Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Hvordan vurderer N.K.S. status vedrørende kvinnehelse i 2014?

Transkript

1 Kvinnehelse - 10 år etter kvinnehelsestrategien Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Innledning Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) viser til invitasjon fra Helsedirektoratet og takker for muligheten til å komme med innspill om dagens utfordringer på kvinnehelseområdet. Invitasjonen har bakgrunn i det oppdrag som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt til Helsedirektoratet, om å utarbeide en rapport om dagens status på utfordringsbilde som ble skissert i kvinnehelsestrategien som oppfølger av forslagene i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge. Høringsfrist 27.juni. Hvordan vurderer N.K.S. status vedrørende kvinnehelse i 2014? N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon med historie tilbake til Hovedsatsningen den gang var å bygge folkehelsen og landet. Kampen mot tuberkulosen var i førersetet, men oppgavene innen helse- og omsorg sto i kø. Folkebad, helse for mor og barn, sommeropphold for barn og friluftsskolene. I 1914 ble den første kontrollstasjon for mor og barn åpnet. Dette var forløperen til dagens helsestasjoner. Osteoporose og reumatismesaken kom raskt til på N.K.S. sin dagsorden både m.h.t opplysning, men også forskning. Innovasjon har vært og er viktig for sanitetskvinnene. Nye tider, nye oppgaver. I NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge ble det påpekt behovet for åpnere prosesser i beslutninger og prioriteringer i helsetjenesten, der både kjønns- og brukerperspektivet skulle vektlegges sterkere. NOU Utredningen avdekket den gang en stor kunnskapsmangel og manglende integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og praksis. Utredningen foreslo mange tiltak med siktemål å skape strukturer, rutiner og redskaper som ville være med på å sikre integrering av kjønnsperspektiv i forskning og annen kunnskapsinnhenting, politikkutforming, forebyggingsarbeid, helsetjenester og velferdsordninger. Fordi N.K.S. så at vi var langt fra i mål på området kvinnehelse og kvinners livsvilkår, ble organisasjonens formål endret i 2009 til å ha et spesielt fokus på kvinner og kvinners livsvilkår. Kvinners livsvilkår har mange fasetter, derfor er vårt engasjement bredt. Vi er like opptatt av å bidra til forskning på kvinnehelse, som vi er til å arbeide for vilkårene til kvinner som er utsatt for vold, kvinner som lever i minoritetsmiljøer og kvinners rettigheter i samfunnslivet. I dag er vi ca medlemmer og med 700 lokale lag spredt over hele landet. N.K.S. ser behovet for og arbeider for et samspill mellom offentlige myndigheter og ideell sektor. N.K.S. mener det er et revisjonsbehov knyttet til strategi for kvinnehelse og behov for en felles strategi på tvers av ulike aktører og departement. Vi vil derfor påpeke behovet for å arbeide sammen i fellesskap. For å synligjøre N.K.S. sitt bidrag i arbeidet for kvinners helse og livsvilkår, viser vi til et eget vedlegg hva N.K.S. bidrar med på kvinnhelseområdet ( Vedlegg 1) og vårt prinsipprogram ( Vedlegg 2). 1

2 Behovet for en ny strategi om kvinners helse vil også vise seg i svarene vi fortløpende vil gi på spørsmålene fra Helsedirektoratet. Det har vært et sentralt innsatsområde etter at utredningen ble lagt fram å innarbeide kjønnsperspektiv i pågående beslutningsprosesser i departementet og dets underliggende organer. Utredningen foreslo mange tiltak og det skulle arbeides videre med kvalitetsvurdering og integrasjon av kjønnsperspektiv i statistikk, indikator- og rapporteringssystemer. NOU 1999 presenterte også kjønnsperspektivet som at det er eller skapes eller kommer til uttrykk som: biologi, identitet, symbol og struktur. N.K.S. mener det fortsatt er en stor utfordring å se kvinners helse og livsvilkår i lys av disse uttrykk. N.K.S. ser en positiv utvikling etter snart 15 år, men vi er langt fra i mål. Hvilke fremskritt er oppnådd innenfor kvinnehelse i de siste 10 årene? Betydningen av kjønn og genus for helse, sykelighet og behandling blir mer og mer kjent. Inntog av flere kvinner i medisinen har også bidratt til større fokus på kvinnehelse. Likeledes ser vi at kvinnelige stortingsrepresentantene også tar opp problemstillinger omkring kvinner og helse. Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ble opprettet i 2006 og representerte en satsning på kvinnehelse med fokus både på reproduktivitet og kjønnsforskjeller. I forhold til noen sykdommer som rammer kvinner spesielt, kan vi se en nedgang. Til eksempel i antall krefttilfeller f. eks. for livmorhalskreft, der diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen. HPV vaksine for 12. åringer ble innført i Alle jenter i 7. klasse får tilbud om HPV- vaksine gjennom barnevaksinasjons- programmet. Vi ser også en økning i brystkreftoverlevelse (Kreftregisteret 2014). Tilbud om mammografi er innført for alle norske kvinner mellom år, og ble landsdekkende i 2005, selv om diskusjon om effekt av screening fortsatt er der. Ett tydelig savn i NOU 1999 var minoritetskvinnehelse. I 2003 ble Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) opprettet for å fremme kunnskap om helse og omsorg for innvandrere og deres etterkommere i Norge. Hvilke områder innenfor kvinnehelse er det fremdeles utfordringer? Helse angår oss alle og må sees i et likestillingsperspektiv. N.K.S. legger vekt på at alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. Likestilling mellom kjønnene er en verdi som det er politisk enighet om, men N.K.S. vet at det å ha et kjønnsperspektiv på helse også kan synliggjøre en uønsket ulikhet mellom menn og kvinner. Kjønnsperspektivet står sentralt i kvinnehelse og likestilling i medisinen betyr å ta kvinnen på alvor. N.K.S. mener at det er viktig å få rask, adekvat og relevant behandling for alle syke basert på adekvat kunnskap. N.K.S. mener det er behov for større fokus på rettferdighet mellom kjønnene på like premisser og likestilling av kjønn i diagnose, utredning, behandling og oppfølging av sykdom. Likestilling i medisin og helse burde gjenspeiles i styrende dokumenter bl.a. i folkehelsemeldingen, og ble fremmet av N.K.S. under forrige regjerings høringsrunde på meldingen. I NOU Politikk for likestilling, ble det vist til sosial helse og behovet for å integrere inntekt, oppvekst, arbeid, helse, adferd, 2

3 helsetjenester og sosial inkludering som indikatorer i rapportering. Her savnet N.K.S. en mer nyansert tilnærming på kjønnsdimensjonen i helsetjenesten og i medisinen og behov for likestilling i pasienters møte med helsetjenesten. Kanskje den kommende meldte folkehelsemelding kan klare dette. Likestilling er ikke det samme som likhet. Kvinner lever fortsatt noe lenger enn menn, men er mer syke. Kvinnenes rettigheter har historisk sett hatt dårligere kår enn mennenes. Er dette likestilling? Hva består den økte sykeligheten av? Jo eldre du blir, jo større er sjansen for at du blir syk. Kvinner har ofte yrker som gjør dem syke, ofte referert til som bære- og trøsteyrker. Mange har også fortsatt dobbelt ansvar hjemme. Det er ofte kvinnen som får ansvaret for mannen når han blir syk. Det er kona som engster seg, og som passer på at mannen kommer seg til legen. Og sykefravær øker blant kvinner. Vi vet ikke helt hvorfor. Likestillingsperspektivet var tydelig også på kvinnehelseområdet under Nordisk Forum som nå ble avholdt i juni i Malmø og ett av de 12 punkter som bygget på Beijing plattformen fra 1995 og ble overlevert likestillingsministrene i alle de nordiske landene av kvinnebevegelsen i Norden. ( KRAV_slutdokument.pdf) Under Nordisk Forum hadde N.K.S. i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse to programposter knyttet til kvinnehelse og kvinners reproduktive rettigheter og helse i et likestillingsperspektiv. Det eksisterer fortsatt begrenset kunnskap om kvinners helse og livsvilkår Vi mangler fortsatt kunnskap om typiske kvinnesykdommer, og tradisjonelt har det vært lav forskningsinnsats på flere områder innen kvinnehelse. Lenge har N.K.S. visst at det er kjønnsforskjeller i forekomst og behandlingsrespons for flere sykdomsgrupper, og det er sannsynlig at økende kunnskap om slike kjønnsforskjeller vil få større betydning i fremtiden. Flere kunnskapshull finnes, f.eks. er innenfor psykisk helse. Behov for ytterligere satsning på kjønnsforskjeller i helse Det er velkjent at diagnose ikke alltid har vært adekvat for kvinner, ei heller behandling, og i helsetjenesten er forskjellsbehandling fortsatt et tema. Det kjønnsspesifikke perspektivet må tillegges mere vekt både i klinisk praksis og i forskning. Kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv i medisinsk forskning er nødvendig fordi sykdom rammer kvinner og menn ulikt. N.K.S. mener at å ta kvinners sykdom og lidelser på alvor betyr et helsevesen som tar i bruk kjønnsspesifikk kunnskap der den finnes og etterspør eller fremskaffer den der den ikke finnes. N.K.S. er av den oppfatning at det er langt igjen til å ta kjønnsdimensjonen i medisinen alvorlig, og en tilfredsstillende satsing på kvinnehelseforskning i Norge både fra myndigheter og fagmiljø er derfor nødvendig. N.K.S. mener at å ha et kjønnsperspektiv vil øke forståelse for trekk som er positive for kvinners helse, og i neste omgang også for menn. Kjønnsdimensjonen må inngå som premiss for forskning, forebygging og helsetjenester. 3

4 Kvinnehelse er mer enn «bikinimedisin» Folk flest tenker fortsatt på kvinners sykdommer og plager, som tradisjonell konsekvens av kjønn og biologi. Kvinner har livmor, eggstokker og melkeproduserende bryst, og kan naturlig derfor også plages av lidelser og sykdom i disse organer. Vanligvis tenker ikke folk på at også andre sykdommer kan være riktige kvinnesykdommer. Noen sykdommer rammer kvinner mer enn menn, som revmatiske lidelser, ME, MS og spiseforstyrrelser. Andre sykdommer kan ramme kvinner på en annen måte enn menn, og i det siste har flombelysningen blitt rettet mot hjerte/kar problematikk, der symptomene for et hjerteinfarkt til eksempel kan opptre annerledes hos kvinner enn hos menn. N.K.S. foreslår økt oppmerksomhet, utvikling av god kunnskap og tilbud overfor plager og sykdom som vi vet rammer kvinner mer, eller befolkningsgrupper som i hovedsak er kvinner. N.K.S. mener at det er et økt behov for innsats og økt oppmerksomhet på at kvinnehelse er mer enn sykdommer knyttet til de reproduktive organer. N.K.S. foreslår et kapittel i kommende folkehelsemelding som tar for seg kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Forskning på kvinners helse må økes, prestisje og status må økes Det er begrenset kunnskap om kvinners helse og livsvilkår, og feltet er ikke bare forsømt, men har i tillegg for lav status også i medisinske fagmiljøer. N.K.S. mener at kvinnehelse må synliggjøres i aktuelle offentlige dokumenter kvinnehelse og forståelse av kjønnsforskjeller må synliggjøre i alle helseprofesjonsutdanninger I alle ledd av helsetjenesten bør det rettes mer fokus på sårbare grupper kvinner Fokuset på seksuell og reproduktiv helse må styrkes Utredningen NOU 1999 medførte at Regjeringen i 2003 laget en egen kvinnhelsestrategi som inngikk i stortingsmelding 16, resept for et sunnere Norge. Ett av tiltakene som ble foreslått var å styrke forskningen på kvinners helse. Derfor ba Helse og omsorgsdepartementet Forskningsrådet om å utarbeide en statusrapport og en vurdering innenfor relevante temaer innenfor kvinnehelse. Forskningsrådet avga, etter vår mening en meget begrenset rapport i 2005 som inneholdt kun finansierte prosjekter fra Forskningsrådet helt eller delvis fra år Gjennomgangen viste store kunnskapshull innenfor de temaer som ble presentert og påfallende svak dekning av de helsespørsmål som tradisjonell medisin har dårligst grep om eks. muskelsmerter, fibromyalgi og minoritetskvinnehelse. N.K.S. mener at det bør etableres en nasjonal database over kvinnhelseforskning der alle miljø inkluderes, også private og ideelle forsknings aktører. N.K.S. mener det bør opprettes et eget forskningsprogram innen kvinnehelse i Forskningsrådet. Kvinner må inkluderes i forskning 65 % av all forskning foregår fortsatt på menn. Det bør derfor tas hensyn i mye større grad at det er to ulike kjønn og sykdom bør studeres i det perspektivet. 4

5 Se kvinnehelse i et livsløpsperspektiv og øk satsning på kjente kunnskapshull Fordi kvinner og menn er forskjellige, vil ulike tiltak ha ulik effekt, og i noen tilfeller må det tas i bruk forskjellige virkemidler overfor kvinner og menn. Et kvinneperspektiv innebærer å fokusere spesielt på kvinners helse på de områder hvor vi vet at strukturelle eller biologiske forhold gjør at et slikt fokus er nødvendig. Til eksempel er hjerte og karsykdom, som i dag den viktigste dødsårsak blant kvinner i Norge, og vi må vite mer om kjønnsperspektivet. Andel eldre kvinner øker og vi vet lite om eldre kvinners helse og livskvalitet. Svangerskapets betydning i generasjoner, hormonbehandlings konsekvens for infertilitet og overgangsalder, er alle temaer vi vet for lite om. Nye tema som trenger oppmerksomhet Kroppspress blant unge (skjønnhetstyranniet) Det enorme kroppshysteriet i dagens samfunn gir store konsekvenser for ungdoms forhold til egen kropp, utseende, selvbilde og selvtillit. Higen etter det perfekte kan gå så langt at det hindrer normal livsutfoldelse og kan føre til fysisk og psykisk sykdom. Flere jenter enn for få år siden forteller at de har et negativt selvbilde og er misfornøyd med egen kropp (NOVA rapport 2-14) Det rapporteres om stadig yngre jenter som lider av spiseforstyrrelser. Vold i nære relasjoner Vold og overgrep mot kvinner skjer i alle samfunn og i alle samfunnslag, og sammenhengen mellom vold, overgrep og andre alvorlige livsbelastninger og helse er svært godt dokumentert. Kvinner har oftere selvmordstanker, er deprimerte, har posttraumatisk stress og andre stress symptomer. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette har igjen samfunnsmessige konsekvenser og utgjør et direkte hinder for et lands politiske og demokratiske utvikling. I tillegg medfører volden både den utsatte og samfunnet store økonomiske kostnader innenfor helse (psykisk og fysisk) innenfor arbeidslivet (sykemeldinger), kostnader for politiet, rettssystemet etc. Mange kunnskapshull fortsatt og tiltak etterlyses. Minoritetskvinnehelse Mange kunnskapshull finnes innenfor dette området. Vi vet at Innvandrerkvinner er betydelig overrepresentert når det gjelder psykiske lidelser. Psykiske lidelser øker med alderen og fra 40 år og oppover har nærmere 40 % av innvandrerkvinnene psykiske plager. Hva er årsakene? Psykisk helse er tett koblet sammen med sosiale forhold, livssituasjon, økonomiske forhold og familierelasjoner. Det å flytte til et nytt land medfører tap av sosiale nettverk, og for mange også tap av følelsen av mestring i hverdagen. Mange minoritetskvinner kommer fra land med krig og fattigdom, har oppholdt seg i flyktningeleirer og bærer ofte på traumatiske erfaringer i tillegg til savn. Andre følger av migrasjonsprosessen kan være følelsen av skuffelse, isolasjon, diskvalifisering, utrygghet, kommunikasjonsproblemer, møte med fordommer og endret bosituasjon. For den yngre generasjonen kan bl.a. spørsmål om identitet og kulturell tilhørighet virke mentalt belastende. Generasjonskonflikter og identitetsforvirring, eller bare utmattelsen det å veksle mellom ulike identiteter og koder for samhandling kan føre til, gjør at mange minoritetskvinner unge som eldre ikke makter å bli del av et sosialt nettverk, eller ikke klarer å opprettholde de nettverkene de blir en naturlig del av. 5

6 Se videre i vedlegg 1 - N.K.S. bidrar på kvinnhelseområdet. Kunnskapshull må fortsatt identifiseres, oppmerksomhet må øke De fire siste år har N.K.S. i samarbeid med både NSH, Tryg forsikring, Forskningsrådet og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus, arrangert årlige nasjonale fag og forskningsdager med temaer innenfor kvinnehelse i et livsløpsperspektiv og kjønn i den hensikt å identifisere kunnskapshull og å diskutere kjønnsperspektiv og genus, hva status er og hvor veien bør gå for kvinnehelseforskning i Norge. I tillegg har vi hatt åpne publikumsdager om kvinnehelse hvor mange hundre har funnet veien til våre arrangementer. N.K.S. tok nå i begynnelsen av juni et initiativ til en middag hvor vi samlet ledende fagfolk på kvinnehelse for å diskutere framtidens kvinnehelseutfordring i lys av invitasjonen fra Helsedirektoratet. Vi ser tydelige utfordringer på reproduktiv helse og svangerskapsomsorg. Flere eldre gravide, overvekt blant gravide, utfordringer i forhold til keisersnitt, gravide minoritetskvinner. Med å sikre tilgang til reproduktiv helse, mener N.K.S. å sikre kvinner tilgang til trygge svangerskap og fødsler, tilgang til lovlige og trygge aborter, tilgang til moderne prevensjonsmidler, helsetjenester knyttet til seksualitet og reproduksjon, samt seksualundervisning. Økt fokus på minoritetskvinnhelse er nødvendig. Selv om vi er i positiv utvikling, eksisterer det fortsatt stor kunnskapsmangel om migrasjon og helse i Norge blant helsepersonell. Siste tids fokus på ernæring bl.a. tydeliggjør dette behovet. En ny nordisk kvinnehelsefagkonferanse er i planlegging 4.desember i samarbeid mellom N.K.S. og Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse og Institutt for medisin og samfunn ved UiO, samt flere av ledende fagfolk på kvinnehelseområdet i Norge. Vi tenker oss at den 4.desember er en form for «kickoff» for å starte et arbeid for å diskutere framtidens kvinnehelseutfordring blant forskere og fagfolk. Alle interesserte vil være velkomne. Vi ser for oss flere møter og konferanser rundt om i landet og vi ønsker å invitere Helsedirektoratet og Helse -og omsorgsdepartement til samarbeid om disse møtene. I arbeidet med kvinnehelse videre er det viktig og ikke å satse på å inkludere alt vi vet mye som sier «hvor skoen trykker». La oss starte der. Vennlig hilsen Norske Kvinners Sanitetsforening Anne-Karin Nygård generalsekretær Elisabeth T. Swärd saksbehandler 6

7 Vedlegg 1. N.K.S. bidrar på kvinnhelseområdet Vedlegg 2. N.K.S. prinsipprogram 7