KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

Transkript

1 KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon eller tjenesteproduksjon og er uavhengig av om det et privat foretak eller om det er offentlig forvaltning eller tjenesteproduksjon. Kunnskap og menneskelige ressurser, er svært viktig også for å utvikle lønnsomme og bærekraftige landbruksforetak. Marginene i de tradisjonelle landbruksproduksjonene har blitt mindre, samtidig som størrelsen på driftsenhetene har økt. Dette fører til at det er avgjørende viktig for lønnsomheten å gjennomføre produksjonen riktig. Evne til omstilling og nyskaping er også viktig for å utvikle landbruket i tråd med etterspørsel og politikk. Også i denne sammenheng er kunnskap svært viktig for å lykkes. Gårdbrukerens egenkompetanse er viktig, men det er også viktig at det finnes riktig kompetanse innenfor utdanning, rådgivning og forskning og utvikling. Trøndelag har tatt strategiske grep i denne sammenheng, gjennom blant annet Kompetanseløft Trøndersk landbruk, Grønn forskning i Midt-Norge og Landbruk 21. Kompetanseløft Trøndersk landbruk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune samt Bondelagene i begge trøndelagsfylkene har i fellesskap initiert satsinga Kompetanseløft Trøndersk Landbruk, med bakgrunn i Landbruksmelding for Trøndelag som ble vedtatt i de trønderske fylkestingene i Kompetanse i alle deler av drifta er avgjørende for å lykkes, både agronomisk kompetanse og kompetanse i driftsledelse og bedriftsøkonomi. Når driftsenhetene generelt blir større og kravene til landbruket skjerpes, understrekes betydningen av kompetanse ytterligere. Det er også et sterkt behov for kompetanseutvikling innen nye næringer på områder som økonomi, bedriftsledelse, markedsføring, markedskommunikasjon og produktutvikling. Videre er også riktig kompetanse viktig i veiledningsapparatet. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som krever økt spisskompetanse innenfor veiledningsapparatet. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende og det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som mer attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom. Skogbruket er en viktig del av landbruket, og skogbruk og bygdenæringer er med i prosjektet på lik linje med jordbrukets primærproduksjoner. Målgruppe for hovedprosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere og de som ønsker seg inni næringa. Gjennom hovedprosjektet tas det sikte på å motivere enda flere, både bønder, lærere, rådgivere og andre til å oppdatere sin kunnskap og sine metoder. Prosjektet skal være med på å gjøre de kompetansetilbudene vi allerede har enda bedre og enda mer oppdatert. Det skal også bidra til at enda flere ønsker å øke sin kompetanse innen dette fagfeltet og satse på landbruksnæringa.

2 Den overordna målsettingen er at landbruket i Trøndelag skal gå foran i utvikling av den nye bioøkonomien, som integrerer økonomisk innsikt med innsikt i økologi, og på denne måten gi økt konkurransekraft i Trøndersk landbruk. Hovedprosjektet løper i perioden Det engasjeres prosjektledelse i 100 % stilling til å lede prosjektgjennomføringen. Grønn forskning i Midt-Norge Grønn forskning i Midt-Norge er et prosjekt for å bidra til mer forskning og mer brukerutvikling for å videreutvikle det Midt-Norske landbruket. Midtnorsk Samarbeidsråd, en regional sammenslutning av landbrukssamvirke og faglagene, er oppdragsgiver for prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge. Målet er å øke konkurransekraften til landbruket i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene gjennom å bidra til mer forskning med økt brukermedvirkning. Bakteppet er ei landbruksnæring som ønsker å ta flere initiativ til, og involvere seg mer aktivt i, forskning og utvikling (FoU). Anvendbare forskningsresultater som er så etterspurte at de tas i bruk, er viktige for å videreutvikle næringa. Flere næringsaktører ser på veien fra konkrete utfordringer i hverdagen til anvendbare forskningsresultater, som lang. Ambisjonen til Grønn forskning i Midt-Norge er at veien ikke skal virke uoverkommelig og lang. Prosjektet spenner fra grunnleggende og langsiktig arbeid til målrettet utvikling av enkeltstående forskningsprosjekt. Prosjektet bidrar til at næringa selv, med spesiell fokus på primærlandbruket, konkretiserer og synliggjør sitt behov for ny kunnskap som et utgangspunkt for ny forskning. Blant annet har en rekke arbeidsgrupper med tillitsvalgte, gårdbrukere, skogeiere og ansatte i ulike bedrifter og landbrukets rådgivingstjeneste oppsummert konkrete tema hvor det etterspørres ny forskning eller bedre innsikt i kunnskapen som allerede finnes. Prosjektet legger til rette for økt samarbeid mellom næring, kunnskapsmiljø og offentlige aktører, bidrar til å sette forskning på dagsorden og øke viljen til forskning i landbruksnæringa, og arbeider med politiske tema for å øke prioriteringen av forskning og landbruk. Basert på innspill fra næringsaktører, FoU-miljø og offentlige aktører, er prosjektet en pådriver og tilrettelegger for samarbeid for å utvikle konkrete og etterspurte forskningsprosjekt. Ambisjonene er høy faglig kvalitet, aktiv brukermedvirkning, prioritering av formidling av resultatene tilbake til brukerne - og naturligvis at prosjektene mottar nødvendig finansiering. Arbeidet blir utført i nært samarbeid med kunnskapsmiljø, rådgivings- og nærings-aktører og offentlig sektor. Resultatene kommer derfor gjennom bidrag fra flere aktører mot felles mål: økt samarbeid og styrkede nettverk innenfor landbruk generelt og landbruksforskning spesielt, konkretisering og synliggjøring av etterspurt kunnskap fra landbruksnæringa, som grunnlag for ny forskning, en nedenfra-og-opp arbeidsmetodikk for å bidra til økt brukermedvirkning og bestillerkompetanse hos bredden av landbruksnæringa, økt forskningsvilje og -interesse i det midtnorske landbruksfaglige miljøet, økt oppmerksomhet om betydningen av landbruksforskning,

3 økt oppmerksomhet og styrking av arbeidet med landbruk hos regionale myndigheter, spesielt innenfor FoU, økt status for landbruksnæringa utenfor de landbruksfaglige miljøene, positiv oppmerksomhet rundt kompetansesatsingen i det midtnorske landbruket, fra både andre regioner og sentrale nasjonale aktører. Grønn forskning i Midt-Norge har bidratt til etableringen av en rekke forsknings-prosjekt. Prosjektet har hatt en større eller mindre rolle i utarbeidelsen av over 20 prosjektsøknader med en omsøkt totalstørrelse på over 120 millioner kroner. Av dette er andelen innvilgede prosjekt uvanlig høy og kun et fåtall av problemstillingene har fått avslag om finansiering. Innovasjon i midtnorsk landbruk (Landbruk21) Det arbeides for å etablere et forprosjekt Innovasjon i midtnorsk landbruk, som skal legge grunnlaget for etableringen av et forsknings- og innovasjonsprogram for midtnorsk landbruk. Det har pågått et innledende arbeid siden våren 2011, og mange aktører har bidratt med stor egeninnsats i denne perioden. Arbeidet er derfor godt forankret hos mange viktige interessenter i regionen. Arbeidet er også gjort kjent for sentrale myndigheter og forvaltning, både i Landbruks- og matdepartementet (LMD) og i Norges forskningsråd. Det er nå behov for å løfte arbeidet til et nytt nivå, med ressurser og en formell forankring hos de viktigste interessentene. Hovedmålet med forprosjektet er å legge grunnlaget for etablering av et forsknings- og innovasjonsprogram for midtnorsk landbruk. Forprosjektet skal: identifisere de viktigste regionale og nasjonale interessentene til programmet forankre programmet, med målsettinger og aktiviteter, hos disse interessentene for å sikre deltagelse og oppslutning om programmet foreslå en programorganisasjon på strategisk og operativt nivå foreslå kostnadsramme og finansiering av programmet videreutvikle en programskisse i henhold til interessentenes innspill underveis Programutviklingen har hittil vært forankret i Tenkeloft Trøndersk Landbruk, og drevet fram av et arbeidsutvalg og en bred arbeidsgruppe. Arbeidsutvalget har hatt representanter fra SINTEF, Grønn Forskning i Midt-Norge, VRI Trøndelag, samt begge fylkeskommunene. Arbeidsgruppa har hatt representanter fra næringa, FoU-aktørene og fra offentlige aktører. På denne måten er programmet pr i dag godt forankret hos flere viktige interessenter. De etablerte foraene skal videreutvikles i forprosjektet. Ved å plassere forprosjektet i VRI Trøndelag ønsker vi å styrke den formelle forankringen i et regionalt partnerskap. Arbeidet skal også kobles tett til andre relevante regionale satsinger innenfor landbruk og FoU som Grønn forskning i Midt-Norge og Kompetanseløft Trøndersk Landbruk.

4 Regiongrupper Hvert år arrangerer landbruksavdelingen 3 regionvise møter med kommunene i samarbeid med Innovasjon Norge. Møtene har som formål å være en arena for informasjon og diskusjon omkring arbeidet med ny næringsutvikling og kultur- og miljøvirkemidlene. Kommunene er vertskap på omgang, mens landbruksavdelingen og IN er ansvarlig for programmet. På ett av de tre møtene inviteres faglagene i kommunene med. BU- og miljøsamling I juni 2012 arrangerte landbruksavdelingen, Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune BU- og miljøsamling for kommunene på Ekne. I år var nord-trønderske utfordringer og muligheter i landbruks- og matpolitikken tema første dag, og koblingen mellom kulturlandskap, miljøverdier og verdiskaping på andre dag. Samlingen ble avsluttet med befaring. Rekruttering Landbruksavdelingens arbeid for ungdom skjer i hovedsak i samarbeid med 4H Nord-Trøndelag, Skogselskapet i Trøndelag og Namdal Skogselskap. Videre er landbruksavdelingen fortsatt representert i styringsgruppen for Ung Tiltakslyst, og støtter lokale prosjekter med BU-midler. 4H er i gang med prosjektet «NysgjerrigOla». NysgjerrigOla har som mål å skape positive holdninger til landbruk og naturbruk blant ungdom, ved å vise at det finnes gode muligheter for både utdanning og jobb. 4H håper med dette å spre kunnskap som vil bidra til å rekruttere ungdom til morgendagens landbruk og naturbruksnæringer. 11 4H-ere valgte NysgjerrigOla som sitt 4H-prosjekt i På de 5 4H-gårdene har det vært god aktivitet i år. Det har vært arrangert 5 uker med sommerkurs på Roknesvollen 4H-sæter og 4H-gårdene har arrangert åpen gård. Samtidig som 4H-gårdene de har løpende kontakt med en eller flere 4H-klubber i sitt nærområde som har aktivitet på og i tilknytning til 4H-gårdene hele året. Namdal Skogselskap og Skogselskapet i Trøndelag samarbeider om kompetanse hevingsprosjektene Plant-tre.no og OurWoodenFuture. Årets skoleskogsdager gjennom Plant-tre.no i Nord-Trøndelag og Lensaprosjektet i Sør- Trøndelag omfattet 1990 elever fordelt på 47 arrangement. OurWoodenFuture har i 2012 involvert 2273 elever på 56 arrangement i Nord-Trøndelag. Det er gjennomført undervisningsopplegg innen temaene trebruk og bioenergi. Landskampen i tre mellom ungdom i Norge og Sverige er del av prosjektet. 255 norske elever og 10 lærere var involvert i konkurransen våren 2012.

5 Skogselskapet i Trøndelag startet høsten 2012 opp hovedprosjektet Velg Skog Trøndelag. Prosjektet eies av Skognæringa i Trøndela. Prosjektet har som målsetting å øke antall trønderske førsteprioritetssøkere til utdanninger som gir relevant kompetanse for skognæringa. En rekke tiltak rettet mot utdanningssøkende ungdom er under planlegging og vil involvere mange aktører i skognæringa i begge fylkene. Prosjektet samarbeider tett med andre regionale prosjekt og den nasjonale overbyggingen ved samme navn.