Kvinner og barn først Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsstrategi

Transkript

1 Kvinner og barn først Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsstrategi Innledning Forskningsstrategien bygger på N.K.S. sin formålsparagraf og strategisk plan. Formålsparagraf N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner. N.K.S. skal i løpet av planperioden være: landets ledende organisasjon knyttet til utviklingen av kvinners livsvilkår den foretrukne organisasjonen for de som er opptatt av kvinners livsvilkår Strategiske områder De strategiske områdene er: Helse- og sosialområdet Organisasjonen N.K.S. og samfunnet. Fra vugge til grav I all hovedsak bygger strategisk plan for videre på innholdet i strategisk plan Norske Kvinners Sanitetsforenings strategiske plan for ble vedtatt på N.K.S. sitt landsmøte i Den viser vei og er retningsgivende for arbeidet på alle nivå i organisasjonen de nærmeste årene. Strategisk plan er overordnet og prinsipiell og er et viktig styringsdokument for hele organisasjonen. Ut fra denne utgår også den reviderte forskningsstrategien for Innen kvinnehelse inneholder strategisk plan en mer hensiktsmessig organisering av arbeidsområdene der arbeidet er organisert i en matrise som følger et kvinneliv fra vugge til grav. Organisasjonen har valgt ut fem strategiske områder innen kvinners livsvilkår: Kvinnehelse, vold mot kvinner, forskning, integrering samt arbeid og samfunn. I tillegg har N.K.S. satsningsområder som skjønnhetstyranniet og aldring og kvinners helse. For de strategiske områder innenfor kvinners livsvilkår er det utarbeidet en egen livsløpsmatrise der kvinners livsløp er delt inn i fire aldersgrupper: 1

2 0-12 år, år, år 50+ Sanitetskvinnene erkjente tidlig behovet for kunnskap og kompetanse som grunnlag for handling. Derfor står forskning og utvikling også i dag sentralt i organisasjonens arbeid. Også her søker vi å tette hull i samfunnet kunnskapshull. «Kvinner og barn først» avløser forrige forskningsstrategi Jentene har rangen fra Denne reviderte strategien tar spesielt utgangspunkt i organisasjonens fokus på kvinnehelse og kvinners livsvilkår, der barn også inkluderes som en naturlig del av kvinners liv. Forskningsstrategien er et førende dokument som tar for seg organisasjonens eget ansvar og engasjement, og den legges også til grunn ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, samt utpeking av satsningsområder. Den er også grunnlag for planlegging og organisering av forskning og utvikling på et overordnet nivå og den kan også brukes for evaluering av forskningsinnsatsen i organisasjonen. Forskningsstrategien skal angi retning og valg for å nå organisasjonens mål på området, og bør være så konkret at den vil være til nytte i det løpende arbeidet som plandokument og verktøy i FoU spørsmål. Den kan også brukes eksternt. Forskningsstrategien må i tillegg sees i samsvar med andre strategier som til eksempel informasjonsstrategien. N.K.S. ER TIL FOR ANDRE ORGANISASJONENS MOTTO: I de små ting frihet I store ting enighet I alle ting kjærlighet Mottoet er styrende for hvordan N.K.S. utvikler og utøver arbeidet i organisasjonen. Lokalforeningene har en forankring i sitt lokalsamfunn og har frihet til å iverksette handlinger ut fra lokale behov innenfor organisasjonens formål. De nasjonale sakene er det enighet om og disse er den røde tråd i organisasjonen. Disse områdene arbeides det med sentralt, på fylkesnivå og i lokalforeningene. Norske Kvinners Sanitetsforening har ca medlemmer og over 700 lokalforeninger og er en av de største frivillige organisasjoner i Norge. En viktig grunn er at N.K.S. til alle tider har vist vilje til å endre seg i tråd med samfunnsutviklingen. 2

3 2. Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S. N.K.S. har i alle år bidratt med store økonomiske midler innen forskning og utviklingsarbeid, og vil fortsatt være en sentral aktør på dette området. Organisasjonens egne fond, med midler innsamlet fra foreningene, og midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, vil være de sentrale finansieringskilder. Med økonomisk støtte fra N.K.S. er det etablert ny viten og utviklet nye behandlingsmetoder som har kommet store grupper i samfunnet til gode, til eksempel revmatismesaken. N.K.S. har i over hundre år stått i første rekke for bedret folkehelse og mer verdige livsvilkår. En viktig del av arbeidet har vært kanalisert gjennom økonomisk støtte til klinisk rettet forskning og til øvrige pasient/brukerrettede utviklingsprosjekter for å fremme helse. N.K.S. har siden 1982 gitt mer enn 130 millioner til forskning på kvinnehelse Finansieringskilder for FoU aktivitet i N.K.S Egne, øremerkede fond N.K.S. har en rekke øremerkede fond for forskning og utvikling. Det eldste fondet, Kreftfondet, ble etablert så tidlig som i Årlig bevilger N.K.S. en betydelig sum, basert på innsamlede midler og tilførsel av avkastning. Fondenes størrelse varierer fra år til år. Sentralstyret er den bevilgende myndighet. N.K.S. har følgende fond: Kvinnemedisinsk forskningsfond Fond for barn og unge Kreftfondet Fond for psykiske lidelser Osteoporosefondet Utenlandsfondet Fond for revmatologi o Blidensolfondet barnerevmatologi 1 1 For å kunne nå fundamentale mål som nytte, kvalitet, orginalitet og relevans på forskningen, er det etablert dialog med sentrale aktører på det barnerevmatologiske området, for å få innspill til å kartlegge områder der det er behov for pasientrettet, klinisk forskning, for dernest å konkretisere prosjekt som kan bidra med ny kunnskap, teknologi og eller metoder til beste for pasientgruppen og for samfunnet som helhet. 3

4 2.1.2 ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering I tillegg til egne fond forvalter N.K.S. forsknings og utviklingsmidler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som eier og fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra, som ble stiftet i I 1995 kom Norske Kvinners Sanitetsforening med. Norsk Tipping er operatør for spillet, og Extra er et tallspill som ikke fremmer spilleproblemer. ExtraStiftelsen består i 2014 av 28 frivillige organisasjoner. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Tildeling av midler fra overskuddet finner sted i november hvert år. N.K.S. er en av flere søkerorganisasjoner som fremmer søknader om støtte hver vår, etter en betydelig og omfattende søkerprosess fra 1. april til midten av juni. Overskuddet var i 2013 på 220 millioner kroner, som fordeles til frivillige organisasjoners helseprosjekter. I 2013 satte ExtraStiftelsen i gang et strategiarbeid for de kommende år hvor fremtidig finansiering og utvikling av stiftelsen står sentralt. Dette kan medføre endringer. 1. Samarbeid Mange øvrige aktører med ulike oppgaver, prioriteringer og funksjoner er også knyttet til FoU aktivitet, og flere egner seg som samarbeidspartnere for N.K.S. Samarbeid og samordning vurderes løpende med ulike aktører. Siden 2011 har det årlig vært avholdt fag og forskningsdager med kvinnehelse som tema, utfra å identifisere kunnskapshull og etterspørre kjønnsdimensjoner. Samarbeidspartnere har vært Norges Forskningsråd og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. I 2014 arrangeres ny fagdag: Kvinnehelse i livsløpsperspektiv med fokus på kunnskapshull. Konferansen arrangeres sammen med også andre fagmiljøer for kvinnehelse: NTNU i Trondheim og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. I tillegg inngår N.K.S. nå i ulike forskningsnettverk. Nettverk for voldtektsforskning ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo og N.K.S. deltar jevnlig i CORE kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo og i forskningsmøter på voldsområdet i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Forskningsmiljøer som NOVA og RBUP, FAFO, og Idrettshøyskolen inngår også i samarbeid. N.K.S. deltar i tillegg i jevnlige frokostmøter og seminarer som omfatter våre strategiske områder på forskningsfronten til eksempel Rettighetsfrokoster i Redd Barna og møter i Blå Kors og Røde Kors. I tillegg søkes det ulike instans for støtte til organisasjonens arbeid. Scheiblers stiftelse har til eksempel gitt støtte til det forskningsbaserte e-helseprogrammet og barseldepresjonsprosjektet «Mamma-Mia» som skal tilbys alle fødende i Norge og som eies av N.K.S. Fra 2014 er N.K.S. med i et forskningsforum som ble dannet i 2000 på invitasjon fra Norges Forskningsråd (NFR). Den gang ble Kreftforeningen, Nasjonalforeningen og ExtraStiftelsen invitert. Siden har det vært avholdt jevne møter for å diskutere bruken av overskuddet fra Extraspillet innen forskning og å diskuterer best mulig total utnyttelse av forskningsmidlene innenfor medisin og helse samt den enkeltes forskningsstrategi. 4

5 2. Definisjoner, begrepsavklaring og avgrensninger Forskning flytter grenser og må ha høy kvalitet for å være troverdig og nyttig, og den må være kreativ og grensesprengende for å generere ny kunnskap. I kontakt med andre forskningsmiljøer, forskningsinstitusjoner og forskningsbyråkrati, er det nyttig å ha satt seg inn i definisjoner og begreper som berørende medisinsk og helsefaglig forskning. Aktuelle og sentrale begreper vises derfor i eget vedlegg. Se Vedlegg Satsninger Norske Kvinners Sanitetsforening legger følgende føringer for sin strategiske satsing: 5.1 Kvinnehelse under lupen Norske Kvinners Sanitetsforenings hovedfokus er kvinners livsvilkår. N.K.S. har siden oppstarten vært en svært viktig aktør innen helse- og sosialområdet. Det gjelder både som politisk pådriver, og som en betydelig leverandør av helse- og omsorgstjenester. Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt kvinnehelse som hovedsatsningsområde siden 2007, og i dag er sanitetskvinnene også sterkt engasjert i arbeid for ivaretakelse av livsvilkårene til kvinner med minoritetsbakgrunn. N.K.S. ønsker å kunne være et korrektiv til de offentlige myndigheter og et supplement på kvinnehelseområdet. Innenfor kvinnehelseområdet har N.K.S. som mål i strategisk plan å arbeide aktivt for å tette kunnskapshull på kvinners helse og livsvilkår og for å formidle kunnskap om dette gjennom 0-12 år Å arbeide for økt kunnskap knyttet til jentebarns helse og livsvilkår, med særlig fokus på - barn som er utsatt for eller vitne til vold - minoritetsjenters spesielle utfordringer år Å arbeide for økt kunnskap knyttet til unge jenters helse og livsvilkår, med særlig fokus på - jenter som er utsatt for eller vitne til vold og seksuelle overgrep - minoritetsjenters spesielle utfordringer - reproduktiv helse år Å arbeide for økt kunnskap knyttet til voksne kvinners helse og livsvilkår, med særlig fokus på - kvinner som er utsatt for vold og seksuelle overgrep 5

6 - minoritetskvinners spesielle utfordringer - reproduktiv helse - likestillingsspørsmål 50 + Å arbeide for økt kunnskap om voksne og eldre kvinners helse og livsvilkår, med særlig fokus på - kvinner som er utsatt for vold og seksuelle overgrep - eldre minoritetskvinners spesielle utfordringer - likestillingsspørsmål 5.2 Identifisere og etterspørre kjønnsspesifikk forskning I flere år har Norske Kvinners Sanitetsforening gjennom resolusjoner, pressemeldinger og høringer mm. konstatert med bekymring at kvinners helse og livsvilkår er forsømte områder innen norsk forskning. Til tross for at det har vist seg å være store kjønnsforskjeller når det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer, baseres fortsatt behandling av kvinner på begrenset relevant kjønnsspesifikk kunnskap. Det er fortsatt store medisinske kunnskapshull når det gjelder kvinners helse, og på tross av prosjekter som Kvinners helse (Forskningsrådet) og liknende, er det langt igjen til en tilfredsstillende satsing på kvinnehelseforskning i Norge. Et viktig virkemiddel for å bedre på denne situasjonen er å utarbeide et eget forskningsprogram for forskning på kvinners helse slik daværende regjering lovte i Soria Moria-erklæringen fra Dette løftet har regjeringen imidlertid løpt ifra. Det er nå 10 år siden forrige kvinnehelsestrategi og N.K.S. fronter stadig behov for en ny kvinnehelsestrategi fra Regjeringens hånd. 5.3 Medisinske kunnskapshull Norske kvinner har mange gode forutsetninger for å ha god helse. Likevel møter de en rekke utfordringer på helsefronten. N.K.S. er en betydelig aktør når det gjelder kvinners helse og livsvilkår, og kvinnehelseperspektivet går som en rød tråd gjennom virksomheten enten det gjelder hva slags forskningsprosjekt vi støtter, eller hvilke nye arbeidsområder vi griper fatt i. Kvinner lever lenger enn menn, men blir oftere rammet av kroniske sykdommer. Når det gjelder typiske kvinnesykdommer er det mange "medisinske kunnskapshull". Mye av den medisinske forskningen gjennom tidene er blitt gjort på menn. Det har vist seg å være store kjønnsforskjeller både når det gjelder utbredelse, symptomer og behandling av en rekke sykdommer. Påvirkning fra hormoner har betydning for sykdomsutvikling og antakelig også med tanke på legemiddeleffekt. Kvinner er biologisk forskjellige fra menn, og vi mangler også fortsatt mye kunnskap om alle kliniske konsekvenser av kjønnsforskjeller i medisinen og farmasiens verden. (Løchen og Kvan, 2010). Derfor har N.K.S. satt ekstra fokus på forskning på kvinners helse og livsvilkår. Gjennom organisasjonens forskningsfond støttes forskning på kvinners helse, reproduksjon, spesielle sykdommer og lidelser. 6

7 Medisinsk og helse- og sosialfaglig forskning innenfor kvinners livsvilkår skal bl.a. gi kunnskap om: grunnlaget for god psykisk og fysisk kvinnehelse årsaker til sykdom og nedsatt funksjonsevne innenfor kvinnehelseområder effektive metoder for forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering innenfor kvinnehelseområder helse og funksjonseffekter ved bruk av ny teknologi 5.4 N.K.S. skal være ledende i å initiere forskning på kvinners livsvilkår Organisasjonens brede arbeid med inkludering av minoritetskvinner illustrerer hvordan N.K.S. engasjerer seg i nye og aktuelle kvinnespørsmål som angår kvinners helse og livsvilkår. Å ta pulsen på tiden vi lever i og se det andre ikke ser, er en viktig egenskap for organisasjonen. 4. Forskningens kvalitetskrav, relevans og organisering vedr. egne fond Forskning er forankret i lover, regler og forskrifter, og skal foregå i henhold til disse. Helseforskningsloven som trådte i kraft 1.juli 2009 legger føringer ved søknader om midler til Norske Kvinners Sanitetsforenings fond. FoU aktivitet i regi av N.K.S. skal ha relevans for organisasjonens satsingsområder og profil. Et velfungerende og organisert forskningssystem i N.K.S. med en hensiktsmessig arbeidsdeling, spesialisering og konsentrasjon, er viktige bestanddeler i organisasjonen. Det er flere aktører og disse har forskjellige roller og oppgaver. N.K.S. har en operativ rolle med hensyn tilt å forvalte tilførte midler både fra egne fond og fra andre aktører, f.eks. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. 5. Organisering 7.1 Lokale sanitetsforeninger Norske Kvinners Sanitetsforening er bygget opp av lokale sanitetsforeninger med underavdelinger. Lokale sanitetsforeninger har et sterkt engasjement mht. å samle inn midler til organisasjonens egne fond. Midlene er samlet inn av sanitetskvinner over hele landet blant annet ved salg av fastelavnsris, maiblomster og julemerker. N.K.S. mål er også i fremtiden å kunne bidra til forskning og utvikling på viktige områder, og organisasjonen er derfor helt avhengig av at lokalforeningene stiller opp med innbetaling til fondene. 7

8 7.2 Landsstyre Sentralstyre Sentralstyret tildeler midler fra organisasjonens egne fond. 7.3 Sekretariatet Sekretariatet er organisasjonens administrative apparat og ledes av generalsekretæren. Sekretariatet har gjennom generalsekretæren og faglige rådgivere en rådgivende rolle i forskningsarbeidet, og skal lage handlingsplaner for å nå de strategiske målene. Rådgiverrollen gjennom forskningsansvarlig er sentral i forhold til utarbeidelse av forskningspolitiske dokumenter, og som faglig anbefaler i tildelingsprosessen mht. egne fond gjennom bl.a. å gi anbefalinger om disponering av strategiske forskningsmidler. I tillegg er rådgiveren sentral mht. utarbeidelse av eksternt finansiert søknader, til eksempel mht. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, samt aktiv i både intern og ekstern profilering av organisasjonens engasjement og aktivitet på FoU fronten. 7.4 Ekspertpanel Sakkyndig konsulentbistand fra faglige rådgivere og vurdering fra eksperter kan innhentes ved behov. N.K.S. råd for forskning og utvikling er et ekspertpanel som vurderer nye søknader etter behov og definerte kriterier. Ekspertpanelet arbeider via e- post, og får oversendt nye søknader til konfidensiell vurdering. Ekspertpanelet følger egne retningslinjer for habilitetsvurdering ved behandling av forskningssøknader. Panelet har samlet sett en variert medisinsk og helsefaglig kompetanse. Generalistkompetanse er viktig, men også representanter som er godkjente spesialister i en eller flere medisinske spesialiteter er representert. Ekspertpanelet er fleksibelt i struktur og kompletteres med øvrige fagkyndige dersom behov for spesielle vurderinger. Ekspertpanelet kan også benyttes som faglig rådgivende i aktuelle søknadsprosesser om eksterne midler. 6. Retningslinjer for Norske Kvinners Sanitetsforenings fond for Forskning og Utvikling (FoU) Retningslinjene revurderes ved behov i henhold til hvilke satsingsområder innen forskning Norske Kvinners Sanitetsforening vil prioritere, og i henhold til pris og lønnsjusteringer i samfunnet. 2. Alle flerårige søknader om fornyet støtte går rett til behandling i Sentralstyret. 3. FoU midler tildeles det formål det er søkt for og skal etterkomme organisasjonens krav om regnskap og revisjon, samt administrativ 8

9 forankring og formidling av resultat, spesifisert i kontrakter mellom N.K.S. og aktuell prosjektleder. 4. Det kan ikke bevilges midler til andre organisasjoner, til drift, eller til delfinansiering der ikke N.K.S. inngår som likeverdig part. 5. Søknadsprosessen er elektronisk, og søknadsskjema med veiledning lastes ned via Norske Kvinners Sanitetsforenings nettsider: 6. Det er en felles søknadsfrist for N.K.S. fond på høsten. 7. For å bli registrert som søker, og for å få behandlet søknaden kreves: Personopplysninger og et kort sammendrag av prosjektbeskrivelse på norsk. Sammendraget må inneholde: bakgrunn, målsetting, målgruppe, forventede resultater/prosjektets betydning, fremdriftsplan, budsjett og søknadsbeløpet. Prosjektet skal beskrive produktet av FoU aktiviteten. Den skal ha en plan for formidling og bruk av resultater 8. Til forskningssøknadene kreves egen protokoll som også inkluderer etikk, opplysninger om metode og prosjektets vitenskapelig betydning samt gjennomføringsplan. Prosjektplan og forskningsprotokoll kan være på engelsk. 9. Søknaden fremmes elektronisk som e-post til sekretariatet, som registrerer søknaden og bistår søkere med veiledning i prosessen, samt kvalitetssikrer søknadens innhold og er saksbehandler i prosessen. 10. I tilfeller hvor administrasjonen trenger ytterligere bistand og ekstern vurdering innhentes sakkyndig konsulentbistand fra et ekspertpanel og/eller fra andre faglige rådgivere. 11. Ekspertpanelet bistår i vurderingen av nye forskningssøknader. Ekspertpanelet arbeider via e-post, og får oversendt nye søknader til konfidensiell vurdering. Ekspertpanelet har en viktig rolle mht. å vurdere forskningssøknadenes forskningstekniske og vitenskaplige kvalitet. Ekspertpanelet følger egne retningslinjer for habilitetsvurdering ved behandling av forskningssøknader 12. Administrasjonen innstiller for Sentralstyret i prioritert rekkefølge innen de enkelte fond etter egen kvalitativ vurdering og evt. uttalelse fra organisasjonens ekspertpanel og/eller øvrige sakkyndige. 13. Sentralstyret behandler innstillingen i begynnelsen av desember. 9

10 14. Sentralstyret står fritt til å tildele hele eller deler av rammebevilgningen for det enkelte år. Ubenyttede midler tilbakeføres til det aktuelle fondet. Det kan også bevilges midler fra fri kapital. 15. Ved søknad om doktorgradsstipendier bør det innstilles på at midler utbetales i minimum tre år. Midler for år 2 og 3 må da øremerkes ved overføring av ny rammebevilling. Det kreves ny søknad for hvert år med rapportert god framdrift. Er prosjektet ikke avsluttet innen 3 år, er det mulig å søke om tilleggsbevilgning. 16. Ved søknad om post.doc stipend bør det innstilles at midler utbetales i 1-3 år. 17. Retningslinjer for fondene vil ligge til grunn for vurdering av søknadene. og følgende overordnede føringer for legges til grunn for innstilling: Prosjektet skal bidra til å synliggjøre N.K.S. og være i samsvar med organisasjonens strategiske plan på FoU området, fondenes føringer og områdenes handlingsplan Midler til forskning vil variere i innretning, størrelse og utforming, med ulike metodiske tilnærminger. Midler kan gis til grunnforskning og anvendt klinisk forskning samt translasjonsforskning og samfunnsvitenskapelig forskning med hovedvekt på prosjekter innenfor kvinnehelse og ivaretakelse av kvinners livsvilkår, med unntak av fondet for barn og unge. Midler til utviklingsarbeid kan gis til mer kortvarige utviklingsprosjekter øremerket kvinnehelse og ivaretakelse av kvinners livsvilkår med unntak av fondet for barn og unge Forskningssøknaden skal være av god forskningsteknisk kvalitet, og ha kunnskaps- og organisasjonsrelevans for N.K.S. Søknaden skal redegjøre for forskningsdesign, dvs. avklare databehov, og beskrive metoder som er planlagt, og følge etiske krav. Forskeren og forskningsmiljøet som søknaden presenterer, må inneha den nødvendige kompetansen til å håndtere metodene og til å vurdere resultatene. Søkeren må vise motivasjon og være faglig kvalifisert med tilstrekkelig og dokumentert kompetanse. Vitenskapelige meritter/gjennomføringsevne skal også tydeliggjøres i forskningsgruppen og miljøet rundt søker. Søknadene må sikres at de bidrar til nytekning og har en tilstrekkelig god kvalitet, habilitet og ambisjonsnivå. Prosjektene må ha en klar problemstilling og benytte seg av metoder som er egnet til å gi svar. Søknaden skal ha godt definert forskningsmål med forskbare problemstillinger. Prosjektet skal være originalt og nyskapende og utvise etisk forsvarlighet. Det må være sannsynliggjort at prosjektet lar seg gjennomføre. 10