Forskning om kvinners helse i Forskningsrådet Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse Gardermoen Avdelingsdirektør Mari Nes

Transkript

1 Forskning om kvinners helse i Forskningsrådet Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse Gardermoen Avdelingsdirektør Mari Nes

2 Disposisjon Superkort om Forskningsrådet Litt historikk kvinnehelse- og kjønnsforskning Sentrale dokumenter Finansiering av kvinnehelseprosjekter i dag

3 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver - forskningsstrategi På hva, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme forskningskvalitet og internasjonalt forskningssamarbeid, bygge kompetanse, mobilisere næringsliv Skape møteplasser

4 Inntekter fordelt på departementer (2008) Fondet Samferdsel Utenriks Helse og omsorg Miljø Landbruk og mat Fiskeri og kyst Olje og energi div Totalt 5691 mill. kr. (inkl. adm) Administrasjon Kunnskap Næring og handel

5 Mange virkemidler som utgjør en helhet Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Nasjonale satsinger: Store programmer Handlingsrettede programmer Grunnforskningsprogrammer Innovasjonsprogrammer Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena SkatteFUNN

6 Kvinneforskning litt historie Medisin (og helse): Grunnleggende medisinsk kvinneforskning ( ) er forskning som kan bidra til å styrke det teoretiske og metodiske fundamentet for kvinneforskning Totalt 10 prosjekter: konsekvenser av vold og seksuelle overgrep / hjerte-kar sykdom hos kvinner Kvinners helse - miljøstøtte ( ) 2 store prosjekter: utvikling av medisinsk kunnskap om kvinners helse / psykososiale faktorer i svangerskap og fødsel Programmer innenfor humaniora og samfunnsvitenskap: Kjønn i endring: institusjoner, normer, identiteter ( ) Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring ( ) Program for kjønnsforskning ( )

7 NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge Professor Johanne Sundby, UiO, ledet utredningsarbeidet Utredningen avdekket stor kunnskapsmangel og manglende integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og -praksis

8 St. meld. nr. 16 (2002) Resept for et sunnere Norge En kvinnehelsestrategi Styrke forskning om kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko, sykdomsutvikling, diagnostikk, behandling og forebygging Styrke forskning om beinskjørhet og osteporotiske brudd Styrke forskning om brystkreftbehandling Stimulere til studier av kjønnsforskjeller i bivirkninger av legemidler Styrke forskning om kvinners psykiske helse Styrke forskning om eldre kvinner med minoritetsbakgrunn, deres helse og behov for tjenester Øke kunnskapen om helse, levekår og bruk av helsetjenester blant innvandrerjenter og -kvinner

9 2003: HOD ber Forskningsrådet om vurdering av status og behov Strategien adresserer et bredt spekter av problemstillinger og temaer knyttet til kvinners helse, som.. tematisk hører de hjemme i de ulike helseprogrammene som HOD finansierer Føringer i alle programmene: drøfte og analysere kjønnsforskjeller i prosjektene, adressere spesielt typiske kvinnehelsesykdommer innenfor programmets ansvarsområde Støtte til pågående prosjekter med særlig relevans for kvinners helse: minst 7 mill kr årlig. Anslått behov for å følge opp strategien: + 15 mill kr årlig

10 2005: Kvinners helse hvor står vi i dag? Utfyllende rapport om status til HOD I perioden finansierte Forskningsrådet følgende antall prosjekter på satsingsområder i kvinnehelsestrategien: Osteoporose (20) Brystkreft (22) Kvinners psykiske helse (6) Kvinner og legemiddelbivirkninger (6) Innvandrekvinner og helse (2) Muskelsmerter/fibromyalgi (3) Reproduktiv helse (19) Andre (smerte, sosial ulikhet) (3)

11 2005: Kvinners helse hvor står vi i dag? Gjennomgangen avdekket bl.a: Svak dekning av helseproblemer som tradisjonell medisin har dårligst grep om, som fibromyalgi/ muskelsmerter, minoritetskvinner og helse Det kjønnsspesifikke perspektivet påfallende lite tilstede i forskningen om psykisk helse De store helseundersøkelsene må i større grad inkludere kvinnespesifikke spørsmål Referansegruppen var delt mht virkemiddel: eget program versus øremerkede midler integrert i helseprogrammene

12 Pågående helseprogrammer finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (2008-budsjettet) Folkehelse (24,4 mill kr) Helse- og omsorgstjenester (34,2 mill kr) Psykisk helse (38,4 mill kr) Rusmiddelforskning (19 mill kr) Klinisk forskning (21,5 mill kr) Miljø, gener og helse (23,7 mill kr) Kreftforskning (satsing)(20 mill kr) Aldersforskning (satsing)(50 mill kr over 5 år) Global helse og vaksinasjonsforskning (65 mill kr) Øremerkede midler til kvinners helse: 7 mill kr

13 2008: 7 mill kr øremerket til kvinners helse supplerer programbudsjettene Søknadene vurderes etter forskningskvalitet og relevans for programmet og rangeres Budsjettene rekker normalt bare til en del av de støtteverdige prosjektene De øremerkede midlene tildeles støtteverdige kvinnehelseprosjekter som programbudsjettene ikke rekker til (1-3 nye prosjekter årlig)

14 Prosjekter med øremerkede midler til kvinnehelse Violence against women a public health problem Mothers of children with congenital heart disease (CHD): psychosocial problems from pregnancy through child age 3 years Is osteoporosis related to the risk of atherosclerosis and cardiovascular disease? Effects of Pregnancy, Lactation and Menopause on Bone Health Norwegian Epidemiological Osteoporosis Studies. Why does the risk of osteoporotic fractures vary within Norway? Energy Balance and Breast Cancer Aspects. A randomised clinical trial with physical activity interventions

15 Forskningsrådet vil fortsatt arbeide for at Kjønnsforskjeller og -perspektiver analyseres og drøftes i alle helserelaterte forskningsprosjekter et kvalitetskrav! Programmene adresserer spesifikke kvinnehelsespørsmål innenfor programmets ansvarsområde Kvinnehelseforskere også søker på den åpne arenaen (frittstående prosjekter) Forskningsrådet får en større øremerket pott og flere gode prosjektsøknader om kvinners helse!