune i og med at de har en vertskommuneavtale om barneverntjenester. Folketallet er da til sammen fordelt på et totalt areal på km 2. Dette gir en befolkningstetthet på 6,2 innbyggere pr km 2. Det er pr i dag bare 10 kommuner i Norge som er større i utstrekning enn denne kommunegruppen. Befolkningstettheten er lav. I Namsos by bor det innbyggere. Vi har plukket ut noen kommuner som har kjennetegn det er relevant å sammenligne seg med. 2.2 Regnskapsutvikling Kommuner Folketall Areal Folketall/ km2 Største tettsted Folketall MNS-Flatanger ,2 Namsos Narvik ,1 Narvik Alta ,0 Alta Vefsn ,9 Mosjøen Steinkjer ,6 Steinkjer Verdal ,3 Verdalsøra Levanger ,3 Levanger MNS barnevern har hatt en kraftig utgiftsvekst de senere år. I 2010 var regnskapet 13,2 mill. kr. I 2015 er det budsjettert med 38,2 mill kr., dvs en nesten 3-dobling av utgiftene. Administrasjonskostnadene til MNS barnevern har i samme periode økt fra 5,1 mill. kr. i 2010 til budsjetterte 9,6 mill. kr i Dvs. en økning med 88%. Det er altså tiltaksbudsjettene som står for den største økningen. Tabellen under viser dette både i absolutte tall og i fordeling. 3

29 Andelen brukt på administrasjon har gått ned. Det er primært andelen brukt på barn under omsorg og, som en naturlig følge av det, utgifter til fylkesnemnd og tingrett som har økt mest. De forebyggende tiltakene (tiltak i heimen) har relativt sett ikke økt like mye. 4

30 Sammenligner vi utviklingen i netto driftsutgifter pr barn 0-17 år med den utvalgte kommunegruppen med tall hentet fra Kostra ser vi at alle har hatt den samme kraftige utgiftsveksten. Midtre Namdal startet samarbeidet i MNS tok over ansvaret for barnevernet fra Utvikling stillinger MNS barnevern Barnevernet har vært tilført betydelige ressurser de siste årene både over MNS sitt budsjett, men også fra statsbudsjettet gjennom styrkningsmidler til kommunalt barnevern. Tabellen under oppsummerer utviklingen og med bruk av midlertidighet og hvordan stillingene er kommet. År Stillinger tilført i løpet av året Fast stillingsressurs v/utg. av året Midlertidige stillinger i tillegg til faste Kommentarer , ,50 9,20 50% fra flyktningetjenesten, 100% etter sak i MNR om status og prioriterte utviklingstiltak i barneverntjenesten i MNR ,40 11,60 0,75 årsverk Prosjektleder utviklingsprosjektet ,75 13,35 0,75 årsverk Prosjektleder utviklingsprosjektet ,00 14,35 1,0 årsverk Prosjektleder utviklingsprosjektet Innkjøp av konsulenttjeneste ,00 17,35 3,0 årsverk Prosjektleder og 2 saksbehandlere fra utviklingsprosjektet Innkjøp av konsulenttjeneste ,00 19,75 2,5 årsverk Prosjektleder og 2 saksbehandlere fra utviklingsprosjektet Innkjøp av konsulenttjeneste ,50 20,25 3,0 årsverk 0,5 årsverk midlertidig statstilskudd 1,5 årsverk prosjektledelse/ saksbehandler fra utviklingsprosjektet. 0,5 årsverk innleid tiltaksarbeider 1,0 stilling i årsbudsjettet Vedtaket om ytterligere 1,4 stilling ble gjort i forbindelse med statusrapport til samkommunestyret mai Utviklingsprosjekt vedtatt igangsatt. Statstilskudd 1,75 stilling (herunder jurist) Statstilskudd 0,7 stilling. Vertskommuneavtale Flatanger Statstilskudd 1,0 stilling. To nye tiltakskonsulentstillinger vedtatt opprettet i maimøtet i samkommunestyret Kontorsjef. Stilling statstilskudd 1,0 stilling (psykolog) 0,4 stilling flyttet fra selskap 1 til selskap 50 i forb. med overføring av arbeidsgiveransvaret. Statstilskudd 0,5 stilling (statstilskudd 1,0 stilling med halvt års varighet). 5

31 Sammenligner vi Kostra-tall vedr. utviklingen i antall fagansatte pr 1000 barn 0-17 år, ser vi sterk økning antall ansatte også i de andre kommunene. MNS har historisk sett, og til tross for siste års satsing på barnevern, minst bemanning i denne kommunegruppen. Ekstraressursene som er tilført barnevernet gjennom utviklingsprosjektet er ikke tatt med i rapporten til Kostra. MNS barnevern skulle i 2014 hatt en grunnbemanning med 6,1 stillinger mer for å ha tilsvarende stillingsressurs som snittet i kontrollgruppen Ser en på totale ansatte (administrativt og andre støttefunksjoner) i barneverntjenesten opp mot antall barn fra 0-17 år opp mot to av de mest sammenlignbare kommunene i eget Barn 0-17 pr ansatt fylke viser det seg at i MNS er det 227 barn 250, år pr. ansatt mens Steinkjer og 200,0 Levanger har henholdsvis 174 og 179 barn 150,0 pr. ansatt. For å komme ut forholdsvis likt i 100,0 Barn 0-17 pr ansatt forhold til disse to kommunene må MNS 50,0 barnevern øke bemanningen med 6 årsverk 0,0 MNS noe som vil føre til 175 barn 0-17 år pr Steinkjer Levanger ansatt i samkommunen. 3 Utvikling i saksmengde Den totale saksmengden har økt ved at flere barn får hjelp fra barneverntjenesten enn tidligere, noe som er trekk i utviklingen i de fleste kommuner i Norge. Fra 2013 og fram til i dag er det registrert 49 flere barn som har en aktiv klientstatus i barnevernsystemet. Sammenlignet med andre kommuner er det i oktober 2015 registrert 362 aktive barn i MNS mens det for Steinkjer og Levanger er registrert 275 og 250 aktive barn. Det at det er flere barn kan skyldes to ting. For det første kan andelen av barn 0-17 år som trenger hjelp Antall aktive barn Antall aktive barn 6

32 av barneverntjenesten være noe større i MNS enn i de andre kommunene og for det andre kan det være et resultat av lav bemanning over tid som fører til dårlig gjennomstrømming i klientmassen. Utviklingen i saksmengde kan også visualiseres ved å se nærmere på de ulike områdene barneverntjenesten har ansvar for; meldinger, undersøkelser, hjelpetiltak og omsorgstiltak. Modellen under viser antallsutvikling fra 2007 til 1. halvår i 2015 (pr ). Antallet bekymringsmeldinger doblet seg fra 2007 til 2014 (fra 136 til 291). Antallet gjennomførte undersøkelser var 118 i hele 2007, mens det var Antall barn med hjelp fra barnevernet på 115 første 1. halvår i Antall barn med hjelpetiltak steg fra til 153 barn i samme 700 periode, og antallet 600 barn under 500 kommunenes omsorg 400 steg fra 21 til 44. I 2014 var antallet barn som 300 fikk sin sak undersøkt 200 svært lavt sett ifht 100 innkomne meldinger. 0 Årsaken var stort sykefravær i barnevernstjenesten. De meldinger undersøkelser hjelpetiltak under omsorg rapporterte tall fra 2015 er kun for 1. halvår. 3.1 Meldinger og undersøkelser Det har vært en relativt høy økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernet fra 2009 og fram til i dag. Dette gjelder for landet generelt, og en ser samme utviklingstrekk i MNS. I 2015 ser vi en tilbakegang på antall meldinger som kan skyldes at etterslepet av undersøkelser minskes, og at meldinger som er meldt tidligere ikke kommer tilbake og undersøkes på nytt. Nedsatt tillit til barneverntjenesten kan også ha medvirket til nedgang i antall meldinger. En må forvente at tjenesten sitt omdømme er blitt berørt av år med faglig uforsvarlig tjenesteyting overfor brukerne. Dette er også vært hyppig medieomtalt i 2-3 år. I november 2014 ble MNS ilagt foretaksstraff av Riksadvokaten blant annet på grunn av: - oversittelse av lovpålagte frister for undersøkelse - henleggelse av saker uten å ha foretatt undersøkelser - mangelfullt og for sent utførte undersøkelser - manglende vurdering om meldinger skulle følges opp med undersøkelser. Riksadvokaten konkluderte med foretaksstraff pga overtredelsens grovhet, og ut fra behovet om å styrke barns oppvekstvilkår. Overtredelsen ble ansett å være grov fordi praksisen hadde 7

33 pågått i mange år, at den gjaldt et høyt antall barn, grovheten i enkelttilfeller og potensialet som feil og forsinkelser har innen barnevernsfeltet. Siden november 2014 er det foretatt styrking av teamet som arbeider med undersøkelser; både ifht struktur, faglighet og bemanning. En ser nå tendens til at fristoversittelsene går ned etter hvert som etterslepet av saker fra 2014 ferdigstilles. Undersøkelsesteamet har pr 1.oktober startet opp 161 undersøkelser i Sammenlignet var det 165 saker i hele Det er en klar tendens at undersøkte saker får tiltak, og at færre henlegges uten tiltak. I 2015 har så langt 122 barn fått vedtak om tiltak, mot kun 47 barn i hele I 2014 ble 99 saker henlagt etter undersøkelse, mot 49 så langt i Antall Meldinger/undersøkelser Antall meldinger Undersøkelse startet Undersøkelse avsluttet Figuren viser utviklingen for meldinger og undersøkelser fra 2009 fram til i dag. Selv om antall meldinger går ned i 2015 er det lite som tyder på nedgang videre. Det antas at meldingene vil øke etter at etterslepet på undersøkelser er tatt, og når tjenesten oppnår økt tillit og legitimitet i befolkningen. 3.2 Hjelpetiltak Når en sak er ferdig undersøkt i barneverntjenesten, opprettes det tiltak dersom den ikke henlegges. For å bedre barnets omsorgssituasjon settes inn ulike hjelpetiltak i hjemmet, slik at en skal hindre omsorgsovertagelse. Tiltakene varierer, og kan eksempelvis være veiledning av foreldre, støtte til barnehage/sfo kombinert med samarbeidsmøter, samtaler med barna, ruskontroller og meldte og uanmeldte hjemmebesøk. Det er pr i dag noe sparsomt med forskningsresultater på hvilke hjelpetiltak som virker best, og dette er et komplekst område å forske på. Imidlertid kan en si at det er mye som tyder på at kompenserende tiltak alene (for eksempel avlastning borte fra hjemmet og økonomiske ytelser) ikke bedrer barnets omsorgssituasjon over tid. Økonomiske ytelser bidrar i seg selv ikke til evnen til å disponere økonomi. Endringsbaserte tiltak (som for eksempel veiledning), eventuelt i kombinasjon med støttetiltak har bedre effekt for å kunne oppnå stabilisert bedring i barnets liv. Når flere saker undersøkes, og konkluderes med tiltak, økes antall barn med hjelpetiltak. Pr 1. oktober hadde 122 barn fått vedtak om tiltak etter avsluttet undersøkelse så langt i 2015, og samlet har over 200 barn hjelpetiltak. Tiltaksteamet har ansvar for saksbehandling, igangsetting, oppfølging og evaluering av hjelpetiltak i familiene. Hvert barn med tiltak skal få utarbeidet sin egen tiltaksplan med mål for barnets situasjon, og planen skal evalueres jevnlig. 8

34 Historisk sett har barneverntjenesten i MNS i stor grad anvendt såkalte kompenserende tiltak som for eksempel avlastning. Det har vært mangelfull planlegging og oppfølging av tiltakene, og en har hatt liten oversikt over hvordan tiltakene har virket inn på barnets situasjon. Denne utviklingen er i ferd med å snus, og det arbeides mere systematisk med å skape endring i barnets familie framfor å kompensere med dyre avlastningstiltak. Det har i flere år vært manglende systematikk og kontinuitet i undersøkelsene, og i utforming og oppfølging av hjelpetiltak. Dette 50 sett i forhold til høy vekst i antall barn Ant. saker pr saksbehandler, hj.tiltak som får hjelpetiltak i 2015 medfører 40 utfordringer. En ser i dag at konsekvensen av dette er svært alvorlig Pr 1. oktober 2015 er det 50 barn som ikke har fått tildelt saksbehandler, og 60 barn venter på å få igangsatt 10 0 hjelpetiltak som er besluttet og avtalt MNS Steinkjer Levanger Verdal med familiene. MNS har dobbelt antall barn pr saksbehandler sett ifht andre sammenlignbare kommuner i fylket. undersøkelses pr ansatt omsorgssaker pr ansatt Tiltakssaker pr ansatt 3.3 Omsorgstiltak utenfor hjemmet Det er en tendens med økt antall barn som får hjelp utenfor hjemmet. Antallet øker både i forhold til barn kommunene i MNS har overtatt omsorgen for, og de barna som får tiltak utenfor hjemmet basert på samtykke fra privat part. Omsorgstiltakene er ressurskrevende, både i forkant av plassering, under behandlingsprosess og oppfølging over mange år etter plassering. Omsorgssaker er regulert med lovkrav i forhold til oppfølging og tilsyn. Omsorgskommunen (kommunen barnet bodde i når omsorgen ble overtatt) har ansvar for oppfølging av barnet, fosterheimen og biologiske foreldre. Tilsynskommunen (kommunen barnet flytter til etter omsorgsovertagelsen) har ansvar for å følge tilsyn med om barnet har det bra i fosterhjemmet. Tiltakene varer over mange år, er krevende ressursmessig både økonomisk og personalmessig. Bufetat som statlig barnevernsaktør bygger ned, noe som 9

35 fordrer større ressursbruk i kommunene ifht rekruttering og oppfølging/veiledning av fosterhjem. Det er også økning i antall barn som får sin sak behandlet gjennom rettssystemet. Det er en tendens at aller fleste saker behandlet i Fylkesnemnd ankes til Tingretten. Noen går også til Lagmannsrettsbehandling. Grafen under viser en stor økning fra 2010 og fram til i dag. I 2015 vil MNS tilnærmelsesvis ha en sak til behandling i rettssystemet hver 14 dag. Saker i nemnd og rettssystem er omfattende ressursmessig under forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Personalmessig involveres saksbehandlere, jurist og ledelse. I tillegg kommer eventuelle vitner fra tjenesten Tiltak utenfor hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Antall barn i nemnd og rett I de fleste vedtak fra Fylkesnemnd/Tingrett påføres at barneverntjenesten skal ha tilsyn 0 under samvær med foreldre. I de 35 sakene som er behandlet i 2015 har kommunene fått Antall barn i nemnd og rett medhold i alle foreslåtte omsorgsovertagelser. Det er gitt kritikk til MNS i flere av vedtakene fra Fylkesnemnda, basert på at MNS har grepet inn sent i forhold til enkeltbarn med alvorlig omsorgssvikt over tid. I disse tilfellene erfares at noen barn pga sen inngripen har utviklet problematikk av forskjellig karakter, noe som barneverntjenesten må håndtere ved oppfølging videre til voksen alder, ofte til 23 år. Om en sammenligner MNS med de øvrige tjenestene i fylket, ser en at antallet barn med omsorgstiltak fortsatt er relativt lavt i MNS. Det er naturlig å forvente at tallet vil fortsette å stige noe. Antallet barn som har fått mangelfulle undersøkelser og hjelpetiltak kan også medføre at problemene har blitt så alvorlige at de ikke kan avhjelpes med tiltak i hjemmet, og omsorgen må overtas for å sikre barnet tilfredsstillende omsorgsforhold. Når kommunen har overtatt omsorgen for et barn, skal barnet, fosterforeldre og biologiske foreldre følges opp av barneverntjenesten så lenge plasseringen varer. I tillegg skal den Innbyggertall Antall barn under omsorg Antall barn frivillig plassert Steinkjer MNS Levanger Verdal Ytre Namdal Indre Namdal Inderøy Verran Totalt ant. barn med omsorgstiltak

36 kommunen barnet flytter til føre tilsyn med om barnet har det tilfredsstillende i fosterhjemmet. Dersom barnet er flyttet til en institusjon er det Fylkesmannen som fører tilsynet, og kommunen som overtok omsorgen som står for oppfølgingen. Kravet til oppfølging er besøk i fosterhjemmet så ofte som nødvendig, minimum 4 ganger årlig. Kravet til tilsyn er at en oppnevnt tilsynsperson besøker og snakker med barnet minimum fire ganger årlig. MNS har pr 1. halvår 2015 oppfølgingsansvar for 57 barn. 45 av de 57 barna hadde i 1. halvår ikke fått oppfølgingsbesøk etter lovkravet. MNS hadde i 1. halvår tilsynsansvar for 40 barn. Av disse har alle fått oppnevnt tilsynsperson, men kun 20 har hatt tilsynbesøk etter lovens krav. 60 TILSYNSANSVAR 60 Oppfølging under omsorgsplassering Ant barn tilsynsansvar har tilsynsperson har fått tilsyn etter lovkravet oppfølgingsansvar oppfølging etter kravet 4 Utvikling i saksfeltet Prop 106 L( ) kom med forsvarlighetskrav til barnevernet, og det er dermed lovfestet at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Kravet gir forventninger til hvordan tjenestene bør være, og hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Begrepet er dynamisk og endrer seg i takt med kunnskapsutvikling og samfunnets normer. Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, de skal ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Når fylkesmannen fører tilsyn med det kommunale barnevernet vil forsvarlighetskravet og hensynet til barnets beste være sentralt. Det statlige barnevernet (Bufetat) har de siste årene bygd ned sitt tiltakstilbud. Nedbyggingen har gått raskt for seg, raskere enn kommunene har kunnet bygge opp. Dette medfører utfordringer for kommunene, spesielt i forhold til flere veiledningstiltak i familiene og i fosterhjem. Bufetat har utfordringer med å skaffe tilstrekkelig med fosterhjemsplasser. MNS rekrutterer av den grunn en del fosterhjem selv. Saksfeltet er de senere årene preget av større interesse fra forskningsfeltet, og en er opptatt av å videreutvikle samarbeidet mellom praksis-forskning og undervisning. Siden er tilsynsansvaret for barn i fosterhjem lagt til hver enkelt kommune, mot tidligere bestemmelse som gav ansvaret direkte til barneverntjenestene. Kommunene kan nå organisere tilsynet utenom barneverntjenesten. Inntil nå har de fleste videreført tidligere 11

37 ordning, det gjelder samtlige kommunene i Nord-Trøndelag. Kommunene har fått overført midler til dette innenfor ramma. FO, Fagforbundet og LO har i 2015 kommet med en bemanningsnorm på 9-15 saker pr saksbehandler. MNS har i sine team (undersøkelse, tiltak og omsorg) henholdsvis 12, 40 og 22 saker pr saksbehandler. Noe som ikke er forenlig med å kunne yte forsvarlig tjeneste til barna og familiene. Fra 1. oktober 2015 er ansvaret for å foreta avhør av barn i volds- og overgrepssaker flyttet fra Tingretten til Politiet. Alle barneavhør foretas ved Barnehusene, for vår del i Trondheim. Tidligere overvar barneverntjenesten avhørene via videooverføring til Tingretten i Namsos. Nå forventes det oppmøte ved Barnehuset i Trondheim, der barneverntjenesten overværer avhøret og deltar på samrådsmøte samme dag. Så langt i 2015 har barneverntjenesten vært til stede ved 12 avhør. I de fleste av sakene har barneverntjenesten stått for anmeldelsen til politiet. 5 Status i MNS barnevern MNS barnevern har fått på plass en tydelig og godt organisert ledelsesstruktur, og tjenesten utøver god og effektiv målstyring gjennom en årlig virksomhetsplan. Sykefraværet er betydelig redusert, og er pr i dag på ca 10 %. Tilsynssaken overfor MNS kom som en konsekvens av uforsvarlighet i barneverntjenesten sine undersøkelser. Etter tilsynssaken i ser en at den samme uforsvarligheten kan gjenkjennes i alle ledd av tjenesten sitt arbeid; fra undersøkelse, til hjelpetiltak og omsorgstiltak. Det vil kreve store ressurser over tid å få alle tiltak og tjenester i en forsvarlig standard. Pr i dag er det spesielt behov for å forbedre tilsyn og oppfølging med barn i fosterhjem, og å planlegge, gjennomføre og følge opp barn med hjelpetiltak. Undersøkelsene er i en god utvikling, og vil kunne nå et forsvarlig nivå uten fristbrudd med dagens bemanning forutsatt stabilt meldingsnivå. Barneverntjenesten sine primæroppgaver kan deles in i de tre hovedområdene: 1. Mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser ifht barns omsorgssituasjon. 2. Igangsette og følge opp barn med hjelpetiltak i hjemmet. 3. Oppfølging og tilsyn av barn med tiltak utenfor hjemmet (fosterhjem og institusjon). Status mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser: Det er foretatt ressursforskyvning i tjenesten, slik at undersøkelsesteamet har seks ansatte i 2015, mot to-tre ansatte i Våren 2015 hadde teamet i tillegg en 3.- års barnevernstudent i 5 måneder. Det er i tillegg brukt betydelige ressurser på Fristbrudd ved undersøkelser feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov Frisoverskridelser undersøkelser 12

38 overtidsarbeid samt innleie av en ekstra ressurs. Resultatet er at et årelangt etterslep på undersøkelsessaker er i ferd med å tas igjen. Ved årsskiftet 2015/2016 kan forventes at fristbruddene opphører forutsatt opprettholdelse av ressursprioritering til teamet og jevnt antall meldinger. Status igangsetting og oppfølging av hjelpetiltak: Flere av oppgavene utføres ikke innen forsvarlighetskravet pr i dag. Manglende forsvarlighet relateres til: I alt 54 barn (pr ) har ikke fått tildelt egen saksbehandler. Tiltak igangsettes ikke på grunn av manglende saksbehandler. 65 barn venter på å få igangsatt hjelpetiltak. Kun 67 barn av 219 med hjelpetiltak har fått utarbeidet tiltaksplan. Familier som er motiverte på å motta hjelp, mister motivasjon pga lang ventetid. Problematikk i familiene forverres i ventetiden. Tilliten til barneverntjenesten svekkes. Hver saksbehandler i tiltaksteamet 90 har i gjennomsnitt ansvar for 31 Venter på tiltak 80 barn. Om en tar med de 54 som ikke 70 er fordelt, er tallet 40 barn pr saksbehandler. Det er dobbelt antall ifht andre barneverntjenesten i fylket Ansatte opplever oppgaven uholdbar, og får slitasjeproblemer, noe som 0 igjen øker fare for nedgang i nærværet. Venter på tiltak U1 U3 U5 U7 U9 U11 U13 U15 U17 U19 U21 U23 U25 U27 U29 U31 U33 U35 U37 U39 U41 U43 U45 U47 U49 U51 Status oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak: Noe bedret situasjon etter at en har valgt å øke personalressurs i teamet, ut over den ordinære stillingshjemmelen. Pr i dag er det 80 % innleie, bruk av midlertidig 100 % stilling fra Fylkesmannen i tillegg til 2 engasjerte. Oppgavene øker, og det er fortsatt en del som gjenstår før forsvarlighet er oppnådd. Siden årsskiftet har kommunene oppfølging/tilsyn med 10 flere barn. I alt 84 barn får tiltak i omsorgsteamet: - 48 barn under omsorg. - 9 barn frivillig plassert i fosterhjem - 18 ungdommer mellom år Oppfyller ikke krav til oppfølging i fosterhjem - 9 enslige mindreårige asylsøkere. 50 Prognose for 2015 er ca 35 barn som 40 har hatt sin sak behandlet i 30 fylkesnemnd/tingrett eller Lagmannsrett,- eventuelt i flere av instansene samme år Så langt i år har kommunene omsorg for Opfyller ikke krav til oppfølging i fosterhjem 10 flere barn enn i

39 Flere av barna som får sin sak inn i Fylkesnemnd, burde fått saken bragt inn langt tidligere. Dette synliggjøres i sitat fra avgjørelse tatt av Fylkesnemnda: «Det fremstår som rimelig klart at de mangler som konstateres i dag har vært tilstede fra NN kom til verden. Til tross for at barneverntjenesten har vært i omfattende kontakt med familien, har den manglende evnen til å tilby adekvat omsorg vært uendret. Det fremstår rimelig klart at omsorgen burde vært overtatt av det offentlige på et langt tidligere tidspunkt.» Barneverntjenesten svikter i både oppfølging og tilsyn overfor omsorgsplasserte barn. Det er mange års etterslep å ta igjen, og en vet ikke pr i dag hvordan alle omsorgsplasserte barn har det. Det er stor frustrasjon blant både barn, fosterforeldre og biologiske foreldre som følge av dette. Andre forhold: Det er stor optimisme og engasjement i personalgruppa. Det er rekruttert 14 nye medarbeidere i løpet av ett år, blant disse er halvparten nyutdannet, noe som krever stor grad av veiledning og oppfølging fra ledelsesteamet. Tjenesten inngår i to forskningsprosjekt; «Familien i fokus» og «Skoleprosjektet». Dette medfører blant annet kompetanseheving til tjenesten og samhandlingsaktører, og større kunnskap om hvilke tiltak som virker. 14 ansatte går på «Kurs i mestring av belastning» (KIB) i regi av NAV arbeidslivssenteret. Målet er å hindre sykefravær gjennom læring av mestringsstrategier. Sykefraværet er fortsatt høyt, men er redusert fra over 20 % november 2014 til ca 10% høsten Psykologstillingen har vært ubesatt siden februar Nestlederstillingen er pr i dag ikke avklart, da en mangler kvalifiserte søkere. Uavklart nestlederfunksjon legger stort press på lederfunksjonen over tid. Avviket på overtidsarbeid er stort ( ), til tross for økt bruk av fleksitid foran å pålegge overtid. Kun leder pålegger overtid. Tjenesten har også oppdrag som må utføres etter ordinær kontortid. Det gjelder i første rekke akutte vurderinger som må foretas, men også enkelte planlagte oppdrag i heimer som må skje på ettermiddagstid. Eksempel på dette er kontrolltiltak i heimer med rusproblematikk. Reiser til enkelte fosterhjem fordrer også kvelds- og ettermiddagsarbeid. MNS inngår sammen med kommunene Levanger og Steinkjer i piloten «Akuttenprosjektet» sammen med Bup og Bufetat. Prosjektet har som mål å gi et felles akuttilbud fra psykisk helsevern og barnevern når det er hensiktsmessig for barn i en akutt situasjon. Hendelser utenfor kontortid er i hovedsak undersøkelsesteamets ansvar. 6 Organisering av beredskap- og akuttarbeidet Kommunene plikter å ha en barnevernsadministrasjon som kan gi nødvendig akutt hjelp også utenfor barneverntjenesten sin kontortid. Slike akutte situasjoner med barn og familier i krise krever kriseintervenering, noe som er en annen måte å arbeide på enn i ordinært oppfølgende barnevernsarbeid. Oppgaven krever spesiell erfaring og kompetanse, og det er behov for 14

40 profesjonalisering av oppgaven for å kunne ivareta barn som av ulike årsaker er uten omsorg. Ikke alle som arbeider i en barneverntjeneste har kompetanse og evne til å stå i en beredskap. Kommunene Verdal, Levanger, Inderøy, Verran og Steinkjer etablerte i februar 2015 en felles barnevernvakt lokalisert sammen med politiet i Steinkjer. Lokaliseringen sammen med politiet ivaretar både ansatte og barnas sikkerhet, og påtalemyndigheten har vedtaksmyndighet på lik linje med barnevernleder. Politiet kan også sørge for mulighet til å intervenere raskere når det er behov. Dagens ordning med fem deltagerkommuner kan sannsynligvis ikke fortsette med mindre flere kommuner kobler seg på. Namdalskommunene valgte å ikke bli med i prøveperioden i 2015, og ønsket utrede muligheten for å ha en felle vaktordning i Namdalsregionen. Barnevernvakt med profesjonell bemanning ettermiddag, helger og høytider er for omfattende til at det er mulig å ha en god nok ordning for Namdalen alene. MNS bør derfor tilsluttes den ordningen som er lokalisert i Steinkjer. MNS er lovpålagt å ha en beredskap for nødvendig barnevernsarbeid i akutte situasjoner. Pr i dag er dette løst med en intern vaktordning der 5 ansatte inkludert leder har en turnus på 5. hver uke. I praksis betyr det telefonvakt fra arbeidstids slutt til neste morgen + 24 timer i døgnet i helger/høytidsdager. Dagens ordning i MNS må sees som en midlertidig opprettet vaktordning i mangel på noe mere profesjonelt. Det er tidvis store belastninger på de som inngår i vaktberedskapen, da det ordinære arbeidet også må utføres om det er akutte oppdrag på ettermiddag eller helg. Det sliter på den enkelte, samtidig som en må stille spørsmål ved kvaliteten på arbeidet når ansatte kan jobbe timer på ei helg i tillegg til full arbeidsuke før og etter. De fem i beredskap kompenseres ved et tillegg på kroner årlig, noe som må sees på som en symbolsk sum. Leder har kompensering for ubekvem arbeidstid inkludert i sin lønn. Ved arbeid på vakt utløses alminnelig overtidsbetaling for de 4 ansatte. Leder kompenseres ikke ut over sin fastsatte lønn. Ved behov for å beordre flere på oppdrag, må beredskapsvakt kontakte leder som kan beordre. Det er kun barnevernsadministrasjonens leder og påtalemyndigheten som har vedtaksmyndighet i hastevedtak om omsorgsovertagelse. Vedtaket sendes umiddelbart inn for godkjenning til Fylkesnemnda. Vedtaket bortfaller dersom det ikke godkjennes innen 48 timer. Det vil være utfordrende å få ansatte til å stå i en slik ordning framover, og en må stille spørsmål ved om dette er en sikkerhetsmessig og faglig forsvarlig måte å løse pålagt akuttberedskap på. 7 Oppsummerende analyse og forslag til tiltak Barneverntjenesten har i 2015 så langt oppnådd langt høyere aktivitet enn tidligere. Det skyldes stabilisering i bemanning, struktur av ledelsesoppgaver og stor innsats av alle ansatte. For å opprettholde tilsvarende aktivitet, og å ta igjen oppgaver som har ligget på vent over lang tid, er det vanskelig å komme utenom betydelig ressursøkning i tjenesten. MNS har en barneverntjeneste med alvorlige problemer med å gi forsvarlige tjenester og tiltak til barna og deres familier. Det vil ta lang tid, selv med økte ressurser, å ta igjen oppgaver som er blitt forsømt over flere år tilbake. 15

41 Personalmessig er det manglende saksbehandlerkapasitet som hindrer forsvarlig tjenesteutøvelse. Forslag til tiltak er å øke grunnbemanningen med 6 stillinger i Det vil være 2,5 stilling mere enn det tjenesten har pr i dag, i og med at det er leid inn ressurs tilsvarende 3,5 stilling for å øke forsvarligheten i tjenestetilbudet. 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltak nye stillinger fra og med jfr sak «ressurs og kompetansebehov» samt 1 ny stilling pr år i planperioden for å imøtekomme veksten i saksmengde. (Lønn og drift) Statstilskudd 0,5 stilling Reduksjon på tiltak Tiltak i hjemmet (målsetting: endring fra kompenserende til endrings/veiledningstiltak) Barnevernvakt Sum

42 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 39/ Kontrollutvalgets innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar fremlagte budsjettforslag 2016 for kontrollutvalget med en total ramme på kr ,-. Hjemmel for vedtaket er: 18 i forskrift om kontrollutvalg.

43 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal samkommune Vedlegg: 1 Saksprotokoll Saksopplysninger / vurdering Kontrollutvalget har i sak 18/15 behandlet forslag til budsjett for kontroll og tilsyn i Midtre Namdal samkommune. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Det vises til saksframlegg/ saksprotokoll i vedlegg.

44 Midtre Namdal lorn5ek Impdelaci? ) samkomrnune -6eKretariat forkol7trollutuale1e Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 018/15 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2016 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 018/ Samkommunestyret Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen, med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for ekstraordinære ressursbehov i kontrollsammenheng. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Behandling Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen, med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for ekstraordinære ressursbehov i kontrollsammenheng. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg.

45 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen, med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for ekstraordinære ressursbehov i kontrollsammenheng. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Behandling Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen, med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for ekstraordinære ressursbehov i kontrollsammenheng. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg Vedlegg Forslag til detaljbudsjett 2016 for kontroll- og tilsynsvirksomheten i samkommunen. Andre saksdokumenter - ikke vedlagt Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan for KomSek Trøndelag IKS, representantskapet 4/5-15. Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan for KomRev Trøndelag IKS, representantskapet 4/5-15. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner. Saksopplysninger Kontrollutvalget skal årlig utarbeide forslag til budsjett på bakgrunn av ressursbehovet knyttet til kontroll- og tilsynsarbeidet overfor kommunestyret. En viser her til forskriftens 18 som regulerer saksbehandling og saksgang for budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet:

46 "Kontrollutvalget utarbeiderforslag til budsjettfor kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen ellerftlkeskommunen. Kontrollutvalgetsforslag til budsjettramme for kontroll og tilsynsarbeidet skalfølge formannskapets/kommunerådets eller ftlkesutvalgets/ffikesrådets innstilling til kommunestyret ellerftlkestinget." Utvalgets ansvar og oppgaver er i det alt vesentlige lovregulert. Utvalgets ansvarsområde kan deles inn i tre områder: 1) Kontrollutvalgets egne aktiviteter, 2) Kjøp av sekretariatstjenester og 3) Kjøp av revisjonstjenester. I forslaget til total ramme er det ikke lagt opp til endringer i utvalgets samlede aktivitetsnivå. Alle kostnader til kontroll og tilsyn skal føres på funksjon 110 i regnskapet I Li -"s er"3-, I De vesentligste budsjettpostene er kjøp av henholdsvis revisjons- og sekretariatstjenester. Dernest kommer godtgjørelser mv. i forbindelse med møteavvikling og godtgjørelser samt faglig oppdatering for kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer. Kontrollutvalgets sekretariat, KomSek Trøndelag IKS (KomSek) utgjør kontrollutvalgets operative ledd. KomSek har ansvar for saksutredning og generell tilrettelegging av utvalgets arbeid. Representantskapet i KomSek vedtok den 04. mai 2015 budsjett 2016 og økonomiplan Det er lagt til grunn en kostnadsvekst på 3% i forhold til 2016-kr. Dersom denne avviker vesentlig fra den kommunale deflator vil det bli nødvendig med endringer. KomRev Trøndelag IKS (KomRev) er kommunens revisor. I likhet med revisjonsoppdraget i de øvrige deltagerkommunene, er oppdraget et såkalt minimumsoppdrag. (Jfr. utredningen i forkant av selskapets stiftelse, og prospektet for selskapet som kommunen sluttet seg til). Representantskapet i KomRev vedtok den 04. mai 2015 budsjett 2016 og økonomiplan De har i sin vedtatte budsjett og plan lagt til grunn en deflator på ca. 3%. Satsene for godtgjøring til folkevalgte fastsettes av kommunestyret. Det er lagt til grunn ca. samme møteaktivitet i 2015 som for tidligere år (4 møter). For de øvrige egne kontrollutvalgsutgifter er det lagt til grunn en forutsetning om en gjennomsnittlig kostnads-økning på 3,0 %. Det legges opp til at kontrollutvalget selv fordeler tildelt ramme (jfr. forslag til detaljbudsjett 2016) etter at total ramme for kontroll og tilsynsarbeidet er blitt vedtatt av kommunestyret. Vurdering Kontrollutvalget har et vidt arbeidsfelt og er kun underordnet kommunestyret. Kontrollutvalgets tilsyn er ikke avgrenset til økonomiske forhold. Kontrollutvalget skal også påse at saksforberedelse og beslutningsprosess, både i administrasjonen og i de øvrige politiske organer, fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettssikkerhetshensyn overfor kommunens innbyggere og andre som måtte bli berørt av vedtakene.

47 Vedlegg Forslag til driftsbudsjett 2016 for kontroll og tilsyn i Midtre Namdal samkommune Art Beskrivelse Godtgjørelse folkevalgte Leder 750,- pr møte og medlemmer 500,- pr møte. Beløpet er stipulert slik at det kan avholdes 4 til 5 møter i året Erstatning tapt arbeidsfortjeneste 250,- pr time legitimert, 120,- pr time ulegitimert Arbeidsgiveravgift Det er regnet 5,1 % av postene for godtgjørelse Bevertning Bevertning i fbm. Kontrollutvalgets møter Kjøregodtgjørelse Beløpet tar sikte på å dekke medlemmenes kjøregodtgjørelse til mater, samt kjøring ved deltakelse på kurs/samlinger Reiseutgifter Posten gjelder rutegående befordringsmiddel ved møter/kurs, samt avgifter ved parkering og bompassering Kjøp av tjenester fra IKS Sekretariatstjenester fra KomSek Trøndelag IKS Kjøp av tjenester fra IKS Regnskap- og forvaltningsrevisjon fra KomRev Trøndelag IKS Sum ramme - kontroll ogtilsyn (funksjon 110)

48 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 40/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar handlingsprogram for og budsjett for 2016 med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden

49 b. Investeringsbudsjett i perioden 2. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jf. Samarbeidsavtalens 5-5.

50 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg: 1 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2016 Saksopplysninger / vurdering Det vises til vedlagte handlingsprogram med økonomiplan for perioden og budsjett for Samkommunestyret vedtar et rammebudsjett pr ordning. Kommunene vedtar den totale rammen for MNS. Alle nye tiltak og innsparingsforslag er kommentert i kap. 17 i handlingsprogrammet. Det vises videre til egne saker om bemanning i barnevernet og budsjett for kontrollutvalget som grunnlag for denne saken.

51 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2016 Administrasjonssjefens forslag Midtre Namdal samkommune Dato?????

52 Handlingsprogram med økonomiplan Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Organisering Utviklingsoppgaver i MNS Befolkningsutvikling i MNS Rammebetingelser Politikk og administrasjon Skatteoppkreveren IT drift og IT infrastruktur Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege og legevaktsordninger NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste Nye driftstiltak og innsparingstiltak Investeringstiltak i planperioden Finansiering Økonomiske oversikter

53 Handlingsprogram med økonomiplan Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Fra 2014 er samkommunen den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale er vedtatt og erstatter tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har meldt at de vil fremme forslag om å fjerne lovhjemmelen for samkommune i kommuneloven. Utkastet til ny revidert kommunelov har vært ute til høring. Det betyr høyst sannsynlig at samkommunen må være avviklet innen Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte etter at vedtakene knyttet til kommunereformen er gjort i Alternativene er at ordningene samlet eller enkeltvis føres tilbake til morkommunene, at vertskommuneløsninger etableres, eller at samarbeidskommunene fra 2020 blir en kommune. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Det er i den nye samarbeidsavtalen gitt en ramme for lån MNS. Denne rammen vil for 2016 ikke bli overskredet. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur. Det er ingen nye ordninger lagt til MNS i I påvente av kommunereform og behandlingen av forslaget om å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven, har MNS fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Ny valgperiode innledes med behandling av utviklingsplan og sosialpolitisk plan. Det er satt av midler til en ekstern utredning av næringsapparatet. Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger, økning i utgifter til lisenser samt overføring av kostnadssted til MNS for bankgebyrer. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016 og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Det foreslås at grunnbemanningen i MNS barnevern økes med 5 stillinger fra Det er to stillinger mer enn det som barnevernet har disponert ved bruk at prosjektmidler og statstilskudd de siste 3 årene. I tillegg legges inn utgifter til felles barnevernvakt. Deler av utgiftsveksten dekkes inn innom MNS-budsjettet bl.a. med økt statstilskudd, at stilling på utviklingskontoret trekkes inn og innsparinger på skatteoppkreverkontoret og avdeling lønn og regnskap. 2

54 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formålet med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen og er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Midtre Namdal samkommunestyre har i 2015 vært ledet av ordfører i Overhalla Per Olav Tyldum med ordfører i Namsos Morten Stene som varaordfører. Etter samarbeidsavtalen skal ordfører i Fosnes ta over som ordfører i MNS fra (eller så snart samkommunestyret har konstituert seg). Varaordfører blir fortsatt ordfører i Namsos. Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som i 2015 har vært ledet av Hilde Vatnar Selnes fra Namsos kommune. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer 3

55 Handlingsprogram med økonomiplan alle med 8 medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité næring, miljø og landbruk har i 2015 vært ledet av Trond Petter Ristad fra Overhalla. Komité plan og økonomi har i 2015 vært ledet av ordfører Per Olav Tyldum fra Overhalla. Komité barn, helse og velferd har vært ledet av Marit Haukø fra Namsos. Det nye samkommunestyret velger nye komiteer i novembermøtet. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvar for felles sentralbord for Midtre Namdalskommunene. Denne oppgaven opereres av Namdalseid kommune på vegne av samkommunen. Fra 2014 har Midtre Namdal samkommune vært arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter med unntak av NAV-leder som MNS har felles med staten og som er ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 Skogsbruksprosjekt Aktivitetspådriverprosjektet for "Skognæringa i Namdalen" er et felles 3-årig prosjekt ( ) for alle kommunene i Namdalen, samt Bindal kommune i Nordland. Prosjektet har fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Gjennom dette vil treforedlingsindustrien få bedre tilgang på lokalt råstoff, noe som er svært viktig for å opprettholde de lokale aktørene som baserer sin virksomhet på trevirke. Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 2,85 mill. kroner, hvor den kommunale andelen er kr Kommunene i Midtre Namdal sin andel av dette er kr pr. år. Det meste av kostnadene er finansiert med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 4.2 Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Samkommunestyret vedtok i 2015 å utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten av etablering av kommunale ø-hjelpstilbud (faglig ansvar, forventet respons fra legevakt, personellmessige, økonomiske og administrative konsekvenser for MNS/LINA). Utredningen som også tar for seg konsekvenser av ny akuttforskrift og behov for framtidige lokaler er ferdig og ute til høring. Kommunene har bedt om utvidet høringsfrist og saken vil bli fremlagt for samkommunestyret i februarmøtet. 4

56 Handlingsprogram med økonomiplan Implementering av nye økonomisystemer Samkommunestyret vedtok i 2015 å innføre nye moduler til økonomisystemene, implementert over to år. I 2015 ble de programmer som kun brukes i lønn og regnskap (bankavstemming og sykepengerefusjon) implementert. Deler av dette lå allerede inne i budsjettet for I 2016 implementeres de deler som betinger medvirkning fra kommunene (timelister, personalmeldinger og reiseregninger). Under forutsetning av at disse verktøyene tas i bruk i kommunene, er det muligheter for en innsparing i avdeling lønn og regnskap med virkning fra 2017 (2018) som dekker økte driftskostnader. 4.4 Utviklingsplan revidering Utviklingsplan for Midtre Namdal skal revideres. Arbeidet har pågått i hele 2015 og blir sluttført med behandling i samkommunestyret i februar Sosialpolitisk plan revidering Samkommunestryet vedtok i 2011 i forbindelse med samkommunal organisering av de sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen (NAV), en felles sosialpolitisk plan for Midtre Namdal. Planen skal nå revideres for denne valgperioden. Planen skal behandles i samkommunestyret i mars-møtet. 4.6 Felles rutiner og retningslinjer for oppreisning for tidligere barnevernsbarn Kommunene har de senere årene hatt saker der tidligere barnevernsbarn har krevd oppreisning for urett mot dem som tidligere barnevernsbarn. Det har tidligere vært nasjonal oppmerksomhet på dette vedr. tidligere barnehjems- og fosterbarn, men i kjølvannet av tilsynssaken mot MNS er det også aktualisert i forhold til alle barnevernsbarn. Det er grunn til å anta at antallet slike saker vil øke. Kommunene har behov for å forberede seg på dette med å utvikle retningslinjer og rutiner for behandling av slike saker. Hvordan saksbehandler kommunene slike saker som sikrer sakene både juridisk og faglig, hvordan møter kommunene tidligere barnevernsbarn som mener seg urett behandlet, hvilke saker det kan være aktuelt å gi oppreisning i, hvilke fullmakter bør gis til administrasjonen, hvilket nivå på oppreisningen kan være aktuell osv. kan være aktuelle problemstillinger i en slik sak. 4.7 Næringsapparatet i MNS Samkommunestyret vedtok i 2014 å foreta en gjennomgang av næringsapparatet i MNS. Arbeidet blir ikke gjennomført i 2015 og målsettingen gjentas derfor nå med den endring at det nå settes av midler for en eksternutredning av næringsapparatet. Utredingen skal gi presentasjon av arbeidsområdet, en kartlegging og vurdering av aktørene i feltet, mulige forbedringspunkter for næringsapparatet i regionen og en gjennomgang av aktuelle organiseringer for næringsapparatet. 5

57 Handlingsprogram med økonomiplan Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. Alle ordninger unntatt Miljø og landbruk har en fastandel som fordeles med like deler mellom kommunene. Alle disse unntatt PPT fordeler resten etter folketall. PPT fordeler resterende etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal MNS området har hatt en 10,00 befolkningsøkning med 3% fra 1998 til 5, Namsos kommune har økt mest 0,00 (6,7%) mens Overhalla kommune har -5,00 snudd en negativ trend fra 2005 og siden -10,00 ha hatt den beste befolkningsutviklingen. -15,00 Sammenlignet med Norge og Nord- -20,00 Trøndelag er befolkningsutviklingen i -25,00 MNS svak. 1998K1 1999K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes MNS Midtre Namdal samkommune har innbyggere pr Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Namsos kommune utgjør alene 68,35 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. 6 Rammebetingelser Kommune Innbyggertall pr Deflator Statsbudsjettet 2016 bygger på en kommunal deflator på 2,7 % Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 3,0 3,0 2,7 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 2,7%. Prosentvis andel av MNS 1703 Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes 628 3,29 MNS ,00 6

58 Handlingsprogram med økonomiplan Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon: KLP 11,0 % (13,0 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Samkommunen ble etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i eierkommunene selvstendig arbeidsgiver for sine ansatte fra Det er etablert kundeforhold mellom MNS og KLP, og pensjonspremie er beregnet ut ifra aktuarberegning, budsjett 2016 fra KLP. Det er etablert en ordning med ettårig amortisering av premieavvik. Reguleringspremien er lav for MNS, som følge av få pensjonister. Av dette følger lave pensjonskostnader i MNS, sett i forhold til medlemskommunene. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne og Røyrvik. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2015, justert for deflator og ev korrigeringer for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ifølge samarbeidsavtalen ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 2,25 % for 2016 og en gradvis økning til 3,0 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges Banks rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2016 til MNS har en relativt beskjeden låneportefølje, og er derfor foreløpig relativt skjermet for svingninger i rentebanen Kalkulatorisk renter og avskrivninger Det er IT som har foretatt investeringer. Belastningen av kalkulatoriske renter og avskrivninger er derfor fordelt med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Dette er samsvarende med fordelingsnøkkelen mellom kommunene på IT området. 7

59 Handlingsprogram med økonomiplan Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om tilbakebetaling ved henholdsvis over - eller underskudd i regnskapsåret. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjon Kjøp av interne tjenester Felles sentralbord 7.2 Status drift MNS har fra 2014 vært arbeidsgiver for eget personale. Partssammensatte utvalg og verneombudsordning nå etablert og i funksjon. MNS kjøper personaltjenester i Namsos kommune. Erfaringene med felles sentralbord er fortsatt svært positive. Fokus for administrasjonssjefen har i 2015 i stor grad vært på tilpasning og drift og i mindre grad på utvikling. 7.3 Hovedutfordringer i planperioden Regjeringen har meldt at de vil fremme forslag om å fjerne lovhjemmelen for samkommune i kommuneloven. En forslag til lovendring har vært ute til høring. Det betyr høyst sannsynlig at samkommunen må være avviklet innen Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte etter at vedtakene knyttet til kommunereformen er gjort i Alternativene er at ordningene enkeltvis eller samlet føres tilbake til morkommunene at vertskommuneløsninger enkeltvis eller samlet etableres at samarbeidskommunene fra 2020 blir en kommune 8

60 Handlingsprogram med økonomiplan Med alle de usikkerhetsmomenter som pr nå er knyttet til kommunereformen, vil målsettingene om utviklingsarbeid i MNS tones ned til fordel for arbeid med drift såfremt da ikke samkommunen blir tillagt oppgaver i forbindelse med kommunereformen. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Kontoret overtok i 2011 skatteoppkreverfunksjonene for kommunene Lierne og Røyrvik og vil betjene disse kommunene med eksisterende personalressurser. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning 8.2 Hovedutfordringer i planperioden I revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslo regjeringen at skatteoppkreverfunksjonen skulle overtas av staten fra og med Saken ble tatt ut av revidert nasjonalbudsjett, og ble behandlet i stortinget som egen sak i juni Stortinget vedtok da at skatteoppkreverkontorene fortsatt skulle være kommunale. I statsbudsjett for 2016 har regjeringen igjen tatt med saken, og foreslår at skatteoppkreverkontorene skal overtas av staten fra og med Mål og strategier Skatten skal betales til rett tid Brukerne skal få god service 9

61 Handlingsprogram med økonomiplan Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour 8.4 Nye og endrede tiltak I 2015 tok kontoret i bruk nytt saksbehandlingssystem i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen. På sikt vil vi anta at systemet bidrar til at arbeidsgiverkontrollen vil bli utført på en mere effektiv måte, noe som kan gi ytterligere innsparinger. 9 IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Ansvarsområdene IT/Kvalitet og IT fagsystemer organiseres og budsjetteres i MNS. Områdene representerer infrastruktur, drift av infrastruktur og felles programvare. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. Alle personalressursene er budsjettert i den enkelte kommune, med refusjon fra MNS for deler av stillingene. Driften av løsningene skjer i fellesskap med IKT- personell ansatt i Namsos, Namdalseid og Overhalla kommune. Namsos kommune selger ressurser til Fosnes, Flatanger, Overhalla og IT MNS, Overhalla og Namdalseid selger ressurser til IT MNS. MNS har ingen egne IT-ansatte. IT MNS selger drift og support av IKT- løsninger til medlemskommunene i MNS pluss Flatanger kommune. 9.2 Status drift Tjenesteproduksjon Omfang 2011 pr Omfang 2012 pr Omfang 2013 pr Omfang2014 pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 IT MNS totalt Namsos Salg av ressurser fra Namsos 2,5 2,5 2,5 2,5 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Prosjektstyring og dokumentasjon av gevinstrealisering - videreføre rådmennenes bestilling og evaluere erfaringer Rullere IKT- strategi Q Økt involvering av ledelsen i kommunene Enhetlige strategier for alle 10

62 Handlingsprogram med økonomiplan Erstatte gammel lagringsløsning med ny og utvidet løsning og sette opp speiling av begge driftslokasjoner. Ta i bruk verktøy for nettverks- og programvareovervåkning. Utrede mulige samarbeidskonstellasjoner med andre kommuner for å øke kompetanse og overlapping. I samarbeid med lønn/regnskap og personal etablere løsninger for bedre internkontroll i forhold til inn- og ut- rullering av ansatte. Ta i bruk skybaserte tjenester for forenklet vedlikehold og drift, og bedret dokumentdeling, lagring og samhandling. Øke bruken av mobile løsninger og nettmøter for å oppnå større effektivitet, mindre reising og redusere miljøpåvirkningen. Kommunereformen og konsekvenser for fremtidig drift av IT- løsningene. IT MNS er fortsatt en organisasjon hvis fremtid er uavklart sett i relasjon til kommunereform og oppløsning av dagens samkommune. Avdelingen er sammensatt av ressurser som igjen er tilsatt i hver sin kommune. Det har vært komplisert å foreslå en økning av personalressursen, i og med at det i dag er stipulert at felles drift utgjør 1,5 årsverk som kjøpes fra deltakerkommunene. I realiteten er det slik at driftssituasjonen er avhengig av alle de 9 årsverk som deltar i fellesskapet. Nye tiltak og økt volum i forhold til utstyr, kompleksitet og brukere har ikke medført at IT MNS er tilført ressurser. 9.4 Mål og strategier Hovedstrategi fra eksisterende IKT- strategiplan. 1. Det skal være felles programvare i kommunene i Midtre Namdal samkommune a. Alle innkjøp av programvare skal koordineres og følge felles utarbeidete retningslinjer og standarder, og skal skje i hht. anskaffelsesrutinene b. For å forenkle transport av data mellom systemer er det krav om at åpne standarder skal benyttes 2. Teknisk driftssenter skal være plassert i Namsos a. For kontinuerlig drift og av sikkerhetshensyn skal det være to separate løsninger på to ulike lokasjoner b. Det skal være to ulike kommunikasjonsveier fra driftssentrene 3. Det skal etableres standarder for valg av teknisk brukerutstyr som rulleres årlig. Dette omfatter: a. PC er, stasjonære og bærbare b. Nettbrett og tablet-pc er c. Tynne klienter d. Smarttelefoner/mobilterminaler e. Skrivere/utskriftsløsninger f. Operativsystem til teknisk utstyr 4. IKT- medarbeiderne er en felles ressurs som drifter løsningene, beslutter standarder, utarbeider retningslinjer for IKT- driften, vedlikeholder informasjonssikkerhetshåndboken og rullerer IKT- strategien årlig 5. Rullering av IKT- strategien skal innarbeides i kommunenes årshjul, og gis en tilpasning som sammenfaller med årsmelding, budsjett og økonomiplan 6. Alle fagprogrammer skal ha en programansvarlig. Programansvarlig er den fagperson som opptrer som eier av fagprogrammet, og som er kontaktpunkt for brukergrensesnitt, 11

63 Handlingsprogram med økonomiplan bestiller overfor leverandør og bestiller tekniske tjenester hos IT MNS. Programansvarlig er den som attesterer på faktura knyttet til programmet for vedlikehold og utførte tjenester. 7. Dialoggruppene for administrasjon, oppvekst og helse/omsorg opprettholdes, og bidrar med evaluering og rullering av IKT- strategi 8. IKT- løsningene påvirker vårt miljø. MNS skal gjennom sin IKT- strategi fremheve de positive og redusere de negative sider ved bruk av IKT- løsninger. a. Positive miljøpåvirkninger i. Redusert papirforbruk ii. Redusert transport og reisevirksomhet b. Negative miljøpåvirkninger i. Økt strømforbruk ii. Økt forbruk av naturressurser iii. Avfallsproblem 9. MNS skal i sin strategiplan for IKT ta utgangspunkt i statlige føringer for kommunenes IKT- løsninger, og benytte KS- veilederne for ekommune. IKT- planen skal rulleres Q IT MNS vil i ny strategi og målsetting fokusere på følgende: IT MNS har som målsetting og anbefaling at skybaserte tjenester velges der det er mulig og ansees trygt nok IT MNS skal ha en solid teknisk infrastruktur som sikrer at man er operativ på kritiske løsninger om sky- forbindelsen brytes IT MNS skal oppfattes som en seriøs og sikker leverandør IT MNS ønsker å samhandle med tilsvarende organisasjoner for å styrke kompetanse og muliggjøre utnyttelsen av lokal infrastruktur på en bedre måte 9.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Prosjektet FEIDE er gjennomført, og skal nå videreføres i ordinær drift. Fortsatt drift innebærer lisensvedlikehold og support fra Identum som er vår leverandør. IT MNS anbefaler at kostnadene sendes som samlefaktura til MNS som fordeler i hht. avtalt fordelingsnøkkel. Flatanger er med på denne avtalen. Årlig kostnad er kr ,-. MNS benytter Citrix for kommunikasjon for en del av våre brukere, særlig helse- og omsorgstjenesten. Også Høylandet kommune nytter Citrix for sin kommunikasjon mot MNS i forhold til lønn/regnskap. Antallet brukere/arbeidsstasjoner i helse- og omsorg er økende, og flere skal logge seg på sikker sone. Vi har derfor nå kommet i et underskudd på lisenser, som gjør at brukere får beskjed om at det ikke er ledige lisenser tilgjengelig når de prøver å logge seg på. Det er behov for å øke antallet lisenser med 10%. Kostnad kr pr. år. IT MNS opplever at det er en økning i antallet arbeidsstasjoner i systemet. Vi skal innrapportere volum i mai 2016, og anslår at det er behov for en økning på minimum 10 nye lisenser på arbeidsstasjoner til en kostnad på kr , Nye og endrede driftstiltak IT MNS har ingen nye eller endrede driftstiltak. 12

64 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringstiltak IT MNS har bedt om at det settes av et årlig beløp på kr ,- til investeringer i infrastruktur som servere, switcher og annet som kreves for IT-driftingen. I tillegg har man behov for å bytte større komponenter eller oppgradere disse. Utskifting skjer hvert 5. år. Vedlikeholdskostnader på infrastruktur over 5 år er ikke regningssvarende. Dette innebærer utskifting av lagringsløsning nr. 1 i 2018, backuplagring i 2019 og lagringsløsning nr. 2 i Med den kunnskap vi har om priser på lagringsløsninger i dag, koster en lagringsløsning 1 million, og en backuplagring ,-. 10 Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre Namdal Samkommune har ansvaret for føring av regnskap, innfordring av kommunale krav og avgifter, og kjøring av lønn for kommunene Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. I tillegg selger kontoret tilsvarende tjenester til Høylandet kommune fra Kontoret ble etablert pr etter vedtak i samkommunestyret og kommunestyrene i deltagerkommunene i MNS Status drift MNS L/R er samlokalisert med kontor i Namsos. Kontoret leverer lønn-, regnskaps- og innfordringstjenester til medlemmene i samkommunen. Kontoret har et vertskommunesamarbeid med Høylandet kommune på de samme tjenestene, og selger lønnstjenester til Flatanger kommune fra Tjenestene reguleres gjennom leveranseavtale med kommunene. Avdelingen består av 16,10 årsverk fordelt på 17 ansatte Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden vil fortsatt være å levere tilfredsstillende tjenester til lavest mulig pris ovenfor samarbeidskommunene Mål og strategier MNS L/R skal være utviklingsorienterte med tanke på å ta i bruk effektive og gode verktøy innenfor økonomi- og regnskapsområdet. Det foreslås derfor i denne økonomiplanen investeringer i en rekke fagsystemer for optimalisering av drift, både i avdelingen og ute hos kommunene. Investeringene forventes innspart gjennom effektivisering i drift. Det er en uttalt målsetning å skape et robust fagmiljø, og redusere sårbarheten innenfor tjenesteproduksjonen til et minimum. For å få til dette vil det være aktuelt å utvide arbeidsområdene med tanke på salg av tjenester som ikke omfattes av de ordinære leveransene til eierkommunene. Salg av tjenester til Høylandet og Flatanger kommuner er eksempler på dette. Arbeidstakerne er vår viktigste ressurs i denne sammenhengen, og kompetente ansatte vil i så måte være en kritisk suksessfaktor Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Ny bankavtale for MNS kommunene ble fremforhandlet høsten 2013, og sommeren 2014 ble alle MNS kommunenes nettbanker samlet i en nettbank hos MNS. Dette betyr at fra 13

65 Handlingsprogram med økonomiplan sommeren 2014 betaler MNS L/R alle gebyrer og omkostninger knyttet til transaksjoner for alle kommuner. Som følge av dette får MNS L/R et merforbruk på denne posten i 2015 med ca ,-. Beløpet forventes å øke i årene som kommer som følge av flere elektroniske banktransaksjoner. Stort sett alle disse midlene sparer kommunene gjennom reduserte gebyrer og portokostnader i sine budsjetter. Budsjettet for MNS L/R foreslås derfor å justeres opp med denne summen i økonomiplanen Nye og endrede driftstiltak MNS L/R selger lønnstjenester til Flatanger kommune fra Som følge av dette er det rekruttert 50% stilling på lønnsområdet. Stillingen er selvfinansierende gjennom midler fra salg til Flatanger Investeringstiltak Investering i nye moduler for effektivisering av innenfor økonomi- og personalsystemet i MNS ligger i gjeldende økonomiplan med oppstart og utrulling i Investeringen har en foreløpig kostnadsramme på kr ,-. Utrullingen av ny funksjonalitet organiseres i et prosjekt. MNS L/R vil stå for prosjektledelse, og vil trekke inn nødvendig fagkompetanse i kommunene for moduler som berører personal og personaladministrasjon. Investeringstiltaket og driftskostnadene knyttet til disse forventes innspart i økonomiplanperioden. 11 Barnevern 11.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for Flatanger kommune på barnevernsområdet. Hovedmål: Beskytte og verne barn mot oppvekstforhold som kan være skadelig for deres utvikling Sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Tjenesten skal være ekstra oppmerksom på å utvikle god og forsvarlig kvalitet i alle ledd av barneverntjenestens oppgaver 11.2 Status drift I løpet av 2015 har MNS barnevern fått på plass en tydelig og godt organisert ledelsesstruktur, og tjenesten utøver god og effektiv målstyring gjennom en årlig virksomhetsplan. Sykefraværet er betydelig redusert, fra over 20% høsten 2014 til 11,7 % pr september Tabellen gir noen nøkkeltall for tjenesten. Omfang pr Antall meldinger Nye undersøkelser Avsluttede undersøkelser Fristoversittelse Antall barn i hjelpetiltak totalt Omsorgstiltak (tvang) Barn som bv.tj. fører tilsyn med

66 Handlingsprogram med økonomiplan Tilsynssaken overfor MNS kom som en konsekvens av uforsvarlighet i barneverntjenesten sine undersøkelser. Etter tilsynssaken i ser en at den samme uforsvarligheten kan gjenkjennes i alle ledd av tjenesten sitt arbeid; fra undersøkelse, til hjelpetiltak og omsorgstiltak. Det vil kreve store ressurser over tid å få alle tiltak og tjenester i en forsvarlig standard. Pr i dag er det spesielt behov for å forbedre tilsyn og oppfølging med barn i fosterhjem, og å planlegge, gjennomføre og følge opp barn med hjelpetiltak. Undersøkelsene er i en god utvikling, og vil kunne nå et forsvarlig nivå uten fristbrudd med dagens bemanning forutsatt stabilt meldingsnivå Status mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser Det er foretatt ressursforskyvning i tjenesten, slik at undersøkelsesteamet har seks ansatte i 2015, mot to-tre ansatte i Dette har ført til at et årelangt etterslep på undersøkelsessaker er i ferd med å tas igjen. Ved årsskiftet 2015/2016 kan det forventes at fristbruddene opphører forutsatt opprettholdelse av ressursprioritering til teamet og jevnt antall meldinger Status igangsetting og oppfølging av hjelpetiltak Flere av oppgavene utføres ikke innen forsvarlighetskravet pr i dag. Manglende forsvarlighet relateres til: I alt 54 barn (pr ) har ikke fått tildelt egen saksbehandler Tiltak igangsettes ikke på grunn av manglende saksbehandler 65 barn venter på å få igangsatt hjelpetiltak. Kun 67 barn av 219 med hjelpetiltak har fått utarbeidet tiltaksplan Familier som er motiverte på å motta hjelp, mister motivasjon pga lang ventetid Problematikk i familiene forverres i ventetiden. Tilliten til barneverntjenesten svekkes Hver saksbehandler i tiltaksteamet har i gjennomsnitt ansvar for 31 barn. Om en tar med de 54 som ikke er fordelt, er tallet 40 barn pr saksbehandler. Det er dobbelt antall ifht andre barneverntjenesten i fylket Ansatte opplever oppgaven uholdbar, og får slitasjeproblemer, noe som igjen øker fare for nedgang i nærværet Status oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak Noe bedret situasjon etter at en har valgt å øke personalressurs i teamet, ut over den ordinære stillingshjemmelen. Pr i dag er det 80 % innleie, bruk av midlertidig 100 % stilling fra Fylkesmannen i tillegg til 2 engasjerte. Oppgavene øker, og det er fortsatt en del som gjenstår før forsvarlighet er oppnådd. Siden årsskiftet har kommunene oppfølging/tilsyn med 10 flere barn. I alt 84 barn får tiltak i omsorgsteamet: - 48 barn under omsorg. - 9 barn frivillig plassert i fosterhjem - 18 ungdommer mellom år - 9 enslige mindreårige asylsøkere Prognose for 2015 er ca. 35 barn som har hatt sin sak behandlet i fylkesnemnd/tingrett eller Lagmannsrett, - eventuelt i flere av instansene samme år Så langt i år har kommunene omsorg for 10 flere barn enn i

67 Handlingsprogram med økonomiplan Flere av barna som får sin sak inn i Fylkesnemnd, burde fått saken bragt inn langt tidligere. Dette synliggjøres i sitat fra avgjørelse tatt av Fylkesnemnda: «Det fremstår som rimelig klart at de mangler som konstateres i dag har vært tilstede fra NN kom til verden. Til tross for at barneverntjenesten har vært i omfattende kontakt med familien, har den manglende evnen til å tilby adekvat omsorg vært uendret. Det fremstår rimelig klart at omsorgen burde vært overtatt av det offentlige på et langt tidligere tidspunkt.» Barneverntjenesten svikter i både oppfølging og tilsyn overfor omsorgsplasserte barn. Det er mange års etterslep å ta igjen, og en vet ikke pr i dag hvordan alle omsorgsplasserte barn har det. Det er stor frustrasjon blant både barn, fosterforeldre og biologiske foreldre som følge av dette Andre forhold: Det er stor optimisme og engasjement i personalgruppa Det er rekruttert 14 nye medarbeidere i løpet av ett år, blant disse er halvparten nyutdannet, noe som krever stor grad av veiledning og oppfølging fra ledelsesteamet Tjenesten inngår i to forskningsprosjekt; «Familien i fokus» og «Skoleprosjektet». Dette medfører blant annet kompetanseheving til tjenesten og samhandlingsaktører, og større kunnskap om hvilke tiltak som virker 14 ansatte går på «Kurs i mestring av belastning» (KIB) i regi av NAV arbeidslivssenteret. Målet er å hindre sykefravær gjennom læring av mestringsstrategier Sykefraværet er fortsatt høyt, men er redusert fra over 20 % november 2014 til ca. 10% høsten 2015 Psykologstillingen har vært ubesatt siden februar Nestlederstillingen er pr i dag ikke avklart, da en mangler kvalifiserte søkere. Uavklart nestlederfunksjon legger stort press på lederfunksjonen over tid. Avviket på overtidsarbeid er stort ( ), til tross for økt bruk av fleksitid foran å pålegge overtid. Kun leder pålegger overtid. Tjenesten har også oppdrag som må utføres etter ordinær kontortid. Det gjelder i første rekke akutte vurderinger som må foretas, men også enkelte planlagte oppdrag i heimer som må skje på ettermiddagstid. Eksempel på dette er kontrolltiltak i heimer med rusproblematikk. Reiser til enkelte fosterhjem fordrer også kvelds- og ettermiddagsarbeid. MNS inngår sammen med kommunene Levanger og Steinkjer i piloten «Akuttenprosjektet» sammen med BUP og Bufetat. Prosjektet har som mål å gi et felles akuttilbud fra psykisk helsevern og barnevern når det er hensiktsmessig for barn i en akutt situasjon. Hendelser utenfor kontortid er i hovedsak undersøkelsesteamets ansvar Hovedutfordringer i planperioden Sammenlignet med andre kommuner kan en forvente en aktivitetsvekst på barn under omsorg opp mot det dobbelte av i dag. Det forventes fortsatt høyt nivå i 2016 med en gradvis nedtrapping av aktivitetsøkningen i planperioden og at en vil komme på nivået til andre sammenlignbare kommuner ved utløpet av Tilstrekkelig bemanning i forhold til aktivitetsnivå Fortsatt fokus på god kvalitet og effektiv drift av tjenesten 16

68 Handlingsprogram med økonomiplan Stabilisering av bemanning over tid Realistiske budsjett for å imøtekomme aktivitetsveksten i tjenesten. Det forventes en generell aktivitetsvekst i tjenesten som vil føre til høyere utgifter på tiltaksbudsjettet da i hovedsak gjeldende for tiltak utenfor hjemmet. De siste fem årene har det vært en økning på gjennomsnittlig 3 mill. pr år på tiltak utenfor hjemmet. Med overtakelse av omsorg for barn pr år vil en nå et nivå tilsvarende Steinkjer kommune ved utløpet av planperioden. Kontorlokalitet. Barneverntjenesten har ikke egnet lokaler for sin virksomhet i dag. I planperioden må dette problemet løses. Viser til sikkerhetsvurderinger som er foretatt i 2015 for AMU. Utføre kvalitativt og effektivt godt akuttarbeid utenfor tjenestens kontortid 11.4 Mål og strategier Fortsatt god styring gjennom virksomhetsplanlegging i tjenesten Barneverntjenesten skal ha en stabil og kompetent bemanning med forutsigbarhet for brukerne God kvalitet og effektiv drift gjennom kompetanseutvikling, ta i bruk effektive ITløsninger og fortsatt fokus på økt nærvær MNS barnevern skal ikke ha fristoversittelser begrunnet i interne forhold, system, kapasitet og kompetanse Hele tjenesten skal ha et bevist forhold til budsjett, og orienteres og inkluderes i budsjettprosess og regnskapsutvikling Fortsette videre med organisasjonsutvikling i tjenesten God kapasitetsutnyttelse og tilstrekkelig kapasitet for å følge opp aktive saker Implementering og aktivt bruk av internkontrollsystem Fortsatt fokus på rutineutvikling, mottak av nyansatte og rapporteringssystemer. Best mulig utnyttelse av dagens kontorlokaler. Iverksette sikkerhetstiltak som er mulig i forhold til lokalene. Rapportering av avvik som følge av uegnede kontorlokaler. Ta del i en felles barnevernvaktordning i eget fylke 11.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Betalingsfordeling mellom staten og kommunen gir høyere utgifter for plassering av barn i fosterhjem og institusjon for kommende år. Økning for 2016 er kr pr år pr barn i institusjon samt en mindre økning på barn plassert i fosterhjem. Dette vil for neste år utgjøre en økning på 1.8 millioner forutsatt samme antall barn i institusjon og plassert i fosterhjem. Med bakgrunn i en stadig økende andel av barn under omsorg (10 flere hittil i 2015), og en sammenligning med andre kommuner på lik størrelse og sammensetning, må en fortsatt regne med en økning av antall barn under barnevernets omsorg i planperioden. En ser også at de siste fem årene har det vært en økning i regnskapstall på budsjettområdet for MNS barnevern fra 2.5 mill til 3,5 mill pr år. En må også regne med at denne utviklingen vil fortsette i perioden med en gradvis utflating. 17

69 Handlingsprogram med økonomiplan Nye og endrede driftstiltak Barneverntjenesten har sluttført sin analyse over ressurs- og kompetansebehov i MNS barnevern. Leder for barnevernet har konkludert med at det er et umiddelbart behov for å tilføre tjenesten 6 årsverk for å møte de oppgaver som skal løses i dag. Se sak; Ressurs og kompetansebehov i MNS Barnevern. Videre konkluderer leder barnevern med at en forventet økning i aktivitetsnivået i planperioden vil medføre et ytterligere behov for styrking av bemanningen med ett årsverk hvert år fra Forslaget drøftes og konkluderes i kap Investeringstiltak Mobilt barnevern gir tilgang til fagprogrammet «Familia» på nettbrett ved hjemmebesøk og ved annen reiseaktivitet. Dette vil føre til effektivisering og kvalitetssikring av dokumentasjonsarbeidet. IT-satsing, bærbare PC og doble skjermer; Overgang fra tynnklienter til bærbare PC og doble skjermer for deler av organisasjonen. I dag brukes ca. halvparten av hver hele årsverk i barnevernet til skrivearbeid, referat, planer og annen dokumentasjon. Ved overgang til bærbare PC og doble skjermer vil resultatet bli økt kvalitet, mindre tidsbruk. 12 Kommuneoverlege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommune. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA som omfatter alle namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene Beskrivelse av tjenesten - organisasjonen Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven Lov om etablering av og gjennomføring av psykisk helsevern 18

70 Handlingsprogram med økonomiplan Status drift Felles daglegevaktstelefon for hele Namdalen er organisert innom LINA-paraplyen med en utvidelse av avtalen men HNT. Kommuneoverlegen har for tiden en utredning vedr legevaktsamarbeidet ute på høring. Denne kommer til politisk behandling i februar Det arbeides med grunnlagsdokumentet for folkehelsearbeidet sammen med alle MNSkommunene. Stabil drift i smittevernarbeidet og arbeidet med miljørettet helsevern Mål og strategier Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven - herunder utarbeide statistisk materiale som skal danne grunnlaget for politiske prioriteringer og beslutninger innen helsespørsmål Bidra til gjennomføring av kommunenes folkehelseplaner Utvikle frisklivstilbudet i Midtre Namdal Bidra til kommunene med medisinskfaglig råd og folkehelsekompetanse i arbeidet med implementering av samhandlingsreformen Sikre tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne i regionen. Fortsette samarbeidet med legevaktslegene for å sikre kvalitet bl.a. med å minske vikarbruken i tjenesten. Sikre at leger i vakt, ansatte ved legevaktssentral og ansatte ved legevakt har nødvendig kompetanse Arbeide med en regional løsning innom LINA-samarbeidet for å tilfredsstille nye krav i akuttforskriften Arbeide med å finne løsning for permanente lokaler for legevakt til erstatning for dagens brakkeløsning Ferdigstille konsekvensanalysen for det interkommunale legevaktsamarbeidet etter høringsrunden og fremme sak for politisk behandling 13 NAV 13.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet NAV Midtre Namdal ivaretar arbeids- og velferdstjenester for stat og kommunene i Midtre Namdal. Partnerskapet reguleres av lokal samarbeidsavtale som er inngått mellom kommunene og NAVs fylkesdirektør. Avtalen inneholder bestemmelser om hvilke kommunale tjenester som skal inngå i NAV kontoret. Hovedmålene for NAV er: Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse Et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse Sikre økonomisk trygghet for den enkelte Bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids og velferdsforvaltning Det er utarbeidet sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune som skisserer satsningsområder for det sosialpolitiske arbeidet i samkommunen. Planen har lagt til grunn nasjonale og kommunale mål og strategier samt hovedutfordringer og mål for den kommunale 19

71 Handlingsprogram med økonomiplan tjenesten i NAV. Planen er under rullering og det vil innen mars 2016 foreligge en rullert plan til politisk behandling, med prioriteringer og tiltak for perioden Status drift Drift 2015 har vært et år med mange endringer. Nytilsettinger i ledergruppen har ført til at tjenesten i lengre perioder har vært svært redusert bemannet på ledersiden. Dette i tillegg til flere nytilsettinger både blant kommunalt og statlige ansatte har ført til at det i perioder har vært stort arbeidspress på enkelt ansatte. Fra 1 januar 2014 endret NAV Midtre Namdal organisasjonen fra 5 enheter til to avdelinger på tvers av kommunene. Dette i tillegg til opprettelse av et eget ungdomsteam ser ut til å ha vært en suksess i forhold til styrking av fagkompetanse og bedre kvalitet i oppfølgingsarbeidet. Spesielt gjelder dette for de mindre kommunene hvor man tidligere ikke hadde et fagmiljø å diskutere vanskelige saker i. Organisasjonskartet ser nå slik ut: Tiltak Alle kommunene har et underforbruk i tiltaksbruk. Det har systematisk vært jobbet med økt fokus på arbeidsretting i oppfølgingsarbeidet. I 2015 har det vært praktisert aktivitetsplikt på sosialhjelp noe som innebærer at det kun unntaksvis gis «passiv» stønad. Dette i tillegg til økt bruk av tiltak og avklaringsplasser i statlig regi ser ut til å ha en positiv effekt på utbetaling av sosialhjelp. Det har over tid pågått et moderniseringsarbeid i NAV hvor det blir stadig flere muligheter for brukerne til å få løst sine problemer via nettløsninger. Det finnes i dag gode løsninger for blant annet elektroniske søknader, informasjon på nav.no samt dialog med NAV kontoret via elektroniske kanaler. I tillegg tar NAV kontaktsenter også unna mange av henvendelsene som tidligere kom til NAV kontoret. En registrering av antall henvendelser i publikumsmottakene i Midtre Namdal viser en drastisk nedgang i antall besøkende. Siste to årene er det registrert en 20

72 Handlingsprogram med økonomiplan halvering av antall besøkende til NAV kontorene. Det ses på muligheten for å redusere åpningstiden for publikum på NAV kontorene fremover, dette for å frigjøre ressurser til oppfølgingsarbeid og kontakt med bedrifter og tiltaksarrangører. En lokal kartlegging for Namsos viser at reduksjonen av henvendelser er størst på statlige områder i NAV kontoret mens det er flest spørsmål/henvendelser som gjelder kommunale områder i NAV kontoret. Dette er en naturlig utvikling siden det er de statlige områdene det lages nye elektroniske løsninger på. Samtidig er brukere av den kommunale delen av NAV kontoret den gruppen som oftest har størst behov for koordinert bistand og slik sett har behov for fysisk oppmøte. Dette vil imidlertid løses ved å sette opp planlagte timeavtaler/møter. Det er åpningstid for «drop in» som planlegges redusert. Fremover vil det også ses på muligheter for å lage løsninger som i mindre grad vil gjøre det nødvendig å møte opp fysisk på NAV kontoret også for de kommunale tjenestene i NAV Hovedutfordringer i planperioden Sykefravær: NAV Namsos har i perioder hatt et sykefravær på over 20 %, noe som er bekymringsfullt. Det arbeides aktivt med å få ned sykefraværet gjennom «nærværsarbeid» som er nedfelt i IA handlingsplan for kommende periode. Opplæring: I forbindelse med flere nytilsettinger i 2015 ses et behov for bedre systematikk i opplæringen av nytilsatte Lovfestet aktivitetsplikt på sosialhjelp: Dette vil kunne medføre ekstra kostnader som kan bli en utfordring å dekke innen dagens budsjettramme Økt arbeidsledighet: Stigende arbeidsledighet kan føre til at flere blir «tvunget» over på sosialhjelp, også personer med relativt høy inntekt kan i perioder få behov for sosialhjelp p.g.a stor nedgang i inntekt Mål og strategier Partnerskapet (NAV Nord Trøndelag og kommunene i Midtre Namdal) har definert hovedmål for virksomheten som er i tråd med Sosialpolitisk plan for samkommunen. Prioritering av særskilte brukergrupper Det skal gis fokus og prioriteringer på særskilt innsats for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Dette er: o Sykmeldte o Unge personer under 30 år o Personer med nedsatt arbeidsevne o Innvandrere Krav til aktivitet skal praktiseres strengt Det er et overordnet mål å øke andelen med overgang til arbeid og aktivitet, sikre brukerne rett bistand til rett tid og redusere unødig ventetid. Aktivitetskravene skal praktiseres strengt. Ressursene skal rettes mot dem som har størst behov, med vekt på tidlig intervensjon. Personer under 30 år skal prioriteres særskilt. 21

73 Handlingsprogram med økonomiplan Økt bruk av det ordinære arbeidslivet Det skal sikres god samhandling og dialog med arbeidsgivere for at flere av NAV sine brukere skal komme i arbeid eller beholde arbeid. Det ordinære arbeidslivet skal i større grad tas i bruk som tiltaksarena. Strategisk bruk av arbeidsrettede tiltak Det skal sikres en strategisk bruk av virkemidlene for å støtte opp under hovedprioriteringene Samhandling Det skal arbeides for at utsatte barn og deres familier får bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Koordinering og samhandling på systemnivå skal etableres. Forebygging NAV kontorene skal bedre levekårene for de vanskeligstilte blant annet gjennom tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. o Alle som får vesentlig reduksjon i sitt inntektsgrunnlag skal få tilbud om samtale med gjeldsrådgiver o Alle med disponeringsavtale skal få tilbud om samtale/opplæring innenfor økonomi 14 Utvikling 14.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer. MNS Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling, og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling skal bidra til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats Status drift MNS Utvikling har fra hatt en stilling vakant som har bidratt til et langt lavere aktivitetsnivå. Det er spesielt den utadrettede virksomheten og mindre veiledning til etablerere og bedrifter som er blitt redusert. Salg av tjenester til Høylandet kommune opphører fra da prosjektleder for mobil- og bredbåndsprosjektet slutter. Virksomheten har hatt et høyt sykefravær i Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet innom dagens stillingsressurs. Oppgavene består grovt sett av 80 % utviklingsoppgaver og 20 % forvaltning, noe som gjør det noe uforutsigbart å beregne ressursbehovet til enhver tid. Vakanse i 2015 har medført mindre inntjening, betydelig færre bedriftsbesøk, færre etablerere som er fulgt opp, ingen 22

74 Handlingsprogram med økonomiplan egne arrangement for å få fram ideer, dårligere oppfølging av kommunale prosjekter og mindre tid til arbeidet med revidering av Utviklingsplan. Fra ble det iverksatt et utviklingsprosjekt innen mobil- og bredbånd i MNS som avsluttes Dette har som mål å få et grunnlag til å påvirke og prioritere hvordan utbyggingen av bredbånd og mobildekning i Midtre Namdal bør skje og hvilke løsninger som velges. Det er gjort en betydelig innsats som har gitt resultater. Utfordringene er fortsatt store på dette området og innsatsen burde vært forlenget. Fra ivaretar MNS Utvikling gjennom Visit Namdalen SA ledelsen av denne satsingen innen reiselivsutvikling i Namdalen ved å leie ut spesialrådgiver Bente Snildal som direktør i selskapet i en oppstartperiode. Formålet her er å etablere et formelt samarbeid innen reiselivsnæringen i Namdalen samt å bygge opp en nettportal. Fra har MNS Utvikling startet et forprosjekt i samarbeide med næringsaktører for å arbeide med etablering av en klynge innen såkalte kreative næringer lokalisert til Rock city. Det er opprettet en midlertidig prosjektlederstilling foreløpig ut 2015 for å lede dette arbeidet. Det er søkt om eksterne midler for 2016, men det krever ressurser i form av egne midler og timer om det skal kunne gjennomføres. Fra har MNS Utvikling initiert et prosjekt som fra nå av benevnes som Heimkjær. For å løse felles utfordringer vedr. rekruttering/kobling av ungdom og næringsliv har MNS Utvikling påtatt seg ansvaret for opprettelse av en prosjektlederstilling i 60% fra og foreløpig ut Dette er imidlertid et langsiktig arbeid, så det foreslås å forlenge engasjementet med ytterligere to år. Prosjektet er eksternt finansiert, men det kreves avsatt administrative ressurser for oppfølging av prosjektet. Det er fra ledelsen i Namsos kommet en henvendelse om at MNS Utvikling tar en aktiv rolle i forbindelse med utfordringer knyttet bla. vedr. nedleggelsen av Nexans og det faktum at det har forsvunnet over 260 arbeidsplasser knyttet til større bedrifter de siste årene. Et utviklingsprosjekt vil måtte ha et bredt regionalt perspektiv og det krever ressurser i form av ansatte som kan jobbe med dette på heltid. MNS Utvikling har ikke ressurser til dette i og med vakant stilling for MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og det er ikke tvil om at innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter etableringsfasen skjer det lite vekst i disse foretakene. Dersom MNS Utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det nødvendigvis brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner. 23

75 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune definerer målsettingene for MNS Utvikling for inneværende planperiode som er Visjonen er: «Regionen skal være det beste vertskap for utvikling». Planen består av fire langsiktige mål fram mot år 2030 og disse er: Midtre Namdal skal være en attraktiv region Midtre Namdal skal ha en sterk posisjon innen utdanning Midtre Namdal skal være solid på næringsutvikling Midtre Namdal skal ha moderne infrastruktur Målene oppfylles ved å gjennomføre aktivitetene i Handlingsplanen, jf. Forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune som forventes å bli fremmet for politisk behandling 1. kvartal Nye og endrede driftstiltak Leder for MNS Utvikling anbefaler at tilbakeholdt stilling igjen aktiviseres og lyses ut. 15 Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Samkommunestyret har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbrukslovgivingen og deler av miljøvernlovgivningen, først og fremst lovverk som gjelder naturforvaltning. Myndigheten utøves i det daglige av MNS Miljø og landbruk. Ved oppstarten av samarbeidet ble det sagt at MNS Miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp i lønnskostnader og husleie. Avdelingen leder og deltar i en god del prosjekter som i hovedsak blir finansiert av eksterne midler der egen arbeidsinnsats utgjør MNS sin egenandel. Dagens budsjettrammer, justert for årlige lønnsendringer, vil være tilstrekkelig for å gjennomføre en forsvarlig drift av miljø- og landbruksforvaltningen i MNS Miljø og landbruk er samlokalisert med andre veiledningsaktører innenfor landbruk ved Landbrukets Fagsenter Namdal i Overhalla. Her er det samlet nesten 20 fagfolk som yter tjenester til landbruket i Namdalen. Dette gir muligheter for en spissing av kompetansen både på forvaltnings- og veiledningssida, samtidig som det åpner for et samarbeid mellom aktørene som samlet sett gir god utviklingskraft for landbruket i regionen. 24

76 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Gjennom kommunereformen er det gitt signaler om at ansvar for en del arbeidsoppgaver som hittil har vært på regionalt nivå hos fylkeskommunen eller fylkesmannen skal overføres til kommunene. Noen mindre oppgaver har blitt overført i Av større arbeidsoppgaver som er foreslått at skal komme i løpet av perioden er det særlig overføring av forvaltningsansvaret for vernede områder som det forventes at vil medføre betydelig arbeidsomfang. Det er så langt ikke avklart om det følger nødvendig økonomi med en evt. overføring. Det forventes ikke at dette ansvaret vil bli overført i 2016, og det er dermed ikke noe grunnlag for å si noe om budsjettmessige konsekvenser. Det er totalt 31 vernede områder i MNS. Utfordringer ellers i perioden er knyttet til å få utført arbeidsoppgavene effektivt og med god kvalitet. Det krever stadig utvikling av kompetanse og nettverk for å være på høyde med utviklingen Mål og strategier Satsingsområder for de kommende år er avklart gjennom revidering av Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNS, som ble vedtatt i Planen har visjonen «Næring og trivsel på naturens premisser». Med det menes at det både er viktig at landbruksnæringen utvikler seg som en effektiv og god næring, samtidig som en tar vare på og utvikler naturverdier til glede og nytte for både næringen selv og innbyggerne. I strategisk plan er det fastsatt konkrete mål innen følgende 5 satsingsområder: 1. Bidra til å utnytte ressursene på gården 2. Satse på kompetanseutvikling i landbruket 3. Satse på klima og miljø 4. Videreutvikle landbrukets positive omdømme 5. Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Tiltakene for å nå målene utarbeides i årlige handlingsplaner. Handlingsplanen for 2016 utarbeides i samarbeid med de kommunale landbruksforaene samt komite næring, landbruk og miljø Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det er ikke foretatt noen konsekvensjustering ut over lønnsjusteringer Nye og endrede driftstiltak Det er ikke satt i gang eller planlagt tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. 16 Pedagogisk psykologisk tjeneste 16.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet PP-tjenesten er en kommunal/fylkeskommunal hjelpeinstans som skal bidra til at barn og unge skal oppleve at de hører til et sosialt fellesskap, er trygge på seg selv og andre, mestre 25

77 Handlingsprogram med økonomiplan sine omgivelser og er selvstendige i livet. PP-tjenesten har et særlig ansvar for at barn og unge med særskilte behov møter et samfunn og en skole eller barnehage som er tilpasset deres særlige evner og forutsetninger, og som tar disse barn og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner og forutsetninger. PPT MNS betjener Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommuner. MNS har vertskommuneavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune og yter PP-tjenester til Olav Duun videregående skole. PPT sitt mandat er beskrevet i opplæringslovens 5-6, 5-1, og 5-7. Sentrale styringsdokumenter for PP-tjenesten er: Opplæringsloven Læreplanverket for Grunnskole og Videregående skole Rammeplan for barnehager St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov St.meld.nr.30 ( ): Kultur for læring St.meld. 16 ( ): Tidlig innstas for livslang læring Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) Meld.St.18 ( ): Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i de kommuner tjenesten betjener og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten. PPT har et stillingsbudsjett på 11,9 stilling, inkludert leder og merkantil personal. Tjenesten er en gjennomgående tjeneste som betjener førskolebarn, barn i grunnskolen, videregående skole og voksne. Antall fagstillinger knyttet til kommunene er 8,9. En fagstilling kjøpes av Olav Duun videregående skole Intern og ekstern organisering Kontoret har en intern organisering med to team. Ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og grunnskoler i Namsos kommune, og ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og skoler i Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommune. Dette teamet ivaretar og oppgaver på Olav Duun videregående skole. Barnehagene og skolene vi betjener har faste kontaktpersoner, men flere rådgivere kan ut fra kompetansebehov betjene enkeltsaker og systemsaker selv om de ikke er kontaktperson for enheten. PPT betjener 31 barnehager og 22 grunnskoler i MNS og Flatanger kommune. Prioritering av bruk av ressursen gjøres i et samarbeid med Faglig råd og oppvekstansvarlige/rektorer og barnehagestyrere i kommunene Status drift Rammene for driften er i hovedsak bundet opp til lønnsutgifter, husleie, datakommunikasjon/lisenser og kjøreutgifter. Kjøreutgifter innebærer leasing/leie av bil og bruk av egen bil. PPT er samlokalisert i Familiens Hus sammen med Helsestasjonen i Namsos 26

78 Handlingsprogram med økonomiplan kommune og MNS Barnevern. Utviklingsarbeid finansieres i hovedsak av egen arbeidsinnsats Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen vil være å levere tjenester av god kvalitet, både i forhold til utarbeidelse av sakkyndige uttalelser og arbeid med å disponere kompetansen slik at det generelle tjenestetilbudet innfris og at fortsatt utvikling av kunnskapsbasert praksis kan prioriteres Mål og strategier Tjenesten har i et samarbeid med Faglig Råd/Midtre Namdal Oppvekst prioritert et utviklingsarbeid knyttet til en utvikling av en godt tilpasset opplæring i skolene og tidlig innsats i barnehagene. Dette arbeidet innebærer utvikling av nye arbeidsmåter som er forskningsbaserte, og det er krevende å holde et kvalitativt godt kompetansenivå på et utviklingsarbeid samtidig som en ivaretar generelle driftsoppgaver. Prioriterte oppgaver er; Videreføring av prosjektet Kvalitetssikring av begrepsutvikling som er et samarbeid med MN Oppvekst/Faglig Råd. Fokus i perioden er på videreføring av prosjektet knyttet til barnehagene i Overhalla kommune. Videreføring av systemrettet arbeid knyttet til Tilpasset opplæring og lese/skriveopplæring, som er i et samarbeid med MN Oppvekst/Olav Duun og Statped Sørøst v/vigdis Refsahl og Jørgen Frost. Implementering og institusjonalisering av prosjektet Fra problemfokus til læringsfokus som er et samarbeid initiert av Statped Midt som retter seg mot arbeid i skolen overfor barn med nevrobiologiske vansker. I tillegg deltar tre ansatte på Videreutdanning i SEVU (Statlig satsing på etter og videreutdanning PPT). To ansatte deltar på studie i Organisasjons og endringsarbeid på Hint, en på studie i Rådgiving og læringsmiljø på NTNU. En ansatt deltar på videreutdanning på Universitetet i Oslo for leseveiledere. Alle vil i forhold til sine studier ha utviklingsarbeid som er gode bidrag til kompetanseheving i tjenesten. Som sakkyndig instans vil vi arbeide med å kvalitetssikre og videreutvikle sakkyndige uttalelser, veileder skoler og barnehager ved behov med tilrettelegging og utforming av tiltak. Vi vil og arbeide med tilpassing av rutiner slik at det tilpasses ny forskrift til spesialpedagogisk veileder. Denne omhandler skolens plikt til å vise hvorfor eleven ikke får utbytte av ordinær, tilpasset opplæring Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det gjøres konsekvensjusteringer for lønn Nye og endrede driftstiltak Det er ikke lagt inn nye tiltak som får budsjettmessige konsekvenser. Det vil arbeides med å prosjektfinansiere en stilling som har faglig ansvar for utvikling av systemarbeid i PPT i en periode. Dette arbeidet er knyttet tjenesten sitt mandat om å hjelpe skolen i arbeidet med 27

79 Handlingsprogram med økonomiplan kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov, og for å oppnå en mer inkluderende undervisning. Tjenesten ønsker i samarbeid med Faglig Råd å vurdere om det er mulig å søke om prosjektmidler til dette. 17 Nye driftstiltak og innsparingstiltak 17.1 Konsekvensjusteringer Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, husleieøkninger og økning i utgifter til lisenser. Det vises til tabell i kap.19. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Sammen med driftskonsekvenser av investeringer ( ), utgjør dette om lag 3 mill kroner i budsjettet. Samtidig har MNS fått en nedgang på pensjonskostnader med 1,5% som utgjør 1,3 mill kr. Netto utgjør denne økningen 1,7 mill kr Barnevernet Den store utfordringen i årets budsjett er bemanningen i barnevernet. Det vises til egen utredning om dette. Barnevernet har de siste tre årene hatt ekstraressurser fra utviklingsprosjektet og statstilskudd tilsvarende 3 årsverk. Kommunene har bidratt med hhv 1,5 mill i 2013, 1 mill i 2014 og i 2015 til dette arbeidet. Forslaget fra rådmannsgruppen om at grunnbemanningen økes med 5 stillinger, dvs 2 stillinger mer enn det som tjenesten har disponert de siste tre årene. Det er også forslag om at barnevernet skal knytte seg til den interkommunale barnevernvakten ( ). Tilsammen utgjør dette behov for en rammeøkning på Forslaget MNS er bedt om å finne dekning for deler av dette innen eget budsjett. MNS har funnet følgende muligheter for økte inntekter og innsparte utgifter: Økt statstilskudd (styrkingstiltak i barnevernet) Økt inntekt, salg av tjenester til Flatanger Skatteoppkreveren, frankering og husleie Lønn og regnskap, innsparing drift og økt inntjening. Innsparingen som i økonomiplan knyttet til investeringer i nye økonomi- og forsystemer fra 2016 med forskyves og spres over årene Finansområdet. Lavere investeringer og lavere rente Stilling MNS utvikling (se eget punkt under) Sum Med denne dekningen internt i MNS, blir kommunenes andel av styrkingen som er på nivå med det rammen til MNS har vært styrket midlertidig med de siste 3 årene. Det ble fra barnevernet også foreslått investeringer i programvare og maskinvare som vil kunne effektivisere og kvalitetsutvikle arbeidet i tjenesten. Dette foreslås utsatt til neste år og tas inn i økonomiplan i Stilling MNS utvikling Ekstern utredning om næringsapparatet. Vakant stilling ved MNS utvikling ble i 2015 foreslått inndratt. Forslaget ble i vedtaket omgjort til et midlertidig tiltak. Reduksjon av bemanningen med 25% har hatt konsekvenser 28

80 Handlingsprogram med økonomiplan med lavere aktivitet og servicenivå. Det er utfordringer mht. sysselsettingen i regionen, bl.a. nå sist med Nexans og med forslag som truer eksistensen av 110-sentralen, AMK og Namdal Tingrett. Leder for MNS utvikling anbefaler at stillingen aktiveres igjen. Det vises forøvrig til kap 14. Med begrunnelse i ressursbehovet i barnevernet, foreslås det at stillingen trekkes inn permanent. Rådmannsgruppen er enig i dette. De foreslår videre at det settes av til en ekstern utredning om vårt næringsapparat for å se på om vi driver optimalt innom de rammer som vi i dag har, jfr. kap Innsparingskrav Det ble i forrige økonomiplan formulert et innsparingskrav med fra Med innsparingen som tas nå for å dekke opp økte kostnader til barnevernet forskyves innsparingskravet til 2018 og reduseres til , knyttet til forventet reduksjon i husleieutgifter for barnevernet, PPT og NAV. 18 Investeringstiltak i planperioden Finansiering Finansiering framgår av tabell 2 B i kap Investeringene skal lånefinansieres. 19 Økonomiske oversikter 19.1 Tabell med oppsummering av endringer og nye forslag Endringer fra Konsekvensjustering rev/kontroll Konsekvensjustering lønn og pensjon Utredning Næringsapparatet MNS Konsekvensjustering husleie Politisk og 9100 Administrasjon Konsekvensjustering lønn og pensjon Reduksjon frankering/husleie Skatteoppkrever Konsekvensjustering kjøp av tjenester Office 365 lisenser Nytt kjøleaggregat Feide support Nettverks- og styringssystem Ny lagringsløsning IT infrastruktur Visma - økonomisystemet Elektronisk arkiv sikker sone IT-programmer Konsekvensjustering Sentralbord

81 Handlingsprogram med økonomiplan Konsekvensjustering lønn og pensjon Økte bankgebyrer Innsparing Nye moduler økonomisystem - innsparing Lønn og regnskap Konsekvensjustering lønn og pensjon Konsekvensjustering husleie PPT Konsekvensjustering lønn og pensjon IT satsning bv/mobilt barnevern Stillinger Statstilskudd 1/2 årsverk BV-vakt Konsekvensjustering husleie Tiltaksbudsjett Namsos Barnevern Konsekvensjustering lønn og pensjon Legevakt Konsekvensjustering lønn og pensjon Kommuneoverlege Konsekvensjustering lønn og pensjon NAV Konsekvensjustering lønn og pensjon Vakant stilling 2015 tas inn Stilling inndras Utviklingsavdelingen Konsekvensjustering lønn og pensjon Sam kom andel i aktivitetspådriverprosjekt Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivninger Kalk renter og avskrivninger Sum konsekvensjusteringer Økt salg - deflator (netto) Sum endring

82 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Kalk rente Avskrivninger/kalk.rente Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Motpost kalkulatoriske kostnader Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Netto driftsutg - rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER

83 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer 2A Investeringer 2A Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) IKT infrastruktur Mobilt barnevern IT-satsning bv Elektronisk arkiv - sikker sone Programvare for nettverksstyring Utskifting av lagringsløsning del VISMA moduler økonomi/personal Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon Låneopptak Sum finansiering (Kommunekasse) Budsjettskjema 2B Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer 0 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

84 Handlingsprogram med økonomiplan Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,59 % 23,08 % 14,75 % 8,66 % 1,00 Antall landbruk Elevtall Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Skatteoppkrever % 90 % IT % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % PP-tjenesten % 90 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % LINA Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

85 Handlingsprogram med økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

86 Handlingsprogram med økonomiplan Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 2,70 % Flatanger Osen Lierne Røyrvik Høylandet Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Lisenser Barnevern Barnevern tiltak Barnevern tiltak Barnevern tiltak Legevakt Kommuneoverlege HS-PRO/HS-KOM LINA 0 0 Lønn,regnskap og innfordring PP-tjenesten Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk/rente og avskrivning Sum

87 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av Kontrollutvalg i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 41/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens 2-4

88 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Saksopplysninger / vurdering Samkommunestyret velger selv kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med samkommunens forvaltning på egne vegne. Utvalget skal bestå av 4 representanter med personlig vararepresentant. Kontrollutvalget sammensettes med en representant og en vararepresentant fra hver av deltakerkommunenes egne kontrollutvalg. Kontrollutvalget konstituerer seg selv. Saken legges fram som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen.

89 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av politisk medlem i MNS Kontaktutvalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 42/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er:

90 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av politisk medlem i MNS Kontaktutvalg Saksopplysninger / vurdering Det må velges erstatter for tidligere politisk medlem i MNS kontaktutvalg, Bjørg Tingstad. Kontaktutvalget er hjemlet i hovedavtalen og skal drøfte prosedyrer og politikk i forbindelse med gjennomføring av lokale forhandlinger. Kontaktutvalget skal også være systemet for medbestemmelse i virksomhetene i saker som vedrører ansatte. Det er enighet med fagforeningene om at det skal opprettes et kontaktutvalg som sammensettes slik: En politiker som medlem oppnevnt av og blant samkommunestyre Tre representanter fra administrasjonen oppnevnt av administrasjonssjefen 4 representanter fra fagforeningene fordelt til de 4 største fagforeningene/ sammenslutningene. Det anses viktig at den politiske ledelsen er med i kontaktutvalg slik at beslutningsorganet har direkte dialog med de ansattes representanter. Saken legges fram som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen.

91 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 43/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er:

92 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer Saksopplysninger / vurdering Samkommunestyret kan selv opprette utvalg, nemder og komiteer etter kommunelovens 10, 10 a. Medlemmene i utvalg og komiteer velges blant samkommunestyrets medlemmer. Saken legges fram som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen.

93 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Møteplan for Midtre Namdal samkommune 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 44/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar følgende forslag til møteplan for 2016; Fredag Fredag Fredag Fredag Fredag Fredag Hjemmel for vedtaket er:

94 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Saksopplysninger / vurdering

95 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter Kommunelovens 13 - Søknad om barmarkskjøring til Alhusvatnet i Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 45/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 12/15 søknad om barmarkskjøring til Alhusvatnet i Namsos. Det gis tillatelse til 1 tur i forbindelse med frakt av båt. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 13.

96 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad Vidar Stamnes S Søknad om barmarkstransport av båt til Alhusvatnet i Namsos - Vidar Stamnes X Særutskrift Søknad om barmarkstransport av båt til Alhusvatnet i Namsos - Vidar Stamnes U Melding om vedtak - Søknad om barmarkstransport av båt til Alhusvatnet i Namsos Høknes Ungdomsskole v/vidar Stamnes Vedlegg: 1 Særutskrift Søknad om barmarkstransport av båt til Alhusvatnet i Namsos - Vidar Stamnes Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 12/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte utskrift.

97 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om barmarkstransport av båt til Alhusvatnet i Namsos - Vidar Stamnes Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 12/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Høknes Ungdomsskole ved Vidar Sturla Ganes Stamnes tillatelse til en tur med bil eller ATV for frakt av båt fra Fossbrenna til Alhusvatnet. Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Grunneiers tillatelse må innhentes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt i Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Høknes Ungdomsskole ved Vidar Sturla Ganes Stamnes tillatelse til en tur med bil eller ATV for frakt av båt fra Fossbrenna til Alhusvatnet. Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Grunneiers tillatelse må innhentes

98 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad Vidar Stamnes S Søknad om barmarkstransport av båt til Alhusvatnet i Namsos - Vidar Stamnes Saksopplysninger Vidar Sturla Ganes Stamnes søker, på vegne av Høknes Ungdomsskole, om å få frakte en båt fra parkeringsplassen i Fossbrenna til Alhusvatnet i bymarka. Båten skal benyttes i forbindelse med et naturfagprosjekt som kjøres i gang nå etter skolestart. Båtfrakten skal foregå på opparbeidet tursti, fra Fossbrenna til Alhusvatnet, en distanse på ca. 1,5 km. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet. Vurdering Selv om det skal kjøres på en godt opparbeidet tursti som bærer preg av å være en veg er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes å tilfredsstille krav til særlig behov, ikke turkjøring og vurderes til vanskelig å kunne dekkes på annen måte. Mulighetene for terrengskader er små, siden det skal kjøres på et

99 solid opparbeidet underlag. På den annen side er dette et viktig turområde for Namsos, noe som tilsier at motorferdsel ikke bør forekomme. Faren for at det skal utarte seg en praksis med mer kjøring i slike områder, er til stede. Men vi har gitt tillatelse til tilsvarende transport her tidligere når det har vært klare behov, og vi ser ikke at omfanget av dette har økt. Kjøring på opparbeidet sti der det ferdes mye folk tilsier ikke at tiltaket er til skade for naturmiljøet. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon: Det bør kunne gis tillatelse til å transportere inn båten, enten med ATV med henger eller bil med henger. Det skal tas hensyn til turgåere og skader på turvegen skal unngås.

100 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 46/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 11/15 søknad om kjøring med ATV til Stutjønna i Overhalla. Det gis tillatelse til bruk av ATV for transport av utstyr i forbindelse med restaurering av stall, fra skogsbilveg og fram til stall ved Stutjønna fram til 1. september Søknaden er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 13.

101 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring av ATV - transport av utstyr til restaurering. S Søknad om tillatelse til bruk av ATV for frakt av utstyr til restaurering av stall ved Stutjønna i Overhalla - Overhalla historielag X Særutskrift - Søknad om tillatelse til bruk av ATV for frakt av utstyr til restaurering av stall ved Stutjønna i Overhalla - Overhalla historielag U Melding om vedtak - Søknad om tillatelse til bruk av ATV for frakt av utstyr til restaurering av stall ved Stutjønna i Overhalla - Overhalla historielag Overhalla historielag v/morten Homstad Overhalla historielag v/morten Homstad Vedlegg: 1 Særutskrift - Søknad om tillatelse til bruk av ATV for frakt av utstyr til restaurering av stall ved Stutjønna i Overhalla - Overhalla historielag Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 11/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

102 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til bruk av ATV for frakt av utstyr til restaurering av stall ved Stutjønna i Overhalla - Overhalla historielag Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 11/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Overhalla Historielag tillatelse til bruk av ATV for transport av utstyr fra skogsbilvei og fram til stall ved Stutjønna i Overhalla. Tillatelsen gjelder til 1. september Det skal tas hensyn til turgåere. Skade på vegen skal unngås. Forutsetter at grunneiere gir tillatelse til kjøring på egen eiendom. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt i Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Overhalla Historielag tillatelse til bruk av ATV for transport av utstyr fra skogsbilvei og fram til stall ved Stutjønna i Overhalla. Tillatelsen gjelder til 1. september Det skal tas hensyn til turgåere. Skade på vegen skal unngås. Forutsetter at grunneiere gir tillatelse til kjøring på egen eiendom.

103 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring av ATV - transport av utstyr til restaurering. S Søknad om tillatelse til bruk av ATV for frakt av utstyr til restaurering av stall ved Stutjønna i Overhalla - Overhalla historielag Overhalla historielag v/morten Homstad Saksopplysninger / vurdering Overhalla historielag v/morten Homstad søker om å få benytte ATV til frakt av utstyr fra skogsbilveg til stall ved Stutjønna i Overhalla. Utstyret skal brukes til restaurering av stallen. Strekningen det søkes om å kjøre er knapt 300 meter og skal foregå på en gruset sti. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet. Vurdering Selv om det skal kjøres på en gruset sti, er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes til å tilfredsstille særlige behov, ikke turkjøring, og behovet kan vanskelig dekkes på andre måter. Mulighetene for terrengskader

104 anses som små, med lett kjøretøy på opparbeidet kjøretrase. Hensikten med arbeidet er å ta vare på et kulturminne. Kjøring på opparbeidet trasé, der det vil ferdes en del folk tilsier ikke at tiltaket er til skade for naturmiljøet. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon: Det bør kunne gis tillatelse til kjøring med ATV i det omfang det søkes om, og med en tidsfrist til 1. september Vi forutsetter at det tas hensyn til turgåere og at skader på vegen unngås.

105 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 47/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 13/15 søknad om kjøring med ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran. Søknaden ble avslått. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

106 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran. S Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran i Overhalla. X Særutskrift Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran i Overhalla. U Melding om vedtak - Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran i Overhalla. John Sæternes John Sæternes Vedlegg: 1 Særutskrift Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran i Overhalla. Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 13/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte utskrift.

107 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran i Overhalla. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 13/ Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på vassdrag gis John Sæternes ikke tillatelse til transport av materialer og utstyr for bygging av pilarer til hytte ved Roemssetran i Overhalla. Avslag på søknad begrunnes med følgende: Det er en viss risiko for terrengskade på myr og blaute partier i og nært turområde Behovet kan dekkes på annen måte ved bruk av snøscooter på vinterføre Barmarkskjøring bør fortsatt begrenses ved ikke å utvide praksisen med transport av bygningsmaterialer på sommerføre Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt i Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Med hjemmel i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på vassdrag gis John Sæternes ikke tillatelse til transport av materialer og utstyr for bygging av pilarer til hytte ved Roemssetran i Overhalla. Avslag på søknad begrunnes med følgende: Det er en viss risiko for terrengskade på myr og blaute partier i og nært turområde Behovet kan dekkes på annen måte ved bruk av snøscooter på vinterføre Barmarkskjøring bør fortsatt begrenses ved ikke å utvide praksisen med transport av bygningsmaterialer på sommerføre

108 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring av ATV til transport av utstyr til grunnarbeid med hytte ved Roemssetran. John Sæternes Saksopplysninger / vurdering John Sæternes søker om tillatelse til bruk av ATV høsten 2015 for transport av materialer og utstyr for oppsetting av pilarer til hytte ved Roemssetran i Overhalla. Materialene til selve hytta er planlagt innkjørt med snøscooter på vinterføre. Det søkes om å kjøre på godt opparbeidet tursti fra Solem til Storenget, en strekning på ca 3,5 km. Deretter vil det bli kjørt i underkant av 1 km i terreng som ikke er opparbeidet. Her må man over en del myr, som i tørre perioder for det meste er bæresterk men da også med fuktige partier. Det søkes om å kjøre 5 turer. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8. Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12.

109 Vurderinger: Søker må påvise et særlig behov: Formålet med kjøringen anses som et særlig behov. Behovet må ikke knytte seg til turkjøring: Her dreier det seg ikke om turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte: En er avhengig av motorkjøretøy for å dekke behovet, men det kan snøscooter på vinterføre. Behovet må vurderes mot mulige skader: Mulige skader er i dette tilfelle knyttet til kjøring på myr. En stor del er myr som blir fast i tørt vær etter noe tid uten nedbør, men det finnes også bløtere partier som sjelden tørker ut. I dette ligger en viss risiko for kjøreskader, særlig når det må kjøres flere turer. Eventuelle terrengskader vil kunne bli synlig fra ny tursti i område som er forholdsvis mye brukt som turområde. Ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum: Hovedpraksis er at materialer til hyttebygging fraktes inn med snøscooter på vinterføre. Vi har i noen tilfeller gjort unntak fra dette på slutten av en byggeperiode når det har gjenstått innkjøring av svært begrensede mengder materialer for å få avsluttet et prosjekt. Ved å åpne for innkjøring av materialer til grunnarbeider, vil en kunne dreie praksisen mer over mot bruk av barmarkskjøretøy. Det vil når det er andre muligheter, ikke harmonere regelverkets ordlyd: Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring, og når søknaden gjelder barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert. Et avslag på søknaden vil fortsatt gi søker anledning til å få transportert inn materialer og utstyr. Ulempen for søker er at han må vente til våren, og ikke får utført ønskede grunnarbeider i høst. For øvrig er det en ulempe med at sement til støyping kan bli fuktig og kan størkne før bruk ved lengre tids lagring. Ved å avvente transporten til slutten av vinteren, og sørge for tett tildekking og innpakking vil dette kunne elimineres. Når det gjelder vurderingene etter Naturmangfoldloven baseres kunnskapsgrunnlaget på naturbasen, artskart og miljøregistreringer i skog. Det foreligger ingen registrerte funn i området. Naturforhold med næringsfattige myrer og skog tilsier liten fare for tap av biologisk mangfold ved en eventuell tillatelse. Konklusjon En bør i dette tilfellet ikke gi tillatelse til bruk av ATV for transport av materialer til grunnarbeid på hytte fordi: Det er en viss risiko for terrengskade på myr og blaute partier i og nært turområde Behovet kan dekkes på annen måte ved bruk av snøscooter på vinterføre Barmarkskjøring bør fortsatt begrenses ved ikke å utvide praksisen med transport av bygningsmaterialer på sommerføre

110 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med ATV fra Fossbrenna til Setertun Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 48/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 14/15 søknad om kjøring med ATV fra Fossbrenna til Setertun. Tillatelsen gjelder 1tur m/retur den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

111 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med 4- hjuling - Sosial grillkveld for ansatte S Søknad om bruk av ATV for transport av bevegelseshemmet kollega til Setertun i Namsos X Særutskrift Søknad om bruk av ATV for transport av bevegelseshemmet kollega til Setertun i Namsos U Melding om vedtak - Søknad om bruk av ATV for transport av bevegelseshemmet kollega til Setertun i Namsos Opplysningen 1881 Opplysningen 1881 AS Vedlegg: 1 Særutskrift Søknad om bruk av ATV for transport av bevegelseshemmet kollega til Setertun i Namsos Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 14/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

112 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om bruk av ATV for transport av bevegelseshemmet kollega til Setertun i Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 14/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Opplysningen 1881 tillatelse til bruk av ATV for transport av ansatt med transportbehov mellom Fossbrenna og Setertun i forbindelse med arrangement av sosial grillkveld for sine ansatte. Det settes følgende vilkår: 1 tur/retur Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Eventuelle påførte skader på terreng og tursti må utbedres for søkers regning Grunneiers tillatelse må innhentes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt i Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Opplysningen 1881 tillatelse til bruk av ATV for transport av ansatt med transportbehov mellom Fossbrenna og Setertun i forbindelse med arrangement av sosial grillkveld for sine ansatte. Det settes følgende vilkår: 1 tur/retur Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Eventuelle påførte skader på terreng og tursti må utbedres for søkers regning Grunneiers tillatelse må innhentes

113

114 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med 4- hjuling - Sosial grillkveld for ansatte S Søknad om bruk av ATV for transport av bevegelseshemmet kollega til Setertun i Namsos Opplysningen 1881 Saksopplysninger Opplysningen 1881 skal 17. september arrangere sosial grillkveld på Setertun for sine ansatte. I den forbindelse søker firmaet om å få benytte ATV til å transportere en ansatt med brukket fot fra Fossbrenna til Setertun, med retur noe senere på kvelden. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet. Vurdering Selv om det skal kjøres på en godt opparbeidet tursti som bærer preg av å være en veg er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes å tilfredsstille krav til særlig behov, ikke turkjøring og vurderes til vanskelig å kunne dekkes på annen måte. Mulighetene for terrengskader er små, siden det skal kjøres på et

115 solid opparbeidet underlag. På den annen side er dette et viktig turområde for Namsos, noe som tilsier at motorferdsel ikke bør forekomme. Faren for at det skal utarte seg en praksis med mer kjøring til Setertun, er til stede. Men vi har gitt tillatelse til tilsvarende transport her tidligere når det har vært klare behov, og vi ser ikke at omfanget av dette har økt. Kjøring på opparbeidet sti der det ferdes mye folk tilsier ikke at tiltaket er til skade for naturmiljøet. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon: Det bør kunne gis tillatelse til kjøring i det omfang som det søkes om. Det forutsettes at det tas hensyn til turgåere og at skader på turvegen unngås.

116 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om bruk av bil til transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 49/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet søknad om bruk av bil til transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun. Det gis tillatelse til 2 turer m/retur. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 13.

117 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tillatelse til motorferdsel Per Marsfjell fra Fossbrenna til Sætertun. S Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Per Marsfjell N Svar fra ordfører i Overhalla Per Olav Meosli X Særutskrift Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Per Marsfjell U Melding om vedtak - Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun Per Marsfjell Vedlegg: 1 Særutskrift Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Per Marsfjell Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 15/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte utskrift.

118 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om bruk av bil for transport av varer og utstyr fra Fossbrenna til Setertun - Per Marsfjell Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 15/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Per Marsfjell tillatelse til bruk av bil for transport av varer og utstyr mellom Fossbrenna og Setertun i forbindelse med klassearrangement. Det settes følgende vilkår: Inntil 1 tur/retur fredag Inntil 1 tur/retur lørdag Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Eventuelle påførte skader på terreng og tursti må utbedres for søkers regning Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt i Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark av 1988 gis Per Marsfjell tillatelse til bruk av bil for transport av varer og utstyr mellom Fossbrenna og Setertun i forbindelse med klassearrangement. Det settes følgende vilkår: Inntil 1 tur/retur fredag Inntil 1 tur/retur lørdag Transporten skal foregå på turvegen Det skal tas hensyn til turgåere Skade på terreng og turveg skal unngås Eventuelle påførte skader på terreng og tursti må utbedres for søkers regning

119

120 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tillatelse til motorferdsel fra Fossbrenna til Setertun. Per Marsfjell Saksopplysninger / vurdering Per Marsfjell søker om å bruke bil for kjøring av varer og utstyr til Setertun i forbindelse med at en skoleklasse har leid lokalene fra 6. til 7. november. Det skal kjøres på opparbeidet tursti fra Fossbrenna til Setertun i Namsos, en distanse på ca. 1 km. Det søkes om å kjøre 1 tur/retur den og 1 tur/retur den Det er ca. 20 elever som skal overnatte og det blir en del mat som må fraktes inn i den forbindelse. Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan forskriften skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Motorferdselssaker skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8 12 med tanke på skade på naturmiljøet.

121 Vurdering Selv om det skal kjøres på en godt opparbeidet tursti som bærer preg av å være en veg er dette etter definisjonen i motorferdselloven å regne som barmarkskjøring i utmark. Formålet vurderes å tilfredsstille krav til særlig behov, ikke turkjøring og vurderes til vanskelig å kunne dekkes på annen måte. Riktignok er det mulig å bruke vogn, tralle e.l, men dette kan være noe tungvint. Mulighetene for terrengskader er små, siden det skal kjøres på et solid opparbeidet underlag. På den annen side er dette et viktig turområde for Namsos, noe som tilsier at motorferdsel ikke bør forekomme. Faren for at det skal utarte seg en praksis med mer kjøring til Setertun, er til stede. Men vi har gitt tillatelse til tilsvarende transport her tidligere når det har vært klare behov, og vi ser ikke at omfanget av dette har økt. Kjøring på opparbeidet sti der det ferdes mye folk tilsier ikke at tiltaket er til skade for naturmiljøet. Naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon: Det bør kunne gis tillatelse til å kjøre en tur/retur og en tur/retur Det må tas hensyn til turgåere og unngå skader på turvegen.

122 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 10:00 til 10:55 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Brenne MEDL Administrasjonen Silje Eriksen MEDL FO Liv Anne Ristad Karin Sinnes MEDL MEDL Delta Fagforbundet Forfall: Navn Funksjon Representerer Jan Arne Alstad MEDL Administrasjonen Bjørg Tingstad LEDER Politikerne Skjalg Brecke MEDL Utdanningsforbundet Åse Kristiansen MEDL Administrasjonen Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ingen Åse Kristiansen Ingen Ingen Ingen Jan Arne Alstad Skjalg Brecke Bjørg Tingstad Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ingvill D. Håpnes Sekretær Merknader Orienteringssaker; 1. Forberedelser til lønnsforhandlinger Alle organisasjoner deltar i drøftingsmøte i august. Ifølge KS skal det ikke gjennomføres lokale forhandlinger med Naturviterne og Econa før de eventuelt tiltrer protokollen.

123 2. Tilsettingsrutiner Namsos har utarbeidet nye tilsettingsrutiner forberedt på tøffere tider med overtallighet og nedbemanning. MNS ikke i samme situasjon pr dato. Drøfting med tillitsvalgte om ledige og nyopprettede stillinger, også i forhold til utlysningsteksten er ikke gjennomført i MNS tidligere. Rutine med at utlysningstekst sendes til drøfting med den tillitsvalgte det angår (alle skal ikke ha alt) innføres fra nå av. Ellers beholdes gamle rutiner. Informere personal og innarbeide i rutinene. 3. Info om handlingsplan for IA-arbeidet Handlingsplan for IA-arbeidet er utarbeidet og godkjent i AMU. IA-arbeid har vært tema på de siste ledermøtene. NAV og barnevern lager egne planer i tillegg pga høyt sykefravær. Fokus på dialog før og under sykmeldinger. 4. Kommunereform/samkommunehjemmelen Samkommunehjemlen: vil mest sannsynlig bli fjernet. Kommunereformen: Info om gjenstående alternativer i de ulike kommunene. MNS driver våre virksomheter inntil Stortinget har gjort vedtak i Alle skal føle ansettelsestrygghet og MNS vil informere og drøfte både på individuelt og overordnet nivå når vedtak er gjort. 5. Skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverfunksjonen forblir kommunal. 6. Innsparingskrav i langtidsbudsjett kr ,- skal innspares og effektueres i 2017/2018 gjennom mulig innsparinger i husleie + bemanningsreduksjon. Arbeidet starter i budsjettprosessen til høsten. MNS kan ikke skrive leieavtaler lengre enn 2020 og er avhengig av å ha med Namsos i dette arbeidet. 7. Verneombud Verneombud er valgt og Sissel Pettersen er hovedverneombud. 8. AMU Har bestilt og fått levert gjennomgang av sikkerhetsrutiner i barnevernet. 9. Eventuelt Organisasjonene mener å ha varamedlemmer klar i løpet av høsten. Underskrift: Jeg bekrefter med min underskrift at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Ingvill Dahl Håpnes/sign. sekretær

124 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 08:30 til 10:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Karin Sinnes Medlem Fagforbundet Liv Anne Ristad Medlem Delta Jan Arne Alstad Medlem Administrasjonen Tor Brenne Medlem Administrasjonen Silje Eriksen Medlem FO Forfall: Navn Funksjon Representerer Steinar Lyngstad Leder Politiker Skjalg Brecke Medlem Utdanningsforbundet Åse Kristiansen Medlem Administrasjonen Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ingen Steinar Lyngstad Ingen Ingen Skjalg Brecke Åse Kristiansen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ingvill D. Håpnes Sekretær Merknader Ingen merknader til innkalling og sakliste. Orienteringssaker; 1. Utredning MNS Barnevern Utredning MNS Barnevern personellressurser og kompetansebehov, som er en del av utviklingsprosjektet, ble presentert. Utredningen har forslag på å øke grunnbemanningen med 6 nye stillinger fra og med (inkl ekstraressurser som tjenesten har hatt de siste 3 årene).

125 2. Handlingsplan med økonomiplan , budsjett 2016 Ingen nye områder utredes, men holder fokus på å levere gode tjenester fram til Orientering om prosjekter og planer i perioden. Forberedelse til oppløsning av samkommunenen fra 2020 starter i Forslag om å øke grunnbemanningen i MNS Barnevern med 5 stillinger (inkl. ekstra stillingsressurser som tjenesten har hatt de siste 3 årene). Orientert om planlagte investeringer. Behandles i samkommunestyret den Lokale lønnsforhandlinger 2015 Forhandlinger i kap. 5.2 med unntak av Naturviterne, og lønnssamtaler med lederne kap er gjennomført. Arbeidsgivers fokus er å ivareta normal lønnsutvikling på 3.2 %. Tilbakemeldinger fra organisasjonene om at det var lite rom for forhandlinger. Dersom det ikke er rom for forhandlinger bør det informeres om dette på drøftingsmøtet. Det settes av midler til dekning av forhandlinger for Naturviterne tilsvarenede 3,2 %. Ingvill oversender navneliste og Jan Arne ordner resten. 4. Eventuelt Hva skal tas opp i kontaktutvalget? Ønsker informasjon når det er framsatt krav om fast stilling i MNS. Jan Arne informerte om lekkasje i lokalene i CG7. Det tas prøver med hensyn til luft og sopp. Dersom målingene er utilfredsstillende blir det sak på dette. Underskrift: Jeg bekrefter med min underskrift at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Ingvill Dahl Håpnes/sign. sekretær

126

127

128

129 Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Møtetid: Møtested: Namdalshagen - Dahlslett Møteleder: Hilde Vatnar Selnes Saker: /15 Av 4 medlemmer møtte 2. Følgende medlemmer møtte: Hilde Vatnar Selnes Egill Vatne Forfall Nils Kr. Lie og varamedlem Per Arve Lie meldte forfall. Øystein Mørkved møtte ikke. Andre: Einar Sandlund, KomSek Trøndelag IKS Linda Pettersen, KomRev Trøndelag IKS Merknader: Innkalling og sakliste enstemmig godkjent Underskrifter Hilde Vatnar Selnes Egill Vatne

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 26.05.2016 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 26.05.2016 Sakliste Utvalgssaksnr PS 15/16

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd. Utvalg: Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd. Utvalg: Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 19.09.2016 Tidspunkt: 11:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.08.2017 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 15.08.2017 Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/17

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 01.09.2015 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 01.09.2015 Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/15

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.04.2015 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 15.04.2015 Sakliste Utvalgssaksnr PS 8/15

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 08.08.2017 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 09.08.2017 Sakliste Utvalgssaksnr PS 12/17

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/5194-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: 01.06.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: 01.06.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 01.06.2015 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 01.06.2015 Sakliste Utvalgssaksnr PS 10/15

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 21.03.2016 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 21.03.2016 Sakliste Utvalgssaksnr PS 10/16

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/4646-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 14.06.2013

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 19.10.2016 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 19.10.2016 Sakliste Utvalgssaksnr PS Innhold

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/4603-6 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 15.09.2014 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 22.01.2015 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:00

Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:00 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 10.11.2014 Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 215/1243-1 Saksbehandler: Tor Brenne/Tore Ugseth Saksframlegg Rapport om status i barnevernet Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Høihjelle, Namdalshagen

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Høihjelle, Namdalshagen Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Høihjelle, Namdalshagen Møtested: Dato: Tidspunkt: Fra 14:00 til 15:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til

Detaljer

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2011/320-25 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 18.09.2012

Detaljer

Midtre Namdal samkommunestyre

Midtre Namdal samkommunestyre Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: 23.09.2016 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 09.12.2016 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post: Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 12. april 2012 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 09:45

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 09:45 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 22.01.2015 Tidspunkt: Fra 09:00 til 09:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jan

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Barnevern Saksmappe: 1/1444-2 Saksbehandler: Karin Bergstrøm Saksframlegg STATUSRAPPORT FOR BARNEVERNTJENESTEN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal

Detaljer

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg:

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 25.04.2017 Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/6296-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Økonomirapport med saldering 1. halvår 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes

Detaljer

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 15:00

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 15:00 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: Fra 09:00 til 15:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nina

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: PLEIE OG OMSORG/HELSE OG SOSIAL Møtested: Stort møterom 2 etg helsesenteret Møtedato: 01.10.2015 Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Myrvold. Eventuelt

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Myrvold. Eventuelt Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 26. januar 2012 Møtetid: Kl. 1000 Møtested: Namsos Samfunnshus, formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 21.12.2010 kl. 10.00 Befaring Øvre Alta Skole/ Møterom på Altafjord Gjestegaard og Spa Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune Arkivsak: Møtedato/tid: 18.01.2018 Kl. 12:30 Møtested: Namdalshagen Namsos - Dahlslett Møtedeltakere: Per Arve Lie Anne Strøm Bjøru Åsa Skjærvik

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: 16.01.2014 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 4. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til Midtre Namdal Samkommunestyre

Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til Midtre Namdal Samkommunestyre Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til Midtre Namdal Samkommunestyre Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den 26.01.2016, sak 006/16 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Private aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Private aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Private aktører i barnevernet Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barnevernreformen? Ansvaret i norsk barnevern Kommunene Undersøkelser Hjelpetiltak Plasseringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak

Detaljer

Land barnevernstjeneste. Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester.

Land barnevernstjeneste. Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester. Land barnevernstjeneste Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester. Tilsynsprosessen Startet 11. november. Sluttføres i løpet av høsthalvåret.

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlagt følger rapporter fra kommunenes halvårsrapportering for første halvår 2018. 1. Multirapport 2. Fylkesoppstilling 3.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F40 2016/835-3 03.03.2017 Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 15.03.2017 Utsendte

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Internasjonal koordinator - 3-årig prosjekt - Delfinansiering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Internasjonal koordinator - 3-årig prosjekt - Delfinansiering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid Saksmappe: 2010/3320-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Internasjonal koordinator - 3-årig prosjekt - Delfinansiering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid styre

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 13.08.2010 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 13.08.2010 09.00 Sakliste - tilleggssaker Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 13.08.2010 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 83/10 Sak 84/10 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK

Detaljer

Årsplan for Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 023/15

Årsplan for Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 023/15 Årsplan for 2016 Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den 08.12.2015, sak 023/15 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 29. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus møterom 3035. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 11.03.2016 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 11.03.2016 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 11.03.2016 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 26.09 2013 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 10.45

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 10.45 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: 11.11.2016 Tidspunkt: Fra 09:00 til 10.45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kartleggingsrapport. Arbeidsgruppe: Barnevern. Denne gruppen har ansvar for barnevern.

Kartleggingsrapport. Arbeidsgruppe: Barnevern. Denne gruppen har ansvar for barnevern. Kartleggingsrapport Arbeidsgruppe: Barnevern Denne gruppen har ansvar for barnevern. Gruppeleder: Yngve Cappelen 11.10.2017 Innhold Status på tjenesteområdet i dag... 2 Tjenesteområde Barnevern... 2 Hvordan

Detaljer

Møteinnkalling. Ekstraordinært møte. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Ekstraordinært møte. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Ekstraordinært møte Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 25.04.2013 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

BARNEVERNET I FROSTATING

BARNEVERNET I FROSTATING SITUASJONEN FOR BARNEVERNET I FROSTATING Frostating 16. juni 2010 Kirsti Myrvang Rådgiver Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Barnevernets 4 føtter Kommunal barneverntjeneste Bufetat (statlig barnevern) Fylkesmannen

Detaljer

Møtedato: Mandag 15. februar 2010 Møtetid: Kl Møtested: Namsos Samfunnshus, Formannskapssalen 4. etg.

Møtedato: Mandag 15. februar 2010 Møtetid: Kl Møtested: Namsos Samfunnshus, Formannskapssalen 4. etg. NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Mandag 15. februar 2010 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, Formannskapssalen 4. etg. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2018/11891-5 Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2019, 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/18 07.12.2018 Namdalseid

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten. Sluttmøte 11. mars 2016

Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten. Sluttmøte 11. mars 2016 Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten Sluttmøte 11. mars 2016 Fristoversittelser i Tromsø 50 45,20% 45 40 35 20,20% 30 25 22,10% 20 15 10 5 3,30% 0 0,90% 0,90% 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Innherred Samkommune Møteinnkalling

Innherred Samkommune Møteinnkalling Innherred Samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Sykehuset Levanger - Psykiatrisk avdeling, gymsalen Merk!! Møtested Dato: 01.12.2005 Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 20.04.2017 Møtested: Telefonmøte, Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20 00 eller SMS

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Det kongelige klima- og miljødepartement Postboks 8013 Detp 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/5580-4 Ingvill Dahl Håpnes

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen HITRA KOMMUNE Fillan den: 11.10.2016 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2015-2019 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus -

Detaljer

Møteinnkalling. Namsos kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30

Møteinnkalling. Namsos kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30 Møteinnkalling Utvalg: Namsos kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: 18:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall,

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:214/2182-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Rapport om 213-regnskapet for MNS-barnevern Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. Mai 2013 Møtetid: Kl. 13.00 Møtested: Kommunehuset, møterom Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Tabellen under gir nærmere informasjon om stillinger i det kommunale barnevernet

Tabellen under gir nærmere informasjon om stillinger i det kommunale barnevernet Kommunenes rapportering på barnevernfeltet, per 30. juni 2013 Her gis det nærmere informasjon om resultatet av kommunenes rapporteringer for første halvår 2013. Tabellene gir informasjon om situasjonen

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved

Detaljer

Utmarksnemnda

Utmarksnemnda Utmarksnemnda 14.11.2012 Møtested : Møterom 3. etasje, Herredshuset Dato : 14.11.2012 Tid : 09:00 Sakliste Saksnr Sakstittel PS 12/12 Motorferdsel i utmark - Innredning av hytte - Eva Røssing PS 13/12

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Namsos - Namdalshagen

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Namsos - Namdalshagen Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 06.04.2017 Møtetid: Kl. 12.30 Møtested: Namsos - Namdalshagen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/ Kirsti Jakobsen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/ Kirsti Jakobsen, Osen kommune Utvikling og Miljø Kjell Aage Gotvassli Moloveien 7 7714 STEINKJER MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/302-20 Kirsti Jakobsen, 17.08.2017 Søknad om motorferdsel

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26.01.2016 Møtetid: Kl. 12.00 NB Merk tidspunktet! Møtested: Namdalshagen - Greiff De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Barneverntjenesten i Ytre Namdal Barneverntjenesten i Ytre Namdal Leka Nærøy Vikna Rapport per 30.06.2014 til kommunestyrene i Leka, Nærøy og Vikna Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse Innhold 1. BEMANNING... 3 2. ØKONOMI PER 30.06.2014...

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 31. 03.05 Verdal, 30. mai 2005 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 1. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR.

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Fjernsaksmøte Dato: 26.09.2014 Tid: Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 12.11.2013 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post anita.rovedal@iokus.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG SOSIALUTVALGET Møtested: Rådhuset, møterom Vottegrunn 2. etasje : 21.01.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet

MØTEINNKALLING. Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Kun sendt på epost Formannskapet Dato: 15.02.2017 Møtested: Telefonmøte Tidspunkt: Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen KomRev KomSek Virksomhetsledere IKT, NAV og Barnevern Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/876-8 «REF» Ingvill Dahl 46898849 26.09.2016

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/9526-10 Saksbehandler: Tor Brenne/Sissel Pettersen Saksframlegg Folkehelseplan for Midtre Namdal 2011-2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 11.11.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv)

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) Vedlegg 1 Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) 1 Selskapet Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel

Detaljer

Hva er tilsyn? Fylkesmannen i Møre og Romsdal 13. mars Hanne Knudsen, fagsjef

Hva er tilsyn? Fylkesmannen i Møre og Romsdal 13. mars Hanne Knudsen, fagsjef Hva er tilsyn? Fylkesmannen i Møre og Romsdal 13. mars 2018 Hanne Knudsen, fagsjef 1 Disposisjon Roller og ansvar Hva er tilsyn Ulike tilsynsmetoder systemrevisjoner Tilsynserfaringer mandag 19. mars 2018

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg 21.8.2018 Virksomhetsleder Nina E. Nilssen Handegaard Barnevernleder Ragnhild E. Øvrebotten Organisering Barnevern 24,6

Detaljer