Systematisk arbeid med sikkerhet i hjemmet? Hvor står vi hvor går vi?

Transkript

1 Fylkeskonferansen 2012 Kafè-dialog dag 2: Oppgave 1: Systematisk arbeid med sikkerhet i hjemmet? Hvor står vi hvor går vi? Gruppe 1: Hvor står vi: - Kommunalt hjelpemiddellager - Gjennomgang av brannsjekkliste x 1 pr. år heime hjå brukar (november) - Brannrunde x 2 pr. år i omsorgsbolig - Sprinkleranlegg og direktekobling til brannvesenet i omsorgsboliger - Kartlegging av behov for hjelpemidler ved oppstart av tjenester - Egne rekvirenter i avdelinga Hvor går vi og korleis: - Omsorgsteknologi sensorer, alarmer - Fange opp ting tidligere ved å ha arbeidslag. Aukt kompetanse - Informere brukar/pårørande om muligheten for å koble røykvarslar til trygghetsalarmen dokumentere Gruppe 2: - Første tilsyn hos bruker informerer om tilbud: komfyrvakt, kaffevakt, alarm, røykeforkle, plexiglass under stol. - Forebygge falltendens: tepper, gelender, trapp, lys, synsjekk/rene briller Mål: 1-2 uker pr. år med sikkerhetssjekk i fokus. Sjekke brannvarsler, brannslukningsapparat Gruppe 3: (Osterøy og Kvinnherad) - Samarbeid med brannvesenet: sikkerhetskontakt/personell. Pr i dag ingen rutiner - På sikt bør ein få: rutiner på brannrunder i samarbeid med brukar/pårørende - Utleigar av eldrebolig/omsorgsbolig har ansvar for brannvernrunde - Fagkoordinator: Bør ha det på sjekkliste når første heimebesøk til bruker, røykvarsler, trapper, dørstokker, stråleovn, vedovn, panelovn, gammelt sikringsskap, løse matter, tepper, komfyrvakt - Dokumentera hva som blir gjort - Ha dato på korleis ting blir sjekka - Alle brukarar av heimetenesta skal få registrert sikkerhetsskjema før Sjekke alle som har trygghetsalarm, at den enkelte bruker veit kordan den skal brukast/virka. 1

2 Gruppe 4: Hvor står vi: - Systematisk kartlegging før innflytting i omsorgsbolig - Sprinkling i alle omsorgsboliger + trygdeleil. - Hver leilighet er en branncelle - Ansvarliggjort brannansvar i omsorgsboliger - Årlige gjennomganger av brannansvar/oppfølging - Regelmessige brannøvelser for ansatte - Kartlegging av trygghetssykepleier ved hjemmebesøk - Demensteam/HUK-team kartlegger sikkehet i hjemmet ved utredning - Bestiller tilpasser hjelpemidler som røykeforkle, komfyrvakt o.l. - Riktig bruk av servicemenn til praktiske utfordringer, montering og som «tekniker» Også som «oppstrammende» rollemodeller. Kjenner bydelenes bygningsmasse - Låsbare medisinskap hjemme hos personer med demens Hvor går vi: - Systematisk kartlegging av sikkerhet i hjemmet ved 1. gangs besøk - Kompetanseheving i forvaltningsenhetene! - Oppfølging etter ½ og 1 år med ny kartlegging, også ta hensyn til sykdomsutviklingen - Samhandle mellom ulike etater brannvesen/brannteknisk tilsyn - Kartleggingsverktøyet bør ligge hjemme i permen hos bruker - Internundervisning om hjelpemidler - Ta i bruk dokumentasjonsverktøyene til påminning av kartlegging/risikovurdering hos risikogrupper - Hyppigere informere fastlegen om hjemmesituasjonen - Egen mappe i journalsystem som kan hete: Sikkerhet i hjemmet 2

3 Fylkeskonferansen 2012 Kafè-dialog dag 2: Oppgave 2: Systematisk samarbeid med pårørende til hjemmeboende personer som lever med demens? Hvor står vi hvor går vi? Gruppe 1: (Vågsøy/Stord) - Samtale med pårørande når vi tek kartlegging (dersom pasienter godkjenner det, samtykkekompetanse?) - Lavterskel for samarbeidsmøte: (etter diagnose) lege, pleier, pårørande, tildelingsnemd - Pårørande: Pr. def. barn, ektefelle, søsken som er genuint interessert i den demensramma - Brukaren: Det vert satt inn tiltak som sakte vert arbeid inn ( i samarbeid med pårørande) Framover: - Arbeidslagsideen var god. - ½ årige samtaler, spesielt der det er utfordringar i settinga, også i heimebaserte tjenester. Forutsigbarhet for pasient og pårørande Tilgjengelighet på telefon slik at pårørande opplever at du er tilgjengelig Samarbeidsmøte med lege om en brukar. Aktiv demenspårørandeforening: Kafe-tiltak, samtalegruppe, pårørandeskule. Avhengig av arbeid sammen med personalgruppa Gruppe 2: Institusjon: - Pårørende kan kontakte primærkontakten og motsatt (ved visitt, pr. tlf) - Eller blir pårørende innkalt til samarbeidsmøte 1 gang i året el. Flere ganger m/avd.s.pl. - Institusjon julebord m/pas og pårørande, personale og pensjonærer fra bygden Hjemmetjenesten: - I journal. Tlf nr. kontaktperson tlf. til pårørende - Demenskoordinator/huk-team Spesialisthelsetjeneste: - Innhenter komparentopplysninger fra pårørende (1t) og gir tilbakemelding på utredningen til pas./pårørende. Får muntlig samtykke fra pas/pår til å sende melding til Forvaltningen - Samtalegrupper m/info om sykdommer, kommunikasjon 3

4 Gruppe 3: - Samtykkeerklæring må på plass i hjemmebasert omsorg. Det kan være kronglete og komplisert å få på plass - Være på tilbudsiden i forhold til at pårørende kan ha et sted å (ventilere) snakke, få generelle råd i forhold til problemer etc. uten at vi bryter taushetsplikten - Ha rutiner på pårørendesamtaler hvor behovet er - Ploms gir åpning for god tilgjengelighet for kontakt per tlf - Mob. 24 timer i døgnet - V/opphold på Olaviken sykehus og pårørendemøte, ved utskrivningsmøte: Hjemmespl må innkalles sammen med forvaltningen og pårørende, for kontakt og evt. videre samarbeid - utveksling av tlf.nr., navn Gruppe 4: (Representanter fra 3 kommuner små forhold små kommuner) Hvor står vi: - Kartlegge behov til den enkelte pårørande ulike behov - Få personer/kontakter å forholde seg til raud tråd heim- institusjon - Skape tillit vere tett på i alle fall i starten - Har pårørandeskule/samtalegrupper/temadager - Demenstelefon vete hvar dei kan ta kontakt - Informasjonsfolder/kalender (ifht. demensteam) ut i kommunane Hvor går vi: - Kva kan pårørande bidra med ynskjer samtale med meir struktur på - Få meir fram kva forventningar pårørande har - Meir informasjon om tilbod i kommunen (vert aldri nok) korleis?? - Koble inn frivillige meir + f. eks. nasjonalforeningen - 3 avd. leiarar m/1/3 av kommunen kvar - 1 leiar i heimetenesta hadde vore bra - Ny organisering for å få færre personer å forholde seg til og for bedre oversikt til den som jobbar i tenesta 4

5 Fylkeskonferansen 2012 Kafè-dialog dag 2: Oppgave 3: Organisering hvordan begrense antall hjelpere til personer med demens og hvordan styrke kvaliteten i samhandlingen? Hvor står vi hvor går vi? Gruppe 1: (Bergen kommune) - Demens oppdatere diagnosebilde i profil ift. P70 - Arbeidslag: forutsigbarhet, kontroll, myndiggjort o Bil o Forflytning i geografien o Personnært ikke oppgaveorientert o Ideologien Super, sårbarhet i størrelsen Alternativt med dagens org. - Alle demensdiagnostiserte får fagfolk HFA/VA eller s.pl. - Flere oppfølgingsoppgaver på arbeidsliste - Redusere antall assistenter - Nye satser i ABF-normtider: primærkontaktarb pårørendearbeid, oppstartoppdrag (10 min mer tid) Bevisstgjøre/kompetanse/myndiggjøre ansatte - Ved behovsendringer (10 min?) - Faglige vurderinger journalføres Jobbe på en systematisk måte: Pasient pårørende utøver FASTE VIKARER når vikarer Gruppe 2: (Bergen kommune) - Flest mulig i 100 % stilling - Faste ferievikarer - Kompetanse/spesialisering - Uniform (like) - Prosjekt på arbeidslag - Turnusarbeid endres til et lag- dag/sein/natt (modell fra Danmark) eks. en uke bare dagvakter/en uke bare seinvakter - Primærkontaktsystemet satt i system - Inkluderende arbeidsliv - Ildsjeler (jobbe med det en har lyst til) som Stord - Dagsenter inn i hjemmesykepleien (Stord) 5

6 Hvor står vi: - A/B grupper etter diagnose til A/G gruppe etter geografi - Primærkontaktsystem fokus (fungerer enda ikke godt nok) - Kontakttelefon (økt tilgjengelighet) Men har tlf. med ute i feltet. Har ikke oversikt over alle brukere - Altomfattende. For lite spesialisert Gruppe 3: (Bergen kommune) Tanker om ny organisering Arbeidslag? Ideer: - Størrelsen på arbeidslagene, hva avgjør dette? - Se bort fra geografi - Ta utgangspunkt i allerede innarbeidet primærgruppe tenkning? Bort fra geografisk inndeling og inn i funksjons-/diagnose-tenkning når det gjelder inndeling av gruppene - Søke om midler til å prøve det ut i noen soner og grupper - Prosjekt? - Jobbe mye med hvordan de ansatte blir fordelt: ønsker, stillingsstørrelse, kompetanse, men også lederstyrt - Sørge for gode endringsprosesser - Også bevare fellesskapet i sonen og sørge for at det ikke blir «tette skott» mellom lagene - Sørge for godt samarbeid og bruk av HUK-team inn i demens-arbeidslaget Gruppe 4: - Små kommuner - Stillingsstørrelse - Primærkontakter - Stor fordel på små steder med at en vet mye om personene, kan også være negativt - Fokus kompetanseutvikling - Kontaktperson for demens Gruppe 5: Vi står: - Primærkontakter og primærgrupper - Tilgjengelighetstelefon - Myndiggjorte medarbeidere Hvor går vi: - Ønske om utvidet dagsentertid - Ønske om å drive dagsenter - Ha store stillingsprosenter - Økt kompetanse økt kvalitet - Grundig gjennomgang av 1. gangs-samtalen. S.pl + pas. + pårørende - Grundig kartlegging - Bedre fokus på pasient, mindre på oppgaver og «rettferdighet» 6