Utviklingsredegjørelse 201 3/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsredegjørelse 201 3/2014"

Transkript

1 Utviklingsredegjørelse 201 3/2014 Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk

2 Innhold 1. Innledning Beskrivelseavbygg- oganleggsnæringen Nøkkeltallfor utdanningsprogrammet Fellestemaer Rekrutteringoggjennomføring Læreplasser Arbeidsinnvandringogøkt bruk avinnleie Praksiskandidater,ufaglærteog voksenlærlinger TAF Lærekrefter Yrkesrelevans Vurderingspraksis Standardiseringavkunnskapsnivå Fagspesifikkesaker Treindustrifagene Anleggsfagene Øvrigefag Veienvidere Vedlegg

3 1. Innledning Fagligråd for bygg- og anleggsteknikk(frba)visertil bestillingen fra Utdanningsdirektoratet av18. april 2013ogoverlevererhervedutviklingsredegjørelsen for 2013/2014. Rådetviserfor øvrigtil Meld. St.20 Pårett veiog stortingetsinnstillingog behandling,samtsolberg-regjeringenspolitiske plattform. 1 Det er viktig for ossat rådsarbeidetvårt har en forbindelsetil regjeringensoverordnede politikk på fagopplæringsområdet.regjeringensieri sinpolitiskeplattform at kunnskaper viktig, og at denvil gjennomføreet yrkesfagsløft. Rådetslutter segtil dette. Skalbygg- og anleggsnæringen greieå leveremer kompleksebygg- oganleggsprosjekteri fremtiden, må næringenbyggepå kunnskapogsåi produksjonsleddet. Bestillingenfra Utdanningsdirektorateter forankret i punkt 4 i mandatetfor fagligeråd, somslårfast at hvert råd skallevereenutviklingsredegjørelseto gangerperoppnevningsperiode.redegjørelsen bør blant annetta for segev. behovfor nyetablering,omleggingog nedleggelseav utdanninger som hørertil utdanningsprogrammetrådet har ansvarfor. Formåletmed redegjørelsener å gi Utdanningsdirektorateten samletoversiktoverendringer i en næringsomkanha betydningfor opplæringstilbudet. Vårredegjørelsehar fire kapitler.i restenavdette kapitteletvil vi gjøreredefor deoverordnede utviklingstrekkenei bygg- og anleggsnæringenog utdanningsprogrammetfor bygg- og anleggsteknikk. I kapittel 2 servi nærmerepå problemstillingersomer fellesfor fagenei utdanningsprogrammet. I kapittel 3 gårvi inn på utviklingstrekkog særskilteutfordringerinnenfor tre grupperav fag:anleggsfagene, treindustrifageneog øvrigefag.i kapittel 4 oppsummerervi. Vi serbehovfor å iverksetteflere endringeri utdanningsprogrammet, menvi kommerikketil å presenterenoenformelleendringsforslagi denneredegjørelsen. Det skyldesblant annetat forslagenevåreikkeer gjennomarbeidetnok på det nåværendetidspunkt.vi ønskerdessutenå ta den bredestrukturdebatteni forbindelsemed Utdanningsdirektoratets oppfølgingav Meld. St.20, somvi serfrem til å bli involverti. 2 Etavtiltakenesomble varsleti meldingenomhandler tilbudsstrukturen.derstår det at departementetvil styrkekvalitetenpå og relevansenav fag- og yrkesopplæringenvedå gjennomgåtilbudsstruktureni samarbeidmedpartenei arbeidslivet 3. Vi vil bearbeideendringsforslagenevåreog presenteredemi endelig form i forbindelsemed oppfølgingen avdette tiltaket. I utviklingsredegjørelsenvil vi primært pekepå problemstillingersomhørernaturliginn under ansvarsområdetil Utdanningsdirektoratetog Kunnskapsdepartementet,men vi vil ogsåta opp problemstillingerav en mer makroøkonomiskog internasjonalkarakter.dissekanikke utdanningsmyndighetene ta mål av segå gjørenoemed alene.vi velgerlikevelå ta dem med fordi vi menerat manmå kjennetil rammebetingelsenefor bygg- og anleggsnæringenhvisman skalgreieå utforme en godutdanningfor næringen. 1 Regjeringsplattformener tilgjengeligher: 2 Utdanningsdirektoratetventerpåoppdragsbrevfra Kunnskapsdepartementetsomvil fastsetterammenefor dette oppfølgingsarbeidet. 3 Meld. St.20( )Pårett veikanlastesnedher: w.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/ /meld-st html?id=

4 Begreper: I redegjørelsenvil vi brukebenevnelsenbygg- og anleggsnæringenår vi omtaler hele næringen. Vi vil brukebenevnelsenbyggebransjennår vi omtaler forhold somkun har med byggå gjøre, og anleggsbransjennår vi når vi tar opp forhold somkun gjelderanlegg. 1.1 Beskrivelse av bygg - og anleggsnæringen Bygg- og anleggsnæringenvil i årenesomkommerståoverfor enrekkenyekravogutfordringer. Klimaendringermedmer nedbørogekstremværvil stille nyekravtil utforming og kvalitet i byggog anlegg.det gjør det nødvendigå økeproduktiviteten og sørgefor at det blir færrefeil i produksjonen.næringenmå ogsåtilpassesegnye tekniskekravogstrengerestandarderfor energibruki bygg.virksomhetenevil i tilleggta i bruk ny datateknologi, for eksempel bygningsinformasjonsmodellering, BIM 4, ogmer avbyggingenvil bli industrialisert. Dettevil påvirke samhandling,involveringog organiseringav produksjoneninnenforbådebyggog anlegg. Produksjonenmå organisere somen langproduksjonslinjehvor alle fageneer avhengigeav hverandre.denenkelteaktørmå kommeinn i produksjonenpå rett tidspunktmed riktig forståelse av egenog andresrolle. Dette kreveren annentenkemåteog holdningi alle leddi næringenenn det mantradisjonelthar vært vant til. Produksjonsplanlegging, samarbeid,samhandlingog logistikkvil få økt betydning.ikkeminstvil dette væreviktig for offentlig sektor,sometterspørca. 40 prosentav næringensproduksjonhvert år. Bygningsmassen i Norgefornyesmed mellom1 og 1,5prosenthvert år. Det betyr at denstørste delenavverdiskapingeninnenforbyggebransjenskjeri eksisterendebygningsmasse.deter i den eksisterendebygningsmassendet er størstpotensialfor energieffektivisering,blant annet.samtidig skaldet byggesom lag30 000nyeboligeri året, samtnødvendigantallkontorbyggog produksjonslokaler. Innenforanleggsbransjener det de årligestatsbudsjettersomleggerpremissene for aktiviteten.i Nasjonal transportplan (Meld. St.26 ( ) har Samferdselsdepartementet lagt føringer fordeplanlagteinvesteringeneogaktivitetenei planperioden.detskalbyggesetstort antall nyeveier,jernbanenskalbyggesut, og vedlikeholdsetterslepet skaltasigjen.beregningerfra NorskVannviserat investeringsbehovet innenforvannog avløpssektorener stort i årenefremover. Estimertinvesteringsbehovfor å kommefra akseptabel2012-standardtil akseptabel2030-standard vil værepå om lag290milliarderkroner.i densammeperiodenvil det værebehovfor å ta igjenet ettersleppåom lag200mrd. kr. 5 I tilleggkommerde årligebehovfor løpendevedlikehold. I 2013omsettesdet i næringeninnenforutførendesektorfor nesten350milliarder kroner, ogdet er om lag212000medarbeiderei bedriftene.innenforutførendesektorer det omlag30000foretak 4 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM)er betegnelsenpådigitale1:1-modelleravbygg.bimfinnesfor hvert avfagområdenebygg, struktur, elektro,vvs,rør ogsåvidere,ogmankanogsåkombinereslikemodellertil tverrfagligebim. 5 NorskVann(2013): Investeringsbehovi Vannog avløpssektoren. Rapportener tilgjengeligher: 4

5 registrerti Brønnøysundregistrene.Herer de aller flestesmåbedrifter, ogen rekkeer enkeltpersonsforetak.ifølgekommunal- ogmoderniseringsdepartementeter BAE-næringen(bygg, anleggog eiendom)landetsstørstenæringmålt i antall bedrifter. Hele33 prosentav alle bedrifter i Norgeer BAE-bedrifter. BAE-næringener landetsneststørstemålt i verdiskapingog i antall sysselsatte.bae-næringenomsatte for ca.600milliarderkroner i 2009,noe somutgjordeca.13 prosentavdentotale omsetningeni norsknæringslivdet året. 6 Hovedtallenefor 2013i utførende ledder ført opp i tabell1 nedenfor. Tabell1: Nøkkeltallfor bygg- og anleggsnæringen(i milliarder kroner og tusenansatte) Investeringeri nyeboliger 53,6 59,7 62,3 Investeringeri boliggarasjer 6,6 6,5 6,3 Investeringeri næringsbygg 58,4 58,5 60,0 Investeringeri fritidsbygg 10,9 10,6 10,6 Renovering,ombyggingog tilbygg 123,1 130,0 134,0 Anleggsinvesteringer 55,3 60,9 66,7 Vedlikeholdav anlegg 26,7 27,4 27,3 I alt 334,6 353,6 367,3 Sysselsattei bygg 154,1 155,6 157,6 Sysselsattei anlegg 36,3 38,4 40,2 Bygg- og anleggsnæringenskaraktertilsier at nestenuansetthvilkenstørrelsebedrifteneller oppdragethar, vil hver enkelt del avarbeidetbrytesnedtil mindreoppgaver.oppgaveneblir ivaretatt av arbeidslagav varierendestørrelse,fra en til to personerog oppover.densomskaldelta i produksjonen,må væreselvstendigog ha høyfagligkompetansefor å kunneplanleggeegetarbeid, samarbeidemed produksjonslagenei de andrefagene, samtfølgeopp kravenetil HMSog kvalitet. Digitalkommunikasjons- og informasjonsteknologivil i fremtiden sette produksjonsarbeidernei standtil å administrereegetarbeidi størregradenn i dag.dette er produktivitetsfremmende,og det er det somvil utgjørevårt konkurransefortrinni fremtiden. Fagteoriog fagutførelsemå gåhåndi hånddersommanskalfå en relevantutdanning.derfor må læreplaneneyrkesrettes,og fellesfageneog fagteorienmå tilpasseslærefaget.fageneog utdanningenemå væredynamiskenok til å svarepå de endringerog utfordringer somskjeri næringen,enten det gjelderkravknyttet til energi,miljø, klimaog transporteller innføringav ny teknologisomfor eksempelbim,leanconstruction 8, NoDigog styrt boring 9. Utdanningenemå i 6 Meld. St.28( )Godebyggfor eit betresamfunn Einframtidsrettabygningspolitikk.Meldingener tilgjengeligher: 7 Prognosesenteret : Prognoserbyggog anleggsmarkedet2013,2014, LeanConstructioner en metodefor effektiv planleggingogdrift avprosjektbasertproduksjon. 9 NoDiger en fellesbetegnelsepåledningsfornyelsemedminimalelleringengraving.detteskjervedå presserør fremoverunder bakken vedhjelpavhydrauliskejekker.metodenbrukesvedrørfornying,menkanogsåbenyttestil nyev/a-traseer.styrtboringer retningsstyrt boringi løsmasser.detteskjervedat det boresmedenborestrengmed et pilothodesominneholderensondesomborer mot "målet". Når borestrengenmedpilothodet harnåddmålet,byttespilothodet ut meden borkronesomer størreenndet røret somskaltrekkestilbaketil opprinnelsespunktet.styrtboringbrukesspesielti urbanestrøkhvor det skaletablereskabel- ogledningstraseeruten at det skalgraves grøfter. 5

6 samarbeidmed næringenværeen motor for forbedringfor å møte disseutfordringeneog bidra til økt kvalitetog produktivitet. 1.2 Nøkkeltall for utdanningsprogrammet Figur1 viserutviklingeni søkertallfra og med 2006og frem til i dag. Søkningentil bygg- og anleggsteknikkgått oppfremtil 2006,menderetterbratt nedtil 2009.Fra2009ogfrem til i daghar søkningenvært relativt stabil,menmeden svaknedgangsiste år. Det sammemønsteret servi på søkeretil Vg2,setabell2. Hervardet en tilsvarendeknekki søkertall fra 2009til 2010.Antall søkere til byggteknikkhar sunketgradvis,fra 3747i 2007til 2384i 2013.Søkeretil anleggsteknikkøkerjevnt, fra 596i 2007til 828i 2013.Til trossfor at Vg2i bygg- og anleggsteknikktotalt sett mistet nær1000 søkerefra 2009til 2010,øktealtsåantalletsøkeretil anleggsteknikk. Figur1: Søkeretil bygg- oganleggsteknikk SøkereVg1bygg- oganleggsteknikk SøkereVg1bygg- og anleggsteknikk Antallet søkeretil læreplasshar gått gradvisned, fra 3504i 2008til 2847i 2013.Nedgangener imidlertid ikkelike tydeligsomfor Vg1og Vg2.Nedgangenhar vært størsti tømrerfaget,somer det desidertstørstefaget.antalletsøkeretil læreplassi tømrerfagethar imidlertid gått noeopp fra 2011 til 2013.Søkeretil anleggsmaskinførerfaget økte fra 313til 363fra 2012til 2013.Antall søkeretil læreplassi murerfagethar gått ned fra 266i 2008til 110i 2013, og er dermedmer ennhalvert. Totalt ble det inngått 3343nyelærekontrakteri 20 lærefaginnenforbyggog anleggi 2012.Tømrerfaget utgjorde47 prosentavnyelærekontrakteri 2012.Antalletkontrakteri tømrerfagethar gått noened de sistetre årene,fra 1848i 2010til 1585i I mangeav lærefageneinnenforbygg- og anleggsteknikkavleggeret flertall fag-/svenneprøvesom praksiskandidat.servi på fagenei Kunnskapsløftet, er andelenhøyesti steinfagetog renholdsoperatørfaget,der nær100prosenttok fagbrevsompraksiskandidat.andelen praksiskandidaterer ogsåhøyi industrimalerfaget,isolatørfagetog asfaltfaget,somalle liggerpå 10 Kilde:Udirsstatistikkoversøkeretil BA-utdanningen(vedleggtil bestillingenfra Utdanningsdirektoratetav18.april2013) 6

7 rundt 80 prosent.totalter 37 prosentav fag- og svenneprøvenei bygg- og anleggsteknikkavlagtav praksiskandidater.at andelenpraksiskandidater er høy,gir noenutfordringer når det gjelderå følge utviklingeni dissefagene.enstor gruppeav utdannetefagarbeiderefinner vi hverkennår vi serpå nyekontraktereller på antallet søkeretil læreplasser. Tabell2: Nøkkeltallfor utdanningsprogrammet Antallsøkeretil Vg Antallsøkeretil programområderpåvg Antallpersonersomhar søktom læreplass* Nyelærekontrakter Antallpersonersomtar fagopplæringi skole** Løpendelærekontrakter Nyeopplæringskontrakter(lærekandidater) Antallsomhar avlagtfag/svenneprøve Resultaterandelbestått(i prosent) Andeloppnåddfag- svennebrevetter fire år*** (prosent) 75 Antallpersonersomharvalgtpåbyggetter Vg2**** 485 Andelpersoner somhar valgtpåbyggetter Vg2 (prosent) *Alle søkertaller søkereper 1.3.Søkeretil læreplasserinkludererdem somsøkerlæreplassgjennomvigo,ikkedem somskafferlæreplass påegenhånd. **Tall per skoleår.2010/ /2012.vi har ikketall for 2012/2013.Talleneer fra resultatfilen.elevtellingenper 1.10 er for tidlig for å få godetall for fagopplæringi skole.*** Nyindikator.Andelnyelærlingeri 2008somharoppnåddfagbrevetter fire år. Kunkunnskapsløftet.**** Finnesi skoleporten.vi har kunantall for 2011.Ellersandeler.Tallfor overgang2012ikkeklar.: Tallunder publiseringsgrense Ca.53 prosentavelevenesombegyntepå Vg1bygg- oganleggsteknikki 2006, varregistrertmed gjennomførtog beståttutdanningfem år senere.deter litt lavereennsnittet for de yrkesfaglige 11 utdanningsprogrammene. 75 prosentav dem somvarnye lærlingeri 2008,har oppnåddfag- eller svennebrevetter fire år.det er litt undersnittet på79 prosent.12 prosentvalgtepåbyggtil generellstudiekompetans etter Vg2i 2011.Det er et stykkeundersnittet påyrkesfag,som er på21 prosent. Andelensombestårfag- og svenneprøven,var i 2012på 92 prosent,somer på nivåmed snittet for de andreutdanningsprogrammene.andelener lavesti malerfaget,der 85 prosentbestår. Fagopplæringengenereltog utdanningsprogra met for bygg- og anleggsteknikkstår overfor en rekkeutfordringer.frbaer særligopptatt avkompetansesituasjoneni skoleverketogproblemene somfølgerav at stadigfærre ungdommersøkersegtil vårefag.formidlingenav læreplasserer heller ikkegodnok. Genereltserman at om lagen fjerdedelav BA-elevenesomsøkerlæreplass,ikkefår det. Dissetallenehar vært stabilei flere år, men variererinnenforde enkeltebransjene. Årsakenetil at eleverikkefår læreplasser mangeog sammensatte.vi vil drøfte disseproblemstillingeneog flere andrei kapittel Kilde:Udir/Skoleporten,gjennomføringstabellen.Tabellener tilgjengeligher: 7

8 2. Felles temaer I dette kapittelet vil vi senærmerepå utviklingstrekkog problemstillingersomangåralle fagenei utdanningsprogrammet. 2.1 Rekruttering og gjennomføring Rekrutteringssituasjoneni næringener utfordrende.genereltsett sliter helenæringenmed rekrutteringen,ogmangeavde småfageneer spesielthardt rammet. Høsten2013publiserteStatistisksentralbyråen fremskrivingav etterspørseletter arbeidskraft fordelt på utdanningerfrem mot 2030.Denneviseren spesieltstor veksti behovetfor fagutdannede oget økendegapmellomtilbud og etterspørsel,gitt antallet somi dagtar fag-/svennebrev.for høyskole- oguniversitetsutdannedeviserfremskrivningeneenbedrebalansemellomtilbud og etterspørsel,selvom behovetogsåher er økende. 12 Utdanningssystemetmåta høydefor dette i planleggingen av utdanningstilbudet. Behovfor faglærtarbeidskraftvil værestort i bygg- og anleggsnæringenogsåpå kortere sikt.en rapport somfafohar utarbeidet på oppdragfra BNLog Entreprenørforeningen- Byggog Anlegg (EBA)i 2010, viserat næringenvil trenge9000nyemedarbeiderehvert år frem mot 2020dersom veksteni bygg- oganleggsnæringenfortsetter. 13, 14 Hvisvekstenholdersegstabileller avtar,vil behovetbli lavere. Næringenforventer veksti perioden,menarbeidskraftsbehovetvil væremeget stort ogsåom vekstenskule visesegå bli lavereennventet. BNLhar analyserttallenefra Fafo, og BNLantar at rekrutteringsbehovetfordeler segmedom lag75 prosentpå fagarbeidereog 25 prosent på ingeniørerog fagskoleingeniører.med litt rundetall vil næringenha behovfor rundt 7000nye fagarbeiderehvert år. Antallet kandidatersomårligfullfører og bestårfagutdanningeninnenbyggoganleggsteknikkhvert år er ikkeer tilstrekkeligfor å møtenæringensrekrutteringsbehov. Tabell3: Antall nyelærekontrakter(båder94og KL) Bygg- oganleggsteknikk Søkertallenetil Vg1har vært forholdsvis stabile de sistefire årene. I overkantav 4000personerhar hvert år søktom plass.deter for få til å dekkeetterspørselenetter fagarbeiderei bygg- og 12 SSB(2013):Framskrivningerfor tilbud ogetterspørseletter arbeidskraftmedulikeutdanninger.rapportener tilgjengeligher: -analyser/framskrivninger -for-tilbud-og-ettersporsel-etter-arbeidskraft-medulike-utdanninger 13 Fafo-rapport 2010:25Arbeidstakerei byggenæringen Hvemer de,hvorkommerdefra og hvorgår de?rapportener tilgjengeligher: 14 Fafo-forskerneskriverfølgendeom forutsetningenede hartil grunnfor dennefremskrivningen:i 2009voksersysselsettingenmed1 prosent.i perioden2010til 2014leggervi dengjennomsnittligesysselsettingsveksten i nasjonalregnskapetfor perioden på2,5 prosentper år til grunn.i perioden leggervi inn enbyggeboommed envekstpå 4 prosentper år. Fra2018ogut perioden leggervi igjendengjennomsnittligevekstratenfra nasjonalbudsjettetpå2,5prosent per år til grunn.tilsammenøkersysselsettingenmed 40prosenti perioden (sefafo-rapport2010:25,s.42) 15 NIFU(2013):Ompotensialetfor å få bedriftenetil å ta inn flerelærlinger Enkartleggingav norskebedriftersvurderingav lærlingordningen.s.24.rapportener tilgjengeligher: 8

9 anleggsnæringen.praksiskandidatersørgerfor et kjærkommentpåfyll av kvalifisertemedarbeideretil næringen,men totalt sett er tallenelikevelfor lave(sekapittel 2.4 for en diskusjonom hvasombør gjøresfor å rekruttere endaflere praksiskandidater). Tabell 4: Antall personersomhar gått opp til fag-/svenneprøve,etter kandidattype Lærlinger/elever under25 år 2803 Lærlinger/elever over 25 år 384 Praksiskandidater 1913 I alt personergikkopp til fag- eller svenneprøvei 2012.I 2010og2011var tilsvarendetall henholdsvis4929og av kandidatenesomgikkopp til fag- eller svenneprøvei 2012, bestodprøven.tilsvarendetall for 2010og 2011var henholdsvis4472 og 4512.Når utdanningssystemet ikkegreierå uteksamineremer ennvel 4500fagarbeidereinnenbygg- og anleggstekniskefagi løpet av ett år, får bedriftenei næringenstore problemermed rekrutteringen. Gjennomføringstallener ikketilfredsstillende.vi mister for mangeunderveis.somvi såi forrige kapittel,liggergjennomføringen(normert tid + to år) innenbygg- oganleggstekniskefagpå60 prosent. FRBAmenerat dette tallet er for lavt. Visjonenmå væreat alle skalgjennomførevalgt utdanning. 2.2 Læreplasser Det er viktig at de to læringsarenaeneintegreres.skoleog bedrift må utfylle hverandrei opplæringsløpetslikat opplæringener relevantpå beggearenaer.utenen fungerende lærlingordninger det umuligå utvikle en produktivog kompetansedrevetbygg- og anleggsnæring. Til trossfor at mangeav bedriftenei næringendeltar i opplæringenav nyefagarbeidere,står likevel om lagen fjerdedelav alle somårligsøkerom læreplassinnenbygg- og anleggstekniskefag,uten læreplass.dettetallet har vært stabilt i flere år. 17 Årsakenetil at en fjerdedelav søkerneikkefår læreplass,er sammensatte.elevenesomfår tilbud om Vg3i skolesomet alternativtil læretid i bedrift, har somregelsvakereskoleresultaterog høyere fraværennelever somfår læreplass. 18 Noeavforklaringenpå at 25 prosentavsøkerneståruten læreplass,kanderfor væreat bedrifteneikkeer fornøydmed kvalifikasjonenederes,og av den grunn velgerå la væreå ta dem inn somlærlinger.det er imidlertid verdå merkesegat andelensomtar 16 Kilde:BNL(tall levert avudir) 17 Udir(2013):Tabeller søkereoggodkjentelærekontrakterper 1. desember2013.tabelleneer tilgjengeligher: -og-godkjente-kontrakter/sokere-til-lareplass-oggodkjente-kontrakter-2013/ 18 Meld. St.20 ( )Pårett vei. Meldingener tilgjengeligher: 9

10 Vg3i skoleer sværtliten. Kun3,7 prosentav kandidatenesombegyntepå Vg3i 2011, tok Vg3i skole (setabell 2). Dettetyder påat en reell mangelpå læreplasserer denviktigste forklaringenpå at 25 prosentav søkerne ikkefår innpass. Dennemangelenkanigjenskyldesat skolenehar tatt inn flere eleverpå et utdanningsprogramenndet lokalenæringslivethar mulighettil å ta inn somlærlinger. Det kanogsåskyldesat bedriftenebevisstlar væreå ta inn lærlingerfordi de oppfatter det somen konkurranseulempei dagensmarked. Nårdet gjeldertilgangenpå læreplasserer det forskjellerinnenforutdanningsprogrammet,og i hovedsakgårdet et skillemellomde anleggstekniskefageneog bygg-/kemfagene. Andelensomikkefår læreplassinnenforanleggsfagene,er sværtliten. Dette skyldesi stor grad mangelpå lærlingertil anleggsbransjen,og mangebedrifter somønskerå ta inn lærlinger. Det er godsøkningtil de skoleplassersomfinnes,men dimensjoneringenetter anleggsbransjens behovogeleversønskerer ikkeivaretatt godt noki de enkeltefylkeskommuner. Mangebedrifter i byggebransjenhar erfart at det er en konkurranseulempeå ha lærlinger.fra medlemsundersøkelser vet BNLat til og med bedrifter somhar hatt lærlingeri 50 år, velgerå slutte. Dissebedrifteneoppfatter det somen konkurranseulempefordi lærebedrifterikkeetterspørresi markedet. Det er viktig at det er bestmuligsamsvarmellominntak i skolenog det antallet læreplassersom bedriftenehar mulighettil å stille til disposisjon.samtidigmå arbeidslivettil enhvertid sepå fagutdanningog lærlingersomen investeringi fremtidig kvalifisertarbeidskraft,uansettom konjunkturergårnoeopp eller ned. Offentlig sektorhar en unik mulighettil å påvirkebedriftenetil å ta samfunnsansvarog gi tilbud om opplæringogsåi nedgangstider.sidenoffentlig sektorbestiller40 prosentav næringensproduksjonhvert år, kandet offentlige sombyggherrestille kravtil kvalifikasjoneri produksjonoglæreplasseri det enkelteprosjekt.dettevil væredenviktigste enkeltdriverfor å skaffenok læreplasser.i det følgendevil vi beskrivehvordandet kangjøres,og gi noeneksempler på tiltak somstore aktører i bygg- og anleggsnæringen har iverksattpå eget initiativ. Kravetom å værelærebedrifti en offentlig kontrakt må følgesnedoveri kontraktskjeden.i bygg- og anleggsnæringener det i dagikkeuvanligmedflere ennfem leddi kontraktskjeden.statens vegvesenogveidekkehar nå bestemtat de ikkeskalhaflere leddi kontraktskjedenennto til tre. Jernbaneverketog Statsbygghar ogsålagt inn begrensningmed to underentreprenører. 19,20 Dettevil gjøredet lettere for hovedentreprenøren å etterleveet kravom å ha lærebedrifteri sin kontraktskjede. StatensvegvesensHåndbok066ble revidert i 2013, og det ble da lagt inn begrensningersomgjørat en hovedentreprenørikkekanha mer enn to leddmed underentreprenøreri gjennomføringenav et prosjekt. I håndbokenstår blant annetfølgende: Entreprenørenplikter å gi byggherreninformasjonom underentreprenørenesøkonomi,finansielle stilling, kapasitetog tekniskekompetanse,inklusivedokumentasjonpå registreringer 19 Kilde:Jernbaneverket:http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2014/Jernbaneverket -begrenser-antall-ledd-medunderentreprenorer/- lest Kilde:Statsbygg:http://statsbygg.no/en/Aktuelt/Nyheter/Kun-to-underleverandorer/- lest

11 (Brønnøysundregisteret, autorisasjonfor arbeideretc.)somer nødvendigfor at byggherrenskal kunnevurderespørsmålom godkjennelse.videreskalentreprenørenklarleggeom valgte underentreprenørvil utføre alt arbeidselv,ellerom denneplanleggerytterligereleddunderseg. Ytterligereleddundersegbegrensestil ett leddmedmindreanneter spesieltavtalt medbyggherren. 21 Entreprenørenskalvidereførealle aktuellekrav i dennekontraktentil underentreprenørene. I tillegghar Statensvegvesenlagt til rette for en ekstralønnskompensasjonfor lærlingerbrukt på veiprosjekteri Statensvegvesensregi. VeidekkeEntreprenørASoffentliggjordeden 12.november2013at de innførermaksimumto ledd medunderentreprenører: Forå bedreoversiktenog hindreat våreprosjekterblir involverti slikaktivitet innførerveidekke EntreprenørASnå bestemmelseom maksto nivåerav underentrepriser,sieradministrerendedirektør DagAndreseni VeidekkeEntreprenør.Dettebetyr at en valgt underentreprenørikkekansettebort oppgavermer ennett leddfra segselv.arbeidetmedå gjennomførede nyerutineneer alleredei gang.- Denyebestemmelseneskalgjeldefor fremtidigekontraheringer,og deskalgjeldefor hele VeidekkeEntreprenør. 22 FRBAmenerat dette er en riktig veiå gå. Lærlingklausulenfinnesallerede,men håndhevelsener ikkegodnok. Det er vanligå bruke lærlingklausulen vedoffentligeinnkjøp,men innkjøperstiller sjeldenkravom at oppdragstakerskal brukelærlingeri det enkelteprosjekt.frbamenerat det offentligebørskjerpekravetslikat tilbyderemå væregodkjentlærebedriftog planleggeå ha lærling i produksjonsleddetfor å kunne vinneen anbudsrunde. 23 Ordningenmåogsåværegjennomgående.Alleentreprenørerog underentreprenørermåværegodkjentlærebedriftog ha lærlingertilknyttet det enkelteprosjekt. Skalsystemethanok læreplassertil disposisjon,er det megetviktigat rammebetingelsenefor bedrifteneer slikinnrettet at bedriftenevelgerå værelærebedrift.lærlingtilskuddetbør hevesslikat det tilsvarertilskuddetskolenefår. 2.3 Arbeidsinnvandring og økt bruk av innleie Misforholdetmellombehovetfor arbeidskrafti en voksendebygg- og anleggsnæring, og det synkendeantallet norskeungdommersomvelgerfagutdanning,har det sistetiåret funnet sinløsning i arbeidsinnvandringfra hovedsakeligde andrenordiskelandeneog Polen/Baltikum.Dominerende praksisserut til å væreat fastestillingergistil skandinaviskestatsborgere,menskorte kontraktergår til personermed en annenlandbakgrunn.mangearbeidsinnvandrerehar fagutdanningog/eller 21 Kilde:Statensvegvesenshåndbok 066:http://voffweb.net/bransje/dkmal2014/xxxx-C2- Spesielle_kontraktsbestemmelser_for_Statens_vegvesen pdf- lest Kilde:Veidekke:http://no.veidekke.com/nyheter-og-media/presserom/article86927.ece- lest Forutsetningenmå selvsagtværeat det finneslærlingerbedriftenkanrekruttere.utfordringenvil for anleggsbransjensbedrifter væreat de ikkefår tilgangpålærlinger,selvom deønskerdette, sediskusjonom mangelpåskoleplasseri Vg2anleggsteknikki kapittel

12 yrkespraksisfra hjemlandet,men det har vært satsetlite på å forsynemigrantarbeidstakernemed fagkompetansetilpassetnorskeforhold og standarder.forde ikke-skandinavisk er språketet viktig hinder for å kunnetilegnesegnorskfagkompetanse.bakgrunnenfra en mindre egalitærog mer autoritær ledelses- og bedriftskulturmedførerogsåutfordringer. Resultatethar blitt en endringi store delerav byggevirksomheten.mangebedrifter har gitt opp å oppnåproduktivitet og kvalitet medegnefagarbeidere, og har endret strategientil å oppnåkonkurransedyktigeanbudspriserved å pressenedlønnskostnadenemedoppsplittingog innleiei et voksendemer eller mindreseriøst underentreprenørmarked.det forutsetter flere til å administrereog kontrollere og er følgeligmindre effektivt. I tillegghindrer det utviklingenavkompetanseog innovasjoni produksjonenog har gitt næringenet dårligrenommé.brekke,røedogschøne(2013)har funnet en negativsammenheng mellomendringeneinnvandringenhar ført til for bygg- og anleggsnæringensarbeidsmarkedog tilstrømningentil næringensutdanninger.ifølgeforskerneskyldesdette i størregradendringeri elevenesvalgenni arbeidsgiveresrekruttering. 24 Økendebruk av innleieskapernoenutfordringer blant annetfor lærlingordningen.enlærebedriftmå ha en fagligansvarligsomhar nødvendigfagligkompetanseinnenfordenlæreplanendet skalgis opplæringi. Dersommanbaserersegpå innleieog midlertidigarbeidskraft,blir det vanskeligereå ivaretaslikeoppgaver.hvisutviklingenfortsetter i sammesporog stadigflere bedrifter basererseg på innleidarbeidskraft,vil beholdningenav lærebedrifterderfor minke.det er alvorligsidenvi alleredei dagmanglerlæreplasstil om lagen fjerdedelavsøkerne. 25 Profesjonelleoppdragsgivere,offentligeog privatebyggherrerog entreprenører,bør ut fra egeninteressefor fremtidig produktivitet og kvalitet utforme sineanbudog kontrakterslikat fagkunnskapi alle ledd blir en forutsetningfor å få oppdrag.forå sikrerekrutteringav fagarbeidere, må oppdragsgiverneforutsette at oppdragstakerinkludererlærlingeri gjennomføringenav større oppdrag. Tallfra SSBtall viserat prosentav arbeidsinnvandrerneblir her lenge.arbeidsinnvandrerebør få tilbud om norskopplæringog annenutdanningpå bakgrunnav en realkompetansevurdering.vi vil gånærmereinn på dette i nestekapittel. 2.4 Praksiskandidater, ufaglærte og voksenlærlinger Rekrutteringavvoksne til lærlingordningen(voksenlærlinger)kanbidra til å dekkenoeav etterspørselenetter fagutdannetarbeidskrafti årenesomkommer.i dette kapittelet vil vi se nærmerepå forbedringspotensialetil to ordningersomfinnesfor voksnesomønskerå ta fagopplæring: voksenlærling- og praksiskandidatordningen.vi vil foreslåen tiltakspakkehvis målsettinger å heveog formaliserekompetansen til de mangeufaglærtesomjobber i næringen. Statistikkenvisertydeligat noenfager ungdomsfag, mensandreprimært tiltrekkersegvoksne søkere.peri dager ikketilbudet til voksnegodt nok.frbamenerat myndigheteneskalleggetil rette for at alle somvil ta et fag, skalfå mulighettil å ta det, uavhengigav alder.vi tror at langt flere 24 Kilde:Artikkeli bladet Søkelyspåarbeidslivet 3/ Kilde:Udir.Statistikkener tilgjengeligher: -oggodkjente-kontrakter/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter-2013/ 12

13 voksnevil væreinteresserti å ta en formell utdanning innenbygg- og anleggsfagenehvismyndighetene etablererbedreordningerfor det. Detgjelderbåde ufaglærtesomalleredejobber i næringenog andrevoksne somønskerå jobbeder. Utviklingeni bygg- og anleggsnæringenfordrer mer teoretisk/kunnskapsbasert kompetanse.hvisnæringen skalfortsette å væreproduktiv,mådensatsepå kompetanse.dettevil kunnegjørenæringeninteressant for ungevoksneogvoksnesomen karrierenummerto etter annenutdanning,bådepåvideregåendeoghøyere nivå.det er positivt fordi det vil bidra til å imøtekomme rekrutteringsbehovet. Enpraksiskandidater en privatist i yrkesfagsomhar nødvendigyrkespraksis,men sommanglerteori for å få fag-/svennebrev. 26 Personermedmer ennfem års relevantpraksiskanmeldesegopp til fag-/svenneprøve sompraksiskandidatnår de har bestått en yrkesteoretisk eksamen(jf. opplæringslovens 3-5 jf. forskrift til opplæringsloven 3-55 og kap.11 om særskiltereglerfor fagopplæringen).praksiskandidatenefår normalt ikke tilbud i skolen,ogdet er ikkeetterspurt i nevneverdiggrad heller.men de må få det vedbehov. Bygg- og anleggsnæringensysselsetterenstor andel ufaglærte.næringensysselsetterogsåen stor andel arbeidsinnvandrere,og mangeavdisseer definert som ufaglærte(sekapittel 2.3). Ordningenevi har for voksne somønskerå formaliserekompetansen, er ikketilpasset utenlandskearbeidstakere. Dissearbeidstakernebør få tilbud om norskopplæringog samfunnsfagi tilleggtil realkompetansevurder ing. Myndighetenemå leggetil rette for livslanglæringvedå skapeog synliggjørekarriereveier,for eksempelvedå innføreet praksiskandidatløft(setekstboks). Det handler om å løfte dem somer bransjeni dagsommanglerformell kompetanse. Praksiskandidatløftet Forsommeren2013foresloBNLå innføreet praksiskandidatløftpå 10 millioner kronerårlig. Midleneskal brukestil å settefokuspå praksiskandidatordningen.det skal væreet løft for demsomer i næringeni dag,bådenorske arbeidstakereog arbeidsinnvandrere. Tankener at kandidatenførst skal fylle ut en selvangivelse(navn, skole/ utdanningsbakgrunn, praksis, arbeidsoppgaverhanhar hatt). Deretterskalhanintervjuespå sitt egetspråkav en fagpersonfor å verifisereinformasjoneni selvangivelsen. Ut fra det gjørmanen vurderingav kvalifikasjonenetil personenversus de norskefagkravenei angjeldende fag.veddifferanseskalpersonenfå tilbud om kvalifiseringslikat han kangåopptil fag- svenneprøve. BNLmenerat praksisløftetskal gjennomføresi offentlig regii samarbeidmed bedrift, og at systemetutviklesi samarbeidmed partene.organisasjonenser for seg at fylket skalgi denundervisningen kandidatenmangler. Fellesforbundethar støttet forslaget. Voksenlærlingordningener for lite brukt. Deter en veldigbra ordningfor personersomhar jobbet en tid somufaglært,og ordningen fungererogsågodt for bedriftenesomdeltar i den. I rørleggerbransjener densværtpopulær.det kanseut somom voksenlærlingeri noengradstjeler 26 Kilde:Nettstedetutdanning.no:http://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/praksiskandidat 13

14 læreplasser fra ungdom,og det er en utfordring. Det er kanskjesærligtilfelle i rørleggerfaget. Derfor er det viktig å rekruttere langtflere lærebedrifter, samtidigsommanbyggerut ordningenefor voksne. Vilkårenefor å bli lærebedrift må bli sågodeat flere vil bli lærebedrift. Bedriftersomtar inn lærlinger,har kravpå et tilskudd.tilskuddssatsenavhengerav om lærlingenhar rett til opplæringeller ikke. 27 BasistilskuddI gistil lærlingeller lærekandidatfor ett år med fulltidsopplæring.satsenvariereri 2014fra 4852til 7278kronerper månedalt etter hvilken opplæringsmodellærlingenfølger.det gisikketilskuddfor verdiskapingsdelen,men tilskuddet fordelesjevnt overhelelæretideni bedrift. BasistilskuddII gistil bedrifter somhar inngått lærekontraktermed lærlingersomhar fylt 21 år og somhar full opplæringi bedrift. I tillegggis basistilskuddii for lærekontraktertegnet av lærlingersom tidligerehar fått oppfylt sinrett til videregåendeopplæring.for2014er satsenfor basistilskuddii for lærekontrakter2 773kronerper lærlingper månedi helelæretideni bedrift, totalt 33281kroneri året.ett år regnessom12 måneder.i denneordningengjøresdet ikkeforskjellpå opplæringstidog verdiskapingstid. SlikFRBAserdet, er det ikkestørrelsenpå tilskuddetsomer problemet,det er mer tilbudet fylkeskommunengir de voksne. Voksneer en uensartetgruppe. Dehar mangeforskjelligebehov, og det kanværedyrt å gi godetilbud til alle. Alle parter bør uansettta et størreansvarfor å markedsføreordningenesomfinnesfor voksne.peri dager de ikkegodt nokkjent. Rådetetterlysermer kunnskapom hvemde voksnei fagopplæringener. Hvilkenutdanninghar de fra før, og hvorfor velgerde å kommetil fagopplæringen?forrådet er dette nødvendiginformasjonsom må foreliggedersomvi skalfor å kunneanbefaleet tilbud og en dimensjoneringsomimøtekommer de behovenesomer der ute. 2.5 TAF Teknisk,allmennfagligutdanning(TAF)er i daget 4-årigutdanningstilbudsomomfatter flere yrkesfagligeutdanningsprogrammer.tilbudetinnenforbygg- og anleggsteknikkfinnessærligpå Vestlandet,men starter nåogsåopp i blant annetoslo. Tilbudet fører frem til fag-/svennebrev samtidigsommanfår spesiellstudiekompetanse,sommanmå ha hvismanskalsøkesegvideretil blant annettil ingeniørutdanning.avhengigav hvilkenbedrift manskriverlærekontraktmed, er flere faginnenforbyggog anleggaktuelle. Bygg- og anleggsnæringenhar stort behovfor fagarbeidereog ingeniørermed teoretiskog yrkesfagligkunnskappå høyt nivå.taf-utdanningengir et spesieltgodt teorigrunnlagfor videre 27 Med begrepene ungdomslærling og rettighetselever menervi dem somer eleverog lærlingerfør utløpet avdet året de fyller 24år. Fraogmeddet året de fyller 25år er dedefinert som voksne. Rettentil videregåendeopplæringfor ungdomer hjemleti opplæringslovens 3-1. Ungdomsrettengjelderungdomsomhar fullført grunnskoleneller tilsvarendeopplæringoggir rett til tre års heltidsvideregåendeopplæring,eventueltlenger dersomenlæreplani et fagforutsetter det. Denneretten gjelderbådeelever,lærlinger oglærekandidater.voksnesomharfullført grunnskoleneller tilsvarende,men somikkehar fullført videregåendeopplæring,haretter søknadrett til videregåendeopplæring.denneretten inntrer fra ogmed det året de fyller 25 år. 14

15 studier.fremtidigeingeniørermed bakgrunni TAF-utdanningenvil ha yrkeserfaringfra faget kombinertmed allsidigkunnskapom bedrift og praktiskbygging.taf-utdanningenimøtekommer ogsåbehovetfor godepraktisk-teoretiskeutdanninger. Denpraktiskeog yrkesfagligeopplæringenforegårbådei skoleog bedrift, i veksling,mens allmennfageneunderviseskun i skolen.opplæringener organisertslikat elevene/lærlingeneveksler kontinuerligmellomskoleog bedrift gjennomalle fire år. Deto førsteåreneer manelevog de siste to åreneer manlærlingmed lærekontrakt. Eleveneopparbeiderfire uker praksis(i bedrift) hver sommerferie.i tilleggarbeiderde i bedriftene når skolenhar undervisningsfriedageri løpet av skoleåret,for eksempelhøstog vinterferie, på planleggingsdagerog lignende.nårutdanningener avsluttetmedeksamenogfag-/svenneprøve, vil mankunnevelgemellomå søkehøyereutdanningeller arbeideviderei sitt lærefag.elever/lærlinger mottar lønnog får i noengraddekketutgifter til skolemateriellog arbeidstøyavbedriftene. DagensTAFer et utfordrendeutdanningsløpi og medat manskalgjennomallmennfagog yrkesfaget i løpet av fire år. Stortingethar i forbindelsemed Pårett veisagtat de somhar fullført sin yrkesfagligeutdanningmedbestått fag-/svenneprøveskalha rett til ett år påbyggfor ogsåbli studieforberedt. Rådethar i denforbindelsedrøftet om fremtidenstaf-utdanningkunneværeover fem år. Dette haddegitt kandidatenemer tid til fordypningi bådeallmennfageneog yrkesfaget,ikkeminst tid til mer øvingi valgtyrkesfag.rådetønskerå sepå dette i forbindelsemed gjennomgangenav tilbudsstrukturen. 2.6 Lærekrefter Mangeskolersomtilbyr bygg- og anleggsteknikk,manglerlærekrefteri en rekkeav lærefagene.det gir grunntil bekymring.etter vår oppfatninger det like viktig at en faglærerhar utdanningi sitt lærefagsomat norsklærerenhar utdanningi norsk. Det er ikkealltid tilfelle i dag.utfordringener ikkespesiellfor bygg- og anleggsteknikk,men sværtalvorligfor de lærefagenesomskolenikkekan tilby opplæringi. Dette fører til skjevrekrutteringtil de fagenesomskolenhar kompetansetil å undervisei på bekostningav behovettil andrelærefag. FRBAmenerat problemetkanløsesvedå stille kravom at lærereskalha godkjentfagutdanningi fagenede underviseri. Det vil ogsåværenødvendigå etablerenasjonaleeller regionale opplæringssentrefor noen fag,og samlelærekrefteneder. Vi er klar over at det for enkeltekanvære utfordrendeå flytte hjemmefrai ungalder,men det er en utfordring somkanløsesmed god oppfølging. Vi har sett vellykkedeeksemplerpådet. 2.7 Yrkesrelevans Operasjonaliseringenav generellelæreplanerog den bredeutdanningsstrukturenresultereri ulikt innholdog mangelpå yrkesrelevansfor mangeelever.det er særligpå Vg2,der de flesteelevenehar 15

16 gjort et yrkesvalg, at manglenderelevanskanføre til skoletrøtthet og skulk. Det å læreom yrkersom har få eller ingenfellesnevnere, opplevesfor mangesomet hinder for læringi egetyrkesfag. Det er særligi Vg2klima,energiog miljøteknikk(kem)at yrkene(taktekker,rørleggerogblikkenslager) har få felleselementer, ogat skoleåretkanoppleveslite yrkesforberedende.vg2kemavgiri hovedsak elevertil rørleggerfaget,men manglendesammenhengog fellespunkteri Vg2KEMfører til at eleveneer lite yrkesforberedte. Den fagligeovergangenmellom skoleog bedrift blir vanskeligbåde for lærlingerog bedrift. ManglendeyrkesrelevanspåVg2gjørdet vanskeligå vurdereom elevenhar nåddkompetansemålenei Vg3-læreplanenfor rørleggerfaget. 2.8 Vurderingspraksis Andelenbeståttogbeståttmegetgodter høyi utdanningsprogrammet. I 2012bestod92 prosentav kandidatenefag- eller svenneprøven. Detteer i utgangspunktetpositivetall,menvi hargrunn til å tro at gjennomføringenog vurderingenav fag-/svenneprøvervarierer noemellomfylkene.vi mener at myndighetenebør senærmerepå denneproblemstillingen.forrådet er det viktig at fag- og svenneprøvergjennomføresog vurderesetter en nasjonalstandard utarbeideti samarbeidmed partene. Gjennomføringenav Vg2-eksamener pregetav stor variasjon.i førsterekkesynesdet å være vanskeligfor fylkeneå finne en eksamensformfor de bredeutdanningsprogrammenesom representerer yrkesveienfor opp til fire forskjelligeyrkesfag.ulikhetenemellomavviklingav eksameninnenforsammeutdanningsprogram,for eksempeli Vg2KEMeller Vg2 byggteknikk, fremstårsomuheldige. I et fylkeeksaminereselevenei småoppgaverfra samtligeyrkesfagi programmet,for eksempelskal elevenepåvg2kemplanleggeog gjennomførearbeidsoppgaverbådei taktekker-, blikkenslager- og rørleggerfaget.oppgaveneblir sværtsmå,og for å forberedeelevenetil denneeksamenmå undervisningengjennomskoleåretinnrettesmot alle tre yrkene.opplæringendreier segi for liten gradom eleveneseget yrkesvalgogresultatetblir at elevenei for liten grader yrkesforberedt. I et annetfylkegjennomføreseksamenvedat elevenei forkant aveksamentrekkerhvilketyrkede skaleksamineresi.enelevkantrekketaktekkerfag, mensnestetrekkerrørleggerfaget.dersom beggeelevenefor eksempelhar bestemtsegfor å bli rørleggereog har hatt prosjekttil fordypningi rørleggerfaget, fører dennetrekkfag-eksamentil et urettferdigresultatfor elevene.elevensom trekker taktekkerfagfår ikkeanledningtil å bli eksaminerti det yrket han/hun utdannersegtil, og til å prøvesi det han/hun kan. I et tredje fylkekaneleveneselvbestemmehvilketyrkede skaleksamineresi. FRBAmenerat det til trossfor bredeutdanningsprogram,vil værenaturligå la eleveneksamineresi det yrkehan/hunskalutdannesegtil - ellerat han/hunselvvelgeryrke.eksamenvil dermed gjenspeile innholdeti bådefellesprogramfagog prosjekttil fordypninggjennomhelevg2. Eksamensresultatenevil kunnegi et "riktigere" uttrykk for eleveneskompetansei yrkesfaget,og lærebedriftenvil ha størreanledningtil å leggetilrette for en godovergangmellomskoleog bedrift. 16

17 2.9 Standardisering av kunn skapsnivå ForFRBAer det megetviktigat fag- og svenneprøvergjennomføresslikat det støtter målet om en nasjonalstandardi utdanningen. Det vil si at alle kandidatergjennomførerdensammeavsluttende eksamen,uansetthvilketløputdanningener gjennomførti. Detvil si at 0+4,1+3,2+2,2+2,5, voksenlærlingerog praksiskandidatergjennomførerden sammeavsluttendeeksamen.i dag gjennomføresteorieksamen for praksiskandidater, for lærlinger i særløpsfagog for lærlinger i opplæringsløp0+4 og 1+3. Det er kun lærlinger i 2+2-løpsomikkegjennomføreren teoretiskprøving i forbindelsemed fag- eller svenneprøven. Det er etter rådetsoppfatningmegetviktig at alle kandidatenegjennomførerdensammeyrkesteoretiske prøven. FRBAmenerat det er behovfor å innføreen sentralgittteoretiskprøvefor allesomskalta fag- eller svennebrevinnenet lærefag.rådethar i tidligererådsperiodergitt innspillpå dette til Utdanningsdirektoratet,og foreslodet igjeni brev datert (sevedlegg1). Vi har ikke mottatt noesvarfra Utdanningsdirektoratetennå. 3. Fagspesifikke saker I dette kapittelet vil vi senærmerepå utviklingstrekkog problemstillingersomangårenkeltfageller grupperav fagsomhørertil utdanningsprogrammet. 3.1 Treindustrifagene Treindustrifageneomfatter Vg2treteknikk limtreproduksjonsfaget,trelastfaget,trevare- og bygginnredningsfaget Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Statistikkover søkingtil skoleog inngåttelærekontraktervisertilbakegang.tilbakegangener i sterk kontrasttil bransjensuttalte behov. Somvi har vist til tidligere,er rekrutteringhovedutfordringeni næringeni dag.rekrutteringentil treindustrifagenegårheller ikkebra, og vi menerat dette er denstørsteutfordringen treindustrifageneståroverfor.stemningeni bedriftenekjennetegnesavskepsisog lave forventninger.selvi skogfylkenehedmarkog Opplander rekrutteringentil trefagenedårlig. Derrekrutteringener god,har vi opplæringskontorsomjobber godt med synliggjøringav fagene. Søkningener stabilslikestederog tilbudenepå skolenebestår. Det er mangeårsakertil at ungdomikkevelgertreindustrifagenei dag.eksempler: Fageneer splittet på flere utdanningsprogram.endel avdemer lite kjent. 17

18 Tilbudenefinnesikkeoveralt.Mangeeleverønskerikkeå flytte ogbo påhybel. Limtrefageter et eksempelpået fagsomsliter medrekrutteringen.bedriftenmoelven,somper i dag står for opplæringenav de flestelærlingenei limtrefaget,kunnetatt inn langtflere. Rekrutteringsutfordringeneskyldesdelsat tilbudet innenyrkesfaghar vokst.enrekkenyefaghar kommettil og blitt konkurrentertil trefagene.konkurransenom søkerneer størrei dagenndenvar for 15 år siden. Bransjenhar tallfestet det fremtidige behovet for faglærtarbeidskrafti treindustrifagene. Talleneer gjengitt i tabell 5. Tabell5: Antatt årlig rekrutteringsbehovi treindustrifagene Fag Antatt årlig rekrutteringsbehov antall nye fagarbeidere Limtreproduksjonsfaget ca.2 Trelastfaget ca.10 Trevare- og bygginnredningsfaget ca.50 Rådetkjennerikketil endringeri bedriftsstruktureller lignendesomhar fått eller kanfå betydning for treindustrifagene.skogener en naturressursi Norge,ogdet vil fortsatt væreaktuelt å avvirke skog,og bearbeidedette råstoffet.behovetfor sagbrukogtrelastfagvil bestå.produksjonavdører, vinduer,trapper, innredningerog møblervil det fortsatt værebehovfor, selvom vi på enkelteav disseområdeneopplever en økendeimport. Treetsmiljøegenskaper,og økt fokuspåkortreiste byggevarertaler for en fortsatt satsingi Norge Mangenorskebedrifter innentreindustrienhar et høyt teknologisknivå,og klarerå produsere rasjoneltog effektivt. Det er en forutsetning for å stå i mot konkurransenfra lavkostland,og det gjør det ogsåviktig å satsepå godefagarbeidere. Statsbyggog andrebyggherrerhar satt størrefokuspå bruk av tre i sinebyggeprosjekter.dette gjøresgrunnettreets miljøegenskaper. FRBAer ikkegjort kjent medendringeri internasjonalerammebetingelsersomhar fått eller kanfå betydningfor treindustrifagene Endringsforslag På det nåværendetidspunktserikkerådetbehovfor å etablerenyefaginnenfortreindustri. Rådet serimidlertid behovfor å gjennomføreendringeri eksisterendefag. FRBAvil arbeidevideremedet forslagom endringi formålet i læreplaneni Vg3trevare- og bygginnredningsfaget. Rådetønskerogsååjobbevideremedetforslagomåendreopplæringsordningeni limtrefagetfra 2+2-modell til et særløpmed ett år i skoleog tre årslæretid i bedrift. Vi vil vurderedet grundigi 18

19 forbindelsemed den bredestrukturdebatten.formåletmed denforeslåtteendringener å bedre rekrutteringen. Deviktigstekunnskapeneelevenefår med segfra Vg1, er matematikk. En0+4-ordningkanværeet alternativtil 1+3. Nordanhar prøvdut dette med 4 nyelærlingerårlig,og har dermed16 lærlingeri bedriften til enhvertid. Bedriftensamarbeidertett meddenlokaleskolen, og deler av opplæringengjennomføresi klasseromslignendeopplegg.bedriftenhar hatt ventelistepå ungdommersomvil inn i dette systemet.opplæringenfungerergodt fordi denforegårpåer ett sted ogi en stor bedrift. Pådet nåværendetidspunktserikkerådet behovfor å leggenednoenavtreindustrifagene.via Utdanningsdirektoratethar BNLimidlertid gjort rådet oppmerksompå et endringsbehov. BNLhar i brevtil direktoratetforeslåttåslåsammensnekkerfagenei utdanningsprogrammenebygg- og anleggsteknikkog designog håndverk(sevedlegg2). FRBAhar vurdert forslagetslikdet gårfrem i brev fra BNL,og gir sintilslutning. FRBAhar i den sammenhengvurdert innspillfra Oslo SnekkermesterlaugogMorten Hjort (sevedlegg3 og 4). 3.2 Anleggsfagene Anleggsfagomfatter Vg2anleggsteknikk,sominneholderfølgendelærefag: anleggsmaskinførerfaget asfaltfaget banemontørfaget fjell- og bergverksfaget vei- og anleggsfaget Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Bådebransjensegneerfaringerog tilgjengeligstatistikkviserat det er en megetgod utviklingi søkningentil Vg2 anleggsteknikk,samti antall lærekontraktersomblir tegnet innenforfageneunder anleggsteknikk.dennepositiveutviklingenhar forsterket segetter innføringenavkunnskapsløftet. Men ogsåi anleggsbransjener det er i dagstort behovfor fagfolkpå alle nivåer,fra fagarbeideretil fagskoleingeniør er og til ingeniører. Denstørsteutfordringenvi per i dagstår overfor er at en stor del av primærsøkerne(ca.29 prosent) til Vg2 anleggsteknikkikkefår innvilgetsitt førstevalg. Dette er ikketilfredsstillendefor en bransje sommanglerlærlinger, og somstår klar til å ta imot demsomlærlingeretter Vg2 anleggsteknikk.i 2013 er det 828primærsøkeretil Vg2 anleggsteknikk Det finnesper i dager ca.590skoleplasser. Fra og med høsten2014er kryssløpfra Vg1TIPtil Vg2anleggsteknikkgjeldende.Hvormangesomvil benyttesegavdet tilbudet, er vi usikrepå.vi tror imidlertid at dette vil kunnegi en endastørre søkningtil Vg2anleggsteknikkog endaflere somda ikkefår sitt førstevalg. 28 Kilde:Udirsstatistikkover søkeretil videregåendeskole (vedleggtil bestillingenfra Utdanningsdirektoratetav18.april 2013) 29 Kilde:MEFsoversiktoverVG2anleggsteknikkskolerog elevplasseri Norgefor skoleåret

20 RådgivendeIngeniørersForening(RIF)utarbeideti 2010rapportenStateof the Nation. Rapporten tydeliggjordeet vedlikeholdsettersle påmer enn800milliarderkronerinnenforinfrastruktur, og dokumenterteat offentligebyggoganleggikkeklarerå møtefremtidensutfordringerhvis myndighetenefortsetter å drifte, vedlikeholdeog investeresomi dag.hovedkonklusjoneni oppdateringav tendenseni RIFsStateof the Nation2011er at myndighetenesbevilgningerikkegir forventederesultater, og norskebyggog anleggfortsatt har et vedlikeholdsettersle på over800 milliarderkroner. Kapitlene5-8 i rapportenfra 2010tar for segriks- og fylkesveier,kommunaleveier,vannforsyningsog avløpsanlegg.nårdet gjelderriks-, fylkes- ogkommunaleveierer konklusjonenat det er behov for kompetansehevinginnendrift og vedlikeholdavvei. Forvannforsynings- og avløpsanlegger konklusjonenat det er mangelpå fagfolkog behovfor økt rekrutteringav fagarbeidere, fagskoleteknikereog ingeniører.somde skriverpå s.54 i rapporten:deter stort behovfor rekrutteringav VA-personell.Eldrebølgenslårtil for fullt innenva-sektoren i løpetav5 år. RIFforberederen ny Stateof the Nationi 2014.Temaerfor 2014-utgavenvil værekommunal bygningsmasseog effektenav klimaendringene.devil igjenogsåsepå områdenesomble gjennomgåtti Dethar i de sisteåreneværtog det er signalerfor fremtidensomtyder på en videreogøkt satsing innenfor samferdselssektoren, og ogsåvann- og avløpssektoren.dette er arbeidsområdersomi stor gradgjøresav anleggsbransjensbedrifter. Det vil derfor væreet økendebehov for fagarbeidereog arbeidskrafttil bransjeni årenefremover.med det antallskoleplassersomi dagtilbys, er det et underskuddpå lærlingertil bedrifteneog dette vil økedrastiskdersomikkeskoletilbudetøkesmed flere skoleplasser. Vi har sett og seren endringi arbeidsområdersomblant annetskyldesendringeri Statensvegvesen. Arbeidsområdet«Drift og vedlikehold»somstatensvegvesentidligeregjennomførtei egenregi,er nå etter omorganiseringenet områdesomi stor gradutføresav anleggsentreprenører. Arbeidsområdeter dessutenblitt et fagfelt det er behovfor en utdanninginnen.det er per i dag ingenavlæreplaneneinnenanleggsfagenesomdekkerdette arbeidsområdetskompetansefeltgodt nok.det er derfor behovfor at fagfeltet styrkes innenden videregåendeopplæringen. Med bakgrunni de endringervi erfarer innenklima,serman at kompetansebehovetinnenvannog avløper i endring,samtspesifikasjonskravtil utførelsegir behovfor en bedrekompetanseblant fagarbeidere,ingeniørerogprosjekterende. Vi serat det tasi bruk nyemetoderog ny teknologii størregradinnenv/a-delen, for eksempel NoDigog Styrt boring. Vi erfarer at en del størrebedrifter somgjennomførerskiftordningerpå størreanleggikkesersegi standtil å ta inn utplasseringseleveri prosjekttil fordypning,dadisseikkekandeltapåheleskiftet 30 Kilde:RådgivendeIngeniørersForening:Stateof the Nation.Rapportener tilgjengeligher: 20

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole

Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole Kort sammendrag Påoppdragfra Kunnskapsdepartementet utrederogdrøfter Utdanningsdirektorateti dette høringsnotatetinnføringaven fraværsgrensei

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

BNL-rapport / nr.6 2012 FAGUTDANNING FOR FREMTIDEN. - for byggenæringen i Norge. juni

BNL-rapport / nr.6 2012 FAGUTDANNING FOR FREMTIDEN. - for byggenæringen i Norge. juni BNL-rapport / nr.6 2012 FAGUTDANNING FOR FREMTIDEN - for byggenæringen i Norge 2012 juni 01 Innledning Gjennom Reform-94 ble fagutdanningen samlet i brede programmer. Dette ble videre utviklet gjennom

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Smarte yrkesvalg. Jobb i bygge- og anleggsnæringen. vibyggernorge.no

Smarte yrkesvalg. Jobb i bygge- og anleggsnæringen. vibyggernorge.no Smarte yrkesvalg Jobb i bygge- og anleggsnæringen vibyggernorge.no Tenk deg ett eller to fine år på skolen, så ut som lærling og til lønnet arbeid. Du vil sammen med dine kollegaer bygge noe fint du vil

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Bygg- og anleggsteknikk. Verdal Videregående Skole

Bygg- og anleggsteknikk. Verdal Videregående Skole Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Byggteknikk Anleggsteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Stillasbyggerfaget Fjell- og bergverksfaget

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015 Faglig råd for medier og kommunikasjon

Utviklingsredegjørelse 2015 Faglig råd for medier og kommunikasjon Vår saksbehandler: Marianne Seim Morken Direkte tlf: 23 30 12 67 E-post: msm@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 8. oktober 2015 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til Utdanningsdirektoratet Att:

Detaljer

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2

Detaljer

Lærlinger og lærekandidater i kommunene

Lærlinger og lærekandidater i kommunene Fredagsmøte 8. august 05 Lærlinger og lærekandidater i kommunene Antall kontrakter i kommunene (pr. 4.08.5) KS: Målsetting lærling pr. 000 innbygger Kommune og innbyggertall Andebu - 5860 Hof - 34 Fag

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK Utdanningsprogrammet: I dette utdanningsprogrammet starter du med Vg1 Bygg og anleggsteknikk. Ved skolen får du på Vg1 en innføring i tømrerfaget, murerfaget, rørfag, ventilasjon

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget Seminar om lærlingsituasjonen Arvid Søgaard Opplæringskontoret for tømrerfaget Fafo Arbeidstakere i byggenæringen g Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? Rapporten konkluderte med at næringen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 20.12.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 10. desember 2013 13:00

Detaljer

Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk informasjon om pågående prosess i Byggenæringens Landsforening (BNL)

Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk informasjon om pågående prosess i Byggenæringens Landsforening (BNL) Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO 2.juli 2010 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk informasjon om pågående prosess i Byggenæringens Landsforening (BNL) Innledning og bakgrunn

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

ANSVARLIGENHET 3032Midt Arealplanog landskap

ANSVARLIGENHET 3032Midt Arealplanog landskap NOTAT OPPDRAG EMNE Utredningav ny energisentralpå Ranheim Papirfabrikk Konsekvenser for stedsutviklingogboligutvikling påranheim DOKUMENTKODE 417594 PLANNOT 001 rev01 TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Situasjonen for den norske byggenæringen

Situasjonen for den norske byggenæringen Situasjonen for den norske byggenæringen v/thomas Norland Avdelingsleder, kompetanseavdelingen Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, EBA Trysil 2.november 2010 Hva er EBA? Entreprenørforeningen Bygg og

Detaljer

Vilje gir vekst. Årsoversikt 2013. Fagopplæring i Rogaland

Vilje gir vekst. Årsoversikt 2013. Fagopplæring i Rogaland Vilje gir vekst Årsoversikt 201 Fagopplæring i Rogaland 95% 95% av alle norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god rekrutteringsmåte. Pengene er på bordet, og frivillige mottagere søkes. Skal

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1

Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Vår saksbehandler: Benedicte Bergseng Vår dato: 09.10.2015 Vårreferanse: 2015/31 Deres dato: Deres referanse: Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Faglig råd for

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Asgeir Skålholt The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Hva er problemet? 1. Få rekrutteres inn i næringen med fagkompetanse 2. Mange faller fra utdanningen av de som faktisk

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Håkon Høst 13.2.2014 Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Rådgiversamling i Akershus fylkeskommune Prosjektet Hvordan er forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det arbeidslivet de retter

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner

Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner GreteDagsvik,Prosjektleder, Knutepunkt Sørlandet Modell for utvikling av Lokalmedisinsketjenesteri KnutepunktSørlandet

Detaljer

Byggmestrenes Servicekontor AS. Tlf. 55 28 20 00 Faks. 55 28 20 01

Byggmestrenes Servicekontor AS. Tlf. 55 28 20 00 Faks. 55 28 20 01 Opplæringskontor for TØMRERFAGET Byggmestrenes Servicekontor AS Kanalveien 88, Postboks 37, 5068 Bergen 5821 Bergen Tlf. 55 28 20 00 Faks. 55 28 20 01 www.byggmesterservice.no Jarl-Erik Fosse Opplæringsleder

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HADELAND

REGIONRÅDET FOR HADELAND VEDLEGG TIL SAKSLISTE REGIONRÅDET FOR HADELAND 19.juni 2015 SAKENE 13/15-17/15 HØRING Plan for videregående opplæring i Oppland 8. mai 2015 Innhold 1. Bakgrunn og mandat... 4 1.1 Oppland fylkeskommune

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE

ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE 1 Ferdigstiltpr 18.03.2015. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning s. 4 2. Mål s. 4 3. Økonomi s. 5 4. Antall barn med tiltak, antall og undersøkelser s. 7 5. Tilsynmed

Detaljer

Espen Lynghaug (NHO Mat og Landbruk) Merete Helland (NNN) Elevorganisasjonen: Erna Hamrum (Skolenes landsforbund) - Kristin Bergundhaugen (KS)

Espen Lynghaug (NHO Mat og Landbruk) Merete Helland (NNN) Elevorganisasjonen: Erna Hamrum (Skolenes landsforbund) - Kristin Bergundhaugen (KS) Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 22.06.2015 Vårreferanse : 2015/32 Deres dato: Deres referanse: Referat fra rådsmøte nr. 3 2015 Dato: 27.05.15 Tid: 09:00 14:00 Sted: NHO Tilstede:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 15.2.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 13. februar 2013 kl. 11:30-15:30

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Trine Deichman-Sørensen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder. Om bredde og fordypning i bygg- og anleggsfagene

Trine Deichman-Sørensen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder. Om bredde og fordypning i bygg- og anleggsfagene Trine Deichman-Sørensen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder Om bredde og fordypning i bygg- og anleggsfagene Utredning av mulighet for fagkonsentrasjon på Vg1 bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Rekruttering og utdanning av tavlemontører Bransjens ansvar. Tavleforum 14.10.08 1

Rekruttering og utdanning av tavlemontører Bransjens ansvar. Tavleforum 14.10.08 1 Rekruttering og utdanning av tavlemontører Bransjens ansvar Tavleforum 14.10.08 1 Gunnar Visnes Fagsjef Kompetanse i NELFO/Norsk Teknologi Leder i faglig råd Elektro Tlf. arbeid, direkte: 23 08 77 24 Adresse:

Detaljer

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 Høring Nasjonaltraumeplan Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 St.OlavsHospitalHFvisertil NasjonalKompetansetjenestefor Traumatologisinhøringvedrørende revidert

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? Asgeir Skålholt og Håkon Høst, NIFU 11.9.2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av formidlingsprosessen i tre fylker Arena for kvalitet, Tromsø 11. September

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: InderøyRådhus, møterom:møterom1.etg. Dato: 07.03.2012 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: InderøyRådhus, møterom:møterom1.etg. Dato: 07.03.2012 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: InderøyRådhus, møterom:møterom1.etg. Dato: 07.03.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventueltforfall må meldessnarestpå tlf. 74124210.Vararepresentantermøter etter nærmerebeskjed.

Detaljer