SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i møterom Formannskapssalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/08 08/642 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING /08 08/1809 ÅRSMELDINGER - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 31/08 08/1811 ALTA ELDRERÅD - ÅRSMELDING /08 08/1282 FYSAK - ALTA, /08 08/1446 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN /08 08/1796 REGELVERK OG RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOLHLDIGE DRIKKEVARER I ALTA KOMMUNE Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 29/08 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/642 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/08 Hovedutvalg for barn og unge / Hovedutvalg for drift- og utbygging 40/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2007 godkjennes. 2. Regnskapsmessig merforbruk på 3,9 mill.kr er i henhold til strykningsreglene dekket ved å redusere budsjettert avsetning til bufferfond fra 5,6 mill.kr til 1,7 mill.kr. 3. Staben og sektorene bortsett fra Helse- og sosial hadde et mindreforbruk i Helseog sosialsektoren hadde imidlertid et merforbruk på 16 mill. Dette er 11 mill. mer en hva som ble signalisert etter regnskapsrapporten pr. 3. kvartal. Den faktiske kostnadsveksten i helse og sosial har vært høyere enn veksten i de midler kommunestyret bevilger til sektoren. Dette skyldes delvis ny ikke budsjettert aktivitet, og delvis kraftig vekst i kostnader til vikarer når sykefraværet øker og det er mangel på vikarer i arbeidsmarkedet. Kostnadsveksten innen sektoren er bekymringsfull. Det vil være en prioritert oppgave å få kontroll over utviklingen, samt synliggjort nivået på en eventuell underfinansiering av sektoren. Rådmannen vil sørge for at det blir en grundig gjennomgang av økonomien i Helse- og sosialsektoren i Vedlegg: Årsregnskap 2007 Årsmelding 2007 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets sak Til hovedutvalgene følger detaljregnskap hovedpost pr ansvar Side 2 av 16

3 Sak 29/08 Driftsregnskapet 2007 Oppsettet viser netto driftsresultat i 2007 pr. sektor. Kolonne 3 viser avviket i forhold til revidert budsjett. I kolonne 6 fremkommer prognosen ved regnskapsrapporteringa for 3.kvartal Kolonne 7 viser avviket mellom faktisk avvik (kolonne 3) og prognose 3. kvartal. (kolonne 6) Avvik i forhold til prognosen for 3. kvartal, etter budsjettjusteringen som ble vedtatt etter behandlingen av 3.kvartals regnskapsrapport, er i hovedsak slik: Rammeområde Helse og sosial Netto skatter, rammetilskudd og renter Merforbruket dekkes opp slik: Merinntekt momskompensasjon Tilskudd snøproduksjon Beløp 11,5 mill.kr 2,8 mill.kr. -5,9 mill.kr -0,9 mill.kr. Side 3 av 16

4 Sak 29/08 Øvrige sektorer netto Redusert avsetning til bufferfond -3,6 mill.kr. -3,9 mill.kr. Årets resultat Årets resultat viser et netto merforbruk på 3,9 mill.kr. I henhold til strykningsreglene er merforbruket dekket ved at avsetning til bufferfond er redusert fra budsjettert beløp 5,6 mill.kr til 1,7 mill.kr. Investeringsregnskapet 2007 Investeringsregnskapet for 2007 er avsluttet med netto udekket beløp på 16,9 mill.kr., Årsaken til dette gjelder i alt hovedsak forskyvning mellom år. Udisponert/udekket beløp i 2007 er på henholdsvis 7,5 mill.kr. og 16,3 mill.kr. Det vil bli fremmet egen sak til kommunestyret for tilbakeføring av lån av kontantbeholdningen. Det vises for øvrig til årsregnskapets talldel med kommentarer, samt til årsmelding Bjørn-Atle Hansen Rådmann Side 4 av 16

5 Sak 30/08 ÅRSMELDINGER - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 08/1809 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Årsmeldinga fra rådet for funksjonshemmede for 2007 tas til etterretning. Vedlegg: Rådet for funksjonshemmede årsmelding Andre saksdok.: Bakgrunn: Det å ha et eget råd for funksjonshemmede har inntil nå vært en frivillig sak for kommunene. Alta kommune har hatt rådet i flere valgperioder, og årsmeldingene har vært forelagt kommunestyret. Ny lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. av fastsetter at kommunene med virkning fra skal ha et råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunene skal sørge for at de administrative funksjonene ivaretas, og det skal årlig legges frem ei melding for kommunestyret. I forbindelse med den nye loven er det også gitt anledning for kommunene til å opprette et felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre (tilsvarende endring er gjort i eldrerådsloven). Vurdering: De vises til vedlegget. Side 5 av 16

6 Sak 31/08 ALTA ELDRERÅD - ÅRSMELDING 2007 Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 08/1811 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Årsmelding fra Alta eldreråd for 2007 tas til etterretning. Vedlegg: Alta eldreråd årsmelding 2007 Bakgrunn: Kommunene er i hht. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av pliktig til å ha et eldreråd og skaffe høvelig sekretariatshjelp. Eldrerådet er et rådgivende organ som skal ha saker som gjelder levekåra for eldre til behandling, og kan dessuten selv ta opp saker som vedkommer eldre. Eldrerådet skal hvert år utarbeide ei melding om virksomheten sin som skal legges frem for kommunestyret. Vurdering: Det vises til vedlegget. Side 6 av 16

7 Sak 32/08 FYSAK - ALTA, Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 08/1282 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for barn og unge /08 Hovedutvalg for helse- og sosial / Hovedutvalg for drift og miljø 32/08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering Vedlegg: FYSAK Alta, , Handlingsplan, datert Andre saksdok.:1. Dokumenter i sak 04/ Frisk og sprek i Finnmark, Evaluering av FYSAK-tiltak i fem kommuner, Høgskolen i Finnmark, november Bakgrunn: FYSAK startet i 1995 i Nordland som et modellprogram for fysisk aktivitet. Målsettingen har vært å utvikle tilpasset fysisk aktivitet, som en del av kommunens tilbud. Modellen er etablert i 10 fylker, med gode erfaringer. Finnmark ble et FYSAK fylke i Hovedmålet med FYSAK Finnmark var å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Finnmark gjennom en tilrettelegging av helsefremmede tiltak for alle grupper av befolkningen. Alta kommunestyret vedtok den i sak PS 0028/04 følgende: Kommunestyret er positiv til at Alta kommune er med i prosjektet FYSAK Finnmark. Kultursektoren gis ansvar for å koordinere et tverretatlig lokalt prosjekt i samsvar med kravene fra Finnmark fylkeskommune. Alta kommune nedsatte en lokal arbeidsgruppe som består av representanter for helse- og sosialsektoren, oppvekstsektoren, kultursektoren og Alta idrettsråd. Kultursektoren bidro med en 20 % stillingsressurs til en lokal koordinator. Stillingsressursen fremkommer ved omprioritering av eksisterende ressurser. Side 7 av 16

8 Sak 32/08 Høring/merknader: Høgskolen i Finnmark har på vegne av Finnmark fylkeskommune evaluert FYSAK prosjektet. Høgskolen har vurdert fem kommuner, deriblant Alta kommune, i rapporten Frisk og sprek i Finnmark. Evaluering av FYSAK tiltak i fem kommuner. Programperiode , datert november Rafoss og Granerud skriver i evalueringsrapporten fra Høgskolen i Finnmark blant annet følgende: Det toårige utviklingsarbeidet til Finnmark fylkeskommune innen feltet fysisk aktivitet har etablert arbeidsformer og nettverk innen kommunene og mellom det offentlige og frivillige organisajoner. Innbyggerne i kommunene har fått et bredere aktivitetstilbud. Fylkeskommunens rolle som igangsetter har utvidet grunnlaget for en offentlig politikk for idrett og fysisk aktivitet. Det er en fremtidig utfordring for kommunene å forankre FYSAK sterkere i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Vurdering: FYSAK prosjektet har bidratt til å sette fokus på kommunens rolle i tilrettelegging for fysisk aktivitet. Vi har gjennom et tverrsektorielt samarbeid og i samarbeid med lag/foreninger tilrettelagt for ulike aktiviteter. Ressursene som var satt av til FYSAK prosjektet var såpass begrenset at det var viktig å målrette innsatsen. Som for eksempel har vi i forbindelse med Toppturer henvendt oss direkte til lag/organisasjoner som vi vet har interesse for å tilrettelegge for toppturer. Med begrensede ressurser er det også viktig å konsentrere seg om tiltak som treffer flest mulig. Gjennom tiltak som Byløyperennet klarer vi å få skoler og barnehager engasjert. Skoler og barnehager får alle med, uavhengig av familienes ressurser. Forutsetningen er at det ikke koster noe for den enkelte. Tiltaket er derfor avhenging av at kommunen er villig til å sette av ressurser. Tilsvarende tiltak er 3 toppers turene i miljøuka. Tilbud på dagtid for sykemeldte/arbeidsledige/pensjonister er vanskelig å få til. Det krever en annen organisering med større ressurser. Vi har ikke hatt mulighet til å følge opp enkeltpersoner. Se for øvrig vedlagte handlingsplan med evaluering for FYSAK Alta, datert FYSAK-Alta som eget prosjekt er avsluttet, men FYSAK-Alta vil bli ført videre under Partnerskap for folkehelse. De tiltakene som er startet vil bli videreført, og midlene fra prosjektfasen vil bli overført til tiltakene i Styringsgruppa for Partnerskap for folkehelse vil nedsette en ny arbeidsgruppe for tilrettelegging for fysisk aktivitet. FYSAK begrepet har begynt å feste seg og har egen logo, vi vil derfor fortsette å bruke FYSAK begrepet. Side 8 av 16

9 Sak 32/08 Bakgrunnen for prosjektet Partnerskap for folkehelse, som Finnmark fylkeskommune har kalt Liv og lyst i lys og mørke, er en nasjonal satsning fra sosial- og helsedirektoratet på lokalt folkehelsearbeid. Kommunestyret vedtok den , i sak PS 57/07 at Alta kommune skulle være med i prosjektet. Prosjektperioden er 3 år og målet er en varig forankring av folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Alta kommunes Plan for idrett og fysisk aktivitet er under revidering. Planen skal behandles i kommunestyret i juni Tiltak for fysisk aktivitet er overført til denne planen. Side 9 av 16

10 Sak 33/08 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/1446 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommune vedtar alkoholpolitisk plan for perioden Vedlegg: Alkoholpolitisk handlingsplan for Alta kommune Andre saksdok: Bakgrunn: I hovedutvalgsmøtet i februar 2008 ble det sammensatt en gruppe som skulle jobbe med, og komme med forslag til Alkoholpolitisk handlingsplan for Alta kommune Arbeidsgruppen er sammensatt slik: Leder Torfinn Reginiussen (AP), Solveig Andersen (KRF), fra administrasjonen Helse- og sosialsjef Aina Olsen, jurist Grethe Hansen og saksbehandler Britt Hågensen. Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk plan, jfr Alkoholloven ( 1-7d.) Planen skal legge til rette for konkrete kommunale retningslinjer for alkoholpolitikken. Det er ikke kommet vesentlige endringer fra statlig hold etter at eksisterende handlingsplan ble iverksatt i Administrasjonen skal senere i år jobbe med plan for det øvrige rusforebyggende arbeidet, både forebyggende arbeid og den kurative delen. Dette er i tråd med de politiske intensjoner som lå til grunn for behandlingen av planen for Rusforebyggende plan kommer som egen sak senere i I de tidligere alkoholpolitiske planene har man foruten å vise til kommunens målsetning, hovedsakelig lagt vekt på å gi, og vise til retningslinjer for kommunens alkoholpolitikk. Planen har ligget som vedlegg til kommunens regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikke i Alta kommune. Side 10 av 16

11 Sak 33/08 Etter arbeidsgruppens oppfatning er det mer naturlig at planen er hoveddokumentet, og retnningslinjene vedlegget. Dette på bakgrunn av at planen må anses å være det overordnede dokument som sier noe om situasjonen på området, hvilke målsetninger man har, samt hvilke tiltak kommunen ønsker for å nå sine målsetninger. Denne måten å utforme planen på er i samsvar med hvordan andre kommuner har bygd opp sine planer. I plan for har arbeidsgruppen valgt å legge vekt på de overordnede linjene og framheve kommunens målsetninger og tiltak, samt gi en gjennomgang av de faktiske forhold, og den utviklingen man ser i Alta på dette området. Det vises her særlig til planens pkt 2 som beskriver formålet. Når det gjelder formålet så valgte arbeidsgruppen å ta inn et nytt moment i dette etter at vi hadde samarbeidsmøte med politiet. Som nytt moment har vi lagt inn at vi foruten å redusere totalkonsumet og flytte konsumet over fra sterke til svakere drikkevarer, også skal forsøke å få ned den alkoholrelaterte volden. I regelverk og retningslinjer har man gjort noen endringer, slik at disse kan bidra til oppfyllelse av de mål som er satt, det vises her til regelverk og retningslinjer som legges fram som egen sak. Saken er sendt på høring til sektorene, rådene og næringslivsoorganisasjoner med høringsfrist 8. mars Side 11 av 16

12 Sak 34/08 REGELVERK OG RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOLHLDIGE DRIKKEVARER I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/1796 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommunestyre vedtar regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdige drikker i Alta kommune i samsvar med foreliggende utkast, datert Tidsrammen for salg og skjenking av alkoholholdig drikker skal evalueres innen høsten Vedlegg: Utkast til Regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer i Alta kommun, datert Oppsummering av høringer. Andre saksdok.: Alkoholpolitisk plan for Rusforebyggende plan for Alta kommune perioden Bakgrunn: Vedlagte utkast er en revidering av tidligere Regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer i Alta kommune. De endringer som er foretatt er hovedsakelig oppdateringer i forhold til endringer i lov og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk, samt endring av tidsrammen og sanksjoner. Alle endringer i forhold til tidligere retningslinjer er skrevet med rødt. Administrasjonen har sammen med to representanter fra hovedutvalget Torfinn Reginiussen AP og Solveig Andersen KRF jobbet med utkastet. Orientering: I 2006 ble regelverkets inndeling av alkholholdig drikk i typene øl, vin og brennevin endret. Side 12 av 16

13 Sak 34/08 Alkoholholdige drikker sorteres i gruppe 1 3. jfr. forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften), kap.1 Gruppe 1 drikk som innholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent alkohol (Butikker) Gruppe 2 drikk som innholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Gruppe 3 drikk som innholder over 22 volumprosent og 60 volumprosent alkohol Bevilling for gruppe 2 kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for gruppe 1. ( 4-2, 1. ledd). Bevilling for gruppe 3 kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for gruppe 2. Høring/merknader: Det er sendt ut høringsbrev til alle salgs og skjenkesteder, samt de politiske partier i Alta kommune. Med høringsfrist til Se eget vedlegg med høringssvar. Lensmannen i Alta og avdeling for sosiale tjenester er positiv til å prøve endring av åpningstider for salg og skjenking. Endringer: Tidsramme Det totale konsumet av alkohol har både på landsbasis, og i Alta kommune økt betraktelig de senere år. Salget ved skjenkestedene har gått noe ned, men salget av alkohol i butikk har økt betydelig. I tillegg har også vinmonopolet hatt en økning i sin omsetning. Det vises her til kommunens alkoholpolitiske plan for Trenden i Alta er at folk går sent ut, og det opplyses både fra skjenkestendene og fra politiet at folk er mer beruset jo senere de kommer ut til skjenkestedene. Disse opplysningene, samt statistikken over konsumet tyder på at folk nå drikker mer hjemme enn før, og at det totalt konsumeres mer alkohol en tidligere. Fra politiet opplyses det at den volden som utøves i Alta sentrum hovedsakelig er alkoholrelatert. Fra skjenkestedene opplyses det at folk drikker lite den siste tiden man har åpent. Det er således ulønnsomt for de fleste av virksomhetene å ha åpent helt fram til kl Side 13 av 16

14 Sak 34/08 På bakgrunn av dette er det arbeidsgruppens vurdering at man bør gjøre noe for å forsøke å få ned det totale alkoholkonsumert blant befolkningen i kommunen, samt forsøke å få ned den volden som kommer som et resultat av høyt alkoholinntak. Arbeidsgruppen har derfor foreslått at man forsøker å redusere skjenketidene for skjenkestedene, for på den måte forsøke å få folk tidligere ut, og dermed kanskje også til å redusere inntaket alkohol hjemme. På den måte håper man å få redusert totalkonsumet, samt få en nedgang i den alkohol relaterte volden. Det foreslås derfor at skjenketiden i helgene innskrenkes slik at virksomhetene kun har lov å skjenke fram til kl Arbeidsgruppen har tatt i betraktning det faktum at enkelte hevder at dette vil kunne medføre en økning i antallet hjemmefester, og at folk nå vil være mer beruset når de må forlate skjenkestedene. Dette kan igjen medføre en økning i såkalte hjemmevoldssituasjoner, og kanskje også mer vold i drosjekøer og lignende. En slik utvikling kan være en konsekvens av en slik innskjerping, men både fra bransjens og fra politiets side har man uttalt at det er viktig at det gjøres et forsøk i å få ned totalkonsumet, slik at både de skadelige virkningene av høyt alkoholforbruk og antall voldsepisoder kan reduseres. Det påpekes videre at det for tiden er en trend i flere store kommuner at skjenketiden reduseres, og det er for tidlig å si noe om konsekvensene av dette ennå. Et annet tiltak for å redusere totalkonsumet er å redusere salgstider for butikker. Det foreslås derfor salg i gruppe 1 fra kl hvor loven i dag åpner fra kl Dette er viktig i sentrumsnære områder hvor åpningstidene er fra for enkelte butikker. Distriktsbutikkene har åpningstider fra kl til kl (14.00). Det er heller ikke disse som har den største omsetningen av salg og administrasjonen foreslår derfor at distriktsbutikkene kan åpne salget fra kl i hht. loven. For å forhindre at kommunen kommer i en uheldig situasjon dersom vi ikke lykkes å nå våre mål, har arbeidsgruppen derfor foreslått at retningslinjene evalueres kontinuerlig både fra kommunens og politiets side, og at det skal foretas en total evaluering innen 2010 for å se om man oppnår målsetningen. Kommunale avgifter Adgang til å ta gebyr er forankret i lov Alkoholloven 7-1 og forskriftens kap. 6. Gebyret skal dekke utgifter til behandling av søknaden og kontroll med bevillingen. Side 14 av 16

15 Sak 34/08 Alta kommune kan ikke ta gebyr utenom dette. Alta kommune har i alkoholpolitisk plan vedtatt i sak 16/04 følgende: Bevillingsgebyr som kommunen får inn skulle i sin helhet brukes til rusforebyggende tiltak blant unge. Alta kommune fikk i 2006 inn gebyr for ca kr ,- tall for 2007 er ikke klare ennå. Utgifter til kontroll av salg og skjenkesteder er på ca kr ,- pr. år. Sanksjoner Med bakgrunn i salg av alkohol til mindreårige som kom fram høsten 2007 vedtok Hovedutvalget for helse og sosial i sak 2/08 følgende: Straffereaksjonene for salgssteder i kommunen skjerpes fra 1 ukes inndragning til 1 månedens inndragning. Ved gjentakelse økes inndragningen til 3 måneder. Sanksjonen for skjenking opprettholdes som dagens. Dette er lagt inn i retningslinjene. Kontrollene på salg og skjenkestedene er minimum 6 ganger i året pr sted. Etter at det ble innført økte kontroller og samarbeid i form av opplæring ved salg-og skjenkesteder har vi i 2007 ikke hatt noen sanksjoner mot salg- og skjenkesteder. Internkontroll Bestemmelser om internkontroll er innført i alkoholforskriften kapittel 8, og gjelder fra kommer som del av retningslinjene. Internkontrollen skal bidra til å sikre utøvelsen av bevillingen skjer i lovlig former og på en forsvarlig måte. Vurdering: Administrasjonen har endret regler og retningslinjer i henhold til dagens lov og forskrift om alkoholholdigdrikk. Alkoholpolitisk handlingsplan er innarbeidet i regler og retningslinjer som en naturlig del. Dette for å oppnå en enklere oversikt over regler og retningslinjer for Alta kommune. Salg av alkohol til mindreårig anses som særlig alvorlig overtredelse jf. retningslinjer side 11. Administrasjonen er usikker på om denne reaksjoner også skal gjelde ved alvorlige og mindre alvorlige overtredelser, og ber om at det tas stilling til dette, se oversikt over reaksjoner på side 11. Side 15 av 16

16 Side 16 av 16 Sak 34/08