Geir Taugbøl Sent: 17. desember :52 Postmottak STFK Høringsuttalelse regional vannforvaltningsplan + Kopi av brev til KLD
|
|
- Else Brekke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 From: Geir Taugbøl Sent: 17. desember :52 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse regional vannforvaltningsplan + Kopi av brev til KLD Attachments: Trøndelag_Energi Norge_høringsuttalelse.pdf; KLDbrevdesembervannplanEnergiNorge.pdf
2 Deres referanse Vår referanse Dato KK Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til utkastet til vannforvaltningsplan for vannregionen som ble sendt på offentlig høring 1. juli 2014 med frist for innspill 1, januar. Energi Norges høringsinnspill avgis under. Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk fornybarnæring, herunder vannkraftprodusenter. Energi Norge presenterer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Fornybarnæringen jobber for bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst. Energi Norges høringsinnspill må sees i sammenheng med høringsuttalelsene som avgis av de enkelte berørte energiselskapene i vannregionen. Disse vil i større grad gå inn på de konkrete forslagene i enkeltvassdragene enn det som er hensiktsmessig i vårt innspill. Vårt innspill må derfor leses med forbehold om at vi også omtaler enkelte mer prinsipielle forhold som ikke er like relevante for Trøndelag. Våre viktigste kommentarer til planutkastet er: Formålet med vannforskriften er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vi kan ikke se at utkastet til plan reflekterer dette, men legger ensidig vekt på lokalt vannmiljø. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping kommet godt nok frem. Energi Norge kan ikke se at det er gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å prioritere tiltak med samfunnsøkonomisk nytte. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes til "Godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Noe annet vil innebære at det fastsettes konkrete miljømål på sviktende kunnskapsgrunnlag, som vil bringe Norge bort fra vanndirektivets og vannforskriftens overordnede mål om bærekraftig bruk av vannressursene. Målet om GØP vil kunne endres i neste planperiode dersom ny kunnskap og gjennomføring av kost/nyttevurderinger av tiltak tilsier det. Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og i noen vannregioner pågår det endringer av høringsgrunnlaget underveis. Dette er ikke i tråd med kravene til god saksbehandling i forvaltningen. Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"
3 Energi Norge vil innledningsvis understreke at vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon som den store hovedregel skal utpekes som sterkt modifiserte (SMVF), jf. vannforskriften 5 bokstav c og nasjonale føringer, med det overordnede miljømålet "Godt økologisk potensial" (GØP) og referanse til dagens miljøtilstand. De enkelte selskapene vil gi innspill til vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon som bør klassifiseres som SMVF. Miljømål og tiltaksprogram Energi Norge er positiv til arbeidet med å bedre miljøtilstanden i norske vassdrag. Forutsetningen må imidlertid være at nytten av konkrete tiltak overstiger kostnadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vannkraften er vår sentrale fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier som i de aller fleste tilfeller langt overstiger nytten av lokale miljøforbedringer. I vannforskriften 1 er denne avveiningen formulert som et mål om "bærekraftig bruk". Spørsmålet blir om nytten av vannmiljøtiltak står i forhold til kostnaden i et bredt samfunnsperspektiv. Det konkrete miljømålet for den enkelte vannforekomst skal i henhold til de nasjonale føringene (Klimaog miljødepartementets og Olje- og energidepartementets felles brev til vannregionene 24. januar 2014) derfor fastsettes med utgangspunkt i realistiske miljøtiltak. Dette vil si tiltak som etter en helhetlig og realistisk kost/nytte-vurdering, der også hensynet til kraftproduksjon er vurdert og tillagt nødvendig vekt, fremstår som formålstjenlig (positiv kost/nytte), jf. konkret side 5 i de nasjonale føringene: Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster skal settes individuelt, basert på en vurdering av fordeler og ulemper for samfunnet (kost-/nyttevurderinger). Miljømålet GØP skal settes basert på realistiske tiltak (positiv kost-/nytte)". Det understrekes dessuten på side 2 at [v]annforskriften åpner for at dagens tilstand kan defineres som godt økologisk potensial. En kost-/nyttevurdering i overensstemmelse med vannforskriften og de nasjonale føringene forutsetter for det første at man har nødvendig kunnskap om så vel positive miljøvirkninger som negative konsekvenser av tiltaket, herunder negative konsekvenser for vannkraft. For det andre må man etter en konkret vurdering av disse forholdene komme frem til at fordelene overstiger ulempene (positiv kost/nytte). Vi forstår det slik at nytteeffektene av de foreslåtte miljøtiltakene i planutkastet er usikre. Energi Norge mener at denne innsikten må få større oppmerksomhet i høringsdokumentet. Vi kan i denne forbindelse ikke se at det noe sted er gjort forsøk på å analysere nytten av de foreslåtte tiltakene på et mer overordnet nivå som sikrer helhetlig økosystemtilnærming. I denne forbindelse er det avgjørende å se hen til andre påvirkningsfaktorer i økosystemet (samvirkende årsaker). Selve grunntanken bak vannforskriften er en økosystemtilnærming med tverrsektoriell virkemiddelanalyse. Dersom miljøtilstanden er preget av langtransportert forurensning eller lakselus vil det ha liten hensikt å bruke til dels betydelige samfunnsressurser på å øke vannføringen. Videre burde en mer overordnet analyse vurdere nullalternativet (utviklingen uten tiltak) siden miljøtilstanden en rekke steder er i utvikling også uten nye tiltak. Alternative aktuelle tiltak med samme nytte synes heller ikke å være belyst på en god måte. Det er for ensidig fokus på minstevannføring og magasinrestriksjoner når andre tiltak ofte kan være mer aktuelle. Energi Norge støtter forskning og kunnskapsoppbygging for å finne frem vinn-vinn situasjoner der lokalt vannmiljø og fornybar vannkraft kan eksistere side om side, for eksempel gjennom CEDREN. På kostnadssiden har Energi Norge særlig forsøkt å belyse de klimaverdiene vannkraften har, jf. Vista Analyse sin rapport 2014/20: Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv. I de tiltaksprogrammene som er på høring er helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping ikke kommet godt nok frem. Tvert imot mener Energi Norge at nyttevurderinger for enkeltarter i økosystemet lokalt gis en for stor plass i beslutningsgrunnlaget. Dette gjelder også i rapport 49:2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 fra Miljødirektoratet og NVE. Selv om de nasjonale føringene fra KLD og OED den 24. januar 2014 presiserer at rapporten "ikke er noen fasit", blir den nå lagt direkte til grunn i noen regioner uten at det påpekes hvilke miljøkvaliteter som skal ivaretas. Våre medlemmer i vannregion Trøndelag vil kommentere nærmere de konkrete vassdragene som er prioritert i kategori 1.1 i denne rapporten. 2
4 Det fremgår videre av utkastet at vannregionmyndigheten har valgt å legge det lokale arbeidet med tiltaksanalyser til grunn for prioriteringen uten å ta særlig hensyn til de nasjonale føringene i brev av 24. januar 2014 fra OED og KLD. Dette er etter vår oppfatning ikke akseptabelt. Tiltaksprogrammet skal kun omfatte "realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader" og ikke en "oppramsing av alle tenkelige tiltak", jf. de nasjonale føringene. Vi kan derfor samlet sett ikke se at det er gjort reelle analyser som gir grunnlag for prioritering av realistiske tiltak. Dette gjelder både konkrete miljøtiltaksforslag (f.eks. minstevannføring og restriksjoner på driftsvannføringen) og mer forvaltningsmessige tiltaksforslag. Dette vil de enkelte selskapene vurdere konkret i sine innspill. De vil også kommentere spørsmålet om videre "problemkartlegging" som i mange regioner er brukt som tiltak uten nærmere spesifikasjon. Energi Norge vil likevel, på generelt grunnlag, understreke at mangelfull kunnskap om de konkrete positive miljømessige virkningene og/eller negative konsekvensene (herunder for vannkraft) av et bestemt tiltak, innebærer at det ikke er adgang til å foreslå tiltaket i tiltaksprogrammet. Vi minner om at tiltaksprogrammet, som igjen skal ligge til grunn for fastsettelsen av miljømål for den enkelte vannforekomst, skal basere seg på en helhetlig og realistisk kost-/nyttevurdering, der også andre nasjonale samfunnshensyn som vannkraftens positive betydning for blant annet forsyningssikkerhet, flomsikkerhet, verdiskapning og klima må vurderes konkret og tillegges betydelig vekt. Hvis det mangler kunnskap om et eller flere av disse vurderingskriteriene, vil det heller ikke være mulig å foreta den konkrete kost- /nyttevurderingen som både vannforskriften og nasjonale føringer forutsetter. Konsekvensen av dette er at tiltaket ikke kan inngå som en del av tiltaksprogrammet, og heller ikke danne grunnlag for fastsettelsen av miljømål for den aktuelle vannforekomsten. Miljømålet for den aktuelle vannforekomsten må i slike tilfeller settes til "godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Økt nedbør og tilsig Det er i revisjonsrapporten fra Miljødirektoratet og NVE og i høringsdokumentene pekt på at det kan forventes økt nedbør i fremtiden som følge av klimaendringene. Dette berøres også i mange forvaltningsplaner. Vi peker for det første på den faglige vurderingen fra Miljødirektoratet og NVE i rapport 49:2013 Revisjonsrapporten kapittel 6.6 hvor det konkluderes med at "klimafremskrivinger er imidlertid forbundet med stor usikkerhet, og bør derfor i begrenset grad vektlegges". Tilsig vil variere over året og geografisk, og kan slå ulikt ut i ulike regioner. Samtidig kommer andre konsekvenser av klimaendringene til å kunne føre til lavere produksjon og lønnsomhet (mildere vintre og mer flom, økt belastning på nettet). Kunnskapen om hvordan klimaendringene påvirker energisystemet er begrenset. For det andre er ikkeutnyttelse av økt tilsig ikke uten samfunnsøkonomisk kostnad. Det er ikke "gratis" å ikke utnytte økt råvaretilgang i økonomien. Ikke-utnyttelse er forbundet med et velferdstap som eventuelt må verdsettes i en kost/nytte analyse. Energi Norge minner om at utgangspunktet som ligger til grunn om at tiltaksprogrammet (som igjen skal danne grunnlag for fastsettelsen av miljømålet for den enkelte vannforekomst) bare kan inneholde tiltak som, basert på en konkret kost-/nyttevurdering, fremstår som formålstjenlig for å bedre miljøtilstanden i vassdraget (positiv kost/nytte). Denne vurderingen forutsetter faktisk kunnskap om tiltakets positive og negative konsekvenser. Som det fremgår over er det stor usikkerhet knyttet til så vel spørsmålet om i hvilket omfang klimaendringer vil medføre økt nedbør i fremtiden og hvilke fordeler og ulemper dette vil kunne få både for miljø og kraftproduksjon. Denne usikkerheten innebærer etter Energi Norges oppfatning at økt nedbør og tilsig ikke kan inngå som en del av grunnlaget for å avgjøre om et konkret tiltak vil ha positiv kost/nytte eller ikke. Særlig om forholdet til landskap, friluftsliv og brukerinteresser Vannplanen skal ha vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene som formål. Planen og det tilhørende tiltaksprogrammet skal være et verktøy i arbeidet for å opprettholde, eventuelt oppnå et best mulig vannmiljø. Tiltak som skal ivareta landskap, friluftsliv og andre brukerinteresser (slik som tilgang til rekreasjonsområder) er ikke egnet til å bidra til å opprettholde eller forbedre miljøet i den enkelte vannforekomst (miljøtilstanden i selve vannet), og må derfor utgå. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke 3
5 4 kan være relevante i andre planprosesser lokalt og regio nalt eller i kon krete revisjonsprosesser for vannkraftkonsesjoner etter sektorregeleverket, men det er ikke adgang til å legge landskapshensyn, friluftsliv og/eller andre brukerinteresser som ikke har noe med miljøtilstanden i selve vannforekomsten å gjøre til grunn for f astsettelse av miljømål etter vannforskriften. NVEs rolle vider e NVEs deltakelse som sektormyndighet, med ansvar for å utrede forslag til tiltak og gi premisser for dette er helt avgjørende. Hittil har NVE på nasjonalt nivå ikke lykkes med å sørge for betryggende realisme i de foreslåtte tiltak og tilhørende miljømål. Vi forutsetter at nasjonale føringer fra OED og KLD tillegges større vekt i fortsettelsen. Det er avgjørende at NVE som nasjonal sektormyndighet og medlem av vannregionutvalget, jf. vannfo rskriften 22, gis nødvendig handlingsrom i det videre arbeidet med en innstramming av planutkastet i tråd med de generelle utgangspunktene Energi Norge påpeker ovenfor, før vedtak i fylkeskommunen og påfølgende sentral godkjenning i regjeringen. Vi vil h a en tett dialog med NVE i dette arbeidet, både på regionalt og nasjonalt nivå. NVE må uansett påse at de nødvendi ge forbehold om senere nasjonale vurderinger tas med videre, jf. også vårt brev til OED om dette, datert 2. april Avslutning Hørings underlaget i flere regioner fremstår som unødvendig komplekst og til dels i strid med regelverket. Energi Norge peker generelt på at det er utkastet til forvaltningsplan som rettslig sett er høringsdokumentet etter vannforskriften, inkludert en sammenfatni ng av tiltaksprogrammet, jf. 28 og 26. Videre er vi kjent med at høringsdokumentene i mange regioner er gjenstand for til dels betydelige endringer samtidig som høringen pågår. I Agder innebærer dette en ny høringsprosess i Energi Norge legger til grunn at også eventuelle endringer i vannplanutkastene i andre regioner vil bli gjenstand for ny høring. Hvis planene blir vesentlig omformet før fylkestingsvedtak i juni 2015 uten ytterligere høring, mener vi at dette vil være i strid med grunnleggende f orvaltningsrettslige prinsipper, blant annet om at berørte parter og andre aktører skal få anledning til å uttale seg før forvaltningen treffer sine beslutninger. Vi ser frem til videre dialog, både direkte i møter med vannregionmyndigheten og gjennom vå re medlemsbedrifter for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. O ppnåelse av klimamål settingene står helt sentralt i dette. Med vennlig hilsen, Energi Norge Sigrid Hjørnegård Direktør, fornybar energi, klima og miljø Knut F. Kroepelien Næringspolitisk/juridisk rådgiver Kopi: OED, KLD, NVE, Miljødirektoratet, TrønderEnergi AS, NTE Energi AS, FosenKraft AS, Statkraft Energi AS, Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications - Aktieselskab, Rissa Kraftlag SA, Albert Collett, Selbu Energiverk AS, Småkraft AS, Norsk Grønnkraft AS.
6 Deres referanse Vår referanse Dato 12/3553 KK Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep OSLO Høring av regionale vannforvaltningsplaner - nasjonale vurderinger av gjennomføring av vannforskriften Vi viser til vårt møte 4. september om den pågående prosessen med høring av regionale vannforvaltningsplaner i henhold til vannforskriften. Vi uttrykte i den forbindelse bekymring for følgene av en uklar høringsprosess med etterfølgende endringer av tiltak og mål i planene samt uklare avgrensinger av hvilke høringsdokumenter som formelt er på høring. Energi Norge er tilfreds med at Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet etter dette, blant annet gjennom notatet datert 15. oktober 2015 «Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer», innleggene på den nasjonale høringskonferansen oktober i Trondheim og i brevet fra KLD datert 17. november «Råd og presiseringer for ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanene» påpeker disse svakhetene i prosessen og klargjør rammene for høringen og behovet for forbedringer før planene vedtas. Vi støtter særlig Miljødirektoratets vurdering av at «de foreslåtte tiltakene er ofte beskrevet for omfattende og detaljert, særlig i forvaltningsplanene. Det vil være problematisk for regjeringen å godkjenne dette, da det kan bryte med forutsetningen om at skjønnsrommet for sektormyndighetene i forhold til det enkelte tiltak ikke skal reduseres vesentlig» og at «beskrivelse av prioriteringer og nytte/kost vurderinger er mangelfull i flere planer». KLD skriver selv i sitt brev den 17. november at planene bør være «aggregerte, kortfattede oversiktsdokumenter» tilpasset beslutningstakere og allmennhet som målgruppe. Her er det det en betydelig innsats som må til før vedtakelsen. Energi Norge merker seg også at de nasjonale føringene fra 23. januar 2014 om bruken av rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022" (revisjonsrapporten) ligger fast. Det er der fremhevet at revisjonsgjennomgangen ikke representerer en fasit, men et «viktig kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for prioriteringer i regionene». Tatt i betraktning at rapporten ikke har vært på høring, er det etter vår vurdering særlig viktig at den blir benyttet i samsvar med denne forutsetningen. Energi Norge avgir nå sammen med de enkelte berørte medlemmene høringsuttalelser i samtlige vannregioner basert på høringsutkastene og de nasjonale avklaringene, se vedlagte eksempel fra vannregion Vest-Viken. Vi ønsker i denne forbindelse å fremheve tre prinsipielle forhold som vi mener er avgjørende for å få frem gode og realistiske planer - både i denne planperioden og senere. Mer kunnskapsbasert forvaltning for bedre vannmiljø Energi Norge og medlemmene har i svært mange år arbeidet målbevisst for å bedre vannmiljøet i vassdrag med vannkraft. Dette kunnskapsbaserte arbeidet fremkommer blant annet gjennom innsatsen i forskningssenteret for miljødesign av fornybar energi, CEDREN som består av de ledende forskningsmiljøene på området herunder NINA, NTNU, SINTEF, NIVA, LFI UiO og LFI Uni Miljø Bergen. Gjennom CEDREN bidrar kraftbransjen til finansiering og styring av FoU-aktiviteter med høy
7 kvalitet, men også med vekt på operative løsninger. Et godt eksempel er utviklingen av håndboken "Miljødesign i regulerte laksevassdrag" som brukes aktivt av forvaltningen og bransjen selv. Et annet prosjekt omkring vandringsløsninger for fisk forbi vannkraftanlegg er nylig startet, med mål om en ny håndbok. Miljødirektoratet og NVE samarbeider med forskningsinstitusjonene i disse prosjektene og er med i CEDREN sitt styre. I tillegg arbeider enkeltselskapene med å optimalisere vannkraftproduksjonen for å ivareta miljøhensyn. Eksempelvis har BKK i samarbeid med LFI Uni Miljø, Bergen, siden 2006 drevet prosjektet "LIV Langsiktige undersøkelser av laks og sjøørret i regulerte vassdrag". Prosjektet overvåker fiskebestanden i elvefasen og kartlegger flaskehalser for fiskeproduksjon for å finne skreddersydde tiltak for optimalisering av forholdene for fisk, inkludert biotopjusteringer, bygging og fjerning av terskler, vegetasjonsrydding, og miljøtilpassede vannstandsendringer og føringer. E-CO har i Aurlandsvassdraget optimalisert gyteforholdene for laks og sjøørret gjennom forbedring av gytesubstrat, skjul og vandringsforhold, og det registreres en markant økning av gytebestanden over de siste år. Statkraft har i Eidfjordvassdraget selv søkt om, og fått tillatelse til, omdisponering av vannslippet. Økt vannføring på gytegrunnene om vinteren bidrar til større antall nyklekket lakseyngel påfølgende sommer. Sira Kvina kraftselskap har omsøkt et prosjekt som både skal gi en 50% økning i laksebestanden og 150 GWh ny kraft ved riktig vanndisponering og vandringsløsninger. Det finnes en rekke flere slike eksempler som viser at miljøforholdene i norske, regulerte vassdrag har stor oppmerksomhet fra vannkraftbransjen. Erfaringen vår er at vi får til betydelige forbedringer i vannmiljøet til lav kostnad når kunnskapen er god. Utfordringen nå er at tidsfristene i vannforskriften og det ensidige lokale fokuset på restriksjoner av vannkraften får det til å virke som om intet positivt er skjedd med vannmiljøet i Norge frem til nå, og at minstevannføring er et mål i seg selv. Vi støtter derfor Miljødirektoratets påpekning av at «tiltaksprogrammet bør inneholde relevante vedtatte/igangsatte tiltak, slik at de gir et samlet bilde av vannmiljøtiltak som skal være operative » og KLDs føringer i brev av 24. januar 2014 om at «tiltaksprogrammet ikke skal «være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader». Vi ser derfor behov for at de norske fagmiljøene på vannmiljø trekkes bedre inn i det regionale arbeidet for å belyse de konkrete miljøeffektene av ulike typer tiltak bedre. Særlig CEDREN er aktuelle, men også andre norske kompetansemiljøer ved universitetene og høyskolene har viktig kunnskap. Vi bidrar gjerne til bedre prosesser for kunnskapsbasert forvaltning. En kunnskapsbasert forvaltning innebærer at vannforvaltningsplanene angir en overordnet retning, mens de grundige, konkrete vurderingene må overlates til sektormyndighetenes saksbehandling etter sektorlovgivningen. Dette er også i tråd med departementets presisering om at «detaljeringsnivået i planene må ikke være slik at skjønnsrommet for sektormyndighetene i påfølgende sektorvedtak reduseres vesentlig». Bedre veiledning for samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser Energi Norge viser til at vannforskriftens formål er å «sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Vannforvaltningsplanene skal derfor i tillegg til å fremme målet om bedre vannmiljø, også ivareta andre viktige nasjonale interesser, som forsyningssikkerhet, flomsikkerhet, verdiskaping og klima. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er det derfor en vanlig tilnærming til samfunnsøkonomisk lønnsomhet som avgjør hvilket miljømål som skal settes. Miljødirektoratet skriver i sitt notat at «Alle landene som gjennomfører vanndirektivet strever med tilnærmingen til økonomisk analyse og nytte/kost vurderinger. I 2013 ble det etablert en ny europeisk arbeidsgruppe for utvikling av felles verktøy og veiledning på tema. Det vurderes også å opprette et eget prosjekt under direktoratsgruppen i Norge for dette tema. Dette er helt klart et tema der det må jobbes sentralt for å gi vannregionene bedre veiledning og verktøy til neste fase.» Vi støtter etablering av et slikt prosjekt så snart som mulig. I Vista Analyses rapport 2014/20 Verdsetting 2
8 3 av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv konkluderer ledende norske samfunnsøkonomer med at dagens veileder er mangelfull og at prosessene medfører «risiko for at enkelte kostnadsposter, ulemper, miljø- og klimaeffekter ikke får samme oppmerksomhet i beslutningsgrunnlaget som miljømål knyttet til det spesifikke vannområdet». Vista peker også på at prioriteringsrapporten til NVE og Miljødirektoratet 49/2013 ikke tar tilstrekkelig hensyn til verdiene av regulerbarhet i energisystemet, klimaverdien av vannkraften, alternative miljøkostnader og skattefinansieringskostnader. De peker på flere mulige metoder for å ivareta dette bedre. Et prosjekt må etter vår vurdering ta utgangspunkt i en mer metodisk tilnærming, og involvere mer generell samfunnsøkonomisk kompetanse, for eksempel i SSB og DFØ. Prosjektet må ha tett dialog med berørt næringsliv. Reguleringsmagasinenes flomdempende funksjon er særlig aktualisert ved høstens skadeflommer på Vestlandet. I et svar til stortingsrepresentant Bjørn Lødemel fra Sogn- og Fjordane i etterkant av flommene skrev olje- og energiminister Tord Lien (11. november) følgende: «Generelt mener jeg det er viktig at hensynet til sikkerhet mot flom blir tillagt betydelig vekt i vurderingen av utbygging av vannkraft.» Vi legger til grunn at Regjeringen også er opptatt av sikkerhet mot skadeflommer i allerede utbygde vassdrag. Når det gjelder verdien av fleksibel vannkraftproduksjon påpekes følgende i NOU 2012: 9, Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø: «Vannkraft med magasin har betydelig fleksibilitet med hensyn til når produksjonen skjer, og kostnadene ved å regulere produksjonen opp og ned er lave, jf. kapittel 3. Vannkraftens reguleringsevne blir mer verdifull når nabolandene erstatter fossil kraft med vindkraft og solkraft. På lang sikt er det mulig å øke reguleringsevnen i vannkraftsystemet betydelig.» Også her må det da være riktig å legge til grunn at verdsetting av fleksibiliteten i allerede utbygde vassdrag må tas med i beslutningsgrunnlaget på en god måte. Vi vil for vår del i 2015 følge opp med egne utredninger av verdien av flomdempning og regulerbare magasiner i et kraftsystemperspektiv som et innspill i metodearbeidet for bedret kost/nytte fordi det er særlig underkommunisert i dagens analyser. Vannkraftens særlige rolle i klimasammenheng må verdsettes i kost/nytte-vurderinger Miljødirektoratet har nylig avlevert en rapport om lavutslippsutvikling i Norge mot 2030 (rapport M 229/2014). I alle tiltakspakkene for 2030 inngår en betydelig elektrifisering av store samfunnssektorer i Norge slik som transport og petroleumsutvinning offshore. 74 % av norske klimagassutslipp er knyttet til fossil energibruk. Omstillingen mot 2050 innebærer økt etterspørsel etter fornybar energi. Rapporten illustrerer derfor at det er behov for bedre håndtering av vannkraftens klimaverdi et 2050-perspektiv når beslutninger skal tas. Vista viser til at dette kan gjøre gjennom enten å bruke en kraftmarkedsmodell som reflekterer de langsiktige CO2-prisene i tråd med togradersmålet, likevektsmodeller eller alternativkostnadsmodeller. Vår vurdering er at dagens tilnærming ikke egner seg for politiske beslutninger i skjæringspunktet miljø/klima fordi det ikke får frem de vanskelige avveiningene som må gjøres i et langsiktig klimaperspektiv der vannkraften er vår mest dyrebare ressurs. Sjefsøkonom i Statnett, Jan Bråten har som et eksempel i sin nye rapport En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk utgitt av Norsk klimastiftelse (rapport 04/2014), på side 36 sammenliknet verdien av batterier og norske vannmagasiner. Selv med betydelig lavere fremtidig pris på batterier vil vår magasinkapasitet og regulerbarhet utgjøre enorme verdier i fremtidens energisystem. Vi risikerer nå å ta bort noe av den viktigste regulerbare fornybarkraften som skal danne grunnmuren i lavutslippssamfunnet uten at beslutningstakerne har et overslag over elementene i avveiningen. Vi forventer derfor at KLD vil legge til rette for en åpen og god fremstilling av disse nasjonale hensynene i det videre arbeidet.
9 4 Energi Norge ser det generelt som viktig å gå skrittvis frem i prosessen med vannplaner og bygge et solid kunnskapsgrunnlag for beslutninger om tiltak og miljømål i tråd med god norsk forvaltningstradisjon. Da vil vi få et bedre vannmiljø og samtidig holde kostnadene med å omstille oss til et lavutslippssamfunn nede. Vi ser frem til videre dialog etter den regionale høringen og stiller gjerne på møter ved behov. Med vennlig hilsen, Sigrid Hjørnegård Direktør Knut F. Kroepelien Næringspolitisk rådgiver Vedlegg: Høringsuttalelse fra Energi Norge til Vannregionmyndighet Vest-Viken Kopi: OED, Miljødirektoratet, NVE, NHO, Norsk Industri
Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"
Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Rogaland Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til
DetaljerHøring av regionale vannforvaltningsplaner - nasjonale vurderinger av gjennomføring av vannforskriften
Deres referanse Vår referanse Dato 12/3553 KK 17.12.2014 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Høring av regionale vannforvaltningsplaner - nasjonale vurderinger av gjennomføring av
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN
Deres referanse Vår referanse Dato KK 24.03.2015 Vannregion Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset Askedalen 2 6863 LEIKANGER HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN
DetaljerVannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN
Deres referanse Vår referanse Dato KK 02.03.2015 Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi
DetaljerVedtakelse av regionale vannforvaltningsplaner og nasjonal godkjenning etter vannforskriften
Deres referanse Vår referanse Dato 12/3553 KK 16.10.2015 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Vedtakelse av regionale vannforvaltningsplaner og nasjonal godkjenning etter vannforskriften
DetaljerVanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål?
Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Knut F. Kroepelien, NVEs Energidager, 16.10.2015 Vi støtter formålet med vannplanene Vannforskriften 1: "Formålet
DetaljerVannforvaltningsplanene et uferdig arbeid. Knut Kroepelien, Nasjonal høringskonferanse , Trondheim
Vannforvaltningsplanene et uferdig arbeid Knut Kroepelien, Nasjonal høringskonferanse 29.10.2014, Trondheim Hvem er vi? 280 medlemsbedrifter Produksjon, transport og omsetning av fornybar energi 50 milliarder
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato:
Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til regional vannforvaltningsplan
1 Vannregion Vest-Viken v/buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Deres ref.: Saksbehandler: Vår ref.: Dato: Runar M. Rueslåtten Sak : 201400090 19.12.2014 Doknr: 1 Arkiv-071 Høringsuttalelse
DetaljerNVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene
NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland
Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201003630-34 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: saksnr. 14/9546-6, løpenr. 39623/14 Saksbehandler: Inger Staubo
DetaljerForeningen til Hallingdalsvassdragets Regulering
Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Vannregion Vest Viken Organisasjonsnummer: NO981 041 798 Postadresse...: Pb 1050 Sentrum, 0104 Oslo Buskerud
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms
Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200701120-45 Arkiv: 322 Deres dato: 01.07.2014 Deres ref.: 14/4180-3 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til utkast
DetaljerVannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?
Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader
DetaljerHøring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften
Deres referanse Vår referanse Dato 22.01.2009 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Høring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften Samordning og harmonisering
Detaljer2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200700130-59 Arkiv: 322 Deres dato: 23.06.2014 Deres ref.: 2014028506 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til vannforvaltningsplan
DetaljerEt annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.
Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,
DetaljerRiktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
DetaljerKraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter
Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt
DetaljerVannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker
Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning
DetaljerHøring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane
VRM Sogn og Fjordane E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Att.: Merete Farstad Dato:
DetaljerVedlagt NHOs høringssvar til de foreliggende utkast til forvaltningsplaner og tiltaksprogram.
Fra: Per Anker-Nilssen Sendt: 31. desember 2014 12:22 Til: Postmottak - FFK; postmottak@tromsfylke.no; post@nfk.no; postmottak@stfk.no; postmottak@mrfylke.no; postmottak@sfj.no;
DetaljerInnkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014
Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset
DetaljerMiljøforbedring i regulerte vassdrag hvordan møter kraftbransjen nye muligheter og nye krav?
Miljøforbedring i regulerte vassdrag hvordan møter kraftbransjen nye muligheter og nye krav? Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18. januar 2017, NVE, OSLO Geir Taugbøl Norsk vannkraft 15000 Ansatte over hele
DetaljerFra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge
Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer
DetaljerMiljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli
Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre
DetaljerNUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING
NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING NLB Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen DERES REF./DATO.: VÅR REF. STED/DATO: Rødberg, 31.12.2014 Innspill
DetaljerForventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner
Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner 9.10.2015 Malin Fosse & Dypdykk Tor Simon Pedersen i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Den nye
DetaljerGir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014
Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
DetaljerRegional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS
Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning
DetaljerFølgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:
Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan
DetaljerGODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND
Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for
DetaljerNVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE
NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Vest-Viken
Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201000554-66 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: 2014/2367-2 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen
Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL PLANPROGRAM OG HOVEDUTFORDRINGER I TRØNDELAG VANNREGION
Trøndelag fylkeskommune postmottak@trondelagfylke.no POSTADRESSE: Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO BESØKSADRESSE: Lilleakerveien 6, Gaupnegrandane 0283 OSLO, 6868 GAUPNE TLF: +47 24
DetaljerVRU-møte 8. mai 2015
VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer
DetaljerMelding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling
UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86
Detaljerintern evaluering i direktoratene
Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter
DetaljerXXX, PLANPROGRAM OG HOVEDUTFORDRINGER - STATKRAFTS HØRINGSUTTALELSE I VANNREGION ROGALAND
Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune, Postboks 130, Sentrum 4001 Stavanger Hoveddokument [gm3ta Gs POSTADRESSE Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Norway BESØKSADRESSE Lilleakerveien
DetaljerPLANPROGRAM OG HOVEDUTFORDRINGER - STATKRAFTS HØRINGSUTTALELSE I VANNREGION FINNMARK
Vannregion Finnmark Finnmark Fylkeskommune Pb 701 9815 Vadsø Att: Mikkel Slaaen Kvernstuen DERES REF./DATO: VÅR REF.: STED/DATO: 201503187-38 Lilleaker, 25.06.2019 POSTADRESSE Statkraft Energi AS Postboks
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerVår dato 22.04.2015. for
- u NTE Vår referanse Vår dato 22.04.2015 14/01495-3 Vår saksbehandler Deres referanse Bjørn Høgaas Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM 7x0/C/0 5'5"? -/~//L5 Regional vannforvaltningsplan
DetaljerTil Sør-Trøndelag fylkeskommune
From: nve@nve.no Sent: 27. desember 2014 15:23 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. NVEs referanse: 201101189-28 Attachments:
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerEt planfaglig skråblikk på hva som skjedde med vannkraft i vannforvaltningsplanene
Et planfaglig skråblikk på hva som skjedde med vannkraft i vannforvaltningsplanene ved Audun Ruud, Norsk Institutt for Naturforskning på Regional vannkonferanse for vannregion Agder, 18.10 2017 Struktur:
DetaljerRegional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS
Energy Vassregionmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Postmottak.Sentraladm@sfj.no. Our date: 2015-3-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,
DetaljerReviderte utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram gjøres i sin helhet tilgjengelige under 2. gangs offentlig ettersyn og høring.
Andre gangs offentlig ettersyn og høring av vesentlige endringer i forslag til Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma (2016-2021) 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan
DetaljerHøringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion
Møre og Romsdal fylke - Vassdragsforvaltning Fylkeshuset 6400 MOLDE Vår dato: 22.12.2014 Vår ref.: 201101141-63 Arkiv: 322 Deres dato: 23.06.2014 Deres ref.: 42876/2014/S00 Saksbehandler: Inger Staubo
DetaljerHei! Oversender høringsuttalelse fra Tydal kommune.
From: Hilde R. Kirkvold Sent: 18. februar 2015 08:34 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerIht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene
Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no
DetaljerHåndbok forslag til innhold
Intro WP5 Håndbok forslag til innhold Kartlegging av brukerinteresser Karakterisering av vassdrag Bruk av indikatorer For fysiske og økologiske forhold For brukerinteresser Verdivurderinger Monetære Ikke-monetære
DetaljerRegionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn
Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:
DetaljerHva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF
Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i
DetaljerSamordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner
Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Revisjonsinstituttet: sparsom rettslig regulering, ingen forskrifter,
DetaljerVannkraft i Troms. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST
Vannkraft i Troms Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST laks og kraft i skjønn forening Regulerte vassdrag må utformes slik at de både gir gode levekår for fisk og muligheter
Detaljer1.3 Når skal medvirkning skje?
1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant
DetaljerHøringsuttalelse Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven
Klima - og miljødepartementet Postboks 8013, Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: CDEJONG K54 &13 15.01.2018 S 17 / 18402 L 3221 / 18 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S 17 / 18402
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune
TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse
DetaljerSe vedlegg. Mvh. Trine Hess Elgersma Miljørådgiver, Region Midt-Norge DIREKTE 57 68 92 23 MOBIL 41 51 43 02 SENTRALBORD 57 68 92 00
From: Elgersma Trine Hess Sent: 22. april 2015 15:06 To: Postmottak STFK Cc: Norges vassdrags- og energidirektorat; Selbu kommune; Tydal kommune; Klæbu kommune; Fylkesmannen
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen
Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerVanndirektivet hjemme og ute
Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
DetaljerRegional forvaltningsplan for vannregion Troms
Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 Gunnar Davíðsson, leder Vannregionutvalg Troms Troms fylkeskommune/vannregionmyndighet i Troms Mål: 1. Godt vannmiljø. 2. Beskytte. 3. Forbedre.
DetaljerNasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner
Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Anja Skiple Ibrekk Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu, 14. oktober 2013 Prioritere vassdrag der krafttap er aktuelt ved
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016
DetaljerRegional plan for vannregion Hordaland høringsinnspill Saudefaldene
Saudefaldene Vannregionmyndigheten i Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: Svein Ilstad Dato: 22.12.2014 rhordaland fv!keskommune 30 DES2014 Regional plan for
DetaljerTiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer
Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer Geir Taugbøl Norsk vannkraft 1500 kraftverk over hele landet Dekker
DetaljerFår vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA
Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på Brukermøtet til SusWater 10.november 2016 knyttet til WP 1 Spillereglene i
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:
DetaljerStatus siden sist. Fagleder miljø, Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Status siden sist Fagleder miljø, Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Nasjonalt Fokus på evaluering av planfasen Oppstart av arbeid med revidering og utarbeidelse
DetaljerMiljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010
Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko
DetaljerNVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat
NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerOm vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker
Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker Audun Garberg, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Vassdragsseminar, Trondheim, 15. november 2010 Foto: Jon Lasse Bratli Norsk
Detaljerev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE
R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,
DetaljerNVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen
NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen Tema Damsikkerhet i et større bilde Bruk av risikoanalyser i dag NVEs erfaringer med risikoanalyser
DetaljerVanndirektivet, vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplaner
Vanndirektivet, vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplaner Sundvolden 06.05.09 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Kort om EBL Energibedriftenes Landsforening, EBL,
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Høringsutkast Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Forslag
DetaljerKommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved.
From: postmottak.afjord@fosen.net Sent: 26. november 2014 09:35 To: Postmottak STFK Cc: Ingrid Hjorth Subject: Høring forvaltningsplan vann for vannregion Trøndelag 2016-2021 - Innspill fra Åfjord kommune
DetaljerVANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE
VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE Agenda Godkjente forvaltningsplaner og vannkraft Eksempelsaker (revisjon, innkalling) Omtale av miljømål i revisjonene Veien
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2016
HANDLINGSPROGRAM 2016 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Kystfisker ved Sørøya, Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
Detaljer1 Nye krav til minstevannføring
Notat Til: Medlemskommuner i LVK Fra: LVKs sekretariat Dato: 6. oktober 2014 ØKT MINSTEVANNFØRING OG VERTSKOMMUNENES INNTEKTER Det er fra enkelte vertskommuner og kraftselskap reist spørsmål om i hvilken
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann
Arkivsak: 201501215-54 Arkivkode:---/K54 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Mari Haugene Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 2015-2019 09.12.2015 58/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom
DetaljerFristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester
Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen
DetaljerRetningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår
Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante
DetaljerArbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell
Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag 04.11.16, Scandic Lerkendal Hotell Godkjenningen av regional vannforvaltningsplan Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram ble vedtatt av fylkestingene
DetaljerFerdig plan...og deretter?
Ferdig plan...og deretter? Tor Simon Pedersen 15.10.2013 Pilotperioden Vi har allerede laget planer på frivillig basis for 20 % av vannet vårt Vi har i størst mulig grad fulgt vanndirektivet/forskriften
DetaljerHøring av planprogram og hovedutfordringer for Finnmark og Norsk- Finsk vannregion Sammendrag
Arkivsak: 201503187-35 Arkivkode:---/K54 Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga Saksbehandler: Mikkel Slaaen Kvernstuen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 2015-2019 12.03.2019 13/19 Høring av planprogram
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
Detaljer