Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole"

Transkript

1 Høringsnotat- oppfølgingav fravær og fraværsgrensei viderega ende skole Kort sammendrag Påoppdragfra Kunnskapsdepartementet utrederogdrøfter Utdanningsdirektorateti dette høringsnotatetinnføringaven fraværsgrensei videregåendeopplæring.formåletmedoppdrageter å reduserefraværeti videregåendeskolefordi det gårutover elevenselv,det vanskeliggjørarbeidettil lærerenoger negativtfor læringsmiljøetpå skolen. Direktorateter, somdepartementet,bekymretfor fraværeti skolen,menvurdererat det at det vil være problematiskå innføreen fraværsgrense.fraværsproblematikkener sammensatt,ogdet er mange faktorer somspillerinn påhvorfor eleverer eller ikkeer påskolen.vihar ikketidligerehatt en slik nasjonalgrensefor fravær,oghar ikkeforskningpåmuligekonsekvenseravdette. Vi er derfor usikrepå hvilkeneffekt en slikgrensevil hapågjennomføringogfrafall i videregåendeskole.detforskningviser er at fokuspånærværoggodoppfølginger viktignår manskalmotvirkefravær.direktoratetanbefaler derfor ikkeå innføreen nasjonalfraværsgrense. Direktoratet foreslårprimært å innføreet kravi forskriftenom at skoleneskalfølgeopp fravær, ogsettei verktiltak der det er nødvendig.ansvaretfor oppfølgingmåliggepåskolensom organisasjon,ogikkedenenkeltelærer. Dersomdet likeveler ønskeligå innføreen fraværsgrense,anbefalervi at ulikemodellerprøves ut ogevalueresfør det eventueltinnføresen nasjonalgrensesomskalgjeldeallevideregående skoler. Direktoratethar somalternativogsåutarbeidetet forslagtil fraværsgrensepå15 prosent, som kaninnføresfra høsten2015,slikoppdragsbrevetber ossom. 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratetvisertil oppdrag18-14 fra Kunnskapsdepartementet datert 3. juli 2014omå innføreen maksimumsgrensefor hvor mye fraværeleveri videregåendeskolekanha for å få vurderingmedkarakteri fag. Etter oppdragetskalutdanningsdirektoratetvurderehvordanen slik maksimumsgrensebør forskriftsfestesog hvordanen slikgrensevil forholdesegtil elevenes oppmøtepliktog lærerensbehovfor et tilstrekkeligvurderingsgrunnlag.prinsippetom at den enkeltesfraværikke skaltrekkesinn i vurderingav fag,skalbeholdes.maksimumsgrensenskalknytte segtil spørsmåletom man kanfå halvårsvurderingmed karakterog standpunktkaraktereller ikke. Grensen skalværeknyttet til timefraværi det enkeltefag,ikkedet totale fraværet.departementet har bedt direktoratet om å foreslåulike alternativer innenfor disserammene. Hensiktener å forhindre ubegrunnetfravær(skulk). Det må derfor vurderesom det skalfastsettesgenerelleunntak, f.eks.for dokumentertfravær,om det skalinnføresen permisjonsordningfor enkeltetyper fraværog om det skalinnføresskjønnsbaserteunntakfor enkeltelever. I tilleggskaldirektoratet vurdereom det er behovfor å endreregleneom føringav fraværsom kommerav helsemessigegrunnerpå vitnemålog kompetansebevis, etter innspillfra Barneombudet. Dette vurderesseparati et egethøringsnotat. 1

2 Dette høringsnotatetmå sesi sammenhengmed høringsnotatetom føringav fraværpå vitnemålog kompetansebevis,høringsnotatom endringav grunnlagetfor standpunktkarakter,og høringsnotatet om en generell gjennomgangav regelverket. 2. Gjeldende rett Hovedregelener at alle elever,lærlingerog lærekandidateri offentlig grunnopplæringhar rett til vurdering,jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det vil si at alle eleverskalha vurderingfra 1. årstrinn i grunnskolentil avsluttet videregåendeopplæring.rettentil vurderinginnebærerbådeen rett til underveisvurdering,sluttvurderingog dokumentasjonav opplæringen.vurderingmedkaraktergispå ungdomstrinnetog i videregåendeopplæring. I forskrift til opplæringsloven 3-3 andreledd står det at den enkeltesforutsetninger,fraværeller orden og oppførsel,ikke skaltrekkesinn i vurderingeni fag.det er kun de samlede kompetansemålenei læreplanenesomskalutgjøregrunnlagetfor vurderingi fag,jf. 3-3 første ledd. Reglerom fravær,orden,oppførsel,og muligesanksjonerfor brudd på slikeregler,følgerav skolensordensreglement.ordensreglementetgir grunnlagetfor vurderingi orden og oppførsel,jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Det er viktig å ha nærmerereglerfor fraværi ordensreglementet. I forskrift til opplæringsloven 3-3 tredje leddstår det at «Eleven,lærlingenog lærekandidatenskalmøtefram og delta aktivt i opplæringaslikat lærarenog instruktørenfår grunnlagtil å vurdereeleven,lærlingenog lærekandidatensinkompetansei faget. Lærarenog instruktørenskalleggjetil rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleggrunnlagfor å vurderekompetansentil eleven,lærlingenog lærekandidaten,slikat denretten eleven,lærlingenog lærekandidatenhar etter 3-1, blir oppfylt. Stortfråværeller andresærlegegrunnarkan føre til at lærarenikkjehar tilstrekkeleggrunnlagfor å gi halvårsvurderingmedkaraktereller standpunktkarakter.» Elever,lærlingerog lærekandidaterhar en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen,slikat lærerog instruktørhar grunnlagfor å vurderedereskompetanse. Lærereog instruktørerskalpå sin sideleggetil rette for at de får et tilstrekkeligvurderingsgrunnlagfor hver enkelt elev. Hvorlangt denneplikten strekkersegmå vurdereskonkret.lærerenavgjørom, når og hvordanen eventuell ekstravurderingsmulighet skalfinne sted. Stort fraværeller andresærligegrunnerkanføre til at lærerenikkehar grunnlagtil å vurdereelevens kompetanse.skoleneller lærerenkanikke fastsetteen fast grensefor hvor myefraværen elevkan ha før haneller hun ikkefår karakter i faget.lærerenskalvurdereom han/hun har grunnlagfor vurderingi hvert enkelttilfelle. Det er ikkefraværeti segselvsombestemmerom elevenskalfå halvårsvurderingmed karaktereller standpunktkarakter,men hvorvidt lærerenhar nok kunnskap om elevenskompetansetil å vurdereelevenmed karaktereller ikke. Dersomdet er fare for at lærerenikke kommertil å få tilstrekkeligvurderingsgrunnlag(iv)ved halvårsvurderingeller standpunktkarakter,har elevenrett til å bli varsletom dette såtidlig som mulig,jf. forskrift til opplæringsloven 3-7. Dersomlærerengir varselmed en ganghan/hun er i tvil om han/hun kanvurdereelevenskompetansei faget, vil elevenkunnerette opp i problemet.det er ikkeet kravom varselhviselevenstår i fare for å få karakteren1. 2

3 Forskrifttil privatskoleloven 3-3 tilsvareri stor gradforskrift til opplæringsloven 3-3. Ogsåforskrift til opplæringsloven 4-3, om vurderingavvoksne,tilsvarer Fraværsgrense i Norge Hver enkelt skolekanfastsettei ordensreglementethvordanfraværskalfølgesopp, og hvasomvil bli konsekvenseneav f.eks.å kommefor sentog skulk.enev. bestemmelsei ordensreglementetom å sette i verktiltak vedfraværskalimidlertid ikkeknytte segtil om det skalgisvurderingi fag. Etter gjeldenderegelverker det avgjørendefor vurderingeni fag om og i hvor stor gradelevenefår vist sinkompetanseopp mot kompetansemålenei læreplaneni faget.stort fraværkanføre til at lærerenikke vet hvilkenkompetanseelevenhar i faget.det er ikkeregulert i lov eller forskrift hvor myefraværsomvil føre til at lærerenikke kanvurdereeleveni fag. Utfordringermed elevfraværer ikkeav ny dato, og skolerhar hatt sværtulik praksisnår det gjelder fraværsordninger. På1980-tallet prøvdemøglestuvideregåendeskoleut en fraværsmodellhvor eleverfikk rett til en enkelegenmelding,samtidigsomde skulleføre regnskapover egetfravær. Eleversomkunnerisikereå få et fraværpå 15 %skullevarslesnår de haddenådd10 %,om at de sto i fare for ikke å få standpunkt- eller terminkarakter.disseeleveneskullefølgesnøyeopp. Det primære målet med«møglestu-modellen»var imidlertid ikkeå bekjempefravær,men å gi elevenestørre frihet ogansvarfor egenskolegangoglæring. 1 Mangeskolerplukketopp Møglestu-modellen,men den ble praktisertveldigulikt. I RundskrivF- 47/88 presisertedet daværendekirke- utdannings- og forskningsdepartementetat det ikke var adgangtil å praktisereen grenseder fraværover en gitt prosentautomatiskførte til at elevenmistet sitt karaktergrunnlag.de såimidlertid på en utprøvingav en veiledendegrensefor varselog vurderingsominteressant. Mangeskoleroppfattet det likevelsomom det var adgangtil å sette en absolutt fraværsgrense, og det utbredte segen praksismed ulike grenser.noen skolerfortsatte å praktisereslikefraværsgrenser frem til forskriften ble revidert i I forbindelsemed revideringengjentokmyndigheteneat det ikke var adgangtil å ha en fast prosentgrensefor hvor myefraværen elevkanha før grunnlagfor vurderingikke er til stede. Innføringav en nasjonalfraværsgrensei lov eller forskrift er altsånoe nytt i norskskole. 1 Kirke- utdannings- ogforskningsdepartementet.1988.rundskrivf-47/88.oslo 3

4 4. Hva vet vi om fravær, skulk og oppfølging av fravær? Førvi gårnærmereinn på konkreteforslagom hvaen fraværsgrensebør omfatte, hvor en grensebør gå,hvilkeunntaksomer nødvendigeosv.,fremstårdet somhensiktsmessigå gi noengenerelle fremstillingerom fraværbasertpå forskning. 4.1 Hva kommer fraværet av? Det er forsket relativt lite på fraværi videregåendeskolei Norge, og kunnskapsgrunnlaget på dette feltet er derfor begrenset.flerestudierhar enten handletom generelleholdningertil fravær, eller om fraværsomen del av frafallsproblematikken.det finnesmer forskningpå fraværi arbeidslivet. Forskningpå fraværi bådeskoleog arbeidslivviserat forklaringenefor fraværeter svært sammensatte.forklaringerpå fraværog frafall kanmanfinne bådeindividuelt,institusjoneltog på samfunnsnivå. I en undersøkelsesomnifuhar gjennomførti Akershusfylkeskommune 2 oppgaen femtedelavalle somsluttet før de var ferdig med videregåendeopplæringat grunnenvar psykisksykdomeller psykososialeproblemer.deto andrestørsteårsakenetil frafall ble oppgitt å væreskoletrøtthetog feilvalg.i en rapport der forskningfra flere landblir oppsummertkommerdet frem at ungdomsærlig har begrunnetfrafall i motivasjonsproblemerogfeilvalg 3. I SINTEFogNTNUsinundersøkelseom holdningertil fraværognærværi skoleogarbeidsliv 4 fremheverde at «Vårefunn i elevintervjuenesamsvarergodt medtidligereforskningrundt frafall og fraværsomhar vist at det er snakkom et komplekstsett av fraværs- og nærværsfaktorersom påvirkerdenenkelteelevsvalg om å møteopp eller bli hjemmefra skolen.dettehandlerikkeom enkleén til én-faktorer,menderimot om et komplekstsamspillmellomfaktorer i og utenomskole. Det handlerhellerikkebareom individuelleegenskaperknyttet til eleven,eller bareom systemfaktorerknyttet til skolen,menom et komplekstsamspillmellomsystem- og individ-faktorer» I hovedfunnenei rapportenpresisererde at mangehar «entendenstil å tolke atferd somet direkte uttrykk for holdninger,uten å ta hensyntil kontekstuellefaktorer sompåvirkeratferd. Holdningenetil fraværhosen personkanværerelativt like overtid, menfraværsatferdener situasjonsavhengig.» 5 Selvom elevenehar restriktiveholdningertil fraværog serpå fraværsomnegativtog problematisk, kande fortsatt ha myefravær.motivasjonen til å værepå skolenfremstårsomviktigereenn holdningertil fravær. I forskningsrapporten«assessingreasonsfor SchoolNon-attendance» 6 kommerdet frem at i tillegg til skulk,sykdomog skolevegringhar elevermyefraværpå grunnav diffusehelseplager,somf.eks. 2 Markussen,Eifred& IdunnSeland.2012.Å reduserebortvalg bareskolensansvar?enundersøkelseav bortvalgveddevideregåendeskolenei Akershusfylkeskommuneskoleåret NIFU.Oslo 3 Sletten,Mira Aaboen& ChristerHyggen.2013.Ungdom,frafall og marginalisering. Norgesforskningsråd. Oslo.s Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O.Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s.17 5 Ibid., s.4 6 Havik,Trude,EdvinBru& SigrunKErtesvåg.2014.Assessingreasonsfor schoolnon-attendance.scandinavian Journalof EducationalResearch.Universiteteti Stavanger,Læringsmiljøsenteret. 4

5 litt vondt i hodet eller magen. Selvom undersøkelsenble gjennomførti sjette til tiende klassevil de oppgitte grunneneendreseglite medalder,og kantrolig ogsåoverførestil videregåendeskole. Slike diffusehelseplagerblir av flere forskerebetegnetsomet økt samfunnsproblembådei skoleog arbeidsliv. 4.2 «Skulk» i videregående opplæring I undersøkelsenforetatt i samarbeidmellom NTNUog SINTEFdeltok 6000eleverfra 23 videregående skoleri 13 fylker. Over halvpartenav utvalgetpå 6000eleverhaddeskulketde sistetre månedene. Ca.20 %av dissehaddevært borte i mer enn fem dagerde sistetre månedene.dette indikererat skulkinger et reelt problemi skolen. I den sammeundersøkelsenblir det vist til en norskstudieav elevermed høyt fravær, somvisteat ungdomsom skulkermyeofte oppleverproblemermed familie,skole,rusmiddelbrukog psykisk helse 7. I tilleggviste undersøkelsenat kjedsomhetpå skolenvardenviktigsteårsakentil skulking. Elevenesomskulketmyehaddekontakt med skolenpå trossav skulkingen,noe somgjørskolentil en viktig arenafor tidlig inngripenog oppfølgingav slikadferd. 4.3 Nærvær og oppfølging Forskerepekerpå at det er viktig å støtte elevenefor å hindre at de faller ut av opplæringen,og tilretteleggeopplæringenslik at flere ungdommervelgerå bli 8. Typisketiltak kanværealternative mestringsarenaer.forskningfra SINTEFog NTNUunderstrekerat det er viktig å tenke helhetlig,og å fokuserepå grunnertil at eleverønskerå værepå skolen(nærværsgrunner), i større gradenn på årsakentil fraværet.enundersøkelsegjort av Østlandsforskningviserat høymotivasjontil å læreog høytrivselfører til mindrefravær. 9 Det finnesen rekkenærværsgrunner,menden godelærerenog den godelærer-elev-relasjonender eleven blir sett, tatt på alvor og hørt, blir av mangefremhevetsomavgjørendefor hvorvidt de kommerpåskoleneller ikke. Etgodt læringsmiljøblir ogsåvist til somsentralt. 10 Forskningviserat tidlig inngripener viktig bådefor å unngånegativesosiale,psykiskeog akademiske konsekvenser 11. Oppfølgingavelevene,ogtidlig inngripenansessentraltnår det skalinnføresen fraværsgrense.dette vurderesnærmereunder punkt Kaspersen, SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O.Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s.9 8 Buland,Trond& VidarHamn.2007.Intet menneskeer enøy.rapportfra evalueringenavtiltak i Satsingmot frafall. SINTEF. 9 Johansen,Vegard& TuvaSchanke.2009.Trivselog fraværi videregåendeopplæring. Østlandsforskning.ØFrapport 08/ Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.OOse.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Lyon,AaronR.& CheldonCotler.2007.Towardreducedbiasandincreasedutility in the assessmentof school refusalbehavior:thecasefor diversesamplesandevaluationsof context.psychologyin the Schools, 44(6),

6 5. Direktoratets vurderinger 5.1 Overordnede problemstillinger Direktoratetserbehovfor å trekkefrem noenoverordnedeproblemstillingervi menerdet er nødvendigå væreoppmerksompå i vurderingenav en fraværsgrensesomet virkemiddelfor å reduserefravær, i tråd medføringenei oppdragsbrevet Frafall og gjennomføring i videregående opplæring I dennehøringenskalvi ikkegåi dybdenpå problematikkenrundt frafall og gjennomføringi videregåendeopplæring.forskningviserimidlertid at det er en nær sammenhengmellom høyt fraværog frafall i videregåendeopplæring. Myndighetenehar i mangeår hatt somambisjonat såmangeelever,lærlingerog lærekandidater sommulig skalfullføre og beståvideregåendeopplæring.dette har sammenhengmed at yrkeslivet har lite å tilby ungemenneskeruten utdanningutover grunnskole, og at ungeuten utdanninghar dårligereframtidsutsikterenn de med utdanning.frafallog gjennomføringer ogsåtema i flere store oppdragog satsinger.eksemplerpå satsingerpå økt gjennomføringer samfunnskontraktenfor flere læreplasser, Ny GIVogprogramfor bedregjennomføringi videregåendeopplæring(beskreveti Prop. 1 S( )).Oppdragetom å innførefraværsgrensei videregåendeopplæring,må sesi sammenhengmed dissetiltakene. Uansettom det dreier segom umotiverte elever,eleversomhar problemerhjemme,eller elever somhar myesykdomsfravær,er det et sentraltmål å motvirkefraværeti videregåendeskole.det er en sværtuensartetgruppe med eleveri dagensskole.målet er at alle elever skalfullføre opplæringen. Foreleversomverken har sykdomsproblemereller andreproblemer,vil en fraværsgrensekunneslå positivt ut på oppmøtetpå skolenog på læringsmiljøet. Noengrupperav elevervil kanskjeogsåta segsammenfor ikkeå overstigefraværsgrensen.andre,somalleredesliter med å kommesegpå skolen,kanendeopp med ikkeå fullføre eller droppeut tidlig fordi de ikkegreierå holdesegunder fraværsgrensen, og dermedheller ikke får karakteri fag. Det kanbli mindre skulk,men mankani tilleggmiste flere elever. I SINTEFsrapport fra 2012understrekesdet at effektenav tiltak vil rammeulikt og at det kanvære behovfor å differensieretiltakene basertpå individuellebehov.det visestil at «Samtidigvil en fraværsgrensepå 15 %kunnebidra til at (enda)flere ikke klarer å fullføre videregåendeskole».en fraværsgrensekanaltsåføre til at flere eleverenn i dagfaller ut av skoleneller ikkegjennomfører. Det kanogsåbli vanskeligereå gåpå skolefor eleverfra enkelteav de nasjonaleminoritetene.både rom og romanifolket/taternehar reisingsomdel av sinkultur. Dette medføreri noentilfeller en del fraværfra opplæringenvedat de for eksempelstarter reiseperioden før skolenssommerferie begynnerog kommertilbake etter at opplæringenhar startet på høsten.disseelevenehar i dagden sammeoppmøtepliktensomandreelever,men en fraværsgrensekangjøreat flere av disseelevene ikkefår vurderingog deretter faller fra opplæringen. 6

7 5.1.2 Spekulering i fravær Elevenehar etter gjeldenderegelverken oppmøteplikt.selvom det fastsettesen grensefor fravær, vil ikke det si at fraværopp til en vissprosentuansetttolereres.fraværskaluansettfølgesopp og kan få konsekvenserbl.a.for karaktereni ordenog oppførsel. Enfraværsgrensekanimidlertid føre til at eleveneoppfatter det somgreit å væreborte, sålengede holder seginnenfor grensen.dette kanigjenføre til at elevenespekulereri fravær,og i hvor mange timer de kanværefraværendei hvert fag.forde elevenesomalleredei dagspekulereri hvor mye de kanværefraværendefra opplæringen, kanen tallfestet fraværsgrenseføre til en nedgangi fraværet til under dennegrensen. Påden annensidekanogsåandreelever,særligpå studieforberedende utdanningsprogramder informasjonom fraværetpå vitnemåletsomregelikke har direkte konsekvensfor viderestudierog arbeidsliv,bli fristet til å væreborte mer. For eksempelkandet oppfattessomom elever kanta segmyefri fra skoleni russetideneller i forbindelsemed kjøretimer, sålengede holder seginnenfor«kvoten».enslik utviklingvil verkenværepositivfor skolemiljøet, eller for elevenessynpå oppmøteplikten. Dette er det viktig å motvirke Byråkrati og vanskelige grensedragninger Mangeoppfatter dagensregelverkbådeom føringav fraværog vurderingsomutfordrende. Utdanningsdirektorateter i forbindelsemed dette oppdragetblitt bedt om å senærmerepå om regelverketkangjøresmer oversiktlig,tydeligog frigjøretid for lærereog administrasjon.det understrekesderfor at skolensoppfølgingav en fraværsgrensevil måtte medføremer byråkrati,ikke mindre. Engrensefor fraværsomskalknytte segopp mot om det skalgishalvårsvurderingmed karaktereller standpunktkarakter, vil ikkegjøreregelverketenklereå forstå og praktisere. Grunnlagetfor vurdering skalfortsatt værede samledekompetansemålene. Enfraværsgrensevil altsåikkeføre til at læreren mister grunnlagfor vurdering,men vil påvirkeom læreren,uavhengigav vurderingsgrunnlag,kan sette karakter.årsakentil IV(ikkevurderingsgrunnlag)kanaltsåværeat elevenikke har deltatt i tilstrekkeligantall timer i faget. Elevenvil imidlertid ikke væresikret karakteri fagetkun fordi grensenikkeer overskredet. Dersomelevenhar vært fraværendeeller såpassivat lærerenikkehar vurderingsgrunnlag, kanlærerenikkesette karakteri faget. Dennekoblingenvil kunneskape misforståelser. Enannenutfordrende koblingkan oppståmellom en fraværsgrenseog reglenefor føringav fravær på vitnemålog kompetansebevis. Regleneom føringav fraværgjelderuavhengigav enkeltfag,og skalgi informasjonom elevenesfraværpå vitnemålog kompetansebevis. Selvom noe fraværikke skalførespå vitnemålet,vil dette fortsatt regnessomfraværfra opplæringen.fraværer tapt opplæringuansetthvagrunnentil fraværeter. Med tankepå at grunnlagetfor vurderinger kompetansemålene,må alt fraværbehandleslikt. Det kanfremståsomproblematiskmed tankepå elevensopplæringsprosessdersomnoefraværgodtasfraskrevet,og noe ikke. Hele dagermed fraværkani dagunntasføringpå vitnemålog kompetansebevis. Enfraværsgrense skalknytte segtil antall timer i fag.hvisen konkret dagkanunntas,skalogsåtimene i fagetden dagenkunneunntasfra en fraværsgrense?ogskalelevenkunnevelgehvilkendaghan/hun ønsker unntatt etter hvilkefag han/hun hadde den konkretedagen?enslikordningvil kunneoppfattessom lite rettferdig, da det åpnerfor at elevenekanvelgeå unnta dagersett opp mot sitt egettimesfravær 7

8 i enkeltfag.føringav fraværpå vitnemåletog kompetansebevisetog en fraværsgrens er altsåto adskilteforhold med to ulike formål, somikke kansesi sammenheng. 5.2 Forholdet mellom en fraværsgrense og dagens bestemmelser Med utgangspunkti gjeldenderegelverk,vil det væremestnaturlig å ta inn en fraværsgrensei forskrift til opplæringsloven 3-3.Paragraf3-3 gir uttrykk for viktigeprinsipperi vurderingssammenheng. Grunnlagetfor vurderingskalfortsatt værede samledekompetansemålene i læreplanene.det innebærerat kravetom at lærerenmå ha et tilstrekkeligfagliggrunnlagfor å gi vurdering,fortsatt må væreutgangspunktet.dersomlærerenikkehar tilstrekkeligfagliggrunnlagtil å sette karakter,kanhaneller hun ikkevurdereeleven,selvom elevenhar holdt segunder fraværsgrensen.maksimumsgrensenfor fraværbør i tilfelle kommeinn somen ekstrabegrensning og et ekstraholdepunktfor bådelærereog elever,i tilleggtil gjeldendekravom vurderingsgrunnlag. Elevenehar en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen.dette gjørat lærerenfår grunnlagtil å vurdereelevens kompetanse. Det er etter Utdanningsdirektoratetssynregelenom elevens oppmøtepliktsomfraværsgrensenbør sesi nær sammenhengmed. Fraværer først og fremst et problemfordi elevenegårglippav opplæring,og fordi læringsmiljøetpåvirkes.det sistepunktumeti 3-3 tredje leddom at stort fraværkanføre til at lærerenikkehar tilstrekkeligvurderingsgrunnlag, kanfjernesog erstattesmed et nytt leddom en fraværsgrense. Andre punktumi gjeldende 3-3 tredje ledd lyder:«lærarenog instruktørenskalleggjetil rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleggrunnlagfor å vurderekompetansentil eleven,lærlingenog lærekandidaten,slikat denretten eleven,lærlingenog lærekandidatenhar etter 3-1, blir oppfylt.» Denneregelenvisertil at lærerenhar plikt til å leggetil rette for at han/hun har godt nok grunnlag for å vurdereeleven, slikat retten til vurderingblir oppfylt. Regelenblir i praksissærligaktuellhvisen elevhar vært en del fraværendeeller sværtpassiv, og det ikkeforeliggertilstrekkelig vurderingsgrunnlag.regeleninnebærerat læreren/instruktørenhar ansvarfor å leggeforholdenetil rette for at eleven,lærlingeneller lærekandidatenkandelta i vurderings- og arbeidssituasjonersom gir grunnlagfor vurdering.å presisereat lærerenhar en plikt til å leggetil rette for å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag,kanfremståsomlite hensiktsmessighviseleveneikkekanfå karakterpå grunn av fravær/fraværsgrense. Lærerensansvarfor å få tilstrekkeligvurderingsgrunnla gjelderikkeubetinget,og innebærerikkeat lærerne må stille med ekstraprøverel. uansetthvor stort fraværen elevhar eller uansett bakgrunnenfor fraværet.tilbakemeldingerviserat en del lærere og rektorer har oppfattet regelen slik. Det har ført til at noenlærerehar strukketsegsålangtat alle eleversommangler vurderingsgrunnlagblir tilbudt ekstraprøver, somigjenvil føre til at de får vurderingi faget,til tross for f.eks.sværtmyeskulk.dette er ikkei tråd med intensjoneni regelverket, og kanværeen grunntil å opphevedennesetningen. Vedå fjerne en slikbestemmelsefremhevermandessutenenda tydeligereat hovedregelener at elevenmå møte opp for at haneller hun skalkunnefå vurderingi fag. Uavhengigav regelenom at lærerenskalleggetil rette for å få tilstrekkeligvurderingsgrunnlag, kommerdet klart frem av 3-1 at elevenhar rett til vurdering,at han eller hun skalgjøreskjent med grunnlagetfor vurderingog at skoleeierhar ansvarfor at retten til vurderingoppfylles.at det er lærerensomskalforeta selvevurderingenav elevenkommerfrem av 3-3 førstepunktum. 8

9 Det foreslåså fjerne gjeldendeandrepunktum i tredje ledd fordi denneregelengjerneblir tolket feil. Det innebærerikkeat lærerenikkehar ansvarfor å skaffeet tilstrekkeligvurderingsgrunnlag. Utdanningsdirektoratetserikke noengrunntil at private skolerog offentligeskolerbør behandles ulikt når det gjelderfraværsgrenser.i det følgendegjeldervurderingeneogsåfor eleveri private skoler, jf. privatskoleloven 3-3. Nårdet gjeldervoksneer det ogsåi forskriftens 4-3 kravom å ha tilstrekkeligvurderingsgrunnlag.herer det imidlertid en del grunnersomtaler imot en fraværsgrense.det er for det førsteikkekravom føringav fraværpå vitnemåletfor voksne.fordet andregjennomfører voksnei stor gradkomprimerteopplæringsløp,gjernepå bakgrunnav en realkompetansevurdering.fordet tredje har voksneofte fraværav andregrunnerenn ungdom,bl.a. sykdomhosbarn,og for det fjerde har vi ikke indikasjonerpå at mansliter med skulki videregående opplæringfor voksne.enfraværsgrensebør derfor ikkeomfatte kap.4 om individuellvurderingav voksne. 5.3 Bør en fraværsgrense gjelde for alt fravær? Grense for udokumentert fravær Formåletmed en fraværsgrens er å forhindre skulk. I utgangspunktetskaldet værenulltoleransefor skulki skolen. Det er imidlertid ikkepraktiskmulig å ha en grensesomkun omfatter det somfolk flest vil betegnesomskulk. Envanligforståelseav skulker å utebli fra noe uten gyldiggrunn. Begrepeter imidlertid ikke entydig.hvasomoppfattessomskulkvil kunneha forskjelliginnhold avhengigav hvemmansnakkermed.skolevegring,somgårmer på emosjonelleproblemermed å møte på skolen,f.eks.redselfor ikke å presteregodt nok,vil av noenbetraktessomfraværav helsegrunner, mensandrevil betrakte dette somskulk. Det er ikkelengeret skillemellomgyldigog ugyldigfraværi sentralt regelverk, men skolerkani ordensreglementetvisetil slikeskiller.det er i gjeldenderegelverket skillemellom dokumentertog udokumentertfraværi forbindelsemedhvamankankreveat ikkeførespå vitnemåletog kompetansebeviset. Det kanderfor umiddelbartfremståsomom en maksimumsgrensefor fravær kun bør gjeldeudokumentertfravær.nårvi her omtaler udokumentertfravær,siktervi til fravær somikke har en legitim begrunnelsesomkandokumenteresvedf.eks.en legeerklæring.i 3-47 femte ledd om føringav fraværpå vitnemåletstår det at ti dageri året kanunntasført somfravær dersomdet kandokumenteresat fraværetskyldeshelse- og velferdsgrunner,arbeidsomtillitsvalgt, politiskarbeid,hjelpearbeid,lovpålagtoppmøte,representasjoni arrangementpå nasjonaltog internasjonaltnivå. Dersommanbrukersammebegrep,altsådokumentert eller udokumentert fraværogsåi forbindelsemed en fraværsgrense,bør ogsådefinisjonene av hvasomvil omfattesav dissebegrepeneværelike. Dersomman på den annensidetrekker inn nyebegreper,definisjonerog krav, vil det trolig skapemer forvirring,mer byråkratiog økt rapportering. Et kravtil dokumentasjonav sykdomvil kreveen legeattest.dersomalle elevermå til legenvednoen dager med forkjølelsevil det føre til et stort merarbeidfor legene.dette kanoppfattessomfeil bruk av ressurseri primærhelsetjenesten.i tilleggvil det fremståsomunødvendigog vil innebæreen egenandelfor elevene.dersomen fraværsgrensekun skalforholde segtil udokumentertfravær, vil det værebehovfor et visstslingringsmonn,bådeav hensyntil eleveneog helsesektoren.sepunkt 5.4 om hvor høyen grensebør være.spesieltfor de elevenesombegynnerå nærmeseg fraværsgrenseni et fag,vil det bli en nødvendighet å oppsøkelegei tilfeller der manellerskun ville ha holdt seghjemme. 9

10 Fordelenmed å foreslåen grensefor udokumentertfraværer at manikke må ha særegne unntaksordningerfor de somhar sykdomsproblemeretc. Desomhar dokumentertfraværpga.blant annetsykdom, vil i utgangpunktetikkeomfattesav en maksimumsgrensefor udokumentertfravær. Fordisseelevenevil læreren,uavhengigav en fraværsgrense,vurdereom det foreliggertilstrekkelig fagliggrunnlagtil å vurdereelevenskompetanse. Utgangspunktetfor karaktersettingbør ikkeværeforskjelligfor eleversomkandokumentereog ikke dokumenteresitt fravær.denelevensomhar vært borte pga.en kjøretime,har det sammefaglige grunnlagetsomelevensommåtte dra hjem avhelsegrunner. Dersomdokumentertfraværikke skal omfattes,vil grensenlettere kunneoppfattessomen «skulkekvote», enn dersomalt fravær omfattes.engrensefor udokumentertfraværkandermedføre med segmer spekulasjon enn dersom alt fraværi utgangspunktetbehandlespå likt grunnlag,sepunkt Dette taler i retning av at man bør ha en fellesgrensefor alle elever,og heller vurdereunntak for enkeltegrupperdersom fraværsgrensen overstiges,se punkt Egenmelding Det kanvurderesom manbør ha en ordningder mankanrapportereom egetfraværfra opplæringen. Det vil da regnessomgodnok dokumentasjonmed en meldingfra foreldre eller eleven selv(over18 år) vedsykdomeller annet. Dersommankanmeldefra om fraværselv,bevegerman segnær mulighetenfor egenmeldingi arbeidslivet.det kanværegodegrunnertil at elever, på sammemåte somarbeidstakere, bør kunnemeldefra om eget fravær,og på dennemåten bli forberedt på ordningeni arbeidslivet. Det er et etterprøvdfunn i arbeidslivsforskningenat opplevelseav økt kontroll over egen arbeidshverdagfremmeransvarsfølelseogmotivasjon. Samtidigviserforskning 12 at det er et dilemmaat barn og ungei gjennomsnitthar størrebehovfor grensesettingenn eldre.behovfor grensesettingvil imidlertid variereinnenfor sammealdersgruppe. Tankenom en visskvotefor egenmelding,somminnerom ordningeni arbeidslivet 13, kantrolig fungeregodt isolert sett, og kunnevært interessantå prøveut. Enslikordninghengerimidlertid ikke godt sammenmed en fraværsgrense, somkunnskapsdepartementet ber om at skalknytte segtil enkelttimeri fag,og somkanbegrenseadgangentil å få vurderingmed karakter. En egenmeldingsordningbør i likhet med i arbeidslivetgjeldedager.det bør ikkeåpnesfor egenmelding i et fast antall timer i hvert fag.i tilleggvil konsekvensenav at eleverikke har egenmeldingeller sykemelding, bli at de ikkefår karakteri faget,somigjenkanføre til frafall. Herhaddedet vært mer hensiktsmessigmed andresanksjonerog oppfølgingstiltak. I densammeundersøkelsensomtidligerevist til 14 svarteen avfire avutvalgetpå6000eleverat de haddeløyetom at de var sykefor å få «gyldigfravær». Elevenevet at det ikke er noenstor mulighet for at skolenkansjekkeopp den reellebakgrunnenfor fraværet.risikoenfor at en meldingfra 12 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Lovom folketrygd(folketrygdloven). 14 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. 10

11 foreldre forfalskes(før 18 år) er ogsånærværende.enordningmed egenmeldingvil derfor trolig ikke fangeopp det fraværetmanønskerå begrensevedå innføreen fraværsgrense Fraværsgrense for alt fravær Enfraværsgrensesomomfatter alt fraværi hvert enkelt fag,vil innebæreat manikkemå dokumenterehvafraværetkommerav.det er positivt at eleverikkemå til legenvedalle tilfeller av sykdomfor å skaffedokumentasjon. Med tankepå at fraværetskalføre til at lærerenmister mulighettil å sette karakter,er det ryddigdersomalt fraværi utgangspunktetbehandleslikt uavhengigav årsak. Å kreveat alt timesfraværi utgangspunktetskalregnesmed veden fraværsgrense,vil medføre mindre tidsbrukfor faglærerneenn en grenseknyttet opp mot dokumentert/udokumentertfravær. Med en fraværsgrensesomomfatter alt fravær,kanlærernefortsette medå føre fraværi enkelttimer,i skoleeier/skolensforetruknelæringsportal/læringsplattform. Enfastsattgrensesomgir et klart utgangspunkt,kani tillegggjøredet lettere å vurdereom elevenehar overskredet fraværsgrensen. Selvom utgangspunkteter at alt fraværteller likt uansettfraværsgrunn, vil det væregrunnlagfor å vurdere enkelteunntakfra en fraværsgrense Unntak fra en fraværsgrense Utgangspunkteter klart. Uansetthvaelevensliter med,må lærerenha tilstrekkelig vurderingsgrunnlagfor å gi karakteri faget. Men særlignår det gjeldereleversomsliter med fysisk eller psykisksykdomeller funksjonshemninger, kandet værebehovfor å gi unntakfra en fraværsgrense. Deti dagenedokumentertfraværsomkanunntasføringpå vitnemåletog kompetansebeviset, kan ikkedirekte overføresog unntasfra en fraværsgrense.dette kommerbådeav at en fraværsgrense skalknyttestil karaktersetting, og at føringav fraværkun kanunntasfra føringi dager,og ikke timer i enkeltfag,sepunkt Unntak av helsegrunner Det er behovfor unntakhovedsakelignår det gjelderfraværav helsegrunner.dette bør etter Utdanningsdirektoratet syngjeldealt helsefravær,og bør i utgangspunktetikkeværeet skjønnsmessigunntak.uten et slikt unntakvil f.eks.mangekronisksykekunnerisikereå ikkefå vurderingmedkarakter. Helsegrunnermå oppfattessomall helse,bådepsykiskog fysisk,og vil også omfatte funksjonshemmedeog kronisksyke.ogsåfraværi forbindelsemedbehandling, f.eks.hos BUP,vil kunneunntasher. Et slikt unntakbør etter Utdanningsdirektoratet synavhengeavom fraværetkandokumenteres,samtat det for øvrigforeliggertilstrekkeligvurderingsgrunnlagi faget. Dette er et ganskesnevertunntak.et slikt unntakvil først kommeinn når en elevhar passert fraværsgrensen,og en stor del av fraværetkommer av helsegrunner.i vurderingenav hvasomkan regnesinn underdette unntaketvil det værerom for noe skjønn.enpersonsomhar skulketmyeog vært litt syk,vil imidlertid ikkeomfattesav unntaket. Øvrige unntak I forbindelsemed fraværsføringi 3-47 nevnesarbeidsomtillitsvalgt, politisk arbeid,hjelpearbeidog lovpålagtoppmøte.nårdet gjelderslikt fravær,såbør det etter Utdanningsdirektoratet synikke væreet stort problemå holdeseginnenfor grensenpå f.eks.15 prosentfraværi fag.selvom man 11

12 f.eks.er politisk aktiv, har manen oppmøteplikt.dersomen elevholder seginnenfor fraværsgrensen, vil fraværetikkeha betydningfor fastsettelseav halvårsvurdering/standspunktvurdering, sålenge lærerenhar vurderingsgrunnlag. I tilleggvil ti dager avdette fraværetetter gjeldendereglerkunne unntasføringpå vitnemålet,og det kandokumentereshvafraværetkommerav. Nårdet gjelderfraværpga.representasjoni arrangementpå nasjonaltog internasjonaltnivå,kandet for noenenkeltpersoner,bli noe vanskeligereå forholde segtil en fraværsgrense. Det fremstår imidlertid somvanskeligå skilleut dennetypen fraværfra øvrigfravær.dersomeleverskalkunne væreborte utover fraværsgrenseni et fag,bør de i samrådmed faglærereller rektor undersøkeom opplæringenkantilrettelegges, f.eks.gjennomen avtaleom selvstendigstudiearbeid.selvstendig studiearbeidregnesikkesomfraværfra opplæringen. Det følgerav rundskrivudir om rett til opplæringi barnevern- og helseinstitusjon,og i hjemmet vedlangvarigsykdomat i de periodeneen elevmottar opplæringi hjemmet vedlangvarig sykdom,skaldette ikkeføressomfraværpå vitnemålet.slikopplæringskalgjennomførespå bakgrunnav et enkeltvedtakom spesialundervisningfra fylkeskommunen,og er dermedikkefravær etter forskrift til opplæringsloven Dette vil heller ikkeomfattesav en fraværsgrense.av sammerundskrivfølgerdet at en elevikke skalfå ført fraværpå vitnemåleti perioderder opplæring har foregått i institusjon.dette kommerav at elevenemottar opplæring,bareet annetsted enn på skolen.hellerikkedette vil væreen del av en fraværsgrense. Skjønnsmessig unntak Dersommanåpnerfor et mer skjønnsmessigunntak, dvs.utover fraværav helsegrunner, vil skolen ståfriere til å vurderehvemsombør få karakterog ikke.dette kanværepositivt, særligder fraværsårsakener sammensatteog skolenspersonalelurer på om tilfellet kanomfattesav unntaket for helsegrunnereller ikke. Påden annensidevil man, dersommanåpnerfor skjønni bestemmelsen,undergravemyeav poengetmed en fraværsgrense.dersomlærerenuansettkanvurdereom det foreliggertilstrekkelig vurderingsgrunnlag,er vi tilbake til gjeldenderegelverk.med myeskjønnkanvi ogsåseen sværtulik praktiseringav reglenebådepå skolerog i fylkeskommuner. Denenkeltelærervil i tillegg kunne opplevemer pressfra foreldre og eleverom å utøveskjønn, og dermedmer arbeidvedå foreta en slikvurdering.skjønnbør heller liggepå skolensledelsei form av hvilkenoppfølginghver enkelt ungdomsomhar myefraværtrenger. Vurderingenav om bestemmelsenburde åpnefor skjønnblir imidlertid noe annerledesdersommani utgangspunktetleggeropp til en sværtlavfraværsgrense,der manglendekarakterfastsettelsei et fag vil fremståsomklart urimeliguten en skjønnsmessigbestemmelse Lokalt gitt fraværsgrense Det kanværeaktuelt å vurdereom en fraværsgrensebør værelokalt gitt. Dette innebærerat man ikkesetter en fraværsgrensefra sentralthold, men åpner for at de fylkeskommunene, ev. skolene somønskerdet, selvkanfastsetteen fraværsgrense. Det har i mediaog i delerav skole-norgevært en misforståelseom at manfør 2009/2010 hadde mulighet til å fastsetteen fast fraværsgrense.selvom manikkehaddeen slikadgang,forsto mange skolerdet somom de lokalt haddeadgangtil å sette en maksimumsgrensefor fraværsom automatiskførte til at eleveneikkefikk standpunkt- eller halvårskarakter. Flerestederhar man 12

13 dermedoperert med en slikgrense.enkelteskolerhar ogsåønsketå beholdeen slikordning.et alternativkanderfor væreå fastsetteen bestemmelsesomåpnerfor at skolenekanvelgeå ha en fraværsgrensepå en gitt prosenteller over en gitt prosent.dersomslikmyndighetgistil hver enkelt skole,vil manlokalt ha muligheten til å tilpasseordningenetter egneutfordringer og mål. Sålengeen skoleinformerer godt om reglenefor fraværpå egenskole,vil eleveneogsåvite hvade har å forholde segtil. Dersomman lar valgetom å ha en fraværsgrenseværeopp til den enkelte skole,vil det imidlertid bli lite likhet og forutberegnelighetfor elevenebådenasjonaltog lokalt. Eleverfra forskjelligeskolerog fra forskjelligefylkeskommunervil konkurrereom de samme studieplasseneog de sammelæreplassene,men de vil ikkegjøredet på likt grunnlag.påen skolevil mankunnefå karaktermed for eksempel16 %fravær,på en annen skolevil manfå IVi faget.av hensyntil elevene,og deresmuligheterfor videreutviklingog utdanning,er det viktig med likebehandling. Vedå leggeopp til en lokalt gitt fraværsgrense, vil ulikhetenei oppfølgingog system på skolerbli endastørreenn de er i dag. Forskningviserogsåtil at det ikkebør væretilfeldigeregler ut fra hvilkenskolemangårpå,eller hvilketfylkemanbor i. 15 Selvom mangeskoleroppfattet det somom det har vært adgangtil å ha en ubetingetfraværsgrensetidligere,er det noe annetå åpne for en slikpraksisi nasjonaltregelverk.det vil ogsåværevanskeligå følgeopp skolenespraktisering av regelverket. 5.4 Hvor høy bør en fraværsgrense være? Det kanikkesettesen nulltoleransefor alt udokumentertfraværnår grensenskalavgjøreom eleven får karakteri fageller ikke. Dette vil kunneføre til økt frafall. I tilleggkanmanikke ha en slikgrense fordi det krevesdokumentasjonav elevene, og dermedogsålegeattest. Enundersøkelseblant Utdanningsforbundetsmedlemmerviserat 71 %av de spurtemedlemmene ønskeren grensefor hvor myefraværelevenekanhafor å få karakter. 16 Undersøkelsenspørikke nærmereom hvor høygrensenbør være.enmedlemsundersøkelsehosnorsklektorlagviserogsået ønskeom en fraværsgrense,men det er stor uenighetom hvor en fraværsgrensebør ligge(mellom7 og20 %) 17. Hvoren maksimumsgrenseskalsettes,bør vurderesoppmot om manskalomfatte alt fravær,eller kun udokumentertfravær.dersomgrensenskalgjeldealt fravær,bør den værehøyere enn dersomden kun skalomfatte udokumentertfravær Fraværsgrense på 5-10 % Dersomen grensekun skalomfatte udokumentertfravær, kandet væreaktuelt med en grensepå 5-10 prosenti hvert enkeltfag.hvormyefraværdette vil kunneutgjøre, vil avhengeav timetallet i hvert enkelt fag. I fremmedspråkpå Vg1studieforberedendeskaleleveneha 113timer opplæring. Med en grensepå 10 prosent,vil et udokumentertfraværpå 12 timer i året og ca.6 timer i halvåret, føre til at eleven ikkefår standpunktkarakteri dette faget.i et fagsomkun har 56 timer, f.eks.geografi,vil mankunne værefraværendekun 2 timer det førstehalvåret uten dokumentasjonmeden grensepå 10 prosent, 15 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Respons Vurderingav elever. Medlemsundersøkelseblant lærerepå studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsforbundet. 17 Norsklektorlag.Vurdering. 13

14 noe somer lavt. Dette taler i retning av at manikkebør ha en grensepå 5 prosent,somi småfagkun vil innebære en time fraværi halvåret, før elevenikkefår halvårsvurderingmed karakter. Vi vil i denneforbindelseminneom at fraværavhelsegrunnersomikke er dokumentert,ogsåer udokumentertfravær.selvom manforeslårat grensenskalliggepå 10 prosenti hvert fag,vil trolig en sideeffektav å krevelegeattestogsåfor kortvarigesykefravær,bli en belastningbådefor fastleger og elever,sepunkt I tillegg vil grensentrolig medføremer arbeidfor lærerneog administrasjon,jo lavereden settes Fraværsgrense på 15 % Forskningpå et utvalgav 6000eleverviserat 80 prosentav utvalgetvar borte mindreenn fem dager i løpetavtre måneder 18. Sett at de tre månedenehar 60skoledager,vil 4 dagerfraværutgjøre mellom 6 og 7 %fraværav det totaletimeantallet.fraværeti skolenbør realistisksett ikkeligge veldiglangt unnafraværeti arbeidslivet.i førstekvartali 2014vistetall fra SSBat fraværeti arbeidslivetgjennomsnittliglå på 6,5 prosent.usikretall fra Utdanningsdirektoratetyder på at fraværeti videregåendeliggernoe høyereenn i arbeidslivet,på rundt 8 prosent.dette varierer imidlertid myebådemellom fylkeskommunerog utdanningsprogram.sliketall kantyde på at mange ikkevil nærmesegen ev. fraværsgrense,selvom den skullesettesrundt 10 %. Enfraværsgrens er på den annensideikkement somen ordningfor normaltilfellene, men somen avgrensningfor de somer myeborte fra opplæringeni faget. Dersomalt fraværi utgangspunktetskalomfattesavgrensen, anserutdanningsdirektoratetdet som hensiktsmessigom grensenliggerpå rundt 15 prosent. Dette er sammenlignbartmed den tidligere Møglestu-modellen, til trossfor at dennemodellenrettet segmot fleksitid og tid til selvstudier, og ikkevanligfravær. Grensenkanselvfølgeligogsåsetteshøyere,men en høyeregrensevil kunnegi endamer rom for spekulasjon.tallfra Folkehelseinstituttetyder på at stadigflere ungdommersliter med psykiskeplager prosentav barnog ungemellom 3 og 18 år har nedsattfunksjonpå grunn av psykiskeplagersomangst,depresjonog atferdsproblemer.omtrent åtte prosentav barnog unge har såalvorligeproblemerat det tilfredsstillerkriterienetil en psykisklidelse 19. I tilleggmåvi være oppmerksomme på at mangesomfaller ut av videregåendeskole,og somhar høyt fravær,senere ogsåvil væreutenfor arbeidslivet, ogsåledesikkevil inngåi beregningenavfraværi arbeidslivet 20. En fraværsgrensebør av hensyntil store individuelleforskjeller,setteshøyere enn gjennomsnittlig fraværi skoleog arbeidsliv. Oppdragetfra Kunnskapsdepartementet leggeropp til at en fraværsgrenseskalgjeldebåde halvårsvurderingog standpunktvurderingi fag.vedat ogsåhalvårsvurderingskalomfattes,vil antall timer mankan væreborte, spesielti småfag,værebegrenset.forå unngåat mangefaller utenfor halvårsvurderingen,spesielti fagmed lavt timeantall,bør ikkefraværsgrensensetteslavereenn 15 prosent.forå unngåå få denneproblemstillingeni småfag,kandet vurderesom manbør ha en ulik 18 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O. Ose.2012.Holdningertil fraværog nærværi skoleog arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s Folkehelserapporten Mykletun, A.,A.K.Knudsen& K.S.Mathiesen.2009.Psykiskelidelseri Norge:Etfolkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet.Rapport2009:8. 20 Falch,Torberg& OleHenningNyhus.2009.Frafallfra videregåendeopplæringog arbeidsmarkedstilknytning for ungevoksne.senterfor økonomiskforskningas. 14

15 grensefor ulike fag,avhengigav timetallet i faget.et alternativ kanværeat mani fagmed få timer, f.eks.under 90 i året, kanvære borte 20 prosent,i fagmed timeantallmellom 90 og 130kanman væreborte 15 prosent,mensmani fagmed over 130timer i året kun kanværeborte 10 prosent. Et annetalternativkanværeå ha en fast «minstegrense»for dagerog timer fraværi løpet av et år, uavhengigav timeantalli faget. Slikealternativervil ikkegjøreregelverketmer tydeligog oversiktlig, ogvil værevanskelige å følgeopp i praksis.i tilleggvil lærernekunnefå et mer begrensetgrunnlagtil å vurdereelevenei småfagenn i størrefag, fordi elevenekanværefraværendei en størredel av faget før de mister mulighetentil å få karakteri faget. Dersomen fraværsgrenseinnføresi dagenssystemmed halvårsvurderingog standpunktvurdering,vil en elevkunneoverskridefraværsgrensentil jul, men fortsatt holdeseginnenfor fraværsgrense når heleåret sesi sammenheng,underforutsetningav at kompetansemålen er oppfylt. IV(ikke vurderingsgrunnlag)i et fagtil halvårsvurderingen, trengeraltsåikkeå innebæreivi standpunktkarakter.dette er positivt, og vil kunneværemotiverendefor å få eleventil å endresin fraværsatferd.dette punktet må sesi sammenhengmed høringsnotatetom nærmeresammenheng mellom halvårsvurderingog sluttvurdering. Dersomfraværsgrenseni hovedsakskalomfatte alt fravær,anserutdanningsdirektoratet en grense på 15 prosentsommesthensiktsmessig. 5.5 Permisjonsregler Utdanningsdirektoratethar i oppdragsbrev18-14 ogsåblitt bedt om å vurdereom det bør innføres en permisjonsordningi videregåendeopplæring. I grunnskolenkankommunen, når det er forsvarlig, gi enkelteleverpermisjoni inntil to uker,jf. opplæringsloven 2-11.Inntil 10 dagerav dette fraværetkanogsåunntasført på vitnemålet for ungdomsskolen, jf. forskrift til opplæringsloven I videregåendeopplæringkanman ikke få permisjon,men mangeav årsakenesomdet søkesom permisjonfor i grunnskolen vil uansettkunne unntasføringpå vitnemåleti videregåendeopplæring,jf. forskrift til opplæringsloven 3-47, f.eks. arbeidsomtillitsvalgt, arrangementerpå et visstnivå,begravelsee.l. Permisjonerpga.ferieturer o.l. i videregåendeopplæring,er det ikkeønskeligå åpnefor. Det vil altsåikkeværenoenstørre realitetsforskjellpå grunnskolenog videregåendeskolemed tankepå føringav fraværpå vitnemålet. Permisjonsordningenei arbeidslivet,jf. arbeidsmiljøloven, kanikke overføresdirekte til videregående skole. Rettighetentil å få fri fra arbeidsforholdeter ubetinget,og innebærervanligvisikke at arbeidstakermå ta igjendet tapte arbeidet.enpermisjonsordningi videregåendeskolevil, i likhet med i grunnskolen,ikkegi rett til å få erstattet tapt opplæring. Utdanningsdirektoratetmeneretter dette at det ikkebør innføresen permisjonsordningi videregåendeopplæring.det er en sentralforskjellpå fraværi videregåendeog i grunnskolen,med tankepå at det en plikt å gåi grunnskolen,mensmanselvvelgerom man skalsøkevideregående opplæring.dette er noe av grunnentil at det er opprettet en permisjonsordningi grunnskolen.vi påpeker at mangeformer for dokumentertfraværpå inntil 10 dageralleredekanunntasført på vitnemålogkompetansebevis. I tilleggvil en permisjonsordningikkehengegodt sammenmed en fastsattfraværsgrense.videreønskervi ikke å skapemerarbeidfor lærereog administrasjonvedat søknaderom permisjonmå sendesinn og behandlesindividuelt. 15

16 Vi vil minneom at fylkeskommunenehar adgangtil å fastsettereglerom fravær,sanksjonerog oppfølgingav fraværi ordensreglement.fylkeskommunenekanimidlertid ikke praktisereegne permisjonsregler,eller andrereglersomikke er i tråd med gjeldenderegelverk, herunder Varsling I dagskalelevenog foreldrenevarslesskriftlig dersomdet er tvil om elevenkanfå halvårsvurdering med karaktereller standpunktkarakteri et fag,jf. forskrift til opplæringsloven 3-7.Det innebærerat det er kravom varseluansett, dersomdet er tvil om det foreliggertilstrekkeligvurderingsgrunnlag. Hvisdet innføresen fraværsgrensevil skolenogsåværepliktig til å varsle dersomelevenbevegerseg nær dennegrensen. Av hensyntil elevenesrettssikkerhetmenerutdanningsdirektoratetat det i tilleggtil dagensregler bør forskriftsfestesat et varselskalgisen stundfør elevenekrysseren ny fraværsgrense. Dersom fraværsgrensensettestil 15 prosent,bør trolig et varselmåtte gissenestved10 prosentfraværi faget.pådennemåten vil elevenefå mulighettil å ta segsammendersomfraværetskyldesskulk. Skolenhar selvfølgeligmuligheten til å sendeut varselogsåfør dette. Nårskolenmenerdet er hensiktsmessigå sendevarselvil avhengeav bl.a.timeantalleti faget. Det påpekesimidlertid at foreldre til ikke myndigeeleverskalfå muntlig eller skriftlig varselom elevensfravær,jf fjerde ledd, uavhengigav om det er fare for at elevenikkefår vurderingi fag. Vi påpeker at skolenhar en viktig oppgavemedå følgeopp elever med høyt fravær,sepunkt 5.7. Et varseltil elevog foreldre er ikke nok.skolenmå ogsåfølgeopp fraværet nærmere. 5.7 System for oppfølging av fraværet Det er behovfor individuelloppfølgingog et helhetligsamarbeidmellom skolen, eleven og foreldrene om hvordanen kanforbedre elevenssituasjon. I forskningsrapportentil SINTEFog NTNU viser de til studier av frafallsproblematikkeni USA,der Rumbergerkonkluderer(2006,s.243)slik: if dropoutpreventionstrategiesare goingto be effective,they mustbe comprehensiveby providing resourcesand supportsin all areasof students lives.andbecausedropoutsleaveschoolfor a variety of reasons,servicesprovidedthem must be flexibleand tailored to their individualneeds. Enfraværsgrens er, etter direktoratetsoppfatning, i segselvikkenok. Skolenbør ha mangetiltak, somsammenog over tid, kanføre til at elevenblir motivert og ønskerå værepå skolen.enrapport fra Forskningsrådetviserfor eksempelat et opplæringssystemsomleggertil rette for at flere av ungdommeneopplevermestring,vil kunnehaen positiveffekt. 21 Selvom det er skulkkunnskapsdepartementet søkerå bekjempe,menerdirektoratet at alle elever skalha rett på oppfølging.bakgrunnenfor skulkingkanværesammensatt. Det vil væreavgjørende for det fraværsforebyggendearbeidetat årsakentil fraværetkartlegges,slikat oppfølgingenblir målrettet og tilpassetden enkelteelev. Det er sværtviktig å handletidlig, og en godstundfør eleven overskrideren fraværsgrense.å viseinteressefor hvorfor eleveneer fraværendeog ta kontakt med elevereller foreldre,kani segselvskapeet størreinitiativ til å kommepå skolen. Avhensyntil 21 Sletten,Mira Aaboen& ChristerHyggen.2013.Ungdom,frafall og marginalisering. Norgesforskningsråd. Oslo. 16

17 elevene, bør det derfor på skolenivåsørgesfor en systematiskoppfølgingav elevenefor å forebygge ytterligerefraværog eventueltfrafall. Forskningviserat når læreref.eks.ikkefører fravær,eller til og med gir beskjedom at de underviser for de somer interesserti faget,og like gjerneserat de somikkeer interessertholder segborte, forståsdet somoppfordringtil fravær. 22 Deter altsåviktig at fraværfølgesopp ogat skolerforsøkerå motivere elevertil å møte til opplæringen. Direktoratetforeslårat enkelteoppfølgingstiltakbør forskriftsfestes.enslikoppfølgingvil ikke avhengeav om det er grunnlagfor å gi karaktereller ikke. Det er ikkehjemmeli dagens opplæringslovfor å kreveet helhetligoppfølgingssystemav fravær,men det krevesalleredei dagat fraværføresi et forsvarligsystem,jf. forskriften Videreutviklingav et slikt oppfølgingsystem kanorganiserespå hver enkelt skole, sett opp mot skolensutfordringer. Utdanningsdirektoratetforeslårat skolene uansettskalmåttefølgenærmereopp fravær,og gi elevenerett til oppfølgingog rådgivningfor å hindre ytterligerefravær.det foreslåsat en slik oppfølgingskaltas inn i kap.22 om retten til nødvendigrådgivning.i forskriften 22-1 tredje ledd, annetpunktumstår det alleredei dagat rådgivningenskalha et helhetligperspektivpå eleven, og at rådgivningenbl.a.skalutjevnesosialeforskjeller, hindre frafall og integrereetniskeminoriteter. Dette er ogsåi kjernenav fraværsproblematikken,og oppfølgingav fraværisolert fra frafall bør også tasinn i kap.22. Vi understrekerat det vil væreskolensomorganisasjon,og ikkeden enkeltelærereller rådgiversom har ansvarfor at skolenhar et systemfor oppfølgingav elevfravær.det vil ogsåværeskolensomskal sørgefor at elevenfår målrettet oppfølging.det er i dagpresisertat rådgivninger «heleskolens oppgave»,og inngår somen integrert del av skolensvirksomhet.dette vil ogsåværesentraltved fraværsoppfølging, og vil væreen nødvendighet for å kunnefølgeopp hver enkeltelev. Forå forhindre fraværbør skolenvedbehovtrekker inn andreressurser.eksemplerpå ressursersomkan biståskolenevil væreppt,oppfølgingstjeneste,skolehelsetjenesten, Navog barneverntjenesten.at det skalværetett kontakt og samarbeidmed andrehjelpeinstanserfølgerogsåi dagav forskriftens 22-2 fjerde ledd. Flereskolerhar fra før av godetiltak og modellerfor oppfølgingav fravær,enten i ordensreglement, tiltaksplanog/eller i egnetsystem.skoleeierog skolebør gåsammenfor å finne godetiltak for å følgeopp fravær,og ta tidlig tak i problemet.dette kanværefasterutiner der manringereller tar kontakt på annenmåte hviselevenhar vært fraværendeuten å gi beskjed.foreldretil umyndige eleverhar alleredei dagrett på varslingom elevensfravær,jf. forskriften 20-4 fjerde ledd bokstav a. Vedå varsleforeldreneog eleventidlig viserskolenat fraværikkeer en bagatell,og at de vil undersøkeårsakentil fraværet. Fornoeneleverkanoppfølgingendreiesegom en enkelt samtale. Avhengigav årsakentil fraværet vil ulike ressurspersonerf.eks.helsesøster,sosiallærereller rådgiver, væreden nærmesteå prate med.slikemøter kanværekun med eleven,eller ogsåinkludereforeldre, dersomelevenikkeer myndig.forandreelevervil det kunneværebehovfor mer omfattendeoppfølging,f.eks.i 22 Kaspersen,SiljeL.,B,Bungum,T.Buland,R.Slettebak& S.O.Ose.2012.Holdningertil fraværognærværi skoleogarbeidsliv.sintef/ntnu. s.19 17

18 tverrfagligeteam. Tett oppfølgingfra skolensside,kanværemedvirkendetil å finne årsakentil fraværetog skapemotivasjonhoseleven.ensliktidlig og tett oppfølgingav enkeltelevervil kunne bidra til å løseproblemetmed skulk,bådefor lærere, eleverogfor skolemiljøet. Oppfølgingenbør gå i dybden, medfokuspå å forebyggeytterligerefraværog frafall hoselevene. Mye av den forskningensomfinnespå fraværog frafall pekerpå oppfølgingsomen nøkkeltil å motvirke fraværog frafall. Spørsmåleter derfor om kravom tidlig inngripenog tett oppfølgingfra skolenivå, er et mer egnetvirkemiddelfor å få bukt med uønsketfraværenn en fraværsgrense knyttet til karakteri fag.fordelenmed en slikordninger at en rekkeav de skolene somjobber godt med fraværsforebyggingi dag,og somhar sværtlav toleransefor fravær,vil kunnefortsette medsitt arbeiduten å måtte gi eleversignalerom at for eksempel15 %fraværer akseptert. Uavhengigav om det fastsettesen fraværsgrens eller ikke,menerderfor Utdanningsdirektoratetat det bør forskriftsfestesat skolenemå ha et egnet systemfor oppfølgingav fravær, somen del av rådgivningstjenesten. 5.8 Øvrige problemstillinger Hva er en time i et fag? Oppdragsbrevetvisertil at en fraværsgrenseskalknytte segtil timer i enkeltfag.entime er i utgangspunkteten klokketime. Kravenetil antall timer i enkeltfager fastsatti fag- og timefordelingen i Læreplanverketfor Kunnskapsl øftet (LK06). Læreplanverketleggerikkeopp til at manmå følgeen modellder opplæringenkun er delt opp i enkelttimer.det er adgangtil å organisereopplæringeni blokker,fagdager,arrangementere.l. Dette kanskapeen utfordring når grensenskalknytte segtil timefraværi enkeltfag, og vurderingmed karakteri dissefagene.enfagdagkangjeldebådeett fageller en kombinasjonav flere fag,og kan gjøredet vanskeligå vurderehvilket fagelevenhar vært fraværendei. Det er muligå ha f.eks.fem timer opplæring i ett fagsammedag. Dersomen elever fraværendedennedagenkanhan eller hun risikereat fraværsgrensen i dette fageter overskredet.det sammevil gjeldefraværfra en skoleturi f.eks.fagettysk. Det vil oppfattessomurimeligdersomen elevsomhar vært fraværendeen spesielldageller på en skoletur,mistermulighetentil å bli vurdert i det aktuellefaget, pga.måtenopplæringener lagt opp på.selvom mani utgangspunktetbør ha en nulltoleransefor fravær,vil manglendekaraktersetting for f.eks.en dagsfraværkunneoppfattessomen urimeligkonsekvensuansettfraværsgrunn. Dette er en utfordring det er nødvendigå finne en løsningpå. Å utelukkedissetimene, eller telle dissetimene annerledes,kanføre til merarbeidfor skolenog lærerne. Påden annensideer det heller ikke ønskeligå lagereglersominnskrenkerskolenesog lærerneshandlingsromtil å organisere egenopplæring.vi foreslårderfor at passusen«normalt»tas inn i 3-3 andreledd, slikat klart urimelige resultater ikke rammesav fraværsgrensen Hva med fag som strekker seg over flere år? Det må avklareshvordanen fraværsgrenseskalforholde segtil fagsomikkeavsluttesmed standpunktkarakterhvert år, f.eks.fagenenorskog kroppsøving.spørsmåletblir om fraværsgrensen skalknytte segopp mot det totale timeantalleti faget,eller mot timeantalletsomer fastsattfor hvert opplæringsår. 18

19 Utgangspunkteter at manmå beståi alle fagdet aktuelleåret for å tasinn på Vg2og Vg3,jf. forskrift til opplæringsloven 6-28.Det vil si at en elevsomhovedregelminst må ha karakteren2 for å begynnepå nesteopplæringsår.det finnesimidlertid visseunntak fra dette i 6-35 til 6-39,slikat manogsåkankommevideremed IV og karakteren1 i fag. Dersomhvert år i fagsomikkeavsluttesskalbetraktesseparat, kanmanrisikereat en elevserpå kun det sisteåret somviktig,da fraværetde andreårenekun vil påvirkehalvårsvurderingenmed karakter i fagetog ikke standpunktkarakteren. Hvisåreneskalses i sammenheng, vil det kunnegi et ekstra initiativ om å møte opp. Påden annensidekandet skapeproblemerdersomfraværsgrensenskal relateresegtil alle timene i fagettotalt sett, f. eks.de 393timene norskpå studiespesialisering.en elevsomhar vært sværtmyefraværendepå Vg1,vil da kunnerisikereikke å få vurderingi faget, til trossfor lite fraværdet/de sisteårene. Hvisen elevbytter skolemellom Vg2og Vg3har skolenheller ikketilgangpå fraværsdatai enkeltfag.dette taler i retning av at fraværsgrensenogsåi fagder standpunktkarakterikkesetteshvert år, må regnesopp mot timeantalletfor hvert enkelt år. Vurderingeni dissefagenebaserersegpå progresjon,men fagethar egnekompetansemålhvert år. Det er sliksett muligat fraværet påvirkerhalvårsvurderingenhvert halvår,og at kun det sisteåret påvirkerstandpunktkaraktereni faget. Dette punktet må sesnærmereopp mot høringsnotatetom sammenhengenmellom underveisvurderingog sluttvurdering Særskilt om elever på yrke sfaglige studieprogram Enfraværsgrensevil kun gjeldeeleveri videregåendeopplæring, ikkelærlingereller lærekandidater. Dette kommerav at lærlingerog lærekandidaterinngåren arbeidsavtale,og regnessom arbeidstakerei bedriften,jf. opplæringsloven 4-2. Deomfattesav arbeidsmiljølovens bestemmelser,og må forholde segtil avtalenog bedriftensreglernår det gjelderfravær. Lærlinger og lærekandidaterfår heller ikkevurderingmed karakteri bedriften, kun halvårsvurderinguten karakter.dette vil ogsåomfatte de tilfellene der fylkeskommunenehar organisertopplæringenpå en annenmåte,dvs.godkjent lærekontraktereller opplæringskontrakter sominneholderannen organiseringenn den opplæringsordningensomer fastsetti Læreplanverketfor Kunnskapsløftetfor faget,jf. forskrift til opplæringsloven 6A-7. Alle kandidatersomhar inngått en arbeidsavtalemed bedriften etter dennebestemmelsenvil værelærlingereller lærekandidateri den tiden de er i bedrift. Eleverpå yrkesfagligeutdanningsprogramvil imidlertid omfattesav fraværsgrensenefør de blir lærlinger, og dersomde gårvg3i skole. Det innebærerat de må holdeseginnenfor fraværsgrensen i fagvedopplæringi skole. Prosjekttil fordypninger et programfagmed et sværtvarierendeinnhold,somofte inneholdermye praksis. Det er fastsattat fagethar 168årstimerpå Vg1og 253årstimerpå Vg2, og det gisbåde halvårsvurderingmed karakterog standpunktkarakteri faget.fraværmå følgesopp ogsåder elevene er i praksis.forelevervil kontaktpersoneni bedriften måtte følgeopp fraværetnår elevener utplasserti bedrift, og meldetilbake til skolen.dette er ogsåen lokal praksisflere stederved utplasseringtil prosjekttil fordypningi dag, uten at det er regulert i regelverket. Enslikoppfølging avhengerav godt samarbeidmellomskoleog bedrift. 19

20 Veden fraværsgrensemå det altsåskillesmellom eleversomer i praksis, og ungdomsomer lærlinger/lærekandidater Forsøk Forsøketter opplæringsloven 1-4 skalgi mulighetfor å prøveut alternativeordninger.pågrunnlag av de erfaringersomgjøres,kandet væreaktuelt å endreregelverket. Det kanværebehovfor å få et nærmerekunnskapsgrunnlagnår det gjelderfraværsgrenserog hvilkeeffekter på fraværog frafall en slik grensevil få, før man ev. innfører en fraværsgrensesomen fast ordningfor alle videregående skoleri landet.flereforskerehar gitt innspillpå at en eller flere modellerbør utprøves. Utdanningsdirektoratetstiller segpositivetil å åpnefor forsøkpå enkelteskolereller i enkelte fylkeskommuner. Primærtkandette værefylkeskommunerog skolersomønskerå teste ut en ordningmed fraværsgrenser. Det er uklart hvordanen fraværsgrensevil slåut i praksis,og det er usikkerhetknyttet til bl.a.påvirkningenpå fraværog frafall, utfall for enkelteleverog gradenav spekuleringopp mot en grense. Et ev. forsøkbør følgesopp av en forskningsbasertevaluering,som kangi mer informasjonom en slikgrensebør fastsettesi forskrift, og hvordanen regelbestbør utformes. 6. Oppsummering og anbefalinger Dennegjennomgangenviserat en innføringav en fraværsgrensesomskalføre til at elevenikke kan få halvårsvurderingmed karaktereller standpunktkarakteri fag,fører med segflere vanskelige problemstillinger,bådepå overordnetnivåogpå detaljnivå. GenereltønskerUtdanningsdirektoratetå bemerkeat det finnesmangeog sammensatteårsakerfor fravær, ogsånår det gjelderskulk.det finnesderfor neppeen enkelløsningpå fraværsproblematikken.forskningviserbl.a.at fokuspå motivasjon,hvorfor elevervil værepå skolenog direkte oppfølgingav elevenesfravær, vil væreviktig når manskalmotvirke fravær. Utdanningsdirektoratetønskerderfor å foreslåat det forskriftsfestesat skolenhar en plikt til å følge opp fraværog gi elevenenødvendigrådgivning.dette innebærerogsåat skolenmå sette inn tiltak somskalforebyggemer fraværhoseleven.det er viktig å motvirkefraværtidlig. Det foreslåsderfor at kravetom å følgenærmereopp fraværskalgjeldefor alle trinn i grunnopplæringen, somen del av retten til rådgivning,ikkekun i videregåendeopplæring.vi menerat et slikt forslagom oppfølgingvil kunneoppfylle intensjonen i oppdragetmedå motvirkeskulk. Vi foreslårprimært å innføre kun kravom oppfølgingav fravær, og ikkeen fraværsgrense.enslik fraværsoppfølgingkanforholde segtil fraværisolert,og ikkeværeknyttet opp mot karaktereri fag. I tilleggforeslåsdet å endreforskriftens 3-3, slikat lærerneikke skaloppfatte det somom de uansett fraværmå leggetil rette for at de kanvurdereeleverskompetanse.at vi ønskerå skissereet slikt forslagkommerogsåav at det foreliggerlite forskningsbasertkunnskapom en fraværsgrenseknyttet opp mot ikkeå få karakteri fag. Særligkonsekvensenesominnføringenav en nasjonalfraværsgrense vil kunnefå for frafallsproblematikken,somdet i dager et stort fokuspå,må etter vårt synvurderes nærmere.utdanningsdirektoratetmenerat en modell,eller flere modeller, derfor bør utprøvesog evalueresfør det ev. innføresen slikfraværsgrensefor alle eleveri videregåendeopplæring.det vil veden slikutprøvingkunneskisseresulike modeller,somskolerselvkanvelgeå prøveut. Dette kan f.eks.væreulike modellerav en fraværsgrense, en modellfor et helhetligoppfølgingssystemeller en modellsomlikner fraværssystemeti arbeidslivet. 20

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader Utdanningsdirektoratet foreslår følgende alternative endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven (endringene

Detaljer

Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole

Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 23 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om innføring

Detaljer

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet denne veiledningen til elever.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet denne veiledningen til elever. Til elever - spørsmål og svar om fraværsgrensen Kunnskapsdepartementet har utarbeidet denne veiledningen til elever. ARTIKKEL SIST ENDRET: 06.09.2016 Når du går på videregående skole har du i utgangspunktet

Detaljer

Det er utarbeidet en veiledning til elever om de nye fraværsreglene.

Det er utarbeidet en veiledning til elever om de nye fraværsreglene. Til elever - spørsmål og svar om fraværsgrensen Det er utarbeidet en veiledning til elever om de nye fraværsreglene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.01.2017 Når du går på videregående skole har du i utgangspunktet

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet

Detaljer

Ny fraværsgrense skoleåret 2016/17. Endelig fastsatt 23. juni 2016

Ny fraværsgrense skoleåret 2016/17. Endelig fastsatt 23. juni 2016 Ny fraværsgrense skoleåret 2016/17 Endelig fastsatt 23. juni 2016 Forskrift til Opplæringsloven 3-3: I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus

Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus Fraværsgrensen (forskrift 3-3 tredje ledd) I videregående skole skal eleven ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter

Detaljer

Saksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr. Saksframlegg Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.: 08/46049 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter ikke forslaget om

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Rissa videregående skole tirsdag

Velkommen til foreldremøte. Rissa videregående skole tirsdag Velkommen til foreldremøte Rissa videregående skole tirsdag 04.10.2016 Rissa vgs et godt sted å lære hvor vi vil gjøre hverandre gode og være grensesprengende Preget av Arbeidsglede Gjensidig respekt og

Detaljer

Versjon 1.2 Endret: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra:

Versjon 1.2 Endret: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra: RFK Reglement / Prosedyrer Opplæring Prosedyre: Fraværsgrense Versjon 1.2 Endret: 29.09.16 Godkjent av: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra: 06.10.2016 i skole Ansvarlig saksbehandler: Johs Ringås Saksbehandler:

Detaljer

Kommunal veileder til rundskriv om fraværsgrense Udir ( ; Oppdatert: ).

Kommunal veileder til rundskriv om fraværsgrense Udir ( ; Oppdatert: ). Kommunal veileder til rundskriv om fraværsgrense Udir-3-2016 (23.06.2016; Oppdatert: 18.08.2106). Dette dokumentet er en kommunal veileder til Utdanningsdirektoratets rundskriv om fraværsgrense, Udir-3-2016.

Detaljer

Videregående opplæring: Rutine for fraværsføring

Videregående opplæring: Rutine for fraværsføring Videregående opplæring: Rutine for fraværsføring Innledning Fra 1. august 2016 er det innført en nasjonal fraværsgrense for udokumenterte fravær i videregående skole. Hensikten er å motivere elevene til

Detaljer

NYTT RUNDSKRIV OM FRAVÆR! «10% regelen»

NYTT RUNDSKRIV OM FRAVÆR! «10% regelen» NYTT RUNDSKRIV OM FRAVÆR! «10% regelen» HENSIKT Elevene skal motiveres til jevn innsats og forhindre skulk. Fraværsgrensen gjelder ikke det dokumenterte fraværet «det er lov å være syk» Myndighetene vil

Detaljer

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG...

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... Skoleåret 2015/2016 INNHOLD GENERELT... 1 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 1 Klagebehandling... 1 Oversendelse til Fylkesmannen... 1 KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... 2 Oversendelse til

Detaljer

Rutine fraværsføring

Rutine fraværsføring Rutine fraværsføring Innledning Fra 1. august 2016 er det innført en nasjonal fraværsgrense for udokumenterte fravær i videregående skole. Hensikten er å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre

Detaljer

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016 INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER Skoleåret 2015/2016 Fylkesmannen i Buskerud Informasjon om saksbehandlingen ved klager på karakterer 3 Innhold 1 Klage på standpunktkarakter

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Foreldremøte 8. trinn

Foreldremøte 8. trinn Foreldremøte 8. trinn 23.09.15 3-1 Rett til vurdering Elever i offentlig grunnskoleopplæring Rett til undervegsvurdering (bl.a. halvårsvurdering) Rett til sluttvurdering (standpunkt og eksamen) Målene

Detaljer

Informasjon om ny fraværsordning i videregående skoler

Informasjon om ny fraværsordning i videregående skoler Til skolens elever og deres foresatte Informasjon om ny fraværsordning i videregående skoler Den 23.06.16 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny fraværsordning for videregående skoler. Det betyr at det

Detaljer

Skolen skal informere elevene og foreldrene om retten til å klage, klagefrist og hva klagen skal inneholde.

Skolen skal informere elevene og foreldrene om retten til å klage, klagefrist og hva klagen skal inneholde. Klage på karakterer Veiledning og skjemaer for elever (foreldre/foresatte) ved klage på standpunktkarakter/manglende standpunktkarakter i fag, orden/atferd, muntlig eksamen og andre ikke-skriftlige eksamener

Detaljer

Informasjon om ny fraværsordning i videregående skoler

Informasjon om ny fraværsordning i videregående skoler Til skolens elever og deres foresatte Informasjon om ny fraværsordning i videregående skoler Den 23.06.16 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny fraværsordning for videregående skoler. Det betyr at det

Detaljer

UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud

UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud Innført skoleåret 2016-2017 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen august 2016 Innhold 1. FRA

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering? Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering

Detaljer

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype.

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype. Oppvekst og utdanningsavdelingen INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ 1. STANDPUNKTKARAKTER I FAG 2. STANDPUNKTKARAKTER I ORDEN OG OPPFØRSEL 3. SKRIFTLIG EKSAMENSKARAKTER 4. MUNTLIG

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017.

Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017 Skoleåret 2016/2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Generelt... 3 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 3 Klagebehandling... 3 Oversendelse til Fylkesmannen... 3 Klage på

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Tema i foredraget Fravær; herunder fravær under rettssaken Vurdering; sluttvurdering og dokumentasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG...

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... Skoleåret 2016/2017 INNHOLD GENERELT... 1 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 1 Klagebehandling... 1 Oversendelse til Fylkesmannen... 1 KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... 2 Oversendelse til

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2015

STANDPUNKTKARAKTER 2015 Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2015 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...

Detaljer

RETNINGSLINJER FRAVÆRSGRENSE I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I TROMS

RETNINGSLINJER FRAVÆRSGRENSE I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I TROMS Dok.id.: 2.1.1.2.3.11 IOVLSP-S-Retningslinjer - fraværsgrense i de videregående Dok.type: Styringsdokumenter Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra:

Detaljer

FRAVÆRSREGLEMENT HTG. Gjeldende f.o.m. skoleåret Revidert

FRAVÆRSREGLEMENT HTG. Gjeldende f.o.m. skoleåret Revidert FRAVÆRSREGLEMENT HTG Gjeldende f.o.m. skoleåret 2016-17 Revidert 12.08.2016 Grunnlagsdokumenter Forskrift til friskoleloven 3-3 siste ledd og 3-46 Rundskriv Udir 3-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Om fraværsgrensen...

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2016

STANDPUNKTKARAKTER 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2016 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikten til skolen...

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende

Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 23.8. 2016 Agenda Informasjon om skolen og VG3 trinnet Ny fraværsordning Myndig, hva nå? Eksamensinformasjon Studie- og yrkesveiledning «Tett på» tiltak Russefeiring

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

Vurdering i praktisk- estetiske fag

Vurdering i praktisk- estetiske fag Vurdering i praktisk- estetiske fag Regler og rettigheter Praksis Karakternivå 5. juni 2015 Vurdering i praktisk- estetiske fag Agenda: Hovedpunkter fra forskrift til Opplæringslova Problemstillinger og

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 8.9. 2016 SANDEFJORD videregående skole Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet Fraværsføring Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger

Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger Del 1: Fraværsgrense i videregående skole Del 2: Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Del 3: Øvrige forslag til endringer i kapitlene

Detaljer

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid 2016-17 Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid Til elever og foresatte! Vi arbeider og skal arbeide kontinuerlig for at våre elever skal oppnå et best mulig læringsutbytte og for at flest mulig består.

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 2. Grunnskoleopplæring etter 4A-1 For at kommunen skal kunne vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20.

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20. Velkommen Agenda Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Karakterfastsetting 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering

Detaljer

SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID

SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og

Detaljer

Endringer i regelverket. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Endringer i regelverket. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Endringer i regelverket Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Gjennomførte endringer Friere skolevalg i vgo Plikt for fylkeskommunene til å finansiere skoletilbud i andre fylker og plikt til å ta imot gjesteelever

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1

Detaljer

Individuell vurdering

Individuell vurdering Individuell vurdering Regler og rettigheter Forskrift til opplæringslova 28. november 2011 Vurdering med karakter regler og rettigheter 1 Forskrift til Opplæringslova Kapittel 3 I Generelle føresegner

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

Rutine for fravær i de videregående skolene i Vestfold. Sist godkjent dato:

Rutine for fravær i de videregående skolene i Vestfold. Sist godkjent dato: Rutine for i de videregående skolene i Vestfold Sist godkjent dato: 04.08.2016 Emnekategori Kvalitet Dokumenttittel Rutine for i de videregående skolene i Vestfold Organisasjonsnivå Utdanningsdirektøren

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus møterom: Vinjeronden 5. etg. Dato: 12.03.2009 kl. : 1000 Lunsj kl. 1200 i fylkeshusets kantine Forfall meldes snarest til tlf. 62 54 45 73 -

Detaljer

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 3 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om øvrige

Detaljer

Nye fraværsregler i videregående opplæring. Hva er nytt? Langmyrvegen 83, 6415 Molde n tlf: n e-post:

Nye fraværsregler i videregående opplæring. Hva er nytt? Langmyrvegen 83, 6415 Molde n tlf: n e-post: Nye fraværsregler i videregående opplæring Hva er nytt? Fraværsgrensen i korte trekk Mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag, kan føre til at du mister retten til halvårsvurdering med karakter eller

Detaljer

En ærverdig og sprek skole

En ærverdig og sprek skole En ærverdig og sprek skole Hva skjer i dag? Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier v/studieveileder Faglærere fra ca 18.30 19.30 Praktisk informasjon Prøveplaner

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2014

STANDPUNKTKARAKTER 2014 Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2014 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...

Detaljer

En ærverdig og sprek skole

En ærverdig og sprek skole En ærverdig og sprek skole Hva skjer i dag? Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier v/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Praktisk informasjon Prøveplaner

Detaljer

Forskrift til opplæringsloven 3-3: Elever i videregående skole skal møte opp og delta aktivt i opplæringen.

Forskrift til opplæringsloven 3-3: Elever i videregående skole skal møte opp og delta aktivt i opplæringen. Forskrift til opplæringsloven 3-3: Elever i videregående skole skal møte opp og delta aktivt i opplæringen. Utdanningsdirektoratet: Skolene skal følge opp fravær Skolene har en plikt til å følge opp og

Detaljer

Dokumentasjon for dette er en fraværsregistreringslapp som er undertegnet av den du har hatt møte med

Dokumentasjon for dette er en fraværsregistreringslapp som er undertegnet av den du har hatt møte med Fravær Eleven kan velge IKKE å dokumentere fravær, før de kommer til 10 % i hvert fag. Risiko: får de da mer udokumentert fravær vil karakter falle bort. Følgende er IKKE fravær: Rådgivning i skolen Møte

Detaljer

Høringssvar Utdanningsforbundet - fraværsgrense i videregående opplæring

Høringssvar Utdanningsforbundet - fraværsgrense i videregående opplæring Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 24.04.2015 15/00471-23 Martin Minken Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142233 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010 Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Landsstyret, Valgkomiteen Fra sentralstyremedlem Ingrid Liland Dato 26. januar 2009 Saksnr. SST302-08/09 Revidering av statsbudsjettprioriteringer

Detaljer

NY FRAVÆRSORDNING I VIDEREGÅENDE SKOLE FRA 1. AUGUST 2016 Presiseringer for Oslo Handelsgymnasium

NY FRAVÆRSORDNING I VIDEREGÅENDE SKOLE FRA 1. AUGUST 2016 Presiseringer for Oslo Handelsgymnasium Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Handelsgymnasium Notat Til: Personalet og elevene ato: 15.09.2016 Saksbeh: Rektor NY FRAVÆRSORNING I VIEREGÅENE SKOLE FRA 1. AUGUST 2016 Presiseringer for Oslo Handelsgymnasium

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Høring-inntak gjennom skoleåret FRIST FOR UTTALELSE

Høring-inntak gjennom skoleåret FRIST FOR UTTALELSE Side 1 av 11 AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 1 09.01.2017 07.10.2016 2016/7019 Høring - forskriftsfesting av inntak til videregående opplæring gjennom skoleåret

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Alle lovhenvisninger er til 3-47 i forskrift til Opplæringsloven. Oppdatert desember Formål:

Alle lovhenvisninger er til 3-47 i forskrift til Opplæringsloven. Oppdatert desember Formål: Fraværsreglement: Alle lovhenvisninger er til 3-47 i forskrift til Opplæringsloven. Oppdatert desember 2016. Formål: Hovedmålet med fraværsreglementet på er å sikre at elevene møter til undervisning. Det

Detaljer

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole Foreldremøte 16.april 2015 8.trinn 2015/16 Flatåsen skole Styringsdokumenter» Opplæringsloven» Kunnskapsløftet» Virksomhetsplan» Årsplaner» Periodeplaner» Rutiner /regler Visjon: «Flatåsen skole- en skole

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2017

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2017 Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2017 4. Føring av standpunkt- og eksamenskarakterer mv. Standpunkt- og eksamenskarakterer i fag Standpunktkarakterer er karakterer

Detaljer

Høringsuttalelse om foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring

Høringsuttalelse om foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring Dato: 14. april 2010 Byrådssak 1152/10 Byrådet Høringsuttalelse om foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring ASKI SARK-03-201001730-2 Hva saken gjelder: Det foreligger brev fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring Udir

Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring Udir Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring Udir-7-2010 Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4 - Foreldresamarbeid

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet Rettigheter og plikter Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene og pliktene er hentet fra opplæringsloven. Opplæringsloven

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Møte med foresatte Jan-Ivar Braathen kst. rektor

Møte med foresatte Jan-Ivar Braathen kst. rektor Møte med foresatte 2016 Jan-Ivar Braathen kst. rektor Villen Ree-Pedersen Elevrådskontakt og ansvarlig for eksamen og vitnemål/ kompetansebevis Elevtjenesten Kort om Malakoff En kombinert videregående

Detaljer

Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer

Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Kort sammendrag I dette høringsnotatet svarer vi på et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å gi lærerne mulighet til å

Detaljer

Forslag til forskriftsendringer med merknader

Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: 1-12 skal lyde: 1-12

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Praktisk informasjon Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Fronter Skolearena www.wang.no - Tønsberg - Oppslagstavle Praktisk informasjon Fronter

Detaljer

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du?

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du? Skoleåret 2015/2016 INNHOLD Hva kan du klage på?... 1 Hvem kan klage på karakter?... 1 Når er klagefristen?... 1 Før du klager... 1 Hvordan klager du?... 1 Hva skjer med klagen din... 2 Behandlingen av

Detaljer