BASE LITJGRUA og GRUA. Innhold 1. Forord fra styrer 2. Forord fra basen 3. Personalet 4. Webster-Stratton 5-6. Satsningsområder 7-15.

Transkript

1 BASE LITJGRUA og GRUA Innhold 1 Forord fra styrer 2 Forord fra basen 3 Personalet 4 Webster-Stratton 5-6 Satsningsområder 7-15 Årshjul

2 Forord: Heimdal barnehager er en enhet som består av tre barnehager. Sagmoen barnehage. Storgrua er en storbarnsbase, Grua en treårs-gruppe og Litjgrua en småbarnsbase Øvre Breidablikk barnehage. Tua er en småbarnsbase. Nedre Breidablikk barnehage. Storbarnsbase og småbarnsbase. Søkere til en av barnehagene fører automatisk til at man også er søker til de andre barnehagene tilhørende Heimdal barnehager. Hvis det oppstår en situasjon med at avgang fra småbarn til storbarn blir for stor på en barnehage, kan det være nødvendig at noen barn må skifte barnehage. Skulle denne situasjonen oppstå vil det skje etter dialog med foreldre. Heimdal Barnehager har felles administrasjon. Administrasjonen består av: Styrer Bente Marie Vang. Overordnet ansvar for administrasjon, personal og fag. Fagleder Hild Granbo. Ansvar for faglig veiledning og utvikling. Stedfortreder for styrer. Spesialpedagogisk koordinator Steffen Hope. Hovedansvar for spesialpedagogisk tilrettelegging. Førstesekretær Karin Irene Haugan. Hovedansvar for merkantile oppgaver. Kontormedarbeider Therese Sætherhaug. Hovedansvar for e-handel, sosiale medier, redigering og hjemmeside. Hver base har en baseleder som er ansvarlig for den daglige ledelse på sin base. Baseledere har 5 % frikjøp til administrative oppgaver. Vårt planverktøy er rammeplan, lederavtale, årsplan, handlingsplaner og månedsplaner. Planene belyser ulike styringsredskaper som er aktuelle for barnehagen og hvilke satsingsområder som er gjeldende for barnehagen. Årsplanen skal godkjennes av brukerråd. Basen utarbeider sin egen årsplan. Årsplan er et ledende arbeidsdokument for personalet, samt informasjon for foreldre og andre interesserte. Foreldreråd og brukerråd skal ha mulighet til å komme med innspill. Basen skriver månedsplaner og månedsbrev. Velkommen til oss! Styrer Bente Marie Vang 2

3 Base: Litjgrua og Grua Forord: Velkommen til Litjgrua og Grua. Vi består av Litjgrua med 10 barn, og Grua med 6 barn. På Grua jobber Unn Tove og Stine. På Litjgrua jobber Bente, Janne, Gerd-Toril og Mette. Visjon: Vi skal gi barna gode hverdagsopplevelser. Vi ønsker å skape trygge barn og voksne i nært samspill. For å oppnå dette, bruker vi humor, tillit, respekt, raushet og forståelse. Rutiner er med på å skape forutsigbarhet og trygghet, og fungerer som barnas klokke. Vi vil likevel at innspill fra store og små skal påvirke hverdagen. Leken er en viktig faktor for samspill og forståelse mellom barn-barn og voksen-barn. Gjennom lek lærer barna samspill med andre, samarbeid, sosiale ferdigheter, utvikle fantasien og kreative evner m.m. Hovedmålet på Litjgrua er trygghet og trivsel for barn, foreldre og personale. Humor, glede, åpenhet og faglig kompetanse er noe vi vil skal særprege miljøet vårt. Hverdagen skal være preget av raushet, gode fang og blikk for hverandre. Alle barna skal føle at de blir sett og hørt i hverdagen. Grua er mye ute på tur, men jobber også med et godt og aktivt språkstimulerende miljø. I tillegg fokuserer vi på sosialt samspill og rom for utvikling, med fokus på trygghet og trivsel. Hverdagen skal være preget av raushet, gode fang og et blikk for hverandre. Alle barna skal føle de blir sett og føle trygghet i hverdagen. 3

4 PERSONALET PÅ LITJGRUA OG GRUA Ansatte Stilling Bente Holbæk Baseleder 100 % Janne Nordfjærn Pedagogisk leder 100 % Unn Tove Wågbø Pedagogisk leder 100 % Stine-Therese Wold Barne- og ungdomsarbeider 100 % Gerd Toril Tørstad Assistent 80 % Mette Rønningshaug Assistent 50 % 4

5 HVORDAN JOBBER VI MED DEN VOKSNES ROLLE OVERFOR BARN? På Litjgrua og Grua arbeider vi etter postulatene til Carolyn Webster Stratton. Postulatene er: - Minimal oppmerksomhet på uønsket adferd - Maksimal oppmerksomhet på ønsket adferd - Sikreste måten å endre et barns adferd er å endre voksnes adferd Vi vil være tydelige voksne som bygger gode relasjoner, samtidig som vi er bevisst på hvordan vi bruker språket. I arbeidet med barna vil vi Nærhet til barna står sentralt i Webster-Stratton og i vår visjon. - gi omsorg og trygghet For å gi barna et best mulig tilbud deler vi barna i grupper. - være aktiv og tilstede Her er de sammen med voksne som de kjenner godt. Det blir - vise glede, humor og engasjement oversiktlig og gir barna trygghet og de voksne kan støtte - bekrefte positive handlinger enkeltbarn og arbeide proaktivt. - være konsekvent og forutsigbar (Trinn 3 på læringspyramiden) (Trinn 1 på læringspyramiden) Det pedagogiske arbeidet skjer gjennom hele dagen i barnehagen. Gjennom ulike aktiviteter blir barna støttet og ledet til positiv utvikling. Foreldreveiledning kan tilbys sammen med Hild Granbo. 5

6 6

7 SATSNINGSOMRÅDER. GODE RUTINER FOR ET TIDLIG OG NÆRT SAMARBEID MED FORELDRE -Foreldrene skal være personalets samarbeidspartnere -Foreldre skal føle seg trygge på at deres barn blir sett og har det godt i barnehagen -Personalet skal ha tid til å lytte og forstå foreldrenes ønsker og behov for barnet -Personalet skal være en ressurs for foreldrene som kan gi råd, veiledning og tilbakemeldinger om ting som angår deres barn -Alle skal ha en førstesamtale i oppstartsperioden. -Foreldre skal bli involvert i barnas hverdag på basen -Foreldre kan selv be om foreldresamtaler utenom de ordinære dersom de føler behov for det -Daglig kontakt i hente-/bringesituasjon -Alle foreldre skal føle at de og deres barn blir godt mottatt i barnehagen -Foreldresamtaler 1-2 ganger i året, ekstra dersom personalet eller foreldre føler behov 7

8 BARNS MEDVIRKNING -Enkeltbarn skal ha plass i barnegruppa -Alle barn skal få styrket selvtilliten og ha tro på seg selv -Alle barn skal øve på å bli selvstendige -Alle barna skal få oppleve at deres mening betyr noe og at det er rom for deres innspill -Personalet må hjelpe barna til å lære å vise hensyn til andre og vente på tur. På den måten blir det plass til alle barn i barnegruppa -Personalet må ta hensyn til barns følelser, se enkeltbarna og gi ros. På denne måten kan barn få styrket selvtillit og tro på egne ferdigheter -Om barns innspill ikke alltid blir tatt til etterretning, skal de bli hørt -Personalet må være sensitive, lyttende og sette ord på ting sammen med barna BARNA SKAL MØTE ET MILJØ SOM STIMULERER TIL UNDRING, UTFORSKNING OG KREATIVITET -Personalet skal legge til rette for å pirre barns nysgjerrighet -Barna skal ha tilgang til ulike formingsmaterialer, bøker, musikk etc. -Rom for musikk og bevegelse, bli kjent med «jeg» et -Vi skal jobbe over tid med samme tema, slik at barna rekker å undre seg, samt lære nye ting -Vi har akvarium på kjøkkenet som stimulerer barns vitebegjær og nysgjerrighet. Det er også grunnlaget for mange gode samtaler og ny kunnskap. -Selv uten språk kan barn gi uttrykk for hvilke aktiviteter de ønsker å holde på med, så lenge materialet er synlig -På det innerste rommet på Myra har vi innredet for fysisk aktivitet, med speiltrekant, klatreputer og madrasser. Her kan barna bli kjent med sin egen kroppsbeherskelse, se seg i speilet etc. -Vi skal ha vann som tema, og jobbe tverrfaglig med dette temaet 8

9 SOSIAL UTVIKLING OG VENNSKAP -Alle barn skal få ta del i fellesskapet -Alle barn skal lære å ta hensyn til andre mennesker -Personalet skal hjelpe barna og legge til rette for at det etableres vennskap -Barna skal få delta i daglige gjøremål, lek og rutiner. -Alle barn må øve på å vente på tur, vise omsorg. -Personalet skal legge til rette for at alle har det hyggelig i måltidssituasjon, som er en viktig del av kulturen vår. -Dele opp barnegruppen i mindre grupper og på den måten legge til rette for at barn etablerer vennskap LEK. INNE OG UTE -Skape godt samspill mellom barn -Gi rom for trivsel og glede gjennom lek -Gi rom for læring gjennom lek -Ha aktive, nære og lyttende voksne som vet når de bør delta/ gripe inn i leken, men også ser når de bør trekke seg tilbake/observere -Nulltoleranse for mobbing. -Nære voksne som setter ord på ting 9

10 FLERKULTURELL FORSTÅELSE STYRKE BARNS SPRÅK GJENNOM FORSTÅELSE AV BARNEHAGEN SOM SPRÅKARENA -Barnehagen skal fremme likeverd mellom barn -Alle barn skal være inkludert i barnegruppa -Barnehagen skal være en god arena for språkutvikling og kulturformidling -Vi har språkvegg, med flagg fra alle nasjoner som er representert på basen -Nulltoleranse for rasisme -Lese bøker for barna -Bruke språket aktivt i hverdagen -Sang og musikk -Visualisering av språket, for eksempel ved bruk av flanellograf KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST -Gi rom for å utvikle et godt ordforråd og språkforståelse -Lytte til barns fortellinger -Lese bøker for barna -Bruke språket aktivt i hverdagen -Benevne for barna -Synlige bokstaver på basen -Sang og musikk -Visualisering av språket, for eksempel ved hjelp av flanellograf 10

11 ANTALL, ROM OG FORM DIGITALE VERKTØY -Gi barn begynnende tallforståelse -Gi barn begynnende kjennskap til mengdebegreper -Gi barna begynnende kjennskap til digitale verktøy -Ha tall synlig på basen -Benevne tall, mengde -Bruke prosjektor i eventyrformidling -Ta med barna på daglige gjøremål som har med digitale verktøy å gjøre (for eksempel utskrift av bilder, laminering etc) GI BARNA OPPLEVELSER SOM STIMULERER TIL ESTETISKE AKTIVITETER MUSIKK DANS SPRÅK DRAMA KUNST KREATIVITET FORMING -Oppmuntre til skaperglede gjennom å benytte ulike uttrykksmåter (musikk, dans, språk, drama, kunst og kreativitet) -Ha et fysisk miljø som legger til rette for sansing, kreativitet og nysgjerrighet -Ha tilgang til musikk -Lekne voksne som byr på seg selv -Gi barna tilgang på ulike formingsmaterialer -Jobbe aktivt for å få det fysiske miljøet til å se innbydende ut 11

12 ERGONOMI OG PEDAGOGIKK «LA MÆ KLAR DET SJØL» -Gi barna tro på at de klarer selv -Gi barna gleden over å føle mestring -Gi barna hjelp, oppmuntring og støtte, slik at de får tro på at de selv kan klare daglige utfordringer -La pedagogikk og ergonomi gå hånd i hånd -Informere foreldre om hvordan vi jobber med ergonomi og pedagogikk i barnehagen, slik at de også kan jobbe med dette hjemme. GRØNT MILJØ «En kan ikke gjøre alt, alle kan gjøre noe» -Gi barna begynnende kunnskap om miljøbevissthet -Resertifisering av grønt flagg hvert år -Inkludere barna i daglig kildesortering -Jobbe aktivt med grønt miljø og skrive rapport på hvordan vi har jobbet på basen. 12

13 KOSTHOLD OG FOLKEHELSE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE -La barna få føle gleden av å være ute -La barna få et godt motorisk grunnlag -La barna få et godt og variert kosthold -Bruke nærmiljøet og utearealet -Ha fokus på fysisk aktivitet både inne og ute -Varmmat 1 dag i uken- det introduseres nye matvarer og lager mat mest mulig fra bunnen av -Havregrøt til frokost en dag i uken -Bruke minst mulig sukker og ha fokus på sunt kosthold TILVENNING FRA SMÅBARN TIL STORBARN -Barna skal være trygge på overgangen fra småbarn til storbarn -Barna skal kjenne til de voksne og lokalene på storbarn før de begynner der -Tilvenning 1 dag i uka på våren. 13

14 TRAFIKKOPPLÆRING -Gi barna begynnende erfaring med ferdsel i trafikken -Lære barna betydningen av trafikklysene -Gjøre barna oppmerksomme på å lytte etter lyder -Lære barna betydning av fotgjengerfelt -Ha fokus på bruk av refleks -Lære barna å utøve aktsomhet i nærheten av kjøretøy i bevegelse -De voksne må forklare og bruke språket aktivt, benevne det vi ser. 14

15 RAPPORTERING OG VURDERING -Sikre kvaliteten på det arbeidet som blir gjort i barnehagen. -Rapportering i forhold til enhetsavtalen skjer i november. -Vurdering av arbeidet i barnehagen foregår på basemøter, i refleksjonsgrupper og på planleggingsdager. -Basene skriver månedsbrev og månedsplaner UTVIKLINGSARBEID, VURDERING -Utvikle egen praksis, og høyne kvaliteten på det arbeidet som blir gjort gjennom å: -Tilegne oss kunnskap om hvordan barna opplever og erfarer barnehagehverdagen -Utvikle en kultur for refleksjon og endring i personalgruppa -Vi er med i UTVIKLINGSPROSJEKTET «Systematisk vurdering i Trondheimsbarnehagene». Prosjektet handler om å undersøke egen praksis. Systematisk vurdering betyr at det er noe som forplikter, det er formalisert og det foregår over tid. -Hensikten med å utvikle vurdering av egen praksis i barnehagen er: Gjennom kompetanseheving i organisasjonen skal vi øke kvaliteten på det arbeidet vi gjør til fordel for barna, barnas trivsel og opplevelse av hverdagen. Vi ønsker å få mer viten om barnas opplevelser og erfaringer i hverdagen Og vi ønsker å få en kultur for refleksjon og endring 15

16 ÅRSHJUL 2015 Vårsemesteret 2015 Januar Planleggingsdag Barnehagen er stengt 2. januar Foreldresamtaler for 2-åringene Februar Karneval Vinteraktivitetsuke sammen med hele Heimdal barnehager Foreldresamtaler for 1-åringene Mars Påskeforberedelser Foreldresamtaler for 1-åringene April Påskeferie Kunstutstilling Foreldremøte Barnehagen er stengt fom. 1. april tom. 6. april Folkehelse / miljø Heimdal kunstforening Foreldremøte Mai 17. mai Feiring Juni Sommerfest Planleggingsdag Fest for barn, foreldre og ansatte. Barnehagen er stengt 22. juni Juli Ferieavvikling Barnehagen er stengt uke 28 og 29 16

17 Høstsemesteret 2015 August Oppstart og tilvenning Planleggingsdag Barnehagen er stengt 14. august Foreldresamtale nye barn September Foreldremøte. Foreldremøte Oktober Planleggingsdager Barnehagen er stengt 8. og 9. oktober November Desember Nissemasj Lucia/Foreldrekaffe Kirkebesøk Barnehagen er stengt jul - og nyttårsaften. Barnehagen er stengt i mellomjula. 17