MØTEINNKALLING - tilleggsliste. Oppvekst, skole- og kulturutvalg

Transkript

1 MØTEINNKALLING - tilleggsliste Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side Behandling av utvalgssak 27/15 15/ Evaluering av Hallingdal barneverntjeneste 2 Nesbyen, For Marius B. Garnås leder 1

2 Behandling av utvalgssak 27/15 Evaluering av Hallingdal barneverntjeneste Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- F47 Saksbehandler: Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Evalueringsrapport av Hallingdal barneverntjeneste, utarbeidet av PwC. Dokument i saken: Evalueringsrapport av Hallingdal barneverntjeneste, utarbeidet av PwC. Presentasjon evaluering av Hallingdal barneverntjeneste. Saksopplysninger: Hallingdal barneverntjeneste ble etablert fra I den opprinnelige samarbeidsavtalen sto det at tjenesten skulle evalueres etter 2 år våren Oppstarten var utfordrende, og tjenesten ble etter hvert godt etablert i løpet av Evalueringen ble utsatt, men i 2014 gjorde styringsgruppa vedtak om gjennomføring våren Etter en anbudsrunde ble oppdraget tildelt konsulentfirmaet PwC Pricewaterhouse Coopers AS innenfor en økonomisk ramme på kr ,-. Utgangspunkt for evalueringa var: Ressursbruk og effektiviteten i tjenesten Sammenligning med andre tilsvarende tjenester Antall stillinger i forhold til saksmengde Tal saker og kva type saker Vektlegging av forebyggende arbeid og tiltak i hjemmet kontra omsorgsovertaking Kompetansenivået Geografiske utfordringer sett opp mot ressursbruk I analysen blir Hallingdal barneverntjeneste sammenlignet med Fosen og Lister barneverntjeneste. Analysen er basert på tilgjengelig statistikk i KOSTRA og fra rapportering via Fylkesmannen. Videre er det hentet detaljert regnskapsinformasjon fra de tre barneverntjenestene som er med i analysen, og annen dokumentasjon og rapporter om 2

3 Hallingdal barneverntjeneste. Det ble gjennomført telefonintervju med barnevernslederne i Fosen og Lister barneverntjeneste. For Hallingdal barneverntjeneste ble det gjennomført intervju av tilsatte, samarbeidspartnere og øvrig personell med interesse for feltet, totalt 23 personer var med på intervju. Fakta om de tre barneverntjenestene: (se s 2-5 i rapporten) Alle tjenestene er interkommunale samarbeidstiltak. Hallingdal barnevern: 6, innb. Fosen barnevern: 7 kommuner, innb. Lister barnevern: 5 kommuner, innb. Det er flere barn/unge (målgruppen for barnevernet) i Lister og Fosen enn i Hallingdal: Hallingdal: 4 111, Fosen: 5 308, Lister: Den interne tjenesten er litt ulikt organisert i de tre tjenestene. Utdrag fra rapporten: KOSTRA-analysen: Hallingdalskommunene ligger høyt på ressursbruk sammenlignet med andre innenfor de fleste tjenesteområde. Dette gjelder også ressursbruken til barnevern. Andelen barn med barnevernstiltak ligg 1 % over landsgjennomsnittet i 2014 (5,7 % mot 4,7%). Antall barn med hjelpetiltak har blitt redusert i perioden , antall barn med omsorgstiltak er relativt konstant. Dette varierer noe mellom kommunene. KOSTRA-tal fra 2014 (For å sjå utviklinga , sjå rapporten) Hallingdal Fosen Lister Gruppe 2 Landet Netto utg. pr innb år barnevern Andel barn med barnevernstiltak 5,7 % 6,3 % 4,1 % 5,2 % 4,7 % 0-17 år Netto dr.utg. pr. barn i barnevernet Tal stillinger finansiert av fylkesmannen Tal barn med hjelpetiltak Tal barn med omsorgstiltak Tal barn med tiltak totalt Andel barn med omsorgstiltak i høve 1,0 % 0,8 % 1,0 % innbyggere 0-17 år ( ) % uten tiltaksplan 0 % 18,2 % 5,1 % Tal fristoverskridelser Ikke oppfylt krav om tilsynsbesøk Tal akuttplasseringer Av disse er tilbakeført til heimen

4 Kommentar til tabellen: Hallingdal har lege høgt i utgifter til barnevern per innb år i heile perioden Økningen var størst fra , dvs. etter oppstart av felles barnevern. Både Lister og Fosen har en tilsvarende utgift om lag på landsgjennomsnittet, men veksten har vært høyere i disse kommunene i perioden. Barn med hjelpetiltak er i Hallingdal redusert i perioden , og antall barn med omsorgstiltak er relativt konstant. Netto driftsutgifter per barn med barneverntiltak finn en ved å dele netto utgifter for tjenesten med antall barn med tiltak. Utgifter til tiltak utenfor heimen (omsorgstiltak) er langt høyere enn tiltak i hjemmet (hjelpetiltak), det er noe av årsaken til ulik ressursbruk i de tre tjenestene. Når en skal sammenligne antall barn med ulike tiltak, må en bemerke at det er om lag 30 % flere barn i målgruppen i Fosen og om lag 50 % flere barn i målgruppen i Lister. Andel barn med omsorgstiltak er om lag lik den i Lister, men langt høyere enn i Fosen. Vi ser at Hallingdal oppfyller lovkravene og har nesten ikke har fristoverskridinger, barn uten tiltaksplan og gjennomfører tilsynsbesøk i henhold til lovverket. Tilsatte: Arbeidsmiljøet i tjenesten er positivt. Det ble gjennomført en medarbeiderundersøking i Der er tilbakemeldingene fra tilsatte mer positive enn landsgjennomsnittet på nær alle områder. Men tjenesten skårer lavt på noen utsagn: Tid nok til å gjøre jobben, oppleving av egen kompetanse og tro på at arbeidsplassen har et godt omdømme blant innbyggerne. Det viser at tilsatte sine krav til egen kompetanse er høy. Det er og et uttrykk for at det kan være belastende å være tilsatt i en tjeneste som til tider er omdiskutert i lokalmiljø og i pressen. Tjenesten slit med svært høyt sykefravær, 11 % i 2014 og høyere nå i Antall tilsatte: Tjeneste Adm.inkl. barnevern-leder 2014 Teamledere 2014 Saks- Behandlere 2014 Tiltak, inkl. leder Hallingdal 23,8 25,8 3,0 3 15,8 4 Fosen 23,7 24,7 2,5 3 19,2 0 Lister 30,3 32 3,5 (inkl. jurist) 3 21,5 4 Familieteamet ble opprettet høsten 2014 og arbeider bare med forebyggende tiltak. To av stillingene ble opprettet med finansiering fra fylkesmannen, ellers ble det gjort ved omprioritering innen i tjenesten. Hallingdal Fosen Lister Antall barn med tiltak eller undersøking Antall saker pr saksbehandler 22,09 22,16 20,78 4

5 Regnskap 2014: Hallingdal barnevern skiller seg ut fra de to andre tjenestene i konsulent juridisk bistand: Hallingdal: kr 4 241, Fosen: kr og Lister: kr Går en inn i tallene, er det kjøp av konsulenttjenester som er høyt i Hallingdal (kr ). Videre bruker Hallingdal barneverntjeneste lite på kjøp av institusjonsplasser: Hallingdal: Kr. 193, Fosen: kr og Lister kr Nettokostnaden til barn plassert i fosterhjem er høyest i Hallingdal kr 351 pr barn. (Fosen: Kr. 290 og Lister kr 259 ). Barnevernet vedtar omfanget av fosterhjemsgodtgjøring og utgiftsdekning. Funn fra intervju: Her er mange ulike innspill, og rådmannen viser til side i rapporten. Oppsummerende konklusjoner og anbefalinger: Inntrykket (i henhold til evalueringen) er at tjenesten hadde store utfordringer første året etter sammenslåingen, men at det fra 2012 har utviklet seg til en tjeneste som er godt ledet og har fornøyde tilsatte. Det er godt arbeidsmiljø og kompetansen framstår som god. Sykefraværet er høyt (noe som ikke er uvanlig innenfor dette tjenesteområdet). Ingen av informantene ville tilbake til tjenesten slik den var organisert før sammenslåing. I barnevernet er aktivitetsnivået avgjørende for ressursbruken. Vektlegging av forebyggende arbeid og tiltak i hjemmet er viktig, og et barnevern som kan gå tidlig inn med hjelp før en situasjon blir så alvorlig at løsningen blir omsorgsovertaking, er et mål for alle parter. Det er en utfordring at foreldre kan takke nei til forebyggende/tiltak i hjemmet. Rapporten peker på noen årsaker til høyt ressursnivå i Hallingdal barnevern: Flere tilsatte saksbehandlere og merkantile stillinger. Mer bruk av konsulenter til saksbehandling og sakkyndig bistand. Noen flere saker i fylkesnemnda i 2014 som fører til mer saksbehandling og høyere advokatutgifter. Godt utbygd barnevernsvakt og flere akuttplasseringer. Litt høyt nivå på forsterking av kommunale fosterhjem. Færre stillinger finansiert av fylkesmannen. «Alle disse forholdene er med på å forklare at ressursbruken ligger høyere. Det å si eksplisitt om en barneverntjeneste har god kvalitet eller ikke, er vanskelig. Tradisjonelle indikatorer på dette er kompetansenivå, fristoverholdelser, tiltaksplaner og system for internkontroll. Det er vårt inntrykk at den barneverntjenesten som er bygget opp i Hallingdal etter at det interkommunale samarbeidet startet opp i 2011, har medført en bedre kvalitativ tjeneste enn det kommunene hadde før sammenslåingen. Internkontrollen fungerte i 2014, og kommunene hadde lite fristoversittelser. Vi kan ikke uttale oss om det er en lav eller høy terskel for å sette inn tiltak.» 5

6 Anbefalte forbedringsområder er oppsummert i tabellen Formål Tiltak Kommentar fra PwC Forbedre tilliten I en begrenset periode foreslås det å informere enkeltkommuner når det fattes kostnadsdrivende tiltak Dette anbefales for å bedre tilliten mellom enkeltkommuner og barnevernet. På sikt bør det ikke brukes ressurser på det. Forbedre tilliten Forbedre omdømme Bedre samarbeidet og bedre arbeidshverdag Bedre samarbeidet Riktig terskel Riktig terskel I en begrenset periode foreslås det å informere enkeltkommuner når det fattes vedtak om akuttplasseringer Markedsføre positive tiltak Kjøp av videokonferanse utstyr Informasjonsflyt rettet mot samarbeidspartnerne Strengere vurdering ved fastsettelse av KS satser i forbindelse med godtgjøringer til fosterforeldre Vurdere alle økonomiske hjelpetiltak Dette anbefales for å bedre tilliten mellom enkeltkommuner og barnevernet. På sikt bør det ikke brukes ressurser på det. Det ble avdekket lite kjennskap til det nyopprettede Familieteamet. Viktig å bruke media når positive tiltak kan formidles. Tiltaket vil redusere bruk av bil og reisetiden i bil. Det vil også gi en mulighet for å delta i enkelte av de tverretatlige gruppemøtene ute i kommunene. Mindre streng tolkning av taushetsplikten og hensynet til barnets beste bør legges større vekt. Rutiner bør utarbeides. Det vil trolige bli endringer i disse godgjørelsene, jamfør fosterhjemsmelding som kommer høsten Muligens kan nasjonale krav bli som praktisert i Hallingdal i dag. Vi tenker her på tiltak som dekning av SFO, barnehage, kjøp av utstyr etc. Det er ikke et område med høye kostnader per i dag. Tidlig innsats Igangsette årskonferanser Sette fokus på de forpliktelser Barnevernsloven gir i forhold til ansatte i kommunene og menigmann. Redusere kostnader Redusere kostnader Redusere kostnader Mer effektiv drift Få ned sykefraværet Reduksjon av konsulenttjenester til saksbehandling Ansette egen jurist Redusere detaljeringsgrad i dokumentasjon og rapportering Det jobbes mye bra allerede her, med dette tas med som forbedringsområde i tabellen fordi sykefravær er kostnadsdrivende. Dette kan være en utfordring hvis ikke sykefraværet blir redusert, og det settes like strenge krav til å ikke bryte loven i forhold til frist-oversittelser. Dette er forsøkt tidligere, men det anbefales å prøve på nytt. Intern gjennomgang på hva er godt nok? Mer effektiv saksbehandling, mindre ressursbruk på å rapportere for detaljert. Dersom det ønskes mye detaljer må en være inneforstått med at det er ressurskrevende. Mer effektiv drift Bruk av IKT verktøy Vi foreslår en gjennomgang av dette internt. Brukes verktøy fullt ut? Økonomiske konsekvenser: Rapporten kan gi føringer inn til budsjettering av tjenesten. Vurdering: Rådmannen i Ål har det administrative ansvaret for Hallingdal barneverntjeneste, jfr. vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b. Slik tjenesten er organisert er det Ål 6

7 kommune som har fått delegert ansvaret for barnevernet i regionen, og som derved kan bli erstatningspliktig dersom barnevernet ikke griper inn, og det på et senere tidspunkt skulle bli fremmet erstatningssak fra innbyggere. Rådmannen er tilfreds med det forsvarlige arbeidet som Hallingdal barnevern legger ned og at vi har en tjeneste som yter hjelp til de barn som er i en svært sårbar situasjon. Rådmannen er opptatt av at saker skal bli løst på et lavest mulig nivå, og er tilfreds med oppretting av familieteamet som skal arbeide med forebyggende tiltak og med tiltak i familien. Når det gjelder omsorgstiltak utenfor hjemmet, er det fylkesnemnda som treffer beslutning. Det er få saker som blir avvist av nemnda, noe som tyder på at vurderingene er forsvarlige. Det er en utfordring å redusere, eller effektivisere tjenesten uten at dette går ut over kvaliteten. Rapporten ble presentert på et åpent møte i Ål kulturhus før sommeren. Den er diskutert i styringsgruppa, som består av rådmennene i kommunene og den har vært tema på møte med de tilsatte. I samråd med styringsgruppa og ledergruppen i barnevernet, anbefales det at det blir iverksatt følgende tiltak: Tilsetting av jurist. Under forutsetning av at det blir rekruttert en erfaren jurist med praksis fra barnevernet, vil dette minske bruken av ekstern juridisk kompetanse, og vil være til hjelp for saksbehandlerne underveis i en saksutredning. Aktivt å arbeide med sjukefraværet. Arbeidet i barnevernet er belastende, den enkelte medarbeider må ha god oppfølging. Styrke den enkelte sin kompetanse slik at de mestrer og er trygge i forhold til de kompliserte og komplekse arbeidsoppgavene i barnevernet. Redusere bruken av konsulent. Dette må balanseres opp mot fristoverskridelser. Sette fokus på samarbeid mellom barnevernet og det øvrige hjelpeapparatet i kommunene. I samarbeid med oppvekstsektorene og helse- og omsorgssektorene i kommunene, legge vekt på tidlig innsats i forhold til barn i risikosonen. Bevisstgjøre alle tilsatte i barnevernet på kostnadskonsekvenser av ulike tiltak. Strengere vurdering ved fastsetting av KS satser i forbindelse med godtgjøringer til fosterforeldre. Tenke innovativt i forhold til å finne andre alternativ til tradisjonelle barnevernstiltak, spesielt i forhold til barnevernstiltak utenfor hjemmet. Holde rådmannen i aktuell kommune orientert ved særlig kostnadskrevende tiltak. Rådmannens innstilling: Nes kommunestyre tar evalueringen av barnevernet i Hallingdal til orientering. Kommunestyret slutter seg til forslag til tiltak for å bedre tjenesten. 7

8 Vedlegg til sak 8