Innovasjon og teknologiutvikling i helsetjenesten Føringer og konsekvenser for helsetjenesten

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Innovasjon og teknologiutvikling i helsetjenesten Føringer og konsekvenser for helsetjenesten Sundvoldenseminaret 2013 Kjetil Storvik Assisterende innovasjonssjef Helse Sør-Øst RHF

2

3

4 Politisk plattform - Innovasjon Regjeringen vil: Trappe opp bevilgningene til næringsrettet forskning, blant annet gjennom å styrke Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Styrke IFU/OFU-ordningen. Bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon, spesielt ved å satse på Norwegian Centres of Expertise (NCEprogrammet) og starte opp Global Centres of Expertise. Forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital og legge til rette for at organisasjonene som forvalter tiltakene kan plasseres i universitetsbyer.

5 Politisk plattform Helse og omsorg Eldre og pleietrengende - Regjeringen vil: Øke satsingen på velferdsteknologi. Sykehus - Regjeringen vil: Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene. Legemidler - Regjeringen vil: Legge til rette for en sterk utvikling i norsk legemiddelindustri med sikte på et bedre tilbud til pasientene, økt verdiskaping og flere trygge arbeidsplasser.

6 Helse Sør- Øst og innovasjon: Egen strategi og handlingsplan for innovasjon Eget system for forskningsbasert innovasjon Stor aktivitet innen brukerdreven innovasjon Fokus på innovasjon og anskaffelser Sterkt fokus på kliniske studier og innovasjon Egne innovasjonsmidler

7 Forskningsbasert innovasjon Det investeres mye i forskning i spesialisthelsetjenesten for å bidra til bedre tjenester, og det kan være ytterligere samfunnsmessige gevinster å hente i form av innovasjon i tjenestene og næringsutvikling. Regjeringen vil: Legge til rette for samspill og synergi mellom forskning, offentlige aktører og næringslivet. Utrede virkemidler som kan bidra til økt samarbeid mellom offentlig finansierte forskningsmiljøer på helseområdet og næringsliv. Meld.St. 18 Lange linjer kunnskap gir muligheter

8 Forskningsbasert innovasjon Utlysning og finansiering av forskning (ca. 120 MNOK) Utysning og finansiering av innovasjon (Ca. 15 MNOK) Inven2 DOFI Kliniske studier Lisensiering Bedriftsetablering

9 Kartlegging av innovasjonspotensialet i forskningsprosjektene 7% 39% 4% 50% Har et klart innovasjonspotensial Har et mulig innovasjonspotensial Lite/ikke innovasjonspotensial Vet ikke Totalt 553 prosjekter i 2014

10 Turning Top Science into Products Innovation Metrics Inven2 total and HSØ (dark color) 2013 pr 7 th Nov Ideas/ Inventions (DOFIs) Patent applications (all types) Commercializations Licenses & StartUps Oct Oct Oct13

11 Oktober 2013(2012): Innovasjoner pr helseforetak HF Ongoing Projects DOFIs Patents Licenses & StartUps Nye Innov. Total OUS 64(59) 77(69) 41(47) 5(12) 123(128) AHUS 6(5) 4(8) 3(1) 0(1) 7(10) SSHF 1(3) 0(2) 0(2) 1(2) 1(6) SØHF 1(2) 0(2) 1(0) 1(2) SIHF 1(0) 4(1) 4(1) Sunnaas 3(0) 5(1) 5(1) Apotek 0(1) 0(1) VVHF 0(1) 0(1) Diakonhj 1(0) Total 77(69) 90(85) 44(50) 7(15) 141(150) Turning Top Science into Products

12 HSØ Inventions by Technology Type Services 4 % Research Tools 19 % Therapeutics 7 % ICT 2 % Medical Devices 44 % Diagnostics 24 % 12

13 Fører ny kunnskap til innovasjon? Kunnskap 1 Kunnskap 2 Innovasjon Kunnskap 3

14 The missing link: Innovasjonsvilje og -evne Kunnskap 2 Kunnskap 1 Kunnskap 3 Innovasjonsvilje og -evne Kreativitet Bedriftskultur Forretningsforståelse Endringsledelse Open Innovation Innovasjon

15 Brukerdreven innovasjon Utvikle design som innovasjonsverktøy. Tilrettelegge løsninger for den enkelte bruker/pasient: Mange faktorer stimulerer til innovasjon: Forskning og ny kunnskap Krav og behov hos kundene Nye krav og reguleringer Initiativ fra medarbeiderne Erfaringsutveksling på tvers av næringsgrener Internasjonale erfaringer Meld.St. 39 Mangfold av vinnere

16 Brukerdreven innovasjon - aktuelle områder Utviklingsprosjekter som kan løse større driftsutfordringer som f. eks. flaskehalser i pasientbehandlingen Prosjekter som kan føre til betydelige forbedringer f. eks. av prosessmessig karakter Prosjekter som fører til arbeidsbesparelse og enklere håndtering Større prosjekter som kobler teknologi og tjenester, f. eks bruken av selvbetjeningsteknologi i registreringen/ bestilling av og fra pasienter

17 Brukerdreven innovasjon Helsepersonell Pasienter Pårørende Utlysning og finansiering av innovasjon (Ca. 15 MNOK) Inven2 (DOFI) Idepoliklinikken (InnoMed) Anvendelse Lisensiering Bedriftsetablering

18 Offentlige anskaffelser som pådriver for innovasjon En utfordring er at ansatte i helsetjenesten ikke i tilstrekkelig grad ser rollen som premissgiver for innovasjonsaktiviteten, og at sektoren er tilbakeholden med å ta i bruk nye løsninger. Meld.St. 10 God kvalitet trygge tjenester

19 Offentlige anskaffelser som pådriver for innovasjon Regjeringen vil: Forenkle loven om offentlige anskaffelser for å gjøre det enklere for mindre, innovative aktører å legge inn anbud. Utarbeide en veileder og retningslinjer for offentlig-privat innovasjonssamarbeid og sørge for at offentlige innkjøpere benytter seg av disse. Styrke IFU/OFU-ordningen. Regjeringens politiske plattform

20

21 Mål: Fremtidige felles Nordiske anskaffelser Resultat: Best practise > Modell for fremtidige innovative anskaffelser innen Norden Etablere et nordisk nettverk for industri og innkjøpere. Lage anbefalninger og verktøy for hvordan navigere innenfor lovverket.

22 Status: Det er identifisert en rekke førkommersielle prosjekter som inkluderer FoU Svært få ser imidlertid ut til å ende opp i konkrete anskaffelser, og ingen ser ut til å resultere bred anvendelse Spørsmål: Var prosjektet i utgangspunktet en del av en anskaffelsesplan? Ble det tatt høyde for at resultatet skulle integreres i eksisterende løsninger? Hvem identifiserte behovet; kunden eller leverandøren?

23 Ultimovacs AS utvikler ny terapeutisk kreftvaksine En terapeutisk kreftvaksine stimulerer immunsystemet slik at det gjenkjenner og dreper kreftceller. Vaksinen er tiltenkt behandling av de fleste krefttyper. Gustav Gaudernack Basert på en oppfinnelse gjort av forskere ved OUS. Eierne:

24 Klinisk utprøving av Ultimovacs UV1 Fase I/IIa kliniske studier i pasienter med lungekreft og prostatakreft Formål: å dokumentere sikkerhet ved bruk av vaksinen og å finne riktig dosering. Tett samarbeid mellom OUS og Ultimovacs AS i planlegging og gjennomføring av studiene Utvikling av vaksine Pre-klinisk dokumentasjon Avklaring av regulatoriske krav Produksjon av vaksine (full legemiddelkvalitet) Utarbeidelse av kliniske protokoller Søknader SLV og REK Data management, monitoriering, etc.

25 Ultimovacs AS milepeler og støttespillere Innmeldt som DOFI hos Inven Etablert som selskap Produksjon av vaksinene hos Bachem i Sveits Kliniske studier (Fase I/IIa) for hhv. prostata- og lungekreft Start av kombinasjonsstudie (Fase I/IIa) med Ipilimumab til pasienter med malignt melanom. Støttespillerne: Norges Forskningsråd FORNY Innovasjon Norge OFU-kontrakt Helse Sør-Øst Innovasjonsmidler

26 Superabsorberende fødelaken Astrid Skreosen jobbet i mange år som hjelpepleier ved fødeavdelingen på Sykehuset Telemark Så et behov - løsningene for å samle opp væsker i fødselssengene var lite tilfredsstillende Utviklet en ide om et superabsorberende laken, og fikk SINTEF til å produsere prototypen Faksimile fra ta.no

27 ASAP Norway AS milepeler og støttespillere 2004 Ser behovet, og ideen tar form 2006 SINTEF produserer en prototyp 2007 Etablerer ASAP Norway AS 2008 Astrid slutter i jobben 2009 Får en OFU-kontrakt med OUS for systematisk utprøving av lakenet under 200 fødsler 2010 Teamet er klart MNOK i lån og egenkapital 2012 Produksjonsutstyret er på plass 2013 Avtale med Sykehuspartner kommer på plass Eiere: - Gründerne: 53% - Lokale investorer: 47%