ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE 7 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Herredstyresalen Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 73/08 PS 74/08 PS 75/08 PS 76/08 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SAGSTUA PUB OG SPISERI FORSLAG OM ENDRINGER I VALGLOVEN OG KOMMUNELOVEN - HØRING STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG PS 77/08 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - TONE E. MOSEID PS 78/08 PS 79/08 PS 80/08 PS 81/08 PS 82/08 PS 83/08 PS 84/08 SØKNAD OM PERMISJON FRA TILLITSVERV TERJE TARALDSET FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OM SPESIAL- UNDERVISNING ORIENTERING VEDR OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJON - BARNEVERNET OVERFØRING AV AVLØPSVANN FRA YTRE ENEBAKK OG ETABLERING AV SENTRALRENSEANLEGG I KIRKEBYGDA/BURSTAD I ENEBAKK KOMMUNE ENDRINGER AV ROAFS SELSKAPSAVTALE ÅRSRAPPORT 2007 FOR VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA REGULERINGSPLAN FOR ENEBAKK KIRKE PS 85/08 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PS 86/08 PS 87/08 PS 88/08 PS 89/08 RAPPORT: EVALUERING AV TILTAK RETTET MOT FLYKTNINGER I PERIODEN ALTERNATIVE TILTAK FOR Å OPPNÅ BUDSJETTBALANSE DIFFERANSE PÅ KAPITALKONTO INFORMASJONSSIKKERHET OG IT-DRIFT EVENTUELT Enebakk, 10. september 2008

3

4 PS 73/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 1

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/16 Arkivkode: U63 Saksbehandler: Fredrik Konstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 21/08 Utvalg for helse og omsorg /08 Kommunestyret Søknad om skjenkebevilling Sagstua pub og spiseri Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad om skjenkebevilling. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Sagstua pub og spiseri innvilges bevilling for øl, vin og brennevin i perioden Skjenkebestyrer Fabria Salhi, stedfortreder Hassanzadeh Hossein Innehavere av alminnelig skjenkebevilling har anledning til skjenking av øl, vin og brennevin til kl. 02:00 på fredager og lørdager, og til kl. 01:00 øvrige dager RÅDMANNENS INNSTILLING: 3. Sagstua pub og spiseri innvilges bevilling for øl, vin og brennevin i perioden Skjenkebestyrer Fabria Salhi, stedfortreder Hassanzadeh Hossein 5. Innehavere av alminnelig skjenkebevilling har anledning til skjenking av øl, vin og brennevin til kl. 02:00 på fredager og lørdager, og til kl. 01:00 øvrige dager. SAKSUTREDNING: Sammendrag

6 Bakgrunn Salgs og skjenkebevillingene skal fornyes innen 1/7- etter nyvalg av kommunestyre. Saksopplysninger Bevillingsinnehaveren har sendt inn søknad om videreføring av bevillingen for 4 nye år d.v.s. fram til 30.juni Vurderinger I siste bevillingsperiode har det vært meget få merknader fra skjenkekontrollen. De merknadene som er kommet har vært på mindre avvik og avvikene har blitt lukket umiddelbart. Lensmannen utaler: Søkerne oppfyller de krav til vandel som loven foreskriver. Rådmannen har ikke betenkeligheter med å fornye bevillingene.

7 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/628 Arkivkode: 010 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 57/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag om endringer i valgloven og kommuneloven - Høring Dokumenter som ikke er vedlagt: Høringsnotat Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. INNSTILLING: Enebakk kommune gir uttalelse til forslag til endringer i valgloven og kommuneloven slik det framgår av nedenstående merknader/uttalelse. RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune gir uttalelse til forslag til endringer i valgloven og kommuneloven slik det framgår av nedenstående merknader/uttalelse. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at det gis uttalelse til forslag til endringer i valgloven og kommuneloven slik det framgår av nedenstående merknader/uttalelse. Bakgrunn Høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet av Saksopplysninger Departementet sender på høring forslag til enkelte endringer i valgloven og kommuneloven. Høringsnotatet som også inneholder en gjennomgang av evaluering etter lokalvalget 2007, ligger på departementets hjemmeside

8 Høringsfristen er satt til Det foreslås følgende lovendringer: Nåværende bestemmelse Forslag Merknader/uttalelse Valgloven 8-1 (3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl 20. Som nå med endring av klokkeslett til kl 21. Erfaringsmessig kommer det ikke forhåndsstemmer utenom postombæringen. Det foreslås at nåværende klokkeslett opprettholdes. Ved utvidelse av åpningstid med en time blir også valgresultatet tilsvarende Valgloven 9-2 (2) Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Valgloven 9-3 (3) Valgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivningen. Valgloven nytt 8-1 (4) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret. Samme som nå med følgende tillegg: Slikt vedtak treffes med tilslutning av så mange stemmer som tilsvarer minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå, og fastsetter tiden for stemmegivningen. Kommunestyret kan selv med tilslutning av så mange stemmer som tilsvarer minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl 21. forsinket. Dersom forslaget innebærer at det må etableres fysisk stemmemottak/ordning i ferietiden, kan dette bli problematisk. Det vil også kunne bli problematisk i forhold til velgerne å skille mellom tidligstemming og ordinær forhåndstemming. Det anbefales at nåværende bestemmelse (10. august) opprettholdes. Dette er en uvanlig bestemmelse. Vedtak fattes stort sett med alminnelig flertall. Det foreslås at nåværende bestemmelse opprettholdes. Jfr. foranstående merknader/forslag. Det foreslås at nåværende bestemmelse opprettholdes.

9 Nåværende bestemmelse Forslag Merknader/uttalelse Valgloven 9-9 Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl 20 på valgdagen mandag. Som nå med endring av klokkeslett til kl 21. Jfr. foranstående merknader/forslag. Det foreslås at nåværende bestemmelse opprettholdes. Valgloven 10-1 (1) bokstav g) En forhåndsstemmegivning skal godkjennes dersom stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl 20 på valgdagen. Som nå med endring av klokkeslett til kl 21. Jfr. foranstående merknader/forslag. Det foreslås at nåværende bestemmelse opprettholdes. Valgloven, Ny Valgobservasjon (1) Departementet kan akkreditere nasjonale og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner til å observere gjennomføringen av valg til Stortinget eller valg til kommunestyret og fylkesting. (2) Kommunene er forpliktet til å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon. (3) Departementet kan gi forskrift om akkreditering av valgobservatører og til rettelegging av valgobservasjon. Ikke merknader til forslaget.

10 Nåværende bestemmelse Forslag Merknader/uttalelse Valgloven, ny Ikke merknader til forslaget Overtredelsesgebyr (1) Medietilsynet kan ved uaktsom og forsettlig overtredelse av 9-9 ilegge overtredelsesgebyr til staten fastsatt etter nærmere regler gitt av departementet. (2) Overtredelsesgebyrer pålegges den som er ansvarlig for offentliggjøringen. Det bør ved fastsettelsen av størrelsen på gebyrer legges vekt på overtredelsens karakter og grovhet. Ved gjentatt overtredelser av 9-9 kan gebyret forhøyes. Gebyret er beløpsmessig begrenset oppad til kr (3) Vedtak om ilagt overtredelsesgebyr kan påklages til departementet. (4) Ilagt overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om inndrivelse, renter og betalingsfrist. Kommuneloven Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ Ny 39 b Lokale folkeavstemminger 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokal folkeavstemming. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å gi de oppgaver som departementet finner er nødvendige for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemminger. Ikke merknader til 1. ledd. 2. ledd synes uklart og bør skrives om.

11 Vurderinger Rådmannen anbefaler at det avgis uttalelse i tråd med ovennevnte merknader/uttalelse.

12 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/425 Arkivkode: 011 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 76/08 Kommunestyret Stortingsvalget og sametingsvalget Fastsetting av valgdag Dokumenter som ikke er vedlagt: Brev av fra Kommunal- og Regionaldepartementet. RÅDMANNENS INNSTILLING: Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 avvikles over to dager, søndag 13. og mandag 14. september. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen anbefaler at valget i 2009, i tråd med tidligere praksis, avvikles over to dager. Bakgrunn Brev av fra Kommunal- og Regionaldepartementet. Saksopplysninger I statsråd 18. april 2008 er valgdagen for Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 fastsatt til mandag 14. september Det enkelte kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september I Enebakk er det tradisjon for å holde valg over to dager. Ved valget i 2001 anbefalte rådmannen at det holdes valg kun en dag. Begrunnelsen for dette var at ordningen med forhåndsstemmegivning på posten medførte at det ble avgitt flere forhåndsstemmer enn tidligere. Fra 2003 er ansvaret for forhåndsstemmegivningen tilbakeført til kommunene. Ekstra kostnader ved valg over to dager beregnes til kr (lokalleie, godtgjøring, servering). Vurderinger Det spares noe ressurser ved å avvikle valget kun over en dag, og rådmannen mener at det kan være tilstrekkelig med valg en dag. Rådmannen ser imidlertid også argumenter for to dagers valg på grunn av at mange i Enebakk arbeider utenfor kommunen. Rådmannen anbefaler at det også i 2009 holdes valg over to dager.

13 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/212 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 77/08 Kommunestyret Søknad om permisjon fra politiske verv - Tone E. Moseid Vedlegg: Brev av RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad fra Tone E. Moseid, AP, om permisjon i ett år legges fram uten innstilling. Bakgrunn Brev av , hvor det søkes om permisjon fra politiske verv i Enebakk kommune fram til Saksopplysninger Det vises til vedlegget. Tone E. Moseid er opposisjonsleder, gruppeleder for AP i kommunestyret og innehar ellers følgende verv: Utvalg Kommunestyret Formannskapet/kommuneplanutvalget/ Valgstyret/valgkomitèen ADU KLM Forhandlingsutvalg (fsk) Karl Lunds legat Karl Lund og br. legat Verv Medlem Medlem 2. varamedlem 5. varamedlem Medlem Medlem Medlem Vurderinger Det vises til kommunelovens bestemmelser som Moseid har referert i sitt brev. Saken legges fram uten innstilling.

14 Tone Eli Moseid Skiv Ytre Enebakk Enebakk kommune Prestegårdsv Enebakk SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FOR POLITISKE VERV Siden 1. januar 2008 har jeg vært konstituert som avdelingsdirektør for avdeling for bibliotekutvikling i ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Konstitueringen var i utgangspunktet for 6 måneder, men er nå forlenget, og jeg må regne med å fylle denne stillingen fram mot sommeren Omorganisering av virksomheten og arbeid med oppfølging av Bibliotekreform 2014 og den kommende Stortingsmeldingen om bibliotek stiller store krav til ledergruppen og til avdeling for bibliotekutvikling spesielt. I denne krevende perioden ser jeg at det blir vanskelig for meg å skjøtte mine politiske verv i både Akershus fylkeskommune og Enebakk kommune. Med henvisning til Kommunelovens 15, ledd 2: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. ber jeg om midlertidig fritak fra mine politiske verv i Enebakk kommune fram til 1. august Enebakk, 1. august 2008 Tone Eli Moseid

15 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/212 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 78/08 Kommunestyret Søknad om permisjon fra tillitsverv - Terje Taraldset Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad SAKEN LEGGES FRAM UTEN INNSTILLING SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad fra Terje Taraldset, Frp, om permisjon fra politiske tillitsverv legges fram uten innstilling. Bakgrunn Søknad. Saksopplysninger Terje Taraldset, Frp, søker om permisjon fra sine tillitsverv med virkning fra dd til avklaring vedrørende politianmeldelse fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune foreligger. Fra søknaden siteres: Dette begrunnes med de belastninger jeg og min familie er påført vedrørende saken. En permisjon vil også fjerne enhver tvil når det gjelder min troverdighet/habilitet vedrørende utførelsen av mine politiske verv. Bestemmelser om uttreden og suspensjon fra verv framkommer av kl 15. Det kan gis permisjon fra vervet for kortere tid eller resten av valgperioden for den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Dersom det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som nevnt i straffeloven og forholdet ifølge siktelsen eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen, kan kommunestyret eller fylkestinget selv vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. Terje Taraldset har følgende tillitsverv:

16 Medlem av kommunestyret, 1. varamedlem i formannskapet, 2. varamedlem i ADU, leder av TEK, leder av plan- og byggekomitèen, 5. varamedlem i KLM, 1. varamedlen i forliksrådet, leder av takstutvalget og repr. til Oslo og Omlands friluftsråd. Vurderinger I Taraldsets tilfelle er anmeldelsen for straffbart forhold ikke knyttet til utøving av verv eller tjeneste for kommunen. En eventuell permisjon må dermed hjemles i Kl 15, 2. ledd. Saken legges fram uten innstilling.

17 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/202 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 79/08 Kommunestyret Forvaltningsrevisjonsrapport om spesialundervisning Vedlegg: Sak 19/08 i kontrollutvalget Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om spesialundervisning i grunnskolen til etterretning. 2. Rådmannen bes følge opp revisjonens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatene innen 1. januar SAKSUTREDNING: Sammendrag Sak 19/08 fra kontrollutvalget legges fram for kommunestyret til behandling. Bakgrunn Forvaltningsrevisjonsrapport om spesialundervisning. Saksopplysninger Kontrollutvalget har behandlet forvaltningsrevisjonsrapport om spesialundervisning i Enebakk kommune i sitt møte 18. juni Saksutredning og særutskrift vedlegges.

18 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/19 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/08 Utvalg for helse og omsorg /08 Kommunestyret Orientering vedr oppfølging av forvaltningsrevisjon - barnevernet Dokumenter som ikke er vedlagt: Forvaltningsrevisjonsrapport om barn i fosterhjem Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Enebakk kommune tar oppfølgingstiltakene til orientering. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune tar oppfølgingstiltakene til orientering SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken Forvaltningsrevisjonsrapport om Barn i fosterhjem ble behandlet i kommunestyremøte Det ble vedtatt følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om Barn i forsterhjem Enebakk kommune til etterretning. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde fra om resultatet til kontrollutvalget og kommunestyret innen Aktuelt I forvaltningsrevisjonsrapport om barn i fosterhjem ble særlig satt fokus på følgende forhold:

19 Godkjenning av fosterhjem Oppfølging av barn plassert i fosterhjem Tilsyn med barn plassert i fosterhjem Dokumentasjonsrutiner Innenfor alle fire ovennevnte punkter ble det pekt på forhold som må utbedres i for å sikre lovmessige krav. I tillegg ble det gitt konkrete anbefalinger for å sikre bedrede rutinebeskrivelser. Iverksatte tiltak På bakgrunn av forvaltningsrevisjonsrapporten har barnevernstjenesten i Enebakk kommune iverksatt en rekke tiltak for å sikre at avvikene synliggjort i rapporten blir lukket i henhold til rapportens anbefalinger(konkretisering av avvik synliggjøres særlig i rapportens oppsummering s 6, og i anbefalinger s 34). De fleste av avvikene er pr i dag lukket, og det arbeides kontinuerlig for å sikre at resterende vil bli lukket. Følgende tiltak er iverksatt: Godkjenning av fosterhjem I de tilfeller hvor det kan være aktuelt er det utarbeidet en mal for avtale om at kommunen selv skal kunne godkjenne fosterhjem. Oppfølging av barn plassert i fosterhjem Det er utarbeidet og implementert rutiner for å sikre følgende: Fosterhjemsavtalene skal evalueres Alle barn i fosterhjem skal ha omsorgsplaner Fosterbarn som nærmer seg 18 år skal ha samtale om hvorvidt de ønsker videre oppfølging etter fylte 18 år. Barnevernet skal prioriter å få gjennomført lovpålagte fosterhjemsbesøk. Alle fosterhjem skal ha besøk fire ganger i året dersom ikke annet er avtalt. Tilsyn med barn plassert i fosterhjem Det er utarbeidet og implementert rutiner for å sikre følgende: Alle barn skal ha tilsynsfører I tillegg har Barnevernet utarbeidet rutinebeskrivelser for anbefalinger gjort i revisjonsrapporten (s 34). Disse rutinebeskrivelsene er lagt ut på Kvalitetslosen (kvalitetssystemet) og formidlet til alle ansatte innenfor tjenesten Vurdering Barnevernet har i tråd med føringer fra Forvaltningsrevisjonen lukket de påpekte avvik, samt utarbeidet rutiner for å sikre at avvikene ikke gjentas.

20 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/493 Arkivkode: M41 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 48/08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk og etablering av sentralrenseanlegg i Kirkebygda/Burstad i Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: 1. Notat fra Asplan Viak ved siv.ing. Kjell Terje Nedland. 2. Avløpsløsning Ytre Enebakk. Sammendragsrapport. Dokumenter som ikke er vedlagt: Skisseprosjekt for nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Kommunalsjef Sjølie orienterte. Hans Kr. Solberg, SP, foreslo at saken utsettes og oversendes kommuneplanutvalget til behandling: Det ble votert over utsettelsesforslaget: 1 stemte for forslaget (1SP) 8 mot (2Frp, 3H, 3AP) Ordfører Bjerke framsatte følgende tilleggsforslag til pkt. 2: Anlegget bør dimensjoneres slik at hele Enebakk kan tilknyttes. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen med ordfører Bjerkes tilleggsforslag. INNSTILLING: 1. Enebakk kommune gjennomfører overføring av avløp fra Ytre Enebakk til ny resipient Øyeren for å oppnå videre utvikling i de sørlige delene av kommunen. 2. Det utvikles et sentralrenseanlegg for avløp i Kirkebygda- eller Burstadområdet der avløp fra Ytre Enebakk og Kirkebygda blir behandlet. Anlegget bør dimensjoneres slik at hele Enebakk kan tilknyttes.

21 3. Enebakk kommune iverksetter prosessen med detaljprosjektering av nytt sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg. Prosjekteringen finansieres ved bruk av avløpsfondet. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 4. Enebakk kommune gjennomfører overføring av avløp fra Ytre Enebakk til ny resipient Øyeren for å oppnå videre utvikling i de sørlige delene av kommunen. 5. Det utvikles et sentralrenseanlegg for avløp i Kirkebygda- eller Burstadområdet der avløp fra Ytre Enebakk og Kirkebygda blir behandlet. 6. Enebakk kommune iverksetter prosessen med detaljprosjektering av nytt sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg. Prosjekteringen finansieres ved bruk av avløpsfondet. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk Kommune gjennomfører overføring av avløp fra Ytre Enebakk til ny resipient Øyeren/Glommavassdraget for å oppnå videre utvikling i de sørlige delene av kommunen. 2. Det utvikles et sentralrenseanlegg for avløp i Kirkebygda- eller Burstad-området der avløp fra Ytre Enebakk og Kirkebygda blir behandlet. 3. Enebakk kommune iverksetter prosessen med detaljprosjektering av nytt sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg. Prosjekteringen finansieres ved bruk av avløpsfondet. SAKSUTREDNING: Sammendrag Administrasjonen har gjennom sitt arbeid med utslippstillatelse for avløpsanlegget i Ytre Enebakk, konkludert med en løsning for behandling og overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk og Kirkebygda ved å overføre og behandle dette i et nytt sentralrenseanlegg i Kirkebygda-/Burstadområdet med Øyeren som resipient. Det er nå viktig å starte opp prosessen med detaljprosjekteringen av nytt sentralrenseanlegg og overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda, og kostnadene til denne prosjekteringen dekkes av avløpsfondet.

22 Valg av Kirkebygden eller Burstad gjenstår, men i denne vurderingen vil det bli tatt spesielt hensyn til sentralitet/transportkostnader samt en god mulighet for samlokalisering av bioenergi sentral og renseanlegg med mulighet for uttak av energi fra avløpsvannet samt mulig felles drift. Bakgrunn Det er behov for å løse utfordringene vedr. kloakkutslipp fra Ytre Enebakk til Mjær/Morsavassdraget. Saksopplysninger I forbindelse med revidering av avløpsplan for Enebakk kommune og videre utvikling av Ytre Enebakk har kommunen arbeidet med å få utvidet eksisterende utslippsgrense fra 3800 pe (personekvivalenter) til en utslippstillatelse på pe for renseanlegget. Dette forutsatte en utvidelse og oppgradering av bygningskropp i renseanlegget på Ytre Enebakk. Kommunen har framholdt dette i tidligere søknad av 1990 og en begrenset utvidelse ble den gang godkjent av miljøvernmyndighetene. I denne prosessen og senere dialog med myndighetene på fylkesplan i regionen, både Østfold og Oslo og Akershus, har det kommet tilsyne sterk motstand mot at kommunen planla slik utvidelse. Allerede i 1990 ble det fra fylkesmannen i Østfold uttrykt at utvikling av forurensende virksomhet i Ytre Enebakk området kunne påvirke drikkevannskilden i Vannsjø. Dette argumentet ga også sterke begrensninger på hva Enebakk kommune fikk av utslippstillatelse senere i I 1998 ble det vedtatt av fylkesmannen i Østfold å etablere et bredt samarbeid om forvaltning av Vansjø Hobølvassdraget, som senere har fått navnet Morsaprosjektet Deltakere fra kommunene, grunneierorganisasjonene, fylkesmannsembetene (Oslo og Akershus og Østfold), fylkeskommunen og Jordforsk ble invitert til å delta i et forpliktende samarbeid for å forhindre ytterligere forurensning, samt å gjennomføre opprydningstiltak for å bedre vannkvaliteten og det generelle miljøet i og rundt Vansjø Hobølvassdraget. Visjonen for prosjektet var å bevare Vansjø som rekreasjonsområde, biologisk ressurs og drikkevannskilde samt videreutvikle et bærekraftig landbruk/næringsliv i distriktet. Ved behandling av kommunens rullering av kommuneplan for fremmet fylkesmannen i Oslo og Akershus innsigelse til videre utbygging i Ytre Enebakk før kommunen hadde utarbeidet tilfredsstillende avløpsløsning for dette området, og dette ble sett i sammenheng med kommunens planer for utviklingen av utbyggingsområder for denne delen av kommunen. Sett i lys av disse målene og tidligere motstand mot ytterligere økning av utslippsmengden fra Ytre Enebakk avløpsrensanlegg, har administrasjonen drøftet alternative løsninger der overføring av alt avløpsvannet for Ytre Enebakk og Kirkebygda til et sentralrenseanlegg i Kirkebygda- eller Burstadområdet utkrystalliserer seg som det beste alternativet. Ytre Enebakk er i kommuneplanen for Enebakk utpekt som et vekstområde i årene som kommer. Ytre Enebakk avløpsrenseanlegg er allerede i dag overbelastet og vil derfor måtte utvides. Hobølvassdraget er drikkevannskilde for mennesker i Mosseområdet via Vansjø. MOVAR, Moss kommune og Fylkesmannen i Østfold påpeker i en høringsuttalelse til

23 Hovedplan avløp for Enebakk Kommune i 2000 at utslippet bør overføres til Glommavassdraget, for å hindre at forurensningssituasjonen i Vansjø blir ytterligere forverret. NIVA, UiO og Jordforsk gjorde i 2005 grundige undersøkelser av tilstanden i Vansjø (NIVArapport LNR ). Rapporten konkluderer med at tilstanden i Storefjord har blitt bedre år for år, mens tilstanden i Vanemfjorden blir stadig dårligere. Ca. 40 % av tilførslene til Vanemfjorden er lokale, mens ca. 60 % kommer fra Storefjorden. Utslipp fra lokalt jordbruk til Vanemfjorden er ca. dobbelt så stort som tidligere antatt i tiltaksanalysen fra 2005, og det bør igangsettes målrettede tiltak for å redusere fosfortilførselen fra det lokale nedbørsfeltet betraktelig... Det er også av avgjørende betydning at arbeidene med tiltakene i Vansjøs totale nedbørsfelt fortsetter i tråd med intensjonene i tiltaksanalysen fra Dette er også nødvendig for å beskytte Storefjorden som råvannskilde i fremtiden. Enebakk Kommune har gjennomført tiltakene i tiltaksanalysen fra 2001 og Handlingsplan for Morsa Fosforutslippene fra Ytre Enebakk renseanlegg er for eksempel redusert fra ca. 740 kg/år i 1996 til ca. 330 kg/år i 2006, som følge av en opprydding i spredt bebyggelse i området. Det ville være mulig å bygge ut renseanlegget til pe uten at utslippene til Morsa blir større enn i dag. Imidlertid er vi kjent med at fylkesmannen i Østfold helt klart vil motsette seg en slik utbygging med økt tilknytning til Ytre Enebakk renseanlegg, fordi man ønsker at utslipp til Morsa skal reduseres betydelig for å bedre forholdene i Vansjø. Sist Enebakk kommune søkte om utvidet utslippstillatelse for Ytre Enebakk renseanlegg i 1996, fikk vi kun utslippstillatelse for pe (personekvivalenter) istedenfor pe fordi Fylkesmannen i Østfold ikke ville godta en høyere ramme. Dagens utslippstillatelse er knyttet til antall tilknyttede pe, renseeffekt og utløpskonsentrasjoner for renseanlegget, og ikke til utslippsmengde. Det vil derfor være vanskelig å argumentere ovenfor fylkesmennene om at det totale utslippet fra området vil gå ned selv om det tilknyttes pe til renseanlegget. Siden den gang har det blitt vedtatt to nye forskrifter som gjør det enda vanskeligere å få økt utslippet til Mjær, Forurensningsforskriftens avløpsdel og Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vanndirektivet). Spesielt den siste forskriften stiller strengere krav til ikke å øke utslipp til vassdrag som ikke har god vannkvalitet. Det vil derfor være svært vanskelig å få tillatelse til økt utslipp til Morsa. Vanndirektivet indikerer at det ikke må iverksettes nye aktiviteter i et område dersom dette kan medføre at vannkvaliteten i en vannforekomst blir dårligere. Limno-consult, som gjennomfører lokal vannkvalitetsovervåkning for kommunen, har vurdert forholdene i Mjær. Pr. i dag er vannkvaliteten i innsjøen mindre god, og de årlige fosforutslippene må reduseres fra ca. 2 tonn + 0,8 tonn fosfor pr. år til ca. 1,2 tonn pr. år totalt fra kommunalt renseanlegg, landbruk og overflateavrenning dersom vi skal kunne oppnå en god vannkvalitet i innsjøen. Det må altså fjernes i størrelsesorden 0,8 tonn fosfor pr. år for å oppnå god vannkvalitet. For å oppnå dette må utslippene fra jordbruk og spredt bebyggelse reduseres kraftig, og det vil da sannsynligvis være vanskelig å få aksept for at det skal knyttes inntil pe til avløpsrenseanlegget. Det er mulig å få redusert utslippene fra spredt bebyggelse og jordbruk, men tiltakene ovenfor jordbruket vil da bli strengere enn det som er vanlig i Norge i dag (for eksempel gjødsling i tråd med plantenes behov). Dette vil være vanskelig å få gjennomført i praksis. Mjær er i tillegg en grunn innsjø med begrenset oppholdstid. Retensjonen i innsjøen (delen av fosfortilførselen som blir forbrukt i innsjøen) er anslått til 25 %, slik at 75 % av det som tilføres innsjøen vil bli ført videre nedover vassdraget. Dette tilsier at det vil bli svært vanskelig for kommunen å få argumentert for at vi skal få tilknyttet ca pe utover dagens tillatelse for vårt renseanlegg som har utslipp til Morsa.

24 Vurderinger Denne situasjonen og fylkesmannens miljøvernavdelings innsigelse til kommuneplanen i forhold til utbyggingsområder i Ytre Enebakk krever at Enebakk kommune tar stilling til om vi vil fortsette prosessen med å få utvidet utslippstillatelsen for Ytre Enebakk renseanlegg til pe, med de forventede innsigelser fra fylkesmennene i Østfold og Oslo og Akershus, eller om vi skal bygge et nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygde og Ytre Enebakk sentralt i kommunen med utslipp til Øyeren (i Glommavassdraget). Glommavassdraget er Norges største, med betydelig bedre evne til å tåle fosforutslippet fra Ytre Enebakk enn Morsa. Dersom det velges å bygge et sentralrenseanlegg med utslipp til Øyeren, vil vi fortsatt kunne utvikle Ytre Enebakk ut over pe, mens vi ved å velge utslipp til Morsa vil legge restriksjoner på utviklingen av Ytre Enebakk i framtiden. Avgjørelsen med valg av plassering av renseanlegg for avløpsvann vil få meget stor betydning for utviklingen av den sørlige delen av kommunens i framtiden. Vi bør videre vurdere et samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås for å utnytte de muligheter som ligger i utnyttelse av avløpsvannet til produksjon av energi m.m. fra et nytt sentralrenseanlegg. Det er flere momenter som tilsier denne utbygging av et sentralrenseanlegg for Ytre Enebakk og Kirkebygda allerede nå. Ytre Enebakk renseanlegg ligger på en trang tomt ned mot Tangenelva med liten plass for utvidelse. Utslippsstedet ligger i Tangenelva, og dette er ikke noe godt egnet utslippssted for et utslipp fra pe. Videre vil heller ikke det å føre en ledning ut i Mjær fra renseanlegget gi noen gevinst på grunn av at Mjær er en grunn innsjø. Videre er det ingen videre muligheter for ytterligere utvidelser for Ytre Enebakk når økningen til pe er gjennomført. Utstyret ved Kirkebygda renseanlegg er i dag helt utslitt og må rehabiliteres og for dette arbeidet er anslått en kostnad på mill. kr dersom anlegget skal drives videre. Utslippet fra dette anlegget går ut i Preståa, som danner en lang, smal bukt i Øyeren. Det er til tider dårlig vannutskiftning i dette området, slik at det også her hadde vært bedre å føre utslippet ut i Øyerens hovedstrøm. Ved å bygge et nytt hovedrenseanlegg sentralt i Enebakk kan det bli enklere å få ført utløpsvannet ut i Øyerens hovedstrøm. Overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk til Øyeren vil kreve flere pumpestasjoner og en ny avløpsledning fra Ytre Enebakk renseanlegg over våtmarksområdet i Mjær til Bjerke. Fra Bjerke til Kopås er det lagt ny ledning i forbindelse med utfasingen av Kopås renseanlegg med stor nok dimensjon til å kunne overføre avløpet fra Ytre Enebakk. Det må settes inn større pumper i pumpestasjonene, og avløpsstrømmen må snus i motsatt retning. Det er også lagt ny hovedvannledning fram til Kopås, og det er et stort behov for ny hovedvannledning fra Kopås til Barbøl. Fra Kopås til Tømmerbråten vil vi kunne legge hovedvannledning i samme grøft som avløpsledningen. Fra Tømmerbråten til Øyeren vil vi enten kunne legge avløpsledningen via Barbøl og eventuelt legge hovedvannledningen i samme grøft, eller legge avløpsledningen langs fylkesveien til Burstad. Dersom det siste velges må det legges separat vannledning fra Tømmerbråten til Barbøl. Om vi samtidig får Statens vegvesen til å delta med bygging av gang- og sykkelvei på disse strekningene mens vi legger ledningene, vil vi få en ytterligere synergieffekt av prosjektet. Det å legge en avløpsledning fra Tømmerbråten til Burstad er en avløpsteknisk utfordring på grunn av terrengets beskaffenhet med mange nord-sørgående dype kløfter og mye fjell i dagen. Det må da også i tilfelle legges en overføringsledning fra Kirkebygda renseanlegg til Burstad- eller Barbølområdet. Ved bygging av nytt sentralt renseanlegg bør vi også vurdere om kommunens driftssentral skal samlokalisert med dette, slik vi også der kan oppnå synergieffekter med en slik lokalisering. Økonomi:

25 Dersom kommunen velger en løsning med overføring av avløpet mot Øyeren vil dette innebære betydelige kostnader med etablering av renseanlegg og ledningsnett, og totalsummen vil uten statlige tilskudd innebære en relativ høy årsavgift for den enkelte abonnent. I og med at en slik løsning med overføring av avløpsvann innebærer at Enebakk kommune bidrar til å eliminere alle sine utslipp av kommunalt avløpsvann til Morsavassdraget, synes det fra kommunens side å være rimelig at storsamfunnet bidrar med tilskudd til planlegging og utførelse, selv om slike ordninger med tilskudd ikke lengre eksisterer. Det ble i 2000 utarbeidet en utredning Hovedløsninger med skisseprosjekt for avløpsløsning for Ytre Enebakk av Hjellnes COWI. Etter at denne utredningen ble laget har kommunen lagt nye ledninger fra Bjerke til Kopås, slik at kostnadene fra den gang ikke direkte kan sammenlignes med dagens kostnader. Trekkes kostnadene for ledningen fra Bjerke til Kopås ut av de forskjellige alternativene, ville en løsning med to renseanlegg (Kirkebygda og Ytre Enebakk) få en investeringsramme på ca. 50 mill. i 2008-kr mens en løsning med ett sentralt renseanlegg i Kirkebygda/Burstad vil få en investeringsramme på ca. 120 mill. i 2008-kr (dette er inklusive overføringsledninger og utløpsledning). Forskjellen i driftskostnader pr. år vil innebære at abonnentene ved et sentralrenseanlegg får en større økning på ca. kr 700,- pr. år enn økningen vil være ved to renseanlegg. Uansett valg av løsning vil nåværende årsavgift for avløp måtte økes med kr 1.400,- - kr 2.100,- pr. år for den enkelte abonnent i h.h. til dagens regelverk, og at statens holdning om at det er forurenser som skal betale, fortsatt skal gjelde. For å forsøke og få redusert denne betydelige økningen må det rettes en sterk innsats mot sentrale myndigheter for å oppnå tilskudd til prosjektet dersom Enebakk Kommune skal ta ansvaret for å fjerne alt sitt avløpsvann fra MORSA-vassdraget.

26 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/588 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 46/08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Kommunestyret Endringer av ROAFs selskapsavtale Dokumenter som ikke er vedlagt: ROAFs selskapsavtale Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det gjøres følgende endringer i selskapsavtalen for ROAF: 1) Følgende tekst tas inn som 2. ledd i 3: Selskapet har ikke erverv som formål 2) 10, niende kulepunkt gis følgende nye ordlyd: Valg av 5 styremedlemmer og tre varamedlemmer for 4 år. Representantskapet bestemmer i hvilken rekkefølge varamedlemmene skal innkalles til styret. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 styremedlemmer velges hvert annet år. Bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 10 jf. aksjeloven 20-6, om representasjon av begge kjønn i styret får anvendelse ved valg av styremedlemmer. 3) 11 gis følgende nye ordlyd: Styret består av 5 medlemmer, og 3 varamedlemmer. I tillegg kan selskapets ansatte kreve ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. 4) 13: Formuleringen Representantskapets ordfører har møte- og talerett i styremøtene utgår. RÅDMANNENS INNSTILLING: Det gjøres følgende endringer i selskapsavtalen for ROAF: 1) Følgende tekst tas inn som 2. ledd i 3: Selskapet har ikke erverv til formål 2) 10, niende kulepunkt gis følgende nye ordlyd: Valg av 5 styremedlemmer og tre varamedlemmer for 4 år.

27 Representantskapet bestemmer i hvilken rekkefølge varamedlemmene skal innkalles til styret. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 styremedlemmer velges hvert annet år. Bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 10, jf aksjeloven 20-6, om representasjon av begge kjønn i styret får anvendelse ved valg av styremedlemmer. 3) 11 gis følgende nye ordlyd: Styret består av 5 medlemmer, og 3 varamedlemmer. I tillegg kan selskapets ansatte kreve ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. 4) 13: Formuleringen Representantskapets ordfører har møte- og talerett i styremøtene utgår. SAKSUTREDNING: Sammendrag Endringer i selskapsavtalen er enstemmig godkjent av ROAFs representantskap. ROAF ber om at eierkommunene bekrefter dette. Bakgrunn Endring av selskapsavtalen for ROAF krever godkjenning fra samtlige eierkommuner. Saksopplysninger Det er fattet enstemmig vedtak i ROAFs representantskap om å endre deler av teksten i ROAFs selskapsavtale. Endringene som foreslås er som følger: Endring 1 Følgende tekst tas inn som 2. ledd i 3: Selskapet har ikke erverv til formål Endring 2 10, niende kulepunkt gis følgende nye ordlyd: Valg av 5 styremedlemmer og tre varamedlemmer for 4 år. Representantskapet bestemmer i hvilken rekkefølge varamedlemmene skal innkalles til styret. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 styremedlemmer velges hvert annet år. Bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 10, jf aksjeloven 20-6, om representasjon av begge kjønn i styret får anvendelse ved valg av styremedlemmer. I dag lyder teksten slik: Valg av 5 styremedlemmer med personlige varamenn for 4 år. Valgene skjer slik at henholdsvis 3 og 2 medlemmer velges hvert annet år. Endring 3 11 gis følgende nye ordlyd: Styret består av 5 medlemmer, og 3 varamedlemmer. I tillegg kan selskapets ansatte kreve ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. I dag lyder 11 slik:

28 Styret består av 5 medlemmer, med personlige varamedlemmer valgt av representantskapet. Selskapets ansatte kan utpeke 1 representant med vara som tiltrer styret med fulle rettigheter. Endring 4 13: Formuleringen Representantskapets ordfører har møte- og talerett i styremøtene utgår. Fet kommune: Endringene godkjent som foreslått Gjerdrum kommune: Endringene godkjent som foreslått Rælingen kommune: Endring 2,3 og 4 godkjent. Vurderinger Endring 1 Når det gjelder endring 1 har noen kommuner reagert på at siden næringsdelen av ROAFs virksomhet har erverv til formål kan ikke den foreslåtte teksten tas inn i selskapsavtalen. ROAFs virksomhet kan deles inn i selvkostaktivitet og næringsaktivitet. Selvkostaktivitetene omfatter innsamling og behandling av husholdningsavfall. Kommunen har rett og plikt til å drive denne virksomheten, men skal ikke tjene penger på eller subsidiere virksomheten. Alle inntektene innenfor dette virksomhetsområdet stammer fra gebyrer fra abonnentene og alle kostnader skal dekkes av gebyrinntektene. Næringsaktiviteter omfatter alle andre aktiviteter og disse er det tillatt for ROAF/kommunen å tjene penger på. Dette omfatter innsamling og behandling av næringsavfall som ikke inngår i den kommunale renovasjonsordningen. Renovasjonsbransjen er av konkurransehensyn opptatt av at de to virksomhetstypene holdes adskilt og at kryssubsidiering ikke skjer. For å skille aktivitetstypene vil ROAF opprette et AS og legge næringsaktivitetene inn i dette, mens selvkostaktivitetene beholdes i IKS et. Det nye AS et vil ha erverv til formål, mens IKS et vil ikke ha erverv som formål. Formuleringen blir da korrekt. Utskillelsen av næringsvirksomheten i et AS bør skje så snart som mulig da næringsvirksomheten har erverv som formål. Endring 2 og 3 Lov om interkommunale selskaper sier - om det ses bort fra bestemmelsene om ansattes rett til representasjon i styret - intet om varamedlemmer til styret. Dersom det ikke er bestemt noe om dette i selskapsavtalen, vil det dermed være opp til representantskapet om det skal velges varamedlemmer. Selskapsavtalen fastsetter som nevnt at alle styremedlemmer skal ha personlig varamann. Det kan ikke sees å være noe behov for en slik ordning; styremedlemmene skal forestå forvaltningen av selskapet, og eierkommunene skal etter lov om interkommunale selskaper 7 første punktum utøve sin myndighet gjennom representantskapet. Samtidig kan det vanskelig sees å være behov for så mange varamedlemmer, og det fremstår videre som upraktisk at det er en bestemt person som må innkalles ved forfall fra et eller flere av styremedlemmene. Rådmannen vil derfor foreslå at selskapsavtalen endres på disse punkter. Etter rådmannens vurdering er det tilstrekkelig med tre varamedlemmer. Disse bør være upersonlige og kunne innkalles ut i fra en prioritetsrekkefølge; dvs. at representantskapet velger et første, andre og

29 tredje varamedlem. ROAF opplyser at de i dag har 31 ansatte. Etter lov om interkommunale selskaper 10 åttende ledd kan de ansatte dermed kreve en observatør med varamedlem valgt av og blant de ansatte i tillegg til det ene styremedlemmet med varamedlem som de iht. selskapsavtalen 11 kan utpeke. Rådmannen foreslår at selskapsavtalen justeres på dette punkt slik at denne blir i samsvar med loven. Etter lov om interkommunale selskaper 10 første ledd siste punktum får reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret tilsvarende anvendelse. Rådmannen vil foreslå at inntas en henvisning til disse reglene i selskapsavtalen. Endring 4 Det følger av lov om interkommunale selskaper 10 fjerde ledd at daglig leder eller representantskapsmedlem ikke kan være medlem av styret. I forarbeidene er det om dette uttalt at "dersom et representantskapsmedlem blir valgt til medlem av styret, må vedkommende tre ut av representantskapet," jf Ot. prp. nr. 53 ( ) side 98 første spalte. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og har instruksjons- og omgjøringsrett overfor styret og andre selskapsorganer. Det kan på denne bakgrunn medføre en uheldig sammenblanding av roller at representantskapets leder skal ha møte- og talerett i styret. Rådmannen vil derfor tilrå at bestemmelsen om at representantskapets ordfører har møte- og talerett i styret tas ut av selskapsavtalen 13. Enebakk kommune bør alltid slutte seg til stemmegivningen som gjøres av Enebakk kommunes representanter i ROAFs representantskap, da styret av selskapet ellers blir svært vanskelig. Prinsipielt viktige saker bør tas opp i kommunestyret på forhånd slik at kommunens representanter kan instrueres om stemmegivningen.

30 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/645 Arkivkode: K20 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 45/08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Kommunestyret Årsrapport 2007 for vannområdeutvalget Morsa Dokumenter som er vedlagt: Rapportering i henhold til årsplan 2007 for vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2007 Dokumenter som ikke er vedlagt: Regnskap og balanse for 2007 med noter Revisjonsberetning Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Årsrapport 2007 for vannområdeutvalget Morsa tas til orientering. RÅDMANNENS INNSTILLING: Årsapport 2007 for vannområdeutvalget Morsa tas til orientering SAKSUTREDNING: Sammendrag Årsapport 2007 for vannområdeutvalgte Morsa gir en kort og konsis gjennomgang av Morsas aktiviteter i 2007 og legges her frem til orientering. Bakgrunn Samarbeidet mellom de åtte kommunene som har Vansjø-Hobølvassdraget som resipient har pågått siden 1999, først som morsaprosjektet og deretter som vannområdeutvalget Morsa. Vannområdeutvalget Morsa er organisert i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Denne organiseringen er nå innført for ferskvannsressursene i hele Norge. Morsasamarbeidet har fungert som et demonstrasjonsprosjekt for en slik organisering og arbeidsmåte.

31 Morsasamarbeidets formål har vært bedring i vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget gjennom reduksjon av fosfortilførsel og andre tiltak. Særlig de søndre delene av vassdraget (Vansjø) har problemer med overgjødsling. Saksopplysninger Rapporten for 2007 og årsmeldingen er vedlagt. Det er valgt å ikke gi noe sammendrag av dokumentene da disse gir en kort og konsis fremstilling av Morsas aktiviteter i Dokumentene er ikke egnet for ytterligere nedkorting. Morsas administrasjon har for 2007 et regnskap på 1 million hvorav SFT bidrar med 50 %. Enebakk kommune bidro med kr I 2007 har Morsa også fått bevilget kr fra SFT til utredninger og tiltak i Vansjø. 5,6 millioner av disse er anvendt og resten er overført til Innsatsområdet for Enebakk kommune i morsasammenheng fordeler seg på avløp- og jordbrukstiltak. På jordbrukssiden er mye gjennomført (vegetasjonssoner mot vassdrag, begrensninger i høstpløying, grasdekte arealer, redusert fosforgjødsling, m.m.). Kommunen bidrar nå til at tiltakene videreføres. Avløpstiltak omfatter hovedsakelig oppgradering av dårlig fungerende avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Her er over halvparten gjennomført; delvis på grunn av fremføring av kommunaltekniske anlegg og delvis ved etablering av private avløpsanlegg av dagens standard. Fokuset til Morsa er de senere år flyttet noe fra tiltak i hele vassdraget til tiltak som går direkte på Vansjø; lengst sør i vassdraget. Det er også her problemene er størst. Videre er det økt oppmerksomhet rundt betydningen av å redusere fosforgjødslingen. Fokuset på utslipp fra kommunalt nett i tillegg til de spredte avløpsutslippene er også økt. Vurderinger Rådmannen mener at vannområdeutvalget Morsa arbeider godt og målrettet for å nå målet om en bedre vannkvalitet i Vansjø-Hobølvassdraget. Morsa har i stor grad oppnådd å få støtte fra SFT og Fylkesmennene til sine aktiviteter. Dette vitner om stor tillit til arbeidet som gjøres fra disse sentrale aktørene, da slike midler er svært begrenset. Dette er et kvalitetsstempel.

32 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/438 Arkivkode: REG425 Saksbehandler: Hans Erik Tysdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/08 Utvalg for teknikk og miljø /08 Utvalg for teknikk og miljø /08 Kommunestyret Reguleringsplan for Enebakk Kirke, 1. og 2. gangs behandling. Saksdokumenter som er vedlagt til 1. gangs behandling: - Reguleringskart i farger A3. - Reguleringskart i svart/hvitt A4. - Reguleringsbestemmelser. - Merknader ved varsling. - Planbeskrivelse. - Geoteknisk rapport fra Løvlien Georåd. - Skisse til ny parkeringsplass og driftsavdeling. - ROS-analyse - Uttalelse fra ROAF av 16/ Uttalelse fra Statens vegvesen av 23/ Uttalelse fra Kirkevergen av 24/ Uttalelse fra Politiet av 6/ Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen av 12/ Uttalelse fra Riksantikvaren av 13/ Uttalelse fra Norges Handikapforbund Enebakk av 14/ Uttalelse fra Statskog av 15/ Uttalelse fra Enebakk eldreråd av 27/ Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune av 15/ Uttalelse fra Statens vegvesen av 18/ Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen av 30/ Saksdokumenter som er vedlagt til 2. gangs behandling: - Reguleringskart. - Reguleringsbestemmelser. - Planbeskrivelse. - Geoteknisk rapport fra Løvlien Georåd. - Skisse til ny parkeringsplass og driftsavdeling. - ROS-analyse. - Uttalelse fra Statens vegvesen av 19/ Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 19/ Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune av 23/ Uttalelse fra NGI av 5/

33 Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det fremlagte planforslag med bestemmelser vedtas i samsvar med Plan- og bygningslovens Vurderingene i saksfremstillingen innarbeides på reguleringskartet og i reguleringsbestemmelsene. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det fremlagte planforslag med bestemmelser vedtas utlagt til offentlig ettersyn i 30 dager jfr. Plan- og bygningslovens 27-1 pkt 2. RÅDMANNENS INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING: Det fremlagte planforslag med bestemmelser vedtas utlagt til offentlig ettersyn i 30 dager jfr. Plan- og bygningslovens 27-1 pkt. 2. RÅDMANNENS INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING: Det fremlagte planforslag med bestemmelser vedtas i samsvar med Plan- og bygningslovens Vurderingene i saksfremstillingen innarbeides på reguleringskartet og i reguleringsbestemmelsene. 1. GANGS BEHANDLING: Sammendrag Reguleringsplanen ivaretar pålegget som Miljøverndepartementet ga kommunen i brev av 19/ Riksantikvar, fylkeskommune, og kirkeverge har deltatt i utformingen av planen. Planen anbefales lagt ut til offentlig ettersyn.

34 Bakgrunn I reguleringsplan Del av Kirkebygden sentrum var parkeringsplassen for Enebakk kirke lagt nord-vest for kirken. Pga. trafikksikkerhetsmessige forhold besluttet bygningsmyndighetene ved en mindre vesentlig reguleringsendring å endre plasseringen til der den nå er anlagt, dvs. øst for kirken. Riksantikvarens godkjennelse ble ikke innhentet, og direktoratet påklaget kommunens beslutning. Enebakk kommune søkte derfor i 1996 om Riksantikvarens tillatelse til p-plassen ved Enebakk kirke. På søknadstidspunktet var p-plassen langt på vei opparbeidet. Riksantikvaren nektet kommunen opparbeidelsen fordi direktoratet mente at tiltaket var utilbørlig skjemmende for middelalderkirken, og den del av kirkegården som er fra middelalderen. Miljøverndepartementet konkluderte i brev av 19/ at % av det aktuelle p-plassarealet kan avsettes til veiformål, mens resten skal tilbakeføres til gravlund. Det skal utarbeides en reguleringsplan for kirkegårdsområdet hvor man prøver å benytte avkjørselen fra fylkesveien med innkjøring til kapellet og kirkebakken, samtidig som det søkes oppnådd funksjonelle og felles løsninger ved å se kulturskole- og kirkegårdsarealene i sammenheng. Parkeringsplassen søkes lagt utenfor sikringssonen på 60 meter til middelalderkirkegården. Saksopplysninger Arbeidet med reguleringsplanen har vært i nært samarbeid med Akershus fylkeskommune som kulturminnemyndighet, Riksantikvaren, og kirkevergen i Enebakk. Det ble i uke gjennomført en arkeologisk registrering av det planlagte området for parkeringsplass. Det ble gjort funn av mulige hustufter under parkeringsplassen bak det gamle Herredshuset. En prøve av treverket er sendt til C 14 datering. Dersom funnet er gammelt vil ytterligere undersøkelser bli gjennomført til våren. Hvis oppdagelsen ikke er meget spesiell vil fylkeskommunen søke området frigitt av Riksantikvaren slik at parkeringsplassen kan opparbeides etter at funnet er undersøkt. Rapport om funnet vil komme i løpet av det offentlige ettersynet. Kirkebygda ligger jfr. NGI rapport Program for økt sikkerhet mot leirskred evaluering av risiko for kvikkleireskred Enebakk kommune av 9. februar 2006 i et område med lav faregradsklasse for kvikkleireskred. Konsekvensklasse er satt som meget alvorlig, mens risikoklassen er satt til 3. Teknisk avdeling har derfor innhentet en geoteknisk vurdering av Løvlien Georåd. Det konkluderes med at tiltak ut mot Ignaveien kan være kritisk for stabiliteten mot øst. Tiltaket som er beskrevet er så vidt langt unna at dette ikke har innvirkning på totalstabiliteten. Løvlien Georåd mener derfor at tiltaket kan utføres uten å gjøre grunnundersøkelser. Det har etter varsel om oppstart, samt utvidet varsel, kommet inn 12 uttalelser til reguleringsarbeidet. Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. ROAF av 16/5-07. Har ingen merknader. Ingen kommentar. Statens vegvesen av 23/5-07. Tar varselet til etterretning. Forbeholder seg retten til å komme med merknader ved offentlig ettersyn. Ingen kommentar. Kirkevergen av 24/5-07. Ønsker å oppføre en garasje Planarbeidet har vært

35 Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. på 70 m 2, samt toalett for besøkende på kirkegården. Trenger også utvendig vaskeplass, og plansilo for lagring av sand og jord. gjennomført i samarbeid med kirkevergen. Driftsområde som inkluderer driftsbygg med toalett, samt nødvendige utearealer er avsatt i planforslaget. Politiet av 6/6-07. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen av 12/6-07. Riksantikvaren av 13/6-07. Norges Handikapforbund Enebakk av 14/6-07. Frisiktlinjene ved utkjørselen må ivaretas. Ber om at kommunen ivaretar hensynet til kulturlandskapet, og opprettholder sammenhengende grønnstruktur ved utforming av kirkegårdsarealene. Minner om kommunens ansvar for å sikre prinsippene om universell utforming. Beredskapsstaben viser til kravet om risiko- og sårbarhetsanalyse. Gjør oppmerksom på at det er fylkeskommunen som representerer kulturminneforvaltningen etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren ber om at kommunen forholder seg til fylkeskommunen. Ønsker at planen blir utformet med henblikk på universell utforming. Vil at minst 10% av plassene blir avsatt til biler for funksjonshemmede med minimumsmål 4,5 m x 6m, Frisiktlinjene er ihht. veinormalen. Planen gir sammenhengende grønnstruktur. Parkeringsplassen legges inntil eksisterende veiformål. Universell utforming er søkt ivaretatt så langt kulturminneloven tillater dette. Avstanden mellom kirke og parkeringsplass er stor grunnet vernesonen på 60 meter fra den gamle middelalderkirkegården. Det blir anlagt egne HCplasser, stier har få bakker. Mulighet for parkering til HC ved kapellet. Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse. Siden det var Riksantikvaren som påklagde det tidligere vedtaket fant kommunen det naturlig at Riksantikvaren denne gang ble involvert tidligst mulig i planprosessen. Riksantikvaren har sammen med fylkeskommunen deltatt på befaring den 14/8-07. De har i mail av 15/10-07gitt aksept for at planforslaget på en god måte ivaretar kulturminneinteressene. Universell utforming: Se kommentarer under Fylkesmannen. Det er avsatt HC-plasser.

36 Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. slik at biler med heis eller rampe får plass. Plassene må ligge nærmest mulig hovedinngangen. Statskog av 15/6-07. Enebakk eldreråd av 27/6-07. Akershus Fylkeskommune av 15/ Statskog SF opptrer på vegne av grunneier Opplysningsvesenets fond. Ber om å bli opplyst i den videre prosessen. Manglende toalettforhold er et problem for besøkende til kirkegården. Det er nødvendig med merket parkeringsmulighet for bevegelseshemmede nær kirkens inngang. Sier seg enig i Riksantikvarens vurdering, og mener at plassering av, og utforming av parkeringsplass samt driftstun i hovedsak er akseptable løsninger. Mener at det ligger til rette for en reetablering av parkeringsplassen vest for det gamle Herredshuset, men anbefaler at parkeringsplassen legges med noe avstand til bygningen. Dette av hensyn til opplevelsen av bygget. Planområdet har potensiale for fornminner uten synlig markering. Fylkesrådmannen vil således kreve en arkeologisk registrering av planområdet (sørøstre del). Kommunen er ansvarlig for at forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart før planen vedtas. Statens vegvesen av 18/ Tar varselet til etterretning. Forbeholder seg retten til å komme med merknader ved offentlig ettersyn. Tas til etteretning, endringer i plangrensen har vært forelagt Statskog SF for uttalelse. Blir lokalisert i den nye driftsbygningen. Universell utforming: Se kommentarer under Fylkesmannen. Både Riksantikvaren og fylkeskommunen ble involvert tidlig i planprosessen for å avklare hvor parkeringsplassen burde ligge. Denne parkeringsplassen er planlagt reetablert. Arkeologisk registrering ble gjennomført i uke 47. Rapport fra Fylkeskommunen vil foreligge i løpet av det offentlige ettersynet. Ingen kommentar. Fylkesmannen i Oslo og Oppfordrer til en effektiv Planforslaget har tatt opp i

37 Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. Akershus, miljøvernavdelingen av 30/ arealutnyttelse, og til at man ser på mulighetene for å benytte parkeringsplasser i tilknytning til andre offentlige bygninger i nærheten. I risiko- og sårbarhetsanalysen bør problematikken knyttet til kvikkleire vektlegges. seg mulighetene for samlokalisering. Parkeringsplassene ved kulturskolen er det mulighet til å bruke. Kommunen har innhentet en geoteknisk vurdering fra Løvlien Georåd. Se for øvrig risiko- og sårbarhetsanalysen. Vurderinger 1. Reguleringsplanen ivaretar pålegget som Miljøverndepartementet ga kommunen i brev av 19/ Riksantikvar, fylkeskommune, og kirkeverge har deltatt i utformingen av planen. 2. Planforslaget gjør en sambruk av parkeringsplassene mellom kirke og kulturskole mulig. 3. Parkeringsplassen er lagt utenfor sikringssonen på 60 meter fra den gamle middelalderkirkegården. Kulturminneloven er således ivaretatt i samråd med fagmyndighetene. Avklaring om funnet av en mulig hustuft bak det gamle Herredshuset gjøres av Fylkeskommunen i løpet av det offentlige ettersynet. 4. Det er planlagt et driftsområde for kirken for å avhjelpe dagens vanskelige driftsforhold. Denne skal skjermes med beplantning for i minske innsyn. 5. Universell utforming er søkt ivaretatt så langt det er mulig i forhold til kulturminneloven. Det etableres egne handikap-parkeringsplasser i nærheten av kirken. 2. GANGS BEHANDLING: Sammendrag Reguleringsplanen er utarbeidet med hensyn på å ivareta fornminneinteressene, samt å gi kirken en god løsning. For å sikre at tiltakene ikke endrer stabiliteten, og utløser kvikkleireskred, er det innhentet fagkompetanse fra to uavhengige geotekniske firmaer. Saksopplysninger Det har i perioden for det offentlige ettersynet kommet inn 4 uttalelser. Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. Statens vegvesen, 19/ Byggegrense mot rv. 120 og fv. 327 er ikke målsatt på plankartet. Ber om at byggegrensen mot rv. 120 endres til 20 meter, og til 60 x 60 meter i krysset rv. 120/ fv Byggegrensene endres ihht. vegvesenets ønsker. Tas inn i reguleringsbestemmelsene som nytt pkt. 2.7, samt endres på plankartet.

38 Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, av 19/ Akershus Fylkeskommune, sentraladministrasjonen, av 23/ Har ingen innvendinger mot byggegrensen langs fv Vegvesenet vil ikke motsette seg dagens to avkjørsler fra fv Ber om at frisikt reguleres ihht. veinormalene: 10 m x 60 m ved avkjørslene, og 3 m x 25 m mot gang- og sykkelveien. Fylkesmannen i Oslo og Akershus overlater til kommunen å ivareta de nødvendige hensyn i saken. Viser til Riksantikvarens uttalelse av 15/ : Dette løser på en god måte plassering av parkeringsplass, proporsjoner ved selve parkeringsplassen, anleggelse av driftsanlegg, trafikal struktur, og inkl. forslått vegetasjon også tilstrekkelig skjerming av kirkestedet. Riksantikvaren anser forslaget til å ivareta kulturminneinteressene på en god måte, og forslaget kan videreføres i planarbeidet. Fylkesrådmannen slutter seg til dette. Registrering av automatisk fredede kulturminner ble gjennomført i november Det ble registrert en struktur som tolkes til å være en tuft med datering som kan strekke seg tilbake til Fylkesrådmannen anbefaler at strukturen blir tatt vare på, dvs. dekket med duk før p- plassen opparbeides. Det er ikke endelig avklart om denne tuften kan ha sammenheng med kirkens historie eller bosetning på stedet. Ved å Frisikten endres ihht. vegvesenets ønsker. Tas inn i reguleringsbestemmelsene under pkt. 5.2, samt endres på plankartet. Tas til etterretning. Tas inn i reguleringsbestemmelsene under pkt. 4.2.

39 Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. dekke til tuften, vil det på et senere tidspunkt la seg gjøre å undersøke den nærmere. Ber videre om at de som skal utføre arbeidet gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. På bakgrunn av de betydelige kulturminneverdiene som kirkestedet representerer, må kulturminnemyndigheten ved fylkeskommunen, få oversendt byggesaker i områdene OD og OKT til uttalelse. Står i bestemmelsenes pkt Tas inn i reguleringsbestemmelsene under punktene 3.3 og 3.4. NGI, av 5/ Flytting av parkeringsplass og bygging av driftsbygning er definert som mindre tiltak uten tilflytting av mennesker, og betinger ingen supplerende undersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 1/2007. Et krav er imidlertid at stabiliteten ikke forverres av inngrep og tiltak. For øvrig gjelder: 1. I rapport anbefales nye grunnundersøkelser for å analysere stabiliteten blant annet ned mot Igna nedenfor kirken. 2. Det er ikke usannsynlig at sikringstiltak som forbedrer stabiliteten (motfylling nede ved elva) vil bli anbefalt med dagens situasjon. 3. Ytterligere utbygging/ tilflytting vil trolig betinge en høyere sikkerhet (NVEs retningslinjer 1/2007), For å sikre stabiliteten, og hindre muligheten for kvikkleireskred, hensynstas alle NGIs vurderinger. Disse tas inn i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgekrav før noen tiltak kan iverksettes.

40 Navn, og dato. Merknad. Kommunens vurdering. og derved en mer omfattende sikring. Vurderinger 1. Bestemmelsene om frisikt og byggegrenser redigeres i planen slik at disse blir ihht. vegnormalene. 2. Forholdet til automatisk fredede kulturminner er avklart. Hustuften av nyere dato er ifølge Fylkeskommunen ikke til hinder for at parkeringsplassen kan anlegges ved det gamle Herredshuset. Strukturen tas vare på ved å legge duk over tuften før p-plassen opparbeides. Byggesaker oversendes Fylkeskommunen for uttalelse. Riksantikvaren anser at reguleringsplanen på en god måte å ivareta kulturminneinteressene. 3. Siden Kirkebygda ligger i et område med kvikkleire har teknisk avdeling innhentet geoteknisk fagkompetanse fra to uavhengige geotekniske firmaer. Løvlien Georåd konkluderte med at reguleringsplanen kan gjennomføres uten å gjennomføre grunnundersøkelser. Teknisk avdeling har likevel foretatt utdypende undersøkelser ved å kontakte NGI som har foretatt grunnboringer i området. Disse viser at stabiliteten er noe usikker. 4. Det tas derfor inn rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene etter NGIs vurderinger og råd: Ingen tiltak kan iversettes før nye grunnundersøkelse som analyserer stabiliteten er foretatt. Ved byggesaksbehandlingen skal geoteknisk ekspertise innhentes. Dersom analysen/grunnundersøkelsene viser at det er nødvendig skal sikringstiltak som forbedrer stabiliteten være gjennomført før tiltak kan iverksettes. Hvilke sikringstiltak som er nødvendige avgjøres av NVE og geoteknisk ekspertise.

41

42

43 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL PLAN FOR «ENEBAKK KIRKE» ENEBAKK KOMMUNE Plan nr. REG.425 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Offentlig ettersyn fra til 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Offentlig ettersyn fra 17/ til 20/ / HET 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker 20/08 17/ HET Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 10/ HET 1 GENERELT, REGULERINGSFORMÅL 1.1 Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på planen 1.2 I planen er det regulert områder for følgende formål: - Byggeområde offentlig kirke (OK) middelalderkirke (OM) driftsavdeling (OD) offentlig kirke kirketorg (OKT) - Offentlige trafikkområder kjøreveg (V1 - FV 327) kjøreveg (V2) parkeringsplass (P) grøft/annet trafikkareal - Spesialområder kulturelt bevaringsområde, middelalderkirke (SKB) frisiktsoner (inngår i øvrige formål) 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Kommunen skal ved sin behandling av søknad om byggetillatelser påse at bebyggelsen får god form og materialbehandling, og at bygningene får en harmonisk utførelse med hensyn til takvinkel, fargesetting og materialvalg. Kravet gjelder også uthus, garasjer og driftsbygninger. Alle nye anlegg skal være tilgjengelige for funksjonshemmede, og eksisterende anlegg skal i størst mulig grad tilpasses for denne brukergruppen. Minimum 10 % av parkeringsplassene skal avsettes til parkering for funksjonshemmede. 2.2 Alle inngrep i terreng og landskap skal gjøres så skånsomt som mulig, og hensynet til kulturlandskapet skal ivaretas. Det skal fjernes færrest mulig trær, og bebyggelse og

44 andre tiltak skal planlegges slik at det ikke blir synlige sår i landskapet. Dette gjelder spesielt for tiltak i område SKB/OM. 2.3 Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. De som utfører arbeidet i marken, skal straks melde fra om funn til fylkeskommunens kulturavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd 2.4 Tekniske anlegg: Detaljplaner for alle tekniske anlegg skal godkjennes av kommunen før arbeidene settes i gang. Evt. bebyggelse kan ikke gis brukstillatelse før tekniske anlegg er ferdigstilt. 2.5 Etter vedtak av disse bestemmelser kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen eller bestemmelsene. 2.6 Dispensasjon fra planen og dens bestemmelser kan, når særlige grunner taler for det, tillates av plan- og bygningsmyndighetene innenfor rammen av plan- og bygningsloven (og bygningsvedtektene for kommunen). 3 BYGGEOMRÅDER 3.1 Offentlig kirke (OK) Område OK benyttes til kirke med kirkegård. Det er ikke anledning til oppføring av bygninger innenfor området. Eksisterende parkeringsplass tilbakeføres til kirkegård. 3.2 Middelalderkirke (OM) Innenfor område OM skal det ikke oppføres nye bygg, og BYA er derfor satt lik dagens utnyttelse, BYA = 7%. For bygningsmessige eller terrengmessige tiltak: se punkt Driftsavdeling (OD) Innenfor område OD kan det oppføres et driftsbygg for oppbevaring av maskiner og utstyr til kirkegårdens drift. Det kan bygges et inntil 80 m2 gulvflate i en etasje. BYA skal være mindre eller lik 16%. Maksimal gesimshøyde er 3m, og maksimal mønehøyde er 5,5m. Innenfor området for øvrig kan det foregå lagring av masser til bruk på kirkegården. Driftsavdelingen skal skjermes mot omkringliggende omgivelser med beplantning. Eksisterende trær skal i størst mulig grad beholdes og innarbeides i planen for området. Før opparbeidelse av plassen skal det utarbeides en utomhusplan som skal godkjennes av kommunen. Planen skal vise ny bebyggelse, evt. parkeringsplasser, lagerplass, eksisterende og ny vegetasjon og nye koter.

45 3.4 Offentlig kirke kirketorg (OKT) Området nord for kirken skal opparbeides som kirketorg. BYA skal være mindre eller lik 15%. Høyden på evt. nye bygninger skal ikke overstige høyden på eksisterende bygninger, og taket skal bygges som saltak. I forbindelse med torget skal det avsettes minimum 2 handikap- parkeringsplasser med målene 4,5 x 6m. Det er kun tillatt med innkjøring til kirketorget for utrykningskjøretøy og kjøring i forbindelse med bruken av bårehus, kirkens kontorer, ordinært vedlikehold av kirkeområdet og for adkomst til HC-plasser. 4. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (V1 V2, GS og P) 4.1 Kryssene mellom offentlig veg (V1 FV 327) og V2/P må rustes opp til en tilfredsstillende standard i forhold til planlagt trafikkmengde og type trafikk, jfr. vegnormalene, Håndbok Parkeringsplass (P) skal være en offentlig parkeringsplass. Detaljplan for parkeringsplassen skal godkjennes av kommunen før arbeidene igangsettes. Planen skal vise parkeringsplasser, materialbruk, beplantning, belysning, søppelstativer, overvannshåndtering og andre lignende forhold. 5. SPESIALOMRÅDER 5.1 Kulturelt bevaringsområde, middelalderkirke (SKB) Eksteriøret på eksisterende bebyggelse må beholdes mest mulig uendret. Søknader om tiltak - riving, nybygg, fasadeendringer med mer - skal sendes Fylkeskommunen for godkjennelse. Dette gjelder også alle vesentlig endringer på kirkegården, inkl. beplantning og veisystem. Mindre tiltak (arbeider ifbm uteanlegget, tekniske installasjoner) samt felling av enkelttrær skal godkjennes av kommunen. I tvilstilfelle vurderer kommunen om tiltaket skal forelegges Fylkeskommunen for godkjenning. 5.2 Frisikt Frisikt skal tilrettelegges som vist i planen. I frisiktområdene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer eller andre innretninger med høyde over 50 cm over tilstøtende vegers planum.

46 ENEBAKK KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR "ENEBAKK KIRKE" VEDLEGG',2 BESKRIVELSE AV PLANEN 1. Planomridet 1.1 Planstatus Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til kirke. 1.2 Overordnede forhold ved planområdet Planområdet er på totalt ca 27 da. Av dette er 13,6 da kirkegård, 7,2 da middelalderkirkegård/kirke, 1,7 da kirketorg og 2,5 da parkering. Det er avsatt 0,5 da til en ny driftsavdeling. Dagens to atkomstveger fra fv 327 opprettholdels. Grunnforholdene er løsmasser. På grunn av funn av kvikkleire i området er det gjort en enkel vurdering av grunnforholdene ved geotekniker Per Løvlien. Denne konkluderer med at tiltaket kan gjennomføres uten ytterligere grunnundersøkelser eller stabiliserende tiltak. Rapporten legges ved. Se også ROS-analysen (vedlegg 5) 2. Reguleringsformål 2.1 I planen er det regulert områder for følgende formål: - Byggeområde offentlig kirke (OK) middelalderkirke (OM) driftsavdeling (OD) offentlig kirke - kirketorg (OKT) - Offentlige trafikkområder kjøreveg (V1 - FV 327) kjøreveg (V2) parkeringsplass (P) grøft/annet trafikkareal - Spesialområder kulturelt bevaringsområde, middelalderkirke (SKB) frisiktsoner (inngår i øvrige formål) Forslaget til reguleringsplan innebærer ingen vestenlig endring i arealbruk. Ny parkeringsplass vil bli anlagt på et område som i dag delvis brukes til reserveparkering og delvis ligger som brakkmark.

47 2.2 Byggeområde offentlig kirke (OK) Området skal brukes til kirkegård, tilsvarende i dag. 2.3 Byggeområde middelalderkirke (OM)/kulturelt bevaringsområde, middelalderkirke (SKB) Middelalderkirken med omkringliggende middelalderkirkegård skal bevares mest mulig uendret. Det er ikke lov å oppføre nye bygninger, og alle bygningsmessige tiltak skal sendes Fylkeskommunen for godkjennelse. Dette gjelder også alle vesentlig endringer på kirkegården, inkl. beplantning og veisystem. I tvilstilfelle vurderer kommunen om tiltaket skal forelegges Fylkeskommunen for godkjenning. 2.4 Byggeområde driftsavdeling (OD) Kirkevergen har uttrykt et ønske om å få samlet alle driftsfunksjoner på ett sted, samt å få en permanent garasje til traktor, gressklippere og andre redskaper. Dette utstyret er nå lagret i en innleid container, og løsningen er verken pen eller akseptabel på sikt. Med tanke på lettvint transport ut og inn er driftsavdelingen plassert nær hovedatkomsten fra fylkesvegen, men også inntil kirkegården. Her skal det være plass til en liten driftsbygning på ca 70 m2, toaletter for besøkende til kirkegården, vaskeplass til maskiner samt lagerplass for jord og sand. Vedlagt skisse (vedlegg 4) viser hvordan plassen kan organiseres, og denne viser at det er mulig både å skjerlene området mot parkeringsplass/kirkegård og å ta vare på de store trærne som står i området. 2.5 Byggeområde offentlig kirke - kirketorg (OKT) Etablering av en ny parkeringsplass som ligger forholdsvis langt fra kirken betinger at det avsettes plasser nær kirken for bevegelseshemmede og andre som av forskjellige grunner har behov for å kjøre helt fram. Antallet parkeringsplasser kan avgjøres i forbindelse med utarbeidelse av utomhusplan. Det er også nødvendig at det etableres en god snuplass/rundkjøring samt parkeringsplasser for kjøring i forbindelse med bruken av bårehus, kirkens kontorer og ordinært vedlikehold av kirkeområdet. 2.6 Offentlige trafikkområder, kjøreveg (VI - FV 327 og V2) Avkjøringene fra fylkesvegen beholdes som i dag. 2.7 Offentlig parkeringsplass (P) Parkeringsplass (P) skal være en offentlig parkeringsplass for kirken og kulturskolen. Det er planlagt med en viss fleksibilitet og sambruk mellom de to brukerne av plassen. 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet en ros-analyse (vedlegg 5).

48 LØVLIEN GEORAD Løvlien Georåd AS Narmoveien Ingeberg Telefon: Telefaks: E:post: pc><, ft Øvre Romerike Prosjektering AS Att: Cecilie Klaveness Deres ref: CK Vår ref /PL Dato: Reguleringsplan Enebakk kirke Det vises til plan for sydøstre del av kirkegårdsområdetvedlagt som bilag i. Planen viser at terrenget ikke skal fylles opp, men enten beholdes eller senkes noe. Dette er tiltak som i liten grad påvirker stabilitetsforholdene. Det skal settes opp et enkelt garasjebygg på den flate delen av tomta. Terrengforhold Størst terrenghelning har området mot øst som vender mot en dal eller ravine. Langs ravina går det en ledningstrass. Mot syd har terrenget en helning på anslagsvis 6-8 med en lokal skrent ned mot innsjøen Igna. Grunnforhold Kart fra NOI (Norges Geotekniske Institutt) viser at tomta ligger i et område med lav faregrad for kvikkleireskred og området er definert i risikoklasse 3. Vi har ikke utført grunnundersøkelser, men har antatt følgende meget ugunstige forhold: tørrskorpeleire til 2 meters dybde øverst på tomta avtagende til 1 meter nederst i profilene bløt leire under tørrskorpa grunnvannstand på 2 meter ved skråningstopp og i terreng i bunnen av profilene Stabilitetsforhold Så lenge utbyggingen ikke gir poretrykksøkning, benyttes drenerte styrkeparametere. Valgte parametere finnes på vedlagte stabilitetsberegninger. Del er utørt stabilitetsberegninger i 3 profiler. Profilene er vist på bilag 2. Dette gir følgende resultater:

49 2 Profil I: Materialfaktoren (sikkerhetsfaktoren) er over 2 for skjærsirkler som nærmer seg utbyggingsområdet. Skråningen ned mot vannet har en faktor på 1,057 som. er lavt, men ikke uvanlig for naturlige skråninger. Skråninger dannet ved utrasning eller erosjon, vil normalt ha en materialfaktor nær 1,0. Beregningen viser at tiltak inne på det flate området ikke har innvirkning på totalstabiliteten. Profil 2: Materialfaktoren (sikkerhetsfaktoren) er om lag 2,5 for skjærsirkler som nærmer seg utbyggingsområdet. Beregningen viser at tiltak inne på det flate området ikke reduserer totalstabiliteten. Profil 3: Fra veien og ned i raving er materialfaktoren (sikkerhetsfaktoren ) om lag 1,15. Inn mot utbyggingsområdet er materialfaktoren mer enn 1,4, altså mer enn 20% bedre enn for veien med trafikkbelastning. Beregningen viser at tiltak inne på det flate området ikke har innvirkning på totalstabiliteten, Konklusjon Tiltak ut mot Ignaveien kan være kritisk for stabiliteten mot øst. Tiltaket beskrevet på bilag 1 er så vidt langt unna at dette ikke har innvirkning på totalstabiliteten. Vi mener derfor at tiltaket kan utføres uten å gjøre grunnundersøkelser. Med vennlig hilsen Løvlien Georåd AS Per Lovlien (MRIF) Mobil: e-post: pl@georaad.no Vedlegg: 5` bilag

50 ENEBAKK KIRKE Skisse til ny parkeringsplass og driftsavdeling ØRP, parkeringsplasser

51 6 Reguleringsplan for Enebakk kirke datert SKJEMA FOR REGISTRERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Beskrivelse av Leirskred uønsket hen delse Situasjon Ox Fred q Krig Årsak til Ustabil grunn med kvikkleire hendelsen Årsaks- j Ingen reduserende! tiltak Sannsynli et 0 Lite sannsynlig q Mindre sannsynlig q Sannsynlig q Meget sannsynlig Konsekvens reduserende tiltak Konsekvens beskrivelse Konsekvens gradering 11 q Har ikke klassifisert i Utglidning av masser, i verste fall ødeleggelse av kirken Konsekvensgradering Ufarlig En viss far Kritisk Farlig Katastrofal Vedlegg Mennesker x Miljø Øk. Verdie x Drift/prod. Annet x Risiko Liten Forslag til a Ingen mottiltak Merknader (.eks. Andre konsekvenser knytter seg til evt. ødeleggelse av kulturhistoriske om tid og sted, verdier usikkerhet, Se for øvrig eoteknisk rapport. Utført av_ Landskapsarkitekt Cecilie Klaveness, Øvre Romerike Prosjektering AS Sted, dato: Jessheim,

52 " ENEBAKK KOMMUNE V AR',<IV Statens vegvesen ^ Å ^ r g ry n. t. Enebakk kommune Bygg, plan og oppmåling. Prestegårdsveien ENEBAKK v! :.. c.., v <.?'sk SaKS.^^r Kcp^ t,. A,R K, )1e P lc^j^ Nkaac^ S Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr : Vår referanse: Deres referanse : Vår dato: Region øst Stor-Oslo distrikt Karin Andersen / /438/HATY Uttalelse til forslag til reguleringsplan for Enebakk kirke. Vi viser til Deres oversendelse datert av forslag til reguleringsplan for Enebakk kirke. Formålet med planforslaget er å utforme kirkegårdsarealene ved Enebakk kirke, herunder området for parkeringsplasser. Byggegrense Byggegrensen mot rv. 120 og fv. 327 er ikke målsatt på plankartet. Vi måler byggegrensen mot rv. 120 til å variere fra 13 m til 15 m. Mot fv. 327 er byggegrensen ca. 17 m målt fra vegmidte. I gjeldende reguleringsplan for Kirkebygden sentrum, er det vist en byggegrense på 20 m mot rv. 120 og 60 m x 60 m mot krysset rv. 120/fv Det er viktig å sikre arealene langs rv. 120 mot gjenbygging, spesielt i kryssområdet rv. 120/fv Selv om det er restriksjonen i forhold til oppføring av nye bygg innenfor deler av arealene som ligger inntil riksvegen, mener vi det allikevel er riktig å regulere inn en bredere byggeforbudsone, enn det som er vist i planforslaget. Vi ber derfor om at byggegrensen mot rv. 120 endres i henhold til gjeldende reguleringsplan, dvs. 20 m mot rv. 120 og 60 m x 60 m i krysset rv. 120/fv Når det gjelder byggegrensen som er foreslått mot fv. 327, har vi ingen innvendinger til denne. For å hindre parkering helt inntil gang- og sykkelvegen, bør det regulerte trafikkarealet mellom gangveg og parkering, opparbeides med fysisk skille (grøft eller kantstein) Avkjørsler Vi vil ikke motsette oss at dagens to avkjørsler fra fv. 327 opprettholdes. I henhold til vegnormalene (veg- og gateutforming - håndbok 017) er frisiktskravet i Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Skurva Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

53 2 avkjørslene 10 m x 60 m og 3 m x 25 m mot gang- og sykkelvegen. Vi ber om at frisiktsonen korrigeres på plankartet i samsvar med vegnormalene. P1awStor-Oslo distrikt Isen Åså Kihlander Nes Seksjonsleder JA" ("(/U JA Karin Andersen Kopi: Akershus fylkeskommune, Sentraladministrasjonen Fylkesmannen i Oslo og Akershus

54 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Enebakk kommune Prestegårdsveien Enebakk Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: /17170 M-NA Ingeborg Austreng ENEBAKK KOMMUNE - REGULERINGSPLAN FOR ENEBAKK KIRKE - UTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN Vi viser til brev fra Enebakk kommune datert , vedrørende ovenfor nevnte sak Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til tidligere uttalelse i saken i brev datert , og Saken vurderes å ikke berøre nasjonale eller regionale hensyn innenfor våre saksområder. Fylkesmannen i Oslo og Akershus overlater til kommunen å ivareta de nødvendige hensyn i saken. Med hilsen Kjartan Askim etter fullmakt Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. Ingeborg Austreng rådgiver Km ENEE'AKK KC?i^1MUNE ^1^ 2 p) MA! 2008 Saksben.:, rk.koc,e p 1 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Ingeborg Austreng Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon: OSLO Inngang sjøsiden Internert: E-post: postmottak@fmoa.no w^^.f^lkesmannen.no/osloogakershus Org.nummer: NO

55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Enebakk kommune Prestegårdsveien ENEBAKK Att. Hans Erik Tysdal ARKIV Saksnr. - L.nr.: ' 2 8 MAI 2008 Saksbeh.: A Kopi til: a Øft Arkkode P Arkkode S SENTRALADMINISTRASJONEN -[- ` ^STI Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund / L12 PLAN Telefon Deres dato Deres referanse /438/HATY Enebakk kommune - reguleringsplan - gbnr 115/1 - Enebakk kirke - uttalelse til offentlig ettersyn Det vises til kommunens oversendelse datert av reguleringsplan til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens 27-1 nr 2. Planen er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som fagmyndighet for kulturminnevern og som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven. Fylkesrådmannens viser til uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området og har følgende merknader til planforslaget: I brev av ble oppstart av reguleringsplan for Enebakk kirke varslet. Hensikten med planen er å utforme kirkegårdsarealene ved Enebakk kirke, herunder området for parkeringsplasser. I brev av sendte kommunen ut utvidet varsel, der 3 dekar i sydøst mot kulturkontoret legges til planen. Bakgrunnen for planarbeidet er at nåværende parkeringsplass ble anlagt uten at Riksantikvarens godkjennelse forelå. Riksantikvaren påla i brev av Enebakk kommune å fjerne parkeringsplassen. Riksantivkarens vedtak ble påklaget av Enebakk kommune I Miljøverndepartementets avgjørelse av ble parkeringsplasse pålagt fjernet og tilbakeført til tilstanden før anleggelsen. I Miljøverndepartementets avgjørelse ble imidlertid at 20-25% tillatt opprettholdt som parkeringsplass. Fylkesrådmannen viser til befaring hvor representanter fra Enebakk kommune, Kirkevergen, Øvre Romerike Prosjektering as, Riksantikvaren og fylkeskommunen var tilstede. På befaringen ble forslag til løsninger for parkering diskutert. Det ble lagt fram forslag om at deler av det østligste parkeringsfeltet på nåværende parkeringsplass opprettholdes, vist i skisse datert utarbeidet av Øvre Romerikes Prosjektering. Riksantikvaren uttalte i av : Dette løser på en god måte plassering av parkeringsplass, proporsjoner ved selve parkeringsplassen, anleggesle av driftsanlegg, trafikal struktur og inkl. foreslått vegetasjon også tilstrekkelig skjerming mot kirkestedet. Riksantikvaren anser forslaget til å ivareta kulturminneinteressene på en god måte, og forslaget kan videreføres i planarbeidet. Riksantikvaren har bedt kommunen forholde seg til fylkeskommunen som kulturminnemyndighet i plansaker. Fylkesrådmannen sluttet seg i brev av til Riksantikvarens vurdering av planen. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 Sentrum Schweigaardsgate 4, 0185 (+47) NO MVA 0107 Oslo E-post FaktØdresse Telefaks Org. nr - bedrift postmottale akershus-fkno Pb 1160 Sentnun, 0107 Oslo (+47) NO

56 Automatisk fredete kulturminner Registrering av automatisk fredete kulturminner ble gjennomført i den sørøstre del av planområdet i november Det ble ikke gjort funn som stammer fra førreformatorisk tid. Det ble imidlertid registrert en struktur som tolkes til å være en tuft med datering som kan strekke seg tilbake til Denne strukturen benevnt Kl i vedlagt rapport, beliggende nær Herredshuset og på areal som reguleres til offentlig parkeringsplass. Fylkesrådmannen anbefaler at strukturen blir tatt vare på, dvs dekket med duk før p-plassen opparbeides. Det er ikke endelig avklart om denne tuften kan ha sammenheng med kirkens historie eller bosetning på stedet. Ved å dekke til tuften, vil det på senere tidspunkt la seg gjøre å undersøke den nærmere, samtidig som formålet med reguleringsplanen ikke blir negativt berørt. Fylkeskommunen kan bistå i arbeide med tildekking, hvis ønskelig. Fylkesrådmannen ber om at de som skal utføre arbeidet i felt gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Dersom man under arbeid i felt støter på et fornminne skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på 5 meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal straks varsles i henhold til kulturminneloven 8. Nyere tids kulturminner Reguleringsplanen åpner opp for en liten driftsbyging med en grunnflate på 80m2, for WC og driftsfunksjoner øst i plaområdet (OD). På bakgrunn av de betydelige kulturminneverdien som kirkestedet representerer, må kulturminnemyndigheten ved fylkeskommunen, få oversendt byggesak i området OD og OKT til uttalelse. Dette nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Fylkesrådmannen viser for øvrig til ovennevnte redegjørelse. Fylkesrådmannen anser at planforslaget ivaretar hensynet til middelalderkirkestedet og landskapet i tilknytning til dette på en god måte. Einar Midtsuri$ Ing borg H dsten rådgiver plan og miljø rå give, yere tids kulturminner Saksbehandlere: Automatisk fredete kulturminner: anne.traaholt@akershus-fk.no, Nyere tids kulturminner: ingeborg.hvidsten@akershus-fk.no, Plan- og miljøfaglige vurderinger einar.midtsund@akershus-flc.no, Vedlegg: Rapport fra registrering au automatisk fredete kulturminner i forbindelse med omdisponering og utvidelse av Enebakk kirkes arealer til parkeringsplasser, gbnr 115/1, Enebakk kommune, v/ann Kristin Engh datert Kopi m/v: Riksantikvaren Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kulturminnevemet i kommunen Kulturhistorisk museum, fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Statens vegvesen, Region Øst Kirkevergen 2

57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Vår ref.: 07/4902 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med omdisponering og utvidelse av Enebakk kirkes arealer til parkeringsplasser, gbnr 115/1, Enebakk kommune, Akershus fylkeskommune. V/Ann Kristin Engh-19-28/ ØK-kart CR Bruksnr./-navn 1 Enebakk kirke Funn : Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planen. Imidlertidig ble det registert en tuft fra nyere tid; K K-nr Funntype Daterin g Gårdsnr./navn Merknad Kl Tuft e. Kr. 115 Enebakk Tuften ble forsøkt utgravd som en prestegård del av en utvidet registering, men tæle i bakken forhindret en sluttføring av utgravningen. Bilde 1. Bilde viser tuften sett ovenfra. Ann Kristin Engh Akershus fylkeskommune 1

58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 1.0 Innledning I forbindelse med plan om utvidelse og omdisponering av kirkegårdsarealer til parkeringsplasser ble det foretatt en kulturminneregistering i perioden 19-29/11. Det ble registert en tuft fra nyere tid et par meter vest for Herredshuset. Den ble forsøkt utgravd som en del av en utvidet registering, men tæle i bakken forhindret en sluttføring av utgravningen. Den utvidete kulturminneregisteringen ble foretatt av Marit Johansson og Ann Kristin Engh. Det ble benyttet 6 dagverk i felt og en dag til rapport. Tilsammen 7 dager. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml Områdebeskrivelse Enebakk er fra gammelt av inndelt i fjerdinger eller bygdelag som har holdt seg til i dag, og dette planområdet er en del av kirkegårdsarealet til Enebakk kirke i Kirkebygda. Enebakk kirke har sitt opphav i Middelalderen. Delen av kirkegårdsarealet det gjelder ligger langs veien som går inn til Herredshuset, dvs. mellom kirkegården og Herredshuset. Undergrunnen består av brungul leirjord. Langs veien og platået vest for Herredshuset er det lagt på grus i opptil en meter. Bilde 2. Bilde viser sjaktet område langs veien inn til Herredshuset. 2

59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE a,, I L 115/1 a ^\ t 115 I I LN ep a Kirke 9084 J LL r^^ ti b a k k kirk A 115/1 Meter ( Lrr o l o^,t ti^^^ ^ o e ^ Tegnforklaring --- ^ - ^ ^ Planavgrensning v H - Tuft Kulturminner II Sjakter Kart 1. Kartet viser planavgrensningen, sjakter og tuften. Øk-kart: CR

60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2.1 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til kunnskap om en gårds alder. Enkelte gårdsnavn ble brukt i bestemte tidsrom, og kan dermed angi når gården opprinnelig ble ryddet. Videre kan gårdsnavn fortelle om en gårds opprinnelige virke eller belyse karakteristiske trekk ved et område, som i dag kan være endret eller gått tapt. Særtrekk ved natur og landskap, samt aktiviteter, som for eksempel mølledrift, kan ha preget nærmiljøet og bidratt til å navngi stedet. Utdrag fra Rygh "Norske Gaardnavne" 115. Enebak Præstegaard. Gaardens oprindelige Navn maa, efter hvad der er forklaret ovenfor ved Sognenavnet, have været Ignarbakki. Efter Kraft (Norges Beskr ) skulde Navnet have været Vestre Odden; men disse Opgaver fra nyere Tidom forlængst aflagte Præstegaardsnavne vise sig ofte at være upaalidelige. 2.2 Kulturminner tilhørende Enebakk prestegård. Det er registert et avfelt å Klokkerudåsen fra jernalder (R2 R-nr. Funntype Daterin g Gårdsnr./-navn R84094 Kirke Middelalder 115/1 Enebakk prestegård R gravhauger Jernalder 115/3 Enebakk prestegård/klokkerud R12293 Gravhaug Jernalder 115/3 Enebakk prestegård/klokkerud Bilde 3. Enebakk kirke sett mot nordvest. 4

61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 8.. ^ H..."."''. I\ \\ ^ ^ H -l{- \\.^' ^ \ ^ 1^^ ^ " I "^ "" o) I 15/38,39,1149 "''..." ` f. ^. 3^,^ ^' ` - A A ^ / /,51,0 Iheim lyslu e71 ^ \/ K i Leken I ^ Q, ^ ^ L. 5 o C3... l r ro Va C n, 1151 ' ' / 115l Q ^I ^ Y m m - )ii"å ^ n ^ r 4 C.m.- J =P.3 v ^ FY11 sn98 13: / S k'o l e.,;"" Herred - I_" ^` _ ^ hus^" - C J Qy / / ^[] I m E::] D.T \^I 1 I Yi Idrpl a a a _.^ ^ `1 nebak prestegård II n I _, Prestegår sveien,..^..., / ^7 I B I \ 'm ) \ ^ ^ re^\._, F25 ) m >tio ---J > vp..^ w e gear 1t ^^+^ - {F w ''.... t_.j,.. ^ c eren ^ 1 '". 1 ø o7c ^ '... (\^`' 11^ \ \ ^ ".... `.jeo) I ^ Jl lf ^ \ ) Krok eng.. F 1 n,^ ^'. ' 28 ^...^ /^ ^ c ^ ` 'f tt^' ^... '. ^e ".... g relen : m. ' '... - ;. nebakk ki { ^ x 15 0 /^. 1." k. c H 1. = Q ",... ^^`.. g n a K Tegnforklaring Planavgrensn ing r) ". x M Tuft : ^""" Meterr, : oel > Q " ^ Kulturminner % % Kart 2. Bilde viser planområdet, tuften og kulturminnene i nærområdet. Øk-kart: CR

62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 3.0 Metode Maskinell sjakting er metoden som ble benyttet for å gjennomføre registreringen. Denne metoden går ut på å fjerne matjordslaget med gravemaskin slik at den opprinnelige undergrunnen kommer tydelig fram. Hensikten er å avdekke strukturer som kan gi informasjon om eldre bosetning eller produksjon, som oftest i form av stolpehull, ildsteder og kokegroper. Det ble sjaktet langs vestsiden av veien som går inn til Herredshuset, og på det flate platået mellom veien og Herredshuset. 4.0 K ; Tuft fra nyere tid ( e. Kr.) funnet på gbnr. 115/1 Enebakk prestegård/enebakk kirke i Enebakk kommune. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men en tuft fra nyere tid; Kl Tuften fra nyere tid ligger på et høydedrag kun et par meter vest for Herredshuset. Den buete tuften er omgitt av en cm bred steinfylt grøft. Grøften markeres ved et tydelig fyllskift bestående av mørkgrå leirjord med mellomstore stein. Undergrunnen på utsiden av tuften består av gulbrun leirjord. Ved sjaktkanten, 3,8 m fra Herredshuset, har tuften en diam på ca 6 m. Tuften strekker seg 2,8 m i østlig retning fra sjaktkanten (6,6 m fra Herredshuset). Inni tuften ble det funnet trebiter og planker, spiker, nagler, flere typer tekstil trolig fra klær, moderne glass og metallskrap, noen biter med mørtel og enkelte murstein. Spiker, nagler og tekstiler gir ingen entydig datering. Enkelte av plankene virket noe lagt, et mulig gulv (?). C-14 prøven ble tatt fra en slik planke. Tuften ble forsøkt utgravd som en del av en utvidet registering, men tæle i bakken forhindret en sluttføring av utgravning. Bilde 4. Bilde er tatt i forbindelse med utgravningen av tuften. Bilde er tatt mot nordøst med Herredshuset i bakgrunnen. 6

63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Bilde 5. Bilde viser treplanker som kan være rester etter et mulig gulv. 7

64 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5.0 Nyregistering i askeladden Lokalitet Annen kulturminnelokalitet - Bosetning-aktivitetsområde - Enebakk kirke Klassifisering Kategori: Annen Art: Bosetningkulturminnelokalitet aktivitetsområde Undergruppe Bolig, bosetning (oppr.funk): Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Stedfesting Fylke: Akershus Kommune: Enebakk ØK-kart: CR Gårdsnavn: Enebakk prestegård Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Enebakk Eiere: OPPLYSNINGSVESENETS FOND Gnr: 115 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Enebakk krike Geometri Koordinatsystem : (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: øst: Metadata på digital stedfesting: Oppretting og ansvar Registrert 8

65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Dato: Ansvarlig Akershus etat: fylkeskommune Utført av: Ann Kristin Engh Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Andre planregistreringer Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med omdisponering og utvidelse av Enebakk kirkes arealer til perkingsplasser, gbnr 115/1, Enebakk kommune, Akershus fylkeskommune. V/Ann Kristin Engh-19-28/ Beskrivelse: Det ble registert en tuft fra nyere tid kun et par meter vest for Herredshuset. Den buete tuften er omgitt av en cm bred steinfylt grøft. Grøften markeres ved et tydelig fyllskift bestående av mørkgrå leirjord med mellomstore stein. Undergrunnen på utsiden av tuften består av gulbrun leirjord. Ved sjaktkanten, 3,8 m fra Herredshuset, har tuften en diam på ca 6 m. Tuften strekker seg 2,8 m i østlig retning fra sjaktkanten (6,6 m fra Herredshuset). Inni tuften ble det funnet trebiter og planker, spiker, nagler, flere typer tekstil trolig fra klær, moderne glass og metallskrap, noen biter med mørtel og enkelte murstein. Spiker, nagler og tekstiler gir ingen entydig datering. Enkelte av plankene virket noe lagt, et mulig gulv (?). C-14 prøven ble tatt fra en slik planke. Tuften ble forsøkt utgravd som en del av en utvidet registering, men tæle i bakken forhindret en sluttføring av utgravningen. Terrengbeskrivelse: Tuften ligger på en høyde i terrenget, det samme høydedraget som kirken ligger på. Orientering: En tuft fra nyere tid ble funnet 3,8 m meter vest for Herredshuset, og ca 125 øst for kirken. Tilhørende enkeltminner q 1 Tuft IKKE Enkeltminne Annet kulturminne - Tuft - Klassifisering Kategori: Annet kulturminne Art: Tuft Opprinnelig Bolig, bosetning funksjon: Hovedgruppe: Ikke 9

66 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Status: næringstilknyttet/privat Stedfesting Fylke: Akershus Kommune: Enebakk Eiendomsopplysninger Kommune: Enebakk Eiere: OPPLYSNINGSVESENETS FOND Gnr: 115 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Etterreformatorisk tid Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag : Tinglystdato: Paragraf: Inngår i verneplan: Nei 10

67 ÿþ Hei, viser til tidligere telefonsamtaler og vedheftede mail. Vedrørende ny reguleringsplan for Enebakk kirke: Flytting av parkeringsplass og bygging av driftsbygning er definert som mindre tiltak uten tilflytting av mennesker og betinger ingen supplerende undersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 1/2007. Et krav er imidlertid at stabiliteten ikke forverres av inngrep og tiltak. For øvrig gjelder: 1. I rapport anbefales nye grunnundersøkelser for å analysere stabiliteten bl.a. ned mot Igna nedenfor kirken. 2. Det er ikke usannsynlig at sikringstiltak som forbedrer stabiliteten (motfylling nede ved elva) vil bli anbefalt med dagens situasjon. 3. Ytterligere utbygging/tilflytting vil trolig betinge en høyere sikkerhet (NVEs retningslinjer 1/2007) og derved en mer omfattende sikring. Prøvde å ringe deg vedr. utarbeidelse av borplan med supplerende undersøkelser i dag, men jeg forstod du var på seminar. Jeg blir borte resten av uken. Kontakter deg mandag 9. juni. Vi snakkes. Mvh Trond Vernang ************************************************** Trond Vernang Avd. for Naturskade Norges Geotekniske Institutt Sognsveien 72 Postboks 3930 Ullevål Stadion 0806 Oslo telefon: mobil: telefaks: trond.vernang@ngi.no ************************************************** "Hans Erik Tysdal" <Hans.Erik.Tysdal <Trond.Vernang@ngi.no> no> cc Thorleif Sjølie :28 <Thorleif.Sjolie@enebakk.kommune.no

68 > Emne VS: Oversendelse- Datarapport grunnundersøkelser og stabilitet- Friluftsteater, Kirkebygda Hei. Viser til grunnboringer og rapport vedr. kvikkleire og stabilitet i Kirkebygda, Enebakk. Teknisk avdeling arbeider med en ny reguleringsplan for Enebakk Kirke. Hensikten med planarbeidet er å flytte dagens parkeringsplass noe mot øst (nærmere det gamle Herredshuset). I tillegg er det ønskelig å oppføre et mindre driftsbygg på ca. 80 m2. Ser av rapporten at skråningen ved Enebakk kirke har noe mindre stabilitet enn ønskelig. Ber derfor om en tilbakemelding om tiltakene i reguleringsplanen er tilrådelig i forhold til kvikkleireforekomstene/ stabiliteten i området. Ber om en snarlig tilbakemelding. Mvh. Hans Erik Tysdal Arealplanlegger Enebakk Kommune -----Opprinnelig melding----- Fra: Trond.Vernang@ngi.no [mailto:trond.vernang@ngi.no] Sendt: 23. mai :21 Til: Aslaug Tidemann; Per Sandvik Emne: Oversendelse- Datarapport grunnundersøkelser og stabilitet- Friluftsteater, Kirkebygda Hei! Oversender som avtalt rapport Kirkebygda, Enebakk kommune, vedr. friluftsamfi ved Igna. Ferdig signerte og innbundne eksemplarer kommer i posten neste uke. Beklager at prosjektet har drøyd ut i tid! Vennligst ta kontakt om noe er uklart. Ha en fin helg!

69 Mvh Trond ************************************************** Trond Vernang Avd. for Naturskade Norges Geotekniske Institutt Sognsveien 72 Postboks 3930 Ullevål Stadion 0806 Oslo telefon: mobil: telefaks: ************************************************** (See attached file: Datarapport grunnundersøkelser og stabilitet _komplett.pdf) Neither the confidentiality nor the integrity of this message can be guaranteed following transmission on the Internet. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this message. This has been swept by Norman antivirus software. (See attached file: regplan pdf)(See attached file: REG-PLAN TF.pdf)(See attached file: Reguleringsbestemmelser.doc)(See attached file: GetDoc.pdf) Neither the confidentiality nor the integrity of this message can be guaranteed following transmission on the Internet. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this message. This has been swept by Norman antivirus software.

70 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/679 Arkivkode: 143 Saksbehandler: Hans Erik Tysdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/07 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Kommuneplanutvalget /08 Utvalg for teknikk og utvikling /08 Kommuneplanutvalget /08 Kommunestyret Kommunedelplan for trafikksikkerhet Saksdokumenter som er vedlagt til 1. gangs behandling. - Høringsdokument kommunedelplan for trafikksikkerhet Uttalelse fra FAU ved Kirkebygden skole datert 9/ Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 8/ Uttalelse fra Torill Østmoe datert 9/ Uttalelse fra Eldrerådet. - Uttalelse fra beboere på strekningen Krona Holt gård, datert 31/ Uttalelse fra Mads v. Isachsen, datert 7/ Uttalelse fra Klokkerudåsen sameie, datert 15/ Saksdokumenter som er vedlagt til 2. gangs behandling. - Høringsdokument kommunedelplan for trafikksikkerhet Uttalelse fra Bakken/Setra Vel, datert 28/ Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, datert 10/ Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune, datert 10/ Uttalelse fra Våglia Vel, datert 10/ Uttalelse fra Camilla M. Paulsen, datert 16/ Uttalelse fra Flateby vel, datert 10/ Uttalelse fra Merete Reme Ribe m.fl., datert 10/ Uttalelse fra Thor-Rune Fiskum, datert 11/ Uttalelse fra FAU Stranden skole, og FAU Hauglia skole, datert 10/ Uttalelse fra FAU Enebakk ungdomsskole, datert 9/ Uttalelse fra Trafikkgruppa Holt Krona, datert 21/ Saksprotokoll for Kommuneplanutvalget Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Enebakk kommune for perioden vedtas jfr. Plan- og bygningslovens Vurderingene i saksfremlegget innarbeides i kommunedelplanen.

71 2. Enebakk kommune anmoder Akershus Fylkeskommune om å følge opp sitt vedtak fra 2007 som påla Statens Vegvesen å utføre en trafikksikkerhetsanalyse på rv. 120 gjennom Enebakk. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Behandling: (her manglet mange vedlegg se for øvrig nummerering av innkallingen hopper fra side 41 til 67) Kommunedelplan høringsdok ble delt ut i møtet. Votering: rådmannens innstilling enstemmig vedtatt VEDTAK: Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Enebakk kommune for perioden vedtas jfr. Plan- og bygningslovens Vurderingene i saksfremlegget innarbeides i kommunedelplanen. Saksprotokoll for Kommuneplanutvalget Behandling: Tone E. Moseid, AP foreslo følgende tilleggspunkt: Status for ulykkes- og trafikkbelastning for RV154 innarbeides i Kommunedelplan for trafikksikkerhet Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Moseid s forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Fremlagt planforslag vedtas utlagt til offentlig ettersyn i minst 30 dager jfr. Plan- og bygningslovens Status for ulykkes- og trafikkbelastning for RV154 innarbeides i Kommunedelplan for trafikksikkerhet Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Behandling:

72 Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Fremlagt planforslag vedtas utlagt til offentlig ettersyn i minst 30 dager jfr. Plan- og bygningslovens RÅDMANNENS INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING I TEM OG KPLU: Fremlagt planforslag vedtas utlagt til offentlig ettersyn i minst 30 dager jfr. Plan- og bygningslovens RÅDMANNENS INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING I TEM: Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Enebakk kommune for perioden vedtas jfr. Plan- og bygningslovens Vurderingene i saksfremlegget innarbeides i kommunedelplanen. RÅDMANNENS INNSTILLING TIL SLUTTBEHANDLING I KOMMUNEPLANUTVALGET (KPLU), OG KOMMUNESTYRET (KST): 3. Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Enebakk kommune for perioden vedtas jfr. Plan- og bygningslovens Vurderingene i saksfremlegget innarbeides i kommunedelplanen. 4. Enebakk kommune anmoder Akershus Fylkeskommune om å følge opp sitt vedtak fra 2007 som påla Statens Vegvesen å utføre en trafikksikkerhetsanalyse på rv. 120 gjennom Enebakk. SAKSUTREDNING 1. GANGS BEHANDLING: Sammendrag Kommunedelplan for trafikksikkerhet er tatt opp til revidering jfr. Plan- og bygningslovens Høringsdokumentet kommunedelplan for trafikksikkerhet i Enebakk kommune for perioden anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn Enebakk kommunestyre vedtok i møte den Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplanen skal rulleres en gang i kommunestyreperioden. Saksopplysninger Målet med å lage en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsplanen er en forutsetning for å få en statlig støtte

73 til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skolevei på fylkesveier og kommunale veier. Planen vil samle prioriteringslistene for trafikksikkerhetstiltak, mindre kollektivtiltak, og aksjon skolevei. Følgende prosjektgruppe har utarbeidet planen: - Knut B. Bjørnstad, Enebakk lensmannskontor - Per Øivind Gundersen, representant for barn og unge i plansaker - Arne Røe, skolesektoren - Sverre Netting, driftssjef - Harald Brekken, veioppsynsmann - Thorleif Sjølie, teknisk sjef - Hans Erik Tysdal, arealplanlegger - Nils Schaug, rådmann Det har kommet inn 7 uttalelser til trafikksikkerhetsplanen. Disse er referert i planutkastet, og tatt i betraktning ved revideringen av prioriteringslistene. Prosjektgruppen har gjennomgått dagens situasjon vedr. ÅDT, ulykkesstatistikk, samt innspill fra publikum. Prioriteringslistene er gjennomgått, og prosjektgruppen har satt opp en vurdering med henblikk på nytte/kostnad, behov for tiltak, prioriteringer fra Statens vegvesen, og gjennomførbarhet av de foreslåtte prosjekter. SAKSUTREDNING 2. GANGS BEHANDLING: Sammendrag Perioden for det offentlige ettersynet er over, og planen tas opp til politisk sluttbehandling. Saksopplysninger Det har i perioden for offentlig ettersyn kommet inn 11 uttalelser. Teknisk avdeling har avholdt folkemøter i Kirkebygda, Flateby, og Ytre Enebakk. Navn Uttalelse Kommunens vurdering Bakken/Setra Vel, datert 28/ Rv. 155 gjennom Råkendalen blir sett på som en svært trafikkfarlig strekning. Veien må sikres med autovern mot Råkenbekken. Veien bør sikres med autovern. Prioritereres som nr. 4 i pkt. g) Farlige veistrekninger. Gangvei fra Tangenveien til Durud må bygges. Gangvei fra Durud til Gran må ferdigstilles. Mener gang/sykkelveien må få prioritet 1 i planen. Ønsker nedsatt fart til 60 km/t gjennom Råkendalen. Det er svært ønskelig med gang/sykkelvei på strekningen. Trasèen er ikke regulert. Er prioritert som nr. 3 under pkt. c) gang/sykkelveier. Satt under to GSV på rv. 120 siden denne er mer ulykkesutsatt. Riksveinettet skal være en transportåre med god fremkommelighet for gods og personer. Strekningen bør derfor

74 Navn Uttalelse Kommunens vurdering være 80 km/t. Avbøtende tiltak som gang/sykkelveier og utbedring av busslommer bør heller iverksettes. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, Ingen merknad. Ingen kommentar. datert 10/ Akershus Fylkeskommune, datert 10/ Fremhever viktigheten av tilgjengelighet for alle, inkludert personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, samt nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer. Tilgjengelighet for alle etterstrebes. Tas når prosjektene reguleres eller detaljplanlegges. Våglia Vel, datert 10/ Forholdet til kulturminner tas på reguleringsnivå. Minner om hensynet og restriksjonene knyttet til den fredende Enebakk prestegård i forbindelse med forslått bygging av gang- og sykkelvei. Svingen ved Kvernstua må utbedres. Alle gangfelt over rv. 120 og rv. 155 får malte hvite felt med fotgjengerovergang og skilting. Samme med GSV-kryssinger ved Vågliveien, Gaupeveien, og Nylendeveien. Busslomme ved Tangen brua utbedres, da denne oppfattes som en rundkjøring. Alle busstopp får gode busslommer og leskur. Krysset rv. 155/Gaupeveien heves for å unngå flom. Beplantingen på rundkjøringen ved Vik og ved sykkelveien til Råken holdes nede. Frisiktsoner i Våglia utbedres. Fylkeskommunen varsles ved oppstart av reguleringsplaner. Området er allerede regulert, og godkjent. Har 1. prioritet under pkt. g) farlige veistrekninger. Forskning viser at dette gir falsk trygghet, og økning i ulykkene. Kan vurderes. Er prioritert som nr. 6 under pkt. e) trafikkfarlige kryss tyngre anleggstiltak. Omtales under pkt i) kollektivtiltak. Settes inn som prioritet 7 under pkt. e) Trafikkfarlige kryss. Er prioritert som nr. 1 under pkt. f) Farlige kryss lettere anleggstiltak. Er omtalt under pkt. k)

75 Navn Uttalelse Kommunens vurdering Frisiktsoner i byggefelt. Foreslår Ytre Enebakk miljøgatesone: Fra Ytre Enebakk skole i sør, og Mjær ungdomsskole i øst til rundkjøringen ved Vik. Fartsgrense 40 km/t, og fartshumper/opphøyde fotgjengerfelt. Riksveinettet skal være en transportåre med god fremkommelighet for gods og personer. Hastighet bør derfor være som i dag. Camilla M. Paulsen, datert 16/ Flateby vel, datert 10/ Merete Reme Ribe m.fl., datert 10/4- Gang/sykkelvei fra Revefaret til Drivplassen. Beskriver rv. 155 gjennom Råkendalen, og fremhever at dette oppleves som en farlig strekning. Ønsker at gang- og sykkelvei bygges med det første. I tillegg bør fartsgrensen settes ned, og det må lages opphøyde fotgjengerfelt. Er enig i at Ødegårdsveien er en trafikkfarlig strekning. Krysningspunktene må utbedres. Det samme gjelder alle krysninger av rv Er fornøyd med at gang/sykkelvei fra Stranden skole til Skøyenveien er prioritert som nr. 1 under pkt. c) Gang- og sykkelveier og under pkt. d) Veilys. Håper at det blir en fortgang med trafikksikkerhetsarbeidet rundt Hauglia skole. Mener at Bjerklundsbakken må prioriteres høyere under pkt. e) Trafikkfarlige kryss. Beskriver rv. 154 fra Vik til Holtop, og fremhever at dette Pga. mange gang/sykkelveiprosjekter som er prioritert høyt vil dette være langt frem i tid. Det er svært ønskelig med gang/sykkelvei på strekningen. Er prioritert som nr. 3 under pkt. c) gang/sykkelveier. Satt under to GSV på rv. 120 siden denne er mer ulykkesutsatt. Riksveinettet skal være en transportåre med god fremkommelighet for gods og personer. Strekningen bør derfor være 80 km/t. Avbøtende tiltak som GSV og utbedring av busslommer bør heller iverksettes. Omtales under pkt. h) Farlige veistrekninger Ødegårdsveien. Gang/sykkelveien er satt som rekkefølgekrav i kommunestyrets behandling vedr. leireuttak på Skøyen. Reguleringsplanen er under klagebehandling. De tre kryssene som er prioritert høyere er vurdert som farligere. Rv. 154 har minst trafikk, og færrest ulykker av riksveiene i

76 Navn Uttalelse Kommunens vurdering oppleves som en farlig strekning. Er misfornøyd med at gang/ sykkelvei på strekningen er nedprioritert i høringsdokumentet. Vil at denne strekningen blir prioritert høyere under pkt. c) Gang/sykkelveier. Thor-Rune Fiskum, datert 11/ FAU Stranden skole, og FAU Hauglia skole, datert 10/ Ber om at det i løpet av 2008 igangsettes regulering av gang/ sykkelvei, og bedre/tryggere busslommer, samt sikre krysningspunkter på strekningen Holt Krona. Vil ha strekningen som 1. prioritet under pkt. c) Gang/ sykkelveier. Fornøyd med at Hauglia skole og gang/sykkelvei på strekningen Stranden skole Skøyenveien er prioritert som nr. 1. Enebakk. Dette medfører at strekninger på rv. 120 og rv. 155 er prioritert høyere. Kommunen er likevel oppmerksom på strekningen, og at det er svært ønskelig med gang/sykkelvei også på denne strekningen. Kommunen trenger en større planreserve. Hvilke strekninger som blir regulert først avhenger av endelig prioritering i trafikksikkerhetsplanen. Det vil i tillegg være et kapasitetsspørsmål. Er prioritert som nr. 2 under pkt. c) gang/sykkelveier. Ber om at prioriteringen av Bjerklundsbakken vurderes på nytt. Mener at det må komme tiltak i Ødegårdsveien, ikke bare utarbeide en trafikkanalyse. De mest benyttede fotgjengerovergangene må sikres. Det må gjennomføres nye ÅDT målinger, inklusive tall for andel tungtrafikk. Dersom det ikke er trafikkgrunnlag for underganger/ gangbruer må det komme opphøyde gangfelt over rv. 120 ved Skaugveien og Bakkeveien/ Bjerklundsbakken. Rv. 120 må opprustes til full veibredde med midtlinje, samt bred og stabil skulder. Det er andre kryss som er sett på som farligere. Se under vurderinger. Ødegårdsveien må ha en helhetlig plan før enkelttiltak gjennomføres. Som underlag for en slik plan må det lages en trafikkanalyse som viser de reelle utfordringen på veistrekningen. Strekningen må deretter utbedres ihht. trafikkanalysen/planen. Nye ÅDT-målinger må gjennomføres. Tas med under pkt. a) Aksjon skolevei. Prioritering 3 Bjerklundsbakken, og prioritering 4 Skaugveien. Kommunen er enig i dette. Statens vegvesen er vanskelig å få med på laget

77 Navn Uttalelse Kommunens vurdering FAU Enebakk ungdomsskole, datert 9/ Trafikkgruppa Holt Krona, datert 21/ Under punkt 6.2 må det være et punkt som initierer og legger til rette for et samarbeid mellom foreldre og skoleledelse i SU eller skolemiljøutvalg ved hver skole. De skal arbeide med trafikksikkerhet. Er opptatt av gang/sykkelvei på strekningen Holt/Krona. Er bekymret for tidsperspektivet for gjennomføring av tiltakene. Mener at høringsforslaget i alt for liten grad belyser og analyserer behov knyttet til den fremtidige trafikkutviklingen i kommunen. Støtter fullt ut at det må komme en gang/sykkelvei på strekningen Stranden skole- Skøyenveien før det kan etableres leireuttak på Skøyen. Rv. 120 må utbedres slik at trailer og skolebuss kan møtes uhindret. Ønsker utbedring av Bolsethbakken. Etterlyser strakstiltakene med bredere veiskuldre. Uakseptabelt at Thorudveien og Fosserveien ikke er med under pkt. e) Trafikkfarlige kryss. Lensmannsletta må inn under pkt. g) Farlige veistrekninger. Vil ha med utbedring av busslommer på strekningen Holt Krona. Utbedring av frisiktsoner ved Thorudveien og Fosserveien. Legges inn i planen. Er prioritert som nr. 2 under pkt. c) gang/sykkelveier. Deler denne bekymringen da vegvesenet i svært liten grad prioriterer veitiltak i Enebakk kommune. Kan være enig i dette, men kommunen har så mange uløste tiltak som er synlig pr. i dag at disse må prioriteres først. Kommunestyrevedtak på at dette må gjennomføres. Rv. 120 er en problemstrekning med smal vei, skarpe svinger, og svake skuldre. Tas inn som prioritet 2 under pkt. b) Aksjon skolevei lettere anleggstiltak. Har så langt ikke fått med vegvesenet på dette. Tas inn som prioritet 8 og 9. Tas inn som prioritet 5. Tas inn under pkt. i) Kollektivtiltak som prioritet 7. Legges inn i prioriteringen pkt. e) Trafikkfarlige kryss.

78 Navn Uttalelse Kommunens vurdering Ønsker meldesystem for nestenulykker, viltpasseringer, dårlig sikt/lys mm. Politiet er meldingsinstans ved ulykker. Statens vegvesen er ansvarlig for forhold i tilknytning til riks- og fylkesveinettet. Enebakk kommune, enhet for kommunalteknikk, er ansvarlig for det kommunale veinettet. Folkemøter i Kirkebygda, Flateby, og Ytre Enebakk. Ønsker flere fartskontroller. Kommunen må bli bedre til å skjøtte frisiktsoner. Ønske om underganger/ gangbruer. Større reguleringsplanreserve. Større fokus på strekningen Holt Krona. Kommunen må ha større trykk mot bevilgende myndigheter. Prosjekter tar for lang tid å gjennomføre. Bli synlige hos Akershus Fylkeskommune og hos Statens vegvesen. Større fokus på opplæring av barn. Fokus på Bjerklundsbakken. Henstilling til politiet. Driftsbudsjettet må økes. De største krysningspunktene vurderes. Jobbes med kontinuerlig. Se tidligere innspill. Enebakk kommune har vært svært lite prioritert hos Statens vegvesen. Har vært en salderingspost til fordel for større kommuner. Det må arbeides hardere for å endre dette. Planene for skoleverket har mistet mye av dette fokuset. Omtalt tidligere. Vurderinger De foreslåtte endringene som har kommet frem i perioden for det offentlige ettersynet gjennomgås i samme rekkefølge som punktene i kapittel 6.0 Handlingsplan. 1) Pkt. 6.1 a) Aksjon skolevei tyngre anleggstiltak: Bjerklundsbakken er allerede prioritert som nr. 3. Sikre krysningspunktet med rv. 120 tas med som et tillegg. Sikre krysningspunktet ved Skaugveien/rv. 120 tas inn som en ny prioritering 4. 2) Pkt. 6.1 b) Aksjon skolevei lettere anleggstiltak: Utbedring av Bolsetbakken (gang/sykkelvei) tas inn som en ny prioritering nr. 2. 3) Pkt. 6.1 c) Gang- og sykkelveier: Stranden skole Skøyenveien er prioritert høyest siden rv. 120 er den mest ulykkesutsatte riksveien i Enebakk. Av de tre prioriterte strekningene langs rv. 120 bor det flest mennesker her, samt at kommunestyret har satt dette som et rekkefølgekrav før uttak av

79 leire ved Skøyen. Regulering er igangsatt. Holt Krona er prioritert som nr. 2 siden dette er en veistrekning som ligger i umiddelbar nærhet til skole, og vil gi barn en tryggere skolevei. Råken Durud er prioritert som nr. 3. Veien har stor trafikk og høy hastighet, og er en viktig strekning for bygging av gang/sykkelvei. Færre alvorlige ulykker sett i forhold til rv Bjerklund Bekkelaget er prioritert som nr. 4. Også en strekning langs rv Haraldstadkroken åpnes for bruksendringer. Dette vil medføre flere myke trafikanter som skal til Ytre sentrum. Vik Holtop er prioritert som nr. 5. Den minst ulykkesbelastede riksveien med lavest trafikkmengde. Er imidlertid uoversiktlig, og uten plass til myke trafikanter. 4) Pkt. 6.1 e) Trafikkfarlige kryss tyngre anleggstiltak. Sagstuveien/rv. 155 er prioritert som nr. 1. Krysset er under opparbeidelse. Tangenveien/rv. 155 er prioritert som nr. 2. Krysset har mange mindre ulykker og er prioritert av Statens vegvesen for utbedring/kanalisering. Gran nord/ rv. 155 er prioritert som nr. 3. Mye trafikk, og stor blanding av tungtransport og boligtrafikk. Er nå under regulering. Bjerklundsbakken/ rv. 120 er prioritert som nr. 4. Et av hovedkryssene fra boligfeltet på Flateby. Uheldig kurvatur og stigning. Er regulert sammen med Bakkeveien. Vil dermed også sanere et kryss med riksveien. Tømmerbråten/rv. 120 er prioritert som nr. 5. Hovedkryss for Hammeren/Dalefjerdingen. Krysset er utflytende og uoversiktlig. Bør få dråpe, og strammes inn. Tangen Bru rv. 155/ rv. 120 er prioritert som nr. 6. Busslomme oppfattes som rundkjøring. Lite heldig løsning. Krysset rv. 155/Gaupeveien tas inn i planen, og prioriteres som nr. 7. Krysset Thorudveien/ rv. 120 tas inn i planen, og prioriteres som nr. 8. Krysset Fosser/ rv. 120 tas inn i planen, og prioriteres som nr. 9. 5) Pkt. 6.1 g) Farlige veistrekninger: Rv. 155 gjennom Råkendalen må sikres med autovern mot Råkenbekken. Prioriteres som nr. 4. Lensmannsletta rv. 120 prioriteres som nr. 5. 6) Pkt. 6.1 h) Ødegårdsveien: Ødegårdsveien må ha en helhetlig plan før enkelttiltak gjennomføres. Som underlag for en slik plan må det lages en trafikkanalyse som viser de reelle utfordringen på veistrekningen. Strekningen må deretter utbedres ihht. trafikkanalysen/planen. 7) Pkt. 6.1 i) Kollektivtiltak. Busslommer på strekningen Holt Krona tas inn i planen, og prioriteres som nr. 7. 8) Pkt. 6.1 k) Frisiktsoner i byggefelt. Er et område som kan forbedres. Økt driftsbudsjett bør komme i økonomiplanen. 9) Pkt Opplæring i skoler og barnehager. Det bør bli et økt samarbeid mellom foreldre og skoleledelse i SU eller skolemiljøutvalg ved hver skole. De skal arbeide med trafikksikkerhetsspørsmål. 10) Det er mange ønsker om lavere hastighet på riksveinettet. Dette er forståelig ut fra faren for ulykker, og for å redusere utrygghetsfølelsen for de som bor ved veien. Det er samtidig et krav fra befolkningen og samfunnet om at riksveinettet skal være en transportåre med god fremkommelighet for gods og personer. Det vil derfor være uhensiktsmessig å ha 40 km/t med opphøyde gangfelt over lange strekninger. Hovedhastigheten bør derfor være 80 km/t, med noen reduseringer av fart til 60 km/t ved særlig store befolkningskonsentrasjoner. Avbøtende tiltak som gang- og sykkelveier, og utbedring av busslommer bør heller iverksettes enn fartsreduksjoner.

80 11) Nye ÅDT-tall for Enebakk (oppdaterte 2007-tall): Bjerke 3885, Mjærskau 2133, Bakken 4242, Råken 4238, Enebakkveien 5576, Sværsvann ) Enebakk kommune har vært svært lite prioritert hos Statens vegvesen. Har vært en salderingspost til fordel for større kommuner. Det må arbeides hardere for å endre dette.

81 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Høringsdokument ENEBAKK KOMMUNE Vedtatt i Enebakk Kommunestyre den xx.xx.2008.

82 1.0 Forord. Målet med å lage en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsplanen er en forutsetning for å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skoleveg på fylkesveger og kommunale veger. Planen vil samle prioriteringslistene for trafikksikkerhetstiltak, mindre kollektivtiltak og aksjon skoleveg. Følgende prosjektgruppe har utarbeidet planen. - Knut B. Bjørnstad, Enebakk Lensmannskontor. - Per Øivind Gundersen, representant for barn og unge i reguleringssaker. - Arne Røe, skolesektoren. - Sverre Netting, driftssjef i Enebakk Kommune. - Harald Brekken, veioppsynsmann i Enebakk Kommune. - Thorleif Sjølie, teknisk sjef i Enebakk Kommune. - Hans Erik Tysdal, arealplanlegger i Enebakk Kommune. - Nils Schaug, rådmann i Enebakk Kommune. Kommunedelplanen behandler tiltak innenfor flere sektorer enn det kommunale arbeidsområdet. Tiltak innenfor Statens Vegvesens-, og Politiets ansvarsområder kan ikke vedtas av Enebakk Kommune, men planen gir et innspill om hvilke tiltak Enebakk Kommune ønsker at disse sektorene skal prioritere i Enebakk. Rådmannen takker arbeidsgruppen og alle involverte for innspill og engasjement. Forsidebilde: Riksvei 120 ved Kronafeltet

83 2.0 Innholdsfortegnelse. Side 1.0 Forord Innholdsfortegnelse Visjon og målsettinger Dagens situasjon Alvorlige personskadeulykker i Enebakk i perioden Politiets ulykkesregister, Innspill fra publikum Trafikktetthet i Enebakk, ÅDT Kriterier for utvalg av tiltak Myke trafikanter Harde trafikanter Effekt av tiltak Vegnormalens kriterier for valg av tiltak Akershus Fylkeskommunes fokusområder Handlingsplan Fysiske tiltak. 12 a) Aksjon skoleveg tyngre anleggstiltak. 12 b) Aksjon skolevei lettere anleggstiltak. 12 c) Gang- og sykkelveger. 12 d) Veglys. 13 e) Trafikkfarlige kryss tyngre anleggstiltak. 13 f) Trafikkfarlige kryss lettere anleggstiltak. 13 g) Farlige veistrekninger. 14 h) Farlige veistrekninger Ødegårdsveien. 14 i) Kollektivtiltak. 15 j) Støyskjerming av boliger. 15 k) Frisiktssoner i byggefelt. 15 l) Fotgjengerbruer/underganger 15 m) Reguleringsplanreserve 16 n) Viltprosjekt Opplæring i skoler og barnehager Politiets arbeid. 17 a) Kontroll og overvåkning. 17 b) Holdningsskapende arbeid Organisatoriske tiltak. 19 a) Trafikkutvalg Oppsummering Kommunestyrets vedtak 19

84 3.0 Visjon og målsettinger. Visjon: 0 drepte og 0 hardt skadde i trafikken. Visjonen gir et mål om at ikke et eneste liv skal gå tapt i trafikken i Enebakk kommune. Visjonen gir også et mål om at antall skadde må holdes på et minimum. Hovedmål: All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. Hovedmålet har samme grunntanke som Vegtrafikklovens 3. Grunnregler for trafikk. «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare og at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret» Delmål: Trafikkforholdene for de myke trafikantene skal bedres. Delmålet søkes oppnådd ved holdningsskapende arbeid, kontroll og overvåkning, opplæring, samt fysiske tiltak. Delmål: Det skal som et langsiktig mål anlegges gang- og sykkelveger langs alle riksveier, samt prioriterte fylkesveier i kommunen. Delmålet søkes oppnådd gjennom dialog mot Statens vegvesen. Delmål: Det skal arbeides kontinuerlig med å skape trygge trafikkforhold i boligområdene. Delmålet søkes oppnådd gjennom reguleringsplanarbeid, fartsdempende tiltak, skilting, og kontroll og overvåkning. Delmål: Barn skal sikres en trygg skoleveg. Det jobbes årlig for å forbedre barnas ferdsel til og fra skolen gjennom «Trafikksikringstiltak - Aksjon skoleveg».

85 4.0 Dagens situasjon. 4.1 Alvorlige personskadeulykker i Enebakk i perioden (Tallmaterialet er innhentet fra Statens Vegvesen Akershus ). I perioden ble 3 drept på rv. 120 i Enebakk. Det var i samme periode 7 alvorlig skadde på samme strekning. Ulykkespunkter: Ved Ubberudbogen i Ytre, ved Ungersnes i Ytre, syd for Tangenbrua i Ytre, ved Bekkelaget i Ytre, ved Kronafeltet i Kirkebygda, ved Solberg i Kirkebygda, ved Haugsteinveien på Flateby, og ved Rælingen grense på Flateby. I perioden ble ingen drept på rv. 155 i Enebakk. Det var i samme periode 4 alvorlig skadde på samme strekning. Ulykkespunkter: Ved Durudveien, ved Tangenveien, ved Nylendeveien, og ved Orreveien. Krysset rv. 155/Tangenveien er registrert med 7 personskadeulykker i perioden (6 lettere skadet og en alvorlig skadet). I rapport fra Statens vegvesen er krysset foreslått kanalisert i perioden

86 I perioden ble ingen drept på rv. 154 i Enebakk. Det var i samme periode ingen alvorlig skadde på samme strekning. Ulykkespunkter: Ved Rustad, øst for Rustad, Brostua, Vik. I perioden ble 2 drept på kommunale veier i Enebakk. Det var i samme periode 8 alvorlig skadde på samme strekning. Ulykkespunkter: I Dalefjerdingen (1), på Hammeren (1), i Ødegårdsveien (4), Ødegårdsveien x Melgårdshagan (1), Bjerklundsbakken x Skaugveien (1), Vågliveien x Tiurveien (1), Brevigveien (1), Tangenveien (1). Ødegårdsveien utpeker seg med halvparten av de alvorlige ulykkene på det kommunale veinettet. Det bør derfor lages et eget prosjekt for strekningen for å analysere hvorfor ulykkene skjer, og hvilke tiltak som kan settes inn for å minske risikoen for nye alvorlige ulykker.

87 Hovedvekten av ulykker i Enebakk er utforkjøringer, hele 42 %. Møteulykker og ulykker i forbindelse med kryssende kjøreretning utgjør 44 %. Ulykker hvor bare «harde» trafikanter er involvert utgjør 86 % av ulykkene i Enebakk. 4.2 Politiets ulykkesregister, Oversikt over trafikkulykker med personskade i Enebakk Lensmannsdistrikt i perioden Tallene viser at bilførere med passasjerer er den gruppen som har høyest frekvens av ulykker med personskade. Riksveg 120 har hatt de alvorligste ulykkene, og de aller fleste av dødsulykkene. ÅR: Antall ulykker i alt. Dødsulykker: Antall skadede: Bilførere og passasjerer: Sykkel: Fotgjengere: Andre: Tallene er hentet fra STATISTISK SENTRALBYRÅ. Under ANDRE i ytterste kolonnen til høyre inngår: lett motorsykkel, annen motorsykkel, personer på spark/kjelke og ski samt førere av traktor mv. 4.3 Innspill fra publikum. (Innspillene er ikke prioritert, men nummerert for å skille tiltakene). 1. Gang- og sykkelvei langs hele riksvei 120. Sentrum i Kirkebygda er det tettstedet i kommunen som har dårligst dekning av gang- og sykkelvei. 2. Gang- og sykkelveien fra Lindshus til Ignatun i Kirkebygda må ferdigstilles. 3. Etablering av rundkjøring ved Kirkebygden barneskole i forbindelse med henting og bringing av skolebarn. 4. Ødegårdsveien er en trafikkfarlig strekning. Trafikkfarlige kryss må utbedres, og det må lages fartsdempere. Frisikt må utbedres. Veilys mangler. Bør gjennomføre trafikktellinger. Nye boligfelt bør ikke ledes inn på Ødegårdsveien da den allerede har mye trafikk.

88 5. Strekningen Nylendeveien Vik på rv Avkjøringene til Nylendeveien, eiendommene i Osloveien, Kvernstua, og badeplassen er uoversiktlige. Rv. 155 inkludert avkjøringer bør utbedres. 6. Gang- og sykkelveier langs alle riksveier bør prioriteres. 7. Strekningen Krona Holt gård på rv Riksveien mangler skulder som de myke trafikantene kan bruke. Strekningen fra Kronafeltet er svingete og uoversiktlig. Lensmannsletta gir inntrykk av å være oversiktlig, men biler forsvinner ut av syne i svankene. (Gir farlige forbikjøringer). Større, bedre, og tryggere busslommer er nødvendig. Strekningen har et stort behov for gang- og sykkelvei. 8. Klokkerudåsen. Ønsker flere fartshumper, skilting og evt. andre tiltak for å få lavere hastighet spesielt forbi lekeplassen, og frem til krysset der Lennestadveien kommer opp. 9. Gang- sykkelvei fra Stranden skole, og sørover langs gammel riksveitrasè til Lillestrømveien De private avkjørslene saneres mot rv. 120, og legges mot den kombinerte GSV. Det bygges støyskjermer mellom boligene og riksveien. 4.4 Trafikktetthet, ÅDT. Sted/riksveg Mjær Rv Tangen Bru Rv. 120/ Bjerke Rv Enebakk Kirke Rv Flateby Rv Holtop Rv Vågvann Rv Råken Rv Sværsvann Rv Kilde: Statens vegvesen Akershus. Tallene viser ÅDT (årsdøgntrafikk) på riksvegnettet gjennom Enebakk. Kommunen har lite tallgrunnlag på andelen av tunge kjøretøyer.

89 5.0 Kriterier for utvalg av tiltak. 5.1 Myke trafikanter. Arbeidet for å sikre de myke trafikantene prioriteres høyest. De myke trafikantene skal sikres trygge trafikkforhold gjennom utbygging av gang- og sykkelvegnettet, samt at trafikksikkerhet gis en høyere prioritet i boligområdene. Barnas skoleveg søkes bedret kontinuerlig. I nærområdene til skolene legges det vekt på utbygging av gang- og sykkelveger, sikring av krysningspunkter, samt fartsdempende tiltak. Der buss brukes til og fra skolen legges det vekt på å utbedre bussholdeplasser, samt å tilrettelegge for trafikk til og fra disse. 5.2 Harde trafikanter. De fleste ulykkene i Enebakk skjer i kategoriene utforkjøringer og møteulykker. Dette kan skyldes høy fart og farlige forbikjøringer, men svake veiskuldre og vedlikehold sommer/vinter kan også være medvirkende årsaker. Tiltak: flere kontroller, mer uniformert politi, fartsdempende tiltak og utbedring av de farligste vegstrekningene. Ulykker i forbindelse med kryssende kjøreretning (vegkryss) utgjør også en stor prosentandel av trafikkulykkene. De mest utsatte vegkryssene søkes ombygd. 5.3 Effekt av tiltak. Ved utvelgelse av tiltak er det viktig å vurdere hvilken ulykkesreduserende effekt tiltaket kan forventes å ha. Kilde: Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak. TØI rapport

90 TILTAK % endring av hardt skadde /drepte Gang- og sykkelveier - 10 Fortau - 7 Planskilt krysningssted for fotgjengere og syklister - 30 Kanalisering av kryss - 25 Rundkjøring - 30 Midtdeler - 40 Utbedring av vegers sideterreng fjerne hindre < 9 m - 44 Rekkverk langs vegkant - 50 Tiltak mot viltulykker - 25 Vegbelysning - 25 Nedsettelse av fartsgrenser: 80 til 70 km/t - 14 Nedsettelse av fartsgrenser: 60 til 50 km/t - 16 Nedsettelse av fartsgrenser: 50 til 40 km/t - 19 Fartshumper - 50 Opphøyd gangfelt - 39 Bruk av refleks - 30 Bruk av sykkelhjelm - 2 Bruk av bilbelte Vegnormalens kriterier for valg av tiltak. Vegnormalens (017) kriterier for hvorvidt tiltak skal iverksettes baseres i stor grad på vegtype (vegstandardklasse), trafikkmengde (ÅDT) og gang-/sykkelmengde. Oppfylling av Vegnormalens retningslinjer vil være et godt kriterie for iverksetting av tiltak. Kriteriene kan være noe forskjellig for de ulike vegklassene. Langs høyt trafikkerte riksveger vil antall registrerte ulykker, befolkningstetthet, trafikkmengde og vegstandard være de viktigste. For fylkesveger og kommunale veger hvor ulykkene er sjeldne og hvor trafikkmengdene er små, vil trafikksikkerhetstiltakene ha mer karakter av tiltak for å redusere utrygghetsfølelsen. Ved utvelgelse av tiltak deles disse derfor først etter vegklassene: Riksveger Fylkesveger Kommunale veger Viktige kriterier for tiltak er: Registrerte ulykker Trafikkmengder, bil-, gang- og sykkeltrafikk. Andre hensyn som det bør tas hensyn til er: Skolenes, befolkningens og Enebakk Kommunes rangeringer og beskrivelser. Avstand til skole/tettsted der opplysninger om trafikkmengder mangler. Veg, kryss og øvrige trafikkanleggs utforming og standard. Kost/nytteeffekt.

91 5.5 Akershus Fylkeskommunes fokusområder. Planen omfatter følgende fem fokusområder: 1. Ungdom år. 2. Trafikkopplæring i skole og barnehage. 3. Ulykker med hardt skadde og drepte. 4. Aktive skolebarn på sikker skolevei. 5. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. De fem fokusområdene i planen tilfredsstiller et eller flere av følgende kriterier: Områder som peker seg ut på grunnlag av ulykkessituasjonen i fylket. Områder der det har vært satset forholdsvis lite til nå, men som anses å ha et betydelig potensiale. Områder som peker seg ut på grunnlag av utviklingen fremover. Samarbeidstiltak/avklaring av ansvarsforhold mellom ulike etater/organisasjoner. Videreføre/vedlikeholde vellykkede tiltak.

92

93 6.0 Handlingsplan. 6.1 Fysiske tiltak. a) Aksjon skolevei tyngre anleggstiltak. Prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak - Aksjon skoleveg. Prioritering Sted Beskrivelse 1 Hauglia skole Trafikksikkerhetstiltak ved skolen. Sone for av/påstigning av barn, skille trafikantgruppene, parkering, sikker varelevering, fartsdempende tiltak, sikre krysningspunkter. 2 Klokkerudåsen - Prestegårdsveien Gang/sykkelveg fra rv. 120/Prestegårdsveien via Ignagaard til Pikengbekken. GSV legges i en sving på nordøstsiden av gbnr. 115/101, og inn på veien til Klokkerudåsen. 3 Bjerklundsbakken Fortau og veilys, gang/sykkelveg ned til Bakkeveien. 4 Grevlingvegen Gangveg fra Grevlingvegen forbi Svarthol og ned til gang/sykkelveg ved rv Ansvar: Enebakk Kommune med bevilgninger fra Statens Vegvesen. b) Aksjon skolevei lettere anleggstiltak. Prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak - Aksjon skoleveg. Prioritering Sted Beskrivelse 1 Klokkerudåsen Fartshumper, og redusert hastighet forbi lekeplass. c) Gang- og sykkelveier. Prioriteringsliste gang/sykkelveier langs riksveiene: Prioritering Riksvegnr. Strekning Stranden skole - Skøyenveien Holt gård - Kronafeltet Råken - Durud Bjerklund - Bekkelaget Vik Holtop Ignaveien - Vengsveien Ansvar: Statens Vegvesen Akershus, etter prioriteringsliste fra Enebakk Kommune. Som et strakstiltak tas det opp med Statens vegvesen om det kan lages brede veiskuldre på strekningen Holt gård til Kronafeltet langs riksvei 120.

94 Brede veiskuldre vurderes også for resten av 120 som mangler gang- og sykkelveier. d) Veilys. Prioriteringsliste trafikksikkerhetstiltak - veilys langs riksveiene: Prioritering Vegnr. Strekning 1 Rv. 120 Stranden skole - Skøyenveien 2 Rv. 155 Råken - Durud 3 Rv. 120 Bjerklund - Bekkelaget 4 Rv. 120 Holt gård - Kronafeltet 5 Rv. 154 Vik - Holtop Ansvar: Statens Vegvesen Akershus, etter prioriteringsliste fra Enebakk Kommune. Prioriteringsliste trafikksikkerhetstiltak - veilys langs fylkesveiene: Prioritering Vegnr. Strekning 1 Fv. 326 Tømmerbråten - Burstad 2 Fv Nosaveien Ansvar: Statens Vegvesen Akershus, etter prioriteringsliste fra Enebakk Kommune. Prioriteringsliste trafikksikkerhetstiltak - veilys langs de kommunale veiene: Prioritering Vegnr. Strekning 1 Bjerklundsbakken 2 Åsveien 3 Sulerudveien e) Trafikkfarlige kryss tyngre anleggstiltak. Prioriteringsliste trafikksikkerhetstiltak - vegkryss langs riksvegene: Prioritering Riksvegnr. Sted Sagstuveien. Krysset kanaliseres Tangenveien. Krysset kanaliseres Gran Nord (Otterbeck,Enger). Kryssene kanaliseres Bjerklundsbakken. Veien legges om Tømmerbråten. Krysset strammes opp /155 Tangen bru. Rundkjøring, busslomme bygges om. Ansvar: Statens Vegvesen Akershus, etter prioriteringsliste fra Enebakk Kommune.

95 f) Trafikkfarlige kryss lettere anleggstiltak. Prioriteringsliste trafikksikkerhetstiltak - vegkryss langs riksvegene: Prioritering Riksvegnr. Sted 1 155/154 Rundkjøring Vik. Vegetasjon i rundkjøring beskjæres jevnlig. Gangfelt merkes Frisikt i krysset Prestegårdsveien/rv. 120 utbedres. Ansvar: Statens Vegvesen Akershus, etter prioriteringsliste fra Enebakk Kommune. g) Farlige veistrekninger. Prioriteringsliste trafikksikkerhetstiltak: Prioritering Vegnr. Sted/tiltak 1 Rv. 155 Strekningen Nylendeveien Vik. Utbedring kryss badeplass/ny skole, utbedre veikurvatur på riksveien. 2 Rv. 120 Bredere veiskuldre, forsterke disse. 3 Rv. 120 Ubberudbogen. Omlegging av riksveien. 4 Fv. 327 Ny bro ved kraftstasjon i Enebakkdalen. Ansvar: Enebakk Kommune og Statens Vegvesen Akershus.

96 h) Farlige veistrekninger Ødegårdsveien. Det må utarbeides en trafikkanalyse for veistrekningen med ÅDT, fartsmålinger, støymålinger, kartlegging av ulykkestyper/ulykkespunkter/farlige kryss, utbedring av frisiktsoner, vurdering av fartsdempende tiltak, stenging av kryss/enveiskjøringer, senke fartsgrense, evt. forkjørsvei. Strekningen utbedres ihht. trafikkanalysen. i) Kollektivtiltak. Prioriteringsliste kollektivtiltak: Prioritering Sted Beskrivelse 1 Tangenveien Innfartsparkering med veilys ved Tangenvegen i Råken. 2 Otterbeck/Gran Holdeplass i retning av Ytre med leskur. Ihht. reguleringsplanen. 3 Mjær ungdomskole. Lage ensidig busslomme ved Mjær ungdomskole for å ordne opp i skolebusskjøringen på parkeringsplassen. 4 Vik Leskur på begge sider. 5 Holtop Busslommer i begge retninger. 6 Burstad Bussen bruker krysset som holdeplass. Etablere busslommer. Ansvar: Statens Vegvesen Akershus, etter prioriteringsliste fra Enebakk Kommune. j) Støyskjerming av boliger. Boliger som ligger i gul og rød støysone bør støyskjermes. k) Frisiktsoner i byggefelt. Frisiktsoner i byggefelt utbedres ihht. reguleringsbestemmelser, og kommunal veinorm. Det innarbeides i politivedtektene at frisiktsonene skal vedlikeholdes ihht. kommunal veinorm.

97 l) Fotgjengerbruer/underganger Det er sett på muligheten for krysningsløsninger i to-plan, fotgjengerbruer/ fotgjengerunderganger, der skolebarn krysser riksvegen i Ytre Enebakk, Kirkebygda, og på Flateby. Denne type krysning brukes oftest på veier med tre felt eller mer. For å iverksette slike løsninger på en to-felt vei bør årsdøgntrafikken være på minst 7000 til ÅDT. Ytre Enebakk har ÅDT på 6000, Kirkebygda har 1800 ÅDT og Flateby har 3500 ÅDT. (ÅDT-tellingene for Kirkebygda og Flateby er antakelig høyere siden målingene er gamle). Alle våre tettsteder har dermed for lav ÅDT. To-plans løsninger må konstrueres slik at trafikantene ikke får noen omvei. Ved omvei bruker mange den korteste løsningen som er å krysse direkte over veien som tidligere. Det er derfor et spørsmål om underganger/fotgjengerbruer løser krysningsproblemet på mindre trafikkerte veier. Kostnaden ved etablering vil variere etter topografi, grunnforhold m.m. Anslagsvis er prisen pr. punkt ca. 10 millioner kroner. Konklusjon: Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger anbefales det ikke å bygge underganger/bruer for å sikre krysningspunktene med dagens trafikktetthet. m) Reguleringsplanreserve. Reguleringsplaner for trafikksikkerhet som ikke er utbygd: Bjerklundsbakken: Vegkryss og gang/sykkelveg Mjærområdet: Busslomme Råken: Innfartsparkering Gran N4: Nytt kryss med rv. 155 for N3 & N Prestegårdsjordet: Gang/sykkelveg. - L Kirkebygden barneskole: Gang/sykkelveg. - L Parkeringsplass ved Langen: alternativ til å parkere i rv L Grendesenter IV: Nytt kryss med rv. 155, gang/sykkelvei. Enebakk Kommune trenger en større planreserve for ivareta prioriteringene som er gjort i kommunedelplanen. - Reguleringsplan for gang- og sykkelvei på strekningen Stranden skole Skøyenveien skal startes opp. - Reguleringsplaner for gang- og sykkelveier på strekningene Råken Durud, Bjerklund Bekkelaget, og Holt Kronafeltet bør startes opp. n) Viltprosjekt. Grunnet et stort antall viltpåkjørsel er det opprettet et viltprosjekt. Prosjektet rettes inn mot de høyest frekventerte punktene. Aktuelle tiltak er oppkvisting av skog, fjerning av kratt/undervegetasjon, kunstig belysning, viltgjerder.

98 Prioriteringsliste vilttiltak: Prioritering Sted Beskrivelse 1 Vik - Holtop Fjerning av kratt og undervegetasjon. Tynning i skogkant. 2 Skøyenveien - Ombergsletta Fjerning av kratt og undervegetasjon. Tynning i skogkant. 6.2 Opplæring i skoler og barnehager. Trafikktiltak i skolene. Etter at trafikkmappene fra Trygg Trafikk er borte, blir det drevet lite planmessig trafikkopplæring i klassene. Læreplanen sier veldig lite om trafikkopplæring. I tidligere planer hadde vi et avsnitt om obligatoriske emner, dette er borte nå. Som mål etter 10.trinn skal elevene ha kjennskap til trafikksikkerhetsutsyr og hvordan dette hindrer og minsker skader og uhell og ulykker. Ellers vil det ved utdeling av reflekser og refleksvester ofte være et undervisningsopplegg. I 1. klasse blir det satt fokus på å gå i trafikken og å forstå skilt og signal. På 5. trinnet blir det fokusert på å sykle i trafikken, i og med det er da de får lov til å sykle til skolen. Tiltak skolene i Enebakk ellers gjennomfører: Ikke tøft å være død opplegg på 2-3 skoletimer på ungdomstrinnet gjennomført av Trygg trafikk. 8-klasseelevene på EU for orientering om å respektere skolepatruljen Utdeling av refleksvester på 1. trinnet Gå-prøve på 1.trinnet Reflekstelling om høsten Sykkeldag med teori og praksis på 5. trinn Buss-kurs for skyss-elever Skolepatrulje (Kirkebygden og Ytre E. skole) Info på foreldremøte før eleven starter på skolen om hva foreldrene bør legge vekt på i forhold til skoleveien. Trafikkvakter om morgenen ved Hauglia skole. Ingen av skolene har gjennomført Gå-buss eller følgevenn-ordningen.

99 6.3 Politiets arbeid. a) Kontroll og overvåkning. Enebakk lensmannskontor skal i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen arbeide med: Ruskontroller: - foreta kontroller av bilførere opp mot kjøring i ruspåvirket tilstand i helger og på enkelte hverdager. Dette vil i all hovedsak bli utført av Follo-patruljen. Mål: forebygge kjøring i ruspåvirket tilstand ved å øke oppdagelsesrisikoen. Samtidig holde fokus på dette gjennom massemedia. Adferdskontroller: ved bruk av både sivile og uniformerte politibiler å avpatruljere Enebakk til forskjellige tider skal avdekke aggressiv og uforsvarlig adferd i trafikken. Dette gjøres både av lensmannskontorets personell og av Follo-patruljen. Mål: avdekke og forebygge uforsvarlig og aggressiv adferd i trafikken. Fartskontroller: avholde radar- og laserkontroller i samarbeid med UP og ved bruk av eget personell. Kontrollene vil primært bli holdt på de veier hvor det ferdes myke trafikkanter. Mål: avdekke fartsovertredere og derav å redusere gjennomsnittshastigheten på våre veier. Verneutstyrskontroller: spesifikke kontroller avholdes opp mot bruk av bilbelte og hjelm. Også dette i samarbeid med Statens vegvesen, UP og Follo-patruljen. Mål: høyne bruken av bilbelte og hjelm. Enebakk lensmannskontor har som mål å kontrollere ca. 600 førere i vår kjernetid. Det vil si på dagtid. Øvrige mål er i dag satt som ett felles mål for hele politidistriktet: kontrollerte førere. Lensmannskontorets fokus vil være å påvirke for økt kontrollvirksomhet i vår kommune. Samarbeidspartnere er andre etater som tollvesen, vegvesen og UP. Videre vil lensmannskontoret delta i landsomfattende aksjoner når de bli annonsert.