Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

Transkript

1 Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

2 STILS-prosjektet handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid innen medisin og helse

3 Perspektivet i prosjektet Samarbeid på tvers av sektorer er essensielt i innovasjon Innovasjonsforskning har pekt på betydningen av samspill mellom forskningsaktiviteter, teknologiutvikling og klinisk praksis Innovasjonssystemet innenfor helse synes spesielt komplekst med mange ulike aktører som ikke nødvendigvis har sammenfallende interesser

4 Science and technology system Drugs and devices Regulation Firms Testing QA Diagnosis Therapy Health delivery system Research Training Hospitals Medical problems Scientific community Experience/ practice Doctors and patients Basic and applied research Source: Consoli & Mina

5 Sykehusene i et innovasjonsperspektiv Sykehusene har en sentral plass som knutepunkt i systemet og fyller mange ulike roller Sykehusene er kilde til betydelige innovasjoner særlig i medisinsk behandling (ny praksis, prosedyrer, verktøy) Er store forsknings- og utdanningsinstitusjoner bidrar til å skape og spre kunnskap Er den mest sentrale partneren for de andre aktørene som utvikler nye produkter og tjenester Seleksjonsmiljø for nye innovasjoner koplet til regulering av markedet

6 Forskningsbehov Sykehusene er viktige aktører og samarbeidspartnere Men vi har begrenset kunnskap om hvordan sykehusene ser sin egen rolle og hvordan andre ser den? hva sykehusene faktisk gjør som innovasjonsaktører og partnere? rammebetingelser og resultater?

7 Vi viser funn basert på tre typer datakilder hentet fra en casestudie av OUS Analyse av policydokumenter Ulike data om kliniske studier/utprøving sett både fra bedrifter og fra sykehus Data om ideer med kommersialiseringspotensiale og personene som står bak dem

8 POLICYDOKUMENTER

9 Hvordan beskrives innovasjonsprosesser og sykehusenes rolle i Stortingsmeldinger, nasjonale avtaler og strategier Strategier og handlingsplaner fra Helse Sør-Øst Strategier og handlingsplaner fra OUS

10 Hovedbildet Todelt syn på innovasjon: behovsdrevet/pasientnært og forskningsdrevet/kommersialisering/industriutvikling og antar harmoni/synergi mellom dem Innovasjon sterkt knyttet til store samfunnsutfordringer På regionalt/lokalt nivå: en rekke tiltak både i støttestruktur og blant sykehusledere, samt utvikling av indikatorsystemer Svakheter: lite om bedriftssamarbeid, indikatorer og tiltak i hovedsak knyttet til kommersialisering, manglende data, hvordan koble de to typene innovasjon Sykehusene viktige men også uklart beskrevet

11 KLINISKE STUDIER/UTPRØVING

12 Samarbeid mellom bedrifter og sykehus om kliniske studier/klinisk utprøving I hvilken grad er sykehuset en samarbeidspartner for bedrifter i utvikling og testing av nye teknologier/produkter? Ca. 500 oppdragsprosjekter i HSØ (70 % kliniske studier av nye medisiner) siste 4 år (REK) I følge OUS ca. 200 pågående studier (sept. 2013): flest fase III og II studier av nye medisiner, 5 % utprøving av ny medisinsk teknologi Majoritet av studier innen kreft, transplantasjonsmedisin og hjerte/blod relaterte sykdommer

13 Erfaringer med kliniske studier - Industriaktørene Samarbeid med sykehusene avgjørende for bedriftene Bedriftene opplever problemer med tilgang, kompetanse, tid og kostnader Særlig utfordringer for små bedrifter med spesialiserte produktkandidater Vil alle gjøre mye for å øke kapasitet og bedre tilgang til kliniske studier ved sykehusene

14 Erfaringer med kliniske studier Bedriftsperspektivet Nettverk avgjørende for å få tilgang til kliniske miljøer (ofte ganske tilfeldig) Kontakt med kliniske miljøer på lokale sykehus avgjørende i tidlig fase utvikling fordel for de bedriftene hvis produktkandidater stammer fra forskning ved sykehuset Opplever betydelige utfordringer i tilgang til sykehus og gjennomføring av kliniske studier/utprøving (ressurser, personale) Opplever manglende rutiner må være «hands-on» i gjennomføring Mener ofte at det er for svake insentiver for sykehusene/legene

15 Samarbeid med bedrifter sykeshuserfaringer Økt profesjonalisering og transparens i hvordan oppdragsforskning håndteres men avstand og tidsbruk på kontraktfasen oppleves som utfordrende for både lege og bedrift Vil gjerne hjelpe de norske biotek og medtek-bedriftene, men utfordringen ligger i håndteringen av de små bedriftene (mangler ressurser og kompetanse) Nettverkene kan gi muligheter men også utfordringer (stopper ikke dårlige prosjekter tidlig nok og ekskluderer bedrifter) Opplever utfordringer i gjennomføring, pga kompetanse, personale, utstyr Opplever ikke at det mangler insentiver, men manglende prioritering av klinisk forskning

16 Mulige diskusjonstema samarbeid om kliniske studier Personavhengigheten og dobbeltheten i personlige nettverk (gir innpass men ikke like mye fokus på gjennomføring?) Mangelen på tid/bestemte typer personale Balansen mellom «ryddig system» og fleksibilitet/frihet Håndteringen av småbedrifter og deres forventninger Ujevnt engasjement internt i sykehusene? Problemene med å samle inn data om dette i sykehusene

17 OPPFINNELSER/IDEER

18 Samarbeid om potensielle nye oppfinnelser I hvilken grad samarbeider sykehusene med andre (bedrifter, universiteter) i frambringelsen av potensielle oppfinnelser innen life science?

19 Analyse av database av disclosed inventions i HSØ og UiO ( ) Analyse av informasjon fra 165 disclosed inventions fra Inven2 (Birkeland, Medinnova) innen life science Laget to datasett: 1) de potensielle oppfinnelsene (N=165) og 2) innovasjonsaktive personer (N=298)

20 Hovedoppfinnere hvilke miljøer står bak ideene? 3 av 4 levert av grupper Ca. 50/50 sykehus og universiteter som hovedoppfinnere Hovedoppfinnere etter produktsegmenter

21 Samarbeid om potensielle oppfinnelser 37% fra forskere i et miljø, 24 % av miljøer hvor en eller flere har dobbelt institusjonstilknytning, 39 % er samarbeid mellom flere institusjoner Omtrent like vanlig med samarbeid i DOFI-er fra sykehus og universiteter Samarbeid etter produktklasser

22 Innovasjonsaktive personer hvem er de? 50 % jobber ved sykehusene, 40 % ved universiteter og ca. 7 % i bedrifter (3 % ukjent) 1/3 har doble stillinger (sykehus og universitet vanligvis) 68 prosent menn Gjennomsnittsalder ca. 50 (43 for kvinner) høyest frekvente aldersgruppe år 70 prosent har utdanning på ph.d.-nivå

23 Innen hvilke fagområder finner vi innovasjonsaktive personer (tentativt)

24 Stillingskategorier

25 Serieoppfinnere og kommersielle roller Serieoppfinnere? 71 prosent av personene har kun bidratt til én DOFI 19 prosent har bidratt til minst to DOFI-er i perioden 10 prosent (29 personer) har bidratt til flere enn to DOFI-er. Kommersielle roller? 40 prosent har andre kommersielle roller (eiere, styremedlemmer i foretak)

26 Forskningsproduktivitet Kjønnsforskjell: Ca. halvparten av kvinnene har publisert ingen eller færre enn 10 publikasjoner, sammenliknet med ca. ¼ av mennene.

27 Forskningsproduktivitet og antall oppfinnelser Publikasjoner Total ingen publikasjoner >10 publikasjoner publikasjoner publikasjoner < 100 publikasjoner Ikke tidligere Antall DOFI Ja, en Ja, flere Total Resultat: Svak, positiv og signifikant sammenheng mellom antall publikasjoner og antall DOFI

28 Oppfinnelser/ideer mulige diskusjonspunkter Sykehuset står for en vesentlig del av potensielle oppfinnelser, og samarbeid om potensielle oppfinnelser er også vanlig Ser ut til at ideer kommer både fra miljøer som er svært forskningsintensive og miljøer som ikke er det Relativt stor spredning i bakgrunn (alder, stilling, fag) Uklart hva slags bakenforliggende forhold (individ, fagmiljø) som kan forklare suksess her behøves grundigere undersøkelser og bedre data

29 MER INFORMASJON?

30 Resultater fra prosjektet Oppsummert forskning om innovasjon og helse (tilgjengelig på TIKs nettside foreløpig) Artikkel om synergier og spenninger i samarbeid mellom sykehus, universitet og bedrifter Artikkel om sykehusenes rolle i innovasjon fra et innovasjonsteorietisk perspektiv Artikkel om forholdet mellom klinisk praksis og publisering i life science Special issue i et internasjonalt ledende innovasjonstidskrift om sykehusets rolle i innovasjon (2014) Policyrapport fra No, Se & Dk om rammebetingelser for collaborative innovasjon innen life science (vår 2014) Workshop og konferanse i desember 2013

31 Konferanse 13. desember: Kom og hør noen av verdens ledende innovasjonsforskere som jobber med life science!

32 For spørsmål kontakt Taran Thune: Magnus Gulbrandsen: