ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og utvikling Møtet starter kl med befaring Gjeversrudveien 10 Dato:

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtested: Utvalg for teknikk og utvikling Møtet starter kl med befaring Gjeversrudveien 10 Dato: Tid: 18:00 Formannskapssalen Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 41/08 PS 42/08 PS 43/08 PS 44/08 PS 45/08 PS 46/08 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGELINJEAVSTAND FOR ENDRING AV GODKJENT PLASSERING AV STALL PÅ EIENDOMMEN GNR. 93 BNR GJEVERSRUDVEIEN 10. SØKNAD OM GODKJENNING AV NYTT ELGVALD HAMMEREN/DALEFJERDINGEN - KLAGESAK SØKNAD OM FRADELING AV TIDLIGERE "FRØRENSERIET" TIL EGET BRUKSNUMMER FRA GNR.90 BNR.3 ÅRSRAPPORT 2007 FOR VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA ENDRINGER AV ROAFS SELSKAPSAVTALE PS 47/08 TILBYGG TIL BETEL - GNR. 90 BNR. 126, OSLOVEIEN 216, 1914 YTRE ENEBAKK PS 48/08 RS 31/08 RS 32/08 RS 33/08 RS 34/08 RS 35/08 OVERFØRING AV AVLØPSVANN FRA YTRE ENEBAKK OG ETABLERING AV SENTRALRENSEANLEGG I KIRKEBYGDA/BURSTAD I ENEBAKK KOMMUNE DELEGERTE SAKER REFERATSAKER KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM OPPFØRING AV DRIFTSBYGNING VED MARI KIRKE OPPFØLGING ETTER KONTROLL SANDÅS & ELLINGSEN AS - OPPFØLGING ETTER KONTROLL FYLKESMANNENS VEDTAK I KLAGE PÅ AVSLAG EVENTUELT Enebakk, 15. august 2008 Terje Taraldset leder

3

4 PS 41/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 1

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/614 Arkivkode: 93/22 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 38/08 Utvalg for teknikk og miljø /08 Utvalg for teknikk og utvikling Søknad om dispensasjon fra byggelinjeavstand for endring av godkjent plassering av stall på eiendommen gnr. 93 bnr. 22 Gjeversrudveien 10. Dokumenter som er vedlagt: Skriv fra Fjeldstad bygg og eiendomsservice, datert Søknadsskriv om dispensasjon for plassering av stall/uthus, datert Tilleggsopplysninger, datert Skriv fra Morten Ramdahl, datert Merknad fra Sonja og Ken Gamlem, datert Merknad fra Jacqueline Franco og Dan Wright, datert Merknad fra Jarle Skaug, datert Byggetegninger og ny situasjonsplan. Tillatelse til tiltak i sak D 175/06, godkjent situasjonsplan. Utskrift av sak 27/07 i kommunestyrets møte den Kartutsnitt med innlagt stallbygning etter innsendte koordinater fra ansvarlig søker. Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Behandling: Leif Øystein Syversen (KrF) fremmet følgende forslag: Saken utsettes for befaring: Votering: 5 stemte for Syversens forslag (1 KrF, 2 H, 1 FrP, 1 SP) 4 stemte mot utsettelsesforslaget ( 2 Ap, 1 SV, 1 FrP) VEDTAK: Saken utsettes for befaring RÅDMANNENS INNSTILLING:

6 Omsøkte dispensasjon fra byggegrense mot veg 21 i planområdet Østmarkskollen for feilaktig plassert stallbygning på eiendommen gnr. 93 bnr. 22 avslås, da det ikke foreligger særlige grunner for innvilgelse av dispensasjon i medhold av 7 i plan- og bygningsloven. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknaden om dispensasjon for godkjennelse av feilaktige plassert stallbygning på eiendommen gnr. 93 bnr. 22 avslås. Bygget må plasseres som godkjent i sak D 175/06. Bakgrunn I sak D 175/06 ble det gitt tillatelse til oppføring av stall på eiendommen. Stallen skulle oppføres i byggelinjen mot veg 21 i Østmarkskollen. I ettertid har det vist seg at stallens plassering avviker betydelig fra plasseringen på godkjent situasjonsplan. Stallen er feilplassert ca. 5 meter nærmere veg 21 i forhold til godkjent situasjonsplan. Utførende og kontroll av utførende byggearbeider har vært firmaet PM Entreprenør Forretning AS. Det søkes om dispensasjon fra vedtatt byggelinjeavstand mot veg 21 i reguleringsplanen for Østmarkskollen for feilaktige oppført stallbygg. Saksopplysninger Stallbygningen er søknadspliktig etter 93 i plan- og bygningsloven. Stallbygningens størrelse er ca. 132 m2 og er oppført i en etasje. I sak D 175/06 ble stallen godkjent oppført i byggegrense mot veg 21 i reguleringsplanen for Østmarkskollen. Byggegrensen er regulert 6 m fra veg 21. Det søkes om dispensasjon i medhold av 7 i plan- og bygningsloven for feilplassert stallbygning i henhold til godkjent situasjonsplan og gjeldende reguleringsplan. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Stallbygningen er blitt oppført betydelig utenfor byggegrensen ved at bygget er kommet ca.5 meter nærmere veg 21 enn hva godkjent situasjonsplan tillater. Avviket er betydelig, stallen er oppført ca.1 m fra regulert vegformål. Det gjøres oppmerksom på at bredden på veg 21 ble i 27/07 vedtatt redusert fra 10 til 9 meters bredde langs sydsiden av denne eiendommen under forutsetning av at utbygger og berørt grunneier godkjente vedtaket. Dette medfører at stallen kommer ca 0.5 meter lengre fra vegen enn i opprinnelig godkjent reguleringsplan. Ansvarlige for utførelse og kontroll av utførelsen har vært firmaet PM Entreprenør Forretning AS. Morten Ramdahl har undertegnet søknaden om ansvarsrett på vegne av firmaet. Som særlige grunner for dispensasjonssøknaden anføres: Bygget vil ikke være til hinder for trafikken på vegen med tanke på sikt og lignende. Trafikken på vegen vil være liten da den kun vil bli brukt av 5 8 boenheter. Feilplasseringen av stallen har sin årsak i uriktige opplysninger og misforståleser. Det vises til at de fikk opplyst at foretatte stikk viste ytterkant veg, mens det siden er blitt

7 avklart at foretatt stikk viste asfaltkanten. Det presiseres at tiltakshaver på ingen måte har ønsket å ta seg til rette. Etterlyser forklaring på hvorfor det ble inntegnet byggegrense på 6 meter fra vei 21, når det er varierende byggegrenser mot andre veger. Det foreligger heller ikke vegfaglige begrunnelser som tilsier at det må være større avstand mellom den private vei 21 og bebyggelsen, og Gjeversrudveien og bebyggelsen. Naboene anses ikke å bli negativt berørt av nåværende plassering av stallbygget. Nabomerknad fra Sonja og Ken Gamlem, datert Viser til at vedlegg/ bilder til nabovarslet må være feil, da det ikke er så langt fra stall til veg som oppgitt. Uenig i at veg 21 brukes som atkomstveg til stallen. Ramdahl vil stå i vei 21 ved tømming av møkkabinge og opp/avlessing av for og lignende. Håndtering av møkk og fôr må skje på egen eiendom. Nabomerknad fra Jacqueline og Dan Wright, datert Uenig i at det innvilges dispensasjon fra avstand fra veg. Nabomerknad fra Jarle Skaug, datert Reiser tvil om vedlagt fotomontasje til utsendt nabovarsel viser korrekte mål vedrørende avstanden mellom stallen og vei 21. Vurderinger Når særlige grunner foreligger, kan kommunen etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, vedtekter eller forskrifter i medhold av 7. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven. I utgangspunktet har ingen krav på å få innvilget dispensasjon. I en dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. De særlige grunner som søkeren har anført i sin dispensasjonssøknad, kommenteres i samme rekkefølge slik de er oppstilt under saksopplysninger: Byggets plassering vil ikke være til hinder for siktforholdene langs vegen, men vil være til sjenanse for trafikken langs vegen ved at bygget kommer uforsvarlig nært vegen. Byggets manglende påvirkning på siktforholdene anses ikke å være en særlig grunn som gir grunnlag for omsøkte dispensasjon Opplysningene om at feilplasseringen skyldes uriktige opplysninger og misforståelser vurderes som høyst beklagelige. I denne saken er det et profesjonelt entreprenørfirma som har ansvarsrett for utførelse av byggearbeidene og kontroll av disse. Kontroll av byggearbeidene innebærer selvsagt også kontroll av byggets plassering i henhold til

8 vedtatt/godkjent situasjonsplan. Dersom firmaet har så dårlige kontrollrutiner i byggesaker, er det alvorlig grunn til å overveie om firmaet kan ha ansvarsrett i fremtidige byggetiltak. Det stilles spørsmålstegn om riktigheten av de angitte grunnene for feilplasseringen kan være riktig, da det er all grunn til å anta at Ramdahl var veldig godt kjent med plasseringen av veg 21 ut fra han engasjement for å få denne vegen ut fra reguleringsplanen for Østmarkskollen. Manglende kontroll av byggetiltak anses ikke som særlig grunn for innvilgelse av dispensasjon. Det etterlyses forklaring på inntegning av byggegrense mot veg 21, når det er varierende byggegrenser mot andre veger. Det pekes spesielt på byggegrens mot Gjeversrudveien. Byggegrensen mot Gjeversrudveien er satt til 4 meter mot gang- /sykkelvegarealet. Begrunnelsen er at byggegrensen er på 15 meter fra senter kjøreveg. Denne avstanden er i samsvar med veglovens bestemmelser. Byggegrense på 10 meter fra senterlinje veg er i all hovedsak gjennomført for atkomstvegene i planområdet og således i samsvar med byggegrensen for veg 21. Innregulert byggegrense mot veg 21 gir ikke grunnlag for dispensasjon, da denne ikke er noen særlig grunn. I nabomerknadene reises det tvil om utsendt fotomontasje viser riktig avstand fra stallbygningen til vegarealet. Det synes å være grunnlag for å reise spørsmål om de angitte avstandene er absolutt korrekte. En av naboene motsetter seg at veg 21 (Fossnesveien) blir brukt som atkomstveg til stallen. I henhold til reguleringsplanen har angjeldende eiendom innregulert atkomst fra veg 21, og har således lovlig atkomst til denne vegen. Konklusjon Det anses ikke å foreligge særlige grunner for å dispensere i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra byggelinjeavstanden mot veg 21 i planområdet Østmarkskollen. Søknaden om dispensasjon avslås således. Stallbygningen må således oppføres som godkjent i sak D 175/06. Gjennomføring av avslått dispensasjonssøknad vil bli fulgt opp som egen sak. Videre vil reaksjonsformen mot firmaet som har hatt ansvarsrett for oppføring av stallbygningen bli vurdert i ettertid.

9 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/869 Arkivkode: K40 Saksbehandler: Åsmund Jahr Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 43/08 Utvalg for teknikk og utvikling Søknad om godkjenning av nytt elgvald Hammeren/Dalefjerdingen - Klagesak Dokumenter vedlagt: Avslag på godkjenning av vald datert Anke på avslag datert Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad om godkjenning av vald datert Kartutskrifter av gårdskart for gnr/bnr. 49/1, 51/1, 52/1 og 53/1 Oversiktskart datert RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune godkjenner ikke søknad, eller anke på avslag, om opprettelse av et eget elgvald på gnr/bnr. 49/1, 51/1, 52/1 og 53/1 i Enebakk. Avslaget bygger på at tellende areal er for lite. 2. Vedtaket bygger på Forskrift om minsteareal for elgjakt i Enebakk og Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 3. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus til endelig avgjørelse. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad om godkjenning av vald foreslås avslått Bakgrunn Kommunen har myndighet til å godkjenne opprettelse av jaktvald på visse vilkår.. Saksopplysninger På vegne av eierne av eiendommene Mysen nordre, gnr. 49, bnr. 1, Saltvedt 51/1, Heier 52/1 og Ruud 53/1 søker Kjell Jørgen Mysen, eier av Mysen nordre, om godkjenning av et nytt elgvald i Enebakk. På Saltvedt drives ikke elgjakt i dag, Mysen nordre og Heier er med i Hammeren jaktområde mens Ruud tilhører Brevig jaktområde. Søknaden er datert Ved brev av 9.juni 2008 avslo Enebakk kommune, etter delegert vedtak, å godkjenne det omsøkte elgvald på grunn av for lite areal. Søkerne anket kommunens vedtak ved brev mottatt i kommunen den 26. juni 2008.

10 Opprettelse av elgvald styres av to forskrifter i medhold av Lov om viltet. Det er Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Enebakk, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker av 15. mai 2001, og Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever datert 22. mars Den første forskrift inneholder en bestemmelse om at minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse av elg i Enebakk er 2000 dekar. Den andre forskrift sier noe om detaljer ved behandling av bl. a. valdsøknader. Aktuelt i denne sammenheng er: Kommunen gis mulighet til å fravike minstearealet for jakt på bl.a. elg med inntil 50%. Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensing og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart For elg, hjort og rådyr skal tellende areal i utgangspunktet være: Skogareal og myr under skoggrensa, men andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart kan også godkjennes. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent vald etter 15. mai. Vurderinger Utgangspunktet for vurdering av valdsøknader er minstearealet. Dette er 2000 dekar i Enebakk. I Enebakk har det vært praktisert at tellende areal i elgvald er utmark på de aktuelle eiendommer. Altså skog, myr og impedimentarealer innen skog. Det vil ikke være urimelig å legge noe annet areal, som for eksempel dyrket mark eller beiter, inn i tellende areal i deler av bygda. Dette varierer imidlertid mye. I en kommune ikke større enn Enebakk er det rimelig å benytte samme praksis over alt, og da regnes ikke noen form for innmarks-arealer med i tellende areal. Det er ingen praksis for å fravike minstearealet. Arealet i dekar på de bruk som inngår i den aktuelle søknad fordeler seg slik i henhold til gårdskart skrevet ut fra Institutt for Skog og Landskap i juli 2008 Gårdsnr/bruksnr Fulldyrka jord Beite Utmark Annet areal* 49/ / / / Sum * Tun, veier, steinbrudd, m.v. Tradisjonelt grunnlag for elgvald er i dette tilfelle bare dekar. I ankeskrivet fra grunneierne påberopes at noe innmark må inngå i arealet. Forholdet til innmark er behandlet ovenfor. I tillegg påberopes at beiteareal må tas med på grunn av delvis tilvoksing med lauvskog. Til dette siste kan bemerkes at de arealer som virkelig er skogbevokst i beiteområdene allerede er tatt med i skogarealet, og selv om hele beitearealet blir lagt til utmarksarealet kommer en fortsatt ikke opp i mer enn dekar. Kommunen ser ingen grunn til at det omsøkte valdområdet skal behandles annerledes enn arealer ellers i kommunen. Det omsøkte vald er sammenhengende og kan være egnet for jakt på elg.

11 Konklusjonen er at rådmannen på grunn av arealgrunnlaget på søkereiendommene ikke finner å ta mottatt anke til følge.

12 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/1045 Arkivkode: 90/3 Saksbehandler: William Sheer Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 44/08 Utvalg for teknikk og utvikling Søknad om fradeling av tidligere "frørenseriet" til eget bruksnummer fra gnr. 90 bnr. 3 Dokumenter som er vedlagt: - søknad om fradeling, datert uttalelse fra Statens vegvesen kartutsnitt, nabovarsel og notat RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Rådmannen har gjennomgått søknaden og finner at det foreligger særlige grunner for å godkjenne fradeling fra eiendommen gnr. 90 bnr Dispensasjon for fradeling av ny parsell fra gnr. 90 bnr. 3 med hjemmel i pbl. 7 og kommuneplanbestemmelsene 6 godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad om fradeling av tomt fra spesialområde/bevaring gnr. 90 bnr. 3. Søknaden har vært til vurdering i arealgruppen på teknisk. Bakgrunn Det søkes om å fradele tomt fra gnr. 90 bnr. 3. Saksopplysninger Søker har opplyst i søknaden om at det ønskes fradelt ca.1.6 daa. Omsøkt tomt ligger i kommuneplanens areal del som fremtidig friluftsområde sone og som viktig vassdrag med buffersone ved riksvei 155 i Ytre Enebakk. Omsøkt parsell ligger også innenfor reguleringsplanen Tangenelva som spesial område - bevaring. I følge reguleringsbestemmelsene for området kan det, når det foreligger særlige grunner som taler for det, foretas mindre vesentlige endringer av planen. Se punkt 1.1 i reguleringsbestemmelsene. I planområdet kan det opparbeides gang- og turstier som vist på plankartet, punkt 2.6. Det kan ikke oppføres bebyggelse nærmere Tangenelva enn 10 meter,

13 punkt 2.5. I punkt 5.4 står det også at vegetasjonen i området skal bevares av hensyn til fuglelivet samt innfallende sollys i elva. I punkt 6.1 står det videre at området skal ivareta bevaring av tekniske kulturminnene som finnes langs elva og samtidig gi allmenheten tilgang til friarealene langs elva i rekreasjonsøyemed. I punkt 6.4 står det at all opparbeidelse av uteområdene skal det brukes stedegen vegetasjon og ved oppsetting av murer o.l skal det nyttes lokal naturstein. For uttømmende bestemmelser så les reguleringsbestemmelsene for Tangenelva Statens vegvesen har i brev datert vurdert søknaden om fradeling av tidligere frørenseri og vil ikke motsette seg at Osloveien 73 fradeles som eget bruksnummer. Vurderinger Enebakk historielaget har uttale seg De ser på salget av det gamle frørenseriet som positivt. De skriver at den aktuelle kjøper har tidligere vist stor forståelse for bevaring av området langs elva. I notat fra eiendomssjefen så er kjøper gjort oppmerksom på at det vil bli tinglyst en heftelse på eiendommen som vil bevare området og sikre fortsatt allmenn adkomst langs elva. Videre så har kjøper opplyst at han vil sette i stand bygningen og holde den ved like. Rådmannen har vurdert at det foreligger nok med særlige grunner for å godkjenne fradelingen i omsøkt område og at allmennheten er sikret bruk av gangvei/sti langs Tangenelva for fremtidig bruk.

14 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/645 Arkivkode: K20 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 45/08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Kommunestyret Årsrapport 2007 for vannområdeutvalget Morsa Dokumenter som er vedlagt: Rapportering i henhold til årsplan 2007 for vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2007 Dokumenter som ikke er vedlagt: Regnskap og balanse for 2007 med noter Revisjonsberetning RÅDMANNENS INNSTILLING: Årsapport 2007 for vannområdeutvalget Morsa tas til orientering SAKSUTREDNING: Sammendrag Årsapport 2007 for vannområdeutvalgte Morsa gir en kort og konsis gjennomgang av Morsas aktiviteter i 2007 og legges her frem til orientering. Bakgrunn Samarbeidet mellom de åtte kommunene som har Vansjø-Hobølvassdraget som resipient har pågått siden 1999, først som morsaprosjektet og deretter som vannområdeutvalget Morsa. Vannområdeutvalget Morsa er organisert i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Denne organiseringen er nå innført for ferskvannsressursene i hele Norge. Morsasamarbeidet har fungert som et demonstrasjonsprosjekt for en slik organisering og arbeidsmåte. Morsasamarbeidets formål har vært bedring i vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget gjennom reduksjon av fosfortilførsel og andre tiltak. Særlig de søndre delene av vassdraget (Vansjø) har problemer med overgjødsling. Saksopplysninger Rapporten for 2007 og årsmeldingen er vedlagt. Det er valgt å ikke gi noe sammendrag av dokumentene da disse gir en kort og konsis fremstilling av Morsas aktiviteter i Dokumentene er ikke egnet for ytterligere nedkorting. Morsas administrasjon har for 2007 et regnskap på 1 million hvorav SFT bidrar med 50 %. Enebakk kommune bidro med kr I 2007 har Morsa også fått bevilget kr fra

15 SFT til utredninger og tiltak i Vansjø. 5,6 millioner av disse er anvendt og resten er overført til Innsatsområdet for Enebakk kommune i morsasammenheng fordeler seg på avløp- og jordbrukstiltak. På jordbrukssiden er mye gjennomført (vegetasjonssoner mot vassdrag, begrensninger i høstpløying, grasdekte arealer, redusert fosforgjødsling, m.m.). Kommunen bidrar nå til at tiltakene videreføres. Avløpstiltak omfatter hovedsakelig oppgradering av dårlig fungerende avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Her er over halvparten gjennomført; delvis på grunn av fremføring av kommunaltekniske anlegg og delvis ved etablering av private avløpsanlegg av dagens standard. Fokuset til Morsa er de senere år flyttet noe fra tiltak i hele vassdraget til tiltak som går direkte på Vansjø; lengst sør i vassdraget. Det er også her problemene er størst. Videre er det økt oppmerksomhet rundt betydningen av å redusere fosforgjødslingen. Fokuset på utslipp fra kommunalt nett i tillegg til de spredte avløpsutslippene er også økt. Vurderinger Rådmannen mener at vannområdeutvalget Morsa arbeider godt og målrettet for å nå målet om en bedre vannkvalitet i Vansjø-Hobølvassdraget. Morsa har i stor grad oppnådd å få støtte fra SFT og Fylkesmennene til sine aktiviteter. Dette vitner om stor tillit til arbeidet som gjøres fra disse sentrale aktørene, da slike midler er svært begrenset. Dette er et kvalitetsstempel.

16 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/588 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 46/08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Kommunestyret Endringer av ROAFs selskapsavtale Dokumenter som ikke er vedlagt: ROAFs selskapsavtale RÅDMANNENS INNSTILLING: Det gjøres følgende endringer i selskapsavtalen for ROAF: 1) Følgende tekst tas inn som 2. ledd i 3: Selskapet har ikke erverv til formål 2) 10, niende kulepunkt gis følgende nye ordlyd: Valg av 5 styremedlemmer og tre varamedlemmer for 4 år. Representantskapet bestemmer i hvilken rekkefølge varamedlemmene skal innkalles til styret. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 styremedlemmer velges hvert annet år. Bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 10, jf aksjeloven 20-6, om representasjon av begge kjønn i styret får anvendelse ved valg av styremedlemmer. 3) 11 gis følgende nye ordlyd: Styret består av 5 medlemmer, og 3 varamedlemmer. I tillegg kan selskapets ansatte kreve ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. 4) 13: Formuleringen Representantskapets ordfører har møte- og talerett i styremøtene utgår. SAKSUTREDNING: Sammendrag Endringer i selskapsavtalen er enstemmig godkjent av ROAFs representantskap. ROAF ber om at eierkommunene bekrefter dette. Bakgrunn Endring av selskapsavtalen for ROAF krever godkjenning fra samtlige eierkommuner. Saksopplysninger Det er fattet enstemmig vedtak i ROAFs representantskap om å endre deler av teksten i ROAFs selskapsavtale. Endringene som foreslås er som følger: Endring 1 Følgende tekst tas inn som 2. ledd i 3: Selskapet har ikke erverv til formål

17 Endring 2 10, niende kulepunkt gis følgende nye ordlyd: Valg av 5 styremedlemmer og tre varamedlemmer for 4 år. Representantskapet bestemmer i hvilken rekkefølge varamedlemmene skal innkalles til styret. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 styremedlemmer velges hvert annet år. Bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 10, jf aksjeloven 20-6, om representasjon av begge kjønn i styret får anvendelse ved valg av styremedlemmer. I dag lyder teksten slik: Valg av 5 styremedlemmer med personlige varamenn for 4 år. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 medlemmer velges hvert annet år. Endring 3 11 gis følgende nye ordlyd: Styret består av 5 medlemmer, og 3 varamedlemmer. I tillegg kan selskapets ansatte kreve ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. I dag lyder 11 slik: Styret består av 5 medlemmer, med personlige varamedlemmer valgt av representantskapet. Selskapets ansatte kan utpeke 1 representant med vara som tiltrer styret med fulle rettigheter. Endring 4 13: Formuleringen Representantskapets ordfører har møte- og talerett i styremøtene utgår. Fet kommune: Endringene godkjent som foreslått Gjerdrum kommune: Endringene godkjent som foreslått Rælingen kommune: Endring 2,3 og 4 godkjent. Vurderinger Endring 1 Når det gjelder endring 1 har noen kommuner reagert på at siden næringsdelen av ROAFs virksomhet har erverv til formål kan ikke den foreslåtte teksten tas inn i selskapsavtalen. ROAFs virksomhet kan deles inn i selvkostaktivitet og næringsaktivitet. Selvkostaktivitetene omfatter innsamling og behandling av husholdningsavfall. Kommunen har rett og plikt til å drive denne virksomheten, men skal ikke tjene penger på eller subsidiere virksomheten. Alle inntektene innenfor dette virksomhetsområdet stammer fra gebyrer fra abonnentene og alle kostnader skal dekkes av gebyrinntektene. Næringsaktiviteter omfatter alle andre aktiviteter og disse er det tillatt for ROAF/kommunen å tjene penger på. Dette omfatter innsamling og behandling av næringsavfall som ikke inngår i den kommunale renovasjonsordningen. Renovasjonsbransjen er av konkurransehensyn opptatt av at de to virksomhetstypene holdes adskilt og at kryssubsidiering ikke skjer. For å skille aktivitetstypene vil ROAF opprette et AS og legge næringsaktivitetene inn i dette, mens selvkostaktivitetene beholdes i IKS et. Det nye AS et vil ha erverv til formål, mens IKS et vil ikke ha erverv som formål. Formuleringen blir da korrekt.

18 Utskillelsen av næringsvirksomheten i et AS bør skje så snart som mulig da næringsvirksomheten har erverv som formål. Endring 2 og 3 Lov om interkommunale selskaper sier - om det ses bort fra bestemmelsene om ansattes rett til representasjon i styret - intet om varamedlemmer til styret. Dersom det ikke er bestemt noe om dette i selskapsavtalen, vil det dermed være opp til representantskapet om det skal velges varamedlemmer. Selskapsavtalen fastsetter som nevnt at alle styremedlemmer skal ha personlig varamann. Det kan ikke sees å være noe behov for en slik ordning; styremedlemmene skal forestå forvaltningen av selskapet, og eierkommunene skal etter lov om interkommunale selskaper 7 første punktum utøve sin myndighet gjennom representantskapet. Samtidig kan det vanskelig sees å være behov for så mange varamedlemmer, og det fremstår videre som upraktisk at det er en bestemt person som må innkalles ved forfall fra et eller flere av styremedlemmene. Rådmannen vil derfor foreslå at selskapsavtalen endres på disse punkter. Etter rådmannens vurdering er det tilstrekkelig med tre varamedlemmer. Disse bør være upersonlige og kunne innkalles ut i fra en prioritetsrekkefølge; dvs. at representantskapet velger et første, andre og tredje varamedlem. ROAF opplyser at de i dag har 31 ansatte. Etter lov om interkommunale selskaper 10 åttende ledd kan de ansatte dermed kreve en observatør med varamedlem valgt av og blant de ansatte i tillegg til det ene styremedlemmet med varamedlem som de iht. selskapsavtalen 11 kan utpeke. Rådmannen foreslår at selskapsavtalen justeres på dette punkt slik at denne blir i samsvar med loven. Etter lov om interkommunale selskaper 10 første ledd siste punktum får reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret tilsvarende anvendelse. Rådmannen vil foreslå at inntas en henvisning til disse reglene i selskapsavtalen. Endring 4 Det følger av lov om interkommunale selskaper 10 fjerde ledd at daglig leder eller representantskapsmedlem ikke kan være medlem av styret. I forarbeidene er det om dette uttalt at "dersom et representantskapsmedlem blir valgt til medlem av styret, må vedkommende tre ut av representantskapet," jf Ot. prp. nr. 53 ( ) side 98 første spalte. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og har instruksjons- og omgjøringsrett overfor styret og andre selskapsorganer. Det kan på denne bakgrunn medføre en uheldig sammenblanding av roller at representantskapets leder skal ha møte- og talerett i styret. Rådmannen vil derfor tilrå at bestemmelsen om at representantskapets ordfører har møte- og talerett i styret tas ut av selskapsavtalen 13. Enebakk kommune bør alltid slutte seg til stemmegivningen som gjøres av Enebakk kommunes representanter i ROAFs representantskap, da styret av selskapet ellers blir svært vanskelig. Prinsipielt viktige saker bør tas opp i kommunestyret på forhånd slik at kommunens representanter kan instrueres om stemmegivningen.

19 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/386 Arkivkode: 90/126 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 47/08 Utvalg for teknikk og utvikling Tilbygg til Betel - gnr. 90 bnr. 126, Osloveien 216, 1914 Ytre Enebakk Dokumenter som er vedlagt i saken: Søknad om dispensasjon, datert Fellesmerknad, datert Kommentarer til fellesmerknaden, datert Fasadetegninger og situasjonsplan. Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Omsøkte tilbygg til Betel på eiendommen gnr. 90 bnr. 126 avslås med hjemmel i 20-6 i plan- og bygningsloven, da det ikke foreligger særlige grunner for dispensasjon i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra regulert byggegrense mot adkomstveg langs eiendommens østside. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad om rammetillatelse for oppføring av tilbygg på Betel på eiendommen gnr. 90 bnr. 126 avslås, da det ikke foreligger særlige grunner for å dispensere fra gjeldende byggegrense mot adkomstvegen langs eiendommens østside. Tilbygget anses å komme for urimelig nært opp til regulert veg. Eiendommen kan utbygges på alternativ måte innenfor gjeldende reguleringsplanbestemmelser. Bakgrunn Det søkes om rammetillatelse for oppføring av et tilbygg med bebygd areal på 99 m2 i 1 etasje. Tilbygget oppføres av trematerialer. Søker har vist til nødvendig behov for tilbygget for drift av Betel. Det søkes om dispensasjon fra byggegrense mot regulert adkomstveg langs eiendommens østside. Det er innkommet en felles merknad til søknaden fra naboskapet. Saksopplysninger Tiltaket er søknadspliktig etter 93 i plan- og bygningsloven. Eiendommen omfattes av reguleringsplanen Grevlingveien Sør med bestemmelser.

20 I følge reguleringsbestemmelsene tillates bebyggelsen oppført i 2 etasjer. Grad av utnytting skal ikke overstige U = Det søkes om rammetillatelse for oppføring av et tilbygg i 1 etasje med et bebygd areal på 99 m2. Tilbygget oppføres av trematerialer. Tilbygget inneholder på første etasje kjøkken, kontor og toaletter, på kjellerplanet er det boder og et større aktivitetsrom. Det er søkt om dispensasjon fra byggegrense mot regulert adkomstveg langs østsiden av eiendommen i reguleringsplan for Grevlingveien Sør. Dispensasjon kan innvilges når det foreligger særlige grunner i saken, jfr. 7 i pbl. Nåværende bygg ligger i regulert byggegrense på 10 m fra vegen senterlinje. Vegen er regulert i 7 meters bredde. Tilbygget bygges ut i en bredde på 5.7 m ut mot adkomstvegen, dette medfører at tilbygget kommer ca.1 m fra grensen til regulert vegformål. Dispensasjonssøknaden (skriv av ) har følgende hovedpunkter: 1. Alternativ plassering av tilbygget vil blokkere eller vanskeliggjøre videre utbygging og drift av det nåværende bygget. 2. Begrunnelsen for behovet for tilbygget er bedre atkomst for bevegelseshemmede, større plass til barn- og ungdomsaktiviteter, utvidelse av kjøkkenkapasiteten og etablering av HCWC på begge plan. 3. Virksomheten i bygget kan opprettholdes under byggeperioden. 4. Sikten langs atkomstvegen vil i liten grad påvirkes av utbygningsplanene. Det er innkommet fellesmerknad til utsendte nabovarsler (skriv av ) med følgende hovedmomenter: 1. Redusert sikt for brukerne av vegen. 2. Bygget ligger for nære riksveg (nærmere enn 50 m) og tilbygget vil ytterligere forverre et forhold som allerede er i strid med gjeldende bestemmelser, jfr og 2 ledd. 3. Ved utbygging vil Betel få en betydelig større bygningsmasse enn omkringliggende bebyggelse og vil i så måte bli skjemmende, jfr ledd. 4. Det stilles spørsmål om et forsamlingshus av denne størrelsen bør ligge midt i et boligområde, jfr og 2 ledd i pbl. 5. Kommunen kan forby uvanlig bebyggelse, jfr. 79 i pbl. 6. Søkerens argumenter om drift og økonomi for prosjektet avvises, da dette vil gå på bekostning av naboenes trygghet og økonomi. I skriv av har ansvarlig søker kommentert merknadene og finner ikke at merknadene gir grunnlag for endring av omsøkte prosjekt.

21 Vurderinger I medhold av 7 i plan- og bygningsloven kan kommunen etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i plan- og bygningsloven med vedtekter eller forskrift, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse når det foreligger særlige grunner. Hva som ligger i uttrykket særlige grunner er omtalt i Ot.prp. nr. 56: Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfelle der vurderingen av arealbruken er blitt endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en bør avvente en planendring. I helt spesielle tilfeller vil også forhold vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven. De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Bygningsrådet må heller ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. De særlige grunner som tiltakshaver har anført i sin dispensasjonssøknad, kommenteres i samme rekkefølge som anført under saksopplysninger: 1. Kommunen har forståelse for de fremførte begrunnelsene for omsøkte plassering av tilbygget. Det foreligger andre alternative måter for utbygging av bygningen til ønsket standard og formål på eksisterende tomteareal. Det anses ikke å foreligge særlige grunner for dispensasjon da utvidelsen av bygget kan gjøres alternativt innenfor planog bygningslovens bestemmelse og gjeldende reguleringsplanbestemmelser. 2. Behovet for tilbygg må løses på alternativ måte innenfor gjeldende plan- og reguleringsbestemmelser. 3. Opprettholdelse av virksomheten i byggeperioden hadde vært ønskelig, men det er ikke et tungt nok moment ved vurdering av om det foreligger særlige grunner for dispensasjon. 4. Kommunen tar til etterretning at sikten langs veg i liten grad berøres av omsøkte byggeplaner. Men tilbygget kommer for nært inn til regulert adkomstveg, noe som kan påvirke trafikkforholdene og drift og vedlikehold av vegen. Kommentarene i merknadene til utsendte nabovarsler kommenteres ikke fullt ut, da det innstilles på avslag på omsøkte rammetillatelse. Men det skal bemerkes at bygget ligger bak byggegrense mot RV 155 og ligger således lovlig i henhold til eksisterende reguleringsplan. Bygget volum og størrelse anses ikke å være skjemmende i forhold til den omkringliggende bebyggelsen og kan bygges ut i den størrelsesorden, som det er søkt om, i henhold til tillatt utnytting av eiendommen i vedtatt reguleringsplan for eiendommen. Bygget er tillatt oppført i 2 etasjer og er ikke å anses som uvanlig bebyggelse. Kommunen er enig i at tilbygget kommer

22 for nært regulert adkomstveg og vil således påvirke adkomstforholdene for naboeiendommene. Det konkluderes med at det ikke foreligger særlige grunner for å dispensere i medhold av 7 i plan- og bygningsloven for å føre opp omsøkte tilbygg nærmere regulert byggegrense mot adkomstvegen langs eiendommens østgrense. Rammetillatelse for omsøkte tilbygg avslås.

23 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/493 Arkivkode: M41 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 48/08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk og etablering av sentralrenseanlegg i Kirkebygda/Burstad i Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: 1. Notat fra Asplan Viak ved siv.ing. Kjell Terje Nedland. 2. Avløpsløsning Ytre Enebakk. Sammendragsrapport. Dokumenter som ikke er vedlagt: Skisseprosjekt for nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk Kommune gjennomfører overføring av avløp fra Ytre Enebakk til ny resipient Øyeren/Glommavassdraget for å oppnå videre utvikling i de sørlige delene av kommunen. 2. Det utvikles et sentralrenseanlegg for avløp i Kirkebygda- eller Burstad-området der avløp fra Ytre Enebakk og Kirkebygda blir behandlet. 3. Enebakk kommune iverksetter prosessen med detaljprosjektering av nytt sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg. Prosjekteringen finansieres ved bruk av avløpsfondet. SAKSUTREDNING: Sammendrag Administrasjonen har gjennom sitt arbeid med utslippstillatelse for avløpsanlegget i Ytre Enebakk, konkludert med en løsning for behandling og overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk og Kirkebygda ved å overføre og behandle dette i et nytt sentralrenseanlegg i Kirkebygda-/Burstadområdet med Øyeren som resipient. Det er nå viktig å starte opp prosessen med detaljprosjekteringen av nytt sentralrenseanlegg og overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda, og kostnadene til denne prosjekteringen dekkes av avløpsfondet. Valg av Kirkebygden eller Burstad gjenstår, men i denne vurderingen vil det bli tatt spesielt hensyn til sentralitet/transportkostnader samt en god mulighet for samlokalisering av

24 bioenergi sentral og renseanlegg med mulighet for uttak av energi fra avløpsvannet samt mulig felles drift. Bakgrunn Det er behov for å løse utfordringene vedr. kloakkutslipp fra Ytre Enebakk til Mjær/Morsavassdraget. Saksopplysninger I forbindelse med revidering av avløpsplan for Enebakk kommune og videre utvikling av Ytre Enebakk har kommunen arbeidet med å få utvidet eksisterende utslippsgrense fra 3800 pe (personekvivalenter) til en utslippstillatelse på pe for renseanlegget. Dette forutsatte en utvidelse og oppgradering av bygningskropp i renseanlegget på Ytre Enebakk. Kommunen har framholdt dette i tidligere søknad av 1990 og en begrenset utvidelse ble den gang godkjent av miljøvernmyndighetene. I denne prosessen og senere dialog med myndighetene på fylkesplan i regionen, både Østfold og Oslo og Akershus, har det kommet tilsyne sterk motstand mot at kommunen planla slik utvidelse. Allerede i 1990 ble det fra fylkesmannen i Østfold uttrykt at utvikling av forurensende virksomhet i Ytre Enebakk området kunne påvirke drikkevannskilden i Vannsjø. Dette argumentet ga også sterke begrensninger på hva Enebakk kommune fikk av utslippstillatelse senere i I 1998 ble det vedtatt av fylkesmannen i Østfold å etablere et bredt samarbeid om forvaltning av Vansjø Hobølvassdraget, som senere har fått navnet Morsaprosjektet Deltakere fra kommunene, grunneierorganisasjonene, fylkesmannsembetene (Oslo og Akershus og Østfold), fylkeskommunen og Jordforsk ble invitert til å delta i et forpliktende samarbeid for å forhindre ytterligere forurensning, samt å gjennomføre opprydningstiltak for å bedre vannkvaliteten og det generelle miljøet i og rundt Vansjø Hobølvassdraget. Visjonen for prosjektet var å bevare Vansjø som rekreasjonsområde, biologisk ressurs og drikkevannskilde samt videreutvikle et bærekraftig landbruk/næringsliv i distriktet. Ved behandling av kommunens rullering av kommuneplan for fremmet fylkesmannen i Oslo og Akershus innsigelse til videre utbygging i Ytre Enebakk før kommunen hadde utarbeidet tilfredsstillende avløpsløsning for dette området, og dette ble sett i sammenheng med kommunens planer for utviklingen av utbyggingsområder for denne delen av kommunen. Sett i lys av disse målene og tidligere motstand mot ytterligere økning av utslippsmengden fra Ytre Enebakk avløpsrensanlegg, har administrasjonen drøftet alternative løsninger der overføring av alt avløpsvannet for Ytre Enebakk og Kirkebygda til et sentralrenseanlegg i Kirkebygda- eller Burstadområdet utkrystalliserer seg som det beste alternativet. Ytre Enebakk er i kommuneplanen for Enebakk utpekt som et vekstområde i årene som kommer. Ytre Enebakk avløpsrenseanlegg er allerede i dag overbelastet og vil derfor måtte utvides. Hobølvassdraget er drikkevannskilde for mennesker i Mosseområdet via Vansjø. MOVAR, Moss kommune og Fylkesmannen i Østfold påpeker i en høringsuttalelse til Hovedplan avløp for Enebakk Kommune i 2000 at utslippet bør overføres til Glommavassdraget, for å hindre at forurensningssituasjonen i Vansjø blir ytterligere forverret.

25 NIVA, UiO og Jordforsk gjorde i 2005 grundige undersøkelser av tilstanden i Vansjø (NIVArapport LNR ). Rapporten konkluderer med at tilstanden i Storefjord har blitt bedre år for år, mens tilstanden i Vanemfjorden blir stadig dårligere. Ca. 40 % av tilførslene til Vanemfjorden er lokale, mens ca. 60 % kommer fra Storefjorden. Utslipp fra lokalt jordbruk til Vanemfjorden er ca. dobbelt så stort som tidligere antatt i tiltaksanalysen fra 2005, og det bør igangsettes målrettede tiltak for å redusere fosfortilførselen fra det lokale nedbørsfeltet betraktelig... Det er også av avgjørende betydning at arbeidene med tiltakene i Vansjøs totale nedbørsfelt fortsetter i tråd med intensjonene i tiltaksanalysen fra Dette er også nødvendig for å beskytte Storefjorden som råvannskilde i fremtiden. Enebakk Kommune har gjennomført tiltakene i tiltaksanalysen fra 2001 og Handlingsplan for Morsa Fosforutslippene fra Ytre Enebakk renseanlegg er for eksempel redusert fra ca. 740 kg/år i 1996 til ca. 330 kg/år i 2006, som følge av en opprydding i spredt bebyggelse i området. Det ville være mulig å bygge ut renseanlegget til pe uten at utslippene til Morsa blir større enn i dag. Imidlertid er vi kjent med at fylkesmannen i Østfold helt klart vil motsette seg en slik utbygging med økt tilknytning til Ytre Enebakk renseanlegg, fordi man ønsker at utslipp til Morsa skal reduseres betydelig for å bedre forholdene i Vansjø. Sist Enebakk kommune søkte om utvidet utslippstillatelse for Ytre Enebakk renseanlegg i 1996, fikk vi kun utslippstillatelse for pe (personekvivalenter) istedenfor pe fordi Fylkesmannen i Østfold ikke ville godta en høyere ramme. Dagens utslippstillatelse er knyttet til antall tilknyttede pe, renseeffekt og utløpskonsentrasjoner for renseanlegget, og ikke til utslippsmengde. Det vil derfor være vanskelig å argumentere ovenfor fylkesmennene om at det totale utslippet fra området vil gå ned selv om det tilknyttes pe til renseanlegget. Siden den gang har det blitt vedtatt to nye forskrifter som gjør det enda vanskeligere å få økt utslippet til Mjær, Forurensningsforskriftens avløpsdel og Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vanndirektivet). Spesielt den siste forskriften stiller strengere krav til ikke å øke utslipp til vassdrag som ikke har god vannkvalitet. Det vil derfor være svært vanskelig å få tillatelse til økt utslipp til Morsa. Vanndirektivet indikerer at det ikke må iverksettes nye aktiviteter i et område dersom dette kan medføre at vannkvaliteten i en vannforekomst blir dårligere. Limno-consult, som gjennomfører lokal vannkvalitetsovervåkning for kommunen, har vurdert forholdene i Mjær. Pr. i dag er vannkvaliteten i innsjøen mindre god, og de årlige fosforutslippene må reduseres fra ca. 2 tonn + 0,8 tonn fosfor pr. år til ca. 1,2 tonn pr. år totalt fra kommunalt renseanlegg, landbruk og overflateavrenning dersom vi skal kunne oppnå en god vannkvalitet i innsjøen. Det må altså fjernes i størrelsesorden 0,8 tonn fosfor pr. år for å oppnå god vannkvalitet. For å oppnå dette må utslippene fra jordbruk og spredt bebyggelse reduseres kraftig, og det vil da sannsynligvis være vanskelig å få aksept for at det skal knyttes inntil pe til avløpsrenseanlegget. Det er mulig å få redusert utslippene fra spredt bebyggelse og jordbruk, men tiltakene ovenfor jordbruket vil da bli strengere enn det som er vanlig i Norge i dag (for eksempel gjødsling i tråd med plantenes behov). Dette vil være vanskelig å få gjennomført i praksis. Mjær er i tillegg en grunn innsjø med begrenset oppholdstid. Retensjonen i innsjøen (delen av fosfortilførselen som blir forbrukt i innsjøen) er anslått til 25 %, slik at 75 % av det som tilføres innsjøen vil bli ført videre nedover vassdraget. Dette tilsier at det vil bli svært vanskelig for kommunen å få argumentert for at vi skal få tilknyttet ca pe utover dagens tillatelse for vårt renseanlegg som har utslipp til Morsa.

26 Vurderinger Denne situasjonen og fylkesmannens miljøvernavdelings innsigelse til kommuneplanen i forhold til utbyggingsområder i Ytre Enebakk krever at Enebakk kommune tar stilling til om vi vil fortsette prosessen med å få utvidet utslippstillatelsen for Ytre Enebakk renseanlegg til pe, med de forventede innsigelser fra fylkesmennene i Østfold og Oslo og Akershus, eller om vi skal bygge et nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygde og Ytre Enebakk sentralt i kommunen med utslipp til Øyeren (i Glommavassdraget). Glommavassdraget er Norges største, med betydelig bedre evne til å tåle fosforutslippet fra Ytre Enebakk enn Morsa. Dersom det velges å bygge et sentralrenseanlegg med utslipp til Øyeren, vil vi fortsatt kunne utvikle Ytre Enebakk ut over pe, mens vi ved å velge utslipp til Morsa vil legge restriksjoner på utviklingen av Ytre Enebakk i framtiden. Avgjørelsen med valg av plassering av renseanlegg for avløpsvann vil få meget stor betydning for utviklingen av den sørlige delen av kommunens i framtiden. Vi bør videre vurdere et samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås for å utnytte de muligheter som ligger i utnyttelse av avløpsvannet til produksjon av energi m.m. fra et nytt sentralrenseanlegg. Det er flere momenter som tilsier denne utbygging av et sentralrenseanlegg for Ytre Enebakk og Kirkebygda allerede nå. Ytre Enebakk renseanlegg ligger på en trang tomt ned mot Tangenelva med liten plass for utvidelse. Utslippsstedet ligger i Tangenelva, og dette er ikke noe godt egnet utslippssted for et utslipp fra pe. Videre vil heller ikke det å føre en ledning ut i Mjær fra renseanlegget gi noen gevinst på grunn av at Mjær er en grunn innsjø. Videre er det ingen videre muligheter for ytterligere utvidelser for Ytre Enebakk når økningen til pe er gjennomført. Utstyret ved Kirkebygda renseanlegg er i dag helt utslitt og må rehabiliteres og for dette arbeidet er anslått en kostnad på mill. kr dersom anlegget skal drives videre. Utslippet fra dette anlegget går ut i Preståa, som danner en lang, smal bukt i Øyeren. Det er til tider dårlig vannutskiftning i dette området, slik at det også her hadde vært bedre å føre utslippet ut i Øyerens hovedstrøm. Ved å bygge et nytt hovedrenseanlegg sentralt i Enebakk kan det bli enklere å få ført utløpsvannet ut i Øyerens hovedstrøm. Overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk til Øyeren vil kreve flere pumpestasjoner og en ny avløpsledning fra Ytre Enebakk renseanlegg over våtmarksområdet i Mjær til Bjerke. Fra Bjerke til Kopås er det lagt ny ledning i forbindelse med utfasingen av Kopås renseanlegg med stor nok dimensjon til å kunne overføre avløpet fra Ytre Enebakk. Det må settes inn større pumper i pumpestasjonene, og avløpsstrømmen må snus i motsatt retning. Det er også lagt ny hovedvannledning fram til Kopås, og det er et stort behov for ny hovedvannledning fra Kopås til Barbøl. Fra Kopås til Tømmerbråten vil vi kunne legge hovedvannledning i samme grøft som avløpsledningen. Fra Tømmerbråten til Øyeren vil vi enten kunne legge avløpsledningen via Barbøl og eventuelt legge hovedvannledningen i samme grøft, eller legge avløpsledningen langs fylkesveien til Burstad. Dersom det siste velges må det legges separat vannledning fra Tømmerbråten til Barbøl. Om vi samtidig får Statens vegvesen til å delta med bygging av gang- og sykkelvei på disse strekningene mens vi legger ledningene, vil vi få en ytterligere synergieffekt av prosjektet. Det å legge en avløpsledning fra Tømmerbråten til Burstad er en avløpsteknisk utfordring på grunn av terrengets beskaffenhet med mange nord-sørgående dype kløfter og mye fjell i dagen. Det må da også i tilfelle legges en overføringsledning fra Kirkebygda renseanlegg til Burstad- eller Barbølområdet. Ved bygging av nytt sentralt renseanlegg bør vi også vurdere om kommunens driftssentral skal samlokalisert med dette, slik vi også der kan oppnå synergieffekter med en slik lokalisering. Økonomi:

27 Dersom kommunen velger en løsning med overføring av avløpet mot Øyeren vil dette innebære betydelige kostnader med etablering av renseanlegg og ledningsnett, og totalsummen vil uten statlige tilskudd innebære en relativ høy årsavgift for den enkelte abonnent. I og med at en slik løsning med overføring av avløpsvann innebærer at Enebakk kommune bidrar til å eliminere alle sine utslipp av kommunalt avløpsvann til Morsavassdraget, synes det fra kommunens side å være rimelig at storsamfunnet bidrar med tilskudd til planlegging og utførelse, selv om slike ordninger med tilskudd ikke lengre eksisterer. Det ble i 2000 utarbeidet en utredning Hovedløsninger med skisseprosjekt for avløpsløsning for Ytre Enebakk av Hjellnes COWI. Etter at denne utredningen ble laget har kommunen lagt nye ledninger fra Bjerke til Kopås, slik at kostnadene fra den gang ikke direkte kan sammenlignes med dagens kostnader. Trekkes kostnadene for ledningen fra Bjerke til Kopås ut av de forskjellige alternativene, ville en løsning med to renseanlegg (Kirkebygda og Ytre Enebakk) få en investeringsramme på ca. 50 mill. i 2008-kr mens en løsning med ett sentralt renseanlegg i Kirkebygda/Burstad vil få en investeringsramme på ca. 120 mill. i 2008-kr (dette er inklusive overføringsledninger og utløpsledning). Forskjellen i driftskostnader pr. år vil innebære at abonnentene ved et sentralrenseanlegg får en større økning på ca. kr 700,- pr. år enn økningen vil være ved to renseanlegg. Uansett valg av løsning vil nåværende årsavgift for avløp måtte økes med kr 1.400,- - kr 2.100,- pr. år for den enkelte abonnent i h.h. til dagens regelverk, og at statens holdning om at det er forurenser som skal betale, fortsatt skal gjelde. For å forsøke og få redusert denne betydelige økningen må det rettes en sterk innsats mot sentrale myndigheter for å oppnå tilskudd til prosjektet dersom Enebakk Kommune skal ta ansvaret for å fjerne alt sitt avløpsvann fra MORSA-vassdraget.