13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S.

Transkript

1 13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S. N.K.S. har i alle år bidratt med store økonomiske midler innen forskning og utviklingsarbeid, og vil fortsatt være en sentral aktør på dette området. Organisasjonens egne fond, med midler innsamlet fra foreningene, og midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering er de sentrale finansieringskilder. Med økonomisk støtte fra N.K.S. er det etablert ny viten og utviklet nye behandlingsmetoder som har kommet store grupper i samfunnet til gode. Et godt eksempel er innenfor revmatologi. N.K.S. har i over hundre år stått i første rekke for bedret folkehelse og mer verdige livsvilkår. En viktig del av arbeidet har vært kanalisert gjennom økonomisk støtte til klinisk rettet forskning og til øvrige pasient-/brukerrettede utviklingsprosjekter for å fremme helse. De siste år har kvinnehelse og kvinners livsvilkår vært et satsingsområde også på dette området. Det foreligger nå en database over forsknings- og utviklingsprosjekter. Nåverdiberegnet er det gitt over 200 millioner til forskning og utviklingsprosjekter siden N.K.S. fond N.K.S. har en rekke øremerkede fond for forskning og utvikling. Årlig bevilger N.K.S. en betydelig sum, basert på innsamlede midler og tilførsel av avkastning. Fondenes størrelse varierer fra år til år. Søknadsfristen er på høsten hvert år, cirka 1. oktober. Sentralstyret er den bevilgende myndighet. N.K.S. har følgende fond: Kvinnemedisinsk forskningsfond N.K.S. har hatt kvinnehelse som hovedsatsingsområde siden 2002, og i dag er sanitetskvinnene også sterkt engasjert i å ivareta livsvilkårene til kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinner i Norge har mange gode forutsetninger for å ha god helse. Likevel møter kvinner en rekke utfordringer på helsefronten. Kvinner lever fortsatt lengre enn menn, selv om gapet krymper. Kvinner blir oftere rammet av kroniske sykdommer. Andre lidelser og problemer kan være knyttet til livsløpet og kvinners livsfaser, for eksempel fødsel, barsel og overgangsalder. Når det gjelder typiske kvinnesykdommer er det mange medisinske kunnskapshull. Mye av den medisinske forskningen har gjennom tidende også blitt gjort på menn, men det har vist seg å være stor kjønnsforskjeller både når det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer. Kvinnehelse er også mye mer enn det vi opplever som typiske kvinnesykdommer, det er derfor kjønnsdimensjonen er så viktig. Kvinner er biologisk forskjellige fra menn, og vi mangler fortsatt mye kunnskap om alle kliniske konsekvenser av kjønnsforskjeller i medisinens og farmasiens verden. Mange kvinnelige forskere søker N.K.S. om støtte, og flere pågående prosjekt har en klar kvinneprofil. Ved å finansiere kjønnsspesifikk forskning på kvinner og sykdom, bidrar N.K.S. til å tette igjen kunnskapshull knyttet til kvinners helse takket være dette fondet. Fond for revmatologi Stadig flere rammes av revmatiske lidelser. Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter

2 og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd, og kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. Flere revmatiske lidelser rammer langt hyppigere kvinner enn menn nordmenn har diagnosen, og revmatisme er den vanligste årsaken til langvarig sykemelding og uførhet i Norge. Artrose er den vanligste og mest utbredt revmatiske leddsykdommen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Forekomsten av fibromyalgi, som ofte forståes som vandrende smerter i kroppen, er betydelig og rammer om lag fem prosent av befolkningen. Også her utgjør kvinner den største gruppen. N.K.S. har lange tradisjoner i å støtte forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til revmatiske lidelser. Behandlingstilbudet til pasienter med revmatisk sykdom har endret seg betydelig. Behandling med nye legemidler har gitt behandlingsgevinster man knapt kunne drømme om ti år tilbake. Ved å støtte vårt fond for revmatologi bidrar du til at flere av revmatismens uløste gåter kan bli løst og til en bedre hverdag for alle dem som lider av revmatiske sykdommer. Osteoporosefondet Osteoporose (beinskjørhet) er en sykdom som i særlig grad rammer kvinner. Annenhver kvinne vil få et osteoporotisk brudd i løpet av livet. Norge er, sammen med andre skandinaviske land, på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd og underarmsbrudd, med cirka lårhalsbrudd per år. Man regner med at mellom og norske kvinner har osteoporose en lidelse som kanskje ikke synes, men som er smertefull og invalidiserende. Osteoporotiske brudd fører til redusert livskvalitet for den som blir rammet og medfører i tillegg en stor økonomisk belastning for samfunnet. N.K.S. har hatt osteoporose på dagsordenen siden Behovet for mer kunnskap om årsak, diagnostisering og behandling av osteoporose er fortsatt stort. Fra organisasjonens osteoporosefond gis midler til forsknings- og utviklingsprosjekter som kan bidra til å besvare de sentrale spørsmålene: Hvorfor ligger vi på verdenstoppen i beinskjørhet og brudd? Hvordan kan vi hjelpe dem som er rammet av sykdommen? Les mer om pasientorganisasjonen Norsk Osteoporoseforening på deres nettsider Ved å støtte osteoporosefondet til N.K.S. bidrar du til mer kunnskap som kan medvirke til at gåten om beinskjørhet kan løses, og at de som rammes får en bedre hverdag. Fond for psykiske lidelser Psykiske lidelser og plager rammer bredt, og kvinner rammes i større grad enn menn. Om lag halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er mest utbredt, og er den viktigste årsaken til uførhet. Ulike former for angst er også blant de vanligste psykiske plagene og lidelsene. Psykiske lidelser er utbredt og medfører flere tapte arbeidsår enn noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser omfatter alt fra fobier til depresjon og alvorlige tilstander som schizofreni. 40 prosent av oss kan få en psykisk lidelse i løpet av livet, og ni prosent av den voksne befolkningen har søkt profesjonell hjelp for slike lidelser. Nå vet vi at også at ungdoms psykiske helse gir stor grunn til bekymring. Rus, kriminalitet og mobbing er utfordrende temaer. Flere kvinner enn menn rammes av psykisk sykdom, og noen lidelser forekommer nesten bare hos kvinner. Et eksempel på dette er spiseforstyrrelser norske kvinner i aldersgruppen år har til enhver tid en spiseforstyrrelse. Også angst rammer flere kvinner enn menn.

3 Familier berøres av rus. På landsbasis gjelder dette minst personer. Demens er en hyppig forekommende sykdom blant eldre. Sykdommen er kronisk og fører til økende behov for hjelp fra pårørende. Ved å støtte fond for psykiske lidelser bidrar du til ny kunnskap om diagnoser og behandling for personer med psykiske lidelser, men også til mestrings- og forebyggingstiltak og med det til en bedre hverdag for de mange som blir rammet. Fond for barn og unge N.K.S. har i over hundre år stått i bresjen for bedret folkehelse og verdige sosiale forhold. Sykelighet og dødelighet blant barn og unge er svært lav i Norge. God ernæring, høy vaksinasjonsfrekvens og et godt fungerende helsevesen er tre viktige faktorer for dette. Likevel er et særskilt fokus på barn og unge fortsatt nødvendig. Vi vet for eksempel at overvekt og mangel på fysisk aktivitet er en utfordring. Vi vet også at familieøkonomi har betydning for unges liv. Dårlig råd betyr dårligere opplevd livskvalitet og mer risikoatferd blant ungdom. N.K.S. tok i 2003 initiativ til en unik levekårsundersøkelse blant barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, i et samarbeidsprosjekt med NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring). Her har forskere fulgt barna og deres familier gjennom ti år. Nå vet vi om mange områder for tiltak. Dette er et eksempel på hvordan midler fra dette fondet brukes. Temaer det i dag kreves økt oppmerksomhet og kunnskap om er blant annet knyttet til barn og unges psykiske helse. Stress, ubestemte smerter og «flink pike syndrom». Mange jenter sliter med å få hverdagen til å gå opp. Mange utsettes for mobbing og vold. 5 % av alle barn i Norge har vært utsatt for gjentatte og vedvarende seksuelle overgrep. Incest, barnemishandling, kjønnslemlestelse eller barnevern - det er mange områder å ta fatt i. Ved å gi din støtte N.K.S. sitt fond for barn og unge, kan du medvirke til at vi får stadig ny kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge kunnskap som kommer barn og unge til gode. Kreftfondet Det diagnostiseres dobbelt så mange tilfeller med kreft nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller at vi lever lengre og har bedre diagnostiske verktøy. Over nordmenn fikk kreft i Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør i underkant av 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjør i overkant av krefttilfeller årlig. For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen. Det er mange forhold som virker inn på kroppen gjennom livet, og dermed kan det være vanskelig å si hvorfor noen får kreft og andre ikke. Også langtidsfølger, både av fysisk og psykisk karakter etter behandling, kan være tunge å bære. Det er usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Samtidig viser det seg at omtrent 60 % av alle som får en kreftdiagnose blir friske, takket være forskning. Ved å støtte kreftfondet til N.K.S. kan du medvirke til at færre får kreft, og at flere overlever. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Derfor har N.K.S. hatt kreft på dagsordenen siden 1916 i håp om at kreftgåten en gang kan løses. Utenlandsfondet Den viktigste utenlandssatsingen til N.K.S. de senere årene er arbeidet i Etiopia og etableringen av Women s Health Association of Ethiopia (WHAE). Dette er en

4 myndighetsgodkjent uavhengig kvinneorganisasjon. WHAE fikk nasjonal lisens 18. januar i 2011, og organisasjonen er ved inngangen til 2014 etablert i ni av Etiopias elleve regioner. Organisasjonen har en valgt president og et valgt styre, og avholder årlige generalforsamlinger. WHAE har et sekretariat i Addis Abeba med fire ansatte. Det arrangeres en årlig nasjonal konferanse med fokus på kvinnehelse. Arbeidet i Etiopia er presentert på seminar i FNs kvinnekommisjon. WHAE arbeider på tre felt: Utvikling av organisasjonen Kvinners og barns helse Sikre kvinnene inntektsbringende arbeid Lokalforeninger og fylkesforeninger i Norge er fadderforeninger for de etiopiske foreningene. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering I tillegg til egne fond forvalter N.K.S. midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som eier og fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra, og som ble stiftet i I 1995 kom Norske Kvinners Sanitetsforening med. I dag består ExtraStiftelsen av 28 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner. Norsk Tipping er operatør for spillet, og Extra er et tallspill som ikke fremmer spilleproblemer. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Tildeling av midler fra overskuddet finner sted en gang i året, i november. Siden start har ExtraStiftelsen delt ut 3,4 milliarder kroner til prosjekter i regi av 336 organisasjoner. N.K.S. er en av flere søkerorganisasjoner som fremmer søknader om støtte hvert år, etter en betydelig og omfattende søkerprosess hver vår. Det kan søkes om midler for ett, to eller tre år, men det innvilges kun for ett år av gangen. Potten er ca. 230 millioner og N.K.S. er blant de fire største organisasjonene som får midler og er spesielt store på forsyningssiden. Av stiftelsens vedtekter fremgår det at man kan søke midler innenfor følgende formål: 1. Fysisk og psykisk helse 2. Forebyggende arbeid 3. Forskning innen disse formålene Helseforståelsen i Helse og rehab er meget bred og innebærer muligheter for å få støtte til tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. Virksomhetsområder: o Somatisk helse o Psykisk helse o Tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende o Tiltak for bedrede levekår o Andre helseområder o Forebyggende virksomhet omfatter også tiltak som kan øke den enkeltes o livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel o Rehabilitering omfatter også habilitering og behandlingstiltak som inngår i et rehabiliteringsopplegg Det er tre virksomheter som det kan søkes støtte til:

5 1. Forskning 2. Forebygging 3. Rehabilitering Forebygging Med forebygging menes tiltak som fremmer helse og begrenser forhold som skaper helseproblemer. Forebyggende arbeid omfatter også tiltak som søker å hindre videreutvikling eller tilbakefall av sykdom eller funksjonshemming. Forebyggende virksomhet omfatter også tiltak som kan øke den enkeltes livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel. Opplysningsarbeid kan være en del av det forebyggende arbeidet. Rehabilitering Det kan søkes om midler til prosjekter som helt eller delvis fremmer et rehabiliteringsopplegg. Rehabiliteringsprosjektene skal vektlegge brukeres/brukergruppers egne erfaringer og innsats, for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering inngår i virksomhetsområdet rehabilitering. Det samme gjelder behandlingstiltak som er en del av et rehabiliteringsopplegg. Det kan også søkes om opplysningstiltak. Utviklingsarbeid som ikke er forskning Prosjekter i form av forsøks- og utviklingsarbeid og utrednings- og kartleggingsarbeid, hører inn under forebygging og rehabilitering. I og med at dette er utviklingsprosjekter som ikke vil nå opp som forskningssøknader, må slike søknader sendes til de to andre virksomhetsområdene. Som en hjelp til søkere er det prøvd å definere/forklare nærmere hva slags utviklingsvirksomhet dette omfatter. Denne informasjonen kan hentes fra Stiftelsens nettsider. Søknadsprosessen For at N.K.S. skal stå bak en søknad til ExtraStiftelsen, godkjennes søkeren først, og prosjektet må være innenfor N.K.S. sine virksomhetsområder. For å få behandlet søknaden videre internt i organisasjonen, kreves et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen. Sammendraget må være på norsk og må inneholde: 1. bakgrunn 2. målsetting 3. målgruppe 4. metode 5. forventede resultater/prosjektets betydning /nytteverdi 6. fremdriftsplan 7. budsjett og søknadsbeløp N.K.S. gir deretter råd om at søkeren setter seg inn i ExtraStiftelsen krav til søknaden, både de formelle krav og de faglige kvalitetskrav. Det foreligger spesielle krav til forskningssøknader.

6 Søknadsskjemaet ligger ikke åpent på nett og finnes heller ikke i trykt versjon. Men man kan se hvordan skjemaet ser ut ved å gå inn på nettsiden til ExtraStiftelsen Helse og Rehab, under: slik søker du midler. Søknadsskjemaet gjøres elektronisk tilgjengelig 1.april hvert år. Norske Kvinners Sanitetsforening står bak søknaden, som søkerorganisasjon, og er dermed ansvarlig overfor ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for de søknader som blir innvilget. I perioden frem til søknadsfristen for ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, 15. juni, vurderes søknadene ut fra egne målsettinger og krav til kvalitet. Søkeren får mulighet for tett dialog, veiledning og råd videre i forhold til utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og protokoll. Krav til søknaden Følgende elementer er viktige: Bakgrunn, målsetting og målgruppe for prosjektet. Hvordan prosjektet skal gjennomføres, blant annet med framdriftsplan og budsjett. Hvilke forutsetninger man har for å lykkes med gjennomføringen. Hvilken verdi prosjektet har for målgruppen og eventuell samfunnsmessig verdi. Overføringsverdien som ligger i prosjektet. Resultater man forventer å oppnå og en vurdering av disse. Hvordan resultatene og erfaringene er tenkt formidlet. Det må opplyses om hvorvidt prosjektet forventes å vare ut over prosjektperioden støttet av Helse og Rehabilitering. Spørsmål om videreføring skal være diskutert i søknaden, uansett om prosjektet er planlagt videreført eller ikke. Grenseoppgang mot for eksempel kommunens oppgaver. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering har et fagutvalg innenfor hvert område. Disse behandler søknadene. Fagrådene er erfaringsvis opptatt av om prosjektet er nytenkende, originale, har spesiell nytteverdi og om det har overføringsverdi til andre deler av landet. Det gis ikke midler til kvalitetssikring og drift eller utstyr. Kvalitet på søknaden er en forutsetning for å få midler. Om det er søkt tidligere uten tilslag, gjør ingen ting, men prosjektplanen må forbedres for hver søknad. Arbeidet med søknaden bør blant annet innebære vektlegging av en god idé, klare mål og de forventede resultater, gjennomførbarhet og et realistisk budsjett. Videreføring skal også drøftes. 1. Det skal være faglig kompetanse i styring av prosjektet 2. Klare mål og forventede resultater 3. Gjennomførbarhet 4. Tidsplan for gjennomføring 5. Budsjett og finansieringsplan Prosjektbeskrivelsen den fulle oppskriften på gjennomføringen, skal være oversiktlig og lettlest. Søknaden må ha en diposisjon som inkluderer: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn

7 3. Formål 4. Målgruppe vil tilbudet passe for alle(?) beskriv. 5. Etikk og sikkerhet 6. Budsjett vær realistisk, ikke spis for mye av rammen, vis til eventuelt andre bidragsytere også 7. Organisering 8. Formidling 9. Evaluering Egne krav til forskning Det gis primært midler til doktorgradsarbeid og postdoktor-arbeid. Dersom doktorgradsarbeidet er ledd i et større prosjekt, er avgrensningen mot øvrige deltakere viktig, likeså finansieringskilder og samarbeidsmiljøer. God protokoll Søkeren oppfordres til å bruke tid og ressurser på å lage en god protokoll, en detaljert fremstilling av hvordan prosjektet tenkes gjennomført. Protokollen må tydeliggjøre: avsnitt om bakgrunn, formål og problemstilling metode med design, utvalg, variabler, datainnsamling, analyse prosjektorganisasjon, personell, utstyr og ressurser kostnader og finansieringsplan nytteverdi og forventede resultater tidsplan publisering etikk Det gis en rundsumsbevilgning til de ulike stillinger som skal dekke ett års lønn. Skjema og krav videre Forskningsprotokollen må ha egne vedlegg: 1. CV på norsk og publikasjonsliste siste fem år for forsker (maks fem sider) 2. CV på norsk og publikasjonsliste siste fem år for veileder (maks fem sider) 3. Eget dokument med godkjenning av prosjektet fra ansvarlig administrativ leder 4. Egenerklæring fra samarbeidspartner/samarbeidspartnere Engelsk er greit i protokollen, men sammendrag og CV-er må være på norsk, i et enkelt og lettfattelig språk, som formidler forskningens formål og hvilken nytte den vil ha for enkeltindivid og samfunn. Et beskrivende prosjektnavn på norsk er nødvendig, likeledes et godt sammendrag. Dette er sentralt for behandlingen av søknaden i fagrådet. Følgende punkter skal dekkes innenfor tegn: a) bakgrunnen for prosjektet b) prosjektets målsetning c) metode d) vitenskaplig betydning

8 e) fremdriftsplan Gode prosjektideer Har du et godt prosjekt, men mangler penger? Dersom du har en kreativ, original prosjektidé, kan du få veiledning og hjelp til å søke prosjektmidler gjennom N.K.S. Potensielle søkere oppfordres til å ta kontakt så tidlig som mulig, for slik å få en god tidsramme til å utvikle en best mulig søknad. Bare de som er registrerte søkere, kan hente søknadsskjemaet fra internett når det er tilgjengelig, fra ca. 1. april. Fristen for å søke prosjektstøtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, gjennom N.K.S., er vanligvis i løpet av første uke i mai hvert år.