å fi [ [ Œå Œfl Õ Ã ± ÿ± ª ±Æº ß Ù fi±º( Ã Æ ºø Ó ÒÔ µ Ú ÔÓÚ Û ± ºø ÓÔÒÔ µ Ú ÔÏÚ ( ø :Æ ª ±Æº ±Æ µ µß ± ª Ó ÁäÓ ÔÌ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "å fi [ [ Œå Œfl Õ Ã ± ÿ± ª ±Æº ß Ù fi±º( Ã Æ ºø Ó ÒÔ µ Ú ÔÓÚ Û ± ºø ÓÔÒÔ µ Ú ÔÏÚ ( ø :Æ ª ±Æº ±Æ µ µß ± ª Ó ÁäÓ ÔÌ"

Transkript

1 Œfl Õ Ã ± ÿ± ª ±Æº ß Ù fi±º( Ã Æ ºø Ó ÒÔ µ Ú ÔÓÚ Û ± ºø ÓÔÒÔ µ Ú ÔÏÚ µªæ Û ± ø ææ µ :Æ ª ø º ±Æª å fi [ [ Œå ä ±Æµ ± ± æ:檵æø µ ø ( ø :Æ ª ±Æº ±Æ µ µß ± ª Ó ÁäÓ ÔÌ ±Æµ ± ª µø ºø ª Æ ø ±Æ ª Ʊ ªµ Ʊ Æø ±Æ ; µ ª ( ø :Æ ª ºª ±Æº ±Æ µª µß ± ª Ú ø ææ µ :Æ ª Ù µß µ± ªÆÙ ß µª µ± ªÆ٠ƪ ª ø ª ø ª ø ÛÙ ªÆ ªÛ ± ±Æ ø ß º Û ª ªÆ ß ªÆµª Ù ø ß ª Ù Ù µªæ º ƪµ ±Æø ª Ù ß ªÆµª Ù ( ªÆ ºª øæ ª ª ª Ù ß µª ø ª µ± ª ªÆÙ ±Æ µªæª ± ø ºÆª ªº ªÆª ª ;Æ ª Û ª µß ± ªÚ µ± µæª ªÆª ª ( ªÆÙ ± ± ªÆ (ƪ µ µø ª ± µ øµ (ƪ ª µß ± ª Ú ±Æ ª ª ƪ Û ø ª ªÆ Û µ øæ (Æ ø Æø ª ª ±Æ :Æ Æµ ± ª µß ± ª Û æªºæª º ø ± ± ø øæªø ƪ Æ ª ª µß ±Û ª øµªæø ª øµªæª æª ø ªÆ ºø øµµª ; µæ ÏÌ Ùä µ Ú øú ªÆ ºø ºªµ ø ( ªÆ± Ù ± ªÆ ªÆ ø ª ªÚ ººø ª Æ ºø µ ª º µ± ªÆ µæ Ì ÙäÚ ø øµµªæ ± ººø æ ª ªÆ øµ ÆªÆ ø ª ºª øµªæ ªÚ ªÆ ø µ± ªÆ µæ ÔÔÔÎÙä ±Æ ª µª Ʊ ± µæ ÔÏÔÎÙä ªÆ º±ææª Æ± Ù ª ºø øµµª Ú fi±ª ºª æª ø ªÆ ± ªÆ ø ± ª ª Ú ; ª º ª ÔÎÚÔ ÚÓ Á ªÆ ª Ê ÊÒÒ ø ª º Ú ± Ú ±ÒøÆÆø ª ª Ò º À œ ê ª ± Ê ÁÁ ÔÔ ÿ µ ; ø ± º ( µªæ ; æ± ; ± ª ª ª ªÆ µµªú fløææø (Æ flææø (Æ ªÆ ±Æº ±Æ µ ÿø ææ µ ø ± ±Æ ª µøæû ø ; ª ª ø ±Æ µ ± ºª ÿ Ú ( ªµ±±Æº øû ±ÆªÆ ªÆ Œ±ß Œ±æªÆ ª Ù ÿ Ù Õ ª øæ ± ø ª Ù ±Æ ª µøæ ø Ù ± ± fl ºÆªø ª Ù fiøæ º ø ± flõú

2 Œ ŸŒfl à ŒÕ flÿ Ó Ú Ã fi Œ ª ª ºª Ê ª ª Æø ªæª ª ªÆ ±Æ :Æ µ µß ± ª ÔÓÚ äôìú Ê ± ƪ ÆªÆ ªº ÔÌÚ Ê ª µ± ª ٠Ʊº µ ± Ò ±Æ ; ªº ø ª Ù Ã±Æ fl ºªÆ ª ;ƺ٠ªºªÆ ÿ ±Æº ±Æ µ ø ææ µ ø ÔÌÚÔÎÊ ± µª ; ª ªÆ ±Æ :Æ µ µß ± ª ä (Æ ªÆ ±Æ ø ªµ ª Ù ±Æ ø Û Æøµ ± æ:檵æø µ Ù ø ±Æ ªÆ ª Ù ªµ ªº ± ª ±Æ ø Æøµ ä ø µø ±Æ ª ª ÔÌÚÌÎÊ ÿø ææ µ :Æ ª ±Æ ª ªÆ ß ±Æ ø Û Æøµ ± ªµ ±Æ ß º ª ª ª Ʊ ªÙ Ÿª Æ ª «øæµù º ƪµ (Æ :Æ µ ÿ ÔÌÚÎÎÊ µªæ :Æ ª ±Æ ª ªÆ ƪ º µß ± ª ±Æ ø µ Ú ø ª ª ªº ± Û ºÆª :Æ ª Ù Ã±Æ ª øø ªÙ ø ª ±Æ ª µøæ ø ÔÏÚÔÎÊ µªæ º ƪµ ±Æø ª ߪ Ʊ ª ±Æ ø ª ø øæªø ƪ Æ ª ª µß ± ª Ù ø ª fl ºªÆ ª ٠ƪ ± º ƪµ (Æ µªæ º ƪµ ±Æø ª ƪ ± ±ÆºÛ ø º ÔÏÚÌÎäÔÏÚÎ Ê ø ª ÔÏÚÎ Ê ß µª µ± ª ߪ øææª º ± ø ªÆ ß ø ±Æ ø ƪ ±Æ ª Ù ø Ú ß ± ª Ù Æ;º ªÆ ±Æº ø º ß µª µ± ª ÔÎÚÔ Ê ± ªµ ª ƪº ªÆµ (ß ä æøµ Æ ± Æøµ ªÆ ø ƪ ª ªÆµÙ Æø µ ø ±æ ª Ù ª ±ÆÆ;º ªÆ µªæ º ƪµ ±Æø ª ÔÎÚÌ Ê ± øµ Ù Ú (Æ øºù ª ±Æ ±Æ µªæ ÿø ±Æ Û µ ª ÔÎÚÎ äôíúô Ê fiª ƪµµ ± µø ªÒµøµª Õø ªµ ª µß ± ª ÔÍÚÔ Ê ±Æ ª ªÆ ±Æ ª øæ ª ±Æ ø ä ±ÆÛ ºÆ ªÆ ± ª ªÆ ±Æ ø ææ µ :Æ ª Ù fl fl ææ ª Ù µªæ º ƪµ ±Æø ª ÔÍÚÌ Ê ø ææ µù ø ÿª Æ µ Õø ºæªÆ ٠Ʊ ªµ ªºªÆ ÿ Ò ±Æ ª µøæ ø ÔÍÚÎ Ê ªµ ± æ:檵æø øæªø ææ µ ø ææ µ :Û Æ ª Ù Œ± ªÆ Õ(ƪ ª Ù Æ;º ªÆ µªæ º ƪµÛ ±Æø ª ƪ ± ±Æº ø º ÔÈÚÔ Ê Õ (Æ ; ±ÆªºÆø ± ºªÆª ± ±Æ ª ªÆ ± ºø Ó Ó Ú äóóú Ê ª ª ººø Õ flÿ ÓÔÚ Ã fi Œ fi± µ ÔÊ ÿø ææ µ :Æ ª ÁÚ Ê Õªµ ±Æ ß º ª ª ª µª Ʊ ªÆÙ fi (Æ Õ(ÆÛ ;ÆºÙ ß øº ª ª ø º ÁÚÔÎÊ ø ß ª æª ø º ø ± ºÆª (µ øºªæ ä ª ß ª ª ± ø ø º µæø Ù ŸÆ± ª ª fl ºªÆ ª Ù ø ß ª ٠ƪ ± µ± ±Æª ±Æ ÃƱ ( ± øæµ ÁÚÌÎÊ ß ªÆµª ±ÆºÆ ªÆ ªº æª ø º ø ± ºÆª (µ øºªæ ± Æø º ª ±Æ ª Û ªÆ Æøµ Ù Õ ª øæ Œø ºæßÙ ª ±ÆÆ;º ªÆ ß ªÆµª ±Æº ø º ÁÚÎÎÊ ÿ ø µø ø ææ µ :Æ ª ª (ƪ ±Æ ; ª ª øº ø µß ± ª ÃƱ º ø º ª Ù º ƪµ (Æ ÿ Ô ÚÔ Ê ª º µ ± ªº ±Æ ø Æ ±Æ ªÆ ª ±µ ± Æ;ºªÆ fi± µ ÓÊ µªæ :Æ ª ÁÚ Ê ±Æ ª µøæ ø øææª º ªº øæªø ææ µ µß ± ª Ù ø ÿª Æ µ Õø ºæªÆ ٠Ʊ ªµ ªºªÆ ±Æ ª µøæ ø ÁÚÓ Ê µß ± ª ª ªæÆ ª ٠ƪ ƪ ª ø ±Æ ª µøæ ø ÁÚÏÎÊ ÿ ±Æºø øææª ºª ±Æ ; ± ; ƪ ø ªÆ µø Û ª ± øæªø ª ª ; µß ª Ù Œø øæ Õø ºæ:µÙ ªµ ± ª µªæ º ƪµ ±Æø ª Ô Ú ÎÊ ª º µ ± ªº ±Æ ø Æ ±Æ ªÆ ª ±µ ± Æ;ºªÆ ª ª ºª Ê ª ª ºªÆª Ô ÚÏÎäÔÔÚ Ê fiª ƪµµ ± µø ªÒµøµª ÔÔÚ Ê µ ± ªÆ ± µæ Æø º ææ µ ø øæªø ªÆ µß ± ª Ù ªº µ±æ ª Æø æª ª æ± µª ª ± ºªæø ªºª ª ªº Œ±ß Œ±æªÆ ª ٠ƪ ± ª ÿ Ù ±Æº ±Æ µ ÿø ææ µ ø ÔÌÚ äôïú µªæ Û ± ø ææ µ :Æ ª ±Æ µ ± º ÿ Ÿ ±? Û ø ªøÆÆø ªø ø ø ªø? ø º µø ±ø ºø à ª ªÆß ø º flø ø ƪ º Æß Œª ªøÆ º ñ æ ø ø ÌÓ ± æ±µ ÏÓÁ Õª Æ Ô Ì ± ê ª ± Ê ÓÌ ËÁ ÍÏ Ë Ãª ª øµ Ê ÓÌ ËÁ ÍÏ Á Û ± Ê ± Ú ± Ú Ú ±

3 Politiske målsettinger for næringsutvikling i kystsonen føringer for sameksistens, forvaltningspraksis og bærekraftig utvikling Bodø 20. oktober 2009 Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim

4 Verdier fra havet Norges framtid Verdier fra havet Norges fremtid Soria Moria II: Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon Fiskeri- og havbruksnæringen skal videreutvikles ved å bygge på vårt fortrinn med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet Det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer Fiskeri- og kystdept. har bl.a. følgende visjoner: Forvalte det marine miljø og de levende marine ressurser slik at det skapes et varig grunnlag for produksjon og høsting Øke verdiskaping og muligheten for sysselsetting i sektoren, og dermed skape robuste og innovative samfunn langs kysten

5 Verdier fra havet Norges framtid Bruk og vern vs. bruk eller vern Ulike verneformål konkurrerende interesser Eksempler: Kaste- og låssettingsplasser vs. havbruk Seilingsleder uten faste installasjoner, som f.eks. oppdrett Vern etter naturmangfoldsloven (tidligere naturvernloven) Vern etter kulturminneloven for å ivareta verneverdige bygninger og landskap Det arbeides nå med etablering av marine verneplaner Kommunene har en hovedrolle i kystsonen gjennom arbeidet med bindende kystsoneplaner

6 Verdier fra havet Norges framtid Avveining av interesser i kystsonen Kystsonen er en begrenset ressurs men med dels store forskjeller langs den lange kysten vår Mange og kryssende interesser, bl.a.: fiskeri, havbruk og skipstrafikk annen næringsvirksomhet bolig- og fritidsbebyggelse rekreasjon, turisme og vern diverse inngrep Målsetting: Flerbruk Så få og små konflikter som mulig Dette forutsetter: Gode prosesser

7 Verdier fra havet Norges framtid Ny havne- og farvannslov Trer i kraft 1. januar 2010 m/nye forskrifter Innebærer bl.a. at: Havnedistriktene avvikles kommunene får automatisk forvaltningsansvar for sitt sjøområde (G + 1 nm) Staten v/kystverket har forvaltningsansvar i hovedog biled men totalansvar for spesielle tiltak, for eksempel akvakulturanlegg Departementet ved forskrift kan fastsette standarder for farleder (farledsnormal) med krav til bredde, høyde og dybde, etablering, drift og vedlikehold navigasjonsveiledning, ankringsplasser, nødhavner etc.

8 Verdier fra havet Norges framtid Farledsnormal Trenger vi en farledsnormal? Det er økt press på kystsonen Det er viktig å sikre at nasjonale behov og prioriteringer blir ivaretatt i farleder som er særlig viktige i det nasjonale transportnettverket En farledsnormal vil legge premisser for: Kommunale arealplaner m.v. etter plan- og bygningsloven Tiltakssøknader etter havne- og farvannsloven og annet regelverk Prioritering av farledstiltak

9 Verdier fra havet Norges framtid Havbruksnæringens utviklingsmuligheter Næringsutvikling kan skje i mange former: Økt vekst i eksisterende virksomhet Produktutvikling/økt bearbeiding Nye oppdrettsarter Leverandørindustri/teknologiutvikling Akvakulturloven (fra ) har vikeplikt for kystsoneplaner Økt vekst i havbruksnæringen er det mulig? Markedet er p.t. i liten grad en begrensende faktor, i hvert fall for laks Begrensninger settes av: for lite A i kommunale kystsoneplaner (?) miljømessig bærekraft

10 Verdier fra havet Norges framtid Miljøet en begrensende faktor Uten miljømessig bærekraft ingen langsiktig vekst! FKD har lagt til grunn 5 fokusområder: Genetisk interaksjon Forurensning Sykdommer Arealbruk Fôr Vekstpause i enkelte områder: Hardangerfjorden I 2010 i områdene der det ikke tillates 5 % økt produksjonskapasitet

11 Verdier fra havet Norges framtid Fra Bærekraftstrategien om Arealbruk Mål: Havbruksnæringen har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitte-risiko Det skal utarbeides nye og bedre kriterier for lokalisering Akvakulturloven er endret for å gi hjemmel til å pålegge flytting av anlegg ut fra overordnede samfunns- og næringsmessige hensyn Ekspertutvalg som skal vurdere en mer effektiv arealbruk i havbruksnæringen

12 Verdier fra havet Norges framtid Arealutvalget Nedsatt 10. september 2009 Ekspertutvalg ledet av Peter Gullestad Skal levere rapport innen 1. februar 2011 Fra mandatet: Utvalget skal utrede og foreslå nye grep for å sikre havbruksnæringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen og en ny overordnet arealstruktur som bidrar til at havbruksnæringen utnytter sitt areal på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkninger. Fremtidens arealstruktur skal også bidra til at havbruksnæringen får en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen.

13 Verdier fra havet Norges framtid Forvaltningsreformen i kystsonen Oppgaver knyttet til tildeling av akvakulturtillatelser overføres fra Fiskeridirektoratets regionkontor til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 Fylkeskommunenes roller: Behandle søknader førsteinstans saksbehandling Regional planmyndighet kan fastsette mer overordnede retningslinjer for arealbruk i fylket Overtar innsigelsesretten på vegne av havbruk i kommuneplanprosesser (kystsoneplaner) Fiskeridirektoratets roller: Klageinstans, som opprettholdes Nasjonalt akvakulturdirektorat, som videreutvikles nytt forhold til fylkeskommunene Tilsyns- og kontrolletat, som styrkes med + 10 mill. kr. i statsbudsjettet for 2010

14 Verdier fra havet Norges framtid Behandling av akvakultursøknader i 2010 Søker Sender søknad til Fylkeskommunene. Søknad Fylkeskommunen Mottar merknader etter høring Tillatelse/avslag Sender søknaden til relevante sektormyndigheter og kommunen Avgjør søknaden etter akvakulturloven (tidsfrist) Kommunen Registrerer og offentliggjør søknaden for allmennheten med 4 ukers høringsfrist Avklarer forholdet til arealplan, avgir uttalelse og fatter eventuelle vedtak (tidsfrist) Fiskeridirektoratets regionkontor Uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser, herunder samiske (tidsfrist) Mattilsynets distriktskontor Avgjør søknaden etter matloven og dyrevernloven (tidsfrist) Kystverkets regionkontor Avgjør søknaden etter havne- og farvannsloven (tidsfrist) Fylkesmannen Avgjør søknaden etter forurensings-loven (tidsfrist) Uttalelse om naturvern-, frilufts-, fiske- og viltinteresser, samlet vurdering (tidsfrist) Norges vassdrags- og energidirektorats regionkontor (NVE) Bare involvert i saker som innebærer uttak av vann (for eksempel settefisk). Avgjør søknader/avgir uttalelser (tidsfrist)

15 Verdier fra havet Norges framtid Oppsummering Norge skal ha en fremtredende plass som sjømatnasjon Bærekraft er en forutsetning for videre vekst i havbruksnæringen God planlegging/arealplaner er viktig for å unngå arealkonflikter i kystsonen Kommunene har en hovedrolle i kystsonen gjennom arbeidet med utarbeiding og oppdatering av kystsoneplaner

16 Havbruksnæringens forventninger til ny forvaltningspraksis og sektormyndighetenes rolle Geir Ove Ystmark Direktør næringsutvikling FHL Bodø 20. oktober 2009 Bærekraftig vekst Havbruk viktig for verdens matvareproduksjon Økte krav til miljødokumentasjon Gode resultater på miljø- og fiskehelsesiden Ny lokalitetsstruktur viktig for å nå målene Endringer i forvaltningen, forvaltningsreformen Fylkeskommunens rolle Sektormyndighetenes rolle Behov for helhetsvurderinger, ikke en fragmentert og sektorisert forvaltning Veksten i havbruksnæringen. Nye konsesjoner og økt MTB

17 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv produksjon Klima og miljø Bærekraftig vekst Havbruksnæringens vekst avhenger av videre bærekraftig utvikling Markedskravene om bærekraftsdokumentasjon er sterkt økende Havbruksnæringens produksjonsvilkår er avhengig av et godt havmiljø Bærekraftsdokumentasjon vil stå i fokus for næringen fremover, både ovenfor myndigheter og marked

18 Verdens sjømatbehov Millioner tonn Milliarder personer Fangst til fiskemel Fangst til konsum Akvakultur Befolkning Norsk matproduksjon g ) k ( e g d n e m rt se u d ro P Skall-og blødtdyr Villfanget fisk Oppdrett fisk Kjøtt

19 Fôr og fôrråvarer Vår mest effektive kjøttprodusent Fôr er viktigste innsatsfaktor Økt produksjon, redusert fôrforbruk Fiskemel, olje og laks Myten om at oppdrett tømmer havet

20 Fôr og fôrråvarer 50/50 marine og vegetabilske fôrråvarer Marint råstoff betydelig redusert over år Fôrprodusentene: Krever dokumentasjon på at råstoffet er fisket forsvarlig, uten å utarme bestander eller skade det marine miljøet Hva bør fokus være? Høste bærekraftig Ikke utkast av fisk! Utnytte slakteavfall FoU alternative kilder

21 Mest klimavennlig (CO2 ekvivalenter/kg) Laks Kylling Svin Storfe Som skapt for havbruk km 2 sjøareal innenfor grunnlinjen (på størrelse med samlet jordbruksareal i Norge, Sverige, Danmark og Finland) Arealeffektiv matproduksjon Trend: Færre oppdrettslokaliteter Økt produksjonsvolum Eksempel fra Trøndelag : Antall lokaliteter 17% Produksjonsvekst + 38%

22 Økt volum på mindre areal Avgjørende: De gode lokalitetene Lokalitetsstruktur Utvikling i retning av større lokaliteter med bedre generasjonsskille, økt vannutskifting og økt avstand mellom lokaliteter Endringene i lokalitetsstrukturen er positivt for den næringsmessige utviklingen. Stimulerer til økt industriell bearbeiding Endringer i lokalitetsstrukturen er positivt for fiskehelsen. Endringer i lokalitetsstrukturen Kilde: Aqualine: Typisk merd anno 1985 og 2008 reduserer næringens arealbehov. Store lokaliteter bygger på strenge miljøkrav og miljødokumentasjon Viktig virkemiddel for ånå målene

23 Utvikling fiskesykdommer Oppdrettslaks, Norge. Antall utbrudd (linjer, v. akse) og produksjonsvolum (stolper, h. akse) Utbrudd Produksjonsvolum (tonn) Lakseproduksjon i tonn ILA IPN PD Furunkulose BKD Kaltvannsvibriose Vibriose (klassisk) HSMB Fiskehelse Fiskehelse i fokus Tett samarbeid mellom norske fagmyndigheter, fagmiljøer og næring Firedobling av produksjonen siden 1990 Antallet sykdommer redusert med 1/3 Effektive vaksiner er tatt i bruk Antibiotikabruken er ned mot null

24 Myten om antibiotika Næringssalter og organisk materiale I hovedsak stoffer som er en naturlig del av økosystemet Oppløst nitrogen og fosfor Tiltak for å unngå negative effekter: Optimalisere fôring Optimalisere plassering av anlegg.... på de beste lokalitetene (strøm, topografi) Monitorering og bunnundersøkelser

25 Generelt sett utgjør utslipp av næringssalter og organisk materiale fra oppdrett et lite miljøproblem i Norge. FKD: Strategi for en bærekraftig havbruksnæring (2009) Rømming FHL-vedtak 2007: Nullvisjon Et nivå hvor rømt oppdrettsfisk ikke påvirker villfisken negativt

26 Det store bildet Liten lus stor utfordring

27 Verktøykassen Overvåkning, samordnede tiltak, konsistent behandling Badbehandling Medisinpellets Helsefôr Leppefisk FoU: Avl og vaksine Full åpenhet

28 Forvaltningsreformen Fylkeskommunen overtar ansvaret for forvaltning av Aquakulturloven Utsteding av lokaliteter Utdeling av nye konsesjoner m.m Fortsatt viktig ansvar for å koordinere kystsoneplaner g bistå kystkommunene i kystsoneplanleggingen Fiskeridirektoratet beholder kontrollfunksjoner og er ankeinstans sentralt Fiskeri- og kystdepartementet beholder den politiske styringen Organisering av veksten Tildelingsforskrift og politiske føringer ved nye konsesjoner Kriterier ved økning i MTB m.m Samordnet forvaltning Næringen ønsker en forvaltning som er samordnet og som evner å se helheten Trøndelagsmodellen bør legges til grunn for fylkeskommunens arbeid Næringen frykter en forvaltning som er sektorisert og som vokter sine særlover og områder Næringen ønsker en enhetlig forvaltning. Må unngå at fylkeskommunale grenser og administrative grenser gir ulike rammevilkår Fylkeskommunene må klare å samordne med sine nabofylker For å nå målene om enhetlig forvaltning og samordnet forvaltning må forvaltningsreformen følges opp med klar politisk ledelse

29 Behov for kontrollert vekst Tilbakegang i Chiles produksjon av laks Markedsmessig økt etterspørsel Behov for kontrollert vekst i norsk produksjon Vekst i form av nye konsesjoner 2009 Vekst i form av økning i MTB 2010 Årlig vekst i form av økt MTB og nye konsesjoner Fleksibilitet på tvers av regioner og gjennomsnittelig MTB For å lykkes med veksten så må næringen kunne utvikle en faglig fornuftig lokalitetsstruktur Kystsoneplaner må rulleres opp mot nye behov Fylkeskommunene må ta positive grep for å styrke kystsoneplanleggingen Statlige myndigheter må gjøre styringsgrep som stimulerer til endringer i lokalitetsstruktur Vederlag Salg av økt MTB gir statens 360 millioner i inntekter FHL er prinsipielt kritisk til at havbruksnæringen skal betale for vekst, men om det betales for nye konsesjoner eller økt MTB er underordnet Vederlagsinntektene bør tilbakeføres til kystsamfunnene enten direkte til kystkommunene alternativt indirekte til kystkommunene via fylkeskommunene Store inntekter for fylkeskommunen, små penger i statsbudsjettet Nordland fylkeskommunen går glipp av 60 millioner kroner i 2010 Økt samarbeid med KS sin nye kystkommunegruppe

30 Økt MTB Høring økt fleksibilitet på tvers av regiongrensene: Fiskehelse må vektlegges! Kan bli et godt redskap for nå næringens og myndighetenes ønske om ytterligere styrket bærekraft Vedtatt forskrift om frysområdene Forskrift på høring om gjennomføringen av økt MTB i 2010 Kritisk til at det vedtas store frysområder som minner om passivt arealvern. Bør åpnes for vurdering av sonene og sonenes omfang Klar dato for opphevelse av soner og/eller klare kriterier for opphevelse. Frykter midlertidig Frykter at forvaltningen lokalt hemmer lokalitetsutviklingen i frysområdene, på tross av at dette er viktig virkemiddel for positiv utvikling i næringen. Må derfor følges opp med klare føringer Behov for hvilende MTB økning til bedrifter som er låst fast i sonene Rogaland

31 Hordaland Nord-Trøndelag

32 Troms Foto: EFF

33 Fiskerinæringens forventninger til framtidig kystsoneforvaltning. Fagsjef Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Konferansen Den blå åker oktober 2009

34 Forvalteransvar I Siden 1977 har Norge et forvaltningsansvar, forankret i internasjonal havrett, for havområder som er 6-7 ganger større enn fastlands-norge. Mer enn 80% av ressursene vi høster i våre farvann forvalter vi i samarbeid med andre nasjoner Hva innebærer det?

35 Forvalteransvar II Vi har et ansvar for å opptre på en slik måte i våre havområder at mangfoldet av sjølreproduserende ville arter fortsatt skal kunne høstes i all overskuelig framtid som et viktig bidrag til global matforsyning. Alt det som foregår i våre hav- og kystområder inngår i ett stort sirkulasjonssystem. Feilgrep kan derfor være irreversible og umulig å rette opp. Derfor er kravet til føre-var-opptreden viktigere enn noen gang.

36 Fiskernes posisjon I Fiskerne er i prinsippet fortsatt jeger som jakter på ville bestander. Fiskens vandringer bestemmes av en rekke variable faktorer: temperatur, salinitet, mattilgang, predatorer, alder, formeringssykluser. Fiskerne er avhengig av å være der fisken er til enhver tid, - ikke der de fant den i fjor, - eller de forrige tjue årene. Å drive fiske forutsetter muligheten til å ferdes fritt på havet

37 Fiskernes posisjon II Tiltakende konkurranse om havområder Norges Fiskarlag er for ny næringsvirksomhet langs kysten, - viktig og riktig med fleire bein å stå på. Fiskarlaget profilert seg på vilje til sameksistens med arealkonkurrenter på havet, - gjennom dialog fram til løsninger alle parter kan leve med. Vi har aldri vært innstilt på å trekke oss tilbake i en offerrolle for utviklingen. Men, det forutsetter at arealkonkurrentene viser tilsvarende holdninger, og vilje til kompromisser ut fra hensynet til fiskernes legitime rettigheter og behov.

38 Fiskernes posisjon III Vi har gitt plass for oljeinstallasjoner, rørledninger, ferdselsårer, seismikk. Vi er blitt forsikret om 0-utslipp fra plattformer som faglig mulig og praktisk gjennomførbart. Men nye sannheter avløser gamle: -selv ekstremt lave konsentrasjoner av oljestoffer (fra produsert vann) kan påvirke torskens modning. (Dr.grad Tor Fr. Holth, okt. 2009) Når Fiskarlaget har satt foten ned for Nordland VI og VII, er det fordi risikoen er for høy, - motsetningen blir uforenlige. Hvis noen tror det er for å gjøre oss vanskelig, så se på dette:

39 The figure illustrates the extent of seismic survey activity by method (2D or 3D) and kilometres of survey transect. copied from the Master thesis of Mr Ole Damm Kvilhaug at the Institute of Fisheries Science, University of Tromsoe, 2007

40 copied from the Master thesis of Mr Ole Damm Kvilhaug at the Institute of Fisheries Science, University of Tromsoe, 2007 Figure 2. Seismic survey transects south of 62 degrees north D. (Source: The Norwegian Oil Directorate OD) 2D seismic means that the survey vessel utilizes only one cable.

41 copied from the Master thesis of Mr Ole Damm Kvilhaug at the Institute of Fisheries Science, University of Tromsoe, 2007 Figure 3: Areas covered by 3D seismic activity south of 62 degrees north (Source: The Norwegian Oil Directorate) 3D-seismic means that the survey vessel utilizes multiple cables. This enables threedimensional mapping of the underground.

42 Kystsonen I Kysten og fjordene spiller en meget sentral rolle som gyte- og oppvekstområder i reproduksjonen for våre viktigste fiskebestander. Kystfiske er viktig for bosettingen langs store deler av kysten, og har lange tradisjoner. Har gitt grunnlag for særlig vern/status i arealkonflikter med andre interesser:

43 Kystsonen II Verneområder Opprettelse av verneområder i sjø får generelt ikke konsekvenser for fiskeriaktiviteter i området. St.meld. Nr 43 ( ) Vern og bruk i kystsonen Men i enkelte tilfeller blir det stilt kommunale krav, for eksempel om at fiskeriinteresser må vike for hytteinteresser knyttet til utlegging av småbåthavn i 100-metersbeltet(!?)

44 Kystsonen III Akvakultur Oppdrettsloven av 1985 gjør det klart at ved kollisjon mellom interesser skal de tradisjonelle fiskeriinteressene gå foran. Akvakulturloven er ikke like klar, men likevel understreket at hensynet til tradisjonelt fiske både er relevant og tungveiende

45 Kystsonen IV Havne og farvannsloven Fiskeriinteressene skal, iflg. uttalelse fra FKD vektlegges når det fattes vedtak etter havne- og farvannsloven.

46 Kystsonen V Plan- og bygningsloven Den kommunale planprosessen etter pbl har virkemidler til å ivareta fiskernes interesser, jfr. lovens bestemmelser om medvirkning og innsigelsesinstituttet. Av forarbeidene til loven framgår det at: -fiskeriinteressene må tillegges betydelig vekt.

47 De store utfordringene I Bit-for-bit-utbygging/bruksendring Sammenheng mellom arealpresset på land og arealpresset på sjø. Eks.: dumping, mudring, utfylling, bryggeanlegg og småbåthavner, utlegging av rør, kabler i tillegg til andre, mer kjente hinder for fiskeriaktivitet: olje, oppdrett, vindkraft, farleder Kan skje både med og uten plan eller søknad, og samlede konsekvenser blir sjelden vurdert. Også belastning på gyte- og oppvekstmiljø til kystnære fiskebestander. Eks.: kysttorsk, ål og andre lokale bestander

48 De store utfordringene II Torskeoppdrett til bekymring Definert som nasjonalt satsingsområde. Store offentlige innsatsmidler Konfliktområder: Areal Sykdomspotensiale Genforurensing av villtorsk Markedsproblem Føre-var?

49 De store utfordringene IV Deltakelse er forutsetning for innflytelse. Færre fiskere, mindre synlig Arbeid på sjøen, gir lange fravær, reduserer mulighetene for deltakelse Mannsdominert yrke, - konsekvenser av 40%-regelen i offentlige råd og utvalg-? Hvem skal tale deres sak i alle kystkommuner hvis drømmen om mer desentralisert forvaltning går i oppfyllelse?

50 De store utfordringene III Urbaniseringens konsekvenser By og land - hand i hand i ferd med å få nytt innhold? Offentlig forvaltning, lokalt og sentralt, bemannet med lønnsarbeidere med mye fritid. Gir det grunnlag for tendens til prioritering til fordel for fritidsaktiviteter og turistindustri i kystområdene? Basert på en oppfatning av at naturens viktigste betydning er som rekreasjonsarena for opplevelseshungrige urbanister, nasjonalt og internasjonalt?

51 Konklusjon - Tiltakende konkurranse om kyst- og havområder Norges Fiskarlag er for ny næringsvirksomhet langs kysten, - viktig og riktig med fleire bein å stå på. Fiskarlaget profilert seg på vilje til sameksistens med arealkonkurrenter på havet, - gjennom dialog fram til løsninger alle parter kan leve med. Vi har aldri vært innstilt på å trekke oss tilbake i en offerrolle for utviklingen. Men, det må forutsettes at arealkonkurrentene viser tilsvarende holdninger, og vilje til kompromisser ut fra hensynet til fiskernes legitime rettigheter og behov. Og, at det lovverket som prioriterer og beskytter fiskernes aktivitet blir fulgt opp og holdt i hevd.

52 Takk for oppmerksomheten!

53 Livet i havet vårt felles ansvar Forvaltning i praksis hva kan vi forvente Fiskeridirektoratets nye rolle Janne Andersen

54 Livet i havet vårt felles ansvar Hva blir Fiskeridirektoratets nye rolle Fiskeridirektoratet i Bergen vil ha samme rolle som tidligere Regelverksutvikling Støtte/veiledning Klageinstans Flere fylkeskommuner enn regioner Ingen instruksjonsmyndighet overfor fylkeskommunen Mer formell dialog

55 Livet i havet vårt felles ansvar Hva blir rollen til regionkontorene Risikobasert tilsyn med havbruksnæringen og samarbeide aktivt med andre tilsynsmyndigheter Bidra til å bekjempe alle former for miljøkriminalitet Vi har drevet tilsyn/kontroll av havbruksnæringa i mange år Oppgradere tilsyns-og kontrollinnsatsen Krav til organisering Krav til kompetanse

56 Livet i havet vårt felles ansvar Mål med akvakulturkontrollen i 2009 Vi skal gjennom tilsyn sikre at akvakulturproduksjonen skjer i henhold til akvakulturlovverket og således skjer på en bærekraftig måte med akseptable miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser Det skal ikke forekomme rømming av fisk fra akvakulturinstallasjoner som følge av brudd på akvakulturlovgivningen Det skal ikke forekomme brudd på bestemmelsene om maksimalt tillatt biomasse

57 Livet i havet vårt felles ansvar Våre tilsyns-og kontrolloppgaver Risikovurdering Revisjon av internkontroll (ik-akva) Inspeksjoner (nytek) Biomassekontroller Rømmingskontroller

58 Livet i havet vårt felles ansvar Våre oppgaver Kystnære fiskeridata Høringspart i planprosesser og saker Stedfesting av akvakulturanlegg Driftsplaner Miljørapporter Tilbaketrekking av passive lokaliteter

59 Livet i havet vårt felles ansvar Føringer for 2010 budsjettproposisjonen Miljømessig bærekraftig havbruksnæring Biomasse Visjon nullflukt Rømmingskommisjon for akvakultur Risikobasert tilsyn Reaksjonsforskriften Styrket havbrukstilsyn med 10 mill kr

60 Nye arbeidsoppgaver i lys av forvaltningsreformen Olav Nyholmen

61 INNHOLD Mål -reformen Reformen i hovedtrekk Nye oppgaver marin sektor Dagens ansvarsområder og marin sektor Ansvarsovertakelse utfordringer og muligheter Status marin forvaltningsreform, m.v. Mål reform marin sektor

62 MÅLSETNINGER Forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet, og klar ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene En mer samordnet og effektiv forvaltning ved å se ulike sektorer innen én region i sammenheng Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer fremtidig velferd i samfunnet Richard Pedersen, FKD,

63 REFORMEN I HOVEDTREKK Kunnskap: Regionale forskningsfond, drifts- og finansieringsansvar for fagskolene, oppnevne 2 av 4 eksterne styremedlemmer til statlige høyskoler Næring: Eierskap (49%) i Innovasjon Norge og dermed medansvar for styring Samferdsel: Ansvar for øvrige riksveier (ikke stamveger) og riksvegferger Miljø: Forvaltning av friluftsområder og ikke truede bestander - overføring av vannregionmyndigheten Olje & energi:konsesjonsbehandling mini og mikrokraftverk fra (1MW) Landbruk: Bl.a. overføring av verdiskapingsprogram fra FM Marin sektor: Overføring av forvaltningsoppgaver 4

64 DE NYE OPPGAVENE MARIN SEKTOR AKVAKULTUR Tildelingsrelaterte oppgaver Planrelaterte oppgaver (KU/innsigelser på vegne av næringen) Akvakulturregisteret - ajourhold Søknader som i dag behandles av Fylkesmennene (oppdrett i innlandsfylker) VILTLEVENDE MARINE RESSURSER Skolekvoter Kystsel (fellingstill., registrering av fangst m.v.) Lokale fiskreguleringer Tang&tare (bl.a utarbeide forvaltningfsplaner) Kongekrabbe

65 DAGENS ANSVARSOMRÅDER OG MARIN SEKTOR AREALPLANLEGGING I KOMMUNENE Innsigelsesrett Veiledningsansvar Deltar i oppstartsarbeid og høringer 6

66 DAGENS ANSVARSOMRÅDER. Politiske retningslinjer i arealforvaltningen - Fylkesplan PLANLEGGING I KYSTSONEN Strategi: Hele kommunens sjøareal bør plalegges. Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng. Strandsonen skal bevares som et mest mulig urøret område for friluftsliv og naturopplevelse. Retningslinjer (et utvalg): Arealplanlegging på alle nivå må sikre at akvakulturnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en helsemessig og miljøvennlig produksjon. Ved planlegging av sjøarealer bør ikke havbruk ekskluderes uten at det foreligger andre mulge berørte arealinteresser. I gyte- og oppvekstområder for fisk skal det ikke igangsettes virksomhet som kan skade disse områdene. Hensynet til marint biologisk mangfold skal vektlegges i forvaltningen. De ville stammene av laks, sjøørret og røye må sikres i arealforvaltningen. 7

67 ANSVARSOVERTAKELSE UTFORDRINGER OG MULIGETER Søknadsbehandling i et parlamentarisk system Interesseavveining ved arealbruk (oppdrl. 16) ulik praksis fra fylke til fylke? Større produksjonsenheter - bruk av KU i økende grad? Klageinnstans (Fiskeridir.) ikke samme departement (?) Vi skal hamle opp med 30 års erfaring (!) Effektiv saksbehandling?

68 Næringsaktør 1. instanshandsaming Kommunal handsaming Sektorhandsaming 2. instans: Klageorgan Søkjar KU Vedtak Søknad Kvalitetskontroll av søknad og vedlegg Registrerar søknaden og gjer ei vurdering etter akvakulturlova, og av søkarens vurdering av behovet for KU Sender søknaden til gjeldande kommune for uttale Sender søknaden til relevante sektormyndigheiter for handsaming for vedtak og uttale Mottek uttale og vedtak etter handsaming Fattar vedtak etter akvakulturlova Søknad Registrerar og offentleggjer søknaden. Fire (4) veker uttalefrist Handsamar søknaden for å gje eiga uttale Uttale Søknad Avklaring av konsesjonsplikt Vedtak Vedtak Uttale Vedtak NVE: Avgjer om søknad om (i hovudsak) settefisk medfører inntak av ferskvatn, og om dette er konsesjonspliktig Kvalitetssikrar søknad og vedlegg og sakshandsamar etter vassressurslova Fylkesmannen: Handsamar saka og fattar vedtak etter forureiningslova Gjev uttale om naturvern, og frilufts-, fiske og viltinteresser DN Kystverkets regionskontor/kommunale hamnedistrikt: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter hamne- og farvasslova OED SFT Kystverkets hovudkontor Register Vedtak Mattilsynets distriktskontor: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter matlova Mattilsynets regionkontor Klager Uttale Gjev uttale etter dyrevernlova Fiskeridirektoratet, 9sentralt

69 ANSVARSOVERTAKELSE - UTFORDRINGER... Bidrag til effektiv saksbehandling? Jfr. forslag om Ny forvaltningsmodell (bestilling fra FKD til Fi.dir.) Tidsfrister for deltakere i behandlingsprosessen Skille mellom kurante og ordinære saker Delegering av vedtakskompetanse til FK-ene i kurante saker Elektronisk innsending og distribuering av søknader? 10

70 ANSVARSOVERTAKELSE - UTFORDRINGER Bidrag til effektiv saksbehandling? Kommunalt nivå er største tidstyv i søknadsbehandlingen Tiltakende konfliktsnivå innhenting av supplerende opplysninger - økende bruk av klageinstituttet lengre saksbehandlingstid MULIGE TILTAK Stimulere til oppgradering av kommunale arealplaner hvis behov Økt satsing på interkommunale strategiplaner innen utvalgte dynamiske næringer som havbruk Gode planprosesser 11

71 Prosjektet HASUT HASUT Havbruk; Areal, Samordning og Utvikling har en dobbel betydning; ha oss ut. Nord-Trøndelag fylkeskommune 12

72 ANSVARSOVERTAKELSE - UTFORDRINGER Bidrag til effektiv saksbehandling? Kommunale-/interkommunale planverktøy bidrar til: Kortere kommunal søknadsbehandling? Økt grad av forhåndsavklaring både i forhold til miljø og fiskesykdommer? Større andel kurante saker? Bidra til å løse noen av utfordringene innen transport av levende fisk (jfr. høringssak frafkd)? Ikke minst bedre driftsbetingelser for næringen? Fylkeskommunen: Tradisjon for samarbeid med kommunene Muligheter for bruk av virkemidler bl.a. til planlegging/tilrettelegging for næringen i kommunene 13

73 STATUS MARIN FORVALTNINGSREFORM, M.V. Ressurser: NFK lyst ut 3 ledige stillinger på marint område, hvorav 2 spesielt skal jobbe med søknadsbehandling. Stilingene allerede tilbudt, avventer svar. Overføring av arkiv: Elektronisk arkiv kopieres til CDer som fylkeskommunene overtar. Arkiv 2009 fås etter årsskiftet. Havbruksregister: Det jobbes med å få på plass IT-løsninger som muliggjør kommunikasjon. Innorganisering: Forvaltningsarbeidet vil i NFk legges til avd. for næring og regional utvikling. 14

74 STATUS Fiskeridir. forberedt opplæringsprogram 2009/2010, herunder muligheter for hospitering, for alle interesserte/involverte i fylkeskommunene Fiskeridir. tilbyr etablering av et forum for saksbehandlere langs kysten Vi må snarest innlede kontakt med sektormyndighetene og finne frem til gode samarbeidsformer Annet: Bruken av vår andel av konsesjonsvederlaget inngår in NFKs budsjett for 2010, og behandles i Fylkestinget i desember. 15

75 MÅL REFORM MARIN SEKTOR Mest mulig ensartet, effektiv og kunnskapsbasert forvaltning. Eventuell overgangsperiode må bli kortest mulig 16

76 Livet i havet vårt felles ansvar Konsekvensutredningsverktøy Bakgrunn og praktisering av regelverk Seniorrådgiver Frank Jacobsen Innlegg på Workshop: Den blå åker Bærekraftig næringsutvikling av sjømatnæringen i den nordnorske kystsonen Bodø oktober 2009

77 Livet i havet vårt felles ansvar Bakgrunn Ny forskrift om konsekvensutredninger (KU) ble fastsatt 1. april Fiskeridirektoratet skal avgjøre - om det skal stilles krav til KU, - hvordan saksbehandlingen skal gjøres og - om en eventuell utredning er tilfredsstillende

78 Livet i havet vårt felles ansvar Formål - Sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak - Opplysninger som kommer i tillegg til akvakultursøknaden - Grunnlag for mer grundig og spesifikk behandling utover ordinær sektorbehandling - Kunnskapsgrunnlag for utvidet vilkårsetting

79 Livet i havet vårt felles ansvar Tiltak Større akvakulturanlegg tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse) - Hovedregel kan fravikes Settefiskanlegg for mer enn 5 millioner stk.

80 Livet i havet vårt felles ansvar Rapport Rapport fra Fiskeridirektoratet om konsekvensutredninger og miljøundersøkelser ved etablering av akvakultur

81 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (1) Forskriften 4 a: Verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø - Samiske kulturminner - Vrak i sjøen - Vern av vannflaten - Automatisk fredete kulturminner

82 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (2) Forskriftens 4b: Naturområder - Forplantnings-og oppvekstområder for plante-og dyrearter som omfattes av den nasjonale rødlisten - Inngrepsfrienaturområder og andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold og som er kartlagt i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - Områder som er foreslått vernet i forbindelse med marint vern

83 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (3) Forskriftens 4c: Større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv - Forurensning av strandsonen forårsaket av akvakulturvirksomhet - Støy, lukt og atkomst forbi akvakulturanlegget

84 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (4) Forskriftens 4d: Virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer - Akvakultur i områder som omfattes av RPR for planlegging i kyst-og sjøområder i Oslofjordregionen - Akvakultur i vassdrag som omfattes av verneplanene I-IV, fastsatt av Stortinget

85 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (5) Forskriftens 4e: Samiske utmarksnæringer - Sjølaksefiske med kilenot/krokgarn og tradisjonelt sjøsamisk fjordfiske - Reindriftens trekkveier både på land og sjø.

86 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (6) Forskriftens 4f: Landbruks-natur-og friluftslivsområder - Omdisponeringer av areal til akvakulturvirksomhet på land, for eksempel settefiskanlegg

87 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (7) Forskriftens 4g: Vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter - Akvakultur med svært stor biomasse - Svært sårbare resipienter - Det samlete utslipp av næringssalter fra ulike kilder (jordbruk, kloakk, industri og akvakultur etc.) til den omsøkte lokalitetens fjernsone fra før anses å nærme seg tålegrensen til resipienten

88 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (8) Forskriftens 4i: Tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester - Akvakulturanlegget stenger for atkomst til uteområder, bygninger og tjenester

89 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (9) Forskriften 4j: Negative konsekvenser for en annen stat - Akvakulturanlegg søkes lokalisert i grensevassdrag, som Grense Jacobselv, Tana og svenske elver som går inn i Glomma og Halden vassdraget og oppdrettsvirksomheten kan få vesentlig negative konsekvenser for den andre staten, for eksempel økt fare for parasittsmitte mv.

90 Livet i havet vårt felles ansvar KU unødvendig Dersom det er åpenbart at søknaden om akvakultur vil bli avslått - Etablering eller drift uforenlig med akvakulturloven - Dårlig miljøtilstand på lokaliteten - Nasjonal laksefjord - I strid med vedtatte arealplaner og vernetiltak - Ikke behov for areal til planlagt akvakulturformål ( 16 a) - Alternativ bruk av området til annen akvakultur skal prioriteres ( 16 b) - Alternativ bruk av området til annet formål skal prioriteres ( 16 c) - Verneinteresser som ikke omfattes av vedtatte planer eller tiltak skal prioriteres ( 16 d)

91 Livet i havet vårt felles ansvar Eksempel på sak (1) Søknad om tillatelse til å etablere og drive et anlegg for laks og ørret på tonn MTB. Anlegget er tenkt lokalisert i et viktig gyte-og oppvekstområde for fisk. Lokaliteten ligger dessuten innenfor et område som er avsatt i forslag til marin verneplan og som har et rikt og mangfoldig dyreliv. Her er blant annet forekomster av koraller Vurdering - Et akvakulturanlegg kan normalt ikke føre til varig skade i forhold til verneformålet - Normal drift av et akvakulturanlegg har ikke den størrelsen på utslipp eller forurensning som kvalifiserer til å defineres som dumping og andre aktiviteter som kan føre til nedslamming av korallrev

92 Livet i havet vårt felles ansvar Eksempel på sak (2) Søknad om tillatelse til å etablere og drive et anlegg for matfisk laks i sjø på tonn MTB. Anlegget er tenkt lokalisert i et viktig gyte-og oppvekstområde for kysttorsk og flere andre kommersielt viktige ville bestander. Området er også et viktig fiskeområde for torsk for regionale og lokale fiskere Vurdering - Tiltaket er lokalisert inne i en terskelfjord med begrenset vannutskifting. Havforskningsinstituttet tilrår forsiktighet i slike områder. Målt opp mot tiltakets størrelse og utslipp, vil det kunne utgjøre en trussel mot den lokale bestanden

93 Livet i havet vårt felles ansvar Konferanse Den blå åker Bodø, okt.09 Forutsetninger for ensartet forvaltning utfordringer og muligheter for havbruksnæringen Alf Albrigtsen pensjonist - honnørgubbe med overgang

94 Livet i havet vårt felles ansvar Avgrensning av innlegget Først; noen innledende betraktninger om forutsetninger og utfordringer Forvaltning av havbruksnæringen en fragmentert forvaltning forutsetninger for en enhetlig forvaltning Kort om Trøndelag Tanker om fremtidige nasjonale føringer Hvilke faktorer påvirker landsdelens evne til fremtidig verdiskapning Fremtidig havbruksvekst i Nord Norge muligheter og utfordringer Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig Terentsromersk forfatter

95 Livet i havet vårt felles ansvar Innledende betraktninger Havbruket i Norge: Samlet sett en suksess både på tross av og på grunn av et stramt juridisk rammeverk. Bærekraft relatert til ressurser, miljø og helse er grunnleggende og et ufravikelige krav. God helse/miljø = god økonomi og omvendt Størst potensial (ut fra dagens teknologi) for fremtidig vekst i MTB er i Nord Norge. Er landsdelen godt nok forberedt på det? Påstand: I forhold til størrelsen på MTB er avkastningen for landsdelen samlet sett ikke god nokk. i forhold til bearbeiding, sysselsetting, utvikling av industrielle miljø, avledet virksomhet, m.v..

96 Livet i havet vårt felles ansvar Forvaltning - Bruken av handlingsrommet, men ikke gå på akkord med en utvikling basert på bærekraft (ressurs, miljø, helse) Forvaltning Statisk Pro aktiv I utvikling av en dynamisk næring må forvaltningen som helhet være pro aktiv og bruke handlingsrommet. Det vi gjorde i går, gjelder ikke i dag og slett ikke det vi må gjøre i morgen. En dynamisk næring krever en enhetlig forvaltning

97 Livet i havet vårt felles ansvar Rammebetingelser Hvem/hva påvirker og hvem bestemmer? Hvordan fremme det som fremmer? Hvordan hemme det som hemmer? Mål: Optimalisere interessene for de viktigste aktørene og det som påvirker. Marked Forvaltning Næringen

98 Livet i havet vårt felles ansvar Hovedutfordringsområder fiskeri/akvakultur - gode sirkler I arbeidet med utvikling av marin sektor har løsning av flaskehalser og problemstillinger alltid stått sentralt. For sektoren er dette først og fremst knyttet til: Forsknings og utviklingstiltak (FoU) som omfattet tiltak for løsning av forvaltningsrelaterte og verdikjederelaterte problemstillinger. Offentlige rammebetingelser juridiske og økonomiske. Nærings og bedriftsutvikling Tiltak av felles karakter og tiltak for enkeltaktører. Tiltak og føringer innenfor og mellom disse hovedpilarene måhenge sammen. Fra erfaringsbasert kunnskapsbasert utvikling. Bærekraft - ressurs/helse/miljømessig Økonomisk bærekraft

99 Livet i havet vårt felles ansvar Gjennomgående suksessfaktorer gode sirkler Utvikle fornuftig kombinasjon mellom rivalisering og samarbeid om fellestiltak. -Systematiske oppbygging av en kunnskaps og innovasjonskultur -Oppbygging av en samarbeids- og samhandlingskultur - partnerskap -Oppbygging av en holdnings - /tillitskultur - clûsterkultur Aksept for; at forvaltning og næring har (stort sett) samme mål, men har ulike roller å ivareta.

100 Livet i havet vårt felles ansvar Trøndelagsmodellen - Bakgrunn Tidlig opptatt av utvikling av kunnskap, samarbeid/samhandling og utvikling av en holdnings -/tillitskultur Forvaltningsmodell fra ultimo 1980 generasjonsadskillelse, brakklegging, avstandskrav, m.m.. Allerede da såen behov for effektivisering og samordning av forvaltningen. Tiden var imidlertid ikke moden for større institusjonelle endringer. Utover 1990 årene; uakseptabel lang saksbehandlingstid selv påkurante saker og samtidig sterkere krav til effektivisering av offentlig forvaltning og generelt krav til regionalt samarbeid/samhandling påtvers av sektorer. Begrunnelse for åta nye innovative grep var til stede, ogsåut fra at Trøndelag alltid har vært langt fremme i uvikling innenfor forvaltning og næring. HASUT formelt startet fra Trøndelagsmodellen en del av HASUT. Påstand: Forvaltningsmodellen har ikke blitt en realitet uten regionalpolitisk oppbakking. Til dels sterk motstand i deler av forvaltningsinstitusjonene og tildels ogsåi egne rekker. Vurdert i ettertid en suksess kanskje for vellykket??

101 Livet i havet vårt felles ansvar Trøndelagsmodellen forhold til HASUT Kommunal-og regionaldepartementet Kyst- og Fiskeridepartementet Styringsgruppe HASUT Fiskeridirektoratet region Trøndelag Ledelse- og samordning Styringsgruppe Ny forvaltningsmodell Arealdat a Havbruk 2010 Samlokalisering Bonitetskartlegging Ny forvaltningsmodell havbruk

102 Livet i havet vårt felles ansvar Hovedmål 3 - årig prosjekt med start jan Hovedmålsetningen med prosjektet er: reduksjon i saksbehandlingstiden bedre samordning og utnyttelse av offentlige ressurser Skal oppnås ved å samordne vedtaksmyndighet etter fiskesykdomsloven/matloven, forurensingsloven, havne- og farvannsloven oppdrettsloven. Vedtaksmyndighet etter de tre første særlovene overføres i prosjektperioden til Fiskeridirektoratet region Trøndelag.

103 Livet i havet vårt felles ansvar Hva omfattet prosjektet kurante/ukurante? Vedtaksmyndighet (kurante) -etablering eller utvidelse av lokaliteter for oppdrett av laks og ørret skalldyr marin fisk pigghuder Ikke vedtaksmyndighet (ukurante) Alle landbaserte anlegg Lokaliteter for nye arter Samlokalisering av ulike arter Lokaliteter for forskningsvirksomhet

104 Livet i havet vårt felles ansvar Tradisjonell havbruksforvaltning Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Kystverket Havne-og farvannsloven Fylkesmannen Forurensingsloven Oppdrettsloven 5, 3 Mattilsynet Matloven Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Søker

105 Livet i havet vårt felles ansvar SAKSGANG I NY FORVALTNINGSMODELL Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fylkesmannen Oppdrettslovens 5, 3 Søker

106 Livet i havet vårt felles ansvar Gjeldende forvaltningsordning Næringsaktør 1. instanshandsaming Kommunal handsaming Sektorhandsaming 2. instans: Klageorgan Søkjar KU Vedtak Søknad Kvalitetskontroll av søknad og vedlegg Registrerar søknaden og gjer ei vurdering etter akvakulturlova, og av søkarens vurdering av KU Sender søknaden til gjeldande kommune for uttale Sender søknaden til relevante sektormyndigheiter for handsaming og uttale Mottek uttale og vedtak etter handsaming Fattar vedtak etter akvakulturlova Søknad Registrerar og offentleggjer søknaden. Fire (4) veker uttalefrist Handsamar søknaden for å gje eiga uttale Uttale Søknad Avklaring av konsesjonsplikt Vedtak Vedtak Uttale Vedtak NVE: Avgjer om søknaden om settefisk medfører inntak av ferskvatn, og om dette er konsesjonspliktig Kvalitetssikrar søknad og vedlegg og sakshandsamar etter vassressurslova Fylkesmannen: Handsamar saka og fattar vedtak etter forureiningslova Gjev uttale om naturvern, og frilufts-, fiske og viltinteresser DN Kystverkets regionskontor/kommunale hamnedistrikt: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter hamne- og farvasslova OED SFT Kystverkets hovudkontor Register Vedtak Mattilsynets distriktskontor: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter matlova Mattilsynets regionkontor Klager Uttale Gjev uttale etter dyrevernlova Fiskeridirektoratet, sentralt

107 Livet i havet vårt felles ansvar Trøndelagsmodellen -hovedkonklusjon Før og delvis under prosjektperioden var det til dels sterk motstand i deler av forvaltningssystemet. En bedre samordning og raskere saksbehandling gir en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser. - Dramatisk reduksjon av saksbehandlingstid og stikkprøver og brukerundersøkelser viser at kvaliteten på saksbehandlingen er opprettholdt og brukervennligheten økt betydelig. Brukerne (søkerne) føler de møter en mer enhetlig og effektiv stat. Det gir igjen en større forutsigbarhet for næringsutøverne i sin driftsplanlegging og gir også betydelig økonomisk gevinst for næringen. Samarbeidet mellom de ulike sektormyndighetene er ytterlig bedret. Samlet sett har dette vært en suksess.

108 Livet i havet vårt felles ansvar Forts. Fiskeridirektoratet har ikke økt den totale bruken av saksbehandlerressurser i løpet av prosjektet, og de andre etatene har spart ressurser ved å slippe å behandle de delegerte sakene i perioden. Den nye modellen er mer faglig utfordrende for saksbehandlerne hos Fiskeridirektoratet, og de ser mer helheten i sakene. Kompetanse innenfor særlovenes saksområder ivaretar kvaliteten i behandlingen. Fiskeridirektoratet kan selv prioritere arbeidsinnsatsen, og er derfor ikke avhengig av andre etaters prioriteringer for å få behandlet sakene. Trøndelagsmodellen avsluttes formelt (siste MT) innen utgangen av Hvis det ikke tas tak (eks. regionalpolitisk), vil resultatet av regionreformen gi ytterlig fragmentet havbruksforvaltning. OBS! Tapere blir både fiskeri og havbruk.

109 Livet i havet vårt felles ansvar Konsekvens av dagens forvaltningsmodell Husk; næringens utfordringer er forvaltningens utfordringer Dagens forvaltning er fragmentert, lite effektiv og ressurskrevende og resultatet er mangelfull samordning og fare for uensartet forvaltning. I tillegg ulik tolkning og praktisering av regelverket innenfor og mellom kommuner og sektor - myndigheter. Sett i et historisk perspektiv har dette over tid i enkelte regioner - gitt utslag i mangelfull fokus og konkrete handlinger knyttet til bl.a. helse og miljøog i forhold til andre brukergrupper i kystsonen. Fragmentert forvaltning reduserer også forvaltningens vilje og evne til å opptre som en samlende premissgiver overfor de administrative/politiske myndigheter. Manglende helhetlig og effektiv forvaltning reduserer verdiskapningen ikke bare i havbruksnæringen, men ogsåi fiskerinæringen generelt. Innenfor myndighetenes til en hver tid gitte føringer bør følgende være overordnet: Enhetlig, effektiv, rasjonell og kvalitetsmessig god forvaltning. Hvordan kan en oppnå det?

110 Livet i havet vårt felles ansvar Alternative forvaltningstiltak/-modeller Gjeldende forvaltning fragmentert, lite effektiv og ressurskrevende vil ytterlig forsterkes med regionreformen fra Innføring av tidsfrister overfor sektormyndighetene Erfaringer fra andre sektorer viser at dette neppe vil fungere. Hvilke reelle sanksjonsmuligheter har en`? Selvbærende forskrifter aktører gir melding med dokumentasjon og myndighetene kontrollerer. Antakelig ligger dette noe frem i tid SFT (forurensning) og MT (helse, lus, mv.). Behov for konkrete og målbare kriterier og bedre planverk. Ligger noe frem i tid. Samordnet forvaltning av hele og/eller deler av særlovene Modernisert Trøndelagsmodell gitt nødvendig vedtakskompetanse. Dette har vært en ubetinget suksess og er et skoleeksempel på effektivisering av offentlig forvaltning. Det regionalpolitiske nivået bør ta tak i problemstillingen ved overføring av deler av forvaltningen til fylkeskommunene.

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

Detaljer

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø Arealbruk i kystsonen Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø ikyst UiT, NTNU, SINTEF, Norut, NINA, NIBR, HI, NGU, m.fl. 3 årig prosjekt finansiert av NFR, 18 mill Trøndelagskysten, Altafjorden og Vestfjorden

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte torsdag 16. februar 2012 kl. 14.00 ved Tjeldsundbrua Kro & Hotel. Møtet blir holdt sammen med kontrollutvalget i Evenes. Sakskart Sak

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og

Detaljer

Fylkeskommunens nye rolle

Fylkeskommunens nye rolle Fylkeskommunens nye rolle Foredrag på årssamling FHL Midt-Norsk Havbrukslag 03 03 2010 Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesialrådgiver Jørn Ekrem Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Felles fylkesplan

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Bodø. 15.januar 2013 Vidar K. Hansen Arealplanlegger Gildeskål kommune Mitt utgangspunkt for å si noe om dette.

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Tordenskjold Cod Farm AS

Tordenskjold Cod Farm AS Tordenskjold Cod Farm AS Til aktuelle høringsinstanser (se vedlegg) Trondheim, 27. desember 2006 Forslag til utredningsprogram Akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden 1. Innledning Tordenskjold Cod Farm

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag UTKAST TIL SAKSFRAMLEGG Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna,

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune Arkivsakn: 2015/2 Arkiv: Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: 21.09.15 Vedlegg: Merknadsbehandling 2. gang Sak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Styringsgruppe for kystsoneplan Lyngenfjorden 30.09.15 Felles kystsoneplan

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Havbruk og arealforvaltning

Havbruk og arealforvaltning Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Harstad, 11- Mai 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013 Areal kan nye tanker gi nye muligheter? Bjørn Hersoug, NFH, UIT Store vekstambisjoner (5 dobling i 2050) Hvis de skal lykkes avhengig av flere faktorer: nytt fôr, bedre teknologi, mer markedsarbeid, AREAL

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg:

Vi er en del aktivister som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: Hei! Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: OPPDRETTSUTVIDELSEN I HALSBUKTA,TINGVOLL KOMMUNE Etter folkemøtet i Rakstang grendaskole i februar i år, går prosessen vedr

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Taule PBL 1-2 Verkeområde og unntak Heile landet ut til ei nautisk mil utanfor

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Levanger kommune Sakspapir

Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Sakspapir Frengen Havbruk AS - søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Øvreskjæret og Enes, Ytterøy Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur 1) (akvakulturloven)p P. Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-

Detaljer

LEKA KOMMUNE Dato: 09.01.2014

LEKA KOMMUNE Dato: 09.01.2014 LEKA KOMMUNE Dato: 09.01.2014 SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato Formannskap 11.02.14 Saknr. Tittel: 01/14 Søknad Emilsen Fisk AS 828 829 092 om ny

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt

Detaljer

BODØ KOMMUNE NORDLAND - UTTALELSE TIL MOTTATT VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030

BODØ KOMMUNE NORDLAND - UTTALELSE TIL MOTTATT VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030 Bodø kommune Saksbehandler: Per Sagen Att: Kristoffer Seivåg Telefon: 48145625 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Nordland Vår referanse: 16/2432 Deres referanse: 2015/5827 Vår dato: 08.03.2016 Deres

Detaljer

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 Sandnes kommune Kommuneplanrevisjon for perioden 2011-2025 Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 GJELDENDE KOMMUNEPLAN I gjeldende kommuneplan er det avsatt

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE Utkasttil KU- for KystplanMidt- og Sør-Troms06.10.2014 KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE UTKAST- SENDTUTI FORBINDEL SEMEDPLANFORUM16.OKTOBER Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-21 Bjørn Grenne 10.07.2015 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Hardanger Fiskeforedling AS AS

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Hardanger Fiskeforedling AS AS Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-40 : E: 140 : Gro Karin Hettervik : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03. Nordland NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.2012 Fra: Til: KYV-N HF/Lise Maria Knutsen Jan Arild Jenssen Tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om akvakulturtillatelse på ny lokalitet - Lokalitetsnr. XXXXX - Dale - Harstad kommune - Troms fylke

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om akvakulturtillatelse på ny lokalitet - Lokalitetsnr. XXXXX - Dale - Harstad kommune - Troms fylke TROMS OG FINNMARK Salaks AS 9350 SJØVEGAN Att: Stein Ivar Antonsen Deres ref.: Vår ref.: 2015/944-4 Arkiv nr.: 423.6 Saksbehandler: Chris-Thomas Jørgensen Dato: 03.05.2016 Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer