Kjennetegn ved suksessrike næ- ringskommuner. Telemarksforskings prosjektbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjennetegn ved suksessrike næ- ringskommuner. Telemarksforskings prosjektbeskrivelse 07.09. 2011"

Transkript

1 Kjennetegn ved sukse essrike næ- rings skommuner. Telemarksforskings prosjekt tbeskrivelse

2 Innhold 1 Historisk bakteppe Hva fører til at noen steder vokser? Attraktivitet i tre dimensjoner Kommuner og regioner mot strømmen Utvalg av kommuner Forskningsspørsmål Hovedaktiviteter og metode Finsiktingen Aktørkartleggingen Handlingsmønster Verdistudiet Prosjektplan Organisering Telemarksforsking telemarksforsking.no

3 1 Historisk bakteppe Offentlig næringspolitikk i Norge er sterkt sammenvevd med distriktspolitiske målsettinger. En mest mulig lik økonomisk utvikling i hele landet har vært et sentralt politisk mål i norsk politikk, båret fram av skiftende stortingsflertall og regjeringer helt fra 50- tallet og fram til i dag. Regjeringa vil fremje ei balansert utvikling mellom by og land heter det i St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Videre heter det at Regjeringa vil at alle skal ha reell fridom til å busetje seg der dei vil. Vi vil sikre likeverdige levekår og ta ressursane i heile landet i bruk. Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette (s.7) I oppbygginga av den norske velferdsstaten på 50- og 60-tallet handlet næringspolitikken hovedsakelig om å få industriforetak til å etablere seg i distriktene, samtidig med at staten selv hadde et betydelig engasjement i kraftutbygging, foretaksetablering, jernbaneutbygging og andre former for industrielt begrunnet infrastruktur i mange deler av landet. I denne perioden var den statlige næringspolitikken sterk, mens kommunenes engasjement på området var langt mer beskjeden og ofte begrenset til en planpolitisk respons på statens eller store private foretaks kraft- og arealkrevende initiativer. Næringspolitikk i regionene var statlig, standardisert og innrettet mot etablerte bedrifter og bedriftsetablering gjennom økonomiske incentiver. En kombinasjon av distriktspolitiske og næringspolitiske mål var i stor grad felles for alle vestlige land som utviklet en aktiv regional utviklingspolitikk på 1960-tallet. Etter hvert som det fylkeskommunale planregimet ble utviklet på 1970-tallet, åpnet rommet seg for en langt mer regional spesialisering av næringspolitikken. Stimulert av et sterkt arealfokusert planleggingsparadigme, vokste fylkeskommunene fram som den viktigste næringspolitiske aktøren i Norge. Først fra 1980 og årene framover utviklet de fles- Telemarksforsking telemarksforsking.no 3

4 te primærkommunene i Norge egne mer eller mindre aktive næringspolitiske strategier. Fraværet av en aktiv og selvstendig kommunal næringspolitikk før 1980 (med noen unntak) har vært forklart med at temaet ikke var definert som en offentlig oppgave underlagt statlig påbud og kontroll. I så fall burde fraværet være like markant i dag fordi næringspolitikk fortsatt ikke er lovpålagt, og konkurransen om andre kommunale oppgaver innenfor begrensede kommunale budsjetter er dessuten bare blitt mer tilspisset. Vi tror derfor det gir mer forklaringskraft å se på koblingen mellom næringspolitiske målsettinger og generelle overordnede mål om bosetning og stedsutvikling selve kommunens legitimitet, som en årsaksforklaring bak den betydelige økningen i kommunalt næringspolitisk engasjement de siste årene. I dag er det blitt mindre vanlig at kommuner holder seg med egne næringsavdelinger. Årsaken til dette er ikke en nedprioritering av den næringspolitiske agendaen tvert om. Som en del av det utviklingspolitiske paradigmet er næringspolitikken blitt opptatt i et bredere og mer helhetlig lokalsamfunnsutviklingsperspektiv hvor hensyn til attraktivitet, stedsutvikling, bolyst, entreprenørskap og innovasjon smeltes sammen i kommunale og regionale utviklingsstrategier, som i sin tur avleires i utviklingsavdelinger, utviklingsselskaper og andre administrative modeller. Det vil i denne sammenhengen være interessant å finne ut av i hvor stor grad - og på hvilken måte - næringspolitikk har vært fokusert som et sentralt politikkområde i de utvalgte kommunene, i den perioden som vi studerer. 2 Hva fører til at noen steder vokser? Mange FoU-rapporter og utviklingsprogrammer har fokusert på næringsutvikling som utviklingsstrategi i kommunal og regional geografisk kontekst. Mange studier av spesifikke næringspolitiske temaer beveger seg raskt under overflaten med sine fokus på entreprenørskap, klyngedannelser, innovasjonsnivå, etc. Det later imidlertid som om all dypdykkingen likevel foreløpig etterlater ett sentralt spørsmål ubesvart: Hva er det som fører til at noen steder vokser, andre ikke? 4 Telemarksforsking telemarksforsking.no

5 Prosjektet baserer seg på en teoretisk og metodisk plattform som bygger på at det er befolkningsutvikling som er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Befolkningsutviklingen oppsummerer totaliteten av utviklingen i kommuner og regioner på kort og lang sikt. Befolkningsutviklingen er sammensatt av komponentene; fødselsbalanse, innvandring og innenlands flytting. Som det videre framkommer av figur 1, forutsetter vi at lokal befolkningsutvikling i Norge skyldes to forhold: Utviklingen av antall arbeidsplasser i regionen, eller andre stedlige egenskaper med regionen som vi kaller attraktivitet. Enhver egenskap utenom egen arbeidsplassutvikling i regionen som virker positivt på innflytting eller reduserer utflytting, er innbakt i dette attraktivitetsbegrepet. Det er grunn til å understreke at det dermed ikke handler om visuell eller naturgitt attraktivitet. I utgangspunktet gjør vi ingen forutsetninger om hva som skaper denne attraktiviteten. Vi bruker simpelthen flyttestrømmer korrigert for arbeidsplassutviklingen som indikator for attraktivitet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5

6 Bosetting Attraktivitet Sysselsetting Stedsutvikling Verdiskaping Lønnsomhet Innovasjon Ny etableringer Figur 1. Hovedstrukturen av faktorer som påvirker lokal samfunnsutvikling. Årsaken til at vi skiller mellom arbeidsplassutvikling og andre faktorer som har betydning for flyttestrømmene, er av stor betydning for en analyse av suksessrike s næringskommu- Våre analyser av næringsutvikling og attraktivitet viser at det er behov for økt fokus på ner. Tradisjonell næringsutvikling har fokusert ganske ensidig på arbeidsplasskaping. andre faktorer. Endringer i arbeidsmarkedet (sysselsettingseffekter) kan på de fleste f steder forklare mindre enn 50% av vekst eller nedgang i befolkningen. Det er fleree årsaken til at stedlig attraktivitet har fått større betydning b forr forståelsen av steders utvikling: 1. Det har vært mangel på arbeidskraft, og dette fører til t at mange kan få tilbud om arbeid i de fleste regioner. Folk vil derfor i større grad flytte til regioner som de finner attraktive som bosted. 6 Telemarksforsk king telemarksforsking.no

7 2. Stadig flere mennesker pendler over kommunegrenser til jobb. Dermed svekkes sammenhengen mellom arbeidsplasser og befolkning, og folk flytter i økende grad til steder som er attraktive som bosted for så å reise på jobb annet sted. 3. En stadig større andel av sysselsettingen er knyttet til handel og tjenester som dekker lokale behov. Steder som får økt befolkning på grunn av at de er attraktive som bosted vil dermed i økende grad få arbeidsplassene på kjøpet. 4. Den teknologiske utviklingen fører til at arbeid i mindre grad er bundet av fysisk arbeidssted. Arbeidstakere kan i hele eller deler av arbeidstiden, være knyttet opp til arbeidsgiver, kolleger, kunder og underleverandører, uten å måtte befinne seg fysisk i det samme næringsmiljøet. Dette betyr ikke at arbeidsplassutvikling ikke lenger er interessant. Vekst i arbeidsplasser er fremdeles en av de viktigste faktorene for å få økt innflytting. Men det betyr at arbeidsplassutvikling mange steder ikke lenger er nok for å sikre befolkningsvekst. Kommuner og regioner må drive utvikling av attraktivitet samtidig med tradisjonell næringsutvikling. Når det gjelder kommunenes rolle i forhold til å fremme vekst i næringslivet, kan den være direkte eller indirekte. En direkte innsats overfor bedrifters vekstambisjoner (eller for å forhindre nedleggelsestrusler) kan være finansiell støtte, rådgivning og veiledning. Ulike venturekapitalordninger innenfor lokale næringsutviklingsstrategier er eksempler på relativt nye virkemidler som vi har sett en økning av i den siste tiden. Indirekte strategier kan være kopling og fasilitering av næringsklynger, investeringer i næringsbygg eller arealer og næringsrettede reguleringstiltak. Dersom vi kombinerer denne aksen av direkte-indirekte næringspolitikk med den tidligere presenterte delingen mellom bostedsattraktivitet og næringsutvikling, får en figur som vist nedenfor. Figuren er et nyttig utgangspunkt for å identifisere hvilket repertoar kommunene har i sitt næringsutviklingsarbeid. I våre møter med kommunene, vil vi kunne fylle ut modellen med flere handlingsvalg. Figuren fanger imidlertid ikke i tilstrekkelig grad opp de ulike rollene som kommunene kan fylle i sitt arbeid med næringsutvikling. Det er for eksempel mulig å utføre rollen som (næringsareal)regulerende myndighet både re-aktivt og proaktivt. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7

8 Figur 2. Modell for sortering av kommunalt tiltaksarbeid Vi ser i utgangspunktet for oss tre ulike roller som kan ha innflytelse over hvilken effekt arbeidet i handlingsboksene i figuren får: a) Rollen som rettferdig forvalter. Dette er den klassiske byråkratirollen med vekt på universialitet, lovhjemler og fokus på rettferdighet i betydningen likhet. Regelstyring er ledelsesprinsippet for denne rollen. b) Rollen som effektiv tjenesteyter, hvor prinsippene for effektiv målstyring dominerer. Prinsippene for New Public Management holdes høyt og foretaksmessig rasjonalitet knyttet til kost-nyttevurderinger, dominerer bildet. c) Rollen som samfunnsutvikler har entreprenøren som sin rollemodell. Inspirert av teorier om utvikling, tverrfaglighet og kunnskapssamfunnets framvekst, er koplinger, nettverk og koordinering nøkkelord i denne rolleutformingen. Vi har utviklet en pedagogisk og analytisk modell hvor vi legger en tredje dimensjon bak de to som danner det horisontale/vertikale krysset. For lesbarhetens skyld legges rollene i hver sin farge som lag bakover i modellen slik: 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no

9 Figur. Modell for sortering av kommunalt tiltaksarbeid, med tre ulike roller. Ved å flytte hver enkelt rolle vekselvis i front, blir man i stand til å utforske nærmere hvilke handlingsvalg som benyttes på hvilken måte i hver av de tre rollekategoriene. De fire hjørnene i boksen vil fylles med ulike handlingsvalg som varierende med ulike roller. Rollesettet kan bygges ut, dersom møtet med casekommunene underveis skulle kreve det. 3 Attraktivitet i tre dimensjoner I den omtalen vi hittil har gitt av næringsutvikling og attraktivitet som grunnlag for kommunale utviklingsstrategier og roller, har vi behandlet det private næringslivet samlet som én størrelse. I den forskningen vi har bedrevet på dette området det seneste året, har vi arbeidet med å pakke opp den lokale næringsutviklingen i et mer finmasket bilde. Dette har skapt grunnlag for den såkalte pyramidemodellen hvor bransjer og næringer skilles i to vesentlig forskjellige grupper; nemlig basisnæringer (som vi kalle Bedrift) og besøksnæringer (som vi kalle Besøk). Til basisnæringer hører det næringslivet som leverer varer og tjenester til annet næringsliv eller offentlige kunder utenom detaljvarehandel og forbrukerrettet tjenesteyting. De fleste industrivirksomheter, primærnæringer og andre produserende virksomheter befinner seg her. Besøksnæringer er foruten hotell og servering, også annen direkte forbrukerbasert omsetning som forutsetter at kunden oppsøker stedet hvor varen eller tjenesten tilbys (handel, kultur og opplevelser). Skillet mellom basisnæring og besøksnæring er en særlig betydningsfull distinksjon for Telemarksforsking telemarksforsking.no 9

10 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Figur 6. Pyramidemodellen 4 Kommuner ogg regioner mot strømmens n distriktskommuner som gjennom dee siste årene har opplevd en betydelig nedgang i industri/basisnæring, og hvor forhåpningene til besøksnæringene har vært store. Vårr mo- det dell gir osss anledning til å fastslå hvilken del av næringsutviklingen i kommunene som eventuelt går godt med. Figuren nedenfor oppsummerer dette kapittelets analytiske tilnærming t ved at den viser hvordan utvikling i distriktene (rød triangel) er en sum av både bostedsattraktivitet (blå triangel), basisbedrifterr (gønn) og besøksnæringer (lilla). Modellen gjør det mulig å iden- tifisere hvor i modellen utfordringene er størst, for så å kartlegge om dett også er der inn- satsen også er størst. Som vi var inne på i det innledendee kapitlet, er det kombinasjonen av attraktivitet og næ- ringsutvikling som er viktig for utviklingen i kommuner og regioner. Kommuner som er 10 Telemarksforsk king telemarksforsking.no

11 gode på det ene, men svake på den andre indikatoren, vil ikke utvikle seg mer positivt enn gjennomsnittet. Ved å bruke de statistiske sammenhengene som vi har identifisert for attraktivitet og næringsutvikling, kan vi identifisere kommuner og regioner som har bedre næringsutvikling enn normalt ut fra de faktiske forutsetningene. Dette vil gi helt andre kommuner og regioner på topp enn de hittil publiserte rangeringene hvor folkerike kommuner og regioner i sentrale strøk har langt bedre forutsetninger for å komme høyt opp nærmest uten og løfte en finger. Samarbeid er sannsynligvis det viktigste verktøyet i kommunalt innovasjonsarbeid, men det er også et mål i seg selv. For å rydde litt opp i begrepsbruken tror vi det er fruktbart å gruppere samarbeidstiltak som identifiseres i studien. En måte å gjøre dette på er å bruke en slik meny : 1. Samarbeidsformer internt i kommunene (nye organisering, nye organisasjoner, selskap, nye måter å jobbe på, nye koblinger mellom virksomhetsområder etc.) 2. Samarbeidsformer mellom kommuner (interkommunale selskap, arbeidsdeling, prosjektbaserte utviklingsarbeid etc.) 3. Samarbeidsformer mellom kommune og næringslivet (arbeidsdeling, samhandlingsmodeller, selskap etc.) 4. Samarbeidsformer med eksterne kunnskapsmiljø og utdanningsmiljø (FoU, U miljø/universitet og høyskoler etc.) 5. Samarbeidsformer mellom kommune og tredje sektor (frivillige organisasjoner, kultur etc.) Studien vil identifisere om det er noen av disse samarbeidsmønstrene som er særlig dominante blant suksesskommunene. 5 Utvalg av kommuner Et casestudium av vellykkede kommuner med lav sentraliseringsgrad må bygge på en inngående forståelse av de generelle, statistisk identifiserte hovedtrekkene ved lokal og regional næringsutvikling og attraktivitet, som vi har gjort rede for i kapittel 2. En rekke casestudier av såkalte vellykkede næringskommuner er foretatt uten at vi kan se at slike Telemarksforsking telemarksforsking.no 11

12 forutsetninger er gjort. Da står man i fare for enten å velge ut kommuner som man har en slags formening om er vellykket. En kommunes renommé som en vellykket næringskommune kan imidlertid bygge på et ufortjent positivt image og ikke på reell målbar suksess. En annen åpenbar fare er at kommunens suksess skyldes gunstige forutsetninger som den ikke har skapt selv. En tredje fare er at faktorer bak en antatt vellykket næringskommune identifiseres på bakgrunn av hva de selv sier og legger vekt på. Hva ledende kommunale næringsutviklere legger vekt på og selv tror er sentrale suksesskriterier for egen framgang, trenger ikke å samsvare med hva som faktisk virker. Først når utvalget gjøres på mest mulig objektive målbare kriterier, vil jakten på mer kvalitative faktorer bak statistikken, kunne lykkes. Som vi viste innledningsvis i kapittel 1, er målet for næringspolitikken i Distrikts-Norge å skape grunnlag for bosetting. Derfor er sysselsettingseffekter av næringsutviklingen det overordnede hensynet som vi vil vektlegge i studiet av suksessrike kommuner. Å påstå at man lykkes med næringsutvikling ved at en stor virksomhet etablerer seg med kolossale overskudd i gjennom en fullautomatisert produksjon og utenlandske eiere, gir lite mening i en distriktspolitisk kontekst. Verken lønnsomhet, vekst eller nyetableringer (som vi måler i våre Nærings-NM ) gir spesielt godt grunnlag for å identifisere suksess i denne kartleggingens perspektiv. Vekst i bosettingen den øverste triangelen i pyramiden er derimot et interessant formål å studere i denne sammenhengen. Vekst i befolkningen gir grunnlag for vekst i både offentlige og private arbeidsplasser. Det er i realiteten ikke så mange andre vekstimpulser som gir så direkte positiv effekt på sysselsettingen lokalt, som vekst i bosettingen. Vi har derfor gjort et caseutvalg som består av 15 statistisk uforklarlige suksesskommuner som er fem toppkommuner fra hver av de tre hjørnene i pyramiden. Et valg av de fem mest uforklarlig vellykkede distriktskommunene i gruppen for minst og nest minst sentrale kommuner (KRDs inndeling) fra hver av pyramidens hjørner basert på resultater de ti siste årene vil gi et godt grunnlag for kvalitative studier av næringsutviklingsroller. I alle de tre kategoriene; bosetning, besøk og bedrift vil vi ha en kontrollkommune blant de dårligste på nasjonal liste. Kontrollkommunene vil ikke bli trukket aktivt inn i undersøkelsen på samme måte casekommunene. De vil heller ikke bli eksponert i denne prosjektbeskrivelsen. 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no

13 Kriteriene for bedrifts- og bosettingskommuner: Vekst i arbeidsplasser i bedrifts- eller besøksnæringer. Vekst måles i perioden fra 2000 til 2010, men med størst vekt på de siste årene. Vi lager en nasjonal rangering av distriktskommuner både m.h.t. basisbedrifter og besøksnæring basert på samlet arbeidsplassutvikling i de siste ti årene. Vi supplerer med analyse av befolkningsutvikling siste ti år, slik at vi ikke får med kommuner som er ensidig vellykket m.h.t. næringsutvikling men svært mislykket på bosetting. På den måten får vi opp bruttolister over de beste distriktskommunene i begge de to nedre hjørnene av pyramiden. I den øverste triangelen velger vi ut de beste distriktskommunene på Attraktivitetsbarometeret for , med størst vekt på de siste årene. Vi supplerer også her med sysselsettingsveskt for å unngå å få med ensidige bosettings (pendlings-)kommuner. Tabellen nedenfor viser resultatet av analysen. I kolonnene til venstre oppgir vi rangeringen til kommunene på nasjonal liste over alle Norges 430 kommuner. Som vi ser er det 97 norske kommuner som er bedre rangert enn Gol når det gjelder bosetting, men kommunen er likevel blant de beste distriktskommunen på denne indikatoren. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13

14 I neste tabell viser vi mer detaljer fra utvelgelsen. Der ser vi for fortsatt å bruke Gol som eksempel, at det bare er den 9. beste bostedskommunen blant distriktskommunene. At den likevel kommer med på topp femten-lista skyldes at fire av de bedre distriktskommunene i denne kategorien også er gode på bedrift eller besøk. Fire kommuner som er bedre enn Gol på bosetting, er dermed kommet med på topp femten lista fra en kategori hvor de skårer enda bedre enn på bosetting. Hensedal er for eksempel den nest beste distriktskommunen når det gjelder besøk og den fjerde beste i landet under ett. Hemsedal plukkes derfor med som suksessrik distriktskommune fra besøkslista og åpner dermed en plass for kommuner lavere på lista når det gjelder bosetting, der vi finner Gol. Gul merking viser hvilke fem kommune vi har tatt med fra hver av de tre kategoriene, grå merking viser hvilke kommuner på lista som er tatt med, men i annen kategori (hvor de er gule). Fire kommuner er med blant de 20 beste i alle tre kategorier; Sirdal, Lyngdal, Sandøy og Hitra, mens fire kommuner er kun med i den kategorien de er hentet fra; Meløy Seljord, Flå og Bykle. 6 Forskningsspørsmål Prosjektet er rettet inn mot å svare på fire forskningsspørsmål: 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no

15 1. Hvilke konkrete resultater er det som definerer casekommunenes suksess dersom vi finsikter dem i forhold til bransjer, geografi (det kan være bare en del av kommunen som lykkes), begivenheter og andre spesifikke lokale forhold? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Finsikting 2. Hvilke personer, institusjoner, organisasjoner og bedrifter har vært mest sentrale aktører knyttet til suksessen? Hvilke relasjoner framstår som viktige og hvilke nettverk er drivende for innovasjonsarbeidet? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Aktørkartlegging 3. Hvilke handlingsmønster (om noe) avtegner seg når man studerer den lokale adferden over tid? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Handlingsmønster 4. Hvilke verdier og teoretiske begrunnelser (om noen) ligger til grunn for utviklingsaktørenes egne vurderinger av stedets suksess? Hva kjennetegner den lokale innovasjonskulturen? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Verdistudiet 7 Hovedaktiviteter og metode Arbeidet med å identifisere kjennetegn ved suksessrike næringskommuner i Distrikts- Norge må gjøre bruk av en rekke ulike metodiske tilnærminger. De analysene som danner grunnlag for arbeidet blir foretatt med bruk av statistisk metode. Denne metoden er vi gjennom dette prosjektet i heldigste fall i stand til å supplere. Vi vil knytte metodekommentarer til hvert av forskningsspørsmålenes temaer og øvrige hovedaktiviteter nedenfor. Finsiktingen Gjennom samarbeidende miljø i Menon Business Economics vil vi foreta en spesialkjøring av verdiskaping, produktivitet (verdiskaping/antall ansatte og lønn/ansatt), en telling av antall selskaper med omsetning og antall vekstselskaper samt en studie av utviklingen av næringslivet og dens sysselsetting i alle casekommuner. Det vil være nyttig for fullt ut å forstå eventuelle suksesskriterier og årsaker til disse. Denne detaljerte kartleggingen av Telemarksforsking telemarksforsking.no 15

16 det private næringslivet i suksesskommunene vil også avdekke sentrale trekk mellom suksess- og kontrollkommunene. Basert på kombinasjonen av data om næringslivet i de utvalgte kommunecasene og utvikling i bosetting, kan vi se om økt bosetting i en kommune også kan ha sammenheng med økende sysselsetting i næringslivet i tilstøtende kommuner. Datagrunnlaget for næringslivet vil også kunne brytes ned på postnummer for å gi et så nyansert bilde som mulig. Når vi tar hensyn til at kommunene i utgangspunktet ble valgt ut som case fordi de blant annet hadde en høyere næringsmessig sysselsetting enn dens naturlige forutsetninger skulle tilsi, vil en kartlegging av hva slags type arbeidsplasser vi finner her, kontra kontrollkommunene, kunne gi viktig innsikt i betydningen av sammensetningen av næringslivet. En arbeidsplass kan være av svært ulik verdi. Lønn per ansatt og verdiskaping per ansatt i ulike næringer i suksess- og kontrollkommunene kan sammenliknes med tilsvarende næringer i resten av norsk næringsliv som en benchmarking. Menon Business Economics er ansvarlig for gjennomføring av analysen. Aktørkartleggingen Aktørkartleggingen tar sikte på å identifisere operative aktører, meningsbærere, tilhengere og motkrefter i den lokale utvikling. Aktørkartleggingen starter med at tre-fire sentrale aktører i hver kommune, utfordres til å skrive en fortelling om kommunens suksess. Telemarksforsking og Sintef har god erfaring med å bruke fortellinger som lærings- og formidlingsmedium. På bakgrunn av fortellingene vil vi justere aktørbildet, før vi så går i gang med selve informasjonsinnhentingen. Informasjonsinnsamlingen vil foregå som fokusintervjuer. Respondentene (sentrale aktører) vil grupperes 6-7 i hver gruppe, maks to grupper hvert sted. Gjennom semistandardiserte samtaleguider vil vi bruke interessentene selv til å beskrive aktørbildet på stedet. Samtalene vil bli filmet og diskutert i forskergruppa for å gjøre konklusjonene fra arbeidet mindre av den enkelte forsker som leder samtalen. Parallelt vil vi gjennomføre en nettverksanalyse basert på en velprøvd metode der alle nøkkelaktører mottar en e-post hvor de blir informert om hensikten med undersøkelsen og en forklaring på hva de skal gjøre. Oppgaven er å svare på en serie spørsmål om relasjoner man har til andre nøkkelaktører i det lokale innovasjonssystemet. Resultatet blir ana- 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no

17 lysert ved hjelp av et dataprogram. Resultatet framstilles i et relasjonsdiagram som viser hyppighet og viktighet av relasjonene. Det gir verdifull informasjon om styrken og aktivitetene i innovasjonsnettverket (samspillsevne og -vilje) og i hvilken grad en ser innovative grep i utvikling av samarbeidsrelasjoner Vi vil selv, i samarbeid med SINTEF, ta ansvar for denne prosjektaktiviteten Handlingsmønster Analysen av handlingsmønstre knyttet til næringsutviklingen vil gli over fra forrige aktivitet. Fokusintervjuene og egenfortellingene vil gi verdifull informasjon også her, avhengig av hvordan vi utformer samtaleguiden. I tillegg vil vi søke på nyhetstjenester og identifisere aktuelle medieoppslag som har relevans for kommunens suksess, for derigjennom å se om det avtegner seg noe handlingsmønster. I dette arbeidet vil vi særlig fokusere på typiske begivenheter, det vil si hendelser, turning points, etc som aktørene tillegger stor symbolverdi. Gjennom oppfølgingsspørsmål knyttet til symbolrike hendelser kommer man ofte på sporet av dypere strukturer, verdier og fenomener med betydning for den lokale agendaen. SINTEF tar ansvar for innsamling av læringshistorier og det vi kan kalle arketypiske roller. Disse vil i analysearbeidet bli gjenstand for sammenlikning på tvers av utvalgt kommuner. TF tar ansvar for gjennomføring av fokusintervjuer Verdistudiet Studie av verdier og normer er viktige ressurser for å beskrive stedets lokale næringskultur(innovasjonskultur). Kulturen utgjør i sin tur rammene for de rollene som utvikles på stedet. Vi vil på et teoretisk grunnlag definere et sett næringspolitiske roller i tråd med hva vi har gjort rede for ovenfor. Vi vil så lage et epost-spørreskjema som vi sender ca. 100 personer på hvert sted, som har vært involvert i kommunens utvikling fra både politikk, offentlig administrasjon, næringsliv og det sivile samfunn. Svarene vil avtegne seg i rollediagrammer slik at vi kan kombinere et statistisk grunnlag med våre egne observa- Telemarksforsking telemarksforsking.no 17

18 sjoner og historiefortelling fra aktivitet 4.2. til en samlet vurdering og framstilling av handlinger og roller. Gjennomføringen vil foregå ved at alle nøkkelaktører sendes informasjon om formålet med undersøkelsen via e-post. Deretter sendes det ut en e-post med en link til spørreskjemaundersøkelse hvor respondentene logger seg på med brukernavn og passord. Gjennomføring av undersøkelsen tar ca 20 min. Resultatet av undersøkelsen presenteres i et radardiagram. TF og SINTEF samarbeider om oppgaven. 8 Prosjektplan Menon, SINTEF og Telemarksforsking vil i samarbeid med Distriktssenteret løse oppdraget gjennom en prosjektplan med sek hovedaktiviteter. Kunnskapsgrunnlag Caseutvelgelse Hovedaktivitet Ansvar Metode Milepæl TF TF Litteratursøk m.v. Statistikk Finsikting Menon Regnskapsdata Aktørkartlegging TF SINTEF Fokusgrupper Fortellinger Media-studium Handlingsmønster SINTEF TF Fokusgrupper Dokumentstudier Fortellinger Verdistudium TF Epost-survey Prosjektledelse/administrasjon reise, etc. TF Tre møter: - Oppstart - Halvveis - Slutt Telemarksforsking vil levere sluttrapport Telemarksforsking telemarksforsking.no

19 9 Organisering Prosjektet organiseres etter tilpasset PLP metode. KDU er prosjektansvarlig (PA), TF ved Lars Ueland Kobro er prosjektleder (PL). Det nedsettes en forskergruppe ledet av TF, bestående av involverte personer fra Menon, SINTEF og TF. Arbeidet følges av en RG, en referansegruppe som er prosjekteiers ressurs i prosjektet. Dener satt sammen av deltakere som PA rekrutterer i samråd med KRD Prosjektet gjennomført med kun to beslutningspunkter: Oppstart og avslutning. Det ligger ingen forutsetninger i prosjektet at det skal gjøres spesielt avgjørende retningsvalg underveis. PL rapporterer til PA månedlig. Prosjektleder/forsker Lars Ueland Kobro Tlf Telemarksforsking telemarksforsking.no 19

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Perspektiver for regional utvikling

Perspektiver for regional utvikling Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Suksessrike distriktskommuner

Suksessrike distriktskommuner Suksessrike distriktskommuner En planlagt lekkasjer fra en studie av 15 casekommuner - Noen fakta, figurer og fortellinger fra en temmelig lang reise Lars Ueland Kobro Forsker Tankeløser Hytteieer 31.05.2012

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Folk skaper steder. Fjordslottet, Osterøy Lars Ueland Kobro

Folk skaper steder. Fjordslottet, Osterøy Lars Ueland Kobro Folk skaper steder Fjordslottet, Osterøy 25.1. 2013 Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under Lars Kobro foretar en forholdsvis lang reise til Hordaland for å slå

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+

Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+ Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+ Lars Ueland Kobro (statsviter/forsker) LARS UELAND KOBRO Lars Ueland Kobro Modellforståelse Hva vil det si å være

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og omdømmebyggjing Lars Ueland Kobro telemarksforsking.no 1 En mann mottar en telefon på kontoret Med Vann i bilen? - forgasseren?! Hei kjære! Er Jøss, du nå

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Utfordringer for Namdalen

Utfordringer for Namdalen Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner

Detaljer

Suksessrike distriktskommuner

Suksessrike distriktskommuner Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Knut Vareide & Lars Ueland Kobro Dette er det vi skal snakke om Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele Utvalget av 15 suksesskommuner

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling Næringsutvikling samling Hemne kommune 09.05.2017 Torbjørn Wekre, Distriktssenteret Distriktssenteret et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp LARS UELAND KOBRO 1 Samfunnsplanleggingens

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Suksessrike distriktskommuner - hvem, hva og hvordan? Lars U. Kobro Forsker, fasilitator og tankeløser

Suksessrike distriktskommuner - hvem, hva og hvordan? Lars U. Kobro Forsker, fasilitator og tankeløser Suksessrike distriktskommuner - hvem, hva og hvordan? Lars U. Kobro Forsker, fasilitator og tankeløser Vi lever framlengs, men vi forstår baklengs Søren Kierkegaard Telemarksforsking Suksessrike distriktskommuner

Detaljer

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik. Knut Vareide Telemarksforsking

Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik. Knut Vareide Telemarksforsking Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik Knut Vareide Telemarksforsking Målene: Netto vekst på 2 arbeidsplasser Befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig 12.1.215 2 Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Suksessrike distriktskommuner

Suksessrike distriktskommuner Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars Ueland Kobro Hvordan kan Vinje bli en (enda bedre) distriktskommune? Hvem Hva Hvordan? Lars Ueland Kobro Dette er hva vi skal snakke om 1. Litt innledende

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Med relevans for Risør LARS UELAND KOBRO

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Konferanse om bygdemobilisering Kjerringøy Suksessrike distriktskommuner. John Kåre Olsen

Konferanse om bygdemobilisering Kjerringøy Suksessrike distriktskommuner. John Kåre Olsen Konferanse om bygdemobilisering Kjerringøy 18.02.14 Suksessrike distriktskommuner John Kåre Olsen Agenda Studien langtidseffekter av omstillingsprogram Studien ildsjeler og lokalt utviklingsarbeid. Dialog

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Eidfjord kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraksjonskraft

Næringsutvikling og attraksjonskraft Næringsutvikling og attraksjonskraft Knut Vareide Telemarksforsking 22. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 1,5 1,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer