Matspesialiteter fra Trøndelag

Transkript

1 Handlingsplan for Matspesialiteter fra Trøndelag Mars 2012

2 INNHOLD FORORD INNLEDNING BAKGRUNN... 6 Nasjonalt satsingsområde... 6 Matspesialiteter fra Trøndelag bakgrunn og status MÅL OG HANDLINGSOMRÅDER Handlingsområde 1 (H1): Mobilisering/rekruttering Handlingsområde 2 (H2): Omdømmebygging Handlingsområde 3 (H3): Kompetanse og bedriftsutvikling Handlingsområde 4 (H4): Samarbeid og nettverk Handlingsområde 5 (H5): Markedsaktiviteter Handlingsområde 6 (H6): Trønderske matspesialiteter i reiseliv og opplevelsesnæringen ULIKE AKTØRERS ROLLE I MATSATSINGA KILDER VEDLEGG Bakgrunnsdokument SWOT analyse Oppsummering av workshop fra Stokke gård, april Trøndersk matmanifest

3 FORORD Handlingsplanen for Matspesialiteter fra Trøndelag er forankret i Landbruksmelding for Trøndelag (jan 2010) og Marin Strategiplan ( ). Innen landbrukssektoren ble et nytt utviklingsprogram for norske matspesialiteter vedtatt av landbruksministeren i Utviklingsprogrammet, som har fått navnet Lokalmatprogrammet, er en oppfølging av Verdiskapingsprogrammet for mat ( ). Trøndersk matmanifest, som ble underskrevet av fylkesordførere og fylkesmenn, m.fl, den 4. feb. 2011, er også et viktig bakgrunnsdokument. Handlingsplanen er utarbeidet for å konkretisere regionale strategier. Planen vil være et grunnlagsdokument for prioritering av tiltak som skal fremme utviklingen av matspesialiteter fra Trøndelag. Handlingsplanen har et fireårig perspektiv, fra , mens tiltaksdelen skal rulleres årlig. Planen har to overordna resultatmål: nyetableringer 1) totalt i perioden i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag % økning i omsetning for produsenter av matspesialiteter. For å følge opp planen etableres team matspesialiteter. Teamet driftes av Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag, og består ellers av Innovasjon Norge og fylkeskommunene (inkl. sjømat) i begge fylkene. Andre viktige samarbeidsaktører er: Matnavet i Midt-Norge, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, HANEN Trøndelag, Bondens marked Trøndelag SA, kommunene, andre aktuelle bransje- og nettverksorganisasjoner, høgskoler og FoU. Steinkjer/Trondheim Mars 2012 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag 1) Med nyetablering menes virksomheter som er mva - pliktige. 3

4 1. INNLEDNING Utarbeidelsen av Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag er et ledd i arbeidet med å følge opp nasjonale og regionale målsettinger på matområdet. Planen peker på konkrete utfordringer og synliggjør muligheter innen satsingsområdet i Trøndelag, og løfter fram seks handlingsområder, med underliggende resultatmål, som bør prioriteres i det videre utviklingsarbeidet. Trøndelag er rik på ressurser, både fra sjø, land og utmark. I denne handlingsplanen vil hovedfokus være rettet mot mulighetsområder innen landbruks- og utmarksnæringa i Trøndelag. Sjømatnæringa er også integrert i handlingsplanen, men vektlegges noe forskjellig fra landbruks- og utmarksnæringa. Dette har sammenheng med at egenskapene ved næringene er så pass forskjellig, blant annet når det gjelder rammebetingelser, konkurransesituasjon og markedsbilde. Handlingsplanen vil ha fokus på de delene av næringene som produserer, foredler og selger matspesialiteter lokalt, regionalt eller nasjonalt. Med trønderske matspesialiteter menes produkter som er foredlet på hovedsaklig lokale og regionale råvarer fra sjø og land for å få fram produkter med spesiell kvalitet, smak, og identitet. Med det menes matprodukt som kan knyttes til en bestemt region eller sted i Trøndelag, basert på kvaliteter som kan kommuniseres til forbrukeren gjennom beskrivelse, design eller historie (basert på definisjon fra Kvam, Gunn Turid, Forskningsglimt nr.1/ 2010). Økologiske produkt inngår som en naturlig og integrert del av arbeidet med trønderske matspesialiteter. Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as Handlingsplanen retter seg mot aktører som produserer, foredler, selger eller serverer matspesialiteter fra Trøndelag. 4

5 HOVEDMÅLET for det videre arbeidet med matspesialiteter fra Trøndelag er: Å BIDRA TIL ØKT MANGFOLD, LØNNSOMHET OG VERDISKAPING BASERT PÅ MATSPESIALITETER FRA TRØNDELAG. Vi skal ha fokus på følgende HANDLINGSOMRÅDER: Mobilisering/rekruttering Omdømmebygging Kompetanse Samarbeid og nettverk Markedsaktiviteter Trønderske matspesialiteter i reiseliv- og opplevelsesnæringen Grunnlaget for handlingsplanen ble lagt under arbeidsseminaret på Stokke gård på Stjørdal, 28.april 2010, hvor om lag 30 aktører fra virkemiddelapparat og produsentmiljøet i Trøndelag deltok. Formålet med dagen var å gjøre opp status på matområdet, samt diskutere hvordan vi i fellesskap kan utvikle næringa videre. Resultatene fra dette arbeidsseminaret (se kap 6.3) er konkretisert og bearbeidet videre av ei arbeidsgruppe, som har bestått av følgende aktører: HANEN Trøndelag, v/liv Aastad og Liv Elin Olsen Produsentnettverk, representert ved Guri Kunna BA, v/ingrid Gauslaa Hårstad Matnavet i Midt-Norge, Mære landbruksskole, v/elisabeth Tronstad Oi! Trøndersk mat og drikke as, v/jon Ivar Holmslet Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, v/knut Einar Steinsli (tom okt.2010) og Siv Merethe Belbo Innovasjon Norge, v/lars Erik Jørgenvåg og Aud Herbjørg Kvalvik Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, v/kari Kolle Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, v/liv Gystad I tillegg har SINTEF ved Merethe Sandberg gitt innspill knyttet til blå sektor. I 2006 ble forrige Handlingsplan for lokal mat utarbeidet, og følgende områder ble bestemt prioritert i perioden 2006 til 2009: Mobilisering, nettverksbygging, kompetanseheving, vekstsatsing, distribusjon og marked. En statusgjennomgang ble gjort under arbeidsseminaret på Stokke gård. Trøndelag har hatt ei positiv utvikling innen alle de prioriterte områdene, men utviklingspotensialet er fortsatt stort, og det er viktig at satsingen opprettholdes. 5

6 2. BAKGRUNN Nasjonalt satsingsområde Utvikling av matspesialiteter med lokalt særpreg har vært en viktig strategi innen nasjonal matpolitikk de siste 10 årene. Landbruks- og matdepartementet har som ambisjon at 20 % av salget av norsk mat i dagligvarehandelen i 2020 skal være matspesialiteter, og for å nå målet må det til en betydelig vekst i produksjonsvolum i forhold til i dag. Bakgrunnen for satsingen på matspesialiteter i landbruket har vært et behov for å styrke økonomien på gårdsbrukene gjennom å utvikle nye næringer med utgangspunkt i gårdens og bygdas ressurser. Utvikling av matspesialiteter med lokalt særpreg er også et resultat av at forbrukeren i økende grad etterspør et større mangfold på matmarkedet. I tillegg øker interessen for mat og helse, samt mat med tilknytning til lokal historie, tradisjon og kultur. Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP Mat) har vært det viktigste økonomiske virkemidlet i den nasjonale satsingen fra Formålet med programmet har vært å skape mer innovasjon og større mangfold på matområdet, samt høyere verdiskaping gjennom å stimulere til økt utnyttelse av markedsmulighetene både innenfor primærproduksjon og foredling. Viktige handlingsområder i programmet har vært mobilisering, kompetanseheving, nettverksbygging, produktutvikling, innovasjon, distribusjon og markedskanaler, samt merkevarebygging. Det har vært gjennomført flere evalueringer av VSP-Mat, og disse har i all hovedsak vist at satsingen har gitt positive resultater. Erfaringene fra VSP-Mat har synliggjort at det fortsatt ligger et potensial for økt verdiskaping basert på norske råvarer og norsk matkultur. For å kunne utløse verdiskapingspotensialet må satsingen opprettholdes, og det er behov for en ytterligere målretting av virkemidlene. I 2011 ble det vedtatt et nytt utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Programmet består av følgende tre hoveddeler: 1. Lokalmatprogrammet som inneholder økonomiske virkemidler til primærprodusenter, små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og produsentsammenslutninger. 2. Kompetansetilbud i form av kompetansenettverk og markedstjenester til lokalmatprodusenter. 3. Omdømmebygging for norsk matkultur, norske matspesialiteter og mat og reiseliv. 6

7 Følgende plan og strategidokumenter har vært retningsgivende for utviklingen av matspesialiteter med lokal forankring: Smaken av Norge Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi Ta landet i bruk! Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Verdifulle opplevelser Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi (fra 2007) VSP mat etter 2010? Virkemidler til verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet Arbeidsgrupperapport (2010) For sjømat, som hovedsaklig eksporterer sine produkter ut av landet, har det ikke vært samme satsing på utvikling av lokale matspesialiteter. Man har her hatt et nasjonalt virkemiddel Marint Verdiskapingsprogram administrert av Innovasjon Norge. Det har hovedsaklig fokusert på å styrke bedriftenes/nettverkenes og verdikjedenes markedstilpasning gjennom bedriftsnettverk, traineeordninger, kompetanseprogram, internasjonaliseringstiltak og utviklingstiltak. Innen sjømatnæringa er det nå en økende interesse for det norske markedet og for å benytte produktenes opprinnelsessted som et salgs- og markedsargument. Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as Fiskeri og Kystdepartementet har i januar 2011 signalisert endringer i Marint Verdiskapingsprogram slik at det fremover også skal inneholde virkemidler som støtter opp under større produktutvikling og presentasjon av sjømat til det norske markedet, slik at smaken av Norge i større grad enn tidligere også smaker av hav (ref. Fiskeriminister Lisbeth Berg- Hansen jan 2011). Eksportutvalget for Fisk (EFF) har i 2011 også fått tildelt større midler til utvikling og markedsføring i det norske markedet. 7

8 Matspesialiteter fra Trøndelag bakgrunn og status Landsbruks- og matminister Lars Peder Brekk serverer Statsminister Jens Stoltenberg, v/besøk på Ree Gård i Stjørdal Foto: Landbruks- og matdepartementet Trøndelag er en viktig produsent av både sjø- og landbruksprodukter, og har i tillegg en stor foredlingsindustri innen både grønn og blå sektor. Regionen er en av de største leverandørene av melk, kjøtt, egg, fjørfe og vilt i landet. Landbruket i Trøndelag omsetter for mellom 5 og 6 milliarder kroner, og gir grunnlag for over arbeidsplasser, dvs. 11 % av den samlede sysselsetting (Kilde: Landbruksmelding for Trøndelag). Regionen er også stor innen tradisjonelt fiskeri og havbruksnæring, og bidrar på dette området med om lag 4 milliarder i omsetning årlig (kilde: Lars Peder Brekk, sept 2010). Regionen har i tillegg en voksende foredling og omsetning av matspesialiteter, og antallet lokalmatprodusenter ligger i dag på om lag 150. Utvikling av lokale og regionale matspesialiteter har vært et satsingsområde i Trøndelag siden slutten av 1990 tallet, og er et av flere viktige prioriteringer i overordnede plan og strategidokumenter for Nord og Sør-Trøndelag. Prioriteringene danner et viktig bakgrunnsteppe for arbeidet med Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag, og viser at det er stor vilje til satsing framover: Landbruksmelding for Trøndelag 2010 Felles Fylkesplan Regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling for både Nord- og Sør- Trøndelag, (rulleres årlig) Marin strategiplan Trøndelag

9 Reiselivsstrategi for Trøndelag Tenkeloft Trøndersk Landbruk VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon i Trøndelag) har Verdikjede Mat som en av sine tre satsingsområder Regionale forskningsfond Midt-Norge, med verdikjede mat (grønn og blå sektor) som et av flere prioriterte forskningstema for 2010 og 2011 Regional FoU-strategi I 2005 ble selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS (Oi!) etablert. Gjennom Oi! skal alle gode krefter i regionen samles, for å videreutvikle Trøndelag til en sterk og tydelig matregion, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet, som i dag har i overkant av 100 eiere fra matbransjen i Trøndelag, skal bidra til økt verdiskaping innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen. Målsettingen skal oppnås ved å utvikle arenaer og nettverk for næringsaktørene, fremme bruken av trøndersk mat og drikke, samt fremme teknologi- og kompetanseutvikling, produksjon og salg hos næringsaktørene. Oi! Trøndersk Mat og Drikke jobber med produsenter og produkter fra både grønn og blå sektor. Fra signering av Trøndersk matmanifest, februar 2011 Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as 4.februar 2011 ble Trøndersk matmanifest (vedlagt) underskrevet av representanter fra næring, FoU og det offentlige, og skal bidra til økt interesse for trøndersk matproduksjon og matkultur. Målet er at trønderske råvarer og produkter skal være et naturlig valg når måltider serveres i hjemmet, på skoler og barnehager, ved helseinstitusjoner, kantiner, 9

10 restauranter og hotell i Trøndelag. Matglede og helse skal stå i fokus. Trøndersk matmanifest slår dessuten fast at trøndersk mat og matkultur skal være kunnskapsbasert. I det ligger det en vilje fra regionale myndigheter til å satse på utdanning, nyskaping og forskning. Det har vært jobbet systematisk med kompetanseutvikling innen matområdet i Trøndelag over flere år. Matnavet i Midt-Norge, på Mære landbruksskole, har vært en viktig aktør i arbeidet siden Navet har et spesielt ansvar for å planlegge, og tilby relevante kompetansetiltak rettet mot lokalmat produsenter, gjennom å utnytte og koordinere det matfaglige kompetansemiljøet i vår region. Kompetanse er også pekt på som et viktig satsingsområde i Landbruksmelding for Trøndelag. Som en oppfølging av dette, ble det vinteren 2011/2012 framlagt et forprosjekt Kompetanseløft for Trøndersk landbruk. Hensikten er å utvikle en mer tidsriktig utdanning, samkjøre og utvikle etterutdanning, rådgivningstjenesten og grønn FoU. I Trøndelag kan vi skilte med et stort spekter av lokale produkter og råvarer, og nye produkter kommer stadig til. Andelen økologiske lokalmatprodukter øker for hvert år. Flere produkter og råvarer fra Trøndelag har gått helt til topps i nasjonale matkonkurranser på bakgrunn av sin kvalitet og særegenhet. Dette gjelder produkter både fra blå og grønn sektor Flere produsenter i Trøndelag har dessuten oppnådd merket Beskyttede Betegnelser og Spesialitetsmerket. De fleste av bedriftene som produserer matspesialiteter fra Trøndelag er fortsatt relativt små, selv om regionen også har en del store aktører. Sjømatbedriftene er generelt større enn bedriftene som har utgangspunkt i landbruksnæringa. Vi har etter hvert flere bedrifter med ambisjoner om å øke produksjon og salg av matspesialiteter, og disse kan søke om å ta del i vekstsatsingen, som er et tilbud gjennom Lokalmatprogrammet (omtalt s. 6). Trøndelag har regionale produsentnettverk gjennom Bondens marked og HANEN. Mange produsenter er i tillegg med i lokale nettverk, hvor de blant annet samarbeider om markedsføring og profilering. Noen produsentnettverk samarbeider også om salg og distribusjon. Rørosmat er et eksempel på et slikt nettverk. Det er mange fordeler med å være del av et nettverk, og det å kunne samarbeide/samhandle med andre blir ofte trukket fram som avgjørende for hvor vidt man vil lykkes som etablerer. Det viser seg imidlertid å være svært krevende å etablere og utvikle gode nettverk, og også driftsfasen byr på store utfordringer (Kilde: VSP mat etter 2010? Virkemidler til verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet, 2010). 10

11 HANEN HANEN er Norges eneste bransje- og markedsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. HANEN jobber for den enkelte medlemsbedrift og for sammenslutninger og nettverk om strategiske, politiske og faglige spørsmål som er relatert til alle deler av næringen. HANEN har omkring 500 virksomheter over hele landet. Dette er virksomheter som tilbyr overnatting, mat og drikke samt aktiviteter og opplevelser i Bygde-Norge. HANEN Trøndelag har per februar medlemmer. Etablering og utvikling av nettverk og gode samarbeidsløsninger er prioritert i lokalmatprogrammet (se s.6). Erfaringer har vist at det er behov for en mer strukturert og målrettet tilnærming til temaet. Norsk Senter for Bygdeforskning har siden 2008 jobbet med prosjektet Vekststrategier for lokale matbedrifter. Hovedmålet med prosjektet er å få økt kunnskap om hvordan vekststrategier i bransjen kan styrkes. Slik kunnskap vil være nyttig for at mikrobedrifter skal kunne vokse til små- og mellomstore bedrifter, og for at mikro- og småbedrifter skal kunne samarbeide for å få større leveransekraft og mer slagkraftig markedsføring. Prosjektet ble avsluttet høsten 2011, og kom fram til at en stor andel (75 %) er i vekst, eller har ambisjoner om å vokse. Det er imidlertid mange barrierer som kan hindre vellykket utvikling blant disse bedriftene, der noen er bedriftsinterne mens andre går mer på rammebetingelser og strukturelle forhold. Mangel på gode og egnede distribusjonskanaler har lenge vært en av de viktigste flaskehalsene for utvikling av den lokale matnæringen, ettersom eksisterende kanaler i liten grad er tilpasset små aktører og mindre volum. Dette gjelder i høyeste grad også for sjømatprodukter. Distribusjonskanalene her er hovedsaklig satt opp for eksport ut av landet. Det meste av den lokale maten omsettes fortsatt på gårdsmatbutikker og på markeder og messer rundt omkring. En viktig markedskanal for mange av de små bedriftene er Bondens marked i Trondheim og i Nord-Trøndelag. Flere produsenter har også etter hvert fått god innpass i dagligvarebutikker i regionen, og en del har faste leveranser til restauranter og spisesteder. Matspesialiteter som Rørosmelk, Inderøysodd, Selbu Blå, Seashells produkter, m.fl. selges på et nasjonalt marked. 11

12 Sildebord under Trøndersk matfestival Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as Vi har merket en økende interesse for lokal mat blant trønderske forbrukere, og Trøndersk matfestival og Bondens marked trekker stadig flere besøkende. Trøndersk matfestival ble arrangert for sjuende gang sommeren 2011, og Bondens marked har vært i drift siden I tillegg til å være viktige markedsførings- og salgskanaler er begge arrangementene gode arenaer i forhold til alliansebygging mellom bygd, kyst og by, matprodusenter og forbrukere. Bondens marked Bondens marked er et torg der forbrukerne kan kjøpe mat direkte fra produsenten. Bondens marked ble etablert i 2003, etter inspirasjon fra tilsvarende konsepter i blant annet USA og Storbritannia. I Trøndelag arrangeres Bondens marked i Trondheim, Levanger, Verdal og Steinkjer. Bondens marked Trøndelag BA har per september andelshavere, derav 3 fra Møre og Romsdal, 31 fra Nord-Trøndelag og 23 fra Sør-Trøndelag. Bondens marked Trøndelag omsatte for ca 5,3 millioner i 2010 og 8,4 mill i Trøndersk matfestival Trøndersk matfestival er Norges største profilerings- og markedsføringsarena for lokal mat og spesialiteter, og samlet nærmere 90 utstillere og ca besøkende i Trøndersk matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk mat og drikke as, og ble gjennomført for sjuende år på rad sommeren

13 Bondens markeds Vårfestival i Trondheim Foto: Liv Gystad Stadig flere kokker tar aktivt i bruk lokale produkter og råvarer fra sjø og land i sine menyer, og fungerer med dette som gode ambassadører for trønderske matspesialiteter. Kokkene er også viktige samarbeidspartnere til produsenter av matspesialiteter, og kan bidra med kompetanse og erfaring, spesielt i forhold til produktutvikling og markedstrender. Reiselivsnæringa i Trøndelag har som formål å styrke Trøndelags posisjon som reisemål. Mange bedrifter har utviklet matopplevelsen som en viktig del av det samlede tilbud til turistene, men langt flere har muligheten til å gjøre det. Med unike råvarer og matprodukter som basis kan det utvikles ekte, unike opplevelser. For at mat skal bli en viktig del av reiselivet og opplevelsesnæringa er det viktig med et godt samarbeid på både lokalt og regionalt plan mellom de to næringene. Prosjektet Smak på Trøndelag!, som eies og ledes av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, jobber med å tak i det potensial, som ligger i koblingen mellom mat og reiseliv. Gjennom tilslutning til det Trønderske matmanifest utvikles et miljø av motiverte og kvalifiserte serveringsbedrifter i hele Trøndelag. Målet er å jobbe fram et nettverk av bedrifter som aktivt benytter seg av kvalitetsråvarer og matspesialiteter fra Trøndelag. Kjerneverdiene i Smak på Trøndelag! er ærlig, smaksrik og tett på. 13

14 Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as 14

15 3. MÅL OG HANDLINGSOMRÅDER HOVEDMÅL; Bidra til økt mangfold, lønnsomhet og verdiskaping basert på matspesialiteter fra Trøndelag Følgende 6 HANDLINGSOMRÅDER skal prioriteres: Mobilisering/rekruttering Omdømmebygging Kompetanse Samarbeid og nettverk Markedsaktiviteter Trønderske matspesialiteter i reiseliv- og opplevelsesnæringen Under følger en konkretisering av handlingsområdene. Handlingsområde 1 (H1): Mobilisering/rekruttering En viktig målsetting med mobiliseringsarbeidet er å skape interesse og økt oppmerksomhet omkring mulighetene innen området lokal matproduksjon, samt lette prosessen for den som ønsker å starte opp en ny matbedrift. Med mange gode produkter og råvarer på markedet, er det krevende for nye matbedrifter å komme til. Men mulighetene finnes, dersom man evner å tilby en vare eller tjeneste som skiller seg ut, som er troverdig og som det er, eller skapes, et behov for. For å utvikle og drive en matbedrift kreves innsikt i en rekke ulike fagområder; sikker produktutvikling og produktstabilisering, bedriftsøkonomi, marked og salg. Mye av dette er erfaringskompetanse, som må tilegnes over tid. En del kan læres ved å delta på kurs, studieturer og gjennom erfaringsutveksling med andre etablerere og matprodusenter, en del er prøving og feiling. Tilrettelegging av gode og relevante kompetansetiltak, samt nettverksbygging, er viktige momenter i mobiliseringsarbeidet. Det er mange aktører som har et ansvar for mobilisering og næringsutvikling, og det er av stor betydning at aktiviteten samordnes. Gode matambassadører, det være seg etablerte bedrifter, kokker eller andre matentusiaster, er viktige som inspiratorer og kunnskapsformidlere. De gode historiene om bedrifter som lykkes må formidles, og utfordringene knyttet til etablering og lokal foredling, må også synliggjøres. 15

16 Bak en nyetablering står ofte en ildsjel som vil bruke tilgjengelige ressurser for å skape noe nytt. Utgangspunktet kan være et stort engasjement for lokal matkultur, en god idè og ønske om å starte egen virksomhet. I mobiliseringsarbeidet framover er det viktig at man også når ut til den yngre generasjon. For å lykkes med å inspirere ungdommer må det skapes aktiviteter som engasjerer, og deres arenaer må oppsøkes. RESULTATMÅL H1; Mobilisering/rekruttering 1.1. Ti nye mat-/reiselivsbedrifter skal hvert år ha gjennomført etablererkurs Minimum fem nyetableringer årlig Tre aktiviteter årlig med matfaglig etableringsfokus rettet mot målgruppa ungdom. Handlingsområde 2 (H2): Omdømmebygging Omdømmebygging er valgt ut som et strategisk handlingsområde først og fremst for å styrke oppslutningen om, og legitimiteten til, trønderske matspesialiteter og lokal foredling blant forbrukerne. Omdømmearbeidet skal videre bidra til større bevissthet i lokalmat næringa omkring trøndersk mat og matspesialiteters særegenheter, kvaliteter og mangfold. Dette skal gi økt stolthet og motivasjon blant aktørene i næringa, noe som igjen skal inspirere flere til å starte opp med lokal matproduksjon. Godt regionalt omdømme er også viktig med tanke på rekruttering av unge til næringa. Omdømme til trøndersk mat og trønderske matspesialiteter er summen av oppfatningene som de ulike gruppene har av næringa og de produkter og tjenester den leverer. Omdømme oppstår i skjæringspunktet mellom forventning og opplevelse, og påvirkes blant annet av den enkelte forbrukers opplevelse av trøndersk mat, hva som blir sagt, av andre, om trøndersk mat, hvordan matnæringa selv kommuniserer, og hvordan næringa blir framstilt i media. Omdømme handler i stor grad om relasjoner og tillit, og hva som gjøres i praksis (handling) er viktigere enn hva som sies (kommunikasjon) (Kilde; Omdømmebygging v/arne Simonsen 2009). Basisen for omdømme byggingen er trønderske matspesialiteter, trøndersk matproduksjon og matkultur, og innholdet vi tillegger disse begrepene. Det er viktig med økt bevissthet omkring hva trøndersk matkultur og matspesialiteter er og skal være, i tillegg til økt kjennskap til matproduksjon og matkultur i et historisk perspektiv; Hva er våre særtrekk og spesielle kvaliteter fra hav til høgfjell? Hvilke råvarer og produkter har vi naturlige forutsetninger for å framstille? Hvordan ønsker vi å videreutvikle vår matkultur og trøndersk 16

17 matproduksjon framover, og hvilke kjerneverdiene skal trøndersk mat og matspesialiteter bygge på? Å bygge et godt omdømme til trønderske mat og til trønderske matspesialiteter er et ansvar som ligger på alle aktørene i hele verdikjeden, fra jord og hav til bord. RESULTATMÅL H2; Omdømmebygging 2.1. Det skal årlig gjennomføres minimum fire aktiviteter for felles omdømmebygging av trøndersk mat 2.2. Det skal årlig igangsettes minimum fire nye aktiviteter med bakgrunn i Trøndersk matmanifest 2.3. Trønderske matspesialiteter skal synliggjøres i minimum en årlig regional matfestival Handlingsområde 3 (H3): Kompetanse og bedriftsutvikling Kompetanse er avgjørende for å lykkes med produksjon av matspesialiteter, og i Trøndelag har det vært jobbet systematisk med kompetanseutvikling gjennom flere år. Hovedfokuset har vært rettet mot matfaglig kompetanse, kompetanse for å sikre trygg produksjon, markedskompetanse, samt utvikling av skreddersydde kompetansetilbud, tilpasset den enkelte bedrifts behov. Fra 2008/2009 har også vekstsatsing stått på dagsordenen. Gjennom vekstsatsingen har bedrifter med vekstambisjoner blitt tilbudt ulike tjenester, rettet mot kompetanseutvikling og rådgivning innenfor områder som er av betydning i en vekstfase, samt økonomisk støtte. Tiltak for å bedre produktenes adgang til større markeder har blitt prioritert. Gjennom vekstsatsingen kan bedriftene også få mulighet til driftsstøtte på enkelte områder og støtte i form av spisskompetanse tilpasset den enkelte bedrifts behov. Matnavet i Midt-Norge, ved Mære landbruksskole, har siden 2002 hatt et koordineringsansvar for utvikling og tilrettelegging av kompetansetilbud innen området lokal matproduksjon i Midt-Norge. Matnav ordningen, med nettverket av kompetansemiljøer og matkontakter, har fungert godt i Midt-Norge. En forutsetning for videre utvikling av den lokale matnæringen er at matnavet opprettholdes og videreutvikles. Etter hvert som produsentene har blitt mer spesialiserte og profesjonelle, stilles det større krav til kompetansetilbudet. Tilbudet må dekke de behov en produsent til enhver tid måtte ha, og det vil være behov for veiledere med spisskompetanse innen en rekke fagfelt. Matnavet og matnettverket som er utviklet i Trøndelag, vil ha en viktig rolle også framover, 17

18 og bedriftsutvikling, forsterket kompetansetilbud mot marked og salg, samt forsterket fokus på vekstbedrifter vil være sentralt i fasen næringa nå er inne i. Med opprustingen av Skjetlein videregående skole, og etableringen av Skjetlein Grønt Kompetansesenter, vil Skjetlein bli en mer fremtredende aktør i kompetansesammenheng i Sør-Trøndelag framover. Andre videregående skoler og høyskoler, i begge trøndelagsfylkene, besitter god matfaglig kompetanse som kan benyttes innen matsatsingen. Landbruksinkubatormiljøet knyttet til Proneo i Verdal, har kontorer flere steder i Trøndelag og gir tilbud til bedriftsvis oppfølging i bedriftenes utviklingsløp. Det pågår dessuten et betydelig samarbeid mellom produsenter og forskningsmiljø i Trøndelag, og det et klart uttrykt mål å videreutvikle denne samhandlingen framover (Landbruksmelding for Trøndelag 2010, Felles Fylkesplan ). VRI er etablert som et program for å styrke innovasjonsbasert næringsutvikling i regionen. Verdikjede mat er et av innsatsområdene til VRI Trøndelag, og det legges til rette for nettverksarbeid og konkrete utviklingsprosjekter innenfor både blå og grønn sektor. Innen grønn sektor er det etablert et eget samhandlingsprosjekt; Grønn forskning i Midt-Norge. Prosjektet bidrar til mer brukerretta forskning rettet mot midtnorsk landbruk. Fra Trøndersk matfestival Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as 18

19 Utfordringer i tilknytning til utdanning og kompetanse i landbruket er også grundig behandlet i Landbruksmelding for Trøndelag og det pekes på at kompetanse er avgjørende faktor for utviklinga av det trønderske landbruket. Prosjektet Kompetanseløft Trøndersk landbruk, er i gang satt som en direkte oppfølging av landbruksmeldingen, og vil ha fokus på å bedre kompetansen på alle nivå i det trønderske landbruket. Målgruppen er primærprodusenter, rådgivere, lærere, veiledere, forskere, samt de som ønsker seg inn i næringa. RESULTATMÅL H 3; Kompetanse og bedriftsutvikling 3.1. Produsenter av matspesialiteter i Trøndelag skal ha tilstrekkelig kompetanse; Trygg og matsikker produksjon Bedriftsøkonomi Kunnskap om salg og marked for å legge til rette for videre vekst 3.2. Minimum 10 % årlig omsetningsvekst for 15 utvalgte vekstbedrifter 3.3. Det skal årlig tilbys bedriftsoppfølgende tiltak til minimum 30 bedrifter i Trøndelag, og det skal arrangeres minimum 20 bedriftsfaglige/matfaglige kurs Produsenter av matspesialiteter i Trøndelag skal være aktive brukere av kunnskap fra forskningsmiljøer i utvikling av sin næring Samarbeidet mellom matmiljøene i Trøndelag og Jämtland videreutvikles Handlingsområde 4 (H4): Samarbeid og nettverk I samarbeid med andre vil den enkelte bli sterkere, både faglig og økonomisk, og i stand til å nå målsettinger man ikke kan realisere alene. Økt fokus på samarbeid og nettverk er en av strategiene som skal bidra til å videreutvikle matnæringa i Trøndelag. Det er ulike grunner for hvorfor samarbeid og nettverk etableres, og de mest sentrale områdene det samarbeides om, innen matområdet, er kompetanseutvikling, kvalitetssikring i produksjon, salg, markedsføring og distribusjon. Bedriftssamarbeid er imidlertid krevende, og mange samarbeid fører aldri til ønsket gevinst. Viktige forutsetninger for å lykkes, er blant annet avklarte forventninger, forpliktende avtaler, tydelige mål, samt ildsjeler som kan drive samarbeidet framover. Videre er det viktig med en felles forståelse om at alle må bidra med noe til fellesskapet, for å kunne få noe tilbake. 19

20 EKSISTERENDE MATNETTVERK I TRØNDELAG Bransjenettverk HANEN Trøndelag Markeds/salgsnettverk Bondens marked Trøndelag, Rørosmat, Eksportnettverk for matspesialiteter, NamNamdalen, Mat fra Hitra, En smak av Lierne, Den Gyldne Omvei, Oppdalsmat, Luggumt, Guri Kunna, Edelvilt, Naturkjøtt, Lokalmat BA (nasjonalt), Økologisk Midt-Norge, Trøndelag Mat SA Kompetansenettverk Trygg ost (Matnavet), Saken er biff (Matnavet) I Trøndelag kan vi skille mellom ulike typer matnettverk. Vi har markedsføringsnettverk som er geografisk fundamentert, salgsnettverk med formål om å bedre tilgjengeligheten av produkter i et større marked, kompetansenettverk og bransjenettverk. I arbeidet framover er det behov for å styrke allerede etablerte nettverk, og det må legges til rette for etablering og utvikling av nye, hensiktsmessige samarbeidsløsninger. RESULTATMÅL H4; Samarbeid og nettverk 4.1. To nye markedsretta produsentnettverk skal være etablert innen Det skal årlig arrangeres felles fagtreff for de ulike nettverkene 4.3. Bidra til videreutvikling av matnettverkene i Trøndelag Handlingsområde 5 (H5): Markedsaktiviteter Når nye produkter skal ut i markedet er det mye som skal klaffe. Produktet må være bra, innpakningen skal fungere, prisen må være riktig og kommunikasjonen med markedet må være god. Det vil være ulike løsninger som fungerer for de ulike produktene og produsentene, men uansett er markedsføring, distribusjon og salg viktige utfordringer som må løses. 20

21 I en tidlig fase har gjerne produsenter av matspesialiteter sitt hovedsalgsområde lokalt, der kjennskapen til bedriften og produktet er best. Å bygge en merkevare handler om å bygge stein på stein, og langsiktig, målrettet arbeid må til. Bondens marked har vist seg å være en viktig arena for produsenter i en tidlig fase. I tillegg til å være en salgsarena er Bondens marked også en arena for utvikling av salgskompetanse og markedsforståelse, og er også en arena for produktutvikling. Det er en utfordring å gjøre lokalmat bedre kjent og mer tilgjengelig for hoteller, restauranter og cateringvirksomheter (HoReCa). Hoteller og restauranter krever stadig mer fleksibilitet og rask levering, noe som ofte er en utfordring for de mindre produsentene av matspesialiteter. Dagligvaremarkedet er krevende, spesielt for produsenter av matspesialiteter. Tilrettelegging og oppfølging i butikk er påkrevd, og det er viktig at forbrukerne blir gjort oppmerksomme på tilbudet av spesialprodukter og lokal mat, dersom salget skal fungere. Innen dagligvaremarkedet er nok spesialmatbutikkene de mest interessante for matspesialitetene. Foto: Oi! Trøndersk mat og drikke as Spesialmerking er et av virkemidlene som er etablert for å gjøre matspesialiteter mer synlig i markedet. For at merkene skal få en betydning for forbrukeren er det viktig med god informasjon og god markedsføring av merkene. Å benytte seg av spesialmerking kan være en viktig salgsfremmende aktivitet for mange produsenter, spesielt dersom man ønsker å nå ut i et større marked. RESULTATMÅL H5; Markedsaktiviteter 5.1. Økt omsetning av trønderske matspesialiteter i dagligvare 5.2. Økt omsetning av trønderske matspesialiteter i offentlige kantiner og HoReCa 5.3. I 2015 skal vi ha 20 bedrifter med Spesialitetsmerkede produkter og 3 nye produkter skal være i prosess for å få Beskyttet Betegnelse 5.4. Minst 20 % årlig omsetningsøkning i Bondens marked Trøndelag 21

22 Handlingsområde 6 (H6): Trønderske matspesialiteter i reiseliv og opplevelsesnæringen Reiselivsnæringen er viktig for norsk økonomi og for utvikling av regionene i Norge. Reiselivet tilbyr et mangfold av opplevelser, og lokale matspesialiteter bidrar til å heve ethvert reiselivsprodukt. Regjeringens reiselivsstrategi har som mål å få norske råvarer og norske spesialprodukter som en del av reiselivsproduktet. En vellykket utvikling av denne strategien vil få betydelige ringvirkninger for landbruket og for utviklingen av norske bygder. Arbeidet med Reiselivsstrategi for Trøndelag har vært en strategisk prosess der blant annet utvikling av opplevelseskonsept tilknyttet lokale matspesialiteter har blitt fremhevet. Erfaringer tilsier at en lokal/regional menyprofil kan bidra til økt stolthet og utvikling av en tydeligere identitet, noe som igjen vil forsterke sluttkundens opplevelse av et sted. Prosjektet Smak på Trøndelag!, som ledes av Oi! Trøndersk mat og drikke, er igangsatt som et verktøy i arbeidet med å koble mat og reiselivsopplevelse i Trøndelag. Trøndelag sin reiselivsprofil er utviklet med utgangspunkt i fire fyrtårn; og LOKAL MAT ansees som det uoffisielle femte fyrtårn for regionen. Dette skal fremkomme i profilering og kommunikasjon rundt Trøndelag som reisemål. En tett kobling til Trøndelag Reiseliv, og arbeidet som skjer i forbindelse med oppfølging av Reiselivsstrategi for Trøndelag , er en viktig forutsening for å kunne nå resultatmålene som er løftet fram under dette strategiske handlingsområdet (SH6). RESULTATMÅL H6; Trønderske matspesialiteter i reise- og opplevelsesnæringen 6.1. Trøndersk matmanifest skal framgå som en vurdert del i alle offentlige støttet utviklingsprosjekt innen reise- og opplevelsesnæringen Mat skal være en viktig del av reiselivsprofileringen av Trøndelag 6.3. Innen 2015 skal 20 trønderske bedrifter presenteres via Norwegian Foodprints (veiviser til gode norske matopplevelser på Det skal være utviklet årlig to bookbare reiseruter og produkt der mat er en del av den totale opplevelsen 22

23 4. ULIKE AKTØRERS ROLLE I MATSATSINGA Det er mange aktører som på ulikt vis er involvert i utviklingen av lokale og regionale matspesialiteter i Trøndelag. Under følger en oversikt over de mest sentrale aktørene i satsinga. Fylkesmannen i Nord og Sør-Trøndelag; Fylkesmannen har ansvar for oppfølging av nasjonal landbruks- og matpolitikk både regionalt og lokalt. Fylkesmannen har en koordinatorrolle innen matsatsingen, og har hovedansvaret for mobilisering, gjennom bl.a. nettverksbygging og kompetanseheving. Fylkesmannen har både utviklings- og forvaltningsoppgaver, og forvalter de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene til utredning og tilrettelegging. Nord og Sør-Trøndelag Fylkeskommune; Fylkeskommunene er en regional utviklingsaktør som forvalter regionale utviklingsmidler, inkludert virkemidler til rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Videre har fylkeskommunene en sentral rolle i regionalt forskningsfond Midt-Norge og VRI Trøndelag som har blant annet verdikjede mat som satsingsområder. Innovasjon Norge, Nord og Sør-Trøndelag; vil bidra til at bedrifter, fra både blå og grønn sektor, kan møte matfaglige utfordringer knyttet til produktutvikling, produksjon og matvaresikkerhet eller forretningsmessige forhold som ledelse, økonomi, salg og markedsføring. Målet er at Innovasjon Norge skal skreddersy finansielle og kompetansemessige tilbud til hver enkelt bedrift. Kommunene; er førstelinjetjeneste og har ansvar for veiledning av nyetablerer og bedrifter som søker bedriftsutvikling. Matnavet i Midt-Norge (dekker Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal); på oppdrag fra Innovasjon Norge har Mære Landbruksskole siden 2002 vært ett av fem kompetansenav for småskala matproduksjon i Norge. Navene skal være pådrivere og koordinatorer for utvikling av matfaglige tiltak, kurs, seminarer, nettverk, studieturer, hospitering og besøksordning. Målgruppe er småskala matprodusenter og mindre næringsmiddelbedrifter. Oi! Trøndersk mat og drikke as; skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oi! skal bidra til økt verdiskaping innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra hav, sjø og land, gjennom utvikling, nettverksbygging og profilering. Proneo AS på Verdal; er tildelt rollen som en mat- og landbruksinkubator, med hovednedslagsfelt i Nord-Trøndelag. Her tilbys bedrifter under etablering et tilrettelagt miljø for faglig rådgivning, tilgang til kompetanse, nettverk og lokaler. HANEN Trøndelag; HANEN er Norges eneste bransje- og markedsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. Her innebefattes grønt reiseliv og 23

24 matspesialiteter. HANEN jobber for den enkelte medlemsbedrift og for sammenslutninger og nettverk om strategiske, politiske og faglige spørsmål relatert til alle deler av næringen. Bondens marked Trøndelag SA (BM); er en markedskanal som tilrettelegger for en direkte salgsarena og en direkte møteplass mellom matprodusent og kunde. Rollen opp mot handlingsplanen er å bidra til å profesjonalisere produsenten som selger. BM er en viktig omdømmebygger for lokalmatnæringen. Forskningsmiljøene og høyskolene; har som rolle å styrke innovasjonsbasert næringsutvikling i regionen, samt utvikle og tilby kompetanse innen områder som hygiene, produktutvikling, produksjonsteknologi, organisasjon, markedsføring m.m. Norsk Landbruksrådgivning i Nord- og Sør-Trøndelag; en medlemseid organisasjon som tilbyr rådgivning innen mange ulike fagområder, som eksempelvis grønnsaker, økologi, bær, potet, m.m. Næringsorganisasjonene innen sjø- og landbrukssektoren; jobber med strategiske, politiske og faglige spørsmål tilknyttet næringene. Kan bidra med informasjon og faglig hjelp innen en rekke områder. Trøndelag Reiseliv; samler bedrifter, destinasjoner og reiselivslag i Trøndelag til felles markedsinnsats. Viktig samarbeidspart for å kunne oppnå resultatmålene løftet fram i handlingsområde 6 (Trønderske matspesialiteter i reiseliv - og opplevelsesnæringen). 24

25 5. KILDER Omdømmebygging artikkel v/arne Simonsen, 2009, Om satsingen på mat og matspesialiteter, tale v/landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, Stjørdal 8.september 2010 Smaken av Norge Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi Ta landet i bruk! Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Vekststrategier for lokale matbedrifter Forskningsglimt nr 1/2010, Gunn Turid Kvam Verdifulle opplevelser Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi (fra 2007) VSP mat etter 2010? Virkemidler til verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet Arbeidsgrupperapport (2010) Felles Fylkesplan for Trøndelag, Landbruksmelding for Trøndelag, 2010 Marin strategiplan Trøndelag Regional FoU-strategi Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling for Nord- og Sør- Trøndelag (rulleres årlig) Reiselivsstrategi for Trøndelag, VRI Trøndelag prosjektbeskrivelse 25

26 6. VEDLEGG 1. Bakgrunnsdokument 1. Forankring i Landbruksmeldinga (jan 2010) (Utdrag tiltaksområder) Kap Attraktive næringer for kompetente mennesker - Tiltak: Grønt kompetansesenter Mære Skjetlein - Tiltak: Utvikle kompetansetilbud på nye områder - Tiltak: Samhandling med kompetanse institusjoner i og utenfor landbruket Kap Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Tiltak: Øke spesialproduksjon, samt styrke og videreutvikle matsatsingen Pkt 1. Mobilisere for nyetableringer og fokus på kvalitet, vekst og markedsadgang. Pkt 2. Økt merkevarebygging (Matmerk, samhandling og identitetsbygging i regionen) Pkt 3. Fortsatt satsing på Trøndersk matfestival, Bondens marked og Oi! Trøndersk mat og drikke. 2. Forankring i Marin Strategiplan ( ) kap Strategi 8. Synergier mellom blå og grønn sektor. Mål: Skape og videreutvikle nettverk og arenaer for matkultur, mattradisjoner og den gode opplevelsen basert på Trøndersk råvarer 2. SWOT analyse I forarbeidet til arbeidsseminaret på Stokke gård på Stjørdal, i april 2010, utarbeidet arbeidsgruppa en SWOT analyse av satsingsområdet matspesialiteter fra Trøndelag. SWOT analysen var i hovedsak rettet mot matspesialiteter med utspring i landsbruks- og utmarksnæringa. Under følger en oversikt over de styrker, svakheter, trusler og muligheter som ble framhevet, og som danner et bakteppe for handlingsområdene: 1. Styrker (internt) a) Godt utbygd kurstilbud og støtteapparat b) Goodwill fra media - gode historier c) FoU-miljø d) Sterk primærproduksjon som basis (historie, tradisjon, kultur, natur), og mange seriøse, flinke produsenter 26

27 2. Svakheter (internt) a) For dårlig kompetanse på bedriftsutvikling og økonomi b) For dårlig samarbeid mellom mat og reiseliv c) Overvurdert tro på eget produkt og undervurdert betydning av emballasje/design d) Produsentene har lite tid til å utvikle samarbeid/nettverk 3. Trusler (utenfra) a) Distribusjonsmuligheter ikke tilpasset næringa b) Nedbygging av kompetansenettverk c) Sviktende marked, etterspørsel d) For lite tilgang på kapital i utviklingsfasen e) Matskandaler, lokale forurensinger og sykdommer 4. Muligheter a) Ny Trøndersk reiselivsprofil, historisk, eventyrlig, kreativ b) Sterkere kobling mellom grønn turisme/naturbasert reiseliv/opplevelsesturisme og mat. Samarbeid mellom produsenter. Jobbe for felles sak. c) Media, interesse for den de gode historier d) Involvere de unge nye kjøpergrupper e) Interesser for mat og helse, mat og identitet, kultur og egenart 3. Oppsummering av workshop fra Stokke gård, april Tema 1: Mobilisering Mobilisering er viktig; det trengs ildsjeler for å få videre utvikling. Rekrutteringsarbeidet Tenke nytt (arenaer, type tiltak) Formidle de gode historier Vær offensiv, men være ærlig Bruke media, kjendiser Rekruttere fra nye miljøet Skoler, bygdeungdomslag, yrkesmesser Bruke nettet mer aktivt gjøre det enkelt å finne fram til informasjon Tema 2: Omdømmebygging Kvalitet i alle ledd på produksjon Internrevisjon fra eksterne. Bedriftsnettverk for fremme kvalitet: eks. Trygg ost Kommunikasjon må høgere på dagsorden. Synliggjøre næringen og tradisjonene. Klargjøre produktegenskaper, søke å få fram et spesielle for Trøndelag (terroir smak) 27

28 Utarbeide Trøndersk matmanifest sette ned påstander. Tydeliggjøre kvaliteter ved trøndersk mat og kommuniserer det ut Tema 3. Kompetanse Videreutvikle kompetansetilbud, gjøre dem bedre og gjøre dem bedre kjent Utfordre noen lag et opplegg hvordan få flere på kurs, rådgivning Hygiene prioriteres Emballasje/design mye ikke godt nok FoU: Anvendt forskning mest interessant. Kommunikasjon Forsterke kompetansetilbud om salg/marked/distribusjon Bedriftsutvikling, bedriftsøkonomi, markedsføring, salgstrening: Tema 4: Samarbeid og nettverk Forpliktende nettverk (innsats, kostnad) er viktig for vekst Suksesskriterier for nettverk; tydelig mål og formål Viktigste område; salg, distribusjon, kompetanse Tema 5: Markedsaktiviteter Skape samarbeidsløsninger mot markedet (felles innsalg, distribusjon, fakturering) Enkeltprodusenter blir for små Videreutvikling av direkte salgsarenaer (for eksempel Bondens Marked) Stimulere til økt andel lokal mat i offentlig servering Gjøre produsenter og produkter konkurransedyktige i større marked Produktutvikling Merkevarebygging Markedsføring av lokal mat i dagligvare Koble produsent og butikk for bedre profilering av lokal mat i utvalgte butikker Tema 6: Trøndersk mat i opplevelsesnæringen Tiltak skal ha som formål å utvikle samarbeid mellom lokale matbedrifter og serveringssteder. Utvikle og markedsføre trønderske matspesialiteter, kobling til handlingsplan for reiselivet i Trøndelag Utvikle gjennomgående tema i markedsføring av Trøndersk mat på menyen Utvikle reisekonsept/produkt der mat er en sentral del av den totale opplevelsen Bedre synliggjøring av Trøndersk mat på menyen Utvikle MatKart som viser vei til serveringsstedene som gir matopplevelser Bøker/hefter/digitale sider med fristende signaturmat fra ulike serveringssteder 28

29 4. Trøndersk matmanifest 29