w GRUE kommune o Ordfører o I araordfører o Rådmann

Transkript

1 w GRUE kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, formannskapssalen Mandag Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Kl Innledende møte med komitelederne Informasjon: o Ordfører o I araordfører o Rådmann Drøftingssak. Arbeidsgiverkonferansen20l5 Jfr. vedlagte debattgrunnlag Drøftingssaken behandles etter behandling av sakene. Saksnr. 00 1/1 5 Innhold Detaljreguleringsplan Kirkenær Ar ena 2 1. gangs behandling / n5 Hønng - endring i loven om interkommunale selskaper Helse og omsorgsplan Klokkergården i Grue Kirkenær, 12,0I.2015 Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 v GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 t3/52 Johny Solvang Detaljreguleringsplan Kirkenær Arena 2 1. gangs behandling U. Utv Møtedato 001/15 F et Innstilling: Rådmannen formannskapet til å fatte slikt til å fatte slikt vedtak; I medhold av plan- og bygningslovens $ 12-10, sendes forslag til detaljreguleringsplan Kirkenær Arena 2,med bestemmelser, sist revidert pa ftr.ingog legges ut til offentlig ettersyn. Sakens dokumenter: o Planbeskrivelse, sist revidert består av 1. Innledning 2. Beskrivelse av området, 3. Berørte eiendommer 4. Planprosess og medvirkning 5. Beskrivelse av planforslaget 6. Beskrivelse av planens konsekvenser (ROS-analyse) 7. Vurdering vedr. behov for konsekvensvurdering. o Detaljreguleringsplan, datert 17.I1,2014 o Planbestemmelser, sist revidert SaksopplysnÍnger: Reguleringsplanen, med tilhørende bestemmelser, skal tilrettelegge for midlertidig rallytrase for WRC rally. Planen gielder kun for dette anangementet og er gyldig februar måned - 1. februar til 1. mars - i 10 år fremover. Anlegget kan kun benyttes vint"irtid. Planområd etpä759 daa. Planområdet ligger langs Glomma i Grue, mellom verken og elva. området stafter i sør ved noret til Gardsjøen og ender i nord ved Sandstad bru. Planarbeidet er utført av Mona Mellem i Arkitektlaget AS Vurdering: Viser til planbeskrivelsen.

3 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE Turid J. Bjerkestrand Høring - endring i loven om interkommunale selskaper Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato F Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling "Grue kommunestyre stiller seg svært kritisk til bakgrunnen for hele endringsforslaget og kan ikke se at så vidt omfattende endringer av lov om interkommunale selskaper er nødvendig. Det vises særlig til forslaget om å innføre begrenset ansvar samt opphevelsen av konkursforbudet". Sakens dokumenter: Nr T Dokdato Avsender/lVlottaker 20 I Kommunal- og moderniseringsdeparteme ntet Tittel Høring - forslag til endringer i lov om interkommunale selskap. Herav som vedlegg: Høringsbrev og notat av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Saksopplysninger: KMD har sendt ut forslag til endringer i lov om interkommunale selskap (IKSJoven). Høringsfristen er Bakgrunnen for forslagene til endring av loven er å sikre bedre samsvar mellom IKS-loven og EØS-avtalens regler om offentlig støtte, og i tillegg at endringene kan bidra til mer like konkurransevilkår mellom interkommunale selskaper og andre aktører som opptrer i det samme markedet. Det er særlig ordningen med ubegrenset ansvar kombinert med konkursforbudet lovendringene skal ta sikte på å ivareta overfor EØSavtalen. ênre l nmmìrña êr deltaker i Ça1 Givas IKS GBI IKS SOR IKS Hedmark revisjon IKS Glåmdal sekretariat IKS GIV IKS infpd nmmr rnqlc spl clqnar.

4 Samtlige av IKS-ene som Grue kommune er deltaker i ble etablert med det formål å skille ut en oppgave for å oppnå samordning av ressurser, samling av kompetanse, effektive offentlige tjenester med mer. Dagens lov innebærer at eierkommunene i de interkommunale selskapene har ubegrenset ansvar og at IKS-ene ikke kan gå konkurs. De respektive kommunestyrer har valgt denne organisasjonsformen for på den ene måten å skille ut offentlig tjenesteyting og samtidig ha den nødvendige eierstyringen fra et folkevalgt nivå. Dette ble valgt i stedet for andre former for interkommunalt samarbeid slik som vertskoírmunesamarbeid m.m. IKS er blant annet en egen juridisk person. Hele virksomheten er skilt ut og det gir beslutningstakerne god oversikt over tjenesteytingen; herunder kvalitet, produktivitet, effektivitet samt dekningsgrader blant annet giennom separate regnskap. Altemativet til IKS er aksjeselskap, men dette gir ikke de folkevalgte så god eierstyring som IKS. Forslagene departementet kommer med er på bakgrunn av EØS-avtalens støtteregler. Offenttig eiet næringsvirksomhet verken kan eller tillates konkurransefordeler i forhold til privat eiet virksomhet. Hva er ulovlig støtte? Følgende vilkår må være oppfult: l) Tiltaket innebærer en økonomisk fordel for mottakeren (fordelskriteriet). 2) Støtten må va:re gitt av det offentlige eller av offentlige midler i enhver form (statsmidler). 3) Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tj enester (selektivitetskdteriet). 4) Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet). 5) Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen (konkunansevridningskriteriet). 6) Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene (samhandelskriteriet). Alle vilkårene må være oppfflt for at forbudet ibøs-avtalens artikkel 61 (1) for at støtten skal omfattes. Fordelskriteriet innebærer blant annet at IKS oppnår gunstigere lånebetingelser enn andre konkurrerende aktører. Selektivitetskriteriet innebærer at det kun er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper som kan velge IKS som organisasjonsform og indikerer at dette i seg selv er en selektiv garantiordning. Konkurransevridningskriteriet innebærer at IKS vrir eller truer med å vri konkurransen. Dette begrunnes blant annet med de gunstige finansierings- og låneordningene de oppnår, og at et IKS med ubegrenset ansvar kan velge å drive der det ikke ville vært mulig med begrenset ansvar. Helt til slutt må støtten være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Og som nevnt over må alle kriteriene være oppfylt for at det skal være forbudt etter EØS-avtalen. Departementet mener at lovendringene vil rydde av veien den usikkerhet som eksisterer om ordningen med ubegrenset deltakeransvar og konkursforbud er i strid med EØS-avtalen.

5 Departementet mener derfor rettstilstanden må avklares for å skape forutberegnelighet for interkommunale selskaper, kreditorer, konkurrenter, kunder og selskapene selv og at de kommunalt eide selskapene likebehandles med private aktører i samme konkurransemarked. Departementet har på denne bakgrunn kommet med følgende forslag til endringer: 1) Fra ubegrenset til begrenset deltakeransvar $ 3 I dag hefter eierkommunene for en ubegrenset prosent - eller brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Det vil si at en kreditor som ikke oppnår dekning hos selskapet kan gå på den enkelte deltaker for sin andel av forpliktelsen. Med innføring av et begrenset ansvar vil deltakerkommunens ansvar være begrenset av innskuddenes størrelse. Det betyr også at eierkommunene ikke hefter overfor kreditorene for selskapets gjeld. Beslagsretten begrenses til selskapets eiendeler. 2) Oppheving av konkursforbudet i $ 23 Som en konsekvens av å innføre et begrenset ansvar vil kroditorene kunne forfølge sine fbrdringer ved gjeldsforhandling og konkurs. Dette betyr at konkursforbudet foreslås opphevet" 3) Deltakemes ansvar etter awikling $ 36 Kreditorer skal først søke dekning for sitt tilgodehavende i selskapets eiendeler og dersom kreditor ikke fär dekket dette kan han kreve den enkelte deltakeren for inntil verdien av det denne eventuelt har fått ved awiklingen av selskapet, og med det hefter avviklingsstyrets medlemmer solidarisk og uten begrensning. 4) Endringer i bestemmelser om innskudd, utbytte og kapitalforhold Ved å innføre et begrenset ansvar svekkes kreditorenes vern ifht dagens lowerk og selskapet blir mindre kredittverdig blant annet til å oppnå gode lanebetingelser. Dette må ivaretas ved at det blir stilt andre bestemmelser til kapitalforholdene i selskapet og deltakernes innskuddsplikt. Hva som er forsvarlig egenkapital er det primært styret som må ta stilling til i og med det er de som forestår den daglige driften som har best forutsetning for å vurdere behovet for kapital i selskapet. Det foreslås også i lovendringen at styret har handleplikt dersom egenkapitalen er for lav. Samtidig innføres en plikt for styret til å foreslå oppløsning av selskapet dersom det ikke kan foreslå tiltak som bidrar til at egenkapitalen blir forsvarlig. Det foreslås også egne regler knyttet til forhøyelse eller nedsettelse av innskuddskapitalen og utdeling av selskap smidler for interkommunale selskaper. Forslaget i $ 5 b er et forslag til en ny lovbestemmelse om at innskuddskapitalen i et IKS kan forhøyes ved at deltakerne innbetaler ny kapital. Dette vil berøre kommunens budsjett, og det er foreslått at dette skal kommunestyrene vedta ved en endring av selskapsavtalen etter $ 4. Forslaget vil komme fra representantskapet. En forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling er forutsatt også besluttes av kommunestyrene gjennom endret selskapsavtale. Samme behandling vil en nedsettelse av innskuddskapitalen måtte gjennomføres på. Utbytte - utdeling som ikke er nedsettelse av innskuddskapitalen eller oppløsning vil være utbytte. Adgangen til å dele ut utbytte må hensyntas god og forsiktig regnskapsskikk, og avgrenses i forhold til størrelsen på selskapets nettoformue. Det er representantskapet som har myndighet til dette og her foreslås ingen endring.

6 Som en konsekvens av punktene ovenfor er det også foreslått en rekke andre endringer. En sentral endring berører styrets myndighet jfr. $ 13. Og med innføring av et begrenset deltakeransvar hvor selskapet kan tas under konkursbehandling er det kun styret som kan begjære selskapet konkurs eller åpne gjeldsforhandling. Dette begrunnes med at det er styret som kjenner selskapet best og er nærmest til å foreta denne vurderingen. I tillegg vil selskapet ikke lenger være beskyttet mot tvangssalg ved betalingsproblemer. Overgangsordninger Departementet legger opp til en overgangsperiode på ett år noe som de mener vil være tilstrekkelig for partene til eventuelt å endre låneavtaler med mer. Økonomiske konsekvenser for kommunene Ifølge forslaget skal ikke endringene innebære endringer av materiell karakter for kommunen. Kommuner blir imidlertid frigiort fra det økonomiske ansvaret for ny gjeld stiftet av IKS-ene, og f'or eksisterende gjeld etter en overgangsperiode på ett år. Konsekvenser for de interkommunale selskapene Innføring av begrenset ansvar og oppheving av konkursforbudet vil medføre at kredittverdigheten reduseres og dette vil selskapene måtte betale i form av høyere rente på lan. Dette kan løses ved at eierkommunene gir en garanti dersom selskapet verken driver økonomisk aktivitet eller næringsvirksomhet. Det er selskapene som vil måtte bære risikoen fbr at vurderingene kn tet til en slik garanti er lovlig. Vurdering: De foreslåtte endringene fra KMD i IKS-loven har sammenheng med behovet for å skape sikkerhet i forhold til EØS avtalens støtteregler. Og som nevnt må samtlige av kravene fra l-6 være oppfylt. Det er vanskelig å se at dette er tilfellet for de interkommunale selskapene Grue kommune er deltaker i. Selskapene er organisert rundt tjenesteyting av lovpålagte oppgaver(vattrr, avløp, renovasjon, brann, opplæring) og noe forvaltning (sekretariat og revisjon). Det er vanskelig å se at denne måten å organisere disse oppgavene på (ved et IKS) skulle bidra til å vri konkurransen og skape en økonomisk fordel gjennom blant annet gode lånebetingelser. Uansett vil det ved å innføre disse lovendringene bety at tjenestene til innbyggerne vil kunne bli dyrere dersom man ikke kan gå omveien med en garantl Samtidig kan det bli behov for å øke innskuddskapitalen noe som vil påvirke kommunens budsjett. Styrets rolle blir svært viktig og de får en rolle mer lik styret i et aksjeselskap. At kommunen bare hefter for sitt innskudd og blir frigjort gjeldsansvaret synes i utgangspunktet ideelt, men kombinert med opphevelse av konkursforbudet og at selskapet kan slås konkurs gir et en økt risiko kn tet til kommunens ansvar for tjenestene. Levering av vann og avløp, renovasjon og brann er viktige offentlige oppgaver som må gis en trygg økonomisk ranìme. Rådmannen har vanskelig for å se behovet for disse endringene i lov om interkommunale selskaper og foreslår at følgende høringsuttalelse sendes departementet: "Grus kommunestyre stiller seg svært kritisk til bakgrunnen for hele endringsforslaget og kan ikke se at så vidt omfattende endringer av lov om interkommunale selskaper er nødvendig. Det vises særlig til forslaget om å irnføre begrenset ansvar samt opphevelsen av konkursforbudet. "

7 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-FOO 13/153 Erik Otterdahl Møller Helse og omsorgsplan Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato Komité for omsorg og miljø /l 5 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår komité for omsorg og miljø til å fremme slik innstilling: Plan for helse og omsorgstjenesten godkjennes. Behandling ikonnrré FOR omsorc oc MILJø Plan for helse og omsorgstjenesten godkjennes med følgende rettelser/endringer: l. Diverse smårettinger/justeringer 2. Ny overskrift kvalitetsforskrift 3. Nytt kapittel kompetanse 4. Omskrevet kapittel om palliativ omsorg og kreftsykepleie 5. Tidspunkter lagt inn som kolonne i tiltaksplan 6. Endring i punktet delplaner 7. Endring i punktet småplaner og prosjekter. lnnstilling i: K Plan for helse og omsorgstjenesten møtet. godkjennes med de endringer som fremkom i Saksordfører: Magnhild Viken Moe Sakens dokumenter: Plan for helse- og omsorgstjenesten Herav som vedlegg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede 23 r NSF Plan for helse- og omsorgstjenesten Plan for Helse- og omsorgsjenesten Høring Uttalelse

8 Saksopplysninger: Kommunen har vedtatt å rullere pleie- og omsorgsplanen Denne planen ble evaluert i Rulleringen skal gjelde for perioden2}l Følgende vedtak er gjort i KS: l. KS KS 17/ (revidert fremdriftsplan). Følgende reviderte fremdriftsplan er bestemt i samråd med komiteleder: Høringsperiode I7.I I tsehandling i komiteen Formannsk apet I9.l.20 I 5 Kommunestyret Kommunen startet i tiilegg et Utviklingsprosjekt i2013 som gjelder helse- og omsorgstjenesten. Dette er finansiert med prosjektmidler fra Fylkesmannen og prosessen er veiledet av ekstem konsulent. Prosjektet er videreførti2014 og må sees parallelt med denne planen, budsjettet for 2015 og økonomiplan fbr MnNnIr FoR HELsE- OG omsorgsplan o Det tas utgungspunkt i vedtatt planfor pleie- og omsorgstjenester. Det giøres en beslvivelse av tj ene steprins ipp ut fra Nasj onale anb efol inger på områdel o Helse- og omsorgstjenestene beslvives i þrhold til framtidig utviklingstrekk, ifr b eþ I kn ingsun ikl ín gen. o Ahuell lavgivning hensyntas ijht hvilke krøv dette stiller til utforming øv tjenester herunder blant annet koordineríng av tjenester. Her ksn også inngå samarbeid med andre kt mmuner (7.etg., legevah, psykiatri. Og på områder kommunen ikke har hatt samarbeid). o Samtlige tjenester beslcrives - hensyntatt samhandlingsreþrmen herunder somatikk og rus og psykiatri.. Velferdstelmologí, innovasjon i omsorg, og kompetanseuuikling samt relcruttering beslwives særskilt. o Eventuelle virkemidlerfor best practice/lean vurderes som metodeforforbedring ogforenkling o Økonomiske konsekvenser - det skal tas hensyn til tilgjengelig økonomi herunder et forventet omstillingsnivå i taw med beþllcningsutviklingen på 1l millioner (2013 kroner) fram til 2020 (T e I e m ar lcfo r s lø í n g). Prosjektgruppe for helse- og omsorgstjenesteplanen Prosjekteier: rådmann Turid Bjerkestrand Prosjektleder og sekretær: Leder Tildelingskontoret Inger Aasen Prosjektgruppen: EnhetslederHjemmetjenestenHegeNybakkSjaatil Enhetsleder Institusjon Bente Syvderud Enhetsleder Omsorgsboligene Liv Wang Pedersen Enhetsleder Tilrettelagte tjenester, psykiatri og rus Marianne Moland Kommunelege Terje Christiansen Kommunalsj ef Erik Otterdahl Møller Tillitsvalgte: Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Liv Nøkleberg Hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Berit Skyrudsmoen Politisk representanter Kommunestyremedlem/komiteleder Magnhild Viken Moe Kommunestyremedlem Roman Drazkowski

9 Ved høringfristens utløp den hadde det kommetinn 2 uttalelser: 1. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2. NSF v/ Berit Sþrudsmoen 3. Grue Eldreråd har møte (Uttallelse legges frem på møtet)

10 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-DI2 r0/838 Turid J. Bjerkestrand Klokkergården i Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004n5 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Grue kommune godkjenner at Fortidsminneforeningen overdrar "Klokkergården i Grue" (gnr. 22,bw.280) til Norsk Skogfinsk Museum, og dermed at heftelsen på eiendommen "Eiendomsretten kan ikke overdras til andre" slettes. Følgende heftelse slettes ikke på gnr.22, bnr 280 pkt. 3: "Dersom bygningen blir totalskadet ved brann eller lignende, eller av annen grunn blir fiernet fra tomten, skal arealet vederlagsfritt falle tilbake til kommunen." Heller ikke pkt 2 vedrørende Riksantikvarens ansvar slettes som heftelse. Følgende heftelse tilføyes ved overdragelsen: "Norsk Skogfinsk Museum kan bare overdra eiendommen til Grue kommune." For øvrig forutsetter Grue kommune at alle utgifter ved overdragelsen bæres av kjøper (Norsk Skogfinsk Museum). Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker Tittel I I l. Grue speidergruppe - Klokkergården i Grue Foreldrerådet 2 U Grue speidergruppe - Ang. Klokkergården i Grue Foreldrerådet 4 I Norsk Skogfinsk Museum Klokkergården i Grue. 5 U Norsk Skogfinsk Museum Klokkergarden i Grue. Utskrift av skjøte datert Kartutsnitt Brev fra Fortidsminneforeningen til Norsk Skogfinsk Museum datert Herav som vedlegg: 1 4 I 28.II.2014 Norsk Skogfinsk Museum Klokkergården i Grue.

11 2.8rcv fra Fortidsminneforeningen til Norsk Skogfinsk Museum datert Utskrift av skjøte datert Kartutsnitt Saksopplysninger: Fortidsminneforeningen har ifølge brev datert fattet vedtak om at Norsk Skogfinsk Museum kan overdra Klokkergården i Grue vederlagsfritt gitt at følgende forutsetning som vedrører Grue kommune innfris: At Norsk Skogfinsk Museum forhandler videre med Grue kommune om sletting av negative servitutter for eiendommen (Gnr. 22, bnr. 280). Følgende negative servitutter er tinglyst på eiendommen: jfr. Skjø datert ved overdragelse av eiendommen fra Grue kommune til Fortidsminneforenngen: l. Eiendomsretten kan ikke overdras til andre. 2. Riksantikvaren påtar seg ansvaret for restaurering og vedlikehold i.h.r Riksantikvarens brev til Grue kommunestyre 23.L f)ersom bygningen blir totalskadet ved brann eller lignende, eller av annen grunn blir {ernet fra tomten, skal arcalet vederlagsfritt falle tilbake til kommunen. 4. Alle utgifter i forbindelse med overdragelsen bæres av kjøper. Som det fremgår av vedlagte kartutsnitt ligger Klokkergården sentralt plassert mellom Grue kirke og Grue bame- og ungdomsskole. Bygget benyttes i dag hovedsakelig av Norsk Skogfinsk Museum, I tillegg bruker speideme deler av bygget. Det er forutsatt at speiderne fortsatt skal benytte bygget. Vurdering: Eiendommen ligger sentralt plassert mellom kirken og Grue barne- og ungdomsskole. Det er i skjøet uttrykkelig slått fast at eiendommen ikke kan overdras til andre. Det er videre tinglyst at eiendommen skal tilbakeføres til Grue kommune ved brann eller lignende. Rådmannen vurderer det dit hen at det er gode grunner som gsør at Fortidsminneforeningen nå har akseptert at eiendommen kan overdras til Norsk Skogfinsk Museum. Rådmannen mener dette også er forståelig all den tid det er Norsk Skogfinsk Museum som hovedsakelig bruker bygget. Eiendommens sentrale plassering og heftelsen på skjøtet vedrørende brann eller lignende tilsier imidlertid at denne fortsatt bør hvile på eiendommen ved en overdragelse til Norsk Skogfinsk Museum. Det forutsettes at Norsk Skogfinsk Museum bare kan overdra eiendommen Grue kommune.