Kjennetegn ved suksessrike næ- ringskommuner. Telemarksforskings prosjektbeskrivelse

Transkript

1 Kjennetegn ved sukse essrike næ- rings skommuner. Telemarksforskings prosjekt tbeskrivelse

2 Innhold 1 Historisk bakteppe Hva fører til at noen steder vokser? Attraktivitet i tre dimensjoner Kommuner og regioner mot strømmen Utvalg av kommuner Forskningsspørsmål Hovedaktiviteter og metode Finsiktingen Aktørkartleggingen Handlingsmønster Verdistudiet Prosjektplan Organisering Telemarksforsking telemarksforsking.no

3 1 Historisk bakteppe Offentlig næringspolitikk i Norge er sterkt sammenvevd med distriktspolitiske målsettinger. En mest mulig lik økonomisk utvikling i hele landet har vært et sentralt politisk mål i norsk politikk, båret fram av skiftende stortingsflertall og regjeringer helt fra 50- tallet og fram til i dag. Regjeringa vil fremje ei balansert utvikling mellom by og land heter det i St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Videre heter det at Regjeringa vil at alle skal ha reell fridom til å busetje seg der dei vil. Vi vil sikre likeverdige levekår og ta ressursane i heile landet i bruk. Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette (s.7) I oppbygginga av den norske velferdsstaten på 50- og 60-tallet handlet næringspolitikken hovedsakelig om å få industriforetak til å etablere seg i distriktene, samtidig med at staten selv hadde et betydelig engasjement i kraftutbygging, foretaksetablering, jernbaneutbygging og andre former for industrielt begrunnet infrastruktur i mange deler av landet. I denne perioden var den statlige næringspolitikken sterk, mens kommunenes engasjement på området var langt mer beskjeden og ofte begrenset til en planpolitisk respons på statens eller store private foretaks kraft- og arealkrevende initiativer. Næringspolitikk i regionene var statlig, standardisert og innrettet mot etablerte bedrifter og bedriftsetablering gjennom økonomiske incentiver. En kombinasjon av distriktspolitiske og næringspolitiske mål var i stor grad felles for alle vestlige land som utviklet en aktiv regional utviklingspolitikk på 1960-tallet. Etter hvert som det fylkeskommunale planregimet ble utviklet på 1970-tallet, åpnet rommet seg for en langt mer regional spesialisering av næringspolitikken. Stimulert av et sterkt arealfokusert planleggingsparadigme, vokste fylkeskommunene fram som den viktigste næringspolitiske aktøren i Norge. Først fra 1980 og årene framover utviklet de fles- Telemarksforsking telemarksforsking.no 3

4 te primærkommunene i Norge egne mer eller mindre aktive næringspolitiske strategier. Fraværet av en aktiv og selvstendig kommunal næringspolitikk før 1980 (med noen unntak) har vært forklart med at temaet ikke var definert som en offentlig oppgave underlagt statlig påbud og kontroll. I så fall burde fraværet være like markant i dag fordi næringspolitikk fortsatt ikke er lovpålagt, og konkurransen om andre kommunale oppgaver innenfor begrensede kommunale budsjetter er dessuten bare blitt mer tilspisset. Vi tror derfor det gir mer forklaringskraft å se på koblingen mellom næringspolitiske målsettinger og generelle overordnede mål om bosetning og stedsutvikling selve kommunens legitimitet, som en årsaksforklaring bak den betydelige økningen i kommunalt næringspolitisk engasjement de siste årene. I dag er det blitt mindre vanlig at kommuner holder seg med egne næringsavdelinger. Årsaken til dette er ikke en nedprioritering av den næringspolitiske agendaen tvert om. Som en del av det utviklingspolitiske paradigmet er næringspolitikken blitt opptatt i et bredere og mer helhetlig lokalsamfunnsutviklingsperspektiv hvor hensyn til attraktivitet, stedsutvikling, bolyst, entreprenørskap og innovasjon smeltes sammen i kommunale og regionale utviklingsstrategier, som i sin tur avleires i utviklingsavdelinger, utviklingsselskaper og andre administrative modeller. Det vil i denne sammenhengen være interessant å finne ut av i hvor stor grad - og på hvilken måte - næringspolitikk har vært fokusert som et sentralt politikkområde i de utvalgte kommunene, i den perioden som vi studerer. 2 Hva fører til at noen steder vokser? Mange FoU-rapporter og utviklingsprogrammer har fokusert på næringsutvikling som utviklingsstrategi i kommunal og regional geografisk kontekst. Mange studier av spesifikke næringspolitiske temaer beveger seg raskt under overflaten med sine fokus på entreprenørskap, klyngedannelser, innovasjonsnivå, etc. Det later imidlertid som om all dypdykkingen likevel foreløpig etterlater ett sentralt spørsmål ubesvart: Hva er det som fører til at noen steder vokser, andre ikke? 4 Telemarksforsking telemarksforsking.no

5 Prosjektet baserer seg på en teoretisk og metodisk plattform som bygger på at det er befolkningsutvikling som er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Befolkningsutviklingen oppsummerer totaliteten av utviklingen i kommuner og regioner på kort og lang sikt. Befolkningsutviklingen er sammensatt av komponentene; fødselsbalanse, innvandring og innenlands flytting. Som det videre framkommer av figur 1, forutsetter vi at lokal befolkningsutvikling i Norge skyldes to forhold: Utviklingen av antall arbeidsplasser i regionen, eller andre stedlige egenskaper med regionen som vi kaller attraktivitet. Enhver egenskap utenom egen arbeidsplassutvikling i regionen som virker positivt på innflytting eller reduserer utflytting, er innbakt i dette attraktivitetsbegrepet. Det er grunn til å understreke at det dermed ikke handler om visuell eller naturgitt attraktivitet. I utgangspunktet gjør vi ingen forutsetninger om hva som skaper denne attraktiviteten. Vi bruker simpelthen flyttestrømmer korrigert for arbeidsplassutviklingen som indikator for attraktivitet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5

6 Bosetting Attraktivitet Sysselsetting Stedsutvikling Verdiskaping Lønnsomhet Innovasjon Ny etableringer Figur 1. Hovedstrukturen av faktorer som påvirker lokal samfunnsutvikling. Årsaken til at vi skiller mellom arbeidsplassutvikling og andre faktorer som har betydning for flyttestrømmene, er av stor betydning for en analyse av suksessrike s næringskommu- Våre analyser av næringsutvikling og attraktivitet viser at det er behov for økt fokus på ner. Tradisjonell næringsutvikling har fokusert ganske ensidig på arbeidsplasskaping. andre faktorer. Endringer i arbeidsmarkedet (sysselsettingseffekter) kan på de fleste f steder forklare mindre enn 50% av vekst eller nedgang i befolkningen. Det er fleree årsaken til at stedlig attraktivitet har fått større betydning b forr forståelsen av steders utvikling: 1. Det har vært mangel på arbeidskraft, og dette fører til t at mange kan få tilbud om arbeid i de fleste regioner. Folk vil derfor i større grad flytte til regioner som de finner attraktive som bosted. 6 Telemarksforsk king telemarksforsking.no

7 2. Stadig flere mennesker pendler over kommunegrenser til jobb. Dermed svekkes sammenhengen mellom arbeidsplasser og befolkning, og folk flytter i økende grad til steder som er attraktive som bosted for så å reise på jobb annet sted. 3. En stadig større andel av sysselsettingen er knyttet til handel og tjenester som dekker lokale behov. Steder som får økt befolkning på grunn av at de er attraktive som bosted vil dermed i økende grad få arbeidsplassene på kjøpet. 4. Den teknologiske utviklingen fører til at arbeid i mindre grad er bundet av fysisk arbeidssted. Arbeidstakere kan i hele eller deler av arbeidstiden, være knyttet opp til arbeidsgiver, kolleger, kunder og underleverandører, uten å måtte befinne seg fysisk i det samme næringsmiljøet. Dette betyr ikke at arbeidsplassutvikling ikke lenger er interessant. Vekst i arbeidsplasser er fremdeles en av de viktigste faktorene for å få økt innflytting. Men det betyr at arbeidsplassutvikling mange steder ikke lenger er nok for å sikre befolkningsvekst. Kommuner og regioner må drive utvikling av attraktivitet samtidig med tradisjonell næringsutvikling. Når det gjelder kommunenes rolle i forhold til å fremme vekst i næringslivet, kan den være direkte eller indirekte. En direkte innsats overfor bedrifters vekstambisjoner (eller for å forhindre nedleggelsestrusler) kan være finansiell støtte, rådgivning og veiledning. Ulike venturekapitalordninger innenfor lokale næringsutviklingsstrategier er eksempler på relativt nye virkemidler som vi har sett en økning av i den siste tiden. Indirekte strategier kan være kopling og fasilitering av næringsklynger, investeringer i næringsbygg eller arealer og næringsrettede reguleringstiltak. Dersom vi kombinerer denne aksen av direkte-indirekte næringspolitikk med den tidligere presenterte delingen mellom bostedsattraktivitet og næringsutvikling, får en figur som vist nedenfor. Figuren er et nyttig utgangspunkt for å identifisere hvilket repertoar kommunene har i sitt næringsutviklingsarbeid. I våre møter med kommunene, vil vi kunne fylle ut modellen med flere handlingsvalg. Figuren fanger imidlertid ikke i tilstrekkelig grad opp de ulike rollene som kommunene kan fylle i sitt arbeid med næringsutvikling. Det er for eksempel mulig å utføre rollen som (næringsareal)regulerende myndighet både re-aktivt og proaktivt. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7

8 Figur 2. Modell for sortering av kommunalt tiltaksarbeid Vi ser i utgangspunktet for oss tre ulike roller som kan ha innflytelse over hvilken effekt arbeidet i handlingsboksene i figuren får: a) Rollen som rettferdig forvalter. Dette er den klassiske byråkratirollen med vekt på universialitet, lovhjemler og fokus på rettferdighet i betydningen likhet. Regelstyring er ledelsesprinsippet for denne rollen. b) Rollen som effektiv tjenesteyter, hvor prinsippene for effektiv målstyring dominerer. Prinsippene for New Public Management holdes høyt og foretaksmessig rasjonalitet knyttet til kost-nyttevurderinger, dominerer bildet. c) Rollen som samfunnsutvikler har entreprenøren som sin rollemodell. Inspirert av teorier om utvikling, tverrfaglighet og kunnskapssamfunnets framvekst, er koplinger, nettverk og koordinering nøkkelord i denne rolleutformingen. Vi har utviklet en pedagogisk og analytisk modell hvor vi legger en tredje dimensjon bak de to som danner det horisontale/vertikale krysset. For lesbarhetens skyld legges rollene i hver sin farge som lag bakover i modellen slik: 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no

9 Figur. Modell for sortering av kommunalt tiltaksarbeid, med tre ulike roller. Ved å flytte hver enkelt rolle vekselvis i front, blir man i stand til å utforske nærmere hvilke handlingsvalg som benyttes på hvilken måte i hver av de tre rollekategoriene. De fire hjørnene i boksen vil fylles med ulike handlingsvalg som varierende med ulike roller. Rollesettet kan bygges ut, dersom møtet med casekommunene underveis skulle kreve det. 3 Attraktivitet i tre dimensjoner I den omtalen vi hittil har gitt av næringsutvikling og attraktivitet som grunnlag for kommunale utviklingsstrategier og roller, har vi behandlet det private næringslivet samlet som én størrelse. I den forskningen vi har bedrevet på dette området det seneste året, har vi arbeidet med å pakke opp den lokale næringsutviklingen i et mer finmasket bilde. Dette har skapt grunnlag for den såkalte pyramidemodellen hvor bransjer og næringer skilles i to vesentlig forskjellige grupper; nemlig basisnæringer (som vi kalle Bedrift) og besøksnæringer (som vi kalle Besøk). Til basisnæringer hører det næringslivet som leverer varer og tjenester til annet næringsliv eller offentlige kunder utenom detaljvarehandel og forbrukerrettet tjenesteyting. De fleste industrivirksomheter, primærnæringer og andre produserende virksomheter befinner seg her. Besøksnæringer er foruten hotell og servering, også annen direkte forbrukerbasert omsetning som forutsetter at kunden oppsøker stedet hvor varen eller tjenesten tilbys (handel, kultur og opplevelser). Skillet mellom basisnæring og besøksnæring er en særlig betydningsfull distinksjon for Telemarksforsking telemarksforsking.no 9

10 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Figur 6. Pyramidemodellen 4 Kommuner ogg regioner mot strømmens n distriktskommuner som gjennom dee siste årene har opplevd en betydelig nedgang i industri/basisnæring, og hvor forhåpningene til besøksnæringene har vært store. Vårr mo- det dell gir osss anledning til å fastslå hvilken del av næringsutviklingen i kommunene som eventuelt går godt med. Figuren nedenfor oppsummerer dette kapittelets analytiske tilnærming t ved at den viser hvordan utvikling i distriktene (rød triangel) er en sum av både bostedsattraktivitet (blå triangel), basisbedrifterr (gønn) og besøksnæringer (lilla). Modellen gjør det mulig å iden- tifisere hvor i modellen utfordringene er størst, for så å kartlegge om dett også er der inn- satsen også er størst. Som vi var inne på i det innledendee kapitlet, er det kombinasjonen av attraktivitet og næ- ringsutvikling som er viktig for utviklingen i kommuner og regioner. Kommuner som er 10 Telemarksforsk king telemarksforsking.no

11 gode på det ene, men svake på den andre indikatoren, vil ikke utvikle seg mer positivt enn gjennomsnittet. Ved å bruke de statistiske sammenhengene som vi har identifisert for attraktivitet og næringsutvikling, kan vi identifisere kommuner og regioner som har bedre næringsutvikling enn normalt ut fra de faktiske forutsetningene. Dette vil gi helt andre kommuner og regioner på topp enn de hittil publiserte rangeringene hvor folkerike kommuner og regioner i sentrale strøk har langt bedre forutsetninger for å komme høyt opp nærmest uten og løfte en finger. Samarbeid er sannsynligvis det viktigste verktøyet i kommunalt innovasjonsarbeid, men det er også et mål i seg selv. For å rydde litt opp i begrepsbruken tror vi det er fruktbart å gruppere samarbeidstiltak som identifiseres i studien. En måte å gjøre dette på er å bruke en slik meny : 1. Samarbeidsformer internt i kommunene (nye organisering, nye organisasjoner, selskap, nye måter å jobbe på, nye koblinger mellom virksomhetsområder etc.) 2. Samarbeidsformer mellom kommuner (interkommunale selskap, arbeidsdeling, prosjektbaserte utviklingsarbeid etc.) 3. Samarbeidsformer mellom kommune og næringslivet (arbeidsdeling, samhandlingsmodeller, selskap etc.) 4. Samarbeidsformer med eksterne kunnskapsmiljø og utdanningsmiljø (FoU, U miljø/universitet og høyskoler etc.) 5. Samarbeidsformer mellom kommune og tredje sektor (frivillige organisasjoner, kultur etc.) Studien vil identifisere om det er noen av disse samarbeidsmønstrene som er særlig dominante blant suksesskommunene. 5 Utvalg av kommuner Et casestudium av vellykkede kommuner med lav sentraliseringsgrad må bygge på en inngående forståelse av de generelle, statistisk identifiserte hovedtrekkene ved lokal og regional næringsutvikling og attraktivitet, som vi har gjort rede for i kapittel 2. En rekke casestudier av såkalte vellykkede næringskommuner er foretatt uten at vi kan se at slike Telemarksforsking telemarksforsking.no 11

12 forutsetninger er gjort. Da står man i fare for enten å velge ut kommuner som man har en slags formening om er vellykket. En kommunes renommé som en vellykket næringskommune kan imidlertid bygge på et ufortjent positivt image og ikke på reell målbar suksess. En annen åpenbar fare er at kommunens suksess skyldes gunstige forutsetninger som den ikke har skapt selv. En tredje fare er at faktorer bak en antatt vellykket næringskommune identifiseres på bakgrunn av hva de selv sier og legger vekt på. Hva ledende kommunale næringsutviklere legger vekt på og selv tror er sentrale suksesskriterier for egen framgang, trenger ikke å samsvare med hva som faktisk virker. Først når utvalget gjøres på mest mulig objektive målbare kriterier, vil jakten på mer kvalitative faktorer bak statistikken, kunne lykkes. Som vi viste innledningsvis i kapittel 1, er målet for næringspolitikken i Distrikts-Norge å skape grunnlag for bosetting. Derfor er sysselsettingseffekter av næringsutviklingen det overordnede hensynet som vi vil vektlegge i studiet av suksessrike kommuner. Å påstå at man lykkes med næringsutvikling ved at en stor virksomhet etablerer seg med kolossale overskudd i gjennom en fullautomatisert produksjon og utenlandske eiere, gir lite mening i en distriktspolitisk kontekst. Verken lønnsomhet, vekst eller nyetableringer (som vi måler i våre Nærings-NM ) gir spesielt godt grunnlag for å identifisere suksess i denne kartleggingens perspektiv. Vekst i bosettingen den øverste triangelen i pyramiden er derimot et interessant formål å studere i denne sammenhengen. Vekst i befolkningen gir grunnlag for vekst i både offentlige og private arbeidsplasser. Det er i realiteten ikke så mange andre vekstimpulser som gir så direkte positiv effekt på sysselsettingen lokalt, som vekst i bosettingen. Vi har derfor gjort et caseutvalg som består av 15 statistisk uforklarlige suksesskommuner som er fem toppkommuner fra hver av de tre hjørnene i pyramiden. Et valg av de fem mest uforklarlig vellykkede distriktskommunene i gruppen for minst og nest minst sentrale kommuner (KRDs inndeling) fra hver av pyramidens hjørner basert på resultater de ti siste årene vil gi et godt grunnlag for kvalitative studier av næringsutviklingsroller. I alle de tre kategoriene; bosetning, besøk og bedrift vil vi ha en kontrollkommune blant de dårligste på nasjonal liste. Kontrollkommunene vil ikke bli trukket aktivt inn i undersøkelsen på samme måte casekommunene. De vil heller ikke bli eksponert i denne prosjektbeskrivelsen. 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no

13 Kriteriene for bedrifts- og bosettingskommuner: Vekst i arbeidsplasser i bedrifts- eller besøksnæringer. Vekst måles i perioden fra 2000 til 2010, men med størst vekt på de siste årene. Vi lager en nasjonal rangering av distriktskommuner både m.h.t. basisbedrifter og besøksnæring basert på samlet arbeidsplassutvikling i de siste ti årene. Vi supplerer med analyse av befolkningsutvikling siste ti år, slik at vi ikke får med kommuner som er ensidig vellykket m.h.t. næringsutvikling men svært mislykket på bosetting. På den måten får vi opp bruttolister over de beste distriktskommunene i begge de to nedre hjørnene av pyramiden. I den øverste triangelen velger vi ut de beste distriktskommunene på Attraktivitetsbarometeret for , med størst vekt på de siste årene. Vi supplerer også her med sysselsettingsveskt for å unngå å få med ensidige bosettings (pendlings-)kommuner. Tabellen nedenfor viser resultatet av analysen. I kolonnene til venstre oppgir vi rangeringen til kommunene på nasjonal liste over alle Norges 430 kommuner. Som vi ser er det 97 norske kommuner som er bedre rangert enn Gol når det gjelder bosetting, men kommunen er likevel blant de beste distriktskommunen på denne indikatoren. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13

14 I neste tabell viser vi mer detaljer fra utvelgelsen. Der ser vi for fortsatt å bruke Gol som eksempel, at det bare er den 9. beste bostedskommunen blant distriktskommunene. At den likevel kommer med på topp femten-lista skyldes at fire av de bedre distriktskommunene i denne kategorien også er gode på bedrift eller besøk. Fire kommuner som er bedre enn Gol på bosetting, er dermed kommet med på topp femten lista fra en kategori hvor de skårer enda bedre enn på bosetting. Hensedal er for eksempel den nest beste distriktskommunen når det gjelder besøk og den fjerde beste i landet under ett. Hemsedal plukkes derfor med som suksessrik distriktskommune fra besøkslista og åpner dermed en plass for kommuner lavere på lista når det gjelder bosetting, der vi finner Gol. Gul merking viser hvilke fem kommune vi har tatt med fra hver av de tre kategoriene, grå merking viser hvilke kommuner på lista som er tatt med, men i annen kategori (hvor de er gule). Fire kommuner er med blant de 20 beste i alle tre kategorier; Sirdal, Lyngdal, Sandøy og Hitra, mens fire kommuner er kun med i den kategorien de er hentet fra; Meløy Seljord, Flå og Bykle. 6 Forskningsspørsmål Prosjektet er rettet inn mot å svare på fire forskningsspørsmål: 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no

15 1. Hvilke konkrete resultater er det som definerer casekommunenes suksess dersom vi finsikter dem i forhold til bransjer, geografi (det kan være bare en del av kommunen som lykkes), begivenheter og andre spesifikke lokale forhold? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Finsikting 2. Hvilke personer, institusjoner, organisasjoner og bedrifter har vært mest sentrale aktører knyttet til suksessen? Hvilke relasjoner framstår som viktige og hvilke nettverk er drivende for innovasjonsarbeidet? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Aktørkartlegging 3. Hvilke handlingsmønster (om noe) avtegner seg når man studerer den lokale adferden over tid? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Handlingsmønster 4. Hvilke verdier og teoretiske begrunnelser (om noen) ligger til grunn for utviklingsaktørenes egne vurderinger av stedets suksess? Hva kjennetegner den lokale innovasjonskulturen? Vi kaller denne prosjektaktiviteten i fortsettelsen for Verdistudiet 7 Hovedaktiviteter og metode Arbeidet med å identifisere kjennetegn ved suksessrike næringskommuner i Distrikts- Norge må gjøre bruk av en rekke ulike metodiske tilnærminger. De analysene som danner grunnlag for arbeidet blir foretatt med bruk av statistisk metode. Denne metoden er vi gjennom dette prosjektet i heldigste fall i stand til å supplere. Vi vil knytte metodekommentarer til hvert av forskningsspørsmålenes temaer og øvrige hovedaktiviteter nedenfor. Finsiktingen Gjennom samarbeidende miljø i Menon Business Economics vil vi foreta en spesialkjøring av verdiskaping, produktivitet (verdiskaping/antall ansatte og lønn/ansatt), en telling av antall selskaper med omsetning og antall vekstselskaper samt en studie av utviklingen av næringslivet og dens sysselsetting i alle casekommuner. Det vil være nyttig for fullt ut å forstå eventuelle suksesskriterier og årsaker til disse. Denne detaljerte kartleggingen av Telemarksforsking telemarksforsking.no 15

16 det private næringslivet i suksesskommunene vil også avdekke sentrale trekk mellom suksess- og kontrollkommunene. Basert på kombinasjonen av data om næringslivet i de utvalgte kommunecasene og utvikling i bosetting, kan vi se om økt bosetting i en kommune også kan ha sammenheng med økende sysselsetting i næringslivet i tilstøtende kommuner. Datagrunnlaget for næringslivet vil også kunne brytes ned på postnummer for å gi et så nyansert bilde som mulig. Når vi tar hensyn til at kommunene i utgangspunktet ble valgt ut som case fordi de blant annet hadde en høyere næringsmessig sysselsetting enn dens naturlige forutsetninger skulle tilsi, vil en kartlegging av hva slags type arbeidsplasser vi finner her, kontra kontrollkommunene, kunne gi viktig innsikt i betydningen av sammensetningen av næringslivet. En arbeidsplass kan være av svært ulik verdi. Lønn per ansatt og verdiskaping per ansatt i ulike næringer i suksess- og kontrollkommunene kan sammenliknes med tilsvarende næringer i resten av norsk næringsliv som en benchmarking. Menon Business Economics er ansvarlig for gjennomføring av analysen. Aktørkartleggingen Aktørkartleggingen tar sikte på å identifisere operative aktører, meningsbærere, tilhengere og motkrefter i den lokale utvikling. Aktørkartleggingen starter med at tre-fire sentrale aktører i hver kommune, utfordres til å skrive en fortelling om kommunens suksess. Telemarksforsking og Sintef har god erfaring med å bruke fortellinger som lærings- og formidlingsmedium. På bakgrunn av fortellingene vil vi justere aktørbildet, før vi så går i gang med selve informasjonsinnhentingen. Informasjonsinnsamlingen vil foregå som fokusintervjuer. Respondentene (sentrale aktører) vil grupperes 6-7 i hver gruppe, maks to grupper hvert sted. Gjennom semistandardiserte samtaleguider vil vi bruke interessentene selv til å beskrive aktørbildet på stedet. Samtalene vil bli filmet og diskutert i forskergruppa for å gjøre konklusjonene fra arbeidet mindre av den enkelte forsker som leder samtalen. Parallelt vil vi gjennomføre en nettverksanalyse basert på en velprøvd metode der alle nøkkelaktører mottar en e-post hvor de blir informert om hensikten med undersøkelsen og en forklaring på hva de skal gjøre. Oppgaven er å svare på en serie spørsmål om relasjoner man har til andre nøkkelaktører i det lokale innovasjonssystemet. Resultatet blir ana- 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no

17 lysert ved hjelp av et dataprogram. Resultatet framstilles i et relasjonsdiagram som viser hyppighet og viktighet av relasjonene. Det gir verdifull informasjon om styrken og aktivitetene i innovasjonsnettverket (samspillsevne og -vilje) og i hvilken grad en ser innovative grep i utvikling av samarbeidsrelasjoner Vi vil selv, i samarbeid med SINTEF, ta ansvar for denne prosjektaktiviteten Handlingsmønster Analysen av handlingsmønstre knyttet til næringsutviklingen vil gli over fra forrige aktivitet. Fokusintervjuene og egenfortellingene vil gi verdifull informasjon også her, avhengig av hvordan vi utformer samtaleguiden. I tillegg vil vi søke på nyhetstjenester og identifisere aktuelle medieoppslag som har relevans for kommunens suksess, for derigjennom å se om det avtegner seg noe handlingsmønster. I dette arbeidet vil vi særlig fokusere på typiske begivenheter, det vil si hendelser, turning points, etc som aktørene tillegger stor symbolverdi. Gjennom oppfølgingsspørsmål knyttet til symbolrike hendelser kommer man ofte på sporet av dypere strukturer, verdier og fenomener med betydning for den lokale agendaen. SINTEF tar ansvar for innsamling av læringshistorier og det vi kan kalle arketypiske roller. Disse vil i analysearbeidet bli gjenstand for sammenlikning på tvers av utvalgt kommuner. TF tar ansvar for gjennomføring av fokusintervjuer Verdistudiet Studie av verdier og normer er viktige ressurser for å beskrive stedets lokale næringskultur(innovasjonskultur). Kulturen utgjør i sin tur rammene for de rollene som utvikles på stedet. Vi vil på et teoretisk grunnlag definere et sett næringspolitiske roller i tråd med hva vi har gjort rede for ovenfor. Vi vil så lage et epost-spørreskjema som vi sender ca. 100 personer på hvert sted, som har vært involvert i kommunens utvikling fra både politikk, offentlig administrasjon, næringsliv og det sivile samfunn. Svarene vil avtegne seg i rollediagrammer slik at vi kan kombinere et statistisk grunnlag med våre egne observa- Telemarksforsking telemarksforsking.no 17

18 sjoner og historiefortelling fra aktivitet 4.2. til en samlet vurdering og framstilling av handlinger og roller. Gjennomføringen vil foregå ved at alle nøkkelaktører sendes informasjon om formålet med undersøkelsen via e-post. Deretter sendes det ut en e-post med en link til spørreskjemaundersøkelse hvor respondentene logger seg på med brukernavn og passord. Gjennomføring av undersøkelsen tar ca 20 min. Resultatet av undersøkelsen presenteres i et radardiagram. TF og SINTEF samarbeider om oppgaven. 8 Prosjektplan Menon, SINTEF og Telemarksforsking vil i samarbeid med Distriktssenteret løse oppdraget gjennom en prosjektplan med sek hovedaktiviteter. Kunnskapsgrunnlag Caseutvelgelse Hovedaktivitet Ansvar Metode Milepæl TF TF Litteratursøk m.v. Statistikk Finsikting Menon Regnskapsdata Aktørkartlegging TF SINTEF Fokusgrupper Fortellinger Media-studium Handlingsmønster SINTEF TF Fokusgrupper Dokumentstudier Fortellinger Verdistudium TF Epost-survey Prosjektledelse/administrasjon reise, etc. TF Tre møter: - Oppstart - Halvveis - Slutt Telemarksforsking vil levere sluttrapport Telemarksforsking telemarksforsking.no

19 9 Organisering Prosjektet organiseres etter tilpasset PLP metode. KDU er prosjektansvarlig (PA), TF ved Lars Ueland Kobro er prosjektleder (PL). Det nedsettes en forskergruppe ledet av TF, bestående av involverte personer fra Menon, SINTEF og TF. Arbeidet følges av en RG, en referansegruppe som er prosjekteiers ressurs i prosjektet. Dener satt sammen av deltakere som PA rekrutterer i samråd med KRD Prosjektet gjennomført med kun to beslutningspunkter: Oppstart og avslutning. Det ligger ingen forutsetninger i prosjektet at det skal gjøres spesielt avgjørende retningsvalg underveis. PL rapporterer til PA månedlig. Prosjektleder/forsker Lars Ueland Kobro kobro@tmforsk.no Tlf Telemarksforsking telemarksforsking.no 19