Utviklingsredegjørelse 201 3/2014

Transkript

1 Utviklingsredegjørelse 201 3/2014 Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk

2 Innhold 1. Innledning Beskrivelseavbygg- oganleggsnæringen Nøkkeltallfor utdanningsprogrammet Fellestemaer Rekrutteringoggjennomføring Læreplasser Arbeidsinnvandringogøkt bruk avinnleie Praksiskandidater,ufaglærteog voksenlærlinger TAF Lærekrefter Yrkesrelevans Vurderingspraksis Standardiseringavkunnskapsnivå Fagspesifikkesaker Treindustrifagene Anleggsfagene Øvrigefag Veienvidere Vedlegg

3 1. Innledning Fagligråd for bygg- og anleggsteknikk(frba)visertil bestillingen fra Utdanningsdirektoratet av18. april 2013ogoverlevererhervedutviklingsredegjørelsen for 2013/2014. Rådetviserfor øvrigtil Meld. St.20 Pårett veiog stortingetsinnstillingog behandling,samtsolberg-regjeringenspolitiske plattform. 1 Det er viktig for ossat rådsarbeidetvårt har en forbindelsetil regjeringensoverordnede politikk på fagopplæringsområdet.regjeringensieri sinpolitiskeplattform at kunnskaper viktig, og at denvil gjennomføreet yrkesfagsløft. Rådetslutter segtil dette. Skalbygg- og anleggsnæringen greieå leveremer kompleksebygg- oganleggsprosjekteri fremtiden, må næringenbyggepå kunnskapogsåi produksjonsleddet. Bestillingenfra Utdanningsdirektorateter forankret i punkt 4 i mandatetfor fagligeråd, somslårfast at hvert råd skallevereenutviklingsredegjørelseto gangerperoppnevningsperiode.redegjørelsen bør blant annetta for segev. behovfor nyetablering,omleggingog nedleggelseav utdanninger som hørertil utdanningsprogrammetrådet har ansvarfor. Formåletmed redegjørelsener å gi Utdanningsdirektorateten samletoversiktoverendringer i en næringsomkanha betydningfor opplæringstilbudet. Vårredegjørelsehar fire kapitler.i restenavdette kapitteletvil vi gjøreredefor deoverordnede utviklingstrekkenei bygg- og anleggsnæringenog utdanningsprogrammetfor bygg- og anleggsteknikk. I kapittel 2 servi nærmerepå problemstillingersomer fellesfor fagenei utdanningsprogrammet. I kapittel 3 gårvi inn på utviklingstrekkog særskilteutfordringerinnenfor tre grupperav fag:anleggsfagene, treindustrifageneog øvrigefag.i kapittel 4 oppsummerervi. Vi serbehovfor å iverksetteflere endringeri utdanningsprogrammet, menvi kommerikketil å presenterenoenformelleendringsforslagi denneredegjørelsen. Det skyldesblant annetat forslagenevåreikkeer gjennomarbeidetnok på det nåværendetidspunkt.vi ønskerdessutenå ta den bredestrukturdebatteni forbindelsemed Utdanningsdirektoratets oppfølgingav Meld. St.20, somvi serfrem til å bli involverti. 2 Etavtiltakenesomble varsleti meldingenomhandler tilbudsstrukturen.derstår det at departementetvil styrkekvalitetenpå og relevansenav fag- og yrkesopplæringenvedå gjennomgåtilbudsstruktureni samarbeidmedpartenei arbeidslivet 3. Vi vil bearbeideendringsforslagenevåreog presenteredemi endelig form i forbindelsemed oppfølgingen avdette tiltaket. I utviklingsredegjørelsenvil vi primært pekepå problemstillingersomhørernaturliginn under ansvarsområdetil Utdanningsdirektoratetog Kunnskapsdepartementet,men vi vil ogsåta opp problemstillingerav en mer makroøkonomiskog internasjonalkarakter.dissekanikke utdanningsmyndighetene ta mål av segå gjørenoemed alene.vi velgerlikevelå ta dem med fordi vi menerat manmå kjennetil rammebetingelsenefor bygg- og anleggsnæringenhvisman skalgreieå utforme en godutdanningfor næringen. 1 Regjeringsplattformener tilgjengeligher: 2 Utdanningsdirektoratetventerpåoppdragsbrevfra Kunnskapsdepartementetsomvil fastsetterammenefor dette oppfølgingsarbeidet. 3 Meld. St.20( )Pårett veikanlastesnedher: w.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/ /meld-st html?id=

4 Begreper: I redegjørelsenvil vi brukebenevnelsenbygg- og anleggsnæringenår vi omtaler hele næringen. Vi vil brukebenevnelsenbyggebransjennår vi omtaler forhold somkun har med byggå gjøre, og anleggsbransjennår vi når vi tar opp forhold somkun gjelderanlegg. 1.1 Beskrivelse av bygg - og anleggsnæringen Bygg- og anleggsnæringenvil i årenesomkommerståoverfor enrekkenyekravogutfordringer. Klimaendringermedmer nedbørogekstremværvil stille nyekravtil utforming og kvalitet i byggog anlegg.det gjør det nødvendigå økeproduktiviteten og sørgefor at det blir færrefeil i produksjonen.næringenmå ogsåtilpassesegnye tekniskekravogstrengerestandarderfor energibruki bygg.virksomhetenevil i tilleggta i bruk ny datateknologi, for eksempel bygningsinformasjonsmodellering, BIM 4, ogmer avbyggingenvil bli industrialisert. Dettevil påvirke samhandling,involveringog organiseringav produksjoneninnenforbådebyggog anlegg. Produksjonenmå organisere somen langproduksjonslinjehvor alle fageneer avhengigeav hverandre.denenkelteaktørmå kommeinn i produksjonenpå rett tidspunktmed riktig forståelse av egenog andresrolle. Dette kreveren annentenkemåteog holdningi alle leddi næringenenn det mantradisjonelthar vært vant til. Produksjonsplanlegging, samarbeid,samhandlingog logistikkvil få økt betydning.ikkeminstvil dette væreviktig for offentlig sektor,sometterspørca. 40 prosentav næringensproduksjonhvert år. Bygningsmassen i Norgefornyesmed mellom1 og 1,5prosenthvert år. Det betyr at denstørste delenavverdiskapingeninnenforbyggebransjenskjeri eksisterendebygningsmasse.deter i den eksisterendebygningsmassendet er størstpotensialfor energieffektivisering,blant annet.samtidig skaldet byggesom lag30 000nyeboligeri året, samtnødvendigantallkontorbyggog produksjonslokaler. Innenforanleggsbransjener det de årligestatsbudsjettersomleggerpremissene for aktiviteten.i Nasjonal transportplan (Meld. St.26 ( ) har Samferdselsdepartementet lagt føringer fordeplanlagteinvesteringeneogaktivitetenei planperioden.detskalbyggesetstort antall nyeveier,jernbanenskalbyggesut, og vedlikeholdsetterslepet skaltasigjen.beregningerfra NorskVannviserat investeringsbehovet innenforvannog avløpssektorener stort i årenefremover. Estimertinvesteringsbehovfor å kommefra akseptabel2012-standardtil akseptabel2030-standard vil værepå om lag290milliarderkroner.i densammeperiodenvil det værebehovfor å ta igjenet ettersleppåom lag200mrd. kr. 5 I tilleggkommerde årligebehovfor løpendevedlikehold. I 2013omsettesdet i næringeninnenforutførendesektorfor nesten350milliarder kroner, ogdet er om lag212000medarbeiderei bedriftene.innenforutførendesektorer det omlag30000foretak 4 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM)er betegnelsenpådigitale1:1-modelleravbygg.bimfinnesfor hvert avfagområdenebygg, struktur, elektro,vvs,rør ogsåvidere,ogmankanogsåkombinereslikemodellertil tverrfagligebim. 5 NorskVann(2013): Investeringsbehovi Vannog avløpssektoren. Rapportener tilgjengeligher: 4

5 registrerti Brønnøysundregistrene.Herer de aller flestesmåbedrifter, ogen rekkeer enkeltpersonsforetak.ifølgekommunal- ogmoderniseringsdepartementeter BAE-næringen(bygg, anleggog eiendom)landetsstørstenæringmålt i antall bedrifter. Hele33 prosentav alle bedrifter i Norgeer BAE-bedrifter. BAE-næringener landetsneststørstemålt i verdiskapingog i antall sysselsatte.bae-næringenomsatte for ca.600milliarderkroner i 2009,noe somutgjordeca.13 prosentavdentotale omsetningeni norsknæringslivdet året. 6 Hovedtallenefor 2013i utførende ledder ført opp i tabell1 nedenfor. Tabell1: Nøkkeltallfor bygg- og anleggsnæringen(i milliarder kroner og tusenansatte) Investeringeri nyeboliger 53,6 59,7 62,3 Investeringeri boliggarasjer 6,6 6,5 6,3 Investeringeri næringsbygg 58,4 58,5 60,0 Investeringeri fritidsbygg 10,9 10,6 10,6 Renovering,ombyggingog tilbygg 123,1 130,0 134,0 Anleggsinvesteringer 55,3 60,9 66,7 Vedlikeholdav anlegg 26,7 27,4 27,3 I alt 334,6 353,6 367,3 Sysselsattei bygg 154,1 155,6 157,6 Sysselsattei anlegg 36,3 38,4 40,2 Bygg- og anleggsnæringenskaraktertilsier at nestenuansetthvilkenstørrelsebedrifteneller oppdragethar, vil hver enkelt del avarbeidetbrytesnedtil mindreoppgaver.oppgaveneblir ivaretatt av arbeidslagav varierendestørrelse,fra en til to personerog oppover.densomskaldelta i produksjonen,må væreselvstendigog ha høyfagligkompetansefor å kunneplanleggeegetarbeid, samarbeidemed produksjonslagenei de andrefagene, samtfølgeopp kravenetil HMSog kvalitet. Digitalkommunikasjons- og informasjonsteknologivil i fremtiden sette produksjonsarbeidernei standtil å administrereegetarbeidi størregradenn i dag.dette er produktivitetsfremmende,og det er det somvil utgjørevårt konkurransefortrinni fremtiden. Fagteoriog fagutførelsemå gåhåndi hånddersommanskalfå en relevantutdanning.derfor må læreplaneneyrkesrettes,og fellesfageneog fagteorienmå tilpasseslærefaget.fageneog utdanningenemå væredynamiskenok til å svarepå de endringerog utfordringer somskjeri næringen,enten det gjelderkravknyttet til energi,miljø, klimaog transporteller innføringav ny teknologisomfor eksempelbim,leanconstruction 8, NoDigog styrt boring 9. Utdanningenemå i 6 Meld. St.28( )Godebyggfor eit betresamfunn Einframtidsrettabygningspolitikk.Meldingener tilgjengeligher: 7 Prognosesenteret : Prognoserbyggog anleggsmarkedet2013,2014, LeanConstructioner en metodefor effektiv planleggingogdrift avprosjektbasertproduksjon. 9 NoDiger en fellesbetegnelsepåledningsfornyelsemedminimalelleringengraving.detteskjervedå presserør fremoverunder bakken vedhjelpavhydrauliskejekker.metodenbrukesvedrørfornying,menkanogsåbenyttestil nyev/a-traseer.styrtboringer retningsstyrt boringi løsmasser.detteskjervedat det boresmedenborestrengmed et pilothodesominneholderensondesomborer mot "målet". Når borestrengenmedpilothodet harnåddmålet,byttespilothodet ut meden borkronesomer størreenndet røret somskaltrekkestilbaketil opprinnelsespunktet.styrtboringbrukesspesielti urbanestrøkhvor det skaletablereskabel- ogledningstraseeruten at det skalgraves grøfter. 5

6 samarbeidmed næringenværeen motor for forbedringfor å møte disseutfordringeneog bidra til økt kvalitetog produktivitet. 1.2 Nøkkeltall for utdanningsprogrammet Figur1 viserutviklingeni søkertallfra og med 2006og frem til i dag. Søkningentil bygg- og anleggsteknikkgått oppfremtil 2006,menderetterbratt nedtil 2009.Fra2009ogfrem til i daghar søkningenvært relativt stabil,menmeden svaknedgangsiste år. Det sammemønsteret servi på søkeretil Vg2,setabell2. Hervardet en tilsvarendeknekki søkertall fra 2009til 2010.Antall søkere til byggteknikkhar sunketgradvis,fra 3747i 2007til 2384i 2013.Søkeretil anleggsteknikkøkerjevnt, fra 596i 2007til 828i 2013.Til trossfor at Vg2i bygg- og anleggsteknikktotalt sett mistet nær1000 søkerefra 2009til 2010,øktealtsåantalletsøkeretil anleggsteknikk. Figur1: Søkeretil bygg- oganleggsteknikk SøkereVg1bygg- oganleggsteknikk SøkereVg1bygg- og anleggsteknikk Antallet søkeretil læreplasshar gått gradvisned, fra 3504i 2008til 2847i 2013.Nedgangener imidlertid ikkelike tydeligsomfor Vg1og Vg2.Nedgangenhar vært størsti tømrerfaget,somer det desidertstørstefaget.antalletsøkeretil læreplassi tømrerfagethar imidlertid gått noeopp fra 2011 til 2013.Søkeretil anleggsmaskinførerfaget økte fra 313til 363fra 2012til 2013.Antall søkeretil læreplassi murerfagethar gått ned fra 266i 2008til 110i 2013, og er dermedmer ennhalvert. Totalt ble det inngått 3343nyelærekontrakteri 20 lærefaginnenforbyggog anleggi 2012.Tømrerfaget utgjorde47 prosentavnyelærekontrakteri 2012.Antalletkontrakteri tømrerfagethar gått noened de sistetre årene,fra 1848i 2010til 1585i I mangeav lærefageneinnenforbygg- og anleggsteknikkavleggeret flertall fag-/svenneprøvesom praksiskandidat.servi på fagenei Kunnskapsløftet, er andelenhøyesti steinfagetog renholdsoperatørfaget,der nær100prosenttok fagbrevsompraksiskandidat.andelen praksiskandidaterer ogsåhøyi industrimalerfaget,isolatørfagetog asfaltfaget,somalle liggerpå 10 Kilde:Udirsstatistikkoversøkeretil BA-utdanningen(vedleggtil bestillingenfra Utdanningsdirektoratetav18.april2013) 6

7 rundt 80 prosent.totalter 37 prosentav fag- og svenneprøvenei bygg- og anleggsteknikkavlagtav praksiskandidater.at andelenpraksiskandidater er høy,gir noenutfordringer når det gjelderå følge utviklingeni dissefagene.enstor gruppeav utdannetefagarbeiderefinner vi hverkennår vi serpå nyekontraktereller på antallet søkeretil læreplasser. Tabell2: Nøkkeltallfor utdanningsprogrammet Antallsøkeretil Vg Antallsøkeretil programområderpåvg Antallpersonersomhar søktom læreplass* Nyelærekontrakter Antallpersonersomtar fagopplæringi skole** Løpendelærekontrakter Nyeopplæringskontrakter(lærekandidater) Antallsomhar avlagtfag/svenneprøve Resultaterandelbestått(i prosent) Andeloppnåddfag- svennebrevetter fire år*** (prosent) 75 Antallpersonersomharvalgtpåbyggetter Vg2**** 485 Andelpersoner somhar valgtpåbyggetter Vg2 (prosent) *Alle søkertaller søkereper 1.3.Søkeretil læreplasserinkludererdem somsøkerlæreplassgjennomvigo,ikkedem somskafferlæreplass påegenhånd. **Tall per skoleår.2010/ /2012.vi har ikketall for 2012/2013.Talleneer fra resultatfilen.elevtellingenper 1.10 er for tidlig for å få godetall for fagopplæringi skole.*** Nyindikator.Andelnyelærlingeri 2008somharoppnåddfagbrevetter fire år. Kunkunnskapsløftet.**** Finnesi skoleporten.vi har kunantall for 2011.Ellersandeler.Tallfor overgang2012ikkeklar.: Tallunder publiseringsgrense Ca.53 prosentavelevenesombegyntepå Vg1bygg- oganleggsteknikki 2006, varregistrertmed gjennomførtog beståttutdanningfem år senere.deter litt lavereennsnittet for de yrkesfaglige 11 utdanningsprogrammene. 75 prosentav dem somvarnye lærlingeri 2008,har oppnåddfag- eller svennebrevetter fire år.det er litt undersnittet på79 prosent.12 prosentvalgtepåbyggtil generellstudiekompetans etter Vg2i 2011.Det er et stykkeundersnittet påyrkesfag,som er på21 prosent. Andelensombestårfag- og svenneprøven,var i 2012på 92 prosent,somer på nivåmed snittet for de andreutdanningsprogrammene.andelener lavesti malerfaget,der 85 prosentbestår. Fagopplæringengenereltog utdanningsprogra met for bygg- og anleggsteknikkstår overfor en rekkeutfordringer.frbaer særligopptatt avkompetansesituasjoneni skoleverketogproblemene somfølgerav at stadigfærre ungdommersøkersegtil vårefag.formidlingenav læreplasserer heller ikkegodnok. Genereltserman at om lagen fjerdedelav BA-elevenesomsøkerlæreplass,ikkefår det. Dissetallenehar vært stabilei flere år, men variererinnenforde enkeltebransjene. Årsakenetil at eleverikkefår læreplasser mangeog sammensatte.vi vil drøfte disseproblemstillingeneog flere andrei kapittel Kilde:Udir/Skoleporten,gjennomføringstabellen.Tabellener tilgjengeligher: 7

8 2. Felles temaer I dette kapittelet vil vi senærmerepå utviklingstrekkog problemstillingersomangåralle fagenei utdanningsprogrammet. 2.1 Rekruttering og gjennomføring Rekrutteringssituasjoneni næringener utfordrende.genereltsett sliter helenæringenmed rekrutteringen,ogmangeavde småfageneer spesielthardt rammet. Høsten2013publiserteStatistisksentralbyråen fremskrivingav etterspørseletter arbeidskraft fordelt på utdanningerfrem mot 2030.Denneviseren spesieltstor veksti behovetfor fagutdannede oget økendegapmellomtilbud og etterspørsel,gitt antallet somi dagtar fag-/svennebrev.for høyskole- oguniversitetsutdannedeviserfremskrivningeneenbedrebalansemellomtilbud og etterspørsel,selvom behovetogsåher er økende. 12 Utdanningssystemetmåta høydefor dette i planleggingen av utdanningstilbudet. Behovfor faglærtarbeidskraftvil værestort i bygg- og anleggsnæringenogsåpå kortere sikt.en rapport somfafohar utarbeidet på oppdragfra BNLog Entreprenørforeningen- Byggog Anlegg (EBA)i 2010, viserat næringenvil trenge9000nyemedarbeiderehvert år frem mot 2020dersom veksteni bygg- oganleggsnæringenfortsetter. 13, 14 Hvisvekstenholdersegstabileller avtar,vil behovetbli lavere. Næringenforventer veksti perioden,menarbeidskraftsbehovetvil væremeget stort ogsåom vekstenskule visesegå bli lavereennventet. BNLhar analyserttallenefra Fafo, og BNLantar at rekrutteringsbehovetfordeler segmedom lag75 prosentpå fagarbeidereog 25 prosent på ingeniørerog fagskoleingeniører.med litt rundetall vil næringenha behovfor rundt 7000nye fagarbeiderehvert år. Antallet kandidatersomårligfullfører og bestårfagutdanningeninnenbyggoganleggsteknikkhvert år er ikkeer tilstrekkeligfor å møtenæringensrekrutteringsbehov. Tabell3: Antall nyelærekontrakter(båder94og KL) Bygg- oganleggsteknikk Søkertallenetil Vg1har vært forholdsvis stabile de sistefire årene. I overkantav 4000personerhar hvert år søktom plass.deter for få til å dekkeetterspørselenetter fagarbeiderei bygg- og 12 SSB(2013):Framskrivningerfor tilbud ogetterspørseletter arbeidskraftmedulikeutdanninger.rapportener tilgjengeligher: -analyser/framskrivninger -for-tilbud-og-ettersporsel-etter-arbeidskraft-medulike-utdanninger 13 Fafo-rapport 2010:25Arbeidstakerei byggenæringen Hvemer de,hvorkommerdefra og hvorgår de?rapportener tilgjengeligher: 14 Fafo-forskerneskriverfølgendeom forutsetningenede hartil grunnfor dennefremskrivningen:i 2009voksersysselsettingenmed1 prosent.i perioden2010til 2014leggervi dengjennomsnittligesysselsettingsveksten i nasjonalregnskapetfor perioden på2,5 prosentper år til grunn.i perioden leggervi inn enbyggeboommed envekstpå 4 prosentper år. Fra2018ogut perioden leggervi igjendengjennomsnittligevekstratenfra nasjonalbudsjettetpå2,5prosent per år til grunn.tilsammenøkersysselsettingenmed 40prosenti perioden (sefafo-rapport2010:25,s.42) 15 NIFU(2013):Ompotensialetfor å få bedriftenetil å ta inn flerelærlinger Enkartleggingav norskebedriftersvurderingav lærlingordningen.s.24.rapportener tilgjengeligher: 8

9 anleggsnæringen.praksiskandidatersørgerfor et kjærkommentpåfyll av kvalifisertemedarbeideretil næringen,men totalt sett er tallenelikevelfor lave(sekapittel 2.4 for en diskusjonom hvasombør gjøresfor å rekruttere endaflere praksiskandidater). Tabell 4: Antall personersomhar gått opp til fag-/svenneprøve,etter kandidattype Lærlinger/elever under25 år 2803 Lærlinger/elever over 25 år 384 Praksiskandidater 1913 I alt personergikkopp til fag- eller svenneprøvei 2012.I 2010og2011var tilsvarendetall henholdsvis4929og av kandidatenesomgikkopp til fag- eller svenneprøvei 2012, bestodprøven.tilsvarendetall for 2010og 2011var henholdsvis4472 og 4512.Når utdanningssystemet ikkegreierå uteksamineremer ennvel 4500fagarbeidereinnenbygg- og anleggstekniskefagi løpet av ett år, får bedriftenei næringenstore problemermed rekrutteringen. Gjennomføringstallener ikketilfredsstillende.vi mister for mangeunderveis.somvi såi forrige kapittel,liggergjennomføringen(normert tid + to år) innenbygg- oganleggstekniskefagpå60 prosent. FRBAmenerat dette tallet er for lavt. Visjonenmå væreat alle skalgjennomførevalgt utdanning. 2.2 Læreplasser Det er viktig at de to læringsarenaeneintegreres.skoleog bedrift må utfylle hverandrei opplæringsløpetslikat opplæringener relevantpå beggearenaer.utenen fungerende lærlingordninger det umuligå utvikle en produktivog kompetansedrevetbygg- og anleggsnæring. Til trossfor at mangeav bedriftenei næringendeltar i opplæringenav nyefagarbeidere,står likevel om lagen fjerdedelav alle somårligsøkerom læreplassinnenbygg- og anleggstekniskefag,uten læreplass.dettetallet har vært stabilt i flere år. 17 Årsakenetil at en fjerdedelav søkerneikkefår læreplass,er sammensatte.elevenesomfår tilbud om Vg3i skolesomet alternativtil læretid i bedrift, har somregelsvakereskoleresultaterog høyere fraværennelever somfår læreplass. 18 Noeavforklaringenpå at 25 prosentavsøkerneståruten læreplass,kanderfor væreat bedrifteneikkeer fornøydmed kvalifikasjonenederes,og av den grunn velgerå la væreå ta dem inn somlærlinger.det er imidlertid verdå merkesegat andelensomtar 16 Kilde:BNL(tall levert avudir) 17 Udir(2013):Tabeller søkereoggodkjentelærekontrakterper 1. desember2013.tabelleneer tilgjengeligher: -og-godkjente-kontrakter/sokere-til-lareplass-oggodkjente-kontrakter-2013/ 18 Meld. St.20 ( )Pårett vei. Meldingener tilgjengeligher: 9

10 Vg3i skoleer sværtliten. Kun3,7 prosentav kandidatenesombegyntepå Vg3i 2011, tok Vg3i skole (setabell 2). Dettetyder påat en reell mangelpå læreplasserer denviktigste forklaringenpå at 25 prosentav søkerne ikkefår innpass. Dennemangelenkanigjenskyldesat skolenehar tatt inn flere eleverpå et utdanningsprogramenndet lokalenæringslivethar mulighettil å ta inn somlærlinger. Det kanogsåskyldesat bedriftenebevisstlar væreå ta inn lærlingerfordi de oppfatter det somen konkurranseulempei dagensmarked. Nårdet gjeldertilgangenpå læreplasserer det forskjellerinnenforutdanningsprogrammet,og i hovedsakgårdet et skillemellomde anleggstekniskefageneog bygg-/kemfagene. Andelensomikkefår læreplassinnenforanleggsfagene,er sværtliten. Dette skyldesi stor grad mangelpå lærlingertil anleggsbransjen,og mangebedrifter somønskerå ta inn lærlinger. Det er godsøkningtil de skoleplassersomfinnes,men dimensjoneringenetter anleggsbransjens behovogeleversønskerer ikkeivaretatt godt noki de enkeltefylkeskommuner. Mangebedrifter i byggebransjenhar erfart at det er en konkurranseulempeå ha lærlinger.fra medlemsundersøkelser vet BNLat til og med bedrifter somhar hatt lærlingeri 50 år, velgerå slutte. Dissebedrifteneoppfatter det somen konkurranseulempefordi lærebedrifterikkeetterspørresi markedet. Det er viktig at det er bestmuligsamsvarmellominntak i skolenog det antallet læreplassersom bedriftenehar mulighettil å stille til disposisjon.samtidigmå arbeidslivettil enhvertid sepå fagutdanningog lærlingersomen investeringi fremtidig kvalifisertarbeidskraft,uansettom konjunkturergårnoeopp eller ned. Offentlig sektorhar en unik mulighettil å påvirkebedriftenetil å ta samfunnsansvarog gi tilbud om opplæringogsåi nedgangstider.sidenoffentlig sektorbestiller40 prosentav næringensproduksjonhvert år, kandet offentlige sombyggherrestille kravtil kvalifikasjoneri produksjonoglæreplasseri det enkelteprosjekt.dettevil væredenviktigste enkeltdriverfor å skaffenok læreplasser.i det følgendevil vi beskrivehvordandet kangjøres,og gi noeneksempler på tiltak somstore aktører i bygg- og anleggsnæringen har iverksattpå eget initiativ. Kravetom å værelærebedrifti en offentlig kontrakt må følgesnedoveri kontraktskjeden.i bygg- og anleggsnæringener det i dagikkeuvanligmedflere ennfem leddi kontraktskjeden.statens vegvesenogveidekkehar nå bestemtat de ikkeskalhaflere leddi kontraktskjedenennto til tre. Jernbaneverketog Statsbygghar ogsålagt inn begrensningmed to underentreprenører. 19,20 Dettevil gjøredet lettere for hovedentreprenøren å etterleveet kravom å ha lærebedrifteri sin kontraktskjede. StatensvegvesensHåndbok066ble revidert i 2013, og det ble da lagt inn begrensningersomgjørat en hovedentreprenørikkekanha mer enn to leddmed underentreprenøreri gjennomføringenav et prosjekt. I håndbokenstår blant annetfølgende: Entreprenørenplikter å gi byggherreninformasjonom underentreprenørenesøkonomi,finansielle stilling, kapasitetog tekniskekompetanse,inklusivedokumentasjonpå registreringer 19 Kilde:Jernbaneverket: -begrenser-antall-ledd-medunderentreprenorer/- lest Kilde:Statsbygg: lest

11 (Brønnøysundregisteret, autorisasjonfor arbeideretc.)somer nødvendigfor at byggherrenskal kunnevurderespørsmålom godkjennelse.videreskalentreprenørenklarleggeom valgte underentreprenørvil utføre alt arbeidselv,ellerom denneplanleggerytterligereleddunderseg. Ytterligereleddundersegbegrensestil ett leddmedmindreanneter spesieltavtalt medbyggherren. 21 Entreprenørenskalvidereførealle aktuellekrav i dennekontraktentil underentreprenørene. I tillegghar Statensvegvesenlagt til rette for en ekstralønnskompensasjonfor lærlingerbrukt på veiprosjekteri Statensvegvesensregi. VeidekkeEntreprenørASoffentliggjordeden 12.november2013at de innførermaksimumto ledd medunderentreprenører: Forå bedreoversiktenog hindreat våreprosjekterblir involverti slikaktivitet innførerveidekke EntreprenørASnå bestemmelseom maksto nivåerav underentrepriser,sieradministrerendedirektør DagAndreseni VeidekkeEntreprenør.Dettebetyr at en valgt underentreprenørikkekansettebort oppgavermer ennett leddfra segselv.arbeidetmedå gjennomførede nyerutineneer alleredei gang.- Denyebestemmelseneskalgjeldefor fremtidigekontraheringer,og deskalgjeldefor hele VeidekkeEntreprenør. 22 FRBAmenerat dette er en riktig veiå gå. Lærlingklausulenfinnesallerede,men håndhevelsener ikkegodnok. Det er vanligå bruke lærlingklausulen vedoffentligeinnkjøp,men innkjøperstiller sjeldenkravom at oppdragstakerskal brukelærlingeri det enkelteprosjekt.frbamenerat det offentligebørskjerpekravetslikat tilbyderemå væregodkjentlærebedriftog planleggeå ha lærling i produksjonsleddetfor å kunne vinneen anbudsrunde. 23 Ordningenmåogsåværegjennomgående.Alleentreprenørerog underentreprenørermåværegodkjentlærebedriftog ha lærlingertilknyttet det enkelteprosjekt. Skalsystemethanok læreplassertil disposisjon,er det megetviktigat rammebetingelsenefor bedrifteneer slikinnrettet at bedriftenevelgerå værelærebedrift.lærlingtilskuddetbør hevesslikat det tilsvarertilskuddetskolenefår. 2.3 Arbeidsinnvandring og økt bruk av innleie Misforholdetmellombehovetfor arbeidskrafti en voksendebygg- og anleggsnæring, og det synkendeantallet norskeungdommersomvelgerfagutdanning,har det sistetiåret funnet sinløsning i arbeidsinnvandringfra hovedsakeligde andrenordiskelandeneog Polen/Baltikum.Dominerende praksisserut til å væreat fastestillingergistil skandinaviskestatsborgere,menskorte kontraktergår til personermed en annenlandbakgrunn.mangearbeidsinnvandrerehar fagutdanningog/eller 21 Kilde:Statensvegvesenshåndbok 066: Spesielle_kontraktsbestemmelser_for_Statens_vegvesen pdf- lest Kilde:Veidekke: lest Forutsetningenmå selvsagtværeat det finneslærlingerbedriftenkanrekruttere.utfordringenvil for anleggsbransjensbedrifter væreat de ikkefår tilgangpålærlinger,selvom deønskerdette, sediskusjonom mangelpåskoleplasseri Vg2anleggsteknikki kapittel

12 yrkespraksisfra hjemlandet,men det har vært satsetlite på å forsynemigrantarbeidstakernemed fagkompetansetilpassetnorskeforhold og standarder.forde ikke-skandinavisk er språketet viktig hinder for å kunnetilegnesegnorskfagkompetanse.bakgrunnenfra en mindre egalitærog mer autoritær ledelses- og bedriftskulturmedførerogsåutfordringer. Resultatethar blitt en endringi store delerav byggevirksomheten.mangebedrifter har gitt opp å oppnåproduktivitet og kvalitet medegnefagarbeidere, og har endret strategientil å oppnåkonkurransedyktigeanbudspriserved å pressenedlønnskostnadenemedoppsplittingog innleiei et voksendemer eller mindreseriøst underentreprenørmarked.det forutsetter flere til å administrereog kontrollere og er følgeligmindre effektivt. I tillegghindrer det utviklingenavkompetanseog innovasjoni produksjonenog har gitt næringenet dårligrenommé.brekke,røedogschøne(2013)har funnet en negativsammenheng mellomendringeneinnvandringenhar ført til for bygg- og anleggsnæringensarbeidsmarkedog tilstrømningentil næringensutdanninger.ifølgeforskerneskyldesdette i størregradendringeri elevenesvalgenni arbeidsgiveresrekruttering. 24 Økendebruk av innleieskapernoenutfordringer blant annetfor lærlingordningen.enlærebedriftmå ha en fagligansvarligsomhar nødvendigfagligkompetanseinnenfordenlæreplanendet skalgis opplæringi. Dersommanbaserersegpå innleieog midlertidigarbeidskraft,blir det vanskeligereå ivaretaslikeoppgaver.hvisutviklingenfortsetter i sammesporog stadigflere bedrifter basererseg på innleidarbeidskraft,vil beholdningenav lærebedrifterderfor minke.det er alvorligsidenvi alleredei dagmanglerlæreplasstil om lagen fjerdedelavsøkerne. 25 Profesjonelleoppdragsgivere,offentligeog privatebyggherrerog entreprenører,bør ut fra egeninteressefor fremtidig produktivitet og kvalitet utforme sineanbudog kontrakterslikat fagkunnskapi alle ledd blir en forutsetningfor å få oppdrag.forå sikrerekrutteringav fagarbeidere, må oppdragsgiverneforutsette at oppdragstakerinkludererlærlingeri gjennomføringenav større oppdrag. Tallfra SSBtall viserat prosentav arbeidsinnvandrerneblir her lenge.arbeidsinnvandrerebør få tilbud om norskopplæringog annenutdanningpå bakgrunnav en realkompetansevurdering.vi vil gånærmereinn på dette i nestekapittel. 2.4 Praksiskandidater, ufaglærte og voksenlærlinger Rekrutteringavvoksne til lærlingordningen(voksenlærlinger)kanbidra til å dekkenoeav etterspørselenetter fagutdannetarbeidskrafti årenesomkommer.i dette kapittelet vil vi se nærmerepå forbedringspotensialetil to ordningersomfinnesfor voksnesomønskerå ta fagopplæring: voksenlærling- og praksiskandidatordningen.vi vil foreslåen tiltakspakkehvis målsettinger å heveog formaliserekompetansen til de mangeufaglærtesomjobber i næringen. Statistikkenvisertydeligat noenfager ungdomsfag, mensandreprimært tiltrekkersegvoksne søkere.peri dager ikketilbudet til voksnegodt nok.frbamenerat myndigheteneskalleggetil rette for at alle somvil ta et fag, skalfå mulighettil å ta det, uavhengigav alder.vi tror at langt flere 24 Kilde:Artikkeli bladet Søkelyspåarbeidslivet 3/ Kilde:Udir.Statistikkener tilgjengeligher: -oggodkjente-kontrakter/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter-2013/ 12

13 voksnevil væreinteresserti å ta en formell utdanning innenbygg- og anleggsfagenehvismyndighetene etablererbedreordningerfor det. Detgjelderbåde ufaglærtesomalleredejobber i næringenog andrevoksne somønskerå jobbeder. Utviklingeni bygg- og anleggsnæringenfordrer mer teoretisk/kunnskapsbasert kompetanse.hvisnæringen skalfortsette å væreproduktiv,mådensatsepå kompetanse.dettevil kunnegjørenæringeninteressant for ungevoksneogvoksnesomen karrierenummerto etter annenutdanning,bådepåvideregåendeoghøyere nivå.det er positivt fordi det vil bidra til å imøtekomme rekrutteringsbehovet. Enpraksiskandidater en privatist i yrkesfagsomhar nødvendigyrkespraksis,men sommanglerteori for å få fag-/svennebrev. 26 Personermedmer ennfem års relevantpraksiskanmeldesegopp til fag-/svenneprøve sompraksiskandidatnår de har bestått en yrkesteoretisk eksamen(jf. opplæringslovens 3-5 jf. forskrift til opplæringsloven 3-55 og kap.11 om særskiltereglerfor fagopplæringen).praksiskandidatenefår normalt ikke tilbud i skolen,ogdet er ikkeetterspurt i nevneverdiggrad heller.men de må få det vedbehov. Bygg- og anleggsnæringensysselsetterenstor andel ufaglærte.næringensysselsetterogsåen stor andel arbeidsinnvandrere,og mangeavdisseer definert som ufaglærte(sekapittel 2.3). Ordningenevi har for voksne somønskerå formaliserekompetansen, er ikketilpasset utenlandskearbeidstakere. Dissearbeidstakernebør få tilbud om norskopplæringog samfunnsfagi tilleggtil realkompetansevurder ing. Myndighetenemå leggetil rette for livslanglæringvedå skapeog synliggjørekarriereveier,for eksempelvedå innføreet praksiskandidatløft(setekstboks). Det handler om å løfte dem somer bransjeni dagsommanglerformell kompetanse. Praksiskandidatløftet Forsommeren2013foresloBNLå innføreet praksiskandidatløftpå 10 millioner kronerårlig. Midleneskal brukestil å settefokuspå praksiskandidatordningen.det skal væreet løft for demsomer i næringeni dag,bådenorske arbeidstakereog arbeidsinnvandrere. Tankener at kandidatenførst skal fylle ut en selvangivelse(navn, skole/ utdanningsbakgrunn, praksis, arbeidsoppgaverhanhar hatt). Deretterskalhanintervjuespå sitt egetspråkav en fagpersonfor å verifisereinformasjoneni selvangivelsen. Ut fra det gjørmanen vurderingav kvalifikasjonenetil personenversus de norskefagkravenei angjeldende fag.veddifferanseskalpersonenfå tilbud om kvalifiseringslikat han kangåopptil fag- svenneprøve. BNLmenerat praksisløftetskal gjennomføresi offentlig regii samarbeidmed bedrift, og at systemetutviklesi samarbeidmed partene.organisasjonenser for seg at fylket skalgi denundervisningen kandidatenmangler. Fellesforbundethar støttet forslaget. Voksenlærlingordningener for lite brukt. Deter en veldigbra ordningfor personersomhar jobbet en tid somufaglært,og ordningen fungererogsågodt for bedriftenesomdeltar i den. I rørleggerbransjener densværtpopulær.det kanseut somom voksenlærlingeri noengradstjeler 26 Kilde:Nettstedetutdanning.no: 13

14 læreplasser fra ungdom,og det er en utfordring. Det er kanskjesærligtilfelle i rørleggerfaget. Derfor er det viktig å rekruttere langtflere lærebedrifter, samtidigsommanbyggerut ordningenefor voksne. Vilkårenefor å bli lærebedrift må bli sågodeat flere vil bli lærebedrift. Bedriftersomtar inn lærlinger,har kravpå et tilskudd.tilskuddssatsenavhengerav om lærlingenhar rett til opplæringeller ikke. 27 BasistilskuddI gistil lærlingeller lærekandidatfor ett år med fulltidsopplæring.satsenvariereri 2014fra 4852til 7278kronerper månedalt etter hvilken opplæringsmodellærlingenfølger.det gisikketilskuddfor verdiskapingsdelen,men tilskuddet fordelesjevnt overhelelæretideni bedrift. BasistilskuddII gistil bedrifter somhar inngått lærekontraktermed lærlingersomhar fylt 21 år og somhar full opplæringi bedrift. I tillegggis basistilskuddii for lærekontraktertegnet av lærlingersom tidligerehar fått oppfylt sinrett til videregåendeopplæring.for2014er satsenfor basistilskuddii for lærekontrakter2 773kronerper lærlingper månedi helelæretideni bedrift, totalt 33281kroneri året.ett år regnessom12 måneder.i denneordningengjøresdet ikkeforskjellpå opplæringstidog verdiskapingstid. SlikFRBAserdet, er det ikkestørrelsenpå tilskuddetsomer problemet,det er mer tilbudet fylkeskommunengir de voksne. Voksneer en uensartetgruppe. Dehar mangeforskjelligebehov, og det kanværedyrt å gi godetilbud til alle. Alle parter bør uansettta et størreansvarfor å markedsføreordningenesomfinnesfor voksne.peri dager de ikkegodt nokkjent. Rådetetterlysermer kunnskapom hvemde voksnei fagopplæringener. Hvilkenutdanninghar de fra før, og hvorfor velgerde å kommetil fagopplæringen?forrådet er dette nødvendiginformasjonsom må foreliggedersomvi skalfor å kunneanbefaleet tilbud og en dimensjoneringsomimøtekommer de behovenesomer der ute. 2.5 TAF Teknisk,allmennfagligutdanning(TAF)er i daget 4-årigutdanningstilbudsomomfatter flere yrkesfagligeutdanningsprogrammer.tilbudetinnenforbygg- og anleggsteknikkfinnessærligpå Vestlandet,men starter nåogsåopp i blant annetoslo. Tilbudet fører frem til fag-/svennebrev samtidigsommanfår spesiellstudiekompetanse,sommanmå ha hvismanskalsøkesegvideretil blant annettil ingeniørutdanning.avhengigav hvilkenbedrift manskriverlærekontraktmed, er flere faginnenforbyggog anleggaktuelle. Bygg- og anleggsnæringenhar stort behovfor fagarbeidereog ingeniørermed teoretiskog yrkesfagligkunnskappå høyt nivå.taf-utdanningengir et spesieltgodt teorigrunnlagfor videre 27 Med begrepene ungdomslærling og rettighetselever menervi dem somer eleverog lærlingerfør utløpet avdet året de fyller 24år. Fraogmeddet året de fyller 25år er dedefinert som voksne. Rettentil videregåendeopplæringfor ungdomer hjemleti opplæringslovens 3-1. Ungdomsrettengjelderungdomsomhar fullført grunnskoleneller tilsvarendeopplæringoggir rett til tre års heltidsvideregåendeopplæring,eventueltlenger dersomenlæreplani et fagforutsetter det. Denneretten gjelderbådeelever,lærlinger oglærekandidater.voksnesomharfullført grunnskoleneller tilsvarende,men somikkehar fullført videregåendeopplæring,haretter søknadrett til videregåendeopplæring.denneretten inntrer fra ogmed det året de fyller 25 år. 14

15 studier.fremtidigeingeniørermed bakgrunni TAF-utdanningenvil ha yrkeserfaringfra faget kombinertmed allsidigkunnskapom bedrift og praktiskbygging.taf-utdanningenimøtekommer ogsåbehovetfor godepraktisk-teoretiskeutdanninger. Denpraktiskeog yrkesfagligeopplæringenforegårbådei skoleog bedrift, i veksling,mens allmennfageneunderviseskun i skolen.opplæringener organisertslikat elevene/lærlingeneveksler kontinuerligmellomskoleog bedrift gjennomalle fire år. Deto førsteåreneer manelevog de siste to åreneer manlærlingmed lærekontrakt. Eleveneopparbeiderfire uker praksis(i bedrift) hver sommerferie.i tilleggarbeiderde i bedriftene når skolenhar undervisningsfriedageri løpet av skoleåret,for eksempelhøstog vinterferie, på planleggingsdagerog lignende.nårutdanningener avsluttetmedeksamenogfag-/svenneprøve, vil mankunnevelgemellomå søkehøyereutdanningeller arbeideviderei sitt lærefag.elever/lærlinger mottar lønnog får i noengraddekketutgifter til skolemateriellog arbeidstøyavbedriftene. DagensTAFer et utfordrendeutdanningsløpi og medat manskalgjennomallmennfagog yrkesfaget i løpet av fire år. Stortingethar i forbindelsemed Pårett veisagtat de somhar fullført sin yrkesfagligeutdanningmedbestått fag-/svenneprøveskalha rett til ett år påbyggfor ogsåbli studieforberedt. Rådethar i denforbindelsedrøftet om fremtidenstaf-utdanningkunneværeover fem år. Dette haddegitt kandidatenemer tid til fordypningi bådeallmennfageneog yrkesfaget,ikkeminst tid til mer øvingi valgtyrkesfag.rådetønskerå sepå dette i forbindelsemed gjennomgangenav tilbudsstrukturen. 2.6 Lærekrefter Mangeskolersomtilbyr bygg- og anleggsteknikk,manglerlærekrefteri en rekkeav lærefagene.det gir grunntil bekymring.etter vår oppfatninger det like viktig at en faglærerhar utdanningi sitt lærefagsomat norsklærerenhar utdanningi norsk. Det er ikkealltid tilfelle i dag.utfordringener ikkespesiellfor bygg- og anleggsteknikk,men sværtalvorligfor de lærefagenesomskolenikkekan tilby opplæringi. Dette fører til skjevrekrutteringtil de fagenesomskolenhar kompetansetil å undervisei på bekostningav behovettil andrelærefag. FRBAmenerat problemetkanløsesvedå stille kravom at lærereskalha godkjentfagutdanningi fagenede underviseri. Det vil ogsåværenødvendigå etablerenasjonaleeller regionale opplæringssentrefor noen fag,og samlelærekrefteneder. Vi er klar over at det for enkeltekanvære utfordrendeå flytte hjemmefrai ungalder,men det er en utfordring somkanløsesmed god oppfølging. Vi har sett vellykkedeeksemplerpådet. 2.7 Yrkesrelevans Operasjonaliseringenav generellelæreplanerog den bredeutdanningsstrukturenresultereri ulikt innholdog mangelpå yrkesrelevansfor mangeelever.det er særligpå Vg2,der de flesteelevenehar 15

16 gjort et yrkesvalg, at manglenderelevanskanføre til skoletrøtthet og skulk. Det å læreom yrkersom har få eller ingenfellesnevnere, opplevesfor mangesomet hinder for læringi egetyrkesfag. Det er særligi Vg2klima,energiog miljøteknikk(kem)at yrkene(taktekker,rørleggerogblikkenslager) har få felleselementer, ogat skoleåretkanoppleveslite yrkesforberedende.vg2kemavgiri hovedsak elevertil rørleggerfaget,men manglendesammenhengog fellespunkteri Vg2KEMfører til at eleveneer lite yrkesforberedte. Den fagligeovergangenmellom skoleog bedrift blir vanskeligbåde for lærlingerog bedrift. ManglendeyrkesrelevanspåVg2gjørdet vanskeligå vurdereom elevenhar nåddkompetansemålenei Vg3-læreplanenfor rørleggerfaget. 2.8 Vurderingspraksis Andelenbeståttogbeståttmegetgodter høyi utdanningsprogrammet. I 2012bestod92 prosentav kandidatenefag- eller svenneprøven. Detteer i utgangspunktetpositivetall,menvi hargrunn til å tro at gjennomføringenog vurderingenav fag-/svenneprøvervarierer noemellomfylkene.vi mener at myndighetenebør senærmerepå denneproblemstillingen.forrådet er det viktig at fag- og svenneprøvergjennomføresog vurderesetter en nasjonalstandard utarbeideti samarbeidmed partene. Gjennomføringenav Vg2-eksamener pregetav stor variasjon.i førsterekkesynesdet å være vanskeligfor fylkeneå finne en eksamensformfor de bredeutdanningsprogrammenesom representerer yrkesveienfor opp til fire forskjelligeyrkesfag.ulikhetenemellomavviklingav eksameninnenforsammeutdanningsprogram,for eksempeli Vg2KEMeller Vg2 byggteknikk, fremstårsomuheldige. I et fylkeeksaminereselevenei småoppgaverfra samtligeyrkesfagi programmet,for eksempelskal elevenepåvg2kemplanleggeog gjennomførearbeidsoppgaverbådei taktekker-, blikkenslager- og rørleggerfaget.oppgaveneblir sværtsmå,og for å forberedeelevenetil denneeksamenmå undervisningengjennomskoleåretinnrettesmot alle tre yrkene.opplæringendreier segi for liten gradom eleveneseget yrkesvalgogresultatetblir at elevenei for liten grader yrkesforberedt. I et annetfylkegjennomføreseksamenvedat elevenei forkant aveksamentrekkerhvilketyrkede skaleksamineresi.enelevkantrekketaktekkerfag, mensnestetrekkerrørleggerfaget.dersom beggeelevenefor eksempelhar bestemtsegfor å bli rørleggereog har hatt prosjekttil fordypningi rørleggerfaget, fører dennetrekkfag-eksamentil et urettferdigresultatfor elevene.elevensom trekker taktekkerfagfår ikkeanledningtil å bli eksaminerti det yrket han/hun utdannersegtil, og til å prøvesi det han/hun kan. I et tredje fylkekaneleveneselvbestemmehvilketyrkede skaleksamineresi. FRBAmenerat det til trossfor bredeutdanningsprogram,vil værenaturligå la eleveneksamineresi det yrkehan/hunskalutdannesegtil - ellerat han/hunselvvelgeryrke.eksamenvil dermed gjenspeile innholdeti bådefellesprogramfagog prosjekttil fordypninggjennomhelevg2. Eksamensresultatenevil kunnegi et "riktigere" uttrykk for eleveneskompetansei yrkesfaget,og lærebedriftenvil ha størreanledningtil å leggetilrette for en godovergangmellomskoleog bedrift. 16

17 2.9 Standardisering av kunn skapsnivå ForFRBAer det megetviktigat fag- og svenneprøvergjennomføresslikat det støtter målet om en nasjonalstandardi utdanningen. Det vil si at alle kandidatergjennomførerdensammeavsluttende eksamen,uansetthvilketløputdanningener gjennomførti. Detvil si at 0+4,1+3,2+2,2+2,5, voksenlærlingerog praksiskandidatergjennomførerden sammeavsluttendeeksamen.i dag gjennomføresteorieksamen for praksiskandidater, for lærlinger i særløpsfagog for lærlinger i opplæringsløp0+4 og 1+3. Det er kun lærlinger i 2+2-løpsomikkegjennomføreren teoretiskprøving i forbindelsemed fag- eller svenneprøven. Det er etter rådetsoppfatningmegetviktig at alle kandidatenegjennomførerdensammeyrkesteoretiske prøven. FRBAmenerat det er behovfor å innføreen sentralgittteoretiskprøvefor allesomskalta fag- eller svennebrevinnenet lærefag.rådethar i tidligererådsperiodergitt innspillpå dette til Utdanningsdirektoratet,og foreslodet igjeni brev datert (sevedlegg1). Vi har ikke mottatt noesvarfra Utdanningsdirektoratetennå. 3. Fagspesifikke saker I dette kapittelet vil vi senærmerepå utviklingstrekkog problemstillingersomangårenkeltfageller grupperav fagsomhørertil utdanningsprogrammet. 3.1 Treindustrifagene Treindustrifageneomfatter Vg2treteknikk limtreproduksjonsfaget,trelastfaget,trevare- og bygginnredningsfaget Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Statistikkover søkingtil skoleog inngåttelærekontraktervisertilbakegang.tilbakegangener i sterk kontrasttil bransjensuttalte behov. Somvi har vist til tidligere,er rekrutteringhovedutfordringeni næringeni dag.rekrutteringentil treindustrifagenegårheller ikkebra, og vi menerat dette er denstørsteutfordringen treindustrifageneståroverfor.stemningeni bedriftenekjennetegnesavskepsisog lave forventninger.selvi skogfylkenehedmarkog Opplander rekrutteringentil trefagenedårlig. Derrekrutteringener god,har vi opplæringskontorsomjobber godt med synliggjøringav fagene. Søkningener stabilslikestederog tilbudenepå skolenebestår. Det er mangeårsakertil at ungdomikkevelgertreindustrifagenei dag.eksempler: Fageneer splittet på flere utdanningsprogram.endel avdemer lite kjent. 17

18 Tilbudenefinnesikkeoveralt.Mangeeleverønskerikkeå flytte ogbo påhybel. Limtrefageter et eksempelpået fagsomsliter medrekrutteringen.bedriftenmoelven,somper i dag står for opplæringenav de flestelærlingenei limtrefaget,kunnetatt inn langtflere. Rekrutteringsutfordringeneskyldesdelsat tilbudet innenyrkesfaghar vokst.enrekkenyefaghar kommettil og blitt konkurrentertil trefagene.konkurransenom søkerneer størrei dagenndenvar for 15 år siden. Bransjenhar tallfestet det fremtidige behovet for faglærtarbeidskrafti treindustrifagene. Talleneer gjengitt i tabell 5. Tabell5: Antatt årlig rekrutteringsbehovi treindustrifagene Fag Antatt årlig rekrutteringsbehov antall nye fagarbeidere Limtreproduksjonsfaget ca.2 Trelastfaget ca.10 Trevare- og bygginnredningsfaget ca.50 Rådetkjennerikketil endringeri bedriftsstruktureller lignendesomhar fått eller kanfå betydning for treindustrifagene.skogener en naturressursi Norge,ogdet vil fortsatt væreaktuelt å avvirke skog,og bearbeidedette råstoffet.behovetfor sagbrukogtrelastfagvil bestå.produksjonavdører, vinduer,trapper, innredningerog møblervil det fortsatt værebehovfor, selvom vi på enkelteav disseområdeneopplever en økendeimport. Treetsmiljøegenskaper,og økt fokuspåkortreiste byggevarertaler for en fortsatt satsingi Norge Mangenorskebedrifter innentreindustrienhar et høyt teknologisknivå,og klarerå produsere rasjoneltog effektivt. Det er en forutsetning for å stå i mot konkurransenfra lavkostland,og det gjør det ogsåviktig å satsepå godefagarbeidere. Statsbyggog andrebyggherrerhar satt størrefokuspå bruk av tre i sinebyggeprosjekter.dette gjøresgrunnettreets miljøegenskaper. FRBAer ikkegjort kjent medendringeri internasjonalerammebetingelsersomhar fått eller kanfå betydningfor treindustrifagene Endringsforslag På det nåværendetidspunktserikkerådetbehovfor å etablerenyefaginnenfortreindustri. Rådet serimidlertid behovfor å gjennomføreendringeri eksisterendefag. FRBAvil arbeidevideremedet forslagom endringi formålet i læreplaneni Vg3trevare- og bygginnredningsfaget. Rådetønskerogsååjobbevideremedetforslagomåendreopplæringsordningeni limtrefagetfra 2+2-modell til et særløpmed ett år i skoleog tre årslæretid i bedrift. Vi vil vurderedet grundigi 18

19 forbindelsemed den bredestrukturdebatten.formåletmed denforeslåtteendringener å bedre rekrutteringen. Deviktigstekunnskapeneelevenefår med segfra Vg1, er matematikk. En0+4-ordningkanværeet alternativtil 1+3. Nordanhar prøvdut dette med 4 nyelærlingerårlig,og har dermed16 lærlingeri bedriften til enhvertid. Bedriftensamarbeidertett meddenlokaleskolen, og deler av opplæringengjennomføresi klasseromslignendeopplegg.bedriftenhar hatt ventelistepå ungdommersomvil inn i dette systemet.opplæringenfungerergodt fordi denforegårpåer ett sted ogi en stor bedrift. Pådet nåværendetidspunktserikkerådet behovfor å leggenednoenavtreindustrifagene.via Utdanningsdirektoratethar BNLimidlertid gjort rådet oppmerksompå et endringsbehov. BNLhar i brevtil direktoratetforeslåttåslåsammensnekkerfagenei utdanningsprogrammenebygg- og anleggsteknikkog designog håndverk(sevedlegg2). FRBAhar vurdert forslagetslikdet gårfrem i brev fra BNL,og gir sintilslutning. FRBAhar i den sammenhengvurdert innspillfra Oslo SnekkermesterlaugogMorten Hjort (sevedlegg3 og 4). 3.2 Anleggsfagene Anleggsfagomfatter Vg2anleggsteknikk,sominneholderfølgendelærefag: anleggsmaskinførerfaget asfaltfaget banemontørfaget fjell- og bergverksfaget vei- og anleggsfaget Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Bådebransjensegneerfaringerog tilgjengeligstatistikkviserat det er en megetgod utviklingi søkningentil Vg2 anleggsteknikk,samti antall lærekontraktersomblir tegnet innenforfageneunder anleggsteknikk.dennepositiveutviklingenhar forsterket segetter innføringenavkunnskapsløftet. Men ogsåi anleggsbransjener det er i dagstort behovfor fagfolkpå alle nivåer,fra fagarbeideretil fagskoleingeniør er og til ingeniører. Denstørsteutfordringenvi per i dagstår overfor er at en stor del av primærsøkerne(ca.29 prosent) til Vg2 anleggsteknikkikkefår innvilgetsitt førstevalg. Dette er ikketilfredsstillendefor en bransje sommanglerlærlinger, og somstår klar til å ta imot demsomlærlingeretter Vg2 anleggsteknikk.i 2013 er det 828primærsøkeretil Vg2 anleggsteknikk Det finnesper i dager ca.590skoleplasser. Fra og med høsten2014er kryssløpfra Vg1TIPtil Vg2anleggsteknikkgjeldende.Hvormangesomvil benyttesegavdet tilbudet, er vi usikrepå.vi tror imidlertid at dette vil kunnegi en endastørre søkningtil Vg2anleggsteknikkog endaflere somda ikkefår sitt førstevalg. 28 Kilde:Udirsstatistikkover søkeretil videregåendeskole (vedleggtil bestillingenfra Utdanningsdirektoratetav18.april 2013) 29 Kilde:MEFsoversiktoverVG2anleggsteknikkskolerog elevplasseri Norgefor skoleåret

20 RådgivendeIngeniørersForening(RIF)utarbeideti 2010rapportenStateof the Nation. Rapporten tydeliggjordeet vedlikeholdsettersle påmer enn800milliarderkronerinnenforinfrastruktur, og dokumenterteat offentligebyggoganleggikkeklarerå møtefremtidensutfordringerhvis myndighetenefortsetter å drifte, vedlikeholdeog investeresomi dag.hovedkonklusjoneni oppdateringav tendenseni RIFsStateof the Nation2011er at myndighetenesbevilgningerikkegir forventederesultater, og norskebyggog anleggfortsatt har et vedlikeholdsettersle på over800 milliarderkroner. Kapitlene5-8 i rapportenfra 2010tar for segriks- og fylkesveier,kommunaleveier,vannforsyningsog avløpsanlegg.nårdet gjelderriks-, fylkes- ogkommunaleveierer konklusjonenat det er behov for kompetansehevinginnendrift og vedlikeholdavvei. Forvannforsynings- og avløpsanlegger konklusjonenat det er mangelpå fagfolkog behovfor økt rekrutteringav fagarbeidere, fagskoleteknikereog ingeniører.somde skriverpå s.54 i rapporten:deter stort behovfor rekrutteringav VA-personell.Eldrebølgenslårtil for fullt innenva-sektoren i løpetav5 år. RIFforberederen ny Stateof the Nationi 2014.Temaerfor 2014-utgavenvil værekommunal bygningsmasseog effektenav klimaendringene.devil igjenogsåsepå områdenesomble gjennomgåtti Dethar i de sisteåreneværtog det er signalerfor fremtidensomtyder på en videreogøkt satsing innenfor samferdselssektoren, og ogsåvann- og avløpssektoren.dette er arbeidsområdersomi stor gradgjøresav anleggsbransjensbedrifter. Det vil derfor væreet økendebehov for fagarbeidereog arbeidskrafttil bransjeni årenefremover.med det antallskoleplassersomi dagtilbys, er det et underskuddpå lærlingertil bedrifteneog dette vil økedrastiskdersomikkeskoletilbudetøkesmed flere skoleplasser. Vi har sett og seren endringi arbeidsområdersomblant annetskyldesendringeri Statensvegvesen. Arbeidsområdet«Drift og vedlikehold»somstatensvegvesentidligeregjennomførtei egenregi,er nå etter omorganiseringenet områdesomi stor gradutføresav anleggsentreprenører. Arbeidsområdeter dessutenblitt et fagfelt det er behovfor en utdanninginnen.det er per i dag ingenavlæreplaneneinnenanleggsfagenesomdekkerdette arbeidsområdetskompetansefeltgodt nok.det er derfor behovfor at fagfeltet styrkes innenden videregåendeopplæringen. Med bakgrunni de endringervi erfarer innenklima,serman at kompetansebehovetinnenvannog avløper i endring,samtspesifikasjonskravtil utførelsegir behovfor en bedrekompetanseblant fagarbeidere,ingeniørerogprosjekterende. Vi serat det tasi bruk nyemetoderog ny teknologii størregradinnenv/a-delen, for eksempel NoDigog Styrt boring. Vi erfarer at en del størrebedrifter somgjennomførerskiftordningerpå størreanleggikkesersegi standtil å ta inn utplasseringseleveri prosjekttil fordypning,dadisseikkekandeltapåheleskiftet 30 Kilde:RådgivendeIngeniørersForening:Stateof the Nation.Rapportener tilgjengeligher: 20