SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 14. april 2008 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 14. april 2008 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/08 08/1705 MILJØPRIS FOR BARNEHAGER OG SKOLER 20/08 08/1762 BARNEHAGESTATUS 21/08 08/1393 ORIENTERING NASJONALE PRØVER 22/08 08/1505 HOSPITERING PÅ SKOLE I ANNEN KOMMUNE 23/08 08/1841 SKOLESTED 5. TRINN SAGA 24/08 08/1761 RESSURSER SKOLER 2008/ /08 08/1053 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL SAMARBEIDSUTVALG Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 33 INNSTILLINGSSAKER TIL FORMANNSKAPET OG KOMMUNESTYRET: 26/08 08/642 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING /08 08/1282 FYSAK - ALTA, Alta rådhus, politisk sekretariat, 08. april Otto Erik Aas leder Torunn Gallavara sekretær

3 Sak 19/08 MILJØPRIS FOR BARNEHAGER OG SKOLER Saksbehandler: Magni Breivik Arkiv: K21 Arkivsaksnr.: 08/1705 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for barn og unge vedtar å opprettholde Miljøprisen for skoler og barnehager. Hovedutvalget nedsetter en jury som vedtar hvem som skal få årets Miljøpris. Juryen velges for valgperioden. Som jury velges: 1. Otto Erik Aas leder 2. Monica Nilsen Vararepresentant Tanja Romsdal Paulsen Saksopplysninger: Miljøprisen for skoler og barnehager ble opprettet i 2003 av Hovedutvalget for Oppvekst, utdanning og kultur. Prisen var et av tiltakene i kommunens miljøplan og er en del av det langsiktige miljøarbeidet i skoler og barnehager. Prisen består av en pengepremie på kr ,- samt et diplom. Hovedutvalget har valgt juryen, 2 medlemmer og 1 varamedlem som har fungert for en valgperiode. Formålet med prisen er å motivere skoler og barnehager til: - å gi barn og unge kunnskaper, holdninger og erfaringer med viktige miljøtema - å få satt fokus på arbeidsmiljøet til barn, elever og voksne - å bevisstgjøre barn, elever og voksne i forhold til miljøspørsmål - å gi barn, elever og voksne handlingskompetanse innen miljøspørsmål Kostnadene prisen kr ,- dekkes over kto Vedlegg: Vedtekter for Miljøprisen ( revidert april -08) Side 3 av 33

4 Sak 19/08 Bakgrunn: Alta kommune har over tid arbeidet med miljølære i skoler og barnehager. Vi har hatt og har fokus på naturopplevelse, friluftsliv sammenhenger i naturen, biologisk mangfold natur og kultur arbeidsmiljø for ansatte og barn /elever fysisk aktivitet og helse avfall og gjenvinning, energi deltakelse og demokrati solidaritet forbruk, ressurser og fordeling forvaltning Utdanning for bærekraftig utvikling er en del av regjeringens miljøpolitikk, miljøprisen er et tiltak i dette. Side 4 av 33

5 Sak 20/08 BARNEHAGESTATUS Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A19 Arkivsaksnr.: 08/1762 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge tar den framlagte oversikt over første hovedopptak til barnehager for barnehageåret 2008/09 til orientering. Hovedutvalget er tilfreds med at Alta kommune har full barnehagedekning. 2. Hovedutvalg for barn og unge ser at barnehagesektoren i kommunen imøtekommer innbyggernes behov for barnehagetjenester, men registrerer samtidig at ikke alle innbyggere får plass ved den barnehagen de har som 1.prioritet. Hovedutvalget er glad for at det søkes å legge vekt på brukernes ønsker, og vi vil be om at sektoren fortsatt vektlegger brukertilfredshet som et viktig kriterium ved opptak. 3. Hovedutvalg for barn og unge tar til orientering at det foretas tilpasninger og omlegginger i barnehagetilbudet med sikte på økonomisk effektivitet og tilpasning av kapasiteten med slike tiltak: basen for Alta familiebarnehage flyttes til Folkets hus barnehage midlertidig barnehageavdeling ved Gakori barnehage legges ned 4. Hovedutvalg for barn og unge registrerer at det er noen ledige plasser etter hovedopptaket. Hovedutvalget forutsetter at bemanningen tilpasses slik at vi sikrer drift av tilbudet innenfor de gitte økonomiske rammer. Hovedutvalget vil sterkt understreke viktigheten av at der er noe ledig kapasitet med sikte på å kunne imøtekomme behov som oppstår etter hovedopptaket gjennom tilflytting og lignende Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Første hovedopptak til barnehagene for barnehageåret 2008/09 er gjennomført. Tallmaterialet fra dette hovedopptaket viser følgende: 219 søkere om barnehageplass hvorav 10 ble framsatt på papir og de øvrige er levert elektornisk via vårt nettbaserte søkesystem 5 søkere søkte etter frist, men også disse har fått plass 40 av søkerne var over 3 år Side 5 av 33

6 Sak 20/ av søkerne er under 3 år 281 barn skal slutte i barnehagen vår 08 for å begynne på skolen 147 barn har fått plass i den barnehagen de hadde som 1.prioritet 13 barn har fått plass i barnehagen de hadde som 2.prioritet 15 barn har fått plass i barnehagen de hadde som 3.prioritet 41 barn har fått tildelt barnehageplass i barnehage de ikke hadde prioritert 51 barn søkte om bytte av barnehage og 39 søknader ble imøtekommet Det er avsatt 4 klageplasser Etter hovedopptaket er det ikke lenger behov for den midlertidige barnehageavdelingen ved Gakori barnehage. Kapasiteten i Alta familiebarnehage utnyttes heller ikke fullt ut, og her ligger det en mulighet for utvidelse av barnehagekapasiteten. Høring/merknader: Vurdering: Barnehageopptaket viser at der noe færre søkere til barnehageplass i år. Bakgrunnen for denne reduksjonen i søkertall kan forklares med flere forhold: Mange 0-1 år gamle søkte opptak for barnehageåret 2007/08 Søkerne vet at Alta har full barnehagedekning, og innbyggere avventer derfor å søke om barnehageplass til de ha behov. Tidligere har mange søkt om plass fra august selv om de ikke har hatt behov for plass før seinere i barnehageåret. Med bakgrunn i redusert antall søkere har det vært nødvendig å redusere kapasiteten noe. Dette er en tilpasning som finner sted som en naturlig prosess fordi Alta har etablert en del midlertidige barnehageplasser. Gjennom endret behov og gjennom åpning av nye permanente plasser vil det også seinere bli foretatt justeringer. Oterfaret barnehage vil bli åpnet i løpet av barnehageåret 2008/09, og barn i Folkets hus barnehage vil tilhøre denne barnehagen. Når Oterfaret åpner vil det være nødvendig å foreta en vurdering av strukturen i barnehagetilbudet. Vi vil videre ikke ha full kapasitetsutnyttelse for Alta familiebarnehage. Administrasjonen følger barnehagesituasjonen nøye med sikte på å sikre at det etableres tilbud når dette er nødvendig og forsvarlig. Vi har i dag en fleksibilitet som gjør at det er mulig å øke eller redusere kapasiteten relativt raskt. Det legges vekt på å sikre at den økonomiske situasjonen til enhver tid ivaretas slik at det evt kan etableres tilbud uten at netto kostnader til barnehagedrift økes. Side 6 av 33

7 Sak 20/08 De omlegginger som foretas kan ha konsekvenser for ansatte, og det legges vekt på å sikre gode prosesser i samarbeid med de ansattes organisasjoner. De endringer i strukturen som foretas i løpet av 2008 skal gjennomføres uten oppsigelser. Berørte ansatte vil få tilbud om stillinger ved andre virksomheter der vi har ledighet. Leiekontrakten med Kronstad vel for lokaler til Alta familiebarnehage har utløp i Ut fra manglende tilbakemelding fra utleier ble kontrakten sagt opp slik at denne utløper pr Alta familiebarnehage vil da få base i tilknytning til barnehagen i Folkets hus. De innsparte midler som følge av at kontrakten ble sagt opp vil bli brukt for å leie lokaler til en egen skoleenhet. Det vises her til særskilt informasjon til Hovedutvalget i forrige møte. Side 7 av 33

8 Sak 21/08 ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksbehandler: Ole Johansen Arkiv: B65 Arkivsaksnr.: 08/1393 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Til orientering Vedlegg Generelt Nasjonale prøver ble første gang gjennomført i Støy rundt prøvenes form og bruk av resultatene medførte noen års pause. I 2007 ble Nasjonale prøver igjen avholdt. Endringer i innhold og form pluss at resultater kun offentliggjøres på kommunenivå har medført at det må kunne sies å være ro rundt prøvene. I 2008 arrangeres prøvene i september. Prøvene i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanenes mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06) etter 4. og 7. årstrinn. Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål på 4. og 7. årstrinn i ett fag engelsk. De nasjonale prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Det er viktig å merke seg at de nasjonale prøvene kartlegger et begrenset område av grunnopplæringens innhold. Bildet som gis av elevenes ferdigheter gjennom de nasjonale prøvene vil være pålitelig, men ikke uttømmende. Prøvene er ikke diagnostiske, og vil derfor ikke gi detaljert informasjon om enkeltindividet. I tilfeller der prøvene gir en indikasjon om at det er nødvendig med ytterligere kartlegging, vil det være naturlig å benytte passende kartleggingsmateriell som kan gi mer detaljert informasjon for oppfølging og tilpasning på individ-, gruppe- eller skolenivå. Side 8 av 33

9 Sak 21/08 Personvern og nasjonale prøver Opplysninger om elevens resultater fra nasjonale prøver er personopplysninger etter personopplysningsloven[1] 2 nr. 1. All behandling av personopplysninger i tilknytning til PAS skal derfor skje i tråd med personopplysningsloven. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen vil være behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysningene er også taushetsbelagte opplysninger i henhold til forvaltningsloven[2] 13 første ledd. Elevenes resultater fra nasjonale prøver skal presenteres ved hjelp av en skala med ulike nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Dersom andel elever på ett eller flere nivå på skalaen utgjør 1-4 elever, kan det være mulig å identifisere enkeltelever direkte eller indirekte. Dette kan være en aktuell problemstilling ved små skoler eller små kommuner. Opplysninger som indirekte kan identifisere enkeltindivider er også personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger, jf. ovenfor, og skal unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven[3] 5a. Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle resultater fra nasjonale prøver i henhold til disse bestemmelsene. Behandling Alta kommune Oppvekstsjefen har i rektormøte gjennomgått resultatene for samtlige skoler. For de skoler får elever fra andre skoler er resultatene brutt opp på avgiverskole. Den enkelt rektor har gjennomgått resultatene for sin skole med sine lærere. I tillegg har elevene enkeltvis fått tilbakemelding om sine resultater. Oppvekstsjefen har også i forhold til enkelte skoler tatt opp resultater nasjonale prøver i forbindelse med kvalitetssamtalen. Oppvekstsjefen har understreket ovenfor rektorene at kun opplysninger på kommunenivå kan benyttes. Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med læreplanenes (LK06) kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av kompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i regning skal dekke tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk De nasjonale prøvene i regning skal ta utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse Side 9 av 33

10 Sak 21/08 problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning. Nasjonal prøve i regning på 5. trinn innholder 50 oppgaver. Halvparten av oppgavene er flervalgsoppgaver. Nasjonal prøve i regning på 8. trinn innholder 76 oppgaver, der 51 oppgaver er flervalgsoppgaver. Lesing på norsk Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing på norsk ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av kompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Utvalget av tekster som skal inngå i prøvene, skal baseres på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i. Nasjonal prøve i lesing på 8. trinn består av åtte tekster med til sammen 43 oppgaver. 10 oppgaver er åpne, noen av dem ber bare om et kort svar, for eksempel et navn eller et tall, mens andre ber om en forklaring eller begrunnelse. 30 av oppgavene er flervalgsoppgaver der elevene skal velge ett av fire svaralternativer. Tre oppgaver består av utsagn som elevene skal ta stilling til og markere hvorvidt de er riktige eller gale i forhold til teksten. Nasjonal prøve i lesing på 5. trinn består av tre tekster med til sammen 26 oppgaver. Åtte oppgaver er åpne og resten er flervalgsoppgaver. Lesing på engelsk Nasjonale prøver i lesing på engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen. De nasjonale prøvene i lesing på engelsk omfatter følgende aspekter: 5. trinn: 1. finne informasjon 2. forstå hovedinnholdet i tekster 8. trinn: 1. finne informasjon 2. forstå innholdet i tekster 3. reflektere over innholdet i tekster Nasjonal prøve i lesing på engelsk er en elektronisk prøve. På 5. trinn består prøven av 35 oppgaver, mens prøven på 8. trinn innholder 42 oppgaver. Elevene svarer på oppgavene ved å - fargelegge Side 10 av 33

11 Sak 21/08 - flytte på bilder - flytte på avsnitt (kun 8. trinn) - klikke på enkeltord, bilder, tekstblokker og riktig svaralternativ Side 11 av 33

12 Sak 21/08 Resultater klasse De tall som oppgies i tabellen er prosent. Fag Område Nivå1 Nivå2 Nivå 3 Regning Norge 26,6 47,2 26,2 Finnmark 32,8 46,2 21,0 Alta 28,7 46,2 25,2 H.fest 40,9 40,9 18,3 Tromsø 24,4 44,8 30,8 Oslo 22,5 42,9 34,6 Fag Område Nivå1 Nivå2 Nivå 3 Lesing Norge 26,6 47,2 26,2 Finnmark 31,1 50,4 18,6 Alta 28,3 50,0 21,7 H.fest 31,5 54,3 14,1 Tromsø 23,0 50,3 26,7 Oslo 21,3 47,2 31,5 Side 12 av 33

13 Sak 21/08 Fag Område Nivå1 Nivå2 Nivå 3 Engelsk Norge 27,5 47,5 25,0 lesing Finnmark 34,5 46,2 19,3 Alta 35,5 44,7 19,8 H.fest 38,5 45,1 16,5 Tromsø 26,0 43,7 30,3 Oslo 20,6 46,1 33,2 Side 13 av 33

14 Sak 21/08 8 klasse Fag Område Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Regning Norge 6,6 18,9 43,2 20,4 10,8 Finnmark 10,3 24,8 44,7 14,9 5,3 Alta 9,7 21,8 47,9 13,9 6,7 Hammerfest 7,2 24,3 55,9 7,2 5,4 Tromsø 6,9 18,1 44,3 18,7 12,0 Oslo 5,2 15,4 38,5 23,6 17,3 Fag Område Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Lesing Norge 7,5 17,5 41,3 20,9 12,8 Finnmark 9,6 18,2 43,0 18,1 11,0 Alta 5,9 16,5 48,3 17,8 11,4 Hammerfest 9,0 19,8 48,6 14,4 8,1 Tromsø 6,3 16,9 41,6 19,4 15,8 Oslo 6,9 14,4 36,4 23,6 18,7 Fag Område Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Lesing Norge 8,5 19,5 43,4 20,9 7,8 engelsk Finnmark 13,9 23,8 39,7 17,5 4,9 Alta 10,7 24,3 40,7 18,9 5,3 Hammerfest 14,4 18,0 52,3 15,0 0,0 Tromsø 6,9 17,1 41,9 19,9 8,6 Oslo 5,0 13,2 41,3 27,7 12,8 Veien videre I de siste år har det i Alta kommune foregått et systematisk arbeid for bedre resultater. Særlig har det vært satset på matematikk og norsk. Etter oppvekstsjefens Side 14 av 33

15 Sak 21/08 oppfatning kunne en i 2007 se de første resultater av dette arbeid. En utvikling som forventes å forsterkes i de kommende år. Alta kommune legger opp til at alle skoler skal gjennomføre øvinger vår 2008 i forhold til høstens prøver. Skolene vil få tilgang på øvingsmateriell og prøver I tillegg vil det bli avholdt kickoff hvor lese- og regneveildere gi de aktuelle lærerne en felles start og faglig plattform. Høst 2008 vil det i forkant av prøvene igjen bli avholdt tilsvarende prøver lokalt. Side 15 av 33

16 Sak 22/08 HOSPITERING PÅ SKOLE I ANNEN KOMMUNE Saksbehandler: Ole Johansen Arkiv: A04 Arkivsaksnr.: 08/1505 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Alta kommune dekker ikke utgifter til språk hospitering i Kautokeino kommune. Vedtaket fattes med bakgrunn i Utdanningsdirektorates vurdering angående rett til grunnopplæring i annen kommune enn bostedskommunen. Vedlegg: E-post av 13. mars 2008 fra NN til sektorleder Barn og unge Per Hindenes E-post av 13 mars fra sektorleder Barn og unge til NN Utdanningsdirektoratets brev angående rett til skolegang utover bostedskommune, datert Bakgrunn: NN har to barn ved Komsa skole, 4 og 7 klasse. Hun ønsker at hennes barn skal hospitere ved Kautokeino barneskole i to uker vår Bakgrunn for dette er et ønske om å styrke barnas språkgrunnlag i samisk. Begge elevene har undervisning i samisk, men har dette året mistet undervisning i over 2 måneder på grunn av sykdom hos lærere og vanskeligheter med å skaffe vikar. NN har vært i kontakt med Kautokeino kommune som er positiv til hospitering, men som i følge henne forlanger betaling for å ha elever som språk-hospitanter. Sektor Barn og unge har ikke behandlet tilsvarende sak før. Saken anses som prinsipiell og generell. Sektorleder Barn og unge finner derfor å måtte fremme saken for hovedutvalget. Vurdering: Fylkesmannen i Finnmark har i brev av bedt Utdanningsdirektoratet vurdere om elever har rett til grunnskoleopplæring i to kommuner. I brev av fastslår Utdanningsdirektoratet at elever kun har rett til å gå på skole i den kommunen de er bosatt. Rett til opplæring i samisk og finsk er i en særstilling siden disse språk, ved siden av norsk, er de eneste som er hjemlet i Opplæringsloven. Barn og unge i Alta tilbys undervisning i samisk. Sektorleder Barn og unge beklager at sykdom hos lærere og vanskeligheter med å skaffe vikar har medført at elever ved Komsa ikke har fått det tilbud de skulle hatt. Problemstillingen er for øvrig generell og er et satsingsfelt for sektoren. NN viser i sin søknad til at Kautokeino kommune er positiv, men vil kreve betaling. Det er ikke spesifisert hva betaling omfatter Side 16 av 33

17 Sak 22/08 Sektorleder Barn og unge ønsker å behandle denne saken overordnet og generelt. Det er derfor ikke innhentet opplysninger om hva betaling omfatter og om søker vil kreve dekning for utgifter til transport og opphold. I ytterste konsekvens kan vedtak om språk-hospitering i annen kommune eller land innebære at Alta kommune må dekke utgifter til lærerlønn, transport til og fra og opphold. Dette er utgifter kommunen ikke har økonomi til å dekke. Sektorleder Barn og unge finner av prinsipielle årsaker, i hovedsak økonomiske, ikke å kunne anbefale søknaden. Denne anbefaling gjelder også eventuelle søknader relatert til andre språk eller fag. Sektorleder Barn og unge vil presisere at Alta kommune vil innstille positivt på at elevene gis permisjon eller at elevene tas ut av skolen under foreldrenes ansvar. Dette vil også gjelde eventuelt andre søknader om språk-hospitering. Side 17 av 33

18 Sak 23/08 SKOLESTED 5. TRINN SAGA Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: B11 Arkivsaksnr.: 08/1841 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge har stor forståelse for at foresatte i Transfarelv/Saga skolekrets ønsker at 5.trinn skoleåret 2008/09 skal gå på nye Saga skole når denne åpnes rundt årsskiftet 2008/09. Hovedutvalget viser til at elevene vil gå høsthalvåret på Elvebakken skole. Ressursfordeling mellom skoler foretas for skoleåret og et 5.trinn ved Saga skole vil forutsette tilførsel av lærerressurser til den nye skolen. Slike ekstra ressurser er ikke tilgjengelig midt i året ettersom alle ressurser fordeles til skolene for hele skoleåret. Hovedutvalget viser også til den pressede økonomiske situasjonen for skolene, og Hovedutvalg for barn og unge kan derfor ikke imøtekomme de foresattes søknad på dette tidspunkt. 2. Hovedutvalg for barn og unge vil be om at administrasjonen nøye overvåker utviklingen av ressurssituasjonen utover høsten 2008 med sikte på å vurdere om det er mulig å imøtekomme de foresattes ønsker. 3. Dersom elevene ikke kan overføres fra årsskiftet 2008/09 vedtar Hovedutvalg for barn og unge at elevene skal tilbakeføres som 6.trinn ved Saga skole fra høsten Saksopplysninger: Saga skole forventes åpnet årsskiftet 2008/09. Elever på 5. trinn fra Transfarelv skole skal gå på Elvebakken skole i henhold til kommunestyrets vedtak om skolekretser/opptaksområder. Imidlertid bygges Saga skole som en 1-7 skole. Kommunestyret har forutsatt at elever fra Transfarelv krets skal gå trinn på Saga skole når denne er ferdig. Saga skole ferdigstilles midt i skoleåret. Elevene som skoleåret 2007/08 går på 4.trinn på Transfarelv skole vil høsten 2008 starte på 5.trinn ved Elvebakken skole. Foresatte har i møte med undertegnede bedt om at elevene på 5.trinn tilbakeføres kretsen slik at disse får fullføre 5.trinn på Saga skole når denne er ferdig. Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot prp nr 46 ( ) kommentert slik: Side 18 av 33

19 Sak 23/08 Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg.. Formuleringa til vanleg avgrensar likevel retten til å gå på den nærmaste skolen for somme elevar som får spesialundervisning. Lokalt har en og har hatt en del klare føringer for skolestrukturen: Kommuneplanen Alta vil har følgende retningslinje som går direkte på skolestruktur: Organisere grunnskolen slik at barnetrinnet gis et skoletilbud i nærmiljøet Det er klart at elever på 5. trinn normalt skulle gått på Saga skole, men det foreligger en nokså uvanlig situasjon ettersom den nye skolen åpnes midt i et skoleår, og de elevene som berøres har startet 5.år i skolen på en annen skole. Vedlegg: Andre saksdok.: Høring/merknader: Vurdering: Det er i alt 13 elever som skoleåret 2007/08 avslutter 4.trinn ved Transfarelv skole. Disse 13 elevene skal etter kommunestyrets vedtak gå på Elvebakken skole. Midt i skoleåret åpner så Saga skole, og dette medfører at elevenes nærskole blir Saga skole. Foresatte til elevene har i møte meddelt at de ønsker følgende: 1. elevene må få gå samlet i samme klasse på Elvebakken skole 2. elevene må bli tilbakeført Saga skole når denne åpner ved årsskiftet 2008/09 De foresatte har blant annet vektlagt følgende argumenter i sin henvendelse: viktig å bygge miljøet ved Saga skole elevene vil få gå på skole med søsken elevene vil få en bedre situasjon mht skolevei elevene vil få en flott ny skole med små elevgrupper Side 19 av 33

20 Sak 23/08 Elevene fra Transfarelv skole skal gå på 5.trinn og ha 27 timer pr uke. Elevene vil ikke utgjøre en egen klasse på Elvebakken skole. Elevene vil sammen med inntil 15 andre elever utgjøre en klasse. Elvebakken skole disponerer de ressurser skolen får ut fra å ha en optimal størrelse av klasser for å ha en best mulig utnyttelse av ressursene. Dersom elevene skal tilføres saga skole fra årsskiftet må det stilles ressurser til rådighet for Saga skole. I det alt vesentlige må Saga skole få dette som nye ressurser. Totalt utgjør 5.trinn ved Elvebakken skole 75 elever inklusive elevene fra Transfarelv. Dette vil bli 3 relativt store elevgrupper/klasser med ca 25 elever i hver. Dersom elevene fra Transfarelv skal flyttes til Saga midt i året vil 5.trinn på Elvebakken utgjøre 62 elever, og denne gruppen må fortsatt deles i 3 grupper. Ressurstildeling til skoler bygger på en modell som i stor grad bygger på elevtall og på at skoler har rimelig store elevgrupper. Det er gjennom denne modellen vektlagt å skape gode pedagogiske miljø samtidig som det er vektlagt å ha effektivitet i utnytting av ressurser. 27 elevtimer og 1 kontaktlærer vil utløse i overkant av 1 lærerstilling. Lærere på barnetrinnet underviser 26 timer pr uke, og 28 lærertimer utgjør 1,08 stillinger. 1,08 stillinger i perioden januar juli utgjør ca kr for denne perioden. Et vedtak om overføring av elevene fra Elvebakken skole til Saga skole fra årsskiftet vil øke ressursbehovet med dette beløpet. Ut fra den samlede ressurssituasjonen i sektoren der kommunestyret har til behandling spørsmål om nedlegging av skoler, finner jeg det vanskelig å tilrå at elevene tilbakeføres til saga skole fra Elvebakken skole midt i skoleåret. Foresatte ønsker subsidiært at elevene får gå på Saga skole fra høsten 2008/09. Elevene vil da tilhøre Saga skole, og det vil være i samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven at elevene tilhører Saga skole. Det er selvsagt mulig å problematisere dette spørsmålet fordi elevene da vil ha gått et år på Elvebakken skole. De vil da ha etablert seg i et skolemiljø, og de vil trolig ha etablert vennskap og bånd til flere elever ved Elvebakken skole enn de elvene de har gått sammen med på Transfarelv. Samtidig er foresatte tydelige i sine ønsker, og jeg ser ingen grunner til å overprøve deres vurderinger. Konsekvensene av en overføring til Saga skole vil skje innenfor de økonomiske rammer som sektoren har til undervisningsformål, og vedtaket vil derfor ikke medføre økte kostnader. Side 20 av 33

21 Sak 24/08 RESSURSER SKOLER 2008/2009 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 410 A2 Arkivsaksnr.: 08/1761 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge tar ressurstildeling til skolene i Alta 2008/09 til orientering. 2. Hovedutvalget for barn og unge ønsker at det i årsmelding fra sektoren gis en framstilling av skolene i Alta basert på blant annet faktorene brutto driftskostnader pr elev og årsverk lærer pr elev. Dette vil gi et grunnlag for sammenligning av ressursbruk mellom skoler. Vedlegg: 1. Ressurstildeling skoler 2008/09 2. Ressurstildeling 2006/07 og 2007/08 basert på elevtall, årsverk og Regnskap (2 ark) Andre saksdok.: Bakgrunn: Leder for barn og unge sektoren er delegert myndighet til å fordele ressurser til undervisning og andre skoleformål. Den fordeling som gjøres har selvsagt betydning for skolenes rammer og muligheter, og saken legges av denne grunn fram for Hovedutvalg barn og unge til orientering. Det er videre stilt spørsmål til sektoren om forskjeller i ressursbruk mellom skoler. I dette saksframlegg søkes det å belyse visse sider ved ressursbruk mellom skoler. Høring/merknader: Vurdering: Ressursene til skolene skal blant annet dekke slike formål: Ledelse Undervisning Side 21 av 33

22 Sak 24/08 Gruppedeling Kontaktlærervirksomhet Rådgivning Sosialpedagogiske tjenester Ressurser tildeles skoler med basis i elevtall, og ressurser tildeles i form av årsverk til skolens pedagogiske drift. I tillegg til de ressurser som omtales her kommer blant annet følgende ressurser: spesialpedagogiske tiltak samisk undervisning finsk undervisning seniortiltak prosjekter Grunnressurser til skolene i Alta er fordelt i henhold til tidligere fastsatt modell, og tildelingen til enkeltskoler er vedlagt som eget dokument. Det er videre meldt et spørsmål om årsaker til forskjeller mellom skoler i ressursbruk. Konkret er det etterspurt forklaring på forskjellen mellom Sandfallet ungdomsskole og Alta ungdomsskole. I vedlegg nr 2 er det gitt en framstilling av ressursbruk ved skolene i Alta basert på følgende elementer: elevtall grunnressurser til undervisning med mer samlet antall årsverk for skoler grunnressurs pr elev målt som andel lærerårsverk pr elev samlet stillingsressurs målt som andel av årsverk pr elev fastlønn pr elev brutto driftsutgifter pr elev I forhold til spørsmål som spesifikt er stilt vedrørende Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole så viser tallmateriale forskjeller mellom skolene på de valgte parametre. Det har selvsagt vært knapt med tid til å foreta dyptgripende analyser, og det vil sektoren arbeide med fram mot årsmeldinger og oppfølging av disse. Analysen vi har gjort gir blant annet slike elementer som bidrar til forskjeller mellom skolene: Side 22 av 33

23 Sak 24/08 Større antall årsverk ved Alta ungdomsskole forklares blant annet av: et større elevtall samisk undervisning finskundervisning fremmedspråk / morsmål tillitsvalgt ordning seniortiltak prosjekt knyttet til sæskilt tilrettelagt opplæring for barn med psykiatriske utfordringer felletiltak mellom de to skolene knyttet til barn med spesielle behov Høyere brutto kostnader pr elev forklares blant annet av følgende elementer: leiekostnader (Nøkkelstien og for 06/07 også Skajaluft) kantinedrift lønnsnivå på ansatte Oversiktene viser at ressurstildelingsmodellen er nøytral og i all hovedsak slår likt ut for skoler av samme størrelse. Oversikten viser at et desentralt skolemønster medfører kostnader. Disse speiles både av andel årsverk pr elev og i driftskostnader. Her må det understrekes at bygningsmessig drift ikke er inkludert i denne gjennomgangen. Side 23 av 33

24 Sak 25/08 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL SAMARBEIDSUTVALG Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/1053 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/08 Hovedutvalg for barn og unge /08 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge utpeker følgende som kommunale medlemmer i samarbeidsutvalgene for skolene for kommunevalgsperioden: 1. Langfjordbotn oppvekstsenter: 2. Talvik skole: 3. Kåfjord skole: 4. Gakori skole: 5. Bossekop skole: 6. Aronnes skole: 7. Øvre Alta skole: 8. Komsa skole: 9. Alta ungdomsskole: 10.Sandfallet ungdomsskole: 11.Elvebakken skole: 12.Kaiskuru nærmiljøsenter: 13.Tverrelvdalen skole: 14.Transfarelv (Saga) skole: 15.Rafsbotn skole: 16.Leirbotn oppvekstsenter: 17.Korsfjord skole: 18.Rognsund skole: 19.Kvalfjord skole: Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Behandling: Saken utsatt til neste møte i Hovedutvalget for barn og unge 14. april Side 24 av 33

25 Sak 25/08 Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : Saken utsatt til neste møte i Hovedutvalget for barn og unge 14. april Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I henhold til bestemmelser i opplæringsloven skal kommunen utpeke representanter til samarbeidsutvalgene og skolemiljøutvalgene for skolene i kommunen. Opplæringslovens 11 regulerer dette. Høring/merknader: Vurdering: Opplæringslovens 11-1 og 11-2 har slik ordlyd: Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. Side 25 av 33

26 Sak 25/08 Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer. Endra med lov 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999, etter res. 16 april 1999 nr. 388). 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Saken legges fram uten innstilling ettersom utnevning av representanter til samarbeidsutvalgene er en politisk oppgave. Hovedutvalg for barn og unge er delegert myndighet til å foreta denne utpekingen. De som pekes ut som kommunens representanter omfattes av de godtgjøringsordninger som er vedtatt for politiske representanter i utvalg. Side 26 av 33

27 Sak 25/08 Hovedutvalg for barn og unge bes ta hensyn til at Kaiskuru nærmiljøsenter har søkt om å få en egen organisering med felles samarbeidsutvalg. Dette fremmes som egen sak for hovedutvalget. I saksframlegget foreslås det at rektor er den ene kommunale representant mens styrer i barnehagen skal være den andre. Side 27 av 33

28 Sak 26/08 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/642 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/08 Hovedutvalg for barn og unge / Hovedutvalg for drift- og utbygging 40/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for helse- og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2007 godkjennes. 2. Regnskapsmessig merforbruk på 3,9 mill.kr er i henhold til strykningsreglene dekket ved å redusere budsjettert avsetning til bufferfond fra 5,6 mill.kr til 1,7 mill.kr. 3. Staben og sektorene bortsett fra Helse- og sosial hadde et mindreforbruk i Helseog sosialsektoren hadde imidlertid et merforbruk på 16 mill. Dette er 11 mill. mer en hva som ble signalisert etter regnskapsrapporten pr. 3. kvartal. Den faktiske kostnadsveksten i helse og sosial har vært høyere enn veksten i de midler kommunestyret bevilger til sektoren. Dette skyldes delvis ny ikke budsjettert aktivitet, og delvis kraftig vekst i kostnader til vikarer når sykefraværet øker og det er mangel på vikarer i arbeidsmarkedet. Kostnadsveksten innen sektoren er bekymringsfull. Det vil være en prioritert oppgave å få kontroll over utviklingen, samt synliggjort nivået på en eventuell underfinansiering av sektoren. Rådmannen vil sørge for at det blir en grundig gjennomgang av økonomien i Helse- og sosialsektoren i Vedlegg: Årsregnskap 2007 Årsmelding 2007 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets sak Til hovedutvalgene følger detaljregnskap hovedpost pr ansvar Side 28 av 33

29 Sak 26/08 Driftsregnskapet 2007 Oppsettet viser netto driftsresultat i 2007 pr. sektor. Kolonne 3 viser avviket i forhold til revidert budsjett. I kolonne 6 fremkommer prognosen ved regnskapsrapporteringa for 3.kvartal Kolonne 7 viser avviket mellom faktisk avvik (kolonne 3) og prognose 3. kvartal. (kolonne 6) Avvik i forhold til prognosen for 3. kvartal, etter budsjettjusteringen som ble vedtatt etter behandlingen av 3.kvartals regnskapsrapport, er i hovedsak slik: Rammeområde Helse og sosial Netto skatter, rammetilskudd og renter Merforbruket dekkes opp slik: Merinntekt momskompensasjon Tilskudd snøproduksjon Beløp 11,5 mill.kr 2,8 mill.kr. -5,9 mill.kr -0,9 mill.kr. Side 29 av 33

30 Sak 26/08 Øvrige sektorer netto Redusert avsetning til bufferfond -3,6 mill.kr. -3,9 mill.kr. Årets resultat Årets resultat viser et netto merforbruk på 3,9 mill.kr. I henhold til strykningsreglene er merforbruket dekket ved at avsetning til bufferfond er redusert fra budsjettert beløp 5,6 mill.kr til 1,7 mill.kr. Investeringsregnskapet 2007 Investeringsregnskapet for 2007 er avsluttet med netto udekket beløp på 16,9 mill.kr., Årsaken til dette gjelder i alt hovedsak forskyvning mellom år. Udisponert/udekket beløp i 2007 er på henholdsvis 7,5 mill.kr. og 16,3 mill.kr. Det vil bli fremmet egen sak til kommunestyret for tilbakeføring av lån av kontantbeholdningen. Det vises for øvrig til årsregnskapets talldel med kommentarer, samt til årsmelding Side 30 av 33

31 Sak 27/08 FYSAK - ALTA, Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 08/1282 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for barn og unge /08 Hovedutvalg for helse- og sosial / Hovedutvalg for drift og miljø / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering Vedlegg: FYSAK Alta, , Handlingsplan, datert Andre saksdok.:1. Dokumenter i sak 04/ Frisk og sprek i Finnmark, Evaluering av FYSAK-tiltak i fem kommuner, Høgskolen i Finnmark, november Bakgrunn: FYSAK startet i 1995 i Nordland som et modellprogram for fysisk aktivitet. Målsettingen har vært å utvikle tilpasset fysisk aktivitet, som en del av kommunens tilbud. Modellen er etablert i 10 fylker, med gode erfaringer. Finnmark ble et FYSAK fylke i Hovedmålet med FYSAK Finnmark var å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Finnmark gjennom en tilrettelegging av helsefremmede tiltak for alle grupper av befolkningen. Alta kommunestyret vedtok den i sak PS 0028/04 følgende: Kommunestyret er positiv til at Alta kommune er med i prosjektet FYSAK Finnmark. Kultursektoren gis ansvar for å koordinere et tverretatlig lokalt prosjekt i samsvar med kravene fra Finnmark fylkeskommune. Alta kommune nedsatte en lokal arbeidsgruppe som består av representanter for helse- og sosialsektoren, oppvekstsektoren, kultursektoren og Alta idrettsråd. Kultursektoren bidro med en 20 % stillingsressurs til en lokal koordinator. Stillingsressursen fremkommer ved omprioritering av eksisterende ressurser. Side 31 av 33

32 Sak 27/08 Høring/merknader: Høgskolen i Finnmark har på vegne av Finnmark fylkeskommune evaluert FYSAK prosjektet. Høgskolen har vurdert fem kommuner, deriblant Alta kommune, i rapporten Frisk og sprek i Finnmark. Evaluering av FYSAK tiltak i fem kommuner. Programperiode , datert november Rafoss og Granerud skriver i evalueringsrapporten fra Høgskolen i Finnmark blant annet følgende: Det toårige utviklingsarbeidet til Finnmark fylkeskommune innen feltet fysisk aktivitet har etablert arbeidsformer og nettverk innen kommunene og mellom det offentlige og frivillige organisajoner. Innbyggerne i kommunene har fått et bredere aktivitetstilbud. Fylkeskommunens rolle som igangsetter har utvidet grunnlaget for en offentlig politikk for idrett og fysisk aktivitet. Det er en fremtidig utfordring for kommunene å forankre FYSAK sterkere i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Vurdering: FYSAK prosjektet har bidratt til å sette fokus på kommunens rolle i tilrettelegging for fysisk aktivitet. Vi har gjennom et tverrsektorielt samarbeid og i samarbeid med lag/foreninger tilrettelagt for ulike aktiviteter. Ressursene som var satt av til FYSAK prosjektet var såpass begrenset at det var viktig å målrette innsatsen. Som for eksempel har vi i forbindelse med Toppturer henvendt oss direkte til lag/organisasjoner som vi vet har interesse for å tilrettelegge for toppturer. Med begrensede ressurser er det også viktig å konsentrere seg om tiltak som treffer flest mulig. Gjennom tiltak som Byløyperennet klarer vi å få skoler og barnehager engasjert. Skoler og barnehager får alle med, uavhengig av familienes ressurser. Forutsetningen er at det ikke koster noe for den enkelte. Tiltaket er derfor avhenging av at kommunen er villig til å sette av ressurser. Tilsvarende tiltak er 3 toppers turene i miljøuka. Tilbud på dagtid for sykemeldte/arbeidsledige/pensjonister er vanskelig å få til. Det krever en annen organisering med større ressurser. Vi har ikke hatt mulighet til å følge opp enkeltpersoner. Se for øvrig vedlagte handlingsplan med evaluering for FYSAK Alta, datert FYSAK-Alta som eget prosjekt er avsluttet, men FYSAK-Alta vil bli ført videre under Partnerskap for folkehelse. De tiltakene som er startet vil bli videreført, og midlene fra prosjektfasen vil bli overført til tiltakene i Styringsgruppa for Partnerskap for folkehelse vil nedsette en ny arbeidsgruppe for tilrettelegging for fysisk aktivitet. FYSAK begrepet har begynt å feste seg og har egen logo, vi vil derfor fortsette å bruke FYSAK begrepet. Side 32 av 33

33 Sak 27/08 Bakgrunnen for prosjektet Partnerskap for folkehelse, som Finnmark fylkeskommune har kalt Liv og lyst i lys og mørke, er en nasjonal satsning fra sosial- og helsedirektoratet på lokalt folkehelsearbeid. Kommunestyret vedtok den , i sak PS 57/07 at Alta kommune skulle være med i prosjektet. Prosjektperioden er 3 år og målet er en varig forankring av folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Alta kommunes Plan for idrett og fysisk aktivitet er under revidering. Planen skal behandles i kommunestyret i juni Tiltak for fysisk aktivitet er overført til denne planen. Side 33 av 33