Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole"

Transkript

1 Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole Kort sammendrag Påoppdragfra Kunnskapsdepartementet utrederogdrøfter Utdanningsdirektorateti dette høringsnotatetinnføringaven fraværsgrensei videregåendeopplæring.formåletmedoppdrageter å reduserefraværeti videregåendeskolefordi det gårutover elevenselv,det vanskeliggjørarbeidettil lærerenoger negativtfor læringsmiljøetpå skolen. Direktorateter, somdepartementet,bekymretfor fraværeti skolen,menvurdererat det at det vil være problematiskå innføreen fraværsgrense.fraværsproblematikkener sammensatt,ogdet er mange faktorer somspillerinn påhvorfor eleverer eller ikkeer påskolen.vihar ikketidligerehatt en slik nasjonalgrensefor fravær,oghar ikkeforskningpåmuligekonsekvenseravdette. Vi er derfor usikrepå hvilkeneffekt en slikgrensevil hapågjennomføringogfrafall i videregåendeskole.detforskningviser er at fokuspånærværoggodoppfølginger viktignår manskalmotvirkefravær.direktoratetanbefaler derfor ikkeå innføreen nasjonalfraværsgrense. Direktoratet foreslårprimært å innføreet kravi forskriftenom at skoleneskalfølgeopp fravær, ogsettei verktiltak der det er nødvendig.ansvaretfor oppfølgingmåliggepåskolensom organisasjon,ogikkedenenkeltelærer. Dersomdet likeveler ønskeligå innføreen fraværsgrense,anbefalervi at ulikemodellerprøves ut ogevalueresfør det eventueltinnføresen nasjonalgrensesomskalgjeldeallevideregående skoler. Direktoratethar somalternativogsåutarbeidetet forslagtil fraværsgrensepå15 prosent, som kaninnføresfra høsten2015,slikoppdragsbrevetber ossom. 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratetvisertil oppdrag18-14 fra Kunnskapsdepartementet datert 3. juli 2014omå innføreen maksimumsgrensefor hvor mye fraværeleveri videregåendeskolekanha for å få vurderingmedkarakteri fag. Etter oppdragetskalutdanningsdirektoratetvurderehvordanen slik maksimumsgrensebør forskriftsfestesog hvordanen slikgrensevil forholdesegtil elevenes oppmøtepliktog lærerensbehovfor et tilstrekkeligvurderingsgrunnlag.prinsippetom at den enkeltesfraværikke skaltrekkesinn i vurderingav fag,skalbeholdes.maksimumsgrensenskalknytte segtil spørsmåletom man kanfå halvårsvurderingmed karakterog standpunktkaraktereller ikke. Grensen skalværeknyttet til timefraværi det enkeltefag,ikkedet totale fraværet.departementet har bedt direktoratet om å foreslåulike alternativer innenfor disserammene. Hensiktener å forhindre ubegrunnetfravær(skulk). Det må derfor vurderesom det skalfastsettesgenerelleunntak, f.eks.for dokumentertfravær,om det skalinnføresen permisjonsordningfor enkeltetyper fraværog om det skalinnføresskjønnsbaserteunntakfor enkeltelever. I tilleggskaldirektoratet vurdereom det er behovfor å endreregleneom føringav fraværsom kommerav helsemessigegrunnerpå vitnemålog kompetansebevis, etter innspillfra Barneombudet. Dette vurderesseparati et egethøringsnotat. 1

2 Dette høringsnotatetmå sesi sammenhengmed høringsnotatetom føringav fraværpå vitnemålog kompetansebevis,høringsnotatom endringav grunnlagetfor standpunktkarakter,og høringsnotatet om en generell gjennomgangav regelverket. 2. Gjeldende rett Hovedregelener at alle elever,lærlingerog lærekandidateri offentlig grunnopplæringhar rett til vurdering,jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det vil si at alle eleverskalha vurderingfra 1. årstrinn i grunnskolentil avsluttet videregåendeopplæring.rettentil vurderinginnebærerbådeen rett til underveisvurdering,sluttvurderingog dokumentasjonav opplæringen.vurderingmedkaraktergispå ungdomstrinnetog i videregåendeopplæring. I forskrift til opplæringsloven 3-3 andreledd står det at den enkeltesforutsetninger,fraværeller orden og oppførsel,ikke skaltrekkesinn i vurderingeni fag.det er kun de samlede kompetansemålenei læreplanenesomskalutgjøregrunnlagetfor vurderingi fag,jf. 3-3 første ledd. Reglerom fravær,orden,oppførsel,og muligesanksjonerfor brudd på slikeregler,følgerav skolensordensreglement.ordensreglementetgir grunnlagetfor vurderingi orden og oppførsel,jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Det er viktig å ha nærmerereglerfor fraværi ordensreglementet. I forskrift til opplæringsloven 3-3 tredje leddstår det at «Eleven,lærlingenog lærekandidatenskalmøtefram og delta aktivt i opplæringaslikat lærarenog instruktørenfår grunnlagtil å vurdereeleven,lærlingenog lærekandidatensinkompetansei faget. Lærarenog instruktørenskalleggjetil rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleggrunnlagfor å vurderekompetansentil eleven,lærlingenog lærekandidaten,slikat denretten eleven,lærlingenog lærekandidatenhar etter 3-1, blir oppfylt. Stortfråværeller andresærlegegrunnarkan føre til at lærarenikkjehar tilstrekkeleggrunnlagfor å gi halvårsvurderingmedkaraktereller standpunktkarakter.» Elever,lærlingerog lærekandidaterhar en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen,slikat lærerog instruktørhar grunnlagfor å vurderedereskompetanse. Lærereog instruktørerskalpå sin sideleggetil rette for at de får et tilstrekkeligvurderingsgrunnlagfor hver enkelt elev. Hvorlangt denneplikten strekkersegmå vurdereskonkret.lærerenavgjørom, når og hvordanen eventuell ekstravurderingsmulighet skalfinne sted. Stort fraværeller andresærligegrunnerkanføre til at lærerenikkehar grunnlagtil å vurdereelevens kompetanse.skoleneller lærerenkanikke fastsetteen fast grensefor hvor myefraværen elevkan ha før haneller hun ikkefår karakter i faget.lærerenskalvurdereom han/hun har grunnlagfor vurderingi hvert enkelttilfelle. Det er ikkefraværeti segselvsombestemmerom elevenskalfå halvårsvurderingmed karaktereller standpunktkarakter,men hvorvidt lærerenhar nok kunnskap om elevenskompetansetil å vurdereelevenmed karaktereller ikke. Dersomdet er fare for at lærerenikke kommertil å få tilstrekkeligvurderingsgrunnlag(iv)ved halvårsvurderingeller standpunktkarakter,har elevenrett til å bli varsletom dette såtidlig som mulig,jf. forskrift til opplæringsloven 3-7. Dersomlærerengir varselmed en ganghan/hun er i tvil om han/hun kanvurdereelevenskompetansei faget, vil elevenkunnerette opp i problemet.det er ikkeet kravom varselhviselevenstår i fare for å få karakteren1. 2

3 Forskrifttil privatskoleloven 3-3 tilsvareri stor gradforskrift til opplæringsloven 3-3. Ogsåforskrift til opplæringsloven 4-3, om vurderingavvoksne,tilsvarer Fraværsgrense i Norge Hver enkelt skolekanfastsettei ordensreglementethvordanfraværskalfølgesopp, og hvasomvil bli konsekvenseneav f.eks.å kommefor sentog skulk.enev. bestemmelsei ordensreglementetom å sette i verktiltak vedfraværskalimidlertid ikkeknytte segtil om det skalgisvurderingi fag. Etter gjeldenderegelverker det avgjørendefor vurderingeni fag om og i hvor stor gradelevenefår vist sinkompetanseopp mot kompetansemålenei læreplaneni faget.stort fraværkanføre til at lærerenikke vet hvilkenkompetanseelevenhar i faget.det er ikkeregulert i lov eller forskrift hvor myefraværsomvil føre til at lærerenikke kanvurdereeleveni fag. Utfordringermed elevfraværer ikkeav ny dato, og skolerhar hatt sværtulik praksisnår det gjelder fraværsordninger. På1980-tallet prøvdemøglestuvideregåendeskoleut en fraværsmodellhvor eleverfikk rett til en enkelegenmelding,samtidigsomde skulleføre regnskapover egetfravær. Eleversomkunnerisikereå få et fraværpå 15 %skullevarslesnår de haddenådd10 %,om at de sto i fare for ikke å få standpunkt- eller terminkarakter.disseeleveneskullefølgesnøyeopp. Det primære målet med«møglestu-modellen»var imidlertid ikkeå bekjempefravær,men å gi elevenestørre frihet ogansvarfor egenskolegangoglæring. 1 Mangeskolerplukketopp Møglestu-modellen,men den ble praktisertveldigulikt. I RundskrivF- 47/88 presisertedet daværendekirke- utdannings- og forskningsdepartementetat det ikke var adgangtil å praktisereen grenseder fraværover en gitt prosentautomatiskførte til at elevenmistet sitt karaktergrunnlag.de såimidlertid på en utprøvingav en veiledendegrensefor varselog vurderingsominteressant. Mangeskoleroppfattet det likevelsomom det var adgangtil å sette en absolutt fraværsgrense, og det utbredte segen praksismed ulike grenser.noen skolerfortsatte å praktisereslikefraværsgrenser frem til forskriften ble revidert i I forbindelsemed revideringengjentokmyndigheteneat det ikke var adgangtil å ha en fast prosentgrensefor hvor myefraværen elevkanha før grunnlagfor vurderingikke er til stede. Innføringav en nasjonalfraværsgrensei lov eller forskrift er altsånoe nytt i norskskole. 1 Kirke- utdannings- ogforskningsdepartementet.1988.rundskrivf-47/88.oslo 3

4 4. Hva vet vi om fravær, skulk og oppfølging av fravær? Førvi gårnærmereinn på konkreteforslagom hvaen fraværsgrensebør omfatte, hvor en grensebør gå,hvilkeunntaksomer nødvendigeosv.,fremstårdet somhensiktsmessigå gi noengenerelle fremstillingerom fraværbasertpå forskning. 4.1 Hva kommer fraværet av? Det er forsket relativt lite på fraværi videregåendeskolei Norge, og kunnskapsgrunnlaget på dette feltet er derfor begrenset.flerestudierhar enten handletom generelleholdningertil fravær, eller om fraværsomen del av frafallsproblematikken.det finnesmer forskningpå fraværi arbeidslivet. Forskningpå fraværi bådeskoleog arbeidslivviserat forklaringenefor fraværeter svært sammensatte.forklaringerpå fraværog frafall kanmanfinne bådeindividuelt,institusjoneltog på samfunnsnivå. I en undersøkelsesomnifuhar gjennomførti Akershusfylkeskommune 2 oppgaen femtedelavalle somsluttet før de var ferdig med videregåendeopplæringat grunnenvar psykisksykdomeller psykososialeproblemer.deto andrestørsteårsakenetil frafall ble oppgitt å væreskoletrøtthetog feilvalg.i en rapport der forskningfra flere landblir oppsummertkommerdet frem at ungdomsærlig har begrunnetfrafall i motivasjonsproblemerogfeilvalg 3. I SINTEFogNTNUsinundersøkelseom holdningertil fraværognærværi skoleogarbeidsliv 4 fremheverde at «Vårefunn i elevintervjuenesamsvarergodt medtidligereforskningrundt frafall og fraværsomhar vist at det er snakkom et komplekstsett av fraværs- og nærværsfaktorersom påvirkerdenenkelteelevsvalg om å møteopp eller bli hjemmefra skolen.dettehandlerikkeom enkleén til én-faktorer,menderimot om et komplekstsamspillmellomfaktorer i og utenomskole. Det handlerhellerikkebareom individuelleegenskaperknyttet til eleven,eller bareom systemfaktorerknyttet til skolen,menom et komplekstsamspillmellomsystem- og individ-faktorer» I hovedfunnenei rapportenpresisererde at mangehar «entendenstil å tolke atferd somet direkte uttrykk for holdninger,uten å ta hensyntil kontekstuellefaktorer sompåvirkeratferd. Holdningenetil fraværhosen personkanværerelativt like overtid, menfraværsatferdener situasjonsavhengig.» 5 Selvom elevenehar restriktiveholdningertil fraværog serpå fraværsomnegativtog problematisk, kande fortsatt ha myefravær.motivasjonen til å værepå skolenfremstårsomviktigereenn holdningertil fravær. I forskningsrapporten«assessingreasonsfor SchoolNon-attendance» 6 kommerdet frem at i tillegg til skulk,sykdomog skolevegringhar elevermyefraværpå grunnav diffusehelseplager,somf.eks. 2 Markussen,Eifred& IdunnSeland.2012.Å reduserebortvalg bareskolensansvar?enundersøkelseav bortvalgveddevideregåendeskolenei Akershusfylkeskommuneskoleåret NIFU.Oslo 3 Sletten,Mira Aaboen& ChristerHyggen.2013.Ungdom,frafall og marginalisering. Norgesforskningsråd. Oslo.s Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O.Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s.17 5 Ibid., s.4 6 Havik,Trude,EdvinBru& SigrunKErtesvåg.2014.Assessingreasonsfor schoolnon-attendance.scandinavian Journalof EducationalResearch.Universiteteti Stavanger,Læringsmiljøsenteret. 4

5 litt vondt i hodet eller magen. Selvom undersøkelsenble gjennomførti sjette til tiende klassevil de oppgitte grunneneendreseglite medalder,og kantrolig ogsåoverførestil videregåendeskole. Slike diffusehelseplagerblir av flere forskerebetegnetsomet økt samfunnsproblembådei skoleog arbeidsliv. 4.2 «Skulk» i videregående opplæring I undersøkelsenforetatt i samarbeidmellom NTNUog SINTEFdeltok 6000eleverfra 23 videregående skoleri 13 fylker. Over halvpartenav utvalgetpå 6000eleverhaddeskulketde sistetre månedene. Ca.20 %av dissehaddevært borte i mer enn fem dagerde sistetre månedene.dette indikererat skulkinger et reelt problemi skolen. I den sammeundersøkelsenblir det vist til en norskstudieav elevermed høyt fravær, somvisteat ungdomsom skulkermyeofte oppleverproblemermed familie,skole,rusmiddelbrukog psykisk helse 7. I tilleggviste undersøkelsenat kjedsomhetpå skolenvardenviktigsteårsakentil skulking. Elevenesomskulketmyehaddekontakt med skolenpå trossav skulkingen,noe somgjørskolentil en viktig arenafor tidlig inngripenog oppfølgingav slikadferd. 4.3 Nærvær og oppfølging Forskerepekerpå at det er viktig å støtte elevenefor å hindre at de faller ut av opplæringen,og tilretteleggeopplæringenslik at flere ungdommervelgerå bli 8. Typisketiltak kanværealternative mestringsarenaer.forskningfra SINTEFog NTNUunderstrekerat det er viktig å tenke helhetlig,og å fokuserepå grunnertil at eleverønskerå værepå skolen(nærværsgrunner), i større gradenn på årsakentil fraværet.enundersøkelsegjort av Østlandsforskningviserat høymotivasjontil å læreog høytrivselfører til mindrefravær. 9 Det finnesen rekkenærværsgrunner,menden godelærerenog den godelærer-elev-relasjonender eleven blir sett, tatt på alvor og hørt, blir av mangefremhevetsomavgjørendefor hvorvidt de kommerpåskoleneller ikke. Etgodt læringsmiljøblir ogsåvist til somsentralt. 10 Forskningviserat tidlig inngripener viktig bådefor å unngånegativesosiale,psykiskeog akademiske konsekvenser 11. Oppfølgingavelevene,ogtidlig inngripenansessentraltnår det skalinnføresen fraværsgrense.dette vurderesnærmereunder punkt Kaspersen, SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O.Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s.9 8 Buland,Trond& VidarHamn.2007.Intet menneskeer enøy.rapportfra evalueringenavtiltak i Satsingmot frafall. SINTEF. 9 Johansen,Vegard& TuvaSchanke.2009.Trivselog fraværi videregåendeopplæring. Østlandsforskning.ØFrapport 08/ Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.OOse.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Lyon,AaronR.& CheldonCotler.2007.Towardreducedbiasandincreasedutility in the assessmentof school refusalbehavior:thecasefor diversesamplesandevaluationsof context.psychologyin the Schools, 44(6),

6 5. Direktoratets vurderinger 5.1 Overordnede problemstillinger Direktoratetserbehovfor å trekkefrem noenoverordnedeproblemstillingervi menerdet er nødvendigå væreoppmerksompå i vurderingenav en fraværsgrensesomet virkemiddelfor å reduserefravær, i tråd medføringenei oppdragsbrevet Frafall og gjennomføring i videregående opplæring I dennehøringenskalvi ikkegåi dybdenpå problematikkenrundt frafall og gjennomføringi videregåendeopplæring.forskningviserimidlertid at det er en nær sammenhengmellom høyt fraværog frafall i videregåendeopplæring. Myndighetenehar i mangeår hatt somambisjonat såmangeelever,lærlingerog lærekandidater sommulig skalfullføre og beståvideregåendeopplæring.dette har sammenhengmed at yrkeslivet har lite å tilby ungemenneskeruten utdanningutover grunnskole, og at ungeuten utdanninghar dårligereframtidsutsikterenn de med utdanning.frafallog gjennomføringer ogsåtema i flere store oppdragog satsinger.eksemplerpå satsingerpå økt gjennomføringer samfunnskontraktenfor flere læreplasser, Ny GIVogprogramfor bedregjennomføringi videregåendeopplæring(beskreveti Prop. 1 S( )).Oppdragetom å innførefraværsgrensei videregåendeopplæring,må sesi sammenhengmed dissetiltakene. Uansettom det dreier segom umotiverte elever,eleversomhar problemerhjemme,eller elever somhar myesykdomsfravær,er det et sentraltmål å motvirkefraværeti videregåendeskole.det er en sværtuensartetgruppe med eleveri dagensskole.målet er at alle elever skalfullføre opplæringen. Foreleversomverken har sykdomsproblemereller andreproblemer,vil en fraværsgrensekunneslå positivt ut på oppmøtetpå skolenog på læringsmiljøet. Noengrupperav elevervil kanskjeogsåta segsammenfor ikkeå overstigefraværsgrensen.andre,somalleredesliter med å kommesegpå skolen,kanendeopp med ikkeå fullføre eller droppeut tidlig fordi de ikkegreierå holdesegunder fraværsgrensen, og dermedheller ikke får karakteri fag. Det kanbli mindre skulk,men mankani tilleggmiste flere elever. I SINTEFsrapport fra 2012understrekesdet at effektenav tiltak vil rammeulikt og at det kanvære behovfor å differensieretiltakene basertpå individuellebehov.det visestil at «Samtidigvil en fraværsgrensepå 15 %kunnebidra til at (enda)flere ikke klarer å fullføre videregåendeskole».en fraværsgrensekanaltsåføre til at flere eleverenn i dagfaller ut av skoleneller ikkegjennomfører. Det kanogsåbli vanskeligereå gåpå skolefor eleverfra enkelteav de nasjonaleminoritetene.både rom og romanifolket/taternehar reisingsomdel av sinkultur. Dette medføreri noentilfeller en del fraværfra opplæringenvedat de for eksempelstarter reiseperioden før skolenssommerferie begynnerog kommertilbake etter at opplæringenhar startet på høsten.disseelevenehar i dagden sammeoppmøtepliktensomandreelever,men en fraværsgrensekangjøreat flere av disseelevene ikkefår vurderingog deretter faller fra opplæringen. 6

7 5.1.2 Spekulering i fravær Elevenehar etter gjeldenderegelverken oppmøteplikt.selvom det fastsettesen grensefor fravær, vil ikke det si at fraværopp til en vissprosentuansetttolereres.fraværskaluansettfølgesopp og kan få konsekvenserbl.a.for karaktereni ordenog oppførsel. Enfraværsgrensekanimidlertid føre til at eleveneoppfatter det somgreit å væreborte, sålengede holder seginnenfor grensen.dette kanigjenføre til at elevenespekulereri fravær,og i hvor mange timer de kanværefraværendei hvert fag.forde elevenesomalleredei dagspekulereri hvor mye de kanværefraværendefra opplæringen, kanen tallfestet fraværsgrenseføre til en nedgangi fraværet til under dennegrensen. Påden annensidekanogsåandreelever,særligpå studieforberedende utdanningsprogramder informasjonom fraværetpå vitnemåletsomregelikke har direkte konsekvensfor viderestudierog arbeidsliv,bli fristet til å væreborte mer. For eksempelkandet oppfattessomom elever kanta segmyefri fra skoleni russetideneller i forbindelsemed kjøretimer, sålengede holder seginnenfor«kvoten».enslik utviklingvil verkenværepositivfor skolemiljøet, eller for elevenessynpå oppmøteplikten. Dette er det viktig å motvirke Byråkrati og vanskelige grensedragninger Mangeoppfatter dagensregelverkbådeom føringav fraværog vurderingsomutfordrende. Utdanningsdirektorateter i forbindelsemed dette oppdragetblitt bedt om å senærmerepå om regelverketkangjøresmer oversiktlig,tydeligog frigjøretid for lærereog administrasjon.det understrekesderfor at skolensoppfølgingav en fraværsgrensevil måtte medføremer byråkrati,ikke mindre. Engrensefor fraværsomskalknytte segopp mot om det skalgishalvårsvurderingmed karaktereller standpunktkarakter, vil ikkegjøreregelverketenklereå forstå og praktisere. Grunnlagetfor vurdering skalfortsatt værede samledekompetansemålene. Enfraværsgrensevil altsåikkeføre til at læreren mister grunnlagfor vurdering,men vil påvirkeom læreren,uavhengigav vurderingsgrunnlag,kan sette karakter.årsakentil IV(ikkevurderingsgrunnlag)kanaltsåværeat elevenikke har deltatt i tilstrekkeligantall timer i faget. Elevenvil imidlertid ikke væresikret karakteri fagetkun fordi grensenikkeer overskredet. Dersomelevenhar vært fraværendeeller såpassivat lærerenikkehar vurderingsgrunnlag, kanlærerenikkesette karakteri faget. Dennekoblingenvil kunneskape misforståelser. Enannenutfordrende koblingkan oppståmellom en fraværsgrenseog reglenefor føringav fravær på vitnemålog kompetansebevis. Regleneom føringav fraværgjelderuavhengigav enkeltfag,og skalgi informasjonom elevenesfraværpå vitnemålog kompetansebevis. Selvom noe fraværikke skalførespå vitnemålet,vil dette fortsatt regnessomfraværfra opplæringen.fraværer tapt opplæringuansetthvagrunnentil fraværeter. Med tankepå at grunnlagetfor vurderinger kompetansemålene,må alt fraværbehandleslikt. Det kanfremståsomproblematiskmed tankepå elevensopplæringsprosessdersomnoefraværgodtasfraskrevet,og noe ikke. Hele dagermed fraværkani dagunntasføringpå vitnemålog kompetansebevis. Enfraværsgrense skalknytte segtil antall timer i fag.hvisen konkret dagkanunntas,skalogsåtimene i fagetden dagenkunneunntasfra en fraværsgrense?ogskalelevenkunnevelgehvilkendaghan/hun ønsker unntatt etter hvilkefag han/hun hadde den konkretedagen?enslikordningvil kunneoppfattessom lite rettferdig, da det åpnerfor at elevenekanvelgeå unnta dagersett opp mot sitt egettimesfravær 7

8 i enkeltfag.føringav fraværpå vitnemåletog kompetansebevisetog en fraværsgrens er altsåto adskilteforhold med to ulike formål, somikke kansesi sammenheng. 5.2 Forholdet mellom en fraværsgrense og dagens bestemmelser Med utgangspunkti gjeldenderegelverk,vil det væremestnaturlig å ta inn en fraværsgrensei forskrift til opplæringsloven 3-3.Paragraf3-3 gir uttrykk for viktigeprinsipperi vurderingssammenheng. Grunnlagetfor vurderingskalfortsatt værede samledekompetansemålene i læreplanene.det innebærerat kravetom at lærerenmå ha et tilstrekkeligfagliggrunnlagfor å gi vurdering,fortsatt må væreutgangspunktet.dersomlærerenikkehar tilstrekkeligfagliggrunnlagtil å sette karakter,kanhaneller hun ikkevurdereeleven,selvom elevenhar holdt segunder fraværsgrensen.maksimumsgrensenfor fraværbør i tilfelle kommeinn somen ekstrabegrensning og et ekstraholdepunktfor bådelærereog elever,i tilleggtil gjeldendekravom vurderingsgrunnlag. Elevenehar en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen.dette gjørat lærerenfår grunnlagtil å vurdereelevens kompetanse. Det er etter Utdanningsdirektoratetssynregelenom elevens oppmøtepliktsomfraværsgrensenbør sesi nær sammenhengmed. Fraværer først og fremst et problemfordi elevenegårglippav opplæring,og fordi læringsmiljøetpåvirkes.det sistepunktumeti 3-3 tredje leddom at stort fraværkanføre til at lærerenikkehar tilstrekkeligvurderingsgrunnlag, kanfjernesog erstattesmed et nytt leddom en fraværsgrense. Andre punktumi gjeldende 3-3 tredje ledd lyder:«lærarenog instruktørenskalleggjetil rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleggrunnlagfor å vurderekompetansentil eleven,lærlingenog lærekandidaten,slikat denretten eleven,lærlingenog lærekandidatenhar etter 3-1, blir oppfylt.» Denneregelenvisertil at lærerenhar plikt til å leggetil rette for at han/hun har godt nok grunnlag for å vurdereeleven, slikat retten til vurderingblir oppfylt. Regelenblir i praksissærligaktuellhvisen elevhar vært en del fraværendeeller sværtpassiv, og det ikkeforeliggertilstrekkelig vurderingsgrunnlag.regeleninnebærerat læreren/instruktørenhar ansvarfor å leggeforholdenetil rette for at eleven,lærlingeneller lærekandidatenkandelta i vurderings- og arbeidssituasjonersom gir grunnlagfor vurdering.å presisereat lærerenhar en plikt til å leggetil rette for å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag,kanfremståsomlite hensiktsmessighviseleveneikkekanfå karakterpå grunn av fravær/fraværsgrense. Lærerensansvarfor å få tilstrekkeligvurderingsgrunnla gjelderikkeubetinget,og innebærerikkeat lærerne må stille med ekstraprøverel. uansetthvor stort fraværen elevhar eller uansett bakgrunnenfor fraværet.tilbakemeldingerviserat en del lærere og rektorer har oppfattet regelen slik. Det har ført til at noenlærerehar strukketsegsålangtat alle eleversommangler vurderingsgrunnlagblir tilbudt ekstraprøver, somigjenvil føre til at de får vurderingi faget,til tross for f.eks.sværtmyeskulk.dette er ikkei tråd med intensjoneni regelverket, og kanværeen grunntil å opphevedennesetningen. Vedå fjerne en slikbestemmelsefremhevermandessutenenda tydeligereat hovedregelener at elevenmå møte opp for at haneller hun skalkunnefå vurderingi fag. Uavhengigav regelenom at lærerenskalleggetil rette for å få tilstrekkeligvurderingsgrunnlag, kommerdet klart frem av 3-1 at elevenhar rett til vurdering,at han eller hun skalgjøreskjent med grunnlagetfor vurderingog at skoleeierhar ansvarfor at retten til vurderingoppfylles.at det er lærerensomskalforeta selvevurderingenav elevenkommerfrem av 3-3 førstepunktum. 8

9 Det foreslåså fjerne gjeldendeandrepunktum i tredje ledd fordi denneregelengjerneblir tolket feil. Det innebærerikkeat lærerenikkehar ansvarfor å skaffeet tilstrekkeligvurderingsgrunnlag. Utdanningsdirektoratetserikke noengrunntil at private skolerog offentligeskolerbør behandles ulikt når det gjelderfraværsgrenser.i det følgendegjeldervurderingeneogsåfor eleveri private skoler, jf. privatskoleloven 3-3. Nårdet gjeldervoksneer det ogsåi forskriftens 4-3 kravom å ha tilstrekkeligvurderingsgrunnlag.herer det imidlertid en del grunnersomtaler imot en fraværsgrense.det er for det førsteikkekravom føringav fraværpå vitnemåletfor voksne.fordet andregjennomfører voksnei stor gradkomprimerteopplæringsløp,gjernepå bakgrunnav en realkompetansevurdering.fordet tredje har voksneofte fraværav andregrunnerenn ungdom,bl.a. sykdomhosbarn,og for det fjerde har vi ikke indikasjonerpå at mansliter med skulki videregående opplæringfor voksne.enfraværsgrensebør derfor ikkeomfatte kap.4 om individuellvurderingav voksne. 5.3 Bør en fraværsgrense gjelde for alt fravær? Grense for udokumentert fravær Formåletmed en fraværsgrens er å forhindre skulk. I utgangspunktetskaldet værenulltoleransefor skulki skolen. Det er imidlertid ikkepraktiskmulig å ha en grensesomkun omfatter det somfolk flest vil betegnesomskulk. Envanligforståelseav skulker å utebli fra noe uten gyldiggrunn. Begrepeter imidlertid ikke entydig.hvasomoppfattessomskulkvil kunneha forskjelliginnhold avhengigav hvemmansnakkermed.skolevegring,somgårmer på emosjonelleproblemermed å møte på skolen,f.eks.redselfor ikke å presteregodt nok,vil av noenbetraktessomfraværav helsegrunner, mensandrevil betrakte dette somskulk. Det er ikkelengeret skillemellomgyldigog ugyldigfraværi sentralt regelverk, men skolerkani ordensreglementetvisetil slikeskiller.det er i gjeldenderegelverket skillemellom dokumentertog udokumentertfraværi forbindelsemedhvamankankreveat ikkeførespå vitnemåletog kompetansebeviset. Det kanderfor umiddelbartfremståsomom en maksimumsgrensefor fravær kun bør gjeldeudokumentertfravær.nårvi her omtaler udokumentertfravær,siktervi til fravær somikke har en legitim begrunnelsesomkandokumenteresvedf.eks.en legeerklæring.i 3-47 femte ledd om føringav fraværpå vitnemåletstår det at ti dageri året kanunntasført somfravær dersomdet kandokumenteresat fraværetskyldeshelse- og velferdsgrunner,arbeidsomtillitsvalgt, politiskarbeid,hjelpearbeid,lovpålagtoppmøte,representasjoni arrangementpå nasjonaltog internasjonaltnivå. Dersommanbrukersammebegrep,altsådokumentert eller udokumentert fraværogsåi forbindelsemed en fraværsgrense,bør ogsådefinisjonene av hvasomvil omfattesav dissebegrepeneværelike. Dersomman på den annensidetrekker inn nyebegreper,definisjonerog krav, vil det trolig skapemer forvirring,mer byråkratiog økt rapportering. Et kravtil dokumentasjonav sykdomvil kreveen legeattest.dersomalle elevermå til legenvednoen dager med forkjølelsevil det føre til et stort merarbeidfor legene.dette kanoppfattessomfeil bruk av ressurseri primærhelsetjenesten.i tilleggvil det fremståsomunødvendigog vil innebæreen egenandelfor elevene.dersomen fraværsgrensekun skalforholde segtil udokumentertfravær, vil det værebehovfor et visstslingringsmonn,bådeav hensyntil eleveneog helsesektoren.sepunkt 5.4 om hvor høyen grensebør være.spesieltfor de elevenesombegynnerå nærmeseg fraværsgrenseni et fag,vil det bli en nødvendighet å oppsøkelegei tilfeller der manellerskun ville ha holdt seghjemme. 9

10 Fordelenmed å foreslåen grensefor udokumentertfraværer at manikke må ha særegne unntaksordningerfor de somhar sykdomsproblemeretc. Desomhar dokumentertfraværpga.blant annetsykdom, vil i utgangpunktetikkeomfattesav en maksimumsgrensefor udokumentertfravær. Fordisseelevenevil læreren,uavhengigav en fraværsgrense,vurdereom det foreliggertilstrekkelig fagliggrunnlagtil å vurdereelevenskompetanse. Utgangspunktetfor karaktersettingbør ikkeværeforskjelligfor eleversomkandokumentereog ikke dokumenteresitt fravær.denelevensomhar vært borte pga.en kjøretime,har det sammefaglige grunnlagetsomelevensommåtte dra hjem avhelsegrunner. Dersomdokumentertfraværikke skal omfattes,vil grensenlettere kunneoppfattessomen «skulkekvote», enn dersomalt fravær omfattes.engrensefor udokumentertfraværkandermedføre med segmer spekulasjon enn dersom alt fraværi utgangspunktetbehandlespå likt grunnlag,sepunkt Dette taler i retning av at man bør ha en fellesgrensefor alle elever,og heller vurdereunntak for enkeltegrupperdersom fraværsgrensen overstiges,se punkt Egenmelding Det kanvurderesom manbør ha en ordningder mankanrapportereom egetfraværfra opplæringen. Det vil da regnessomgodnok dokumentasjonmed en meldingfra foreldre eller eleven selv(over18 år) vedsykdomeller annet. Dersommankanmeldefra om fraværselv,bevegerman segnær mulighetenfor egenmeldingi arbeidslivet.det kanværegodegrunnertil at elever, på sammemåte somarbeidstakere, bør kunnemeldefra om eget fravær,og på dennemåten bli forberedt på ordningeni arbeidslivet. Det er et etterprøvdfunn i arbeidslivsforskningenat opplevelseav økt kontroll over egen arbeidshverdagfremmeransvarsfølelseogmotivasjon. Samtidigviserforskning 12 at det er et dilemmaat barn og ungei gjennomsnitthar størrebehovfor grensesettingenn eldre.behovfor grensesettingvil imidlertid variereinnenfor sammealdersgruppe. Tankenom en visskvotefor egenmelding,somminnerom ordningeni arbeidslivet 13, kantrolig fungeregodt isolert sett, og kunnevært interessantå prøveut. Enslikordninghengerimidlertid ikke godt sammenmed en fraværsgrense, somkunnskapsdepartementet ber om at skalknytte segtil enkelttimeri fag,og somkanbegrenseadgangentil å få vurderingmed karakter. En egenmeldingsordningbør i likhet med i arbeidslivetgjeldedager.det bør ikkeåpnesfor egenmelding i et fast antall timer i hvert fag.i tilleggvil konsekvensenav at eleverikke har egenmeldingeller sykemelding, bli at de ikkefår karakteri faget,somigjenkanføre til frafall. Herhaddedet vært mer hensiktsmessigmed andresanksjonerog oppfølgingstiltak. I densammeundersøkelsensomtidligerevist til 14 svarteen avfire avutvalgetpå6000eleverat de haddeløyetom at de var sykefor å få «gyldigfravær». Elevenevet at det ikke er noenstor mulighet for at skolenkansjekkeopp den reellebakgrunnenfor fraværet.risikoenfor at en meldingfra 12 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Lovom folketrygd(folketrygdloven). 14 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. 10

11 foreldre forfalskes(før 18 år) er ogsånærværende.enordningmed egenmeldingvil derfor trolig ikke fangeopp det fraværetmanønskerå begrensevedå innføreen fraværsgrense Fraværsgrense for alt fravær Enfraværsgrensesomomfatter alt fraværi hvert enkelt fag,vil innebæreat manikkemå dokumenterehvafraværetkommerav.det er positivt at eleverikkemå til legenvedalle tilfeller av sykdomfor å skaffedokumentasjon. Med tankepå at fraværetskalføre til at lærerenmister mulighettil å sette karakter,er det ryddigdersomalt fraværi utgangspunktetbehandleslikt uavhengigav årsak. Å kreveat alt timesfraværi utgangspunktetskalregnesmed veden fraværsgrense,vil medføre mindre tidsbrukfor faglærerneenn en grenseknyttet opp mot dokumentert/udokumentertfravær. Med en fraværsgrensesomomfatter alt fravær,kanlærernefortsette medå føre fraværi enkelttimer,i skoleeier/skolensforetruknelæringsportal/læringsplattform. Enfastsattgrensesomgir et klart utgangspunkt,kani tillegggjøredet lettere å vurdereom elevenehar overskredet fraværsgrensen. Selvom utgangspunkteter at alt fraværteller likt uansettfraværsgrunn, vil det væregrunnlagfor å vurdere enkelteunntakfra en fraværsgrense Unntak fra en fraværsgrense Utgangspunkteter klart. Uansetthvaelevensliter med,må lærerenha tilstrekkelig vurderingsgrunnlagfor å gi karakteri faget. Men særlignår det gjeldereleversomsliter med fysisk eller psykisksykdomeller funksjonshemninger, kandet værebehovfor å gi unntakfra en fraværsgrense. Deti dagenedokumentertfraværsomkanunntasføringpå vitnemåletog kompetansebeviset, kan ikkedirekte overføresog unntasfra en fraværsgrense.dette kommerbådeav at en fraværsgrense skalknyttestil karaktersetting, og at føringav fraværkun kanunntasfra føringi dager,og ikke timer i enkeltfag,sepunkt Unntak av helsegrunner Det er behovfor unntakhovedsakelignår det gjelderfraværav helsegrunner.dette bør etter Utdanningsdirektoratet syngjeldealt helsefravær,og bør i utgangspunktetikkeværeet skjønnsmessigunntak.uten et slikt unntakvil f.eks.mangekronisksykekunnerisikereå ikkefå vurderingmedkarakter. Helsegrunnermå oppfattessomall helse,bådepsykiskog fysisk,og vil også omfatte funksjonshemmedeog kronisksyke.ogsåfraværi forbindelsemedbehandling, f.eks.hos BUP,vil kunneunntasher. Et slikt unntakbør etter Utdanningsdirektoratet synavhengeavom fraværetkandokumenteres,samtat det for øvrigforeliggertilstrekkeligvurderingsgrunnlagi faget. Dette er et ganskesnevertunntak.et slikt unntakvil først kommeinn når en elevhar passert fraværsgrensen,og en stor del av fraværetkommer av helsegrunner.i vurderingenav hvasomkan regnesinn underdette unntaketvil det værerom for noe skjønn.enpersonsomhar skulketmyeog vært litt syk,vil imidlertid ikkeomfattesav unntaket. Øvrige unntak I forbindelsemed fraværsføringi 3-47 nevnesarbeidsomtillitsvalgt, politisk arbeid,hjelpearbeidog lovpålagtoppmøte.nårdet gjelderslikt fravær,såbør det etter Utdanningsdirektoratet synikke væreet stort problemå holdeseginnenfor grensenpå f.eks.15 prosentfraværi fag.selvom man 11

12 f.eks.er politisk aktiv, har manen oppmøteplikt.dersomen elevholder seginnenfor fraværsgrensen, vil fraværetikkeha betydningfor fastsettelseav halvårsvurdering/standspunktvurdering, sålenge lærerenhar vurderingsgrunnlag. I tilleggvil ti dager avdette fraværetetter gjeldendereglerkunne unntasføringpå vitnemålet,og det kandokumentereshvafraværetkommerav. Nårdet gjelderfraværpga.representasjoni arrangementpå nasjonaltog internasjonaltnivå,kandet for noenenkeltpersoner,bli noe vanskeligereå forholde segtil en fraværsgrense. Det fremstår imidlertid somvanskeligå skilleut dennetypen fraværfra øvrigfravær.dersomeleverskalkunne væreborte utover fraværsgrenseni et fag,bør de i samrådmed faglærereller rektor undersøkeom opplæringenkantilrettelegges, f.eks.gjennomen avtaleom selvstendigstudiearbeid.selvstendig studiearbeidregnesikkesomfraværfra opplæringen. Det følgerav rundskrivudir om rett til opplæringi barnevern- og helseinstitusjon,og i hjemmet vedlangvarigsykdomat i de periodeneen elevmottar opplæringi hjemmet vedlangvarig sykdom,skaldette ikkeføressomfraværpå vitnemålet.slikopplæringskalgjennomførespå bakgrunnav et enkeltvedtakom spesialundervisningfra fylkeskommunen,og er dermedikkefravær etter forskrift til opplæringsloven Dette vil heller ikkeomfattesav en fraværsgrense.av sammerundskrivfølgerdet at en elevikke skalfå ført fraværpå vitnemåleti perioderder opplæring har foregått i institusjon.dette kommerav at elevenemottar opplæring,bareet annetsted enn på skolen.hellerikkedette vil væreen del av en fraværsgrense. Skjønnsmessig unntak Dersommanåpnerfor et mer skjønnsmessigunntak, dvs.utover fraværav helsegrunner, vil skolen ståfriere til å vurderehvemsombør få karakterog ikke.dette kanværepositivt, særligder fraværsårsakener sammensatteog skolenspersonalelurer på om tilfellet kanomfattesav unntaket for helsegrunnereller ikke. Påden annensidevil man, dersommanåpnerfor skjønni bestemmelsen,undergravemyeav poengetmed en fraværsgrense.dersomlærerenuansettkanvurdereom det foreliggertilstrekkelig vurderingsgrunnlag,er vi tilbake til gjeldenderegelverk.med myeskjønnkanvi ogsåseen sværtulik praktiseringav reglenebådepå skolerog i fylkeskommuner. Denenkeltelærervil i tillegg kunne opplevemer pressfra foreldre og eleverom å utøveskjønn, og dermedmer arbeidvedå foreta en slikvurdering.skjønnbør heller liggepå skolensledelsei form av hvilkenoppfølginghver enkelt ungdomsomhar myefraværtrenger. Vurderingenav om bestemmelsenburde åpnefor skjønnblir imidlertid noe annerledesdersommani utgangspunktetleggeropp til en sværtlavfraværsgrense,der manglendekarakterfastsettelsei et fag vil fremståsomklart urimeliguten en skjønnsmessigbestemmelse Lokalt gitt fraværsgrense Det kanværeaktuelt å vurdereom en fraværsgrensebør værelokalt gitt. Dette innebærerat man ikkesetter en fraværsgrensefra sentralthold, men åpner for at de fylkeskommunene, ev. skolene somønskerdet, selvkanfastsetteen fraværsgrense. Det har i mediaog i delerav skole-norgevært en misforståelseom at manfør 2009/2010 hadde mulighet til å fastsetteen fast fraværsgrense.selvom manikkehaddeen slikadgang,forsto mange skolerdet somom de lokalt haddeadgangtil å sette en maksimumsgrensefor fraværsom automatiskførte til at eleveneikkefikk standpunkt- eller halvårskarakter. Flerestederhar man 12

13 dermedoperert med en slikgrense.enkelteskolerhar ogsåønsketå beholdeen slikordning.et alternativkanderfor væreå fastsetteen bestemmelsesomåpnerfor at skolenekanvelgeå ha en fraværsgrensepå en gitt prosenteller over en gitt prosent.dersomslikmyndighetgistil hver enkelt skole,vil manlokalt ha muligheten til å tilpasseordningenetter egneutfordringer og mål. Sålengeen skoleinformerer godt om reglenefor fraværpå egenskole,vil eleveneogsåvite hvade har å forholde segtil. Dersomman lar valgetom å ha en fraværsgrenseværeopp til den enkelte skole,vil det imidlertid bli lite likhet og forutberegnelighetfor elevenebådenasjonaltog lokalt. Eleverfra forskjelligeskolerog fra forskjelligefylkeskommunervil konkurrereom de samme studieplasseneog de sammelæreplassene,men de vil ikkegjøredet på likt grunnlag.påen skolevil mankunnefå karaktermed for eksempel16 %fravær,på en annen skolevil manfå IVi faget.av hensyntil elevene,og deresmuligheterfor videreutviklingog utdanning,er det viktig med likebehandling. Vedå leggeopp til en lokalt gitt fraværsgrense, vil ulikhetenei oppfølgingog system på skolerbli endastørreenn de er i dag. Forskningviserogsåtil at det ikkebør væretilfeldigeregler ut fra hvilkenskolemangårpå,eller hvilketfylkemanbor i. 15 Selvom mangeskoleroppfattet det somom det har vært adgangtil å ha en ubetingetfraværsgrensetidligere,er det noe annetå åpne for en slikpraksisi nasjonaltregelverk.det vil ogsåværevanskeligå følgeopp skolenespraktisering av regelverket. 5.4 Hvor høy bør en fraværsgrense være? Det kanikkesettesen nulltoleransefor alt udokumentertfraværnår grensenskalavgjøreom eleven får karakteri fageller ikke. Dette vil kunneføre til økt frafall. I tilleggkanmanikke ha en slikgrense fordi det krevesdokumentasjonav elevene, og dermedogsålegeattest. Enundersøkelseblant Utdanningsforbundetsmedlemmerviserat 71 %av de spurtemedlemmene ønskeren grensefor hvor myefraværelevenekanhafor å få karakter. 16 Undersøkelsenspørikke nærmereom hvor høygrensenbør være.enmedlemsundersøkelsehosnorsklektorlagviserogsået ønskeom en fraværsgrense,men det er stor uenighetom hvor en fraværsgrensebør ligge(mellom7 og20 %) 17. Hvoren maksimumsgrenseskalsettes,bør vurderesoppmot om manskalomfatte alt fravær,eller kun udokumentertfravær.dersomgrensenskalgjeldealt fravær,bør den værehøyere enn dersomden kun skalomfatte udokumentertfravær Fraværsgrense på 5-10 % Dersomen grensekun skalomfatte udokumentertfravær, kandet væreaktuelt med en grensepå 5-10 prosenti hvert enkeltfag.hvormyefraværdette vil kunneutgjøre, vil avhengeav timetallet i hvert enkelt fag. I fremmedspråkpå Vg1studieforberedendeskaleleveneha 113timer opplæring. Med en grensepå 10 prosent,vil et udokumentertfraværpå 12 timer i året og ca.6 timer i halvåret, føre til at eleven ikkefår standpunktkarakteri dette faget.i et fagsomkun har 56 timer, f.eks.geografi,vil mankunne værefraværendekun 2 timer det førstehalvåret uten dokumentasjonmeden grensepå 10 prosent, 15 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Respons Vurderingav elever. Medlemsundersøkelseblant lærerepå studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsforbundet. 17 Norsklektorlag.Vurdering. 13

14 noe somer lavt. Dette taler i retning av at manikkebør ha en grensepå 5 prosent,somi småfagkun vil innebære en time fraværi halvåret, før elevenikkefår halvårsvurderingmed karakter. Vi vil i denneforbindelseminneom at fraværavhelsegrunnersomikke er dokumentert,ogsåer udokumentertfravær.selvom manforeslårat grensenskalliggepå 10 prosenti hvert fag,vil trolig en sideeffektav å krevelegeattestogsåfor kortvarigesykefravær,bli en belastningbådefor fastleger og elever,sepunkt I tillegg vil grensentrolig medføremer arbeidfor lærerneog administrasjon,jo lavereden settes Fraværsgrense på 15 % Forskningpå et utvalgav 6000eleverviserat 80 prosentav utvalgetvar borte mindreenn fem dager i løpetavtre måneder 18. Sett at de tre månedenehar 60skoledager,vil 4 dagerfraværutgjøre mellom 6 og 7 %fraværav det totaletimeantallet.fraværeti skolenbør realistisksett ikkeligge veldiglangt unnafraværeti arbeidslivet.i førstekvartali 2014vistetall fra SSBat fraværeti arbeidslivetgjennomsnittliglå på 6,5 prosent.usikretall fra Utdanningsdirektoratetyder på at fraværeti videregåendeliggernoe høyereenn i arbeidslivet,på rundt 8 prosent.dette varierer imidlertid myebådemellom fylkeskommunerog utdanningsprogram.sliketall kantyde på at mange ikkevil nærmesegen ev. fraværsgrense,selvom den skullesettesrundt 10 %. Enfraværsgrens er på den annensideikkement somen ordningfor normaltilfellene, men somen avgrensningfor de somer myeborte fra opplæringeni faget. Dersomalt fraværi utgangspunktetskalomfattesavgrensen, anserutdanningsdirektoratetdet som hensiktsmessigom grensenliggerpå rundt 15 prosent. Dette er sammenlignbartmed den tidligere Møglestu-modellen, til trossfor at dennemodellenrettet segmot fleksitid og tid til selvstudier, og ikkevanligfravær. Grensenkanselvfølgeligogsåsetteshøyere,men en høyeregrensevil kunnegi endamer rom for spekulasjon.tallfra Folkehelseinstituttetyder på at stadigflere ungdommersliter med psykiskeplager prosentav barnog ungemellom 3 og 18 år har nedsattfunksjonpå grunn av psykiskeplagersomangst,depresjonog atferdsproblemer.omtrent åtte prosentav barnog unge har såalvorligeproblemerat det tilfredsstillerkriterienetil en psykisklidelse 19. I tilleggmåvi være oppmerksomme på at mangesomfaller ut av videregåendeskole,og somhar høyt fravær,senere ogsåvil væreutenfor arbeidslivet, ogsåledesikkevil inngåi beregningenavfraværi arbeidslivet 20. En fraværsgrensebør av hensyntil store individuelleforskjeller,setteshøyere enn gjennomsnittlig fraværi skoleog arbeidsliv. Oppdragetfra Kunnskapsdepartementet leggeropp til at en fraværsgrenseskalgjeldebåde halvårsvurderingog standpunktvurderingi fag.vedat ogsåhalvårsvurderingskalomfattes,vil antall timer mankan væreborte, spesielti småfag,værebegrenset.forå unngåat mangefaller utenfor halvårsvurderingen,spesielti fagmed lavt timeantall,bør ikkefraværsgrensensetteslavereenn 15 prosent.forå unngåå få denneproblemstillingeni småfag,kandet vurderesom manbør ha en ulik 18 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Folkehelserapporten Mykletun, A.,A.K.Knudsen& K.S.Mathiesen.2009.Psykiskelidelseri Norge:Etfolkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet.Rapport2009:8. 20 Falch,Torberg& OleHenningNyhus.2009.Frafallfra videregåendeopplæringog arbeidsmarkedstilknytning for ungevoksne.senterfor økonomiskforskningas. 14

15 grensefor ulike fag,avhengigav timetallet i faget.et alternativ kanværeat mani fagmed få timer, f.eks.under 90 i året, kanvære borte 20 prosent,i fagmed timeantallmellom 90 og 130kanman væreborte 15 prosent,mensmani fagmed over 130timer i året kun kanværeborte 10 prosent. Et annetalternativkanværeå ha en fast «minstegrense»for dagerog timer fraværi løpet av et år, uavhengigav timeantalli faget. Slikealternativervil ikkegjøreregelverketmer tydeligog oversiktlig, ogvil værevanskelige å følgeopp i praksis.i tilleggvil lærernekunnefå et mer begrensetgrunnlagtil å vurdereelevenei småfagenn i størrefag, fordi elevenekanværefraværendei en størredel av faget før de mister mulighetentil å få karakteri faget. Dersomen fraværsgrenseinnføresi dagenssystemmed halvårsvurderingog standpunktvurdering,vil en elevkunneoverskridefraværsgrensentil jul, men fortsatt holdeseginnenfor fraværsgrense når heleåret sesi sammenheng,underforutsetningav at kompetansemålen er oppfylt. IV(ikke vurderingsgrunnlag)i et fagtil halvårsvurderingen, trengeraltsåikkeå innebæreivi standpunktkarakter.dette er positivt, og vil kunneværemotiverendefor å få eleventil å endresin fraværsatferd.dette punktet må sesi sammenhengmed høringsnotatetom nærmeresammenheng mellom halvårsvurderingog sluttvurdering. Dersomfraværsgrenseni hovedsakskalomfatte alt fravær,anserutdanningsdirektoratet en grense på 15 prosentsommesthensiktsmessig. 5.5 Permisjonsregler Utdanningsdirektoratethar i oppdragsbrev18-14 ogsåblitt bedt om å vurdereom det bør innføres en permisjonsordningi videregåendeopplæring. I grunnskolenkankommunen, når det er forsvarlig, gi enkelteleverpermisjoni inntil to uker,jf. opplæringsloven 2-11.Inntil 10 dagerav dette fraværetkanogsåunntasført på vitnemålet for ungdomsskolen, jf. forskrift til opplæringsloven I videregåendeopplæringkanman ikke få permisjon,men mangeav årsakenesomdet søkesom permisjonfor i grunnskolen vil uansettkunne unntasføringpå vitnemåleti videregåendeopplæring,jf. forskrift til opplæringsloven 3-47, f.eks. arbeidsomtillitsvalgt, arrangementerpå et visstnivå,begravelsee.l. Permisjonerpga.ferieturer o.l. i videregåendeopplæring,er det ikkeønskeligå åpnefor. Det vil altsåikkeværenoenstørre realitetsforskjellpå grunnskolenog videregåendeskolemed tankepå føringav fraværpå vitnemålet. Permisjonsordningenei arbeidslivet,jf. arbeidsmiljøloven, kanikke overføresdirekte til videregående skole. Rettighetentil å få fri fra arbeidsforholdeter ubetinget,og innebærervanligvisikke at arbeidstakermå ta igjendet tapte arbeidet.enpermisjonsordningi videregåendeskolevil, i likhet med i grunnskolen,ikkegi rett til å få erstattet tapt opplæring. Utdanningsdirektoratetmeneretter dette at det ikkebør innføresen permisjonsordningi videregåendeopplæring.det er en sentralforskjellpå fraværi videregåendeog i grunnskolen,med tankepå at det en plikt å gåi grunnskolen,mensmanselvvelgerom man skalsøkevideregående opplæring.dette er noe av grunnentil at det er opprettet en permisjonsordningi grunnskolen.vi påpeker at mangeformer for dokumentertfraværpå inntil 10 dageralleredekanunntasført på vitnemålogkompetansebevis. I tilleggvil en permisjonsordningikkehengegodt sammenmed en fastsattfraværsgrense.videreønskervi ikke å skapemerarbeidfor lærereog administrasjonvedat søknaderom permisjonmå sendesinn og behandlesindividuelt. 15

16 Vi vil minneom at fylkeskommunenehar adgangtil å fastsettereglerom fravær,sanksjonerog oppfølgingav fraværi ordensreglement.fylkeskommunenekanimidlertid ikke praktisereegne permisjonsregler,eller andrereglersomikke er i tråd med gjeldenderegelverk, herunder Varsling I dagskalelevenog foreldrenevarslesskriftlig dersomdet er tvil om elevenkanfå halvårsvurdering med karaktereller standpunktkarakteri et fag,jf. forskrift til opplæringsloven 3-7.Det innebærerat det er kravom varseluansett, dersomdet er tvil om det foreliggertilstrekkeligvurderingsgrunnlag. Hvisdet innføresen fraværsgrensevil skolenogsåværepliktig til å varsle dersomelevenbevegerseg nær dennegrensen. Av hensyntil elevenesrettssikkerhetmenerutdanningsdirektoratetat det i tilleggtil dagensregler bør forskriftsfestesat et varselskalgisen stundfør elevenekrysseren ny fraværsgrense. Dersom fraværsgrensensettestil 15 prosent,bør trolig et varselmåtte gissenestved10 prosentfraværi faget.pådennemåten vil elevenefå mulighettil å ta segsammendersomfraværetskyldesskulk. Skolenhar selvfølgeligmuligheten til å sendeut varselogsåfør dette. Nårskolenmenerdet er hensiktsmessigå sendevarselvil avhengeav bl.a.timeantalleti faget. Det påpekesimidlertid at foreldre til ikke myndigeeleverskalfå muntlig eller skriftlig varselom elevensfravær,jf fjerde ledd, uavhengigav om det er fare for at elevenikkefår vurderingi fag. Vi påpeker at skolenhar en viktig oppgavemedå følgeopp elever med høyt fravær,sepunkt 5.7. Et varseltil elevog foreldre er ikke nok.skolenmå ogsåfølgeopp fraværet nærmere. 5.7 System for oppfølging av fraværet Det er behovfor individuelloppfølgingog et helhetligsamarbeidmellom skolen, eleven og foreldrene om hvordanen kanforbedre elevenssituasjon. I forskningsrapportentil SINTEFog NTNU viser de til studier av frafallsproblematikkeni USA,der Rumbergerkonkluderer(2006,s.243)slik: if dropoutpreventionstrategiesare goingto be effective,they mustbe comprehensiveby providing resourcesand supportsin all areasof students lives.andbecausedropoutsleaveschoolfor a variety of reasons,servicesprovidedthem must be flexibleand tailored to their individualneeds. Enfraværsgrens er, etter direktoratetsoppfatning, i segselvikkenok. Skolenbør ha mangetiltak, somsammenog over tid, kanføre til at elevenblir motivert og ønskerå værepå skolen.enrapport fra Forskningsrådetviserfor eksempelat et opplæringssystemsomleggertil rette for at flere av ungdommeneopplevermestring,vil kunnehaen positiveffekt. 21 Selvom det er skulkkunnskapsdepartementet søkerå bekjempe,menerdirektoratet at alle elever skalha rett på oppfølging.bakgrunnenfor skulkingkanværesammensatt. Det vil væreavgjørende for det fraværsforebyggendearbeidetat årsakentil fraværetkartlegges,slikat oppfølgingenblir målrettet og tilpassetden enkelteelev. Det er sværtviktig å handletidlig, og en godstundfør eleven overskrideren fraværsgrense.å viseinteressefor hvorfor eleveneer fraværendeog ta kontakt med elevereller foreldre,kani segselvskapeet størreinitiativ til å kommepå skolen. Avhensyntil 21 Sletten,Mira Aaboen& ChristerHyggen.2013.Ungdom,frafall og marginalisering. Norgesforskningsråd. Oslo. 16

17 elevene, bør det derfor på skolenivåsørgesfor en systematiskoppfølgingav elevenefor å forebygge ytterligerefraværog eventueltfrafall. Forskningviserat når læreref.eks.ikkefører fravær,eller til og med gir beskjedom at de underviser for de somer interesserti faget,og like gjerneserat de somikkeer interessertholder segborte, forståsdet somoppfordringtil fravær. 22 Deter altsåviktig at fraværfølgesopp ogat skolerforsøkerå motivere elevertil å møte til opplæringen. Direktoratetforeslårat enkelteoppfølgingstiltakbør forskriftsfestes.enslikoppfølgingvil ikke avhengeav om det er grunnlagfor å gi karaktereller ikke. Det er ikkehjemmeli dagens opplæringslovfor å kreveet helhetligoppfølgingssystemav fravær,men det krevesalleredei dagat fraværføresi et forsvarligsystem,jf. forskriften Videreutviklingav et slikt oppfølgingsystem kanorganiserespå hver enkelt skole, sett opp mot skolensutfordringer. Utdanningsdirektoratetforeslårat skolene uansettskalmåttefølgenærmereopp fravær,og gi elevenerett til oppfølgingog rådgivningfor å hindre ytterligerefravær.det foreslåsat en slik oppfølgingskaltas inn i kap.22 om retten til nødvendigrådgivning.i forskriften 22-1 tredje ledd, annetpunktumstår det alleredei dagat rådgivningenskalha et helhetligperspektivpå eleven, og at rådgivningenbl.a.skalutjevnesosialeforskjeller, hindre frafall og integrereetniskeminoriteter. Dette er ogsåi kjernenav fraværsproblematikken,og oppfølgingav fraværisolert fra frafall bør også tasinn i kap.22. Vi understrekerat det vil væreskolensomorganisasjon,og ikkeden enkeltelærereller rådgiversom har ansvarfor at skolenhar et systemfor oppfølgingav elevfravær.det vil ogsåværeskolensomskal sørgefor at elevenfår målrettet oppfølging.det er i dagpresisertat rådgivninger «heleskolens oppgave»,og inngår somen integrert del av skolensvirksomhet.dette vil ogsåværesentraltved fraværsoppfølging, og vil væreen nødvendighet for å kunnefølgeopp hver enkeltelev. Forå forhindre fraværbør skolenvedbehovtrekker inn andreressurser.eksemplerpå ressursersomkan biståskolenevil væreppt,oppfølgingstjeneste,skolehelsetjenesten, Navog barneverntjenesten.at det skalværetett kontakt og samarbeidmed andrehjelpeinstanserfølgerogsåi dagav forskriftens 22-2 fjerde ledd. Flereskolerhar fra før av godetiltak og modellerfor oppfølgingav fravær,enten i ordensreglement, tiltaksplanog/eller i egnetsystem.skoleeierog skolebør gåsammenfor å finne godetiltak for å følgeopp fravær,og ta tidlig tak i problemet.dette kanværefasterutiner der manringereller tar kontakt på annenmåte hviselevenhar vært fraværendeuten å gi beskjed.foreldretil umyndige eleverhar alleredei dagrett på varslingom elevensfravær,jf. forskriften 20-4 fjerde ledd bokstav a. Vedå varsleforeldreneog eleventidlig viserskolenat fraværikkeer en bagatell,og at de vil undersøkeårsakentil fraværet. Fornoeneleverkanoppfølgingendreiesegom en enkelt samtale. Avhengigav årsakentil fraværet vil ulike ressurspersonerf.eks.helsesøster,sosiallærereller rådgiver, væreden nærmesteå prate med.slikemøter kanværekun med eleven,eller ogsåinkludereforeldre, dersomelevenikkeer myndig.forandreelevervil det kunneværebehovfor mer omfattendeoppfølging,f.eks.i 22 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O.Ose.2012.Holdningertil fraværognærværi skoleogarbeidsliv.sintef/ntnu. s.19 17

18 tverrfagligeteam. Tett oppfølgingfra skolensside,kanværemedvirkendetil å finne årsakentil fraværetog skapemotivasjonhoseleven.ensliktidlig og tett oppfølgingav enkeltelevervil kunne bidra til å løseproblemetmed skulk,bådefor lærere, eleverogfor skolemiljøet. Oppfølgingenbør gå i dybden, medfokuspå å forebyggeytterligerefraværog frafall hoselevene. Mye av den forskningensomfinnespå fraværog frafall pekerpå oppfølgingsomen nøkkeltil å motvirke fraværog frafall. Spørsmåleter derfor om kravom tidlig inngripenog tett oppfølgingfra skolenivå, er et mer egnetvirkemiddelfor å få bukt med uønsketfraværenn en fraværsgrense knyttet til karakteri fag.fordelenmed en slikordninger at en rekkeav de skolene somjobber godt med fraværsforebyggingi dag,og somhar sværtlav toleransefor fravær,vil kunnefortsette medsitt arbeiduten å måtte gi eleversignalerom at for eksempel15 %fraværer akseptert. Uavhengigav om det fastsettesen fraværsgrens eller ikke,menerderfor Utdanningsdirektoratetat det bør forskriftsfestesat skolenemå ha et egnet systemfor oppfølgingav fravær, somen del av rådgivningstjenesten. 5.8 Øvrige problemstillinger Hva er en time i et fag? Oppdragsbrevetvisertil at en fraværsgrenseskalknytte segtil timer i enkeltfag.entime er i utgangspunkteten klokketime. Kravenetil antall timer i enkeltfager fastsatti fag- og timefordelingen i Læreplanverketfor Kunnskapsl øftet (LK06). Læreplanverketleggerikkeopp til at manmå følgeen modellder opplæringenkun er delt opp i enkelttimer.det er adgangtil å organisereopplæringeni blokker,fagdager,arrangementere.l. Dette kanskapeen utfordring når grensenskalknytte segtil timefraværi enkeltfag, og vurderingmed karakteri dissefagene.enfagdagkangjeldebådeett fageller en kombinasjonav flere fag,og kan gjøredet vanskeligå vurderehvilket fagelevenhar vært fraværendei. Det er muligå ha f.eks.fem timer opplæring i ett fagsammedag. Dersomen elever fraværendedennedagenkanhan eller hun risikereat fraværsgrensen i dette fageter overskredet.det sammevil gjeldefraværfra en skoleturi f.eks.fagettysk. Det vil oppfattessomurimeligdersomen elevsomhar vært fraværendeen spesielldageller på en skoletur,mistermulighetentil å bli vurdert i det aktuellefaget, pga.måtenopplæringener lagt opp på.selvom mani utgangspunktetbør ha en nulltoleransefor fravær,vil manglendekaraktersetting for f.eks.en dagsfraværkunneoppfattessomen urimeligkonsekvensuansettfraværsgrunn. Dette er en utfordring det er nødvendigå finne en løsningpå. Å utelukkedissetimene, eller telle dissetimene annerledes,kanføre til merarbeidfor skolenog lærerne. Påden annensideer det heller ikke ønskeligå lagereglersominnskrenkerskolenesog lærerneshandlingsromtil å organisere egenopplæring.vi foreslårderfor at passusen«normalt»tas inn i 3-3 andreledd, slikat klart urimelige resultater ikke rammesav fraværsgrensen Hva med fag som strekker seg over flere år? Det må avklareshvordanen fraværsgrenseskalforholde segtil fagsomikkeavsluttesmed standpunktkarakterhvert år, f.eks.fagenenorskog kroppsøving.spørsmåletblir om fraværsgrensen skalknytte segopp mot det totale timeantalleti faget,eller mot timeantalletsomer fastsattfor hvert opplæringsår. 18

19 Utgangspunkteter at manmå beståi alle fagdet aktuelleåret for å tasinn på Vg2og Vg3,jf. forskrift til opplæringsloven 6-28.Det vil si at en elevsomhovedregelminst må ha karakteren2 for å begynnepå nesteopplæringsår.det finnesimidlertid visseunntak fra dette i 6-35 til 6-39,slikat manogsåkankommevideremed IV og karakteren1 i fag. Dersomhvert år i fagsomikkeavsluttesskalbetraktesseparat, kanmanrisikereat en elevserpå kun det sisteåret somviktig,da fraværetde andreårenekun vil påvirkehalvårsvurderingenmed karakter i fagetog ikke standpunktkarakteren. Hvisåreneskalses i sammenheng, vil det kunnegi et ekstra initiativ om å møte opp. Påden annensidekandet skapeproblemerdersomfraværsgrensenskal relateresegtil alle timene i fagettotalt sett, f. eks.de 393timene norskpå studiespesialisering.en elevsomhar vært sværtmyefraværendepå Vg1,vil da kunnerisikereikke å få vurderingi faget, til trossfor lite fraværdet/de sisteårene. Hvisen elevbytter skolemellom Vg2og Vg3har skolenheller ikketilgangpå fraværsdatai enkeltfag.dette taler i retning av at fraværsgrensenogsåi fagder standpunktkarakterikkesetteshvert år, må regnesopp mot timeantalletfor hvert enkelt år. Vurderingeni dissefagenebaserersegpå progresjon,men fagethar egnekompetansemålhvert år. Det er sliksett muligat fraværet påvirkerhalvårsvurderingenhvert halvår,og at kun det sisteåret påvirkerstandpunktkaraktereni faget. Dette punktet må sesnærmereopp mot høringsnotatetom sammenhengenmellom underveisvurderingog sluttvurdering Særskilt om elever på yrke sfaglige studieprogram Enfraværsgrensevil kun gjeldeeleveri videregåendeopplæring, ikkelærlingereller lærekandidater. Dette kommerav at lærlingerog lærekandidaterinngåren arbeidsavtale,og regnessom arbeidstakerei bedriften,jf. opplæringsloven 4-2. Deomfattesav arbeidsmiljølovens bestemmelser,og må forholde segtil avtalenog bedriftensreglernår det gjelderfravær. Lærlinger og lærekandidaterfår heller ikkevurderingmed karakteri bedriften, kun halvårsvurderinguten karakter.dette vil ogsåomfatte de tilfellene der fylkeskommunenehar organisertopplæringenpå en annenmåte,dvs.godkjent lærekontraktereller opplæringskontrakter sominneholderannen organiseringenn den opplæringsordningensomer fastsetti Læreplanverketfor Kunnskapsløftetfor faget,jf. forskrift til opplæringsloven 6A-7. Alle kandidatersomhar inngått en arbeidsavtalemed bedriften etter dennebestemmelsenvil værelærlingereller lærekandidateri den tiden de er i bedrift. Eleverpå yrkesfagligeutdanningsprogramvil imidlertid omfattesav fraværsgrensenefør de blir lærlinger, og dersomde gårvg3i skole. Det innebærerat de må holdeseginnenfor fraværsgrensen i fagvedopplæringi skole. Prosjekttil fordypninger et programfagmed et sværtvarierendeinnhold,somofte inneholdermye praksis. Det er fastsattat fagethar 168årstimerpå Vg1og 253årstimerpå Vg2, og det gisbåde halvårsvurderingmed karakterog standpunktkarakteri faget.fraværmå følgesopp ogsåder elevene er i praksis.forelevervil kontaktpersoneni bedriften måtte følgeopp fraværetnår elevener utplasserti bedrift, og meldetilbake til skolen.dette er ogsåen lokal praksisflere stederved utplasseringtil prosjekttil fordypningi dag, uten at det er regulert i regelverket. Enslikoppfølging avhengerav godt samarbeidmellomskoleog bedrift. 19

20 Veden fraværsgrensemå det altsåskillesmellom eleversomer i praksis, og ungdomsomer lærlinger/lærekandidater Forsøk Forsøketter opplæringsloven 1-4 skalgi mulighetfor å prøveut alternativeordninger.pågrunnlag av de erfaringersomgjøres,kandet væreaktuelt å endreregelverket. Det kanværebehovfor å få et nærmerekunnskapsgrunnlagnår det gjelderfraværsgrenserog hvilkeeffekter på fraværog frafall en slik grensevil få, før man ev. innfører en fraværsgrensesomen fast ordningfor alle videregående skoleri landet.flereforskerehar gitt innspillpå at en eller flere modellerbør utprøves. Utdanningsdirektoratetstiller segpositivetil å åpnefor forsøkpå enkelteskolereller i enkelte fylkeskommuner. Primærtkandette værefylkeskommunerog skolersomønskerå teste ut en ordningmed fraværsgrenser. Det er uklart hvordanen fraværsgrensevil slåut i praksis,og det er usikkerhetknyttet til bl.a.påvirkningenpå fraværog frafall, utfall for enkelteleverog gradenav spekuleringopp mot en grense. Et ev. forsøkbør følgesopp av en forskningsbasertevaluering,som kangi mer informasjonom en slikgrensebør fastsettesi forskrift, og hvordanen regelbestbør utformes. 6. Oppsummering og anbefalinger Dennegjennomgangenviserat en innføringav en fraværsgrensesomskalføre til at elevenikke kan få halvårsvurderingmed karaktereller standpunktkarakteri fag,fører med segflere vanskelige problemstillinger,bådepå overordnetnivåogpå detaljnivå. GenereltønskerUtdanningsdirektoratetå bemerkeat det finnesmangeog sammensatteårsakerfor fravær, ogsånår det gjelderskulk.det finnesderfor neppeen enkelløsningpå fraværsproblematikken.forskningviserbl.a.at fokuspå motivasjon,hvorfor elevervil værepå skolenog direkte oppfølgingav elevenesfravær, vil væreviktig når manskalmotvirke fravær. Utdanningsdirektoratetønskerderfor å foreslåat det forskriftsfestesat skolenhar en plikt til å følge opp fraværog gi elevenenødvendigrådgivning.dette innebærerogsåat skolenmå sette inn tiltak somskalforebyggemer fraværhoseleven.det er viktig å motvirkefraværtidlig. Det foreslåsderfor at kravetom å følgenærmereopp fraværskalgjeldefor alle trinn i grunnopplæringen, somen del av retten til rådgivning,ikkekun i videregåendeopplæring.vi menerat et slikt forslagom oppfølgingvil kunneoppfylle intensjonen i oppdragetmedå motvirkeskulk. Vi foreslårprimært å innføre kun kravom oppfølgingav fravær, og ikkeen fraværsgrense.enslik fraværsoppfølgingkanforholde segtil fraværisolert,og ikkeværeknyttet opp mot karaktereri fag. I tilleggforeslåsdet å endreforskriftens 3-3, slikat lærerneikke skaloppfatte det somom de uansett fraværmå leggetil rette for at de kanvurdereeleverskompetanse.at vi ønskerå skissereet slikt forslagkommerogsåav at det foreliggerlite forskningsbasertkunnskapom en fraværsgrenseknyttet opp mot ikkeå få karakteri fag. Særligkonsekvensenesominnføringenav en nasjonalfraværsgrense vil kunnefå for frafallsproblematikken,somdet i dager et stort fokuspå,må etter vårt synvurderes nærmere.utdanningsdirektoratetmenerat en modell,eller flere modeller, derfor bør utprøvesog evalueresfør det ev. innføresen slikfraværsgrensefor alle eleveri videregåendeopplæring.det vil veden slikutprøvingkunneskisseresulike modeller,somskolerselvkanvelgeå prøveut. Dette kan f.eks.væreulike modellerav en fraværsgrense, en modellfor et helhetligoppfølgingssystemeller en modellsomlikner fraværssystemeti arbeidslivet. 20

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole

Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 23 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om innføring

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Tema i foredraget Fravær; herunder fravær under rettssaken Vurdering; sluttvurdering og dokumentasjon

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger

Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger Del 1: Fraværsgrense i videregående skole Del 2: Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Del 3: Øvrige forslag til endringer i kapitlene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20.

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20. Velkommen Agenda Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Karakterfastsetting 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

En ærverdig og sprek skole

En ærverdig og sprek skole En ærverdig og sprek skole Hva skjer i dag? Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier v/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Praktisk informasjon Prøveplaner

Detaljer

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 3 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om øvrige

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 201 3/2014

Utviklingsredegjørelse 201 3/2014 Utviklingsredegjørelse 201 3/2014 Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk Innhold 1. Innledning............3 1.1Beskrivelseavbygg- oganleggsnæringen......4 1.2Nøkkeltallfor utdanningsprogrammet......6

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Leieboerforeningens SLUTTRAPPORTPROSJEKT: ØKTBOTRYGGHETFORLEIEBOERE. Husbankensref. 2009/10422 4

Leieboerforeningens SLUTTRAPPORTPROSJEKT: ØKTBOTRYGGHETFORLEIEBOERE. Husbankensref. 2009/10422 4 Leieboerforeningens SLUTTRAPPORTPROSJEKT: ØKTBOTRYGGHETFORLEIEBOERE Husbankensref. 2009/10422 4 SLUTTRAPPORT: PROSJEKTØKTBOTRYGGHETFORLEIEBOERE SAMMENDRAG Leieboerforeningenhari 2011gjennomførtet prosjektkaltøkt

Detaljer

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Side 1 av 16 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING

Detaljer

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Praktisk informasjon Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Fronter Skolearena www.wang.no - Tønsberg - Oppslagstavle Praktisk informasjon Fronter

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Kommunestyresalen, Meldal Dato: 16.09.2015 Tid spunkt : 10:00 15:00

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Kommunestyresalen, Meldal Dato: 16.09.2015 Tid spunkt : 10:00 15:00 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Kommunestyresalen, Meldal Dato: 16.09.2015 Tid spunkt : 10:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til verneområdeforvalter Hege

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 Høring Nasjonaltraumeplan Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 St.OlavsHospitalHFvisertil NasjonalKompetansetjenestefor Traumatologisinhøringvedrørende revidert

Detaljer

Forslag til forskriftsendringer med merknader

Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: 1-12 skal lyde: 1-12

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 2 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de

Detaljer

Statens vegvesen. Varsel om oppstart av kommunedelplan for sykkel, samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram i Søgne kommune

Statens vegvesen. Varsel om oppstart av kommunedelplan for sykkel, samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram i Søgne kommune c Statens vegvesen Rådet for Funksjonshemmede v/svein Resset Postboks 1051 4640 SOGNE Behandlende enhet Region sor Saksbehandlernnnvalgsnr Aina Nyhus - Vår referanse: 2010/236271-014 Deres referanse. Vå

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

Årsrapport 2013. LevangerFrivilligsentral,Kirkegata11, 7600Levanger tlf. 74 05 24 78/99113 569www.levanger.frivilligsentral.no

Årsrapport 2013. LevangerFrivilligsentral,Kirkegata11, 7600Levanger tlf. 74 05 24 78/99113 569www.levanger.frivilligsentral.no Årsrapport 2013 LevangerFrivilligsentral,Kirkegata11, 7600Levanger tlf. 74 05 24 78/99113 569www.levanger.frivilligsentral.no 1 Sammendrag Frivilligsentralenesvisjonnasjonalt,er å skape møte mellommennesker.levanger

Detaljer

ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE

ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE 1 Ferdigstiltpr 18.03.2015. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning s. 4 2. Mål s. 4 3. Økonomi s. 5 4. Antall barn med tiltak, antall og undersøkelser s. 7 5. Tilsynmed

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Sakskart til møtei Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.03.2013

Sakskart til møtei Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.03.2013 Møteinnkalling Sakskart til møtei Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.03.2013 Møtested Nadderud videregåendeskole,gjønnesjordet 30, 1357Bekkestua Møterom B1-fløyen,rom 4 Møtedato 05.03.2013 Tid

Detaljer

Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4317. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014

Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4317. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4317 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR 01.12.2014 1. Notat

Detaljer

LANGÅSEN PLANPROGRAM. Sistrevidert: 19.04.2013 Fastsatt:XX.05.2013 FROLAND KOMMUNE

LANGÅSEN PLANPROGRAM. Sistrevidert: 19.04.2013 Fastsatt:XX.05.2013 FROLAND KOMMUNE LANGÅSEN PLANPROGRAM Sistrevidert: 19.04.2013 Fastsatt:XX.05.2013 FROLAND KOMMUNE Plannavn ArkivsakID PlanID Formål/Hensikt PROSJEKTBESKRI VELSE LANGÅSEN- OMRÅDEPLAN Avklareutbyggingspotensialet for Langåsenog

Detaljer

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Formannskapssalen. Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Formannskapssalen. Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 08:30 Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 15,

Detaljer

Slåtthaug skole En skole på høyden

Slåtthaug skole En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen, ved rektor Marit Foss Viktige områder for 9.trinn ved avd.leder Guttorm Vik Karakterterminer Fravær Kartlegging av elever og nasjonale

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Kommunen/ fylkeskommunen/ virksomheten. Tariffrevisjonenpr. 1.5.2014 det anbefalteforslageter vedtatt

Kommunen/ fylkeskommunen/ virksomheten. Tariffrevisjonenpr. 1.5.2014 det anbefalteforslageter vedtatt B-rundskrivnr.: B/5-2014 Dokumentnr.: 14/01211-1 Arkivkode: 0 Dato: 02.07.2014 Saksbehandler: KSForhandling Til: Kommunen/ fylkeskommunen/ virksomheten Tariffrevisjonenpr. 1.5.2014 det anbefalteforslageter

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Rutine for fraværsføring

Rutine for fraværsføring Rutine for fraværsføring Rutinen gjelder for alle videregående skoler i Vestfold PRESISERINGER GJORT PÅ GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ER MARKERT MED RØDT OG KURSIV Dokumentreferanser: Forskrift til Opplæringslova

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalget for Trollheimen Møtested: Telefonmøte Dato: 05.03.2015 Tid spunkt : 09:00 10.00

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalget for Trollheimen Møtested: Telefonmøte Dato: 05.03.2015 Tid spunkt : 09:00 10.00 Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalget for Trollheimen Møtested: Telefonmøte Dato: 05.03.2015 Tid spunkt : 09:00 10.00 Eventuelt forfall må meldes snarest til verneområdeforvalter på tlf. 91339538 Vararepresentanter

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling

Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling Navn Skole Trinn Stig Ekker Trones skole 8.-10. Anne Nordfjell Trones skole rektor Berit Fossum Røyrvik skole 8. - 10. trinn Yngve Milli Herseth Røyrvik skole 8.-10.trinn Unni Tangen Sørli skole 8.-9.

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: InderøyRådhus, møterom:møterom1.etg. Dato: 07.03.2012 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: InderøyRådhus, møterom:møterom1.etg. Dato: 07.03.2012 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: InderøyRådhus, møterom:møterom1.etg. Dato: 07.03.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventueltforfall må meldessnarestpå tlf. 74124210.Vararepresentantermøter etter nærmerebeskjed.

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Verdiregler Jeg er her for å lære Jeg møter andre mennesker med et smil Jeg får andre til å trives på skolen Program 1. Fellesmøte Velkommen ved avdelingsleder Jan Martin

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Skifer Hotell - Oppdal Dato: 24.11.2014 Tid spunkt : 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Skifer Hotell - Oppdal Dato: 24.11.2014 Tid spunkt : 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Skifer Hotell - Oppdal Dato: 24.11.2014 Tid spunkt : 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til verneområdeforvalter på tlf. 91339538.

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Gammelthus-minimalt energiforbruk

Gammelthus-minimalt energiforbruk 1 Gammelthus-minimalt energiforbruk Forprosjektmed målsettingå utrede mulighetenefor å rehabilitere et gammeltverneverdighusned mot passivhusstandardsamtidig som det tas hensyntil byggeskikksaspektet.

Detaljer

Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner

Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner GreteDagsvik,Prosjektleder, Knutepunkt Sørlandet Modell for utvikling av Lokalmedisinsketjenesteri KnutepunktSørlandet

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * HØRINGSSVAR - INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Trondheim Katedralskole. August 2014. Informasjon til alle - skolestart 2014

Trondheim Katedralskole. August 2014. Informasjon til alle - skolestart 2014 Trondheim Katedralskole August 2014 Informasjon til alle - skolestart 2014 Dette skrivet inneholder informasjon om viktige søknadsfrister skoleåret 2014/15 samt ulike påminnelser og presiseringer alle

Detaljer

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet

Detaljer

Søknad om etablering av mottak, mellomlagring og behandling av forurensede masser

Søknad om etablering av mottak, mellomlagring og behandling av forurensede masser Søknad om etablering av mottak, mellomlagring og behandling av forurensede masser RAGN-SELLS MILJØSANERING AS Postboks49, 2001Lillestrøm BESØKSADRESSESkedsmogata3 A TELEFON +4708899FAX +476791 0101 E-POST

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2011/12. Opplæringslova og Privatskolelova. Vedtatt av styret

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2015 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer