Patentering fra offentlige forskningsmiljøer i Norge

Transkript

1 Patentering fra offentlige forskningsmiljøer i Norge Presentasjon i Forskningsrådet, 15 desember 2005 Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP magnus.gulbrandsen@nifustep.no

2 Oversikt over presentasjonen Målsetting: vise resultater fra et prosjekt om akademisk patentering utført av Eric Iversen, Antje Klitkou og Magnus Gulbrandsen Utgangspunktet for prosjektet: de norske lovendringene av Identifisering av patentoppfinnere Kjennetegn ved oppfinnerne og ved patenteringsprosessen Implikasjoner for støttestruktur, politikk og videre forskning

3 Tre hovedkonklusjoner 1.Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter 2.Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske entreprenører 3.Forbedringspotensial i støttestrukturen

4 Lovendringer Norge Fjerning av lærerunntaket i Arbeidstakeroppfinnelsesloven Nå er det universitetet som eier rettighetene til kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser (IPR), ikke forskerne Forskerne kan alltid publisere Endringer i Universitets- og høgskoleloven Lærestedene har fått et formelt ansvar for at man faktisk setter i gang kommersialisering der det er mulig Håpet er: flere forskere patenterer, blir gründere og følger sine resultater helt fram til utnyttelse Er dette håpet realistisk? Hvordan i all verden skal vi kunne måle dette?

5 Lovendringer andre land Mange europeiske land har fjernet sine lærerunntak og gitt lærestedene et mer formelt ansvar for utnyttelse av forskning Noen eksempler: Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland Det finnes land som går i motsatt retning: Italia Alle håper på det samme: flere patenter, flere gründere, flere høyteknologiske bedrifter De fleste endringene er såpass nylige at det er vanskelig å evaluere resultatene For de fleste land kommer inspirasjonen til endringene fra USA The Bayh-Dole Act fra 1980

6 Lovendringer USA: The Bayh-Dole Act (1980) Bekymring for at føderalt finansiert forskning ikke ble praktisk utnyttet Ganske mange føderale patenter Nesten ingen lisenser og lignende Også problemer for instituttene (Stevenson-Wydler Act fra 1982 for den sektoren) Motsatt retning av de norske lovendringene de amerikanske forskerne skulle få en bit av kaken, typisk 1/3 Economist (desember 2002): Possibly the most inspired piece of legislation to be enacted in America over the past half century som over natten gjorde universitetene til hotbeds of innovation

7 Utviklingen i universitetspatenter i USA

8 Lovendringer USA: effekter/erfaringer Utviklingen ser svært imponerende ut Men, Mowery og kolleger (Ivory Tower and Industrial Innovation: University-Industry Technology Transfer before and after the Bayh- Dole Act) er meget skeptiske Lang historikk for kommersialisering før loven, ikke noe klart skille før/etter Patenter er ikke så viktige i kommersialisering Nye fagområder er vokst fram (biotek m.m.) Andre elementer spiller en stor rolle, f.eks. patentlovgivning, støttestruktur, venturekapital osv. Loven har medført endringer i denne støttestrukturen Kommersialisering er til dels basert på enorme føderale investeringer i forskning

9 Forutsetninger i Norge Lang historikk når det gjelder kommersialisering Eksempler på patentering og bedriftsetablering i alle fall i 100 år (Birkeland!) En stor næringsrettet instituttsektor En viss misnøye med lovendringene Relativt lav offentlig satsing på forskning Spesielt lav satsing i medisin og til dels teknologi Mangelfull støttestruktur for kommersialisering? Beskjedent omfang av venture- og såkornkapital i Norge? Ingen TTOer osv. ved universitetene før 2003/2004 Blandede erfaringer med forskningsparkene Lite forskningsintensivt næringsliv

10 Kunnskap om patentering i Norge da lovendringene trådte i kraft??????

11 Vår metode Fase 1: kobling mellom to databaser Patentdata fra Norge for (++) med opplysninger om oppfinnere, søkere og annet Forskerpersonalregisteret hos NIFU STEP med navn, adresse og stilling for alle forskere i Norge ved universiteter, institutter og høyskoler (også forskere som har sluttet) Fase 2: survey til identifiserte patentoppfinnere Spørreskjema til alle identifisert som oppfinnere i Fase 1 Brukes til å bekrefte/avkrefte matchingen men også til å skaffe ytterligere opplysninger om oppfinnere og patenteringsprosessen

12 Metodiske utfordringer Store datamengder Skrivemåter i databasene Initialer og mellomnavn Mange heter det samme i Norge Spesielle norske bokstaver (æ, ø, å) Relativt stor mobilitet og en del mellomtilfeller Konklusjon: viktig arbeid men komplisert og ressurskrevende Ingen andre har gjort noe tilsvarende, så arbeidet bar preg av prøving og feiling til å begynne med

13 Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer Forskningsinstitutter Høyskoler Universiteter

14 Inndelt på to tidsperioder Kategori Andre Avkreftet Ubekreftet UIH Andel UIH Patenter 10,0 11,1 10,3 10,5 Total

15 Omfanget av kommersialisering noen kommentarer Dette er et konservativt anslag NTNU har 157 patenter og 64 oppfinnere, mens UiO har 111 patenter og 58 oppfinnere NTNU er dermed som et gjennomsnittlig amerikansk universitet, UiO noe under Det er ved disse to universitetene at potensialet for kommersialisering er størst Stemmer godt med andre kilder og antakelser Mellom 9 og 13 prosent av alle norske patenter involverer offentlige forskningsmiljøer En del av tilfellene er fortsatt ubekreftet eller i en mellomposisjon mellom ja og nei

16 Patentsøknader og fagområder 100 % 80 % % 40 % Øvrige UIH Ubekreftet Avkreftet 20 % % I.Electricity - electronics II.Instruments III.Chemistry, pharmaceutics IV. Process engineering V. Mechanical engineering, machinery

17 Patentsøknader, oppfinnertilknytning og søkerinformasjon 100 % % 60 % 40 % Øvrige UIH Ubekreftet Avkreftet 20 % 0 % Privatperson UIH eller spinoff (11 og 14 TTO og forskningspark (13 og 15) Foretak Utenlandsk foretak

18 Spørreundersøkelsen 316 besvarte skjemaer Spørsmål om: Involvering i patentering Bakgrunn, fagmiljø, arbeidssituasjon, erfaring Samarbeidsmønstre i patentering Motiver for patentering Kjennskap til og bruk av støttestrukturen

19 Noen resultater knyttet til bakgrunnsvariable Patentering er svært skjevfordelt Mobiliteten er stor, større enn for forskere mer generelt Teknologene dominerer noe (skyldes også sektorskiller) Anvendt forskning er den vanligste fagaktiviteten Samarbeid om patentsøking er meget vanlig Spesielt med næringslivet og med forskere fra egen sektor Søker kommer oftest fra næringslivet

20 Andre aspekter ved kommersialisering Halvparten av forskerne har bistilling De fleste driver med en blanding av ulike typer forskning Svært mange patenter er et resultat av samarbeid på tvers av sektorgrenser Den private støttestrukturen er viktigst: omfattende bruk av patentkonsulenter og i over halvparten av tilfellene er patentsøkingen betalt helt eller delvis av en privat bedrift Forskeren er viktig ikke nødvendigvis som gründer men som en pådriver og støttespiller i kommersialiseringsprosessen

21 Motiver for patentering Partner e.l. ville patentere Ja Personlig ekstrainntekt I noen grad Nei Muliggjøre utnyttelse Starte ny bedrift Kommersialisere Hindre andre

22 Incentiver og motivasjon for patentering Faglig anerkjennelse Enig Nøytral Noen kolleger er negative Uenig Hjelper min karriere Oppmuntres av ledelsen Prøver alltid å patentere Er faglig spennende

23 Bruk av støttestrukturen 1 Aktør Hovedbruk Andel bruk Betydning FORNY Patentfinansiering i Norge 21% 8,1 Forskningsrådet Patent- og videre utviklingskostnader 23% 9,3 Innovasjon Norge Penger til videreutvikling 15% 7,4 Statens veiledningskontor for oppfinnere Patentfinansiering og rådgivning 13% 5,8 Private investorer Finansiering av patent og videreutvikling 18% 8,8 Privat bedrift Alle typer finansiering og rådgivning 47% 16,0

24 Bruk av støttestrukturen 2 Aktør Hovedbruk Andel bruk Betydning Venner, familie, egne midler Ulike typer finansiering 13% 6,3 TTO/egen institusjon Finansiering av patent og videreutvikling 29% 10,6 Forskningspark og/el. inkubator Alle typer finansiering og rådgivning 13% 5,9 Patentkonsulenter og patentjurister Rådgivning 53% 15,5 Kommune og/eller fylkeskommune Finansiering av videreutvikling 4% 1,9 Kommersialiseringsselskaper Alle typer finansiering og rådgivning 11% 5,7 Patentstyret Rådgivning 22% 7,9

25 Støttestrukturen kommentarer og bruksmønstre Fag- og sektorforskjeller i bruk av støttestrukturen Ingen interne enheter ved høyskolene Instituttene går til næringslivet UoH-sektoren bruker den offentlige støttestrukturen En del er svært kritiske til den hjelp de har fått (eller ikke fått) Bruk av støttestrukturen har liten innvirkning på patentenes senere kommersielle suksess Patentoppfinnerne trenger hjelp til Aktiviteter i startfasen, spesielt formulering av selve patentsøknaden og undersøkelse vis-à-vis andre patenter Utvidelse til andre land

26 Resultater av patenteringen En tredel av patentene er videreutviklet Vanligst i instituttsektoren Relativt vanlig når patenteringen er et ledd i bedriftsetablering Bedriftsetablering vanligst blant universitetsforskerne og når forskeren er med på laget Ideene/teknologiene er oftest tatt i bruk i næringslivet 25 prosent i store bedrifter 13 prosent i eksisterende småbedrifter 21 prosent i nystartede foretak Manglende kommersialisering av patentene skyldes mangel på penger, tidspress og usikre eller dårlige markedsforhold

27 Hovedkonklusjoner Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter Det finnes et grunnlag å bygge på En del har erfaringer som kan utnyttes En liten nedgang i 2003, muligens midlertidig? Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske entreprenører De spiller en aktiv rolle i patenteringsprosessen De er med på bedriftsetablering eller andre aktiviteter Forbedringspotensial i støttestrukturen Mange aktører har liten betydning Kritikk av manglende kompetanse

28 Noen implikasjoner Lovendringer vil nok ikke gi oss flere forskningsbaserte patenter på kort sikt Patenteringen har gått ned Men vi har fått TTOer, SFE m.m., økt satsing på FORNY og såkornfond i universitetsbyene kan gå opp på lang sikt fordi vi nå er i en overgangssituasjon Det er en god basis for kommersialisering: mange forskere har drevet med dette i en årrekke allerede før lovendringene Her finnes det noe å bygge på Men en del er skeptiske til lovendringene Det ser ut til å være få incitamenter for individer og institusjoner til å kommersialisere forskning Store forskjeller mellom fag og institusjoner, svært ulikt utgangspunkt

29 Politikkanbefalinger Det bør satses på en kompetanseheving i støttestrukturen En del er misfornøyde med støtten de har fått Man bør vurdere egne støtteenheter (TTOer, gründerskoler osv.) for ulike fagområder Ideelt sett kreves personale med kommersialiseringserfaring og høy fagkompetanse (doktorgrad) Det bør satses på å utvikle incitamenter for kommersialisering Nå er kommersialisering helt avhengig av forskernes personlige motivasjon Patenter osv. teller nesten aldri i opprykk og andre sammenhenger Dette teller heller ikke for bevilgninger til forskningsmiljøene

30 Politikkanbefalinger 2 Det bør satses på å få forskerne med i kommersialiseringsprosessen Frikjøp fra andre oppgaver og fleksible regler kan være viktige Utdanningstiltak kan gjøre forskerne til bedre entreprenører samt involvere studentene i større grad Siden forskernes egen motivasjon for patentering osv. er viktig for kommersialisering og kommersiell suksess, kan det være effektivt å søke å øke denne motivasjonen Økt offentlig satsing på forskning kan ha en effekt i seg selv Det bør satses på å involvere markedsaktører (bedrifter og lignende) tidlig i kommersialiseringsprosessen Dette er kanskje støttestrukturens viktigste oppgave

31 Behov for videre forskning Kontinuerlig oppdatering av databasekoblingen slik at vi får rede på hva som skjer også etter 2003 Flere dybdestudier Mer inngående studier av patentporteføljen Mer inngående studier av patentenes videre skjebne Begge deler med fokus på problemer og suksesskriterier Benchmarking Utvidelse til å se på utenlandske patenter (særlig USA og EU) Ajourføring med utenlandske studier