NTP Et økonomisk løft Bjørn Sund Hvordan oppnå et løft på gjennomføringssiden?

Transkript

1 NTP Et økonomisk løft Hvordan oppnå et løft på gjennomføringssiden? Bjørn Sund CEO og styreleder i ÅF Spekters samferdselskonferanse 2013

2 Klart for tidenes samferdselssatsing?

3 NTP Mange positive elementer: Kraftig økning i de økonomiske rammene (nesten 50 %) God balanse mellom vedlikehold/drift og nye investeringer Innsatser for å effektivisere og samordne de statlige drifts/byggherrene (SVV, JBV, KV) «Prioriterte prosjekter», herunder Intercitynett Østlandet, som sikres full finansiering og gis tidfestet ferdigstillelse ved behandling i Stortinget Mer effektive og raske reguleringsplanprosesser Hvordan få maksimal effekt av økte rammer?

4 Effektivisering Vi må tenke nytt Byggherreetatene etablerer like og samordnede prosesser og prosedyrer for reguleringsplaner, prosjektering og bygging/idriftssettelse Strategier for hvordan økte plan/utbyggingsvolumer skal håndteres legges frem og godkjennes i Samferdselsdepartementet Bestillerrollen profesjonaliseres Langsiktig samarbeid med leverandørindustrien iverksettes, nasjonalt og internasjonalt

5 Prioriterte prosjekter forutsigbar finansiering Intercity Østlandet, E39 og elektrifisering av strekningen Trondheim- Steinkjer og Meråkerbanen er så langt foreslått som prioriterte prosjekter i NTP Stortinget beslutter prioriterte prosjekter for første 4-årsperiode ved sin behandlingen av NTP Vedtak om fullfinansiering og ferdigstillelse av det enkelte prosjekt Prioriterte prosjekter bør utgjøre min. 35 % av NTP-rammene for første 4-årsperiode

6 Prioriterte prosjekter Prioriterte prosjekter bør omforenes for første planperiode ved behandlingen av NTP Prioriterte prosjekter bør utgjøre minimum 35 % av samlet investeringsramme Alle prioriterte prosjekter skal ha besluttet tidsplan for ferdigstillelse og påsetting av trafikk De prioriterte prosjektene struktureres og organiseres med fokus på gjennomføringskraft og skilles fra andre oppgaver i etatene Det etableres utbyggingsselskap eller spesiell prosjektenhet som rapporterer til et styre/en styringsgruppe

7 Bedre og raskere planprosesser Reguleringsprosess innenfor angitt tid Staten samordner sin behandling i arealplaner, særlig i reguleringsplaner Plan og bygningsloven effektiviseres mht. hvem som har innsigelsesmyndighet Det etableres prosesskart med tidsrammer, og angis maksimal tillatt lengde i planbehandling Miljøverndepartementets ankebehandling skal skje innenfor en tidsramme på 3 måneder Alle prioriterte prosjekter skal ha statlig reguleringsplan Samlet tidsløp for statlig reguleringsplan får ikke overstige 18 måneder

8 Utbyggingsselskaper/ modeller OSL nybygging Statlig Utbyggingsselskap 100 % eid av Luftfartsverket (nå Avinor) Ekstern styreleder/medlemmer 11 milliarder (1998 kr) Foto: OSL T2

9 Utbyggingsselskaper/ modeller St. Olavs Hospital Helsebygg Midt Norge Byggherreselskap, del av Helse Midt Norge Ekstern styreleder 12 milliarder (2010 kr) Foto: Bygg.no

10 Utbyggingsselskaper/ modeller Gardermobanen Statlig Utbyggingsselskap 100% eid av NSB Eksterne styremedlemmer 7 milliarder (1998 kr.) Foto: Flytoget

11 Utbyggingsselskaper/ modeller Nye Ahus Eget prosjektstyre rapporterende til Helse Sør Øst Ekstern profesjonell prosjektledelse leid inn 8,5 milliarder (2009 kr.) Foto: CF Møller

12 Bruk av utbyggingsselskaper Behov for kompetansedreining hos statlige byggherrer Bruk av utbyggingsselskaper ble vellykket brukt i byggingen av Gardermoen, Gardermobanen og for utbyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim Helse Sør-Øst har bygget Akershus Universitetssykehus ved å etablere et eget prosjektstyre med ekstern deltakelse og en innleid ekstern prosjektorganisasjon Disse prosjektene viser hvordan statlige utbyggere kan gjennomføre store oppgaver på en fleksibel måte uten å øke egen bemanning

13 Leverandørmarkedet Bedre konkurranse om oppdragene Leverandørmarkedet må se forutsigbare rammer for gjennomføringen Norske leverandører kan bygge opp sin kapasitet og kompetanse i samarbeid med internasjonale leverandørmiljøer Internasjonale leverandører / leverandørsamarbeid vil medføre mindre press på norsk kapasitet og skape større konkurranse / lavere priser Det må settes ut større «oppdragspakker» enn det staten i dag har tradisjon for

14 Produktivitet Innovasjon / bedret produktivitet Bygg- og anleggsentreprenørene har de siste årene hatt en dårlig produktivitetsutvikling, og i Norge dessuten en svært høy prisstigning (over de siste 10 årene har veianlegg i dagen 5 % årlig prisstigning i gjennomsnitt) Leverandørmarkedet må jobbe med innovasjon, utvikling og utdanning av egne styrker og øke innsatsen på egen kvalitetssikring Prisstigningen må søkes motvirket med større konkurranse/smartere måte å gjøre ting på

15 Entreprisestrategier Bedre forberedelser og planlegging av utførelse Større entreprisepakker og full finansering av store prosjekter vil gi økt interesse fra internasjonale entreprenørmiljøer EPC- kontrakter (engineering, procurement, construction) vil gi mer bruk av entreprenørenes kompetanse Utvelgelse av entreprenør og tildeling av kontrakt må i større grad baseres på tilbudt/dokumentert kompetanse og prosjektledelse/personell enn «billigste anbud» Samarbeid må utvikles i en lengre periode før byggestart slik at forberedelser, planlegging og eierskap/kunnskap om prosjektet blir «like bra hos entreprenøren som hos byggherren»

16 Intercitynett Østlandet Indre triangel, dvs. mellom Oslo og hhv. Tønsberg, Hamar og Fredrikstad, samlet investering 63 milliarder og ferdigstillelse innen 2024 Ambisjon om å forlenge intercitynettet til Skien, Halden og Lillehammer innen 2030, samlet investering 72 milliarder kr. (hele intercity 135 milliarder kr) Ringeriksbanen skal inngå som del av intercitynettet og det foreslås 1,5 milliarder i siste 6 års periode Oslotunnelen er ikke med i NTP

17 Organisering IC-utbyggingen Samferdselsdepartementet Utbyggingsselskap AS Styre Administrerende direktør Prosjektstøtte Prosjektdirektør Ringeriksbanen Prosjektdirektør Oslo Lillehammer Prosjektdirektør Oslo Skien Prosjektdirektør Oslo Halden Prosjektdirektør Oslotunellen

18 Overordnet utbyggingsselskap Rapporterer til eier (Samferdselsdepartementet) Har et kompetent styre med «eksterne» styremedlemmer i tillegg til representanter fra eier (SVV/JBV) Får gode rammer og fullmakter, herunder forutsigbar finansiering Har overordnet ansvar for styring og rammesettinger av de tre strekningsprosjektene Sørger for en enhetlig teknisk utbygging Sørger for å forberede og motivere leverandørmarkedet til de kommende oppgavene, nasjonale og internasjonale aktører Står for overordnet koordinering mot myndigheter, har overordnet ansvar for samfunnskontakt, kommunikasjon, media, m.m.

19 Organisering utbyggingsenheten Prosjektdirektør Prosjektstøtte Reguleringsplaner Grunnerhverv Bane/tunell-traseer Nye stasjonsanlegg Jernbaneteknisk Signal, elektro Utprøving, driftsettelse

20 Utbyggingsenhet For hver enkelt delstrekning Står ansvarlig for å gjennomføre ihht. oppsatte resultatmål (HMS, kostnader, tid, kvalitet, miljø, m.m.) Står ansvarlig for reguleringsplanarbeid, grunnerverv, prosjektering, bygging, testing, forberedelse til, og overlevering til drift Lage gjennomføringsstrategi med utførelses- og kontraktsmodeller Forberede og motivere leverandørmarkedet, nasjonalt og internasjonalt

21 Ferdigstillelse Indre triangel Strekninger som ferdigstilles til 2014: Oslo Tønsberg / Larvik Oslo Hamar Oslo Fredrikstad / Sarpsborg Ny Oslotunnell burde vært realisert før 2024 og er en viktig forutsetning for sammenbinding, økt kapasitet og driftssikkerhet

22 Tidsramme År Planlegging Bygging Testing, idriftssettelse Realisering ytre triangel Fredrikstad Tønsberg Hamar Halden Skien Lillehammer

23 Ferdigstillelse Hele triangelet Strekninger med ambisjon om ferdigstillelse : Larvik Skien (delstrekning bygges nå) Hamar - Lillehammer Sarpsborg Halden Kornsjø (med videre kontakt Gøteborg / København) Illustrasjon: Jernbaneverket

24 Intercityinvesteringene /2030 (Oslotunnel må med)

25 Prisstigning en utfordring

26 Anbefaling reguleringsplaner Planprosesser med angitt maksimalt tidsforbruk Bruk av statlig reguleringsplan for alle prioriterte prosjekter, og ellers der prosjektet har nasjonal betydning Maksimal behandlingstid for statlig reguleringsplan - 18 måneder

27 Anbefaling prioriterte prosjekter De prioriterte prosjektene vedtas for første NTP-periode ved Stortingets behandling av NTP`en Det utarbeides egne planer og gjennomføringsstrategier som godkjennes i SD Prioriterte prosjekter gjennomføres ved etablering av Utbyggingsselskaper eller særskilte prosjektenheter som rapporterer til styrer/styringsgrupper som også har kompetente eksterne medlemmer

28 Anbefaling samordning Plan og byggeprosser samordnes på tvers av SVV,JBV og KV Det vurderes/utredes om SVV og JBV bør «slås sammen» til et Trafikkverk, slik det er gjort i Sverige og Finland

29 Oppsummering Vi står overfor store muligheter Vi må organisere oss smartere og tenke og handle annerledes: Planprosesser Samordning av statlige driftsog byggherrer Mer profesjonell byggherre Håndtere større volum uten å øke bemanning Utvikle bestillerrollen Kompetansedreining Leverandørindustrien må bli mer effektiv og levere lavere prisstigning Sterkere internasjonal konkurranse

30 Takk for oppmerksomheten Bjørn Sund Adm. dir. ÅF Foto: Per Thrana