Norske 15-åringers holdninger til matematikk

Transkript

1 Norske 15-åringers holdninger til matematikk En studie av elever som presterer lavt i matematikk og elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag Anne Line Kjærgård Masteroppgave i matematikkdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Utdanningsvitenskapelig fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2015

2 II

3 Norske 15-åringers holdninger til matematikk En studie av elever som presterer lavt i matematikk og elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag

4 Anne Line Kjærgård 2015 Norske 15-åringers holdninger til matematikk: en studie av elever som presterer lavt i matematikk og elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag Anne Line Kjærgård Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Sammendrag Hovedtemaet for denne masteroppgaven er elevers holdninger til matematikk. Et av hovedmålene fra Kunnskapsdepartementets strategiplan Fra matteskrekk til mestring var mer motivasjon og positive holdninger (2011). For å kunne endre holdninger må man vite hvilke holdninger elever har og hva de påvirkes av. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utformet: Hvilke holdninger til matematikk finnes hos elever som presterer lavt i matematikk i PISA 2012, og hvordan fremstår disse holdningene i relasjon til holdninger til matematikk hos elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag? Oppgaven tar utgangspunkt i en tredelt holdningsmodell kalt teori om planlagt atferd (TPA). Her defineres holdninger som (1) holdninger til en atferd, (2) subjektive normer og (3) oppfattet atferdskontroll. Holdninger til en atferd er i denne oppgaven tolket som indre og instrumentell motivasjon. I denne oppgaven undersøkes også elevenes selvoppfatning, men da knyttet opp mot TPA. Det benyttes en form for mixed methods kalt convergent design. Oppgavens kvantitative del baseres på data fra PISA I oppgavens kvalitative del er det intervjuet fire elever i 10. klasse som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. Funnene fra oppgavens to deler analyseres hver for seg, men funnene knyttes sammen gjennom teori. Funnene kan da brukes til å utdype hverandre. Oppgaven viser at lavtpresterende elever har signifikant forskjellige holdninger til matematikk, basert på TPA, enn elever som presterer høyere i matematikk. De lavtpresterende elevene ser ut til å ha høy instrumentell motivasjon, men også relativt høy oppfattet kontroll i arbeid med matematikk. De fire informantene fra oppgavens kvalitative del gir uttrykk for å ha ulike holdninger til matematikk. Alle knytter likevel indre motivasjon til tidligere mestringserfaringer. Mestringserfaringer ser også ut til å være avgjørende for tre av informantenes oppfattede atferdskontroll. Elevene i de to utvalgene gir uttrykk for å føle seg tryggest på virkelighetsnære og enkle matematikkoppgaver. For de fire informantene kan det også se ut til at den oppfattede atferdskontrollen i stor grad varierer etter deres attribusjonsmønster, knyttet til evner og innsats. Både sosial og indre sammenligning ser også ut til å være betydningsfullt for to av informantenes selvoppfatning og oppfattede kontroll.

6 VI

7 Forord Høsten 2009 startet jeg på Lektor- og Adjunktprogrammet ved Universitetet i Oslo. Det har vært svært lærerikt, men krevende å være student. Særlig har arbeidet med denne masteroppgaven vært veldig givende og spennende, men omfattende. Det er mange som fortjener en stor takk i forbindelse med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke min fantastiske veileder, Guri-Anne Nortvedt. Takk for gode og konstruktive tilbakemeldinger, og takk for at du alltid tok deg tid til meg. En stor takk vil jeg også gi Andreas Pettersen for moralsk støtte og hjelp med SPSS. Jeg hadde heller ikke klart dette uten så flotte informanter. Tusen takk for at dere våget å snakke så åpent og ærlig med meg om deres holdninger til matematikk. Det var veldig lærerikt å snakke med dere. I den anledning vil jeg også rette en takk til rådgiver som satt meg i kontakt med informantene. Takk til medstudenter for oppmuntrende ord og god støtte. Takk til Øystein for jevnlige oppmuntringer, og takk til Tiina for gode lunsjsamtaler som har fått meg ut av masterboblen. Tusen takk til mamma og pappa, som alltid har støttet meg og stilt opp for meg. Takk for fredagskveldene, telefonsamtalene og korrekturlesing. En riktig stor takk til Ingard for korrekturlesing og gode skriveråd. Takk, Tonje, for at du alltid har tatt deg tid til lange og oppmuntrende telefonsamtaler. Til slutt vil jeg takke min samboer Christer. Sammen har vi klart å gjøre dette semesteret til en bra tid, til tross for at det har vært siste innspurt for oss begge. Oslo, 25. mai 2015 Anne Line Kjærgård

8 VIII

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål og problemstilling Avgrensninger for oppgaven Oppbygging av oppgaven Teori Holdninger til matematikk et forskningsperspektiv McLeods modell Kritikk av McLeods enkle holdningsmodellen To sammensatte modeller Three- dimensional Model for Attitude (TMA) en modell basert på elevessays Theory of Planned Behavior en Teori om Planlagt Atferd (TPA) Drøfting av de sammensatte modellene Oppgavens modell, TPA, satt inn i en matematikkdidaktisk kontekst Holdninger til en atferd Subjektive normer Oppfattet atferdskontroll TPA i tidligere matematikkdidaktisk forskning Avsluttende kommentar Om PISA 2012 og måling av holdninger til matematikk Om PISA 2012 kognitiv del og spørreskjema Matematisk kompetanse i PISA Spørsmål og konstrukter om holdninger til matematikk Konstrukter Selvoppfatning, mestringsforventning og selvvurdering Måling i PISA forøkelse av datamaterialet og utvalg Forøkelse av datamaterialet Utvalg Metode Metodevalg og forskningsdesign Måling av holdninger med spørreskjema Utvalg... 31

10 4.2.2 Spørsmålsdesign i spørreskjema og spørsmålsutvalg Gjennomføring og analysemetoder Intervjuundersøkelsen Intervjuform og intervjuguiden Utvalgskriterier og kort presentasjon av utvalget Gjennomføring og datainnsamling Prosedyrer for analyse Rollen som intervjuer og forsker Å kombinere metodene forskningens kvalitet Spørreskjema Intervju Kvalitet i kombinert metode Forskningsetikk Analyse og funn Om elevene i de to utvalgene De lavtpresterende elevene Elevportretter av informantene Analyse av konstruktene Prestasjoner og de ulike konstruktene Holdninger til en atferd Indre motivasjon Instrumentell motivasjon Subjektive normer Oppfattet atferdskontroll Mestringsforventning Oppfattet kontroll Selvoppfatning Oppsummering og konklusjon Oppsummering Hovedfunn Indre og instrumentell motivasjon Subjektive normer Mestringsforventning, oppfattet kontroll og selvoppfatning Diskusjon TPA som matematikkdidaktisk holdningsmodell X

11 6.3.2 Oppgavens kvalitet Konklusjon Betydning for videre forskning Betydning for klasseromspraksis Litteraturliste...81 Vedlegg...89 Figurer Figur 1: McLeods modell, gjengitt som i Hannula (2006, s. 213)...s. 8 Figur 2: TMA, gjengitt som i Di Martino og Zan (2010, s. 43)...s. 11 Figur 3: TPA, gjengitt som i Ajzen (2005, s. 126)...s. 12 Figur 4: Transkripsjonsnøkkel..s. 38 Figur 5: Modell av intervjuanalyse...s. 39 Figur 6: Konstruktverdier for elever over nivå 1 og lavtpresterende elever...s. 48 Figur 7: Indre motivasjon hos lavtpresterende elever (N=672) s. 53 Figur 8: Instrumentell motivasjon hos lavtpresterende elever (N=672)...s. 55 Figur 9: Subjektive normer hos lavtpresterende elever (N=672).s. 57 Figur 10: Mestringsforventning hos lavtpresterende elever (N=672)..s. 60 Figur 11: Oppfattet kontroll hos lavtpresterende elever (N=672)...s. 62 Figur 12: Selvoppfatning hos lavtpresterende elever (N=700)...s. 69 Figur 13: Oversikt over hovedfunn... s. 72 Tabeller Tabell 1: Konstruktenes indre konsistens...s. 32 Tabell 2: Korrelasjon mellom prestasjon og de ulike konstruktene for elever over nivå 1 og lavtpresterende elever, p<.01...s. 50 Tabell 3: Korrelasjon mellom utvalgte konstrukter for elever over nivå 1 og lavtpresterende elever, p<.01...s. 51 Tabell 4: Krysstabell for korrelasjon mellom konstruktene for elever over nivå 1, p<.01 for alle korrelasjonene.....s. 100

12 Tabell 5: Krysstabell for korrelasjon mellom konstruktene for lavtpresterende elever, p<.01 for alle korrelasjonene.....s. 100 XII

13 1 Innledning Elevers holdninger til matematikk har lenge interessert matematikkdidaktikere. Særlig har forholdet mellom holdninger til matematikk og prestasjoner i faget blitt forsket på (Hannula, 2006). Mange mener at det er en klar sammenheng mellom holdninger og ferdigheter; dersom en elev har positive holdninger til matematikk, vil han eller hun prestere godt i faget. Bildet er imidlertid mer sammensatt, ved at man ikke vet retningen på påvirkningen. Det vil si at man ikke vet om holdninger påvirker ferdigheter, eller om ferdigheter påvirker holdninger (Ma & Kishor, 1997a). Holdninger til matematikk trekkes også frem i Kunnskapsdepartementets strategiplan Fra matteskrekk til mestring (2011). Her hevdes det at mange elever i skolen strever med svak motivasjon og negative holdninger til matematikk, som videre påvirker elevenes prestasjoner. Ett av hovedmålene for strategiplanen er derfor mer motivasjon og positive holdninger. Til tross for økt fokus på dette, presterer fortsatt norske elever under det internasjonale gjennomsnittet i matematikk (Kjærnsli & Olsen, 2013). Holdninger kan defineres på mange ulike måter. Det er utviklet flere holdningsmodeller som har blitt brukt i forskning innenfor blant annet psykologi og matematikkdidaktikk (Hannula, 2006). For at en modell skal være stabil må den kunne fungere godt i ulike sammenhenger og forskningsprosjekter. I senere tid har det likevel blitt spekulert i hvorvidt modellene som er benyttet i matematikkdidaktisk forskning er stabile nok. En mulig årsak til dette kan, ifølge Lipnevich, MacCann, Krumm, Burrus og Roberts (2011), skyldes at de ikke har en sterk nok teoretisk tyngde. De siste årene har det blitt gjennomført flere internasjonale komparative undersøkelser i skolen, som blant annet har undersøkt elevers holdninger til matematikk. En av disse er Programme for International Student Assessment (PISA), som er et prosjekt i regi av Organization for Economic Cooperation and Development (OECD) (OECD, 2013a). Dette er en omfattende internasjonal undersøkelse som gjennomføres hvert tredje år, og som inneholder både en kognitiv del og et spørreskjema. I PISA testes 15-åringers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing, og i 2012 var det matematikk som stod i fokus. En god del av spørsmålene i spørreskjemaet handlet om elevenes tanker rundt læring og undervisning i matematikk. PISA benyttet seg av en psykologisk holdningsmodell kalt teori om planlagt 1

14 atferd (TPA) for å undersøke elevenes holdninger til matematikk (OECD, 2013b). Denne modellen står sentralt i sosialpsykologien, og har i lang tid blitt mye brukt i kvantitativ forskning innenfor flere ulike fagfelt. Resultater fra PISA 2012 viser at de fleste holdningsvariablene har en sammenheng med prestasjoner i matematikk (OECD, 2013b). Bentsen (2013) fant i sin studie, basert på data fra PISA 2012, at det finnes ulike holdninger hos høytpresterende og lavtpresterende elever i matematikk. Dette støtter tidligere funn som peker mot at det finnes en sammenheng mellom prestasjoner og holdninger i matematikk. PISA-dataene og rapporter ligger tilgjengelig på nettsiden om PISA. Undersøkelsen i seg selv, og de tilgjengelige dataene bidrar til gode forskningsmuligheter for matematikkdidaktikere. Et annet viktig bidrag til forskning på elevers holdninger til matematikk er meta-analysen gjort av Ma og Kishor (1997a). De fant en svak, men signifikant korrelasjon mellom holdninger til matematikk og prestasjoner. Her fant de også resultater som tydet på at ungdomsårene er den viktigste tiden for elever når det gjelder å forme sine holdninger til matematikk. Funn fra tidligere forskning kan altså fortelle hvilke holdninger til matematikk som finnes blant elever. Det som det ennå ikke er funnet klarhet i, er hvordan holdningene utvikles, og hvordan man kan hjelpe de som allerede har lav selvtillit i sitt arbeid med matematikk (Hannula, 2006; Kislenko, 2009). Grunnet flere ulike teoretiske modeller i forskning på holdninger, finnes det ikke entydige funn knyttet til holdninger til matematikk. Det kan gjøre det vanskelig å vite hva som skiller holdninger mellom lavtpresterende og høytpresterende elever, noe som igjen kan gjøre det utfordrende å arbeide med Kunnskapsdepartementets strategiplan i klasserommet. 1.1 Formål og problemstilling Formålet med denne oppgaven er å få bedre kjennskap til lavtpresterende elevers holdninger til matematikk, og holdninger til matematikk hos elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. Kunnskapsdepartementet (2011) ønsker at skolen skal skape positive holdninger til faget. Jeg håper med denne oppgaven å bidra til en dypere innsikt i hva som påvirker elevers holdninger til matematikk. For å undersøke det vil jeg forsøke å få et overblikk over hvilke holdninger som finnes blant lavtpresterende elever i Norge. Samtidig ønsker jeg å utforske nærmere hvilke holdninger til matematikk som finnes og hvordan de 2

15 henger sammen, hos utvalgte elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. På denne måten kan jeg få bedre kjennskap til ulike faktorer som kan påvirke disse elevenes holdninger, og hvordan de selv opplever det å prestere lavt i matematikk. Dette kan forhåpentligvis gjøre at jeg, og andre som leser oppgaven, får bedre kjennskap til hvilke holdninger som finnes blant elever som strever med matematikk. På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling utformet: Hvilke holdninger til matematikk finnes det hos elever som presterte lavt i matematikk i PISA 2012, og hvordan fremstår disse holdningene i relasjon til holdninger til matematikk hos elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag? Med utgangspunkt i problemstillingen finner jeg det mest hensiktsmessig å benytte mixed methods, også kalt kombinert metode (Kleven, Tveit & Hjardemaal, 2011, s. 20). Verken kvantitativ eller kvalitativ metode i seg selv oppfattes som tilstrekkelig for denne problemstillingen, derfor benyttes en form for kombinert metode, kalt convergent design (Creswell, 2015, s. 35). Det innebærer at kvantitative og kvalitative data innhentes samtidig, men analyseres hver for seg. Funnene fra de to analysene kan deretter utfylle og ses i lys av hverandre. Problemstillingen kan ut ifra dette deles i to: 1. Hvilke holdninger til matematikk finnes det hos elever (N = 1053) som presterte lavt i matematikk i PISA 2012? 2. Hvilke holdninger til matematikk finnes det hos elever (N = 4) som presterer lavere i matematikk enn i andre fag? I den ene, kvantitative delen av oppgaven, hentes data fra elevspørreskjemaer i PISA Dette gjøres for å se på hvilke holdninger til matematikk som finnes blant lavtpresterende elever. I den andre, kvalitative delen, intervjues fire elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. I den kvalitative analysen forsøkes det i større grad enn i den kvantitative analysen å utdype og reflektere rundt holdninger til matematikk. Begge analysene vil foregå innenfor rammene til teori om planlagt atferd (TPA), med hovedfokus på holdninger til en atferd og oppfattet atferdskontroll. Funnene fra oppgavens to deler ses i relasjon til hverandre og diskuteres i lys av TPA. De vil altså knyttes sammen av teori, og kan dermed bidra til å 3

16 utdype hverandre. Avslutningsvis oppsummeres hovedfunnene, spørsmålene over knyttes sammen, og mulige implikasjoner for videre forskning og klasseromspraksis legges frem. 1.2 Avgrensninger for oppgaven I denne oppgaven presenteres tre utvalgte holdningsmodeller. Det finnes flere holdningsmodeller som har blitt brukt innen matematikkdidaktikk, blant annet utvidelser av McLeods modell (se Goldin, 2002), og en annen sosialpsykologisk modell enn den som presenteres her (se Hannula, 2006; Hart, 1989). Grunnet oppgavens omfang, ble det gjort et valg om kun å presentere tre modeller. Disse modellene ble valgt fordi de viser mangfoldet av holdningsmodeller på en god måte; fra den enkle modellen til McLeod (1992), til de sammensatte modellene TMA og TPA, som henholdsvis er bygget på empiri og teori (Ajzen, 1991; Di Martino & Zan, 2010). En annen viktig avgrensning som ble gjort i denne oppgaven var å se bort fra kjønnsforskjeller når det gjelder elevenes holdninger til matematikk. Datamaterialet fra PISA 2012 inneholder informasjon om elevenes kjønn, og både gutter og jenter ble intervjuet, så muligheten for å undersøke kjønnsforskjeller var tilstede. Til tross for dette bestod utvalget i oppgavens kvalitative del av for få elever (N=4) til å kunne si noe om kjønnsforskjeller. Fokuset i oppgaven var heller ikke rettet mot kjønnsforskjeller, men mot relasjonen mellom komponentene i holdningsmodellen. 1.3 Oppbygging av oppgaven Det neste kapitlet, det vil si kapittel 2, redegjør for oppgavens teoretiske rammeverk og baseres på tidligere forskning. Her presenteres tre modeller som representerer ulike holdningsdefinisjoner, og det drøftes ut fra disse hva holdninger er. Basert på denne drøftingen redegjøres det for hvilken modell som er hensiktsmessig i henhold til min problemstilling, og modellen presenteres deretter mer inngående i en matematikkdidaktisk kontekst. I kapittel 3 presenteres relevant informasjon om PISA 2012: Hva som menes med matematisk kompetanse og hvilke spørsmål som stilles for å undersøke elevers holdninger til matematikk. Videre presenteres metodiske tilnærminger i PISA-undersøkelsen som er av betydning for oppgavens kvantitative del. 4

17 Kapittel 4 er viet til metodetilnærmingen. Det redegjøres for valg av metode, og hvilke argumenter som er lagt til grunn. Deretter presenteres oppgavens to ulike tilnærminger hver for seg. Hvordan datainnsamlingene har foregått og valgene underveis presenteres i lys av aktuell metodeteori. I tillegg inneholder kapitlet refleksjoner rundt oppgavens validitet/troverdighet/legitimitet og etiske hensyn. Kapittel 5 består av presentasjon og analyse av datamaterialet. Først legges det frem en overordnet presentasjon av analysen av spørreskjemadataene fra PISA Deretter presenteres resultatene fra spørreskjemadataene og intervjuene i lys av den valgte holdningsmodellen og annen relevant teori. Funnene som legges frem bidrar til å belyse problemstillingen i denne oppgaven. Kapittel 6 består av en oppsummering av oppgaven, og en drøfting av funnene fra spørreskjemadataene og intervjuene satt i sammenheng med hverandre. Deretter følger et svar på problemstillingen. Avslutningsvis legges det frem noen mulige implikasjoner av disse funnene for videre forskning og klasseromspraksis. 5

18 6

19 2 Teori Dette kapitlet inneholder teori som belyser oppgavens problemstilling. Først legges det frem en presentasjon av hva holdninger til matematikk er, basert på tidligere forskning. Videre presenteres og drøftes tre ulike holdningsmodeller. Modellen kalt teori for planlagt atferd (TPA) presenteres mer inngående og settes i en matematikkdidaktisk kontekst. Grunnet modellenes forenlighet, kan annen relevant litteratur hentet fra pedagogisk og matematikkdidaktisk forskning knyttes til TPA. 2.1 Holdninger til matematikk et forskningsperspektiv Holdninger defineres stort sett som en del av det affektive området, hvor det affektive området sees på som det ikke-kognitive aspektet ved menneskets tanker (Hannula, 2006). Likevel inkluderer det meste av forskning på oppfatninger 1, holdninger, motivasjon og verdier noen kognitive aspekter (Hannula, 2012). At det ikke finnes et tydelig skille mellom det affektive og det kognitive når det gjelder holdninger til matematikk, støtter funn som viser en sammenheng mellom holdninger til matematikk og prestasjoner i faget. Dette igjen, støtter en mulighet for at det kan finnes holdninger som er mer fremtredende hos elever som presterer lavt i matematikk, enn hos høytpresterende elever. Holdninger til matematikk kan omhandle mange ulike faktorer, som for eksempel motivasjon, mestringsforventning og selvoppfatning, samt utholdenhet og vilje til å arbeide. Hvilke holdninger venner, lærere og foreldre har til matematikk kan også få betydning for elevenes holdning til matematikk (Aiken, 1970; Jensen & Nortvedt, 2013; Ma & Kishor, 1997b). For å undersøke holdninger til matematikk trenger man derfor teoretiske definisjoner som inngående presiserer og avgrenser hva holdninger til matematikk er. Målet i oppgavens kvalitative del er å få en dypere innsikt i hva som påvirker holdningene til utvalgte elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag. Dataene skal analyseres og tolkes, og da er det nødvendig å ha et teoretisk rammeverk som legger opp til et nært forhold mellom teori og praksis. Først og fremst betyr det at holdningsdefinisjonen som brukes må være beskrivende og ha en solid teoretisk tyngde som kan begrunne informasjonen som samles inn. Brede undersøkelser er, ifølge Ajzen (1991), dårlige prediktorer for konkrete 1 Oppfatninger er i denne oppgaven en oversettelse av det engelske begrepet beliefs. 7

20 handlinger. Holdningsdefinisjonen må altså kunne bidra til en konkretisering av hva holdninger er. I forskningsprosjekter hvor holdninger til matematikk har blitt undersøkt, er det anvendt ulike definisjoner av begrepet holdninger (Di Martino & Zan, 2010). Forskning på holdninger har derfor blitt omtalt og oppfattet som motstridende og forvirrende. Forskningen bærer i stor grad preg av en utvikling av måleinstrumenter, fremfor en utvikling av teoretiske definisjoner av holdningsbegrepet. Likevel er det utviklet instrumenter som har gitt teoretiske og metodiske bidrag av stor betydning. Eksempelvis er det utviklet ulike modeller som representerer forskjellige holdningsdefinisjoner (Di Martino & Zan, 2007). For å begrunne valg av holdningsmodell for denne oppgaven, vil tre modeller presenteres og diskuteres. 2.2 McLeods modell McLeod sin klassifikasjon av affektbegreper i matematikkdidaktikk er mye brukt i forskning (Hannula, 2006). I lang tid var denne modellen enerådende. McLeod (1992, s. 581) definerer holdninger som affektive responser som involverer positive eller negative følelser av moderat intensitet og rimelig stabilitet (min oversettelse). En positiv holdning til matematikk kan for eksempel være jeg arbeider med matematikk fordi jeg liker det (OECD, 2012). McLeod (1992) ser på oppfatninger, holdninger og følelser som kategorier innenfor det affektive området, og karakteriserer dem etter varierende grad av stabilitet, intensitet og kognisjon. Oppfatninger representerer den minst intense, mest kognitive og stabile enden. Følelser blir plassert i den andre enden, og holdninger plasseres i mellom på et kontinuum (Hannula, 2006). Figur 1: McLeods modell, gjengitt som i Hannula (2006, s. 213). 8

21 Holdninger til matematikk kan, ifølge McLeod (1992), oppstå på to ulike måter. Den første er ved å overføre en allerede eksisterende holdning til en liknende oppgave. Har elever allerede negative holdninger til for eksempel geometriske bevis kan denne negative holdningen overføres til algebraiske bevis. Den andre måten holdninger til matematikk kan oppstå på, er ved gjentakende følelsesmessige reaksjoner på matematikk. Eksempelvis kan negative holdninger til algebra oppstå dersom elever ved flere anledninger har blitt frustrerte, oppgitte eller sinte i arbeid med algebraoppgaver (Skaalvik & Skaalvik, 2013). Sammenhengen mellom de tre komponentene oppfatninger, holdninger og følelser tydeliggjøres når holdninger oppstår ved gjentakende følelsesmessige reaksjoner (McLeod, 1992). Ifølge McLeod (1992) vil elevers oppfatninger ha opprinnelse i individuelle erfaringer og den sosiale konteksten de befinner seg i. Oppfatninger har en innflytelse på tolkningen av matematikkrelaterte hendelser, og dermed også på elevenes følelsesmessige erfaringer. Slike gjentatte følelsesmessige erfaringer vil etter hvert stabilisere seg og danne en mer generell følelsesmessig tilnærming til matematikk, som da kalles for holdninger (Hannula, 2012; McLeod, 1992) Kritikk av McLeods enkle holdningsmodellen Selv om McLeods modell tidligere har vært mye brukt innenfor forskningsfeltet, møter den i dag mye kritikk (Hannula, 2012). McLeod prøvde å utvikle et generelt rammeverk for forskning på matematikkrelatert affekt. Hannula (2012) påpeker blant annet at McLeod ser på følelser som ustabile, noe det er mange som er uenige i. Andre hevder at man kan ha ulike følelser som går igjen på tvers av situasjoner, og at det er disse følelsene som danner basisen for konseptet holdninger. I flere av de nyere forskningsprosjektene innenfor matematikkdidaktikk trekkes det i tillegg frem affektive begreper som ikke er inkludert i modellen til McLeod. Begreper som verdier, identitet, motivasjon og normer har i senere tid blitt trukket frem som relevant for affekt i matematikk (Hannula, 2012). Dette vil det vises eksempler på senere i kapitlet, hvor ulike sammensatte modeller presenteres. Når man snakker om holdninger, både i praksis og innenfor forskning, har det lenge vært vanlig å dele dem inn i to typer; positive og negative. Denne todelingen mellom positive og negative holdninger gjennomsyrer matematikkdidaktisk forskning (Di Martino & Zan, 2007). Definisjonen av holdninger, som gitt av McLeod (1992), viser til en slik todeling. Hannula (2006) hevder at denne fremstillingen kan virke begrensende, da funn basert på en slik 9

22 dikotomi ikke fører med seg forståelse for hvordan holdninger utvikles, eller hvordan de kan endres. Om man bruker denne dikotomien kan man i forskning miste viktige nyanser ved for eksempel negative holdninger. Om en elev har negative holdninger til matematikk grunnet angst for å feile, fordi han eller hun misliker faget eller kjeder seg vil, dette kunne ha ulike påvirkninger på situasjonen. Di Martino og Zan (2010) hevder likevel at McLeods modell er nyttig hvis man for eksempel skal predikere elevers valg i visse situasjoner, som i fremtidig utdanning. Da et av målene for denne oppgaven er å få dypere innsikt i hva som påvirker holdninger til matematikk hos elever som presterer lavere i matematikk enn i andre fag, kan det ut ifra påstandene over argumenteres for at definisjonen til McLeod er for enkel. 2.3 To sammensatte modeller Det skilles ofte mellom to ulike former for holdningsmodeller; enkle og sammensatte (Di Martino & Zan, 2010). McLeods modell er et eksempel på en enkel modell. En enkel holdningsdefinisjon beskriver holdninger som den positive eller negative graden av affekt assosiert med matematikk. Sammensatte modeller, derimot, består ofte av tre komponenter som til sammen beskriver holdninger. Disse komponentene kan generelt sies å omhandle en følelsesmessig reaksjon, oppfatninger om matematikk og atferd relatert til matematikk (Hart, 1989). Ifølge Hart (1989) vil det bety at holdninger til matematikk påvirkes av følelsesmessige reaksjoner på matematikk, hvordan man tilnærmer seg, eller unngår, matematikk og hvilke oppfatninger man har om hva matematikk er og hvordan det kan brukes. Her kan følelsesmessige reaksjoner sies å tilsvare holdninger som definert av McLeod (1992). Dette gjør at sammensatte modeller kan ses på som utvidelser av McLeods modell, noe som også gjør modellene forenlige Three-dimensional Model for Attitude (TMA) en modell basert på elevessays TMA er en modell basert på arbeid gjort av Di Martino og Zan (2010), hvor de fikk elever (N=1496) til å skrive et essay om sitt forhold til matematikk. Denne modellen er altså drevet av empiri i motsetning til de to andre teoridrevne modellene som presenteres. I studien kom de frem til at når elevene beskrev sitt forhold til matematikk refererte de til èn eller flere av dimensjonene presentert i modellen i figur 2. 10

23 Hver av disse dimensjonene kan fremstilles som dikotomier; følelsesmessig innstilling som positiv/negativ, oppfatning av egen kompetanse som høy/lav og syn på matematikk som instrumentelt/relasjonelt (Di Martino & Zan, 2010; Pepin, 2011). Figur 2: TMA, gjengitt som i Di Martino og Zan (2010, s. 43). TMA bidrar til at man får et mer detaljert bilde av hva som kan være faktorer som fører til negativ holdning hos elever. Man kan anta at en holdning er negativ dersom minst én av dimensjonene over er negativ, altså lav, instrumentell eller negativ (Di Martino & Zan, 2010). På den måten kan man konstruere ulike profiler av negative holdninger som avhenger av hvilken dimensjon de negative holdningene synes å være rotfestet i. Modellen gir åtte ulike profiler, hvor syv av dem inneholder minst én negativ komponent. Ved å identifisere elevenes profil i henhold til denne modellen kan lærere, ifølge Di Martino og Zan (2010), gripe inn og forsøke å endre elevens holdning ved å ta tak i den eller de negative komponentene i elevens profil. Det kan altså bli lettere å identifisere faktorer som fører til de negative holdningene. At denne modellen er empirisk drevet, samt at den er informativ, gjør at modellen brukes mye i forskning på holdninger til matematikk i dag Theory of Planned Behavior en Teori om Planlagt Atferd (TPA) TPA er en sosialpsykologisk modell som er designet for å predikere og forklare menneskelig atferd i ulike kontekster, og er en utvidelse av Ajzens og Fishbeins theory of reasoned action (1980). Generelt sett postulerer teorien at atferd er en funksjon av fremtredende oppfatninger som er relevante for atferden (Ajzen, 1991). I TPA er holdninger definert som den samlede vurderingen av handlinger (Ajzen, 1991). Holdninger er et hypotetisk konstrukt som ikke kan observeres direkte, men som må tolkes ut fra målbare responser (Ajzen, 2005). I TPA er disse målbare responsene eller faktorene 11

24 holdninger til en atferd, subjektive normer og oppfattet atferdskontroll (se figur 3). Her fokuserer én av faktorene på det personlige, den andre reflekterer den sosiale påvirkningen, og den tredje tar for seg spørsmål om kontroll (Ajzen, 2005). Generelt sett kan man si at jo mer positiv den spesifikke holdningen og de subjektive normene er, og jo større den oppfattede atferdskontrollen er, desto større sannsynlighet er det for at individets intensjoner fører frem til at handlingen utføres (Ajzen, 1991). Videre viser modellen til menneskers oppfatninger. Mennesker kan ha mange oppfatninger om enhver handling, men vi kan kun forholde oss til et fåtall til enhver tid. Det er disse fremtredende oppfatningene som bestemmer personers intensjoner og handlinger ved at de påvirker de tre faktorene i modellen. Figur 3: TPA, gjengitt som i Ajzen (2005, s. 126). At holdninger defineres som den samlede vurderingen av handlinger gjør at vi kan snakke om TPA som en generell holdningsmodell. Hoveddeterminantene for intensjoner og atferd i TPA kan forstås som handlings- og kontrolloppfatninger, samt normative oppfatninger ved at disse oppfatningene påvirker hver sin komponent i modellen (se figur 3). Eksempelvis vil elevers oppfatninger om hva foreldrene synes om matematikk påvirke elevenes subjektive normer. Ifølge Ajzen (2005) kan generelle holdninger ha en effekt på de tre ulike formene for oppfatninger. På den måten kan den generelle holdningen påvirke atferd indirekte. Har en elev en negativ holdning til matematikkfaget generelt, vil det påvirke elevens oppfatning av for eksempel temaet statistikk i en negativ retning. Et slikt syn på denne modellen er støttet av flere studier (Ajzen, 2005). Vi kan altså si at generelle holdninger til matematikk, i henhold til TPA, vil kunne påvirke elevers intensjoner og atferd i møte med matematikk. Ajzen (2005) hevder at denne holdningsmodellen kan ses på som et mulig bidrag i forskning som ønsker å se på tiltak for å endre intensjoner eller atferd. I og med at holdninger til en 12

25 atferd, subjektive normer og oppfattet atferdskontroll antas å være basert på ulike oppfatninger, må tiltakene for å endre atferden rettes mot disse oppfatningene. Endringer i disse oppfatningene, som da vil påvirke de tre ulike faktorene, bør føre til endringer i atferdsintensjoner og gitt en relativt god kontroll over situasjonen, kunne resultere i atferdsendringer (Ajzen, 2005) Drøfting av de sammensatte modellene Det finnes flere ulike definisjoner for holdninger generelt og holdninger til matematikk spesielt. Hannula (2006) mener det er så store ulikheter mellom definisjonene at det er lite sannsynlig at vi noen gang vil kunne utvikle én felles modell for holdninger i matematikkdidaktikk som på en god måte kan representere alle relevante aspekter ved holdninger. Utfordringen med ulike definisjonene har også blitt drøftet av Di Martino og Zan (2010). De fremhever at et forsøk på å skape en definisjon som skal gjelde for alle forskningsprosjekter ville blitt for generell, og dermed utfordrende å anvende i praksis. En mer spesifikk definisjon tilpasset hvert enkelt forskningsprosjekt er ønskelig. Holdningsbegrepet er altså nyttig dersom det kan sees på som et instrument som kan tilpasses aktuelle problemer innen matematikkdidaktikk (Di Martino & Zan, 2010). De to sammensatte modellene som er presentert forsøker i stor grad å skissere et forklarende bilde av hva holdninger er, og det finnes både likheter og forskjeller ved modellene. Begge modellene kan sies å være praksisnære, de er beskrivende og presise i språket, og det antas at de på bakgrunn av dette er egnet som teoretisk rammeverk i denne oppgaven. Når det gjelder begrepet oppfatninger knyttet til holdninger, har det i matematikkdidaktisk kontekst lenge vært vanlig å dele oppfatninger inn i oppfatninger om matematikk, individet selv, læring av matematikk og sosial kontekst (McLeod, 1992). TMA og TPA kan sies å ha noe av dette til felles; TMA i form av komponentene oppfatning av egen kompetanse og syn på matematikk og TPA i form av komponenten oppfattet atferdskontroll. Begge modellene inkluderer også følelser, hvor de i TPA kan plasseres i komponenten holdninger til en atferd. De to sammensatte modellene kan på bakgrunn av dette sies å være forenlige. Samtidig som det finnes flere likhetstrekk mellom de to sammensatte modellene, ser vi også forskjeller. I TPA finnes det, i motsetning til i TMA, en komponent som inkluderer verdier. Hvilken verdi man tillegger andre personers meninger om matematikk finnes under 13

26 subjektive normer. Forskning viser at klasseromskonteksten, med blant annet påvirkning fra klassekamerater, kan påvirke motivasjon og prestasjoner i matematikk (Ryan, 2001). Også foreldre kan sees på som en faktor som påvirker elevers prestasjoner i matematikk (Khajehpour & Ghazvini, 2011). Matematikkdidaktisk vs generell modell TMA er en matematikkdidaktisk holdningsmodell. I modellen er det vektlagt at den skal kunne brukes konkret og effektivt for blant annet å diagnostisere lite hensiktsmessige holdninger til matematikk (Di Martino & Zan, 2014). Dette impliserer at denne modellen tilsynelatende er godt egnet for bruk som teoretisk rammeverk i denne oppgaven. At TPA er en generell holdningsmodell som skal kunne gjelde for alle fagområder, kan by på utfordringer dersom modellen skal brukes innen matematikkdidaktikk. Elevers møte med matematikk kan skille seg fra deres møte med andre fag, blant annet ved at elevene forventer at det kun finnes ett riktig svar når de løser matematikkoppgaver, og kanskje de tenker at det kun er én måte å komme frem til dette svaret på. I andre skolefag er det mer vanlig med flere mulige svar, hvor elevene da må argumentere for sitt svar. I løsning av for eksempel førstegradslikninger finnes det kun ett riktig svar. Det er mulig elever, særlig lavtpresterende elever, kan oppleve dette som truende. Deres holdninger og oppfatninger av matematikkfaget vil altså kunne påvirkes av faktorer som man ikke vil finne i andre fagområder. Likevel har mye av teoretiseringen av begreper som brukes innen forskning på affekt og matematikk blitt gjort utenfor matematikkdidaktikken, for så å ha blitt introdusert for den matematikkdidaktiske konteksten (Hannula, 2012). Begreper som verdier, identitet, motivasjon og normer har ofte blitt definert i andre fagfelt, for så at de har blitt tatt i bruk i matematikkdidaktikken (se for eksempel Beijaard, Meijer & Verloop, 2004, om identitet). Lipnevich et al. (2011) har i et forskningsprosjekt undersøkt om TPA egner seg for bruk i en matematikkdidaktisk kontekst ved at de har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom holdninger til matematikk og prestasjoner i faget. Dette hevder de selv at ble et vellykket prosjekt, og de skriver at TPA bidro positivt ved å være spesifikk og relevant, samtidig som den har en sterk teoretisk tyngde (Lipnevich et al., 2011). Ma og Kishor (1997a) gjorde en metaanalyse av 113 studier, og denne analysen viste et positiv, men svakt, forhold mellom holdninger til matematikk og prestasjoner i matematikk. 14

27 Lipnevich et al. (2011) hevder at det teoretiske grunnlaget i flere av studiene Ma og Kishor undersøkte, ikke var robust nok. Videre hevder de at TPA fungerer som et robust teoretisk rammeverk for å utvikle spørsmål som måler holdninger til matematikk. TPA fokuserer i tillegg mer på holdninger knyttet opp mot prestasjoner enn TMA. Da målet med oppgaven er å undersøke holdningene til matematikk hos elever som presterer svakt i faget isolert sett, er det naturlig å velge en modell som fokuserer på relasjonen mellom holdninger og prestasjoner. 2.4 Oppgavens modell, TPA, satt inn i en matematikkdidaktisk kontekst TPA gir en sammensatt definisjon av holdninger, som har vist seg å være en god holdningsmodell i tidligere forskning på holdninger til matematikk (se Lipnevich et al., 2011). I tillegg er TPA en mye brukt og anerkjent holdningsmodell i sosialpsykologien, med en sterk teoretisk tyngde. Da de ulike modellene som er presentert kan sies å være forenlige, vil annen relevant matematikkdidaktisk forskning kunne settes i relasjon til TPA. Videre vil modellens tre komponenter presenteres hver for seg. Hovedfokuset i denne oppgaven vil være på komponenten oppfattet atferdskontroll, da det er foreslått en direkte link mellom denne komponenten og atferd (se figur 3) Holdninger til en atferd Holdninger til en atferd refererer til i hvilken grad en person har en positiv eller negativ evaluering eller vurdering av atferden det er snakk om (Ajzen, 1991). Holdninger utvikles fra menneskers oppfatning, som generelt sett konstrueres ved å knytte det man skal danne seg en oppfatning om, til visse egenskaper, andre objekter eller karakteristikker. Disse oppfatningene som bestemmer holdningene til en atferd kalles ofte atferdsoppfatninger (Ajzen, 2005). Å få en god karakter i matematikk vil gå ut over det sosiale livet mitt utenfor skolen er et eksempel på en slik atferdsoppfatning. Hver atferdsoppfatning kobler sammen handlingen til et visst utfall, eller til andre attributter som for eksempel kostnadene som påløper ved å utføre handlingen, slik eksempelet over viser. Her vil attributtene som blir koblet til handlingen allerede være vurdert positivt eller negativt, noe som fører til at vi automatisk vil tilegne oss en holdning til atferden eller handlingen (Ajzen, 1991). 15

28 Holdninger, indre motivasjon og instrumentell motivasjon Holdninger omfatter i denne modellen både erfaringsbaserte og instrumentelle komponenter, der erfaringsbaserte holdninger har en følelsesmessig betydning (like eller mislike) mens instrumentelle holdninger har en mer evaluerende betydning (viktig eller ikke viktig) (Ajzen, 2002). Tidligere har det blitt hevdet at erfaringsbaserte holdninger og indre motivasjon har visse likhetstrekk, ved at de begge omhandler følelsesmessige innstillinger (Lipnevich et al., 2011). Det er vanlig å skille mellom indre og instrumentell motivasjon, der motivasjon kan defineres som en tilstand som forårsaker aktivitet hos individet, styrer aktiviteten i bestemte retninger og holder den gående (Nordahl, Helland, Lillejord & Manger, 2009). Indre motivasjon kan i en akademisk kontekst defineres som motivasjon for læring i seg selv. For eksempel kan elever som er indre motivert for matematikk uttrykke at de gleder seg til matematikktimene. Elever som er indre motivert deltar i matematikkaktiviteter fordi de, ifølge (Middleton & Spanias, 1999), liker dem. Elever som er enige i utsagnet jeg ser frem til matematikktimene kan altså sies å være indre motivert for matematikkfaget (OECD, 2012). Dersom en elev er indre motivert for matematikk, altså at eleven liker en oppgave som han eller hun arbeider med, kan man også si at eleven har en positiv, erfaringsbasert holdning til oppgaven (Lipnevich et al., 2011). Her trekkes det altså en parallell mellom erfaringsbasert holdning og indre motivasjon. Videre i oppgaven vil erfaringsbaserte holdninger, på bakgrunn av dette, undersøkes ved å se på indre motivasjon. Middleton (1995) fant i sin studie at elever som er lite indre motivert for matematikk, fokuserer mer på hvorvidt de har kontroll i faget eller ikke, i forhold til elever som er mer indre motivert. Dette kan tolkes som at hvis elever er lite indre motivert for matematikk, kan de oppleve å mangle kontroll i arbeid med faget, noe som igjen kan føre til redusert indre motivasjon for faget. Skaalvik og Skaalvik (2013) skriver også om indre motivasjon, og sier at følelsen av kompetanse kan ses på som en viktig drivkraft for å la seg engasjere i oppgaver og for å ha utholdenhet når oppgavene blir krevende. Instrumentell motivasjon handler om elevens oppfattelse av aktivitetens instrumentelle verdi (Nordahl et al., 2009). Det vil si at man for eksempel ser på matematikk som noe viktig og nyttig, både for seg selv nå og for fremtidige karrierevalg (OECD, 2013a). En påstand elever som er instrumentelt motivert for matematikk kan kjenne seg igjen i kan være å lære matematikk er viktig for meg, fordi det kan bedre mine yrkesmuligheter (OECD, 2012). Holdninger til en atferd refererer til i hvilken grad en person har en positiv eller negativ 16

29 evaluering eller vurdering av atferden det er snakk om (Ajzen, 1991). I den instrumentelle komponenten av holdninger, vurderer man da om oppgaven man skal utføre er viktig eller ikke. Min forståelse av instrumentelle holdninger og instrumentell motivasjon er ut ifra dette svært lik. Videre i oppgaven velger jeg derfor å undersøke instrumentelle holdninger ved å se på instrumentelle holdninger Subjektive normer Subjektive normer referer til det oppfattede sosiale presset til å utføre eller ikke utføre arbeid med matematikk. Man kan si at det er snakk om hvorvidt personer eller grupper som er viktige for personen stiller seg positivt eller negativt til matematikk og matematikkfaget (Ajzen, 1991). Foreldrene mine synes det er viktig at jeg jobber med matematikkfaget (OECD, 2012) er et eksempel på slike normative oppfatninger. Elevers subjektive normer påvirkes av deres oppfatning av om spesifikke individer eller grupper synes godt om, godkjenner eller selv arbeider med matematikk eller ikke. Disse spesifikke oppfatningene omtales ofte som normative oppfatninger (Ajzen, 2005). For mange elever vil individene eller gruppene de påvirkes av være foreldre, nære venner eller lærere. Forskning gjort av blant annet Tocci og Engelhard (1991) viser at familien har en signifikant rolle i dannelsen av elevers holdninger til matematikk. Føler en elev et sosialt press til å utføre en viss handling eller atferd vil han eller hun, ifølge Ajzen (1991), med stor sannsynlighet utføre handlingen. Ifølge Aiken (1970, s. 565) kan foreldre påvirke sine barns holdninger til matematikk på tre måter; ved å ha forventninger til barnets prestasjoner, ved oppmuntring eller gjennom sine egne holdninger til matematikk. En persons motivasjon til å følge andres forventninger kan altså påvirke de subjektive normene. Eksempelvis kan en elev som har foreldrene med høye forventninger om at han eller hun skal arbeide mye med matematikkfaget, la seg påvirke av dette og arbeide mer med matematikk enn hvis foreldrene ikke hadde vært så opptatt av faget. God støtte fra læreren viser seg også, ifølge Mata, Monteiro og Peixoto (2012), å ha en påvirkning på elevenes holdninger til matematikk. Læreren kan påvirke elevenes motivasjon og holdninger, ikke bare gjennom undervisningen, men også gjennom måten de omtaler læring på generelt (Mata et al., 2012). Det fremheves at en lærer som er støttende overfor elevene, som skaper forventing om læring blant elevene på en positiv måte, gir meningsfulle 17

30 oppgaver på et passende nivå, og fremmer læringsmiljø der samarbeid står i fokus, trolig kan få elevene mer indre motivert. Det kan igjen gi føringer for elevenes holdninger (Mata et al., 2012) Oppfattet atferdskontroll En atferd kan sies å være helt og holdent under en persons kontroll dersom han eller hun kan bestemme ved egen vilje om atferden skal utføres eller ikke (Ajzen & Madden, 1986). Det er likevel de færreste handlinger man til syvende og sist har full kontroll over selv. Å prestere bra i matematikk er for eksempel noe elever ikke har full kontroll over selv. I tillegg til å være motivert og ha et ønske om å prestere bra, må elevene blant annet ha visse intellektuelle evner. Det er altså mange faktorer som kan påvirke kontrollen over intendert atferd, hvorav noen er indre faktorer, som matematiske evner, kunnskap om matematikk og passende planlegging, mens andre er ytre faktorer (Ajzen & Madden, 1986). Hvor mye tid man har til å arbeide med matematikk og hvorvidt man kan få hjelp av andre er eksempler på ytre faktorer som kan påvirke kontrollen over atferden. Den faktiske kontrollen elever besitter i arbeid med matematikk er vanskelig å måle, dersom man skal ta hensyn til alle indre og ytre faktorer som kan påvirke situasjonen. Det man i stedet kan måle er individers oppfattede kontroll over situasjonen, altså deres oppfattede atferdskontroll (Ajzen & Madden, 1986). Menneskers oppfatning om tilstedeværelsen eller fravær av faktorer, som legger til rette for, eller vanskeliggjør utførelsen av handlingen, påvirker den oppfattede atferdskontrollen. Eksempelvis kan elever som strever med hoderegning oppfatte at de har svært lite kontroll i en prøvesituasjon der hjelpemidler ikke er tillatt. Ofte vil disse oppfatningene igjen være påvirket av egne og/eller andres erfaringer med atferden. Har elever sett og arbeidet med en type matematikkoppgave tidligere og mestrer den, er det stor sannsynlighet for at han eller hun vil ha en oppfatning om kontroll over situasjonen. Desto flere nødvendige forutsetninger og muligheter individet mener at han eller hun har, og færre hindringer som forventes, desto større vil individets oppfattede atferdskontroll være (Ajzen, 2005). Oppfattet atferdskontroll kan likevel være lite realistisk dersom en elev har relativt lite informasjon om handlingen, når krav eller tilgjengelige ressurser har blitt endret eller når ukjente elementer har blitt inkludert i situasjonen (Ajzen, 1991). 18

31 Den oppfattede atferdskontrollen kan også påvirkes av elevers sammenligninger med seg selv og andre. Elever kan sammenligne sine prestasjoner med egne tidligere prestasjoner eller medelevers prestasjoner, og ut ifra det vurdere sin oppfattede kontroll (Skaalvik & Skaalvik, 2013). Det antas at når det gjelder elevers oppfattede atferdskontroll vil de reflektere over tidligere erfaringer og opplevelser med matematikk, samt forventede hindringer og utfordringer (Ajzen, 1991). Utfallet av en sosial sammenligning vil alltid være subjektiv, og vil dermed variere fra person til person (Skaalvik & Skaalvik, 2013). Oppfattet atferdskontroll, mestringsforventning og selvattribusjon Det er mulig å dele den oppfattede atferdskontrollen inn i to komponenter; evne eller kapasitet og kontrollbarhet. Evne eller kapasitet refererer til hvor vanskelig man tror handlingen er. Kontrollerbarhet refererer til hvorvidt man føler om det å utføre handlingen er opp til en selv eller ikke (Lipnevich et al., 2011). Et eksempel på kontrollbarhet kan være om jeg gjør det bra eller ikke i matematikk, er helt opp til meg (OECD, 2012). Det er ifølge Ajzen (1991) mulig å trekke en parallell fra komponenten evne/kapasitet til Banduras konsept self-efficacy, som ofte kalles mestringsforventning (Jensen & Nortvedt, 2013). Mestringsforventning kan defineres som et individs selvsikkerhet i sin evne til å organisere og utføre en viss handling for å løse et problem eller fullføre en oppgave (Eccles & Wigfield, 2002). Forskning gjort av blant annet Bandura har vist at menneskers atferd er sterkt påvirket av deres selvsikkerhet når det gjelder deres evner til å prestere. Elevers mestringsforventning kan påvirke valg av aktiviteter, forberedelse til en aktivitet, innsats lagt i aktiviteten, i tillegg til tankemønstre og følelsesmessige reaksjoner (Bandura, 1986). Herset (2014) fant i sin masterstudie at elever lar seg styre av nivåmarkeringen på matematikkoppgaver selv om oppgavene var av omtrent samme vanskelighetsgrad. Resultatene hennes antydet at selv om elevene hadde like terminkarakterer (1-4), var det mindre sannsynlig at elevene fikk riktig svar på oppgaven markert vanskelig sammenlignet med lett. Ifølge Bandura og Locke (2003) har elever med lav mestringsforventning en tendens til å underprestere, til tross for ferdighetene sine. Det vil si at elever som har liten tro på egne evner og egen kapasitet i matematikk vil prestere dårligere på prøver enn de som har de samme evnene og den samme kapasiteten, men som har høy mestringsforventning. Høy forventning om mestring innen matematikk er viktig fordi det motiverer elever til å prøve seg på fremtidige oppgaver innenfor det samme området (Nordahl et al., 2009). Mestringsforventning har også blitt funnet å bidra signifikant til motivasjon og prestasjon (Bandura, 1986). 19