13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S."

Transkript

1 13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S. N.K.S. har i alle år bidratt med store økonomiske midler innen forskning og utviklingsarbeid, og vil fortsatt være en sentral aktør på dette området. Organisasjonens egne fond, med midler innsamlet fra foreningene, og midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering er de sentrale finansieringskilder. Med økonomisk støtte fra N.K.S. er det etablert ny viten og utviklet nye behandlingsmetoder som har kommet store grupper i samfunnet til gode. Et godt eksempel er innenfor revmatologi. N.K.S. har i over hundre år stått i første rekke for bedret folkehelse og mer verdige livsvilkår. En viktig del av arbeidet har vært kanalisert gjennom økonomisk støtte til klinisk rettet forskning og til øvrige pasient-/brukerrettede utviklingsprosjekter for å fremme helse. De siste år har kvinnehelse og kvinners livsvilkår vært et satsingsområde også på dette området. Det foreligger nå en database over forsknings- og utviklingsprosjekter. Nåverdiberegnet er det gitt over 200 millioner til forskning og utviklingsprosjekter siden N.K.S. fond N.K.S. har en rekke øremerkede fond for forskning og utvikling. Årlig bevilger N.K.S. en betydelig sum, basert på innsamlede midler og tilførsel av avkastning. Fondenes størrelse varierer fra år til år. Søknadsfristen er på høsten hvert år, cirka 1. oktober. Sentralstyret er den bevilgende myndighet. N.K.S. har følgende fond: Kvinnemedisinsk forskningsfond N.K.S. har hatt kvinnehelse som hovedsatsingsområde siden 2002, og i dag er sanitetskvinnene også sterkt engasjert i å ivareta livsvilkårene til kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinner i Norge har mange gode forutsetninger for å ha god helse. Likevel møter kvinner en rekke utfordringer på helsefronten. Kvinner lever fortsatt lengre enn menn, selv om gapet krymper. Kvinner blir oftere rammet av kroniske sykdommer. Andre lidelser og problemer kan være knyttet til livsløpet og kvinners livsfaser, for eksempel fødsel, barsel og overgangsalder. Når det gjelder typiske kvinnesykdommer er det mange medisinske kunnskapshull. Mye av den medisinske forskningen har gjennom tidende også blitt gjort på menn, men det har vist seg å være stor kjønnsforskjeller både når det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer. Kvinnehelse er også mye mer enn det vi opplever som typiske kvinnesykdommer, det er derfor kjønnsdimensjonen er så viktig. Kvinner er biologisk forskjellige fra menn, og vi mangler fortsatt mye kunnskap om alle kliniske konsekvenser av kjønnsforskjeller i medisinens og farmasiens verden. Mange kvinnelige forskere søker N.K.S. om støtte, og flere pågående prosjekt har en klar kvinneprofil. Ved å finansiere kjønnsspesifikk forskning på kvinner og sykdom, bidrar N.K.S. til å tette igjen kunnskapshull knyttet til kvinners helse takket være dette fondet. Fond for revmatologi Stadig flere rammes av revmatiske lidelser. Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter

2 og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd, og kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. Flere revmatiske lidelser rammer langt hyppigere kvinner enn menn nordmenn har diagnosen, og revmatisme er den vanligste årsaken til langvarig sykemelding og uførhet i Norge. Artrose er den vanligste og mest utbredt revmatiske leddsykdommen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Forekomsten av fibromyalgi, som ofte forståes som vandrende smerter i kroppen, er betydelig og rammer om lag fem prosent av befolkningen. Også her utgjør kvinner den største gruppen. N.K.S. har lange tradisjoner i å støtte forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til revmatiske lidelser. Behandlingstilbudet til pasienter med revmatisk sykdom har endret seg betydelig. Behandling med nye legemidler har gitt behandlingsgevinster man knapt kunne drømme om ti år tilbake. Ved å støtte vårt fond for revmatologi bidrar du til at flere av revmatismens uløste gåter kan bli løst og til en bedre hverdag for alle dem som lider av revmatiske sykdommer. Osteoporosefondet Osteoporose (beinskjørhet) er en sykdom som i særlig grad rammer kvinner. Annenhver kvinne vil få et osteoporotisk brudd i løpet av livet. Norge er, sammen med andre skandinaviske land, på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd og underarmsbrudd, med cirka lårhalsbrudd per år. Man regner med at mellom og norske kvinner har osteoporose en lidelse som kanskje ikke synes, men som er smertefull og invalidiserende. Osteoporotiske brudd fører til redusert livskvalitet for den som blir rammet og medfører i tillegg en stor økonomisk belastning for samfunnet. N.K.S. har hatt osteoporose på dagsordenen siden Behovet for mer kunnskap om årsak, diagnostisering og behandling av osteoporose er fortsatt stort. Fra organisasjonens osteoporosefond gis midler til forsknings- og utviklingsprosjekter som kan bidra til å besvare de sentrale spørsmålene: Hvorfor ligger vi på verdenstoppen i beinskjørhet og brudd? Hvordan kan vi hjelpe dem som er rammet av sykdommen? Les mer om pasientorganisasjonen Norsk Osteoporoseforening på deres nettsider Ved å støtte osteoporosefondet til N.K.S. bidrar du til mer kunnskap som kan medvirke til at gåten om beinskjørhet kan løses, og at de som rammes får en bedre hverdag. Fond for psykiske lidelser Psykiske lidelser og plager rammer bredt, og kvinner rammes i større grad enn menn. Om lag halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er mest utbredt, og er den viktigste årsaken til uførhet. Ulike former for angst er også blant de vanligste psykiske plagene og lidelsene. Psykiske lidelser er utbredt og medfører flere tapte arbeidsår enn noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser omfatter alt fra fobier til depresjon og alvorlige tilstander som schizofreni. 40 prosent av oss kan få en psykisk lidelse i løpet av livet, og ni prosent av den voksne befolkningen har søkt profesjonell hjelp for slike lidelser. Nå vet vi at også at ungdoms psykiske helse gir stor grunn til bekymring. Rus, kriminalitet og mobbing er utfordrende temaer. Flere kvinner enn menn rammes av psykisk sykdom, og noen lidelser forekommer nesten bare hos kvinner. Et eksempel på dette er spiseforstyrrelser norske kvinner i aldersgruppen år har til enhver tid en spiseforstyrrelse. Også angst rammer flere kvinner enn menn.

3 Familier berøres av rus. På landsbasis gjelder dette minst personer. Demens er en hyppig forekommende sykdom blant eldre. Sykdommen er kronisk og fører til økende behov for hjelp fra pårørende. Ved å støtte fond for psykiske lidelser bidrar du til ny kunnskap om diagnoser og behandling for personer med psykiske lidelser, men også til mestrings- og forebyggingstiltak og med det til en bedre hverdag for de mange som blir rammet. Fond for barn og unge N.K.S. har i over hundre år stått i bresjen for bedret folkehelse og verdige sosiale forhold. Sykelighet og dødelighet blant barn og unge er svært lav i Norge. God ernæring, høy vaksinasjonsfrekvens og et godt fungerende helsevesen er tre viktige faktorer for dette. Likevel er et særskilt fokus på barn og unge fortsatt nødvendig. Vi vet for eksempel at overvekt og mangel på fysisk aktivitet er en utfordring. Vi vet også at familieøkonomi har betydning for unges liv. Dårlig råd betyr dårligere opplevd livskvalitet og mer risikoatferd blant ungdom. N.K.S. tok i 2003 initiativ til en unik levekårsundersøkelse blant barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, i et samarbeidsprosjekt med NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring). Her har forskere fulgt barna og deres familier gjennom ti år. Nå vet vi om mange områder for tiltak. Dette er et eksempel på hvordan midler fra dette fondet brukes. Temaer det i dag kreves økt oppmerksomhet og kunnskap om er blant annet knyttet til barn og unges psykiske helse. Stress, ubestemte smerter og «flink pike syndrom». Mange jenter sliter med å få hverdagen til å gå opp. Mange utsettes for mobbing og vold. 5 % av alle barn i Norge har vært utsatt for gjentatte og vedvarende seksuelle overgrep. Incest, barnemishandling, kjønnslemlestelse eller barnevern - det er mange områder å ta fatt i. Ved å gi din støtte N.K.S. sitt fond for barn og unge, kan du medvirke til at vi får stadig ny kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge kunnskap som kommer barn og unge til gode. Kreftfondet Det diagnostiseres dobbelt så mange tilfeller med kreft nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller at vi lever lengre og har bedre diagnostiske verktøy. Over nordmenn fikk kreft i Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør i underkant av 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjør i overkant av krefttilfeller årlig. For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen. Det er mange forhold som virker inn på kroppen gjennom livet, og dermed kan det være vanskelig å si hvorfor noen får kreft og andre ikke. Også langtidsfølger, både av fysisk og psykisk karakter etter behandling, kan være tunge å bære. Det er usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Samtidig viser det seg at omtrent 60 % av alle som får en kreftdiagnose blir friske, takket være forskning. Ved å støtte kreftfondet til N.K.S. kan du medvirke til at færre får kreft, og at flere overlever. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Derfor har N.K.S. hatt kreft på dagsordenen siden 1916 i håp om at kreftgåten en gang kan løses. Utenlandsfondet Den viktigste utenlandssatsingen til N.K.S. de senere årene er arbeidet i Etiopia og etableringen av Women s Health Association of Ethiopia (WHAE). Dette er en

4 myndighetsgodkjent uavhengig kvinneorganisasjon. WHAE fikk nasjonal lisens 18. januar i 2011, og organisasjonen er ved inngangen til 2014 etablert i ni av Etiopias elleve regioner. Organisasjonen har en valgt president og et valgt styre, og avholder årlige generalforsamlinger. WHAE har et sekretariat i Addis Abeba med fire ansatte. Det arrangeres en årlig nasjonal konferanse med fokus på kvinnehelse. Arbeidet i Etiopia er presentert på seminar i FNs kvinnekommisjon. WHAE arbeider på tre felt: Utvikling av organisasjonen Kvinners og barns helse Sikre kvinnene inntektsbringende arbeid Lokalforeninger og fylkesforeninger i Norge er fadderforeninger for de etiopiske foreningene. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering I tillegg til egne fond forvalter N.K.S. midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som eier og fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra, og som ble stiftet i I 1995 kom Norske Kvinners Sanitetsforening med. I dag består ExtraStiftelsen av 28 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner. Norsk Tipping er operatør for spillet, og Extra er et tallspill som ikke fremmer spilleproblemer. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Tildeling av midler fra overskuddet finner sted en gang i året, i november. Siden start har ExtraStiftelsen delt ut 3,4 milliarder kroner til prosjekter i regi av 336 organisasjoner. N.K.S. er en av flere søkerorganisasjoner som fremmer søknader om støtte hvert år, etter en betydelig og omfattende søkerprosess hver vår. Det kan søkes om midler for ett, to eller tre år, men det innvilges kun for ett år av gangen. Potten er ca. 230 millioner og N.K.S. er blant de fire største organisasjonene som får midler og er spesielt store på forsyningssiden. Av stiftelsens vedtekter fremgår det at man kan søke midler innenfor følgende formål: 1. Fysisk og psykisk helse 2. Forebyggende arbeid 3. Forskning innen disse formålene Helseforståelsen i Helse og rehab er meget bred og innebærer muligheter for å få støtte til tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. Virksomhetsområder: o Somatisk helse o Psykisk helse o Tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende o Tiltak for bedrede levekår o Andre helseområder o Forebyggende virksomhet omfatter også tiltak som kan øke den enkeltes o livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel o Rehabilitering omfatter også habilitering og behandlingstiltak som inngår i et rehabiliteringsopplegg Det er tre virksomheter som det kan søkes støtte til:

5 1. Forskning 2. Forebygging 3. Rehabilitering Forebygging Med forebygging menes tiltak som fremmer helse og begrenser forhold som skaper helseproblemer. Forebyggende arbeid omfatter også tiltak som søker å hindre videreutvikling eller tilbakefall av sykdom eller funksjonshemming. Forebyggende virksomhet omfatter også tiltak som kan øke den enkeltes livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel. Opplysningsarbeid kan være en del av det forebyggende arbeidet. Rehabilitering Det kan søkes om midler til prosjekter som helt eller delvis fremmer et rehabiliteringsopplegg. Rehabiliteringsprosjektene skal vektlegge brukeres/brukergruppers egne erfaringer og innsats, for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering inngår i virksomhetsområdet rehabilitering. Det samme gjelder behandlingstiltak som er en del av et rehabiliteringsopplegg. Det kan også søkes om opplysningstiltak. Utviklingsarbeid som ikke er forskning Prosjekter i form av forsøks- og utviklingsarbeid og utrednings- og kartleggingsarbeid, hører inn under forebygging og rehabilitering. I og med at dette er utviklingsprosjekter som ikke vil nå opp som forskningssøknader, må slike søknader sendes til de to andre virksomhetsområdene. Som en hjelp til søkere er det prøvd å definere/forklare nærmere hva slags utviklingsvirksomhet dette omfatter. Denne informasjonen kan hentes fra Stiftelsens nettsider. Søknadsprosessen For at N.K.S. skal stå bak en søknad til ExtraStiftelsen, godkjennes søkeren først, og prosjektet må være innenfor N.K.S. sine virksomhetsområder. For å få behandlet søknaden videre internt i organisasjonen, kreves et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen. Sammendraget må være på norsk og må inneholde: 1. bakgrunn 2. målsetting 3. målgruppe 4. metode 5. forventede resultater/prosjektets betydning /nytteverdi 6. fremdriftsplan 7. budsjett og søknadsbeløp N.K.S. gir deretter råd om at søkeren setter seg inn i ExtraStiftelsen krav til søknaden, både de formelle krav og de faglige kvalitetskrav. Det foreligger spesielle krav til forskningssøknader.

6 Søknadsskjemaet ligger ikke åpent på nett og finnes heller ikke i trykt versjon. Men man kan se hvordan skjemaet ser ut ved å gå inn på nettsiden til ExtraStiftelsen Helse og Rehab, under: slik søker du midler. Søknadsskjemaet gjøres elektronisk tilgjengelig 1.april hvert år. Norske Kvinners Sanitetsforening står bak søknaden, som søkerorganisasjon, og er dermed ansvarlig overfor ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for de søknader som blir innvilget. I perioden frem til søknadsfristen for ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, 15. juni, vurderes søknadene ut fra egne målsettinger og krav til kvalitet. Søkeren får mulighet for tett dialog, veiledning og råd videre i forhold til utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og protokoll. Krav til søknaden Følgende elementer er viktige: Bakgrunn, målsetting og målgruppe for prosjektet. Hvordan prosjektet skal gjennomføres, blant annet med framdriftsplan og budsjett. Hvilke forutsetninger man har for å lykkes med gjennomføringen. Hvilken verdi prosjektet har for målgruppen og eventuell samfunnsmessig verdi. Overføringsverdien som ligger i prosjektet. Resultater man forventer å oppnå og en vurdering av disse. Hvordan resultatene og erfaringene er tenkt formidlet. Det må opplyses om hvorvidt prosjektet forventes å vare ut over prosjektperioden støttet av Helse og Rehabilitering. Spørsmål om videreføring skal være diskutert i søknaden, uansett om prosjektet er planlagt videreført eller ikke. Grenseoppgang mot for eksempel kommunens oppgaver. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering har et fagutvalg innenfor hvert område. Disse behandler søknadene. Fagrådene er erfaringsvis opptatt av om prosjektet er nytenkende, originale, har spesiell nytteverdi og om det har overføringsverdi til andre deler av landet. Det gis ikke midler til kvalitetssikring og drift eller utstyr. Kvalitet på søknaden er en forutsetning for å få midler. Om det er søkt tidligere uten tilslag, gjør ingen ting, men prosjektplanen må forbedres for hver søknad. Arbeidet med søknaden bør blant annet innebære vektlegging av en god idé, klare mål og de forventede resultater, gjennomførbarhet og et realistisk budsjett. Videreføring skal også drøftes. 1. Det skal være faglig kompetanse i styring av prosjektet 2. Klare mål og forventede resultater 3. Gjennomførbarhet 4. Tidsplan for gjennomføring 5. Budsjett og finansieringsplan Prosjektbeskrivelsen den fulle oppskriften på gjennomføringen, skal være oversiktlig og lettlest. Søknaden må ha en diposisjon som inkluderer: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn

7 3. Formål 4. Målgruppe vil tilbudet passe for alle(?) beskriv. 5. Etikk og sikkerhet 6. Budsjett vær realistisk, ikke spis for mye av rammen, vis til eventuelt andre bidragsytere også 7. Organisering 8. Formidling 9. Evaluering Egne krav til forskning Det gis primært midler til doktorgradsarbeid og postdoktor-arbeid. Dersom doktorgradsarbeidet er ledd i et større prosjekt, er avgrensningen mot øvrige deltakere viktig, likeså finansieringskilder og samarbeidsmiljøer. God protokoll Søkeren oppfordres til å bruke tid og ressurser på å lage en god protokoll, en detaljert fremstilling av hvordan prosjektet tenkes gjennomført. Protokollen må tydeliggjøre: avsnitt om bakgrunn, formål og problemstilling metode med design, utvalg, variabler, datainnsamling, analyse prosjektorganisasjon, personell, utstyr og ressurser kostnader og finansieringsplan nytteverdi og forventede resultater tidsplan publisering etikk Det gis en rundsumsbevilgning til de ulike stillinger som skal dekke ett års lønn. Skjema og krav videre Forskningsprotokollen må ha egne vedlegg: 1. CV på norsk og publikasjonsliste siste fem år for forsker (maks fem sider) 2. CV på norsk og publikasjonsliste siste fem år for veileder (maks fem sider) 3. Eget dokument med godkjenning av prosjektet fra ansvarlig administrativ leder 4. Egenerklæring fra samarbeidspartner/samarbeidspartnere Engelsk er greit i protokollen, men sammendrag og CV-er må være på norsk, i et enkelt og lettfattelig språk, som formidler forskningens formål og hvilken nytte den vil ha for enkeltindivid og samfunn. Et beskrivende prosjektnavn på norsk er nødvendig, likeledes et godt sammendrag. Dette er sentralt for behandlingen av søknaden i fagrådet. Følgende punkter skal dekkes innenfor tegn: a) bakgrunnen for prosjektet b) prosjektets målsetning c) metode d) vitenskaplig betydning

8 e) fremdriftsplan Gode prosjektideer Har du et godt prosjekt, men mangler penger? Dersom du har en kreativ, original prosjektidé, kan du få veiledning og hjelp til å søke prosjektmidler gjennom N.K.S. Potensielle søkere oppfordres til å ta kontakt så tidlig som mulig, for slik å få en god tidsramme til å utvikle en best mulig søknad. Bare de som er registrerte søkere, kan hente søknadsskjemaet fra internett når det er tilgjengelig, fra ca. 1. april. Fristen for å søke prosjektstøtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, gjennom N.K.S., er vanligvis i løpet av første uke i mai hvert år.

Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013

Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013 Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013 1 N.K.S. forsknings- og utviklingsfond For 2013 lyses det ut forsknings og utviklingsmidler fra:

Detaljer

Søkerkurs Idrettens prosjekter til ExtraStiftelsen. Tirsdag og onsdag Line Hurrød Rådgiver folkehelse og voksenidrett

Søkerkurs Idrettens prosjekter til ExtraStiftelsen. Tirsdag og onsdag Line Hurrød Rådgiver folkehelse og voksenidrett Søkerkurs Idrettens prosjekter til ExtraStiftelsen Tirsdag 15.06. og onsdag 16.06.2016 Line Hurrød Rådgiver folkehelse og voksenidrett Program 15.6.16 17.00 Registrering og frukt/kaffe/te 17.15 Hvordan

Detaljer

FORSKNINGSMIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN

FORSKNINGSMIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN FORSKNINGSMIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN Tildelingskriterier, krav til søknaden og rapportering. Eli Drivdal fagsjef forskning Mai 2015 EXTRASTIFTELSEN ExtraStiftelsen ble etablert i 1993 under navnet Stiftelsen

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år:

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år: Søknad om midler Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11 Vedlegg: Prosjektbes krivelse : Annet : 2008 05 28 Søknaden.doc 20080516 fra Charles Berlin.pdf Vedlegg 2 AN-AD brochure.pdf

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Horingsbrev om tildelingsordning og medlemsfordeler. Horingsfristen er sau til 20. juni 2014. Oslo 6. mai 2014

Horingsbrev om tildelingsordning og medlemsfordeler. Horingsfristen er sau til 20. juni 2014. Oslo 6. mai 2014 rextrastifteisen Helse og Rehabilitering Til medlemsorganisasjonene i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Karl Johans gate 23 B, 0159 Oslo Te122405370. Faks22405371 adm@extrastiftelsen.no Org. nr.

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Hvordan vurderer N.K.S. status vedrørende kvinnehelse i 2014?

Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Hvordan vurderer N.K.S. status vedrørende kvinnehelse i 2014? Kvinnehelse - 10 år etter kvinnehelsestrategien Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Innledning Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) viser til invitasjon fra Helsedirektoratet

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING 1 KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING Nordlandssykehuset HF har et eget forskningsfond for å stimulere og styrke forskningsaktiviteten ved de psykiatriske avdelingene i Bodø, Lofoten og Vesterålen.

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Høringssvar: tildelingsordning og medlemsfordeler

Høringssvar: tildelingsordning og medlemsfordeler NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 6764, St Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: St Olavs gate 25 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no ExtraStiftelsen

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Pakkeforløp - status og resultater. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Pakkeforløp - status og resultater. Prosjektdirektør Anne Hafstad Pakkeforløp - status og resultater Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Norges Parkinsonforbund ARBEIDSPROGRAM

Norges Parkinsonforbund ARBEIDSPROGRAM Norges Parkinsonforbund ARBEIDSPROGRAM 2009-2011 Forbundsstyret, fylkesforeningene, lokalforeningene og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta parkinsonrammedes og deres pårørendes interesser.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer