Innovasjonsarbeidet ved UiO i lys av arbeidstakeroppfinnelsesloven

Transkript

1 Innovasjonsarbeidet ved UiO i lys av arbeidstakeroppfinnelsesloven Prof. dr.med. Ole M.Sejersted Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Ullevål universitetssykehus NIR WATERHOLE

2 Lovgrunnlag Endring i arbeidstageroppfinnelsesloven 1 i 2002 Ny lov om universiteter og høgskoler i 2005 Åndsverkloven (særlig 43 om databaser og 39g om dataprogrammer) For lærere og vitenskapelig personale ved universitet og høgskole er det valgt en annen løsning. Denne gruppen av arbeidstakere regnes ikke som arbeidstakere i lovens forstand. Dette følger av det såkalte lærerunntaket i 1 annet ledd, som lyder: «Lærere og vitenskapelig personale ved universitet og høgskole skal ikke i denne egenskap anses som arbeidstakere etter denne lov.» 6. Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom arbeidsgiveren ble varslet om det i meldingen om oppfinnelsen etter 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder. Dersom de nevnte vilkårene for publisering er oppfylt, har ikke arbeidsgiveren rett til å overta oppfinnelsen etter 4. Har oppfinneren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet etter 5, kan arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren søke patent på oppfinnelsen. Endret ved lov 6 des 2002 nr. 73 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1348). 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt. Ny bestemmelse tilføyd ved lov 15 juni 1990 nr. 26 som 39a, endret ved lov 4 des 1992 nr. 128, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale utnyttelse av arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser. Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt. Dersom arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 15 år etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort. Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende. Bestemmelsene i 2 andre til fjerde ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Avtale som utvider frembringerens rett etter første ledd til et offentliggjort arbeid kan ikke gjøres gjeldende. Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 16 april 1999 nr se dens II med overgangsregler (i kraft straks), 17 juni 2005 nr se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr. 102 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533).

3 Bakgrunn BERNT-UTVALGETS INNSTILLING: Utvalget peker på at institusjonene må se kommersialisering av forskningsresultater som en del av sin virksomhet og sine samfunnsmessige forpliktelser.

4 Næringsministeren i februar 2004

5 Ingen plass for bioteknologibasert industri?

6 Tiltak ved UiO Opprettelse av Birkeland innovasjon AS Utredning om hva slags IPR-policy UiO skal ha

7 Mandat-1 Presentere en samlet redegjørelse for hvilke forskningsresultater UiO ved lov eller frivillig overdragelse av rettigheter kan utnytte for næringsmessige formål gjennom Birkeland innovasjon. Vurdere hvilke særlige forhold som påvirker rettighetssituasjonen og foreslå hvordan UiO bør implementere ordninger for dette. Revidere og detaljere UiOs Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter for patenterte oppfinnelser vedtatt av Kollegiet 3. desember 2002, inkludert å utvide retningslinjene til også å omfatte ikke-patenterbare resultater.

8 Mandat-2 Vurdere for hvilke forhold universitetsdirektøren må utarbeide erklæring om overdragelse av rettigheter, og utarbeide forslag til slike erklæringer. Vurdere om og eventuelt hvilke endringer som bør innarbeides i universitetets standardkontrakter for bidrags- og oppdragsforskning og UiOs ansettelsesavtaler. Fremme forslag til forvaltning av UiOs 1/3 av nettoinntekter som følger av forskningsbasert nyskaping; herunder å utarbeide forslag til Retningslinjer for forvaltning av fond for forskningsbasert nyskaping.

9 Lovgrunnlag Endring i arbeidstageroppfinnelsesloven og universitetsloven Åndsverkloven (særlig 43 om databaser og 39g om dataprogrammer) Aktuelle lover som utvalget ikke har vurdert Plantesorter (Lov om planteforedlerrett, av 12. mars 1993) Design (Lov om beskyttelse av design, av 14. mars 2003) Navn (Lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn, av 21. juni 1985) Varemerker (Lov om varemerker, av 3. mars 1961) Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser (15. juni 1990) Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar (26.juni 1953)

10 Prosjektgruppen Professor Ole M. Sejersted, forskningsdekan MED (leder) Professor Anders Elverhøi, forskningsdekan MN Professor Ingar Olsen, forskningsdekan ODONT Professor Helge Rønning, Institutt for medier og kommunikasjon, HF Professor Are Stenvik, forskningsdekan JUR Professor Kjetil Taskén, senterleder Bioteknologisenteret/styremedlem Birkeland innovasjon AS Juridisk seniorrådgiver Yngve Sjøgreen Foss, Studie og forskningsadministrativ avdeling og rådgiver/informasjonssjef Kathrine Myhre, Seksjon for avtaler og næringslivskontakt, og administrerende direktør Frank Larsen, Birkeland innovasjon AS, har bistått prosjektgruppen som rådgivere/prosjektsekretærer.

11 Prinsipielle føringer Rettighetspolitikken må omtale alle typer produkter Rettighetspolitikken må definere på hvilke områder UiO vil gjøre rettigheter gjeldende (viktig grense mot åndsverk) Gevinst for samfunnet viktigst, ikke at UiO skal tjene penger Rettighetspolitikken må utformes slik at universitetets tradisjonelle oppgaver stimuleres Når UiO overtar rettigheter må den ansatte være sikret at resultatene utnyttes på best mulig måte. Rettighetspolitikken må legge til rette for et åpent universitetssamfunn som utveksler produkter og kompetanse med omverdenen Rett til overtagelse og fordeling av rettigheter bør være forhåndsavtalt

12 Hva og hvem omfatter rettighetspolitikken Universitet i Oslos rettighetspolitikk gjelder for oppfinnelser, åndsverk og andre resultater av arbeid utført av universitetets vitenskapelig og teknisk/administrativt tilsatte. Som en hovedregel bør forfattere disponere faglitterære publikasjoner fritt. Det er en klar distinksjon mellom definisjonen av hva som skal omfattes av universitetets rettighetspolitikk og i hvilke tilfeller universitetet vil gjøre krav på rettighetene.

13 Resultater som bør omfattes av UiOs rettighetspolitikk Patenterbare oppfinnelser, Ikke-patenterbare oppfinnelser og andre løsninger, prinsipper, knowhow, inkludert f.eks. bedriftshemmeligheter, teknisk, vitenskapelig og merkantil informasjon og forretningskonsepter, heretter betegnet ikke-patenterbar teknologi, Databaser,

14 Resultater som bør omfattes av UiOs rettighetspolitikk Ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer heretter betegnet fysiske gjenstander, Faglitterære publikasjoner og annet forsknings- og undervisningsmateriale som er et resultat av den tilsattes arbeid for Universitetet i Oslo eller av en nærmere angitt oppgave som den tilsatte er pålagt i sin tjeneste. For publikasjoner som det er tegnet utgivelsesavtale for på en slik måte at den tilsattes rettigheter helt eller delvis er overført til forlag eller annen tilsvarende rettighetshaver, oppstår særlige problemstillinger. Dataprogrammer.

15 Hvordan skal rettighetene overdras til universitetet Rettighetene overdras til Universitetet i Oslo ved at det inngås avtaler med ansatte og personer som arbeider på forskningsprosjekter. Avtalene vil sikre Universitetet i Oslo adgang til rettighetene. De tilsatte skal i hvert enkelt tilfelle, hvor universitetet velger å overta rettigheter i kraft av avtalen, underskrive egne overdragelseserklæringer.

16 Hvorfor må lovfestede løsninger suppleres lovbestemmelsene er knappe og ufullstendige, lovbestemmelsene passer ikke for Universitetet i Oslos og de ansattes situasjon, lovbestemmelsene dekker ikke alle de resultater av arbeid som det er behov for å forvalte, lovbestemmelsenes fragmentariske karakter nødvendiggjør vanskelige grensedragninger, og kan føre til motstridende regulering av resultater som hører naturlig sammen, det kan være nødvendig med avvikende løsninger for å oppfylle Universitetet i Oslos forpliktelser overfor tredjeparter

17 Spesielle forhold knyttet til ansatte i kombinerte stillinger Det inngås rammeavtaler mellom Universitetet i Oslo og eksterne institusjoner om hvilken part som skal stå som rettighetshavere utad i de tilfeller hvor forskningsresultatene er fremkommet ved at samme person har arbeidet for to arbeidsgivere. Bare én part kan ha denne rollen. Slike rammeavtaler må også regulere fordelingen av økonomisk ansvar og rettigheter innad mellom partene

18 Spesielle forhold knyttet til ansatte i kombinerte stillinger Det foreligger følgende mulige prinsipper for fordeling av eierskap: Hovedarbeidsgiver er rettighetshaver Rettigheter tilfaller den part som har størst samlet innsats i prosjektet Rettighet tilfaller den part som har størst oppfinnerandel Eierskap til rettigheter avtales på forhånd for hver enkelt stilling individuelt.

19 Hva slags type doble arbeidsgiverrelasjoner eksisterer Tilsatte med arbeidsforhold ved annen offentlig arbeidsgiver (hovedstilling/bistilling). Tilsatte med arbeidsforhold til sykehus må omtales spesielt (noen av disse stillingene betraktes som kombinerte stillinger og hoved- og bistilling utlyses og besettes som regel under ett) Tilsatte med arbeidsforhold til forskningsinstitutt (hovedstilling/bistilling) Tilsatt med arbeidsforhold til annen privat arbeidsgiver (hovedstilling/bistilling) Tilsatte med arbeidsforhold i egen bedrift Andre tilknytningsformer Studenter

20 Arbeidsoppgaver i bistilling er avgjørende Hvis bistillingen ikke har en forskningskomponent av et visst omfang tilfaller rettighetene hovedarbeidsgiver Når bistillingen har en vesentlig forskningskomponent bør rettigheten tilfalle den institusjon som står for den største oppfinnerandel eller den institusjon partene er blitt enige om på forhånd i tilknytning til hvert enkelt doble arbeidsgiverforhold.

21 Oppfinnerandel

22 Fordeling av ansvar og rett til gevinst I I utgangspunktet vil en brøk svarende til stillingenes relative andel være rimelig, men hensyn må taes til partenes bidrag i prosjektet forøvrig. For tilsatte i kombinerte stillinger ved sykehus (overlege i hovedstilling/professor II i bistilling eller professor I/overlege i bistilling) vil Universitetet i Oslo hevde et krav på 50 % når det gjelder økonomisk ansvar og rettighet til økonomisk gevinst.

23 Fordeling av ansvar og rett til gevinst II Universitetet vil normalt ikke kreve overdragelse av rettigheter til resultater som er fremkommet i et privat selskap der en tilsatt har et arbeidsforhold, eller i et selskap etablert av en tilsatt ved Universitetet i Oslo, eller der den tilsatte har oppdrag for andre selskaper dersom utviklingen av resultatene har foregått utenfor den ansattes ansettelsesforhold og uten bruk av universitetets ressurser.

24 Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra forskningsbasert nyskaping Etter fratrekk av Birkelands eksterne fakturerte kostnader til kommersialisering fordeles nettoinntektene med en tredjedel til oppfinner/ansatt, og to tredjedeler til Universitetet i Oslo Av Universitetet i Oslos andel skal vanligvis en definert del tilføres fagmiljøet hvor oppfinner/ansatte har sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative nivå (grunnenhet) over oppfinner. Av de første 10 millioner NOK i netto akkumulerte inntekter, fordeles 25 % til en slik forskningsbevilgning. For inntekter ut over 10 millioner fordeles 10 % til forskningsbevilgning, inntil en samlet sum på 50 millioner NOK. Aktuelt fakultet eller grunnenhet tildeles en andel på 8 % av netto inntekter til dekning av eget innovasjonsarbeid.

25 Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra forskningsbasert nyskaping Universitetet i Oslo ikke har krevd rett til oppfinnelsen overdratt til seg. 15 % av netto inntekter tilfaller Universitetet i Oslo. Bedriftsetablering. Ved eventuell bedriftsetablering forhandles prisen på teknologien i aksjer og avveies mot annen investering i selskapet, Birkeland innovasjon AS innsats, kommersialiseringsselskapenes innsats, gründers innsats etter oppfinnelsen, osv.

26 Birkeland Innovasjon 22. Mai 2007

27 Birkeland Innovasjon innovate 2 Kommersialiseringsenhet for Universitetet i Oslo (UiO) og Norges Idrettshøyskole Finansiert av UiO og Norges Forskningsråd 13 ansatte arbeider med aktive prosjekter 70 nye prosjektforslag i året Strategi: spin-out selskaper og lisensiering 7 selskaper startet i 2005/ nye under etablering

28 Birkeland innovasjon AS rolle På vegne av Universitetet i Oslo forvalte, foredle og selge universitetets rettigheter til forskningsresultater egnet for kommersialisering På sikt generere inntekter som skal investeres i ny forskning og innovasjon I enkelttilfelle kunne eie rettigheter overdratt fra Universitetet i Oslo eller andre parter.

29 Birkelands ambisjon innovate 2 Etablering av 40 selskaper i perioden og tilsvarende antall lisenser Mål om å lage grunnlaget for en kjempesuksess (bedriftens verdi >1000 mill kr.) og 3 store suksesser ( mill. kr) i løpet av

30 Norwegian Universities Tech Transfer Network University of Oslo Birkeland Innovation Norwegian School of Sport Sciences Birkeland Norwegian University of Science and Technology NTNU TTO University of Bergen BTO University of Tromsø TTO Nord University of Stavanger Prekubator U i it f Lif S i (UMB) TTO

31 Verdikjeden og Birkelands rolle Idéinnhenting og screening Prosjektutvikling Teknologiutvikling Tett samarbeid med fagmiljø og teknologigründer Lisensiering Spin-out selskap Markedsføring og relasjonsbygging Prosjektledelse og styring Salg og deal-making Technology Teams + IPR & License Team

32 Indikatorer Prosjektidéer DOFI Antall forskere som rapporterer DOFI (fra 2007) Antall nye patentsøknader Antall innvilgede patentsøknader Antall nye lisenser Antall aktive lisenser Antall nye bedrifter Bedriftsportefølje og verdien av denne

33 Prosjektforslag Nanotek 12 % Kultur 9 % Biotek 20 % Energi & miljø 6 % IKT 17 % Medisin 36 % Status 18. april 2007

34 Prosjektforslag 2007 Kultur 16 % Biotek 21 % Nanotek 13 % Energi & miljø 5 % IKT 11 % Medisin 34 % Status 15. mai 2007

35 IPR som drivkraft i innovasjonsystemet Erfaringene fra USA og England viser betydningen av universitetenes satsing på IPR Eierskapet er sentralt, men det er graden av satsing og ryddighet på alle nivå, som gir resultater Beskrivelsen av institusjonens totalt IPR inkl. patenter, forskningsverktøy og kompetanse er nøkkelen for å utvikle en plattform for innovasjon med næringslivet.