Kommersialisering av forskningsresultater

Transkript

1 Kommersialisering av forskningsresultater Viktige forutsetninger, hvordan disse er håndtert ved noen amerikanske universiteter og anbefalinger for norske forhold. Hans Petter Bugge Einar A. Rasmussen Haavard Holstad

2 Forord Denne rapporten utgjør en del av Eksportrådets (NTC) prosjekt Forutsetninger for kommersialisering av forskningsresultater i Norge. De to andre delene utgjøres av en studietur til Boston og San Francisco februar 2003 i regi av NTC og en konferanse i Oslo mai 2003 i regi av universitetene, Forskningsrådet og NTC. Forfatterne vil rette en stor takk til følgende institusjoner som har bidratt økonomisk og vært med i styringsgruppen til denne delen av prosjektet: Fiskeridepartementet Helsedepartementet Norges Eksportråd Norges forskningsråd Nærings- og handelsdepartementet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse Utdannings- og forskningsdepartementet Vi ønsker også å takke universitetene og Medinnova, samt deltakerne på studieturen for verdifulle innspill. En spesiell takk går til de personer ved amerikanske universiteter som har stilt sin tid og kunnskap til vår disposisjon. San Francisco, 15. februar 2003 Hans Petter Bugge, Norges Eksportråd, San Francisco hans.petter.bugge@ntc.no Einar A. Rasmussen, Handelshøgskolen i Bodø einar.rasmussen@hibo.no Haavard Holstad, Norges Eksportråd, San Francisco haavard.holstad@ntc.no 2

3 Innhold Forord...2 Innhold...2 Innhold...3 Sammendrag...4 Innledning...5 Forventinger basert på erfaringene fra USA...7 Organisasjoner...8 Oppbygging av rapporten - Verdikjede...9 Rammebetingelser...11 Konstitusjonelt rammeverk...11 Patentlovgivingen...11 Arbeidstakeroppfinnelsesloven Bayh-Dole Act...12 Avtalerett...13 Omkringliggende institusjoner...14 Styringsverk...14 Virkemiddelapparatet (Forskningsrådet, SND og Eksportrådet)...15 Forskningsparkene...15 Kommersialiseringsaktivitetens organisatoriske oppbygging...17 Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten...18 Akademisk kvalitet og status...19 Interessekonflikter...19 Bruk av studenter...20 Konsultering...21 Oppstartsselskap (Start-Up)...21 Overføring av rettigheter...22 Deling av gevinst...23 Kultur for kommersialisering...24 Insentiver til forskere...25 Mål for kommersialisering...26 Karakteristikk av interessentene i kommersialisering...26 Løpende elementer...28 Forskning...29 Resultater...29 Publisere eller patentere / Disclosure...30 Publisering...30 Beslutning om overtakelse...31 Salg og markedsføring...31 Patentering...33 Etablering av bedrift...33 Lisensiering...34 Nye modeller for lisensiering...35 Anbefalinger - samlet...36 Nyttige lenker...38 Referanser

4 Sammendrag Kommersialisering av forskningsresultater er viktig i en kunnskapsbasert økonomi. I Norge har forskningsinstitusjonene til nå gjort lite for å bringe ny teknologi ut i samfunnet på kommersielt vis. Gjennom nylig gjennomførte lovendringer og andre tiltak har universitetene nå fått et ansvar for å kommersialisere nyutviklet teknologi; altså en ny oppgave i tillegg til forskning, undervisning og formidling. Kommersialisering har i mange år vært en integrert og naturlig del av virksomheten ved universiteter i andre land. Særlig i USA, hvor blant annet en lovendring i 1980 satte fart i dette arbeidet, har dette vært en av grunnene til næringsutvikling og økonomisk vekst. Typisk for amerikanske universiteter som har stor virksomhet rundt kommersialisering er: God forskning prioriteres alltid først. Universitetenes oppgave er å frembringe forskningsresultater. Dersom disse kan kommersialiseres betraktes dette som en added value. Kommersialisering blir betraktet som en viktig del av universitetets forhold til omverdenen. Universitetene har i stor grad bidratt til den økonomiske utviklingen i sine respektive regioner. Det finnes et bredt cluster av bedrifter, venturekapital og tilretteleggende myndigheter rundt universitetene som kan overta teknologi eller bidra til oppstart av nye bedrifter. Universitetene har egne kommersialiseringsenheter som organisatorisk er del av universitetet. Kommersialiseringsenhetenes oppgave er primært å bidra til at ny teknologi kommer ut i samfunnet; å tjene penger på teknologien er viktig, men dette kommer i andre rekke. Det tar lang tid før nystartede kommersialiseringsenheter går i balanse (opptil 10 år). Under 3% av universitetenes forskningsutgifter dekkes ved kommersialiseringsinntekter. Det er klare regler for hvordan kommersialiseringsinntekter skal fordeles mellom forskere, avdeling, fakultet, universitet og kommersialiseringsenhet. Universitetene er rause overfor forskerne. Universitetene legger til rette for nær kontakt mellom forskere og næringsinteresser. Det finnes klare regler for hvordan habilitets- og interessekonflikter skal håndteres. Det er utstrakt grad av entreprenørskapsånd blant forskere og studenter. ANBEFALINGER FOR NORSKE FORHOLD ER SAMLET BAKERST I DOKUMENTET. 4

5 Innledning Forskning som utføres ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter utgjør et bærende element for økonomisk utvikling i en kunnskapsbasert økonomi. Økonometriske studier viser betydelig økonomisk avkastning fra offentlig finansiert grunnforskning 1. Økonomisk vekst er i stor grad basert på utnyttelsen av vitenskapelig kunnskap 2, noe som både er vist gjennom empirisk forskning og står sentralt i modeller for vekst 3. Det er påvist at nye teknologier og ideer som kommer ut fra universiteter bidrar betydelig til vekst i BNP og sysselsetting 4. Fordi vitenskapelig kunnskap får stadig større betydning for innovasjon og forretningsutvikling 5, ligger det en forventing om at universiteter og forskningsinstitusjoner skal spille en økende rolle i innovasjon og nyskaping. Universitetene har således fått en ny rolle i samfunnet. I tillegg til undervisning og forskning, skal de nå bidra direkte til næringsutvikling gjennom kommersialisering av forskning og stimulering av entreprenørskap. Denne erkjennelsen er mest utbredt i USA, men har de senere år fått stor innflytelse for politikkutformingen i flere deler av verden. Den 7. november 2002 vedtok Odelstinget enstemmig en innstilling om endringer i lov om retten til oppfinnelser gjort av arbeidstakere (arbeidstakeroppfinnelsesloven). Den nye loven gjelder fra 1. januar Fra denne dato er derved det såkalte lærerunntaket i loven opphevet. Sammen med endringer i universitetsloven legges det dermed til rette for en øket grad av kommersialisering av forskningsresultater fra våre universiteter og høyskoler. Institusjonene har overtatt rettighetene til den intellektuelle eiendom som produseres og har fått ansvar for og insentiver til å videreføre potensialet i ideer og oppfinnelser. Fra før av skal disse institusjonene bedrive: 1) utdanning, 2) forskning og 3) formidling. Nå blir de også pålagt å reduce to practice frembrakte forskningsresultater gjennom kommersiell utnytting av de samme resultatene. Kommersialisering av forskningsresultater er ikke nytt, hverken i universitets- eller andre forskningskretser. Mangfoldet av stiftelser, forskningsparker og liknende organisasjoner i randsonen rundt universitetene er levende bevis på dette. Hva som er nytt er at universitetene og høyskolene per se nå blir pålagt et ansvar for i første omgang å vurdere den kommersielle verdien av forskningsresultatene. I neste omgang skal de forsøke å kommersialisere de samme resultatene. Ved alle våre universiteter pågår det for tiden utrednings- og planleggingsarbeid i forbindelse med de endrede forutsetninger og tilføyde oppgaver lovendringene innebærer for universitetene. Denne rapporten har ikke som mål å fortelle universitetene hvordan de i detalj skal løse de nye oppgavene de står overfor. Rapporten vil søke å identifisere noen utfordringer i 5

6 forbindelse med kommersialisering og hvordan disse er møtt ved noen amerikanske læresteder. Rapporten vil i mindre grad gjengi detaljløsninger fra enkeltuniversiteter og i større grad henvise til fellestrekk ved de løsninger som er valgt. Noen steder er det satt inn en anbefaling til tiltak for å oppnå mer kommersialisering fra våre forskningsinstitusjoner. Anbefalingene er også samlet bakerst i dokumentet. Anbefalingene gir uttrykk for forfatternes egne oppfatninger. Denne rapporten er heller ingen generell beskrivelse av forholdene i USA, men et forsøk på å hente lærdom fra utvalgte universiteter. Følgende universiteters kommersialiseringsinstitusjoner er besøkt: Beth Israel Deaconess Medical Center Boston Boston University (BU) Boston California Institute of Technology (Caltech) Pasadena Childrens Hospital Boston Harvard Medical School Boston Massachusetts Institute of Technology (MIT) Boston Stanford University (Stanford) Palo Alto University of California at Berkeley (UCBerkeley) Berkeley University of California San Francisco (UCSF) San Francisco University of California Santa Cruz (UCSC) Santa Cruz University of Washington (UW) Seattle Denne rapporten drøfter i første rekke kommersialisering slik det foregår ved såkalte Offices of Technology Licensing (OTL). Selv om mange amerikanske læresteder ligger langt fremme når det gjelder kommersialisering er det fortsatt ulike oppfatninger om hensikten med, og metoder for kommersialisering. Utdanning av kandidater og offentliggjøring av forskningsresultater vil fortsatt være de viktigste bidragene til nærings- og samfunnsliv fra universitetene. Kommersialisering av forskningsresultater er ikke bare utlisensiering av patenter. Alle former for interaksjon mellom universitetenes vitenskapelige personell og bedrifter / økonomiske interesser med det til formål å utnytte den faglige kompetansen økonomisk, er å betrakte som kommersialisering; lisensiering av patenter, lisensiering/salg av ikke patenterbare resultater, kliniske legemiddelutprøvinger, oppdragsforskning, konsulentvirksomhet innen alle fagområder, deltakelse i selskaper, etc. 6

7 Forventinger basert på erfaringene fra USA Det later til være ganske stort sprik i oppfatningene om og forventningene til en øket grad av kommersialisering fra våre universiteter; alt fra likegyldighet til håp om inntekter i millionklassen. Slike blandede forventninger finner vi også i USA. Mange universiteter hadde i utgangspunktet store forventninger til sine kommersialiseringsenheter. Alle har hørt om suksesshistoriene til Stanford og UCSF og mange drømmer om å oppnå det samme. Nye kommersialiseringsenheter er blitt mer edruelige. I gjennomsnitt får ikke amerikanske universiteter dekket mer enn ca 2,5% av sine forskningskostnader ved kommersialisering av teknologi. For nye kommersialiseringsenheter tar det ofte opptil 10 år å bli selvfinansierende, og noen blir det trolig aldri. Antall patenter innvilget til amerikanske universiteter har økt fra 300 i 1980 til over 3000 i Lisensinntektene har i perioden 1991 til 1997 steget fra USD 160 millioner til USD 611 millioner. Det er en utbredt oppfatning at dette har en direkte sammenheng med innføringen av the Bayh-Dole Act i 1980 (se nedenfor) hvor universitetene fikk retten til og et ansvar for å utnytte forskningsresultatene kommersielt. Dette er imidlertid en noe enkel forklaring, da denne lovendringen var et av mange tiltak for å øke kommersialiseringen fra universitetene i årene rundt Dette førte til at antall universiteter som hadde egen kommersialiseringsenhet (OTL) økte fra 25 i 1980 til over 200 i Det bør også nevnes at 60% av alle lisenser fra universitetene stammer fra oppfinnelser innen bioteknologi, et felt som har vokst frem etter innføringen av Bayh- Dole Act. Generelt er mønsteret at noen svært få patenter danner grunnlaget for en stor andel av lisensinntektene. Størstedelen av lisensavtalene gir dermed lite eller ingenting igjen i form av penger til universitetet, men det at oppfinnelsene blir kommersialisert gir store samfunnsmessige gevinster i form av nye produkter, nytt næringsliv, økt sysselsetting, økte skatteinntekter etc. I en studie av 113 amerikanske universiteter 6 og deres OTL-aktivitet viser medianverdier at det i år 2000 ved hvert universitet ble inngått 8 lisensavtaler, lisensinntektene var på USD , 24 oppfinnelser ble varslet, OTL hadde 5 ansatte og brukte USD på eksterne juridiske tjenester. Imidlertid er det store variasjoner mellom institusjonene. University of California og Columbia University hadde i samme år lisensinntekter på henholdsvis 74 og 89 millioner USD. En stadig viktigere kanal for kommersialisering av universitetsforskning er etablering av nye bedrifter, såkalte start-ups. Det er estimert at bedrifter startet av personer med tilknyting til MIT allerede i 1988 hadde bidratt til arbeidsplasser i Boston regionen 9. I 1997 ble det 7

8 beregnet at på verdensbasis arbeidet 1,1 million mennesker i MIT relaterte bedrifter 21. Silicon Valley er viktig for amerikansk økonomi, og en tredjedel av de 100 største teknologibedriftene som ble startet i USA etter 1965 har sine røtter her 19. Stanford har vært en viktig leverandør av personer og teknologi i denne utviklingen. I 1999 ble 12% av lisenser og opsjoner fra amerikanske universiteter inngått med start-ups 8. Det er for øvrig en bestemmelse i Bayh-Dole Act som sier at små bedrifter skal foretrekkes som lisenstaker foran store bedrifter ved ellers like betingelser 10. Denne bestemmelsen ser imidlertid ut til å ha liten betydning i praksis. Flere studier viser at det å ta eierandeler i oppstartsbedrifter kan gi vel så store inntekter tilbake til universitetet som lisensiering 11. I tillegg vil start-ups ofte bli lokalisert i samme region som universitetet, noe som bidrar til å styrke universitetets regionale rolle og posisjon sammenlignet med lisensiering til større bedrifter utenfor regionen. Et annet viktig moment er at bedrifter som kommer fra universitetsmiljøene ofte blir fremtidige samarbeidspartnere og sponsorer for forskning ved universitetet 12. Organisasjoner Flere interesseorganisasjoner har oppstått rundt lisensiering og teknologioverføring. Blant de viktigste er: AUTM Association of University Technology Managers. ASTP Association of European Science & Technology Transfer Professionals. LES Licensing Executives Society. AUTM er en amerikansk organisasjon oppstått rundt universitetenes teknologioverføringskontorer og samler de fleste OTL-ansatte i USA. ASTP en tilsvarende, yngre europeisk organisasjon som har hentet mye inspirasjon fra AUTM. LES er en internasjonal organisasjon med kontorer og underavdelinger i en rekke land. Mens AUTM og ASTP i første rekke er konsentrert rundt universitetene, arbeider LES mer med forhold bedrifter i mellom. Hjemmesidene til disse organisasjonene er ført opp bak i dokumentet. De er vel verd et besøk! 8

9 Oppbygging av rapporten - Verdikjede Kommersialisering av forskningsresultater kan anskueliggjøres i en prosessmodell der idéen løper gjennom en kjede av ulike elementer fra unnfangelse til ferdig omsettbart produkt. Rammebetingelser Løpende elementer Figur 1. De løpende elementene i denne prosessen er underlagt et sett av rammebetingelser som har betydning for utfallet av prosessen (Figur 1). I kjeden finnes elementer så vel innenfor som utenfor forskningsinstitusjonene. I denne sammenheng vil hovedsakelig elementer innenfor institusjonene bli berørt. Ytre forhold Indre forhold Publisering Forskning Patentering Lisensiering Figur 2. 9

10 Noen av rammebetingelsene vil være definert av ytre forhold og vil som sådan være mer eller mindre utenfor institusjonenes innflytelse, mens andre vil kunne defineres av institusjonene selv (Figur 2). Figur 2 viser også et forenklet bilde av de viktigste elementene i forskning og kommersialisering fra universitetene. Med lisensiering tenker en her på overføring av teknologi til så vel eksisterende som til nyetablerte bedrifter. Konstitusjonelt rammeverk Omkringliggende institusjoner Kommersialiseringsaktivitetenes organisatoriske oppbygging Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten Kultur for kommersialisering Mål for kommersialisering Forskning Resultater Disclosure Publisere eller patentere Beslutning om overtakelse Salg & Markedsføring Patentering Lisensiering Etablering av bedrift Publisering Figur 3. Figur 3 viser en modell med noe større detaljeringsgrad hvor noen viktige rammebetingelser og elementer er satt inn. I praksis vil dette ikke være en lineær prosess, men figuren gir en oversikt over de viktigste elementene som også vil danne overskriftene videre i rapporten. 10

11 Konstitusjonelt rammeverk Omkringliggende institusjoner Kommersialiseringsaktivitetenes organisatoriske oppbygging Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten Kultur for kommersialisering Mål for kommersialisering Patentering Lisensiering Etablering av bedrift Publisering Rammebetingelser Løpende elementer Rammebetingelser Generelt kan man si at amerikanske myndigheter har fulgt en strategi hvor man har valgt å fokusere på å utvikle (økonomiske) insentiver for at universitetene skal kommersialisere sin forskning, og man har tillatt eksperimentering for å finne de mest egnede virkemidlene til dette 10. I Norge har myndighetene i mindre grad vært opptatt av kommersialisering. Virkemiddelbruken har i liten grad vært rettet mot universitetene, men mot eksterne organisasjoner hvis oppgave det er å ta hånd om de ideene som kommer fra forskningsmiljøene. Den siste lovendringen kan være et signal om at insentiver og virkemidler i større grad vil dreies i retning av en innenfra-ut strategi, hvor kilden til nyskaping stimuleres, i motsetning til tidligere utenfra-inn strategi, med virkemidler og insentiver rettet mot støtteapparatet i randsonen av forskningsinstitusjonene. Forskning Resultater Publisere eller patentere Disclosure Beslutning om overtakelse Salg & Markedsføring Konstitusjonelt rammeverk Viktige lover som har betydning for kommersialisering av forskningsresultater er universitetsloven, patentloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven. Viktige er også tjenestemannsloven, arbeidsmiljøloven og åndsverkloven og selvsagt avtaleretten som åpner for inngåelse av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Til forskjell fra de amerikanske universitetene, som i de fleste tilfelle er å betrakte som egne juridiske enheter (også de som eies av delstatene), er norske universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner en del av statsapparatet. Universitetenes eiendom er egentlig statens eiendom. I den grad universitetene nå gis fullmakt til å forvalte intellektuell eller annen eiendom gjør de dette på vegne av staten. Patentlovgivingen Enkelte forskjeller i patentlovgivingen mellom USA og Europa er viktige. I Europa er det slik at dersom et resultat på noen som helst måte er offentliggjort kan dette resultatet ikke danne grunnlag for et patent. Videre er det, generelt sett, slik at den første som sender inn en patentsøknad på en oppfinnelse vil være den som innvilges patent uansett om andre har gjort den samme oppfinnelsen tidligere ( first to file ). I USA er imidlertid patentlovverket noe annerledes. 11

12 Her gjelder prinsippet first to invent. Selv om noe er publisert, kan det, innenfor rammen av ett år, sendes inn patentsøknad. Og dersom flere sender inn søknad om patent på samme oppfinnelse vil den som kan dokumentere å ha gjort oppdagelsen først være den som eventuelt innvilges patent. Dette gjelder også for utenlandske oppfinnelser. På samme måte vil en publisering ødelegge muligheten for patent i Europa, selv om søknad fortsatt kan sendes inn i USA. I USA har man også anledning til å sende inn foreløpig patentsøknad. Dette gjør at man kan få en prioritetsdato til en rimelig penge, samtidig som man kjøper seg tid til å underbygge teknologien ytterligere før endelig søknad sendes inn. I Norge kan man oppnå det samme ved å sende inn norsk søknad først. Dette er forholdsvis rimelig. Dersom man så ønsker å gå videre kan man trekke den norske søknaden innen utløpet av et år og så sende inn søknad via PCTsystemet (Patent Cooperation Treaty). Da blir publiseringen av søknaden utsatt og man kjøper seg noe ekstra tid til videre bearbeiding av patentsøknaden. Arbeidstakeroppfinnelsesloven Bayh-Dole Act Gjennom de endringer som nå er gjort i arbeidstakeroppfinnelsesloven gis universitetene de samme rettigheter som andre arbeidsgivere i Norge til å kreve overført til seg retten til kommersiell utnyttelse av oppfinnelser gjort av ansatte i arbeidsforhold. Dette gjelder uansett om oppfinnelsen er patentert (patenterbar) eller ikke. Hvem som kan få patent og hva som er patenterbart er regulert i patentloven. I den endrede arbeidstakeroppfinnelsesloven gis forskeren retten til å avgjøre når et resultat skal publiseres. Derved vil forskeren ha muligheten til å blokkere for senere patentering. Når det gjelder retten til å søke patent på grunnlag av forskningsresultater er det i denne sammenheng i hvert fall to viktige forskjeller mellom Norge og USA: Så vel i Norge som i USA er det staten som står for mesteparten av forskningsbevilgningene til universitetene. I Norge har det til nå ikke vært noen økonomiske betingelser knyttet til offentlige forskningsbevilgninger, men i USA har bevilger (les: Føderale myndigheter) i utgangspunktet retten til all økonomisk utnyttelse av resultater (oppfinnelser) gjort på grunnlag av bevilgningene uansett hvor forskningen utføres. I Norge har lærere og forskere ved universiteter og høyskoler gjennom lærerunntaket i arbeidstakeroppfinnelsesloven hatt en free ride til å utnytte kommersielt de oppdagelser de har gjort for statens regning. Gjennom den såkalte Bayh-Dole Act (1980) har man i USA gjort et unntak fra prinsippet om at rettighetene tilfaller bevilgende myndighet ved å gi forskningsinstitusjonene en 12

13 tidsbegrenset rett til å søke patent og å utnytte kommersielt de oppfinnelser som måtte gjøres på grunnlag av de statlige bevilgningene. En forutsetning for dette var at forskerne skulle ha en rimelig andel av et eventuelt økonomisk utbytte. En videre forutsetning var at bevilgende myndighet (staten) fortsatt skulle ha rett til å utnytte oppfinnelsene til eget bruk gjennom vederlagsfrie, ikke eksklusive lisenser. Den andre forskjellen er at mens man i USA ikke skiller mellom type forskningsinstitusjon (offentlig, privat, universitet, sykehus etc) når det gjelder retten til å patentere og utnytte oppfinnelsene kommersielt, så har det i Norge vært slik at retten til personlig gevinst ved økonomisk utnytting av offentlig finansiert forskning primært gis til lærere og vitenskapelig personell ved universiteter og høyskoler. Andre offentlig ansatte forskere, som for eksempel ved sykehusene, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Havforskningsinstituttet var ikke likestilt med sine kollegaer ved universitetene. Den endrede arbeidstakeroppfinnelsesloven likestiller i prinsippet alle arbeidstakere. Likevel er forskere ved universiteter og høgskoler de eneste som er spesielt nevnt i lovens forarbeider med tanke på særlig kompensasjon. Avtalerett Avtalerettslige forhold er i denne sammenheng svært viktig. Den endrede arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer ikke hvilken økonomisk gevinst arbeidstakere skal ha ved kommersialisering av oppfinnelser utover en rimelig kompensasjon. Skal slik kompensasjon fastsettes nærmere må det inngås særskilt avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I forarbeidene til den nye loven legges det opp til at universitetsforskere skal ha en betydelig andel av eventuell kommersialiseringsgevinst, og det refereres flere steder til Stanfordmodellen. Universitetene må derfor sørge for at det inngås separate avtaler med forskerne hvor sistnevntes rettigheter fastsettes på en klar og utvetydig måte slik at det ikke kan oppstå diskusjoner om fordeling etter at et eventuelt kommersialiseringsutbytte foreligger. Et eksempel på hvor viktig det er med klare og forutseende avtaler kan vi finne i en nylig avholdt rettssak i San Francisco. Her gikk noen forskere til sak mot sin arbeidsgiver UCSF som ville endre det interne regelverket ved å redusere forskernes andel av kommersialiseringsutbytte fra 50% til 33%. Forskerne påpekte at deres andel på 50% var en del av deres ansettelsesavtale og fikk rettens medhold i at innholdet i denne ikke kunne endres ensidig. 13

14 Konstitusjonelt rammeverk Omkringliggende institusjoner Kommersialiseringsaktivitetenes organisatoriske oppbygging Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten Kultur for kommersialisering Mål for kommersialisering Patentering Lisensiering Etablering av bedrift Publisering Anbefaling: Alle forskere ved offentlige forskningsinstitusjoner bør sikres like rettigheter ved kommersialisering. Alle offentlige og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner bør pålegges samme plikt til kommersialisering som universitetene. Forskning Resultater Publisere eller patentere Disclosure Beslutning om overtakelse Salg & Markedsføring Omkringliggende institusjoner Universitetene må forholde seg til mange aktører som har betydning for kommersialiseringsvirksomheten. Spesielt viktige er statlige styringsverk, virkemiddelapparatet og enheter som driver med kommersialisering av forskning. Styringsverk Til tross for universitetenes frie rolle i vårt samfunn har det statlige styringsverket gjennom lover og forskrifter og i særdeleshet gjennom årlige bevilgninger stor grad av innflytelse på forskningens innretning i Norge. Også i forbindelse med målet om større grad av kommersialisering vil de føringer som gis fra Storting og Regjering være avgjørende for i hvor stor grad en vil lykkes. En utfordring i Norge er at staten ofte har vist manglende evne til å opprettholde valgte prioriteringer og at kortsiktige politiske føringer ofte går på bekostning av langsiktige investeringer, for eksempel forskning. I USA er de fleste forvaltningsoppgaver tillagt delstatene. Den amerikanske staten (Federal Government) har, sammenliknet med den norske, relativt få oppgaver. En av de oppgavene den har er å bevilge og fordele offentlige midler til forskning. Selv om private midler utgjør en viktig del av det økonomiske fundamentet til amerikanske universiteter, kommer den altoverveiende delen av forskningsbevilgningene til disse universitetene fra staten. Føderale myndigheter er, ved siden av å fokusere på verdien av grunnforskning, også opptatt av at forskningsbevilgninger kan frembringe resultater som kan komme samfunnet til gode gjennom produktifisering. Et eksempel på dette er institusjonen DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) som er frikoplet fra tradisjonelle bevilgningsstrukturer og direkte underlagt forsvarsledelsen. Gjennom denne institusjonen blir årlig millioner av offentlige dollar brukt på risikofylte, langsiktige prosjekter som har til mål å utvikle kommersielle produkter også produkter for det sivile samfunnet. Et sitat fra Michael L Dertouzos, Director, MIT Laboratory for 14

15 Computer Science illustrerer betydningen av dette: By my recognition DARPA has been responsible for about one-half of the major innovations that have made information technology what it is today Virkemiddelapparatet (Forskningsrådet, SND og Eksportrådet) Disse institusjonene, og i særdeleshet Forskningsrådet, utgjør den viktigste finansieringskilden for universitetsforskningen. Med en forventning om en større grad av økonomisk utnyttelse av forskningsresultater i Norge, bør en være forberedt på en forsterket diskusjon omkring hvilke forskningsprosjekter som får støtte. I USA har en allerede i noen tid hatt en diskusjon om hvorvidt forskningen er blitt for kommersiell, om den frie grunnforskningen er i ferd med å ofres på bekostning av kortsiktige prosjekter med klare kommersielle mål. Den amerikanske staten gir ikke bare penger til forskning. Gjennom SBA (Small Business Administration) bevilges det hvert år anselige midler til SBICs (Small Business Investment Companies). Ved å matche private investorer bidrar staten på denne måten med betydelig kapital til oppstart av nye bedrifter (Public Venture Capital). Anbefaling: Ulik prioritering fra virkemiddelapparatet og økte krav til kommersialisering må ikke gå på bekostning av midler til grunnforskning. Forskningsparkene Norge har trolig verdens største forekomst av kommersialiseringsenheter i randsonen til forskningsinstitusjonene, landets størrelse tatt i betraktning. I USA finner vi i liten grad frittstående randsoneinstitusjoner som lever av å forvalte og foredle intellektuell eiendom på den måten vi finner i Norge ved for eksempel Forskningsparken AS, Leiv Eriksson Nyfotek, Forskningsparken i Tromsø AS, Medinnova SF mm. Forskningsparkene i randsonen til de norske universitetene ble etablert som et virkemiddel for å bøte på manglende kommersialisering av forskning. Dette var i en tid da universitetene selv hverken hadde ansvar for eller rettigheter til å kommersialisere forskningsresultatene. Liknende modeller har vært forsøkt flere steder i USA. Et eksempel er Washington Research Foundation, en privat organisasjon som ble stiftet før 1980 og som den gang raidet University of Washington for mye verdifull teknologi før universitetet opprettet et eget teknologiforvaltningskontor. Ved MIT ble det allerede i 1937 inngått en avtale med et eksternt 15

16 firma om å håndtere alle rettighets- og kommersielle aspekter i forbindelse med oppfinnelser fra universitetet. Etter en uløselig interessekonflikt rundt 1960 valgte MIT å avslutte denne relasjonen og overtok administreringen av sine patenter selv 20. Det ser nå ut til at de fleste universiteter har valgt å gå bort fra en modell med eksterne kommersialiseringsenheter. En viktig grunn til denne forskjellen er trolig at norske universiteter i liten grad har sett det som sin oppgave å drive med kommersialisering, samtidig som det hverken har blitt gitt ressurser eller handlingsrom til dette fra styrende myndigheter. Amerikanske universiteter ser på kommersialisering som en integrert del av deres virksomhet som både av praktiske og strategiske grunner bør foregå internt. En annen årsak kan være en mer utbredt entreprenørkultur og en langt mer aktiv finanssektor i USA enn i Norge. Selv om vi nå ser konturene av en mer organisert venture-virksomhet i Norge vil det formodentlig ennå ta lang tid før vi har opparbeidet et (relativt sett) like stort nettverk av kapitalinstitusjoner og privat kapital som vi finner i USA. Det er få eksisterende industribedrifter i Norge som kan spille noen vesentlig rolle som avtakere av intellektuell eiendom fra universitetene, særlig innenfor bioteknologi og IKT. Lisensiering til eksisterende industri medfører derfor ofte at teknologien går ut av landet. Rundt de store amerikanske universitetene er det ofte flere bedrifter som er rede til å vurdere og forhandle om overtakelse av teknologi. Mange ganger er det slik at endelig patentsøknad ikke blir sendt inn før en lisenstaker er på plass. I Norge, i hvert fall i overskuelig fremtid, synes dette å være en lite aktuell fremgangsmåte. Dersom vi skal beholde viktig teknologi i landet, vil det være nødvendig å sikre intellektuell eiendomsrett på et tidlig tidspunkt og å stimulere til opprettelsen av egne bedrifter for å forvalte denne teknologien videre. Anbefaling: Alle forskningsinstitusjoner bør, spesielt i en innledende fase, gjennom særskilte ekstrabevilgninger sikres mulighet til å beskytte frembrakt teknologi på et tidlig stadium, fortrinnsvis gjennom patentering. Institusjonene må også gis økonomisk mulighet til å videreutvikle denne teknologien til et stadium hvor den kan danne basis for en nyetablering eller kan lisensieres til en eksisterende bedrift. 16

17 Konstitusjonelt rammeverk Omkringliggende institusjoner Kommersialiseringsaktivitetenes organisatoriske oppbygging Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten Kultur for kommersialisering Mål for kommersialisering Patentering Lisensiering Etablering av bedrift Publisering Forskning Resultater Disclosure Publisere eller patentere Beslutning om overtakelse Salg & Markedsføring Kommersialiseringsaktivitetens organisatoriske oppbygging Universitetenes organisatoriske oppbygging varierer en del mellom Norge og USA og også mellom amerikanske universiteter. Dette skal ikke berøres her. Kommersialiseringsenhetenes organisatoriske tilknytning og oppbygning varierer også. Felles for de universiteter vi har besøkt er at kommersialiseringsenhetene er en integrert del av universitetene, med korte rapporteringslinjer til universitetsledelsen. Noen steder er de knyttet opp til den forskningsadministrative delen av universitetet, mens de andre steder hører under økonomiseksjonen. De eksisterende kommersialiseringsinstitusjonene i Norge (Medinnova, Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Leiv Eriksson Nyfotek, Forskningsparken AS, Forsknings-parken i Tromsø AS, Forinnova, etc), er alle mer eller mindre organisatorisk fristilte fra de institusjoner de skal betjene. Når universitetene nå får et eget ansvar for kommersialisering må de velge i hvilken grad de skal benytte seg av eksisterende infrastruktur ( outsourcing ) eller om de skal bygge opp egen kompetanse. Med de relativt frie rammer universitetene har fått til å inngå avtaler, kan en godt tenke seg en modell hvor universitetene legger sin kommersialiseringsaktivitet til en utenforstående institusjon; UiO Forskningsparken AS, UiB Forinnova, NTNU Leiv Eriksson Nyfotek, UiT Forskningsparken i Tromsø AS. En fordel ved dette er at disse institusjonene allerede finnes og at de besitter endel infrastruktur, kompetanse og nettverk. En av ulempene ved en slik modell er at samtlige av de nevnte institusjonene også vil forvalte andre interesser ved siden av universitetenes intellektuelle eiendom. Dette kan lede til interessekonflikter. Et annet spørsmål er hvorvidt eksterne organisasjoner klarer å ivareta spesielt de tidlige fasene i kommersialiseringsprosessen som for å lykkes bør være en integrert del av institusjonenes virksomhet. Dersom universitetene velger å etablere egne organer for kommersialisering må de velge så vel tilknytningsform som hvilken kompetanse enheten skal besitte. Tilknytningsformen vil være avhengig av hvilke oppgaver en tenker seg enheten skal utføre. Ingen av de amerikanske universitetene vi har besøkt etablerer selv nye bedrifter på grunnlag av egne oppfinnelser dette overlater de til oppfinnerne og utenforstående kapitalinteresser. De kan imidlertid ta eierandeler i nye selskaper i bytte for rettigheter til intellektuell eiendom. Dette gjør at det ikke er noen grunn til å etablere organisatoriske brannmurer mellom universitetet og kommersialiseringsenheten og at sistnevnte kan inngå som del av universitetet organisatorisk og juridisk. 17

18 Konstitusjonelt rammeverk Omkringliggende institusjoner Kommersialiseringsaktivitetenes organisatoriske oppbygging Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten Kultur for kommersialisering Mål for kommersialisering Patentering Lisensiering Etablering av bedrift Publisering I Norge vil det trolig være slik at nye kommersialiseringsenheter, på samme måte som de eksisterende, må ta aktiv del i etableringen av nye selskaper. Dette vil innebære et behov for universitetet til å distansere seg ansvarsmessig fra kommersialiseringsenheten samtidig som man ønsker å beholde kontrollen. Å organisere kommersialiseringsenheten som et heleid aksjeselskap kan være en mulig løsning på dette. Når det gjelder fagkompetanse er det et gjennomgående trekk ved alle de kommersialiseringsenheter vi har besøkt at egen teknisk og økonomisk kompetanse vurderes som viktigere enn egen juridisk kompetanse. Ved en første vurdering av nye oppfinnelser anses det å forstå det teknisk-vitenskapelige grunnlaget for oppdagelsen og å kunne vurdere det økonomiske potensialet som viktigere enn å beherske patentjuridiske spørsmål. Ved alle amerikanske kommersialiseringsenheter benyttes eksterne patentbyråer, og det legges stor vekt på å finne det byrået som har den rette kompetansen for den type resultat som søkes patentert. I Norge kan det by på problemer å finne patentbyråer med tilstrekkelig kompetanse innenfor visse områder, og det har da også blitt vanlig å benytte utenlandske byråer, særlig innen bioteknologiske områder. Anbefaling: Norske universiteter bør etablere egne kommersialiseringsenheter. Disse bør organiseres som heleide aksjeselskaper under universitetene. Rektor eller universitetsdirektør bør være styrets leder og dekaner og forskningsdekaner ved de naturvitenskapelige instituttene bør inngå i styret eller i en rådgivingsgruppe. Det bør også være eksterne representanter i styret. Frittstående forskningsinstitutter og universitetssykehus/helseregioner bør opprette kommersialiseringsenheter etter samme modell eller inngå samarbeid med andre forskningsinstitusjoner om dette. Interne rammer for kommersialiseringsvirksomheten Forskning Resultater Publisere eller patentere Disclosure Beslutning om overtakelse Salg & Markedsføring Det vil være praktisk umulig å lage regler og kontrakter som dekker alle tenkelige situasjoner som kan oppstå i forbindelse med kommersialisering. Amerikanske universiteter har ikke felles regler, 18

19 men alle søker å leve opp til et sett av overordnede prinsipper. Det viktigste er at kommersialisering av forskning skal tjene samfunnet i form av ny tilgjengelig teknologi og at dette er viktigere enn økonomisk avkastning til universitetet. Klare innarbeidede prinsipper gjør det enklere for alle parter å både finne og godta løsninger på konflikter som måtte oppstå. Man er opptatt av at forskernes hjernekraft og kreativitet skal brukes på forskningsarbeid heller enn å bruke tid på kompliserte interne regler og prosedyrer. Akademisk kvalitet og status Alle ledende amerikanske universiteter har en klar oppfatning av viktigheten av ikke å kompromittere sin faglige status. De er svært opptatt av å holde sin akademiske fane høyt. Høyt vitenskapelig nivå er avgjørende for å tiltrekke seg dyktige forskere og studenter, samt for å være en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet og andre forskningsmiljøer. Dessuten kommer mesteparten av forskningsbevilgningene fra statlige kilder som stiller høye faglige krav til mottaker. Forskning på høyt faglig nivå og å frembringe ny viten blir dermed universitetenes primære oppgaver og fremste konkurransefortrinn. At ny viten kan utnyttes kommersielt betraktes som et tilleggsgode, en added value. Det er en klar sammenheng mellom faglig nivå på forskningen og suksess når det gjelder kommersialisering. De amerikanske universiteter som har betydelige lisensinntekter er også høyt respektert faglig. Dette er også konklusjonen i flere studier hvor det klart anbefales å støtte opp om fremragende forskning fordi middelmådig forskning hverken leder til ny akademisk kunnskap eller til nyskaping i næringslivet 13, 1, 14. Anbefaling: Norske myndigheter og forskningsinstitusjoner bør prioritere utviklingen av fagmiljøer av høy akademisk kvalitet. Dette må prioriteres foran andre og mer kortsiktige mål. Interessekonflikter Amerikanske universiteter har relativt detaljerte regler for universitetsansattes private konsulentvirksomhet og involvering i annen ekstern økonomisk virksomhet. Det er noe forskjell mellom private og offentlige universiteter, men i grove trekk er det ganske likt. De fleste har en oppfatning av de har beveget seg fra en tilstand av Conflict of Interest Avoidance til et system av Conflict of Interest Management. I dette ligger erkjennelsen av at enhver interaksjon mellom 19

20 universitet og eksterne økonomiske interesser kan inneholde potensielle interessekonflikter og at slike konflikter best kan unngås ved å ha et sett av regler og holdninger som regulerer virksomheten. I praksis betyr dette at forskerne må rapportere alle betydelige økonomiske relasjoner med eksterne aktører; som betaling for oppdrag, eierandeler i selskaper osv. Dersom denne relasjonen blir ansett å kunne føre til conflict of interest eller conflict of committment må dette håndteres. Det skal i prinsippet aldri være tvil om at forskerens lojalitet og tilknytning er til universitetet. Anbefaling: Det bør opprettes egne utvalg ved universitetene som skal håndtere habilitetsspørsmål og interessekonflikter i forbindelse med kommersialisering og næringslivsrelasjoner. Bruk av studenter Studentene utgjør en viktig, men lite benyttet, ressurs i kommersialiseringsarbeidet. Både i Norge og andre land har man i senere år sett at studenter etablerer stadig flere bedrifter. Dette er viktig både fordi noen av dem vokser opp til å bli levedyktige foretak og fordi dette gir en viktig læringseffekt som vil bidra til fremtidig kommersialisering og næringsutvikling. Universitetene eier ikke rettighetene til oppfinnelser gjort av studentene. Studentene kan likevel gi betydelige bidrag i utviklingen av prosjekter hvor universitetet har kommersielle rettigheter, for eksempel gjennom prosjektoppgaver. De kan også opptre som entreprenører ved å etablere bedrifter på grunnlag av forskningsbaserte ideer. Det siste har vært prøvd med stort hell ved Chalmers entreprenørskole, og et liknende prosjekt er planlagt ved NTNU. Amerikanske universiteter er svært opptatt av at studenter ikke blir misbrukt i kommersielt henseende. Ofte er det slik at dersom studenter har bidratt til for eksempel en oppfinnelse blir de tilskrevet en større andel av arbeidet enn det som faktisk er tilfellet. Dette for ikke å risikere å komme i en situasjon hvor universitetet eller forskeren kan beskyldes for å misbruke studentene. Mange amerikanske studenter bærer på en drøm om å starte eget selskap. I Norge gjelder dette fortsatt bare en liten, men dog økende, del av studentene. Norske universiteter har derfor et spesielt ansvar for å motivere og øke kompetansen til norske studenter slik at disse kan bli ressurspersoner i næringsutvikling og kommersialiseringsarbeid. 20