å fi [ [ Œå Œfl Õ Ã ± ÿ± ª ±Æº ß Ù fi±º( Ã Æ ºø Ó ÒÔ µ Ú ÔÓÚ Û ± ºø ÓÔÒÔ µ Ú ÔÏÚ ( ø :Æ ª ±Æº ±Æ µ µß ± ª Ó ÁäÓ ÔÌ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "å fi [ [ Œå Œfl Õ Ã ± ÿ± ª ±Æº ß Ù fi±º( Ã Æ ºø Ó ÒÔ µ Ú ÔÓÚ Û ± ºø ÓÔÒÔ µ Ú ÔÏÚ ( ø :Æ ª ±Æº ±Æ µ µß ± ª Ó ÁäÓ ÔÌ"

Transkript

1 Œfl Õ Ã ± ÿ± ª ±Æº ß Ù fi±º( Ã Æ ºø Ó ÒÔ µ Ú ÔÓÚ Û ± ºø ÓÔÒÔ µ Ú ÔÏÚ µªæ Û ± ø ææ µ :Æ ª ø º ±Æª å fi [ [ Œå ä ±Æµ ± ± æ:檵æø µ ø ( ø :Æ ª ±Æº ±Æ µ µß ± ª Ó ÁäÓ ÔÌ ±Æµ ± ª µø ºø ª Æ ø ±Æ ª Ʊ ªµ Ʊ Æø ±Æ ; µ ª ( ø :Æ ª ºª ±Æº ±Æ µª µß ± ª Ú ø ææ µ :Æ ª Ù µß µ± ªÆÙ ß µª µ± ªÆ٠ƪ ª ø ª ø ª ø ÛÙ ªÆ ªÛ ± ±Æ ø ß º Û ª ªÆ ß ªÆµª Ù ø ß ª Ù Ù µªæ º ƪµ ±Æø ª Ù ß ªÆµª Ù ( ªÆ ºª øæ ª ª ª Ù ß µª ø ª µ± ª ªÆÙ ±Æ µªæª ± ø ºÆª ªº ªÆª ª ;Æ ª Û ª µß ± ªÚ µ± µæª ªÆª ª ( ªÆÙ ± ± ªÆ (ƪ µ µø ª ± µ øµ (ƪ ª µß ± ª Ú ±Æ ª ª ƪ Û ø ª ªÆ Û µ øæ (Æ ø Æø ª ª ±Æ :Æ Æµ ± ª µß ± ª Û æªºæª º ø ± ± ø øæªø ƪ Æ ª ª µß ±Û ª øµªæø ª øµªæª æª ø ªÆ ºø øµµª ; µæ ÏÌ Ùä µ Ú øú ªÆ ºø ºªµ ø ( ªÆ± Ù ± ªÆ ªÆ ø ª ªÚ ººø ª Æ ºø µ ª º µ± ªÆ µæ Ì ÙäÚ ø øµµªæ ± ººø æ ª ªÆ øµ ÆªÆ ø ª ºª øµªæ ªÚ ªÆ ø µ± ªÆ µæ ÔÔÔÎÙä ±Æ ª µª Ʊ ± µæ ÔÏÔÎÙä ªÆ º±ææª Æ± Ù ª ºø øµµª Ú fi±ª ºª æª ø ªÆ ± ªÆ ø ± ª ª Ú ; ª º ª ÔÎÚÔ ÚÓ Á ªÆ ª Ê ÊÒÒ ø ª º Ú ± Ú ±ÒøÆÆø ª ª Ò º À œ ê ª ± Ê ÁÁ ÔÔ ÿ µ ; ø ± º ( µªæ ; æ± ; ± ª ª ª ªÆ µµªú fløææø (Æ flææø (Æ ªÆ ±Æº ±Æ µ ÿø ææ µ ø ± ±Æ ª µøæû ø ; ª ª ø ±Æ µ ± ºª ÿ Ú ( ªµ±±Æº øû ±ÆªÆ ªÆ Œ±ß Œ±æªÆ ª Ù ÿ Ù Õ ª øæ ± ø ª Ù ±Æ ª µøæ ø Ù ± ± fl ºÆªø ª Ù fiøæ º ø ± flõú

2 Œ ŸŒfl à ŒÕ flÿ Ó Ú Ã fi Œ ª ª ºª Ê ª ª Æø ªæª ª ªÆ ±Æ :Æ µ µß ± ª ÔÓÚ äôìú Ê ± ƪ ÆªÆ ªº ÔÌÚ Ê ª µ± ª ٠Ʊº µ ± Ò ±Æ ; ªº ø ª Ù Ã±Æ fl ºªÆ ª ;ƺ٠ªºªÆ ÿ ±Æº ±Æ µ ø ææ µ ø ÔÌÚÔÎÊ ± µª ; ª ªÆ ±Æ :Æ µ µß ± ª ä (Æ ªÆ ±Æ ø ªµ ª Ù ±Æ ø Û Æøµ ± æ:檵æø µ Ù ø ±Æ ªÆ ª Ù ªµ ªº ± ª ±Æ ø Æøµ ä ø µø ±Æ ª ª ÔÌÚÌÎÊ ÿø ææ µ :Æ ª ±Æ ª ªÆ ß ±Æ ø Û Æøµ ± ªµ ±Æ ß º ª ª ª Ʊ ªÙ Ÿª Æ ª «øæµù º ƪµ (Æ :Æ µ ÿ ÔÌÚÎÎÊ µªæ :Æ ª ±Æ ª ªÆ ƪ º µß ± ª ±Æ ø µ Ú ø ª ª ªº ± Û ºÆª :Æ ª Ù Ã±Æ ª øø ªÙ ø ª ±Æ ª µøæ ø ÔÏÚÔÎÊ µªæ º ƪµ ±Æø ª ߪ Ʊ ª ±Æ ø ª ø øæªø ƪ Æ ª ª µß ± ª Ù ø ª fl ºªÆ ª ٠ƪ ± º ƪµ (Æ µªæ º ƪµ ±Æø ª ƪ ± ±ÆºÛ ø º ÔÏÚÌÎäÔÏÚÎ Ê ø ª ÔÏÚÎ Ê ß µª µ± ª ߪ øææª º ± ø ªÆ ß ø ±Æ ø ƪ ±Æ ª Ù ø Ú ß ± ª Ù Æ;º ªÆ ±Æº ø º ß µª µ± ª ÔÎÚÔ Ê ± ªµ ª ƪº ªÆµ (ß ä æøµ Æ ± Æøµ ªÆ ø ƪ ª ªÆµÙ Æø µ ø ±æ ª Ù ª ±ÆÆ;º ªÆ µªæ º ƪµ ±Æø ª ÔÎÚÌ Ê ± øµ Ù Ú (Æ øºù ª ±Æ ±Æ µªæ ÿø ±Æ Û µ ª ÔÎÚÎ äôíúô Ê fiª ƪµµ ± µø ªÒµøµª Õø ªµ ª µß ± ª ÔÍÚÔ Ê ±Æ ª ªÆ ±Æ ª øæ ª ±Æ ø ä ±ÆÛ ºÆ ªÆ ± ª ªÆ ±Æ ø ææ µ :Æ ª Ù fl fl ææ ª Ù µªæ º ƪµ ±Æø ª ÔÍÚÌ Ê ø ææ µù ø ÿª Æ µ Õø ºæªÆ ٠Ʊ ªµ ªºªÆ ÿ Ò ±Æ ª µøæ ø ÔÍÚÎ Ê ªµ ± æ:檵æø øæªø ææ µ ø ææ µ :Û Æ ª Ù Œ± ªÆ Õ(ƪ ª Ù Æ;º ªÆ µªæ º ƪµÛ ±Æø ª ƪ ± ±Æº ø º ÔÈÚÔ Ê Õ (Æ ; ±ÆªºÆø ± ºªÆª ± ±Æ ª ªÆ ± ºø Ó Ó Ú äóóú Ê ª ª ººø Õ flÿ ÓÔÚ Ã fi Œ fi± µ ÔÊ ÿø ææ µ :Æ ª ÁÚ Ê Õªµ ±Æ ß º ª ª ª µª Ʊ ªÆÙ fi (Æ Õ(ÆÛ ;ÆºÙ ß øº ª ª ø º ÁÚÔÎÊ ø ß ª æª ø º ø ± ºÆª (µ øºªæ ä ª ß ª ª ± ø ø º µæø Ù ŸÆ± ª ª fl ºªÆ ª Ù ø ß ª ٠ƪ ± µ± ±Æª ±Æ ÃƱ ( ± øæµ ÁÚÌÎÊ ß ªÆµª ±ÆºÆ ªÆ ªº æª ø º ø ± ºÆª (µ øºªæ ± Æø º ª ±Æ ª Û ªÆ Æøµ Ù Õ ª øæ Œø ºæßÙ ª ±ÆÆ;º ªÆ ß ªÆµª ±Æº ø º ÁÚÎÎÊ ÿ ø µø ø ææ µ :Æ ª ª (ƪ ±Æ ; ª ª øº ø µß ± ª ÃƱ º ø º ª Ù º ƪµ (Æ ÿ Ô ÚÔ Ê ª º µ ± ªº ±Æ ø Æ ±Æ ªÆ ª ±µ ± Æ;ºªÆ fi± µ ÓÊ µªæ :Æ ª ÁÚ Ê ±Æ ª µøæ ø øææª º ªº øæªø ææ µ µß ± ª Ù ø ÿª Æ µ Õø ºæªÆ ٠Ʊ ªµ ªºªÆ ±Æ ª µøæ ø ÁÚÓ Ê µß ± ª ª ªæÆ ª ٠ƪ ƪ ª ø ±Æ ª µøæ ø ÁÚÏÎÊ ÿ ±Æºø øææª ºª ±Æ ; ± ; ƪ ø ªÆ µø Û ª ± øæªø ª ª ; µß ª Ù Œø øæ Õø ºæ:µÙ ªµ ± ª µªæ º ƪµ ±Æø ª Ô Ú ÎÊ ª º µ ± ªº ±Æ ø Æ ±Æ ªÆ ª ±µ ± Æ;ºªÆ ª ª ºª Ê ª ª ºªÆª Ô ÚÏÎäÔÔÚ Ê fiª ƪµµ ± µø ªÒµøµª ÔÔÚ Ê µ ± ªÆ ± µæ Æø º ææ µ ø øæªø ªÆ µß ± ª Ù ªº µ±æ ª Æø æª ª æ± µª ª ± ºªæø ªºª ª ªº Œ±ß Œ±æªÆ ª ٠ƪ ± ª ÿ Ù ±Æº ±Æ µ ÿø ææ µ ø ÔÌÚ äôïú µªæ Û ± ø ææ µ :Æ ª ±Æ µ ± º ÿ Ÿ ±? Û ø ªøÆÆø ªø ø ø ªø? ø º µø ±ø ºø à ª ªÆß ø º flø ø ƪ º Æß Œª ªøÆ º ñ æ ø ø ÌÓ ± æ±µ ÏÓÁ Õª Æ Ô Ì ± ê ª ± Ê ÓÌ ËÁ ÍÏ Ë Ãª ª øµ Ê ÓÌ ËÁ ÍÏ Á Û ± Ê ± Ú ± Ú Ú ±

3 Politiske målsettinger for næringsutvikling i kystsonen føringer for sameksistens, forvaltningspraksis og bærekraftig utvikling Bodø 20. oktober 2009 Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim

4 Verdier fra havet Norges framtid Verdier fra havet Norges fremtid Soria Moria II: Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon Fiskeri- og havbruksnæringen skal videreutvikles ved å bygge på vårt fortrinn med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet Det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer Fiskeri- og kystdept. har bl.a. følgende visjoner: Forvalte det marine miljø og de levende marine ressurser slik at det skapes et varig grunnlag for produksjon og høsting Øke verdiskaping og muligheten for sysselsetting i sektoren, og dermed skape robuste og innovative samfunn langs kysten

5 Verdier fra havet Norges framtid Bruk og vern vs. bruk eller vern Ulike verneformål konkurrerende interesser Eksempler: Kaste- og låssettingsplasser vs. havbruk Seilingsleder uten faste installasjoner, som f.eks. oppdrett Vern etter naturmangfoldsloven (tidligere naturvernloven) Vern etter kulturminneloven for å ivareta verneverdige bygninger og landskap Det arbeides nå med etablering av marine verneplaner Kommunene har en hovedrolle i kystsonen gjennom arbeidet med bindende kystsoneplaner

6 Verdier fra havet Norges framtid Avveining av interesser i kystsonen Kystsonen er en begrenset ressurs men med dels store forskjeller langs den lange kysten vår Mange og kryssende interesser, bl.a.: fiskeri, havbruk og skipstrafikk annen næringsvirksomhet bolig- og fritidsbebyggelse rekreasjon, turisme og vern diverse inngrep Målsetting: Flerbruk Så få og små konflikter som mulig Dette forutsetter: Gode prosesser

7 Verdier fra havet Norges framtid Ny havne- og farvannslov Trer i kraft 1. januar 2010 m/nye forskrifter Innebærer bl.a. at: Havnedistriktene avvikles kommunene får automatisk forvaltningsansvar for sitt sjøområde (G + 1 nm) Staten v/kystverket har forvaltningsansvar i hovedog biled men totalansvar for spesielle tiltak, for eksempel akvakulturanlegg Departementet ved forskrift kan fastsette standarder for farleder (farledsnormal) med krav til bredde, høyde og dybde, etablering, drift og vedlikehold navigasjonsveiledning, ankringsplasser, nødhavner etc.

8 Verdier fra havet Norges framtid Farledsnormal Trenger vi en farledsnormal? Det er økt press på kystsonen Det er viktig å sikre at nasjonale behov og prioriteringer blir ivaretatt i farleder som er særlig viktige i det nasjonale transportnettverket En farledsnormal vil legge premisser for: Kommunale arealplaner m.v. etter plan- og bygningsloven Tiltakssøknader etter havne- og farvannsloven og annet regelverk Prioritering av farledstiltak

9 Verdier fra havet Norges framtid Havbruksnæringens utviklingsmuligheter Næringsutvikling kan skje i mange former: Økt vekst i eksisterende virksomhet Produktutvikling/økt bearbeiding Nye oppdrettsarter Leverandørindustri/teknologiutvikling Akvakulturloven (fra ) har vikeplikt for kystsoneplaner Økt vekst i havbruksnæringen er det mulig? Markedet er p.t. i liten grad en begrensende faktor, i hvert fall for laks Begrensninger settes av: for lite A i kommunale kystsoneplaner (?) miljømessig bærekraft

10 Verdier fra havet Norges framtid Miljøet en begrensende faktor Uten miljømessig bærekraft ingen langsiktig vekst! FKD har lagt til grunn 5 fokusområder: Genetisk interaksjon Forurensning Sykdommer Arealbruk Fôr Vekstpause i enkelte områder: Hardangerfjorden I 2010 i områdene der det ikke tillates 5 % økt produksjonskapasitet

11 Verdier fra havet Norges framtid Fra Bærekraftstrategien om Arealbruk Mål: Havbruksnæringen har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitte-risiko Det skal utarbeides nye og bedre kriterier for lokalisering Akvakulturloven er endret for å gi hjemmel til å pålegge flytting av anlegg ut fra overordnede samfunns- og næringsmessige hensyn Ekspertutvalg som skal vurdere en mer effektiv arealbruk i havbruksnæringen

12 Verdier fra havet Norges framtid Arealutvalget Nedsatt 10. september 2009 Ekspertutvalg ledet av Peter Gullestad Skal levere rapport innen 1. februar 2011 Fra mandatet: Utvalget skal utrede og foreslå nye grep for å sikre havbruksnæringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen og en ny overordnet arealstruktur som bidrar til at havbruksnæringen utnytter sitt areal på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkninger. Fremtidens arealstruktur skal også bidra til at havbruksnæringen får en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen.

13 Verdier fra havet Norges framtid Forvaltningsreformen i kystsonen Oppgaver knyttet til tildeling av akvakulturtillatelser overføres fra Fiskeridirektoratets regionkontor til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 Fylkeskommunenes roller: Behandle søknader førsteinstans saksbehandling Regional planmyndighet kan fastsette mer overordnede retningslinjer for arealbruk i fylket Overtar innsigelsesretten på vegne av havbruk i kommuneplanprosesser (kystsoneplaner) Fiskeridirektoratets roller: Klageinstans, som opprettholdes Nasjonalt akvakulturdirektorat, som videreutvikles nytt forhold til fylkeskommunene Tilsyns- og kontrolletat, som styrkes med + 10 mill. kr. i statsbudsjettet for 2010

14 Verdier fra havet Norges framtid Behandling av akvakultursøknader i 2010 Søker Sender søknad til Fylkeskommunene. Søknad Fylkeskommunen Mottar merknader etter høring Tillatelse/avslag Sender søknaden til relevante sektormyndigheter og kommunen Avgjør søknaden etter akvakulturloven (tidsfrist) Kommunen Registrerer og offentliggjør søknaden for allmennheten med 4 ukers høringsfrist Avklarer forholdet til arealplan, avgir uttalelse og fatter eventuelle vedtak (tidsfrist) Fiskeridirektoratets regionkontor Uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser, herunder samiske (tidsfrist) Mattilsynets distriktskontor Avgjør søknaden etter matloven og dyrevernloven (tidsfrist) Kystverkets regionkontor Avgjør søknaden etter havne- og farvannsloven (tidsfrist) Fylkesmannen Avgjør søknaden etter forurensings-loven (tidsfrist) Uttalelse om naturvern-, frilufts-, fiske- og viltinteresser, samlet vurdering (tidsfrist) Norges vassdrags- og energidirektorats regionkontor (NVE) Bare involvert i saker som innebærer uttak av vann (for eksempel settefisk). Avgjør søknader/avgir uttalelser (tidsfrist)

15 Verdier fra havet Norges framtid Oppsummering Norge skal ha en fremtredende plass som sjømatnasjon Bærekraft er en forutsetning for videre vekst i havbruksnæringen God planlegging/arealplaner er viktig for å unngå arealkonflikter i kystsonen Kommunene har en hovedrolle i kystsonen gjennom arbeidet med utarbeiding og oppdatering av kystsoneplaner

16 Havbruksnæringens forventninger til ny forvaltningspraksis og sektormyndighetenes rolle Geir Ove Ystmark Direktør næringsutvikling FHL Bodø 20. oktober 2009 Bærekraftig vekst Havbruk viktig for verdens matvareproduksjon Økte krav til miljødokumentasjon Gode resultater på miljø- og fiskehelsesiden Ny lokalitetsstruktur viktig for å nå målene Endringer i forvaltningen, forvaltningsreformen Fylkeskommunens rolle Sektormyndighetenes rolle Behov for helhetsvurderinger, ikke en fragmentert og sektorisert forvaltning Veksten i havbruksnæringen. Nye konsesjoner og økt MTB

17 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv produksjon Klima og miljø Bærekraftig vekst Havbruksnæringens vekst avhenger av videre bærekraftig utvikling Markedskravene om bærekraftsdokumentasjon er sterkt økende Havbruksnæringens produksjonsvilkår er avhengig av et godt havmiljø Bærekraftsdokumentasjon vil stå i fokus for næringen fremover, både ovenfor myndigheter og marked

18 Verdens sjømatbehov Millioner tonn Milliarder personer Fangst til fiskemel Fangst til konsum Akvakultur Befolkning Norsk matproduksjon g ) k ( e g d n e m rt se u d ro P Skall-og blødtdyr Villfanget fisk Oppdrett fisk Kjøtt

19 Fôr og fôrråvarer Vår mest effektive kjøttprodusent Fôr er viktigste innsatsfaktor Økt produksjon, redusert fôrforbruk Fiskemel, olje og laks Myten om at oppdrett tømmer havet

20 Fôr og fôrråvarer 50/50 marine og vegetabilske fôrråvarer Marint råstoff betydelig redusert over år Fôrprodusentene: Krever dokumentasjon på at råstoffet er fisket forsvarlig, uten å utarme bestander eller skade det marine miljøet Hva bør fokus være? Høste bærekraftig Ikke utkast av fisk! Utnytte slakteavfall FoU alternative kilder

21 Mest klimavennlig (CO2 ekvivalenter/kg) Laks Kylling Svin Storfe Som skapt for havbruk km 2 sjøareal innenfor grunnlinjen (på størrelse med samlet jordbruksareal i Norge, Sverige, Danmark og Finland) Arealeffektiv matproduksjon Trend: Færre oppdrettslokaliteter Økt produksjonsvolum Eksempel fra Trøndelag : Antall lokaliteter 17% Produksjonsvekst + 38%

22 Økt volum på mindre areal Avgjørende: De gode lokalitetene Lokalitetsstruktur Utvikling i retning av større lokaliteter med bedre generasjonsskille, økt vannutskifting og økt avstand mellom lokaliteter Endringene i lokalitetsstrukturen er positivt for den næringsmessige utviklingen. Stimulerer til økt industriell bearbeiding Endringer i lokalitetsstrukturen er positivt for fiskehelsen. Endringer i lokalitetsstrukturen Kilde: Aqualine: Typisk merd anno 1985 og 2008 reduserer næringens arealbehov. Store lokaliteter bygger på strenge miljøkrav og miljødokumentasjon Viktig virkemiddel for ånå målene

23 Utvikling fiskesykdommer Oppdrettslaks, Norge. Antall utbrudd (linjer, v. akse) og produksjonsvolum (stolper, h. akse) Utbrudd Produksjonsvolum (tonn) Lakseproduksjon i tonn ILA IPN PD Furunkulose BKD Kaltvannsvibriose Vibriose (klassisk) HSMB Fiskehelse Fiskehelse i fokus Tett samarbeid mellom norske fagmyndigheter, fagmiljøer og næring Firedobling av produksjonen siden 1990 Antallet sykdommer redusert med 1/3 Effektive vaksiner er tatt i bruk Antibiotikabruken er ned mot null

24 Myten om antibiotika Næringssalter og organisk materiale I hovedsak stoffer som er en naturlig del av økosystemet Oppløst nitrogen og fosfor Tiltak for å unngå negative effekter: Optimalisere fôring Optimalisere plassering av anlegg.... på de beste lokalitetene (strøm, topografi) Monitorering og bunnundersøkelser

25 Generelt sett utgjør utslipp av næringssalter og organisk materiale fra oppdrett et lite miljøproblem i Norge. FKD: Strategi for en bærekraftig havbruksnæring (2009) Rømming FHL-vedtak 2007: Nullvisjon Et nivå hvor rømt oppdrettsfisk ikke påvirker villfisken negativt

26 Det store bildet Liten lus stor utfordring

27 Verktøykassen Overvåkning, samordnede tiltak, konsistent behandling Badbehandling Medisinpellets Helsefôr Leppefisk FoU: Avl og vaksine Full åpenhet

28 Forvaltningsreformen Fylkeskommunen overtar ansvaret for forvaltning av Aquakulturloven Utsteding av lokaliteter Utdeling av nye konsesjoner m.m Fortsatt viktig ansvar for å koordinere kystsoneplaner g bistå kystkommunene i kystsoneplanleggingen Fiskeridirektoratet beholder kontrollfunksjoner og er ankeinstans sentralt Fiskeri- og kystdepartementet beholder den politiske styringen Organisering av veksten Tildelingsforskrift og politiske føringer ved nye konsesjoner Kriterier ved økning i MTB m.m Samordnet forvaltning Næringen ønsker en forvaltning som er samordnet og som evner å se helheten Trøndelagsmodellen bør legges til grunn for fylkeskommunens arbeid Næringen frykter en forvaltning som er sektorisert og som vokter sine særlover og områder Næringen ønsker en enhetlig forvaltning. Må unngå at fylkeskommunale grenser og administrative grenser gir ulike rammevilkår Fylkeskommunene må klare å samordne med sine nabofylker For å nå målene om enhetlig forvaltning og samordnet forvaltning må forvaltningsreformen følges opp med klar politisk ledelse

29 Behov for kontrollert vekst Tilbakegang i Chiles produksjon av laks Markedsmessig økt etterspørsel Behov for kontrollert vekst i norsk produksjon Vekst i form av nye konsesjoner 2009 Vekst i form av økning i MTB 2010 Årlig vekst i form av økt MTB og nye konsesjoner Fleksibilitet på tvers av regioner og gjennomsnittelig MTB For å lykkes med veksten så må næringen kunne utvikle en faglig fornuftig lokalitetsstruktur Kystsoneplaner må rulleres opp mot nye behov Fylkeskommunene må ta positive grep for å styrke kystsoneplanleggingen Statlige myndigheter må gjøre styringsgrep som stimulerer til endringer i lokalitetsstruktur Vederlag Salg av økt MTB gir statens 360 millioner i inntekter FHL er prinsipielt kritisk til at havbruksnæringen skal betale for vekst, men om det betales for nye konsesjoner eller økt MTB er underordnet Vederlagsinntektene bør tilbakeføres til kystsamfunnene enten direkte til kystkommunene alternativt indirekte til kystkommunene via fylkeskommunene Store inntekter for fylkeskommunen, små penger i statsbudsjettet Nordland fylkeskommunen går glipp av 60 millioner kroner i 2010 Økt samarbeid med KS sin nye kystkommunegruppe

30 Økt MTB Høring økt fleksibilitet på tvers av regiongrensene: Fiskehelse må vektlegges! Kan bli et godt redskap for nå næringens og myndighetenes ønske om ytterligere styrket bærekraft Vedtatt forskrift om frysområdene Forskrift på høring om gjennomføringen av økt MTB i 2010 Kritisk til at det vedtas store frysområder som minner om passivt arealvern. Bør åpnes for vurdering av sonene og sonenes omfang Klar dato for opphevelse av soner og/eller klare kriterier for opphevelse. Frykter midlertidig Frykter at forvaltningen lokalt hemmer lokalitetsutviklingen i frysområdene, på tross av at dette er viktig virkemiddel for positiv utvikling i næringen. Må derfor følges opp med klare føringer Behov for hvilende MTB økning til bedrifter som er låst fast i sonene Rogaland

31 Hordaland Nord-Trøndelag

32 Troms Foto: EFF

33 Fiskerinæringens forventninger til framtidig kystsoneforvaltning. Fagsjef Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Konferansen Den blå åker oktober 2009

34 Forvalteransvar I Siden 1977 har Norge et forvaltningsansvar, forankret i internasjonal havrett, for havområder som er 6-7 ganger større enn fastlands-norge. Mer enn 80% av ressursene vi høster i våre farvann forvalter vi i samarbeid med andre nasjoner Hva innebærer det?

35 Forvalteransvar II Vi har et ansvar for å opptre på en slik måte i våre havområder at mangfoldet av sjølreproduserende ville arter fortsatt skal kunne høstes i all overskuelig framtid som et viktig bidrag til global matforsyning. Alt det som foregår i våre hav- og kystområder inngår i ett stort sirkulasjonssystem. Feilgrep kan derfor være irreversible og umulig å rette opp. Derfor er kravet til føre-var-opptreden viktigere enn noen gang.

36 Fiskernes posisjon I Fiskerne er i prinsippet fortsatt jeger som jakter på ville bestander. Fiskens vandringer bestemmes av en rekke variable faktorer: temperatur, salinitet, mattilgang, predatorer, alder, formeringssykluser. Fiskerne er avhengig av å være der fisken er til enhver tid, - ikke der de fant den i fjor, - eller de forrige tjue årene. Å drive fiske forutsetter muligheten til å ferdes fritt på havet

37 Fiskernes posisjon II Tiltakende konkurranse om havområder Norges Fiskarlag er for ny næringsvirksomhet langs kysten, - viktig og riktig med fleire bein å stå på. Fiskarlaget profilert seg på vilje til sameksistens med arealkonkurrenter på havet, - gjennom dialog fram til løsninger alle parter kan leve med. Vi har aldri vært innstilt på å trekke oss tilbake i en offerrolle for utviklingen. Men, det forutsetter at arealkonkurrentene viser tilsvarende holdninger, og vilje til kompromisser ut fra hensynet til fiskernes legitime rettigheter og behov.

38 Fiskernes posisjon III Vi har gitt plass for oljeinstallasjoner, rørledninger, ferdselsårer, seismikk. Vi er blitt forsikret om 0-utslipp fra plattformer som faglig mulig og praktisk gjennomførbart. Men nye sannheter avløser gamle: -selv ekstremt lave konsentrasjoner av oljestoffer (fra produsert vann) kan påvirke torskens modning. (Dr.grad Tor Fr. Holth, okt. 2009) Når Fiskarlaget har satt foten ned for Nordland VI og VII, er det fordi risikoen er for høy, - motsetningen blir uforenlige. Hvis noen tror det er for å gjøre oss vanskelig, så se på dette:

39 The figure illustrates the extent of seismic survey activity by method (2D or 3D) and kilometres of survey transect. copied from the Master thesis of Mr Ole Damm Kvilhaug at the Institute of Fisheries Science, University of Tromsoe, 2007

40 copied from the Master thesis of Mr Ole Damm Kvilhaug at the Institute of Fisheries Science, University of Tromsoe, 2007 Figure 2. Seismic survey transects south of 62 degrees north D. (Source: The Norwegian Oil Directorate OD) 2D seismic means that the survey vessel utilizes only one cable.

41 copied from the Master thesis of Mr Ole Damm Kvilhaug at the Institute of Fisheries Science, University of Tromsoe, 2007 Figure 3: Areas covered by 3D seismic activity south of 62 degrees north (Source: The Norwegian Oil Directorate) 3D-seismic means that the survey vessel utilizes multiple cables. This enables threedimensional mapping of the underground.

42 Kystsonen I Kysten og fjordene spiller en meget sentral rolle som gyte- og oppvekstområder i reproduksjonen for våre viktigste fiskebestander. Kystfiske er viktig for bosettingen langs store deler av kysten, og har lange tradisjoner. Har gitt grunnlag for særlig vern/status i arealkonflikter med andre interesser:

43 Kystsonen II Verneområder Opprettelse av verneområder i sjø får generelt ikke konsekvenser for fiskeriaktiviteter i området. St.meld. Nr 43 ( ) Vern og bruk i kystsonen Men i enkelte tilfeller blir det stilt kommunale krav, for eksempel om at fiskeriinteresser må vike for hytteinteresser knyttet til utlegging av småbåthavn i 100-metersbeltet(!?)

44 Kystsonen III Akvakultur Oppdrettsloven av 1985 gjør det klart at ved kollisjon mellom interesser skal de tradisjonelle fiskeriinteressene gå foran. Akvakulturloven er ikke like klar, men likevel understreket at hensynet til tradisjonelt fiske både er relevant og tungveiende

45 Kystsonen IV Havne og farvannsloven Fiskeriinteressene skal, iflg. uttalelse fra FKD vektlegges når det fattes vedtak etter havne- og farvannsloven.

46 Kystsonen V Plan- og bygningsloven Den kommunale planprosessen etter pbl har virkemidler til å ivareta fiskernes interesser, jfr. lovens bestemmelser om medvirkning og innsigelsesinstituttet. Av forarbeidene til loven framgår det at: -fiskeriinteressene må tillegges betydelig vekt.

47 De store utfordringene I Bit-for-bit-utbygging/bruksendring Sammenheng mellom arealpresset på land og arealpresset på sjø. Eks.: dumping, mudring, utfylling, bryggeanlegg og småbåthavner, utlegging av rør, kabler i tillegg til andre, mer kjente hinder for fiskeriaktivitet: olje, oppdrett, vindkraft, farleder Kan skje både med og uten plan eller søknad, og samlede konsekvenser blir sjelden vurdert. Også belastning på gyte- og oppvekstmiljø til kystnære fiskebestander. Eks.: kysttorsk, ål og andre lokale bestander

48 De store utfordringene II Torskeoppdrett til bekymring Definert som nasjonalt satsingsområde. Store offentlige innsatsmidler Konfliktområder: Areal Sykdomspotensiale Genforurensing av villtorsk Markedsproblem Føre-var?

49 De store utfordringene IV Deltakelse er forutsetning for innflytelse. Færre fiskere, mindre synlig Arbeid på sjøen, gir lange fravær, reduserer mulighetene for deltakelse Mannsdominert yrke, - konsekvenser av 40%-regelen i offentlige råd og utvalg-? Hvem skal tale deres sak i alle kystkommuner hvis drømmen om mer desentralisert forvaltning går i oppfyllelse?

50 De store utfordringene III Urbaniseringens konsekvenser By og land - hand i hand i ferd med å få nytt innhold? Offentlig forvaltning, lokalt og sentralt, bemannet med lønnsarbeidere med mye fritid. Gir det grunnlag for tendens til prioritering til fordel for fritidsaktiviteter og turistindustri i kystområdene? Basert på en oppfatning av at naturens viktigste betydning er som rekreasjonsarena for opplevelseshungrige urbanister, nasjonalt og internasjonalt?

51 Konklusjon - Tiltakende konkurranse om kyst- og havområder Norges Fiskarlag er for ny næringsvirksomhet langs kysten, - viktig og riktig med fleire bein å stå på. Fiskarlaget profilert seg på vilje til sameksistens med arealkonkurrenter på havet, - gjennom dialog fram til løsninger alle parter kan leve med. Vi har aldri vært innstilt på å trekke oss tilbake i en offerrolle for utviklingen. Men, det må forutsettes at arealkonkurrentene viser tilsvarende holdninger, og vilje til kompromisser ut fra hensynet til fiskernes legitime rettigheter og behov. Og, at det lovverket som prioriterer og beskytter fiskernes aktivitet blir fulgt opp og holdt i hevd.

52 Takk for oppmerksomheten!

53 Livet i havet vårt felles ansvar Forvaltning i praksis hva kan vi forvente Fiskeridirektoratets nye rolle Janne Andersen

54 Livet i havet vårt felles ansvar Hva blir Fiskeridirektoratets nye rolle Fiskeridirektoratet i Bergen vil ha samme rolle som tidligere Regelverksutvikling Støtte/veiledning Klageinstans Flere fylkeskommuner enn regioner Ingen instruksjonsmyndighet overfor fylkeskommunen Mer formell dialog

55 Livet i havet vårt felles ansvar Hva blir rollen til regionkontorene Risikobasert tilsyn med havbruksnæringen og samarbeide aktivt med andre tilsynsmyndigheter Bidra til å bekjempe alle former for miljøkriminalitet Vi har drevet tilsyn/kontroll av havbruksnæringa i mange år Oppgradere tilsyns-og kontrollinnsatsen Krav til organisering Krav til kompetanse

56 Livet i havet vårt felles ansvar Mål med akvakulturkontrollen i 2009 Vi skal gjennom tilsyn sikre at akvakulturproduksjonen skjer i henhold til akvakulturlovverket og således skjer på en bærekraftig måte med akseptable miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser Det skal ikke forekomme rømming av fisk fra akvakulturinstallasjoner som følge av brudd på akvakulturlovgivningen Det skal ikke forekomme brudd på bestemmelsene om maksimalt tillatt biomasse

57 Livet i havet vårt felles ansvar Våre tilsyns-og kontrolloppgaver Risikovurdering Revisjon av internkontroll (ik-akva) Inspeksjoner (nytek) Biomassekontroller Rømmingskontroller

58 Livet i havet vårt felles ansvar Våre oppgaver Kystnære fiskeridata Høringspart i planprosesser og saker Stedfesting av akvakulturanlegg Driftsplaner Miljørapporter Tilbaketrekking av passive lokaliteter

59 Livet i havet vårt felles ansvar Føringer for 2010 budsjettproposisjonen Miljømessig bærekraftig havbruksnæring Biomasse Visjon nullflukt Rømmingskommisjon for akvakultur Risikobasert tilsyn Reaksjonsforskriften Styrket havbrukstilsyn med 10 mill kr

60 Nye arbeidsoppgaver i lys av forvaltningsreformen Olav Nyholmen

61 INNHOLD Mål -reformen Reformen i hovedtrekk Nye oppgaver marin sektor Dagens ansvarsområder og marin sektor Ansvarsovertakelse utfordringer og muligheter Status marin forvaltningsreform, m.v. Mål reform marin sektor

62 MÅLSETNINGER Forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet, og klar ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene En mer samordnet og effektiv forvaltning ved å se ulike sektorer innen én region i sammenheng Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer fremtidig velferd i samfunnet Richard Pedersen, FKD,

63 REFORMEN I HOVEDTREKK Kunnskap: Regionale forskningsfond, drifts- og finansieringsansvar for fagskolene, oppnevne 2 av 4 eksterne styremedlemmer til statlige høyskoler Næring: Eierskap (49%) i Innovasjon Norge og dermed medansvar for styring Samferdsel: Ansvar for øvrige riksveier (ikke stamveger) og riksvegferger Miljø: Forvaltning av friluftsområder og ikke truede bestander - overføring av vannregionmyndigheten Olje & energi:konsesjonsbehandling mini og mikrokraftverk fra (1MW) Landbruk: Bl.a. overføring av verdiskapingsprogram fra FM Marin sektor: Overføring av forvaltningsoppgaver 4

64 DE NYE OPPGAVENE MARIN SEKTOR AKVAKULTUR Tildelingsrelaterte oppgaver Planrelaterte oppgaver (KU/innsigelser på vegne av næringen) Akvakulturregisteret - ajourhold Søknader som i dag behandles av Fylkesmennene (oppdrett i innlandsfylker) VILTLEVENDE MARINE RESSURSER Skolekvoter Kystsel (fellingstill., registrering av fangst m.v.) Lokale fiskreguleringer Tang&tare (bl.a utarbeide forvaltningfsplaner) Kongekrabbe

65 DAGENS ANSVARSOMRÅDER OG MARIN SEKTOR AREALPLANLEGGING I KOMMUNENE Innsigelsesrett Veiledningsansvar Deltar i oppstartsarbeid og høringer 6

66 DAGENS ANSVARSOMRÅDER. Politiske retningslinjer i arealforvaltningen - Fylkesplan PLANLEGGING I KYSTSONEN Strategi: Hele kommunens sjøareal bør plalegges. Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng. Strandsonen skal bevares som et mest mulig urøret område for friluftsliv og naturopplevelse. Retningslinjer (et utvalg): Arealplanlegging på alle nivå må sikre at akvakulturnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en helsemessig og miljøvennlig produksjon. Ved planlegging av sjøarealer bør ikke havbruk ekskluderes uten at det foreligger andre mulge berørte arealinteresser. I gyte- og oppvekstområder for fisk skal det ikke igangsettes virksomhet som kan skade disse områdene. Hensynet til marint biologisk mangfold skal vektlegges i forvaltningen. De ville stammene av laks, sjøørret og røye må sikres i arealforvaltningen. 7

67 ANSVARSOVERTAKELSE UTFORDRINGER OG MULIGETER Søknadsbehandling i et parlamentarisk system Interesseavveining ved arealbruk (oppdrl. 16) ulik praksis fra fylke til fylke? Større produksjonsenheter - bruk av KU i økende grad? Klageinnstans (Fiskeridir.) ikke samme departement (?) Vi skal hamle opp med 30 års erfaring (!) Effektiv saksbehandling?

68 Næringsaktør 1. instanshandsaming Kommunal handsaming Sektorhandsaming 2. instans: Klageorgan Søkjar KU Vedtak Søknad Kvalitetskontroll av søknad og vedlegg Registrerar søknaden og gjer ei vurdering etter akvakulturlova, og av søkarens vurdering av behovet for KU Sender søknaden til gjeldande kommune for uttale Sender søknaden til relevante sektormyndigheiter for handsaming for vedtak og uttale Mottek uttale og vedtak etter handsaming Fattar vedtak etter akvakulturlova Søknad Registrerar og offentleggjer søknaden. Fire (4) veker uttalefrist Handsamar søknaden for å gje eiga uttale Uttale Søknad Avklaring av konsesjonsplikt Vedtak Vedtak Uttale Vedtak NVE: Avgjer om søknad om (i hovudsak) settefisk medfører inntak av ferskvatn, og om dette er konsesjonspliktig Kvalitetssikrar søknad og vedlegg og sakshandsamar etter vassressurslova Fylkesmannen: Handsamar saka og fattar vedtak etter forureiningslova Gjev uttale om naturvern, og frilufts-, fiske og viltinteresser DN Kystverkets regionskontor/kommunale hamnedistrikt: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter hamne- og farvasslova OED SFT Kystverkets hovudkontor Register Vedtak Mattilsynets distriktskontor: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter matlova Mattilsynets regionkontor Klager Uttale Gjev uttale etter dyrevernlova Fiskeridirektoratet, 9sentralt

69 ANSVARSOVERTAKELSE - UTFORDRINGER... Bidrag til effektiv saksbehandling? Jfr. forslag om Ny forvaltningsmodell (bestilling fra FKD til Fi.dir.) Tidsfrister for deltakere i behandlingsprosessen Skille mellom kurante og ordinære saker Delegering av vedtakskompetanse til FK-ene i kurante saker Elektronisk innsending og distribuering av søknader? 10

70 ANSVARSOVERTAKELSE - UTFORDRINGER Bidrag til effektiv saksbehandling? Kommunalt nivå er største tidstyv i søknadsbehandlingen Tiltakende konfliktsnivå innhenting av supplerende opplysninger - økende bruk av klageinstituttet lengre saksbehandlingstid MULIGE TILTAK Stimulere til oppgradering av kommunale arealplaner hvis behov Økt satsing på interkommunale strategiplaner innen utvalgte dynamiske næringer som havbruk Gode planprosesser 11

71 Prosjektet HASUT HASUT Havbruk; Areal, Samordning og Utvikling har en dobbel betydning; ha oss ut. Nord-Trøndelag fylkeskommune 12

72 ANSVARSOVERTAKELSE - UTFORDRINGER Bidrag til effektiv saksbehandling? Kommunale-/interkommunale planverktøy bidrar til: Kortere kommunal søknadsbehandling? Økt grad av forhåndsavklaring både i forhold til miljø og fiskesykdommer? Større andel kurante saker? Bidra til å løse noen av utfordringene innen transport av levende fisk (jfr. høringssak frafkd)? Ikke minst bedre driftsbetingelser for næringen? Fylkeskommunen: Tradisjon for samarbeid med kommunene Muligheter for bruk av virkemidler bl.a. til planlegging/tilrettelegging for næringen i kommunene 13

73 STATUS MARIN FORVALTNINGSREFORM, M.V. Ressurser: NFK lyst ut 3 ledige stillinger på marint område, hvorav 2 spesielt skal jobbe med søknadsbehandling. Stilingene allerede tilbudt, avventer svar. Overføring av arkiv: Elektronisk arkiv kopieres til CDer som fylkeskommunene overtar. Arkiv 2009 fås etter årsskiftet. Havbruksregister: Det jobbes med å få på plass IT-løsninger som muliggjør kommunikasjon. Innorganisering: Forvaltningsarbeidet vil i NFk legges til avd. for næring og regional utvikling. 14

74 STATUS Fiskeridir. forberedt opplæringsprogram 2009/2010, herunder muligheter for hospitering, for alle interesserte/involverte i fylkeskommunene Fiskeridir. tilbyr etablering av et forum for saksbehandlere langs kysten Vi må snarest innlede kontakt med sektormyndighetene og finne frem til gode samarbeidsformer Annet: Bruken av vår andel av konsesjonsvederlaget inngår in NFKs budsjett for 2010, og behandles i Fylkestinget i desember. 15

75 MÅL REFORM MARIN SEKTOR Mest mulig ensartet, effektiv og kunnskapsbasert forvaltning. Eventuell overgangsperiode må bli kortest mulig 16

76 Livet i havet vårt felles ansvar Konsekvensutredningsverktøy Bakgrunn og praktisering av regelverk Seniorrådgiver Frank Jacobsen Innlegg på Workshop: Den blå åker Bærekraftig næringsutvikling av sjømatnæringen i den nordnorske kystsonen Bodø oktober 2009

77 Livet i havet vårt felles ansvar Bakgrunn Ny forskrift om konsekvensutredninger (KU) ble fastsatt 1. april Fiskeridirektoratet skal avgjøre - om det skal stilles krav til KU, - hvordan saksbehandlingen skal gjøres og - om en eventuell utredning er tilfredsstillende

78 Livet i havet vårt felles ansvar Formål - Sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak - Opplysninger som kommer i tillegg til akvakultursøknaden - Grunnlag for mer grundig og spesifikk behandling utover ordinær sektorbehandling - Kunnskapsgrunnlag for utvidet vilkårsetting

79 Livet i havet vårt felles ansvar Tiltak Større akvakulturanlegg tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse) - Hovedregel kan fravikes Settefiskanlegg for mer enn 5 millioner stk.

80 Livet i havet vårt felles ansvar Rapport Rapport fra Fiskeridirektoratet om konsekvensutredninger og miljøundersøkelser ved etablering av akvakultur

81 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (1) Forskriften 4 a: Verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø - Samiske kulturminner - Vrak i sjøen - Vern av vannflaten - Automatisk fredete kulturminner

82 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (2) Forskriftens 4b: Naturområder - Forplantnings-og oppvekstområder for plante-og dyrearter som omfattes av den nasjonale rødlisten - Inngrepsfrienaturområder og andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold og som er kartlagt i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - Områder som er foreslått vernet i forbindelse med marint vern

83 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (3) Forskriftens 4c: Større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv - Forurensning av strandsonen forårsaket av akvakulturvirksomhet - Støy, lukt og atkomst forbi akvakulturanlegget

84 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (4) Forskriftens 4d: Virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer - Akvakultur i områder som omfattes av RPR for planlegging i kyst-og sjøområder i Oslofjordregionen - Akvakultur i vassdrag som omfattes av verneplanene I-IV, fastsatt av Stortinget

85 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (5) Forskriftens 4e: Samiske utmarksnæringer - Sjølaksefiske med kilenot/krokgarn og tradisjonelt sjøsamisk fjordfiske - Reindriftens trekkveier både på land og sjø.

86 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (6) Forskriftens 4f: Landbruks-natur-og friluftslivsområder - Omdisponeringer av areal til akvakulturvirksomhet på land, for eksempel settefiskanlegg

87 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (7) Forskriftens 4g: Vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter - Akvakultur med svært stor biomasse - Svært sårbare resipienter - Det samlete utslipp av næringssalter fra ulike kilder (jordbruk, kloakk, industri og akvakultur etc.) til den omsøkte lokalitetens fjernsone fra før anses å nærme seg tålegrensen til resipienten

88 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (8) Forskriftens 4i: Tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester - Akvakulturanlegget stenger for atkomst til uteområder, bygninger og tjenester

89 Livet i havet vårt felles ansvar Tema som kan utløse krav om KU ved søknad om akvakulturtiltak (9) Forskriften 4j: Negative konsekvenser for en annen stat - Akvakulturanlegg søkes lokalisert i grensevassdrag, som Grense Jacobselv, Tana og svenske elver som går inn i Glomma og Halden vassdraget og oppdrettsvirksomheten kan få vesentlig negative konsekvenser for den andre staten, for eksempel økt fare for parasittsmitte mv.

90 Livet i havet vårt felles ansvar KU unødvendig Dersom det er åpenbart at søknaden om akvakultur vil bli avslått - Etablering eller drift uforenlig med akvakulturloven - Dårlig miljøtilstand på lokaliteten - Nasjonal laksefjord - I strid med vedtatte arealplaner og vernetiltak - Ikke behov for areal til planlagt akvakulturformål ( 16 a) - Alternativ bruk av området til annen akvakultur skal prioriteres ( 16 b) - Alternativ bruk av området til annet formål skal prioriteres ( 16 c) - Verneinteresser som ikke omfattes av vedtatte planer eller tiltak skal prioriteres ( 16 d)

91 Livet i havet vårt felles ansvar Eksempel på sak (1) Søknad om tillatelse til å etablere og drive et anlegg for laks og ørret på tonn MTB. Anlegget er tenkt lokalisert i et viktig gyte-og oppvekstområde for fisk. Lokaliteten ligger dessuten innenfor et område som er avsatt i forslag til marin verneplan og som har et rikt og mangfoldig dyreliv. Her er blant annet forekomster av koraller Vurdering - Et akvakulturanlegg kan normalt ikke føre til varig skade i forhold til verneformålet - Normal drift av et akvakulturanlegg har ikke den størrelsen på utslipp eller forurensning som kvalifiserer til å defineres som dumping og andre aktiviteter som kan føre til nedslamming av korallrev

92 Livet i havet vårt felles ansvar Eksempel på sak (2) Søknad om tillatelse til å etablere og drive et anlegg for matfisk laks i sjø på tonn MTB. Anlegget er tenkt lokalisert i et viktig gyte-og oppvekstområde for kysttorsk og flere andre kommersielt viktige ville bestander. Området er også et viktig fiskeområde for torsk for regionale og lokale fiskere Vurdering - Tiltaket er lokalisert inne i en terskelfjord med begrenset vannutskifting. Havforskningsinstituttet tilrår forsiktighet i slike områder. Målt opp mot tiltakets størrelse og utslipp, vil det kunne utgjøre en trussel mot den lokale bestanden

93 Livet i havet vårt felles ansvar Konferanse Den blå åker Bodø, okt.09 Forutsetninger for ensartet forvaltning utfordringer og muligheter for havbruksnæringen Alf Albrigtsen pensjonist - honnørgubbe med overgang

94 Livet i havet vårt felles ansvar Avgrensning av innlegget Først; noen innledende betraktninger om forutsetninger og utfordringer Forvaltning av havbruksnæringen en fragmentert forvaltning forutsetninger for en enhetlig forvaltning Kort om Trøndelag Tanker om fremtidige nasjonale føringer Hvilke faktorer påvirker landsdelens evne til fremtidig verdiskapning Fremtidig havbruksvekst i Nord Norge muligheter og utfordringer Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig Terentsromersk forfatter

95 Livet i havet vårt felles ansvar Innledende betraktninger Havbruket i Norge: Samlet sett en suksess både på tross av og på grunn av et stramt juridisk rammeverk. Bærekraft relatert til ressurser, miljø og helse er grunnleggende og et ufravikelige krav. God helse/miljø = god økonomi og omvendt Størst potensial (ut fra dagens teknologi) for fremtidig vekst i MTB er i Nord Norge. Er landsdelen godt nok forberedt på det? Påstand: I forhold til størrelsen på MTB er avkastningen for landsdelen samlet sett ikke god nokk. i forhold til bearbeiding, sysselsetting, utvikling av industrielle miljø, avledet virksomhet, m.v..

96 Livet i havet vårt felles ansvar Forvaltning - Bruken av handlingsrommet, men ikke gå på akkord med en utvikling basert på bærekraft (ressurs, miljø, helse) Forvaltning Statisk Pro aktiv I utvikling av en dynamisk næring må forvaltningen som helhet være pro aktiv og bruke handlingsrommet. Det vi gjorde i går, gjelder ikke i dag og slett ikke det vi må gjøre i morgen. En dynamisk næring krever en enhetlig forvaltning

97 Livet i havet vårt felles ansvar Rammebetingelser Hvem/hva påvirker og hvem bestemmer? Hvordan fremme det som fremmer? Hvordan hemme det som hemmer? Mål: Optimalisere interessene for de viktigste aktørene og det som påvirker. Marked Forvaltning Næringen

98 Livet i havet vårt felles ansvar Hovedutfordringsområder fiskeri/akvakultur - gode sirkler I arbeidet med utvikling av marin sektor har løsning av flaskehalser og problemstillinger alltid stått sentralt. For sektoren er dette først og fremst knyttet til: Forsknings og utviklingstiltak (FoU) som omfattet tiltak for løsning av forvaltningsrelaterte og verdikjederelaterte problemstillinger. Offentlige rammebetingelser juridiske og økonomiske. Nærings og bedriftsutvikling Tiltak av felles karakter og tiltak for enkeltaktører. Tiltak og føringer innenfor og mellom disse hovedpilarene måhenge sammen. Fra erfaringsbasert kunnskapsbasert utvikling. Bærekraft - ressurs/helse/miljømessig Økonomisk bærekraft

99 Livet i havet vårt felles ansvar Gjennomgående suksessfaktorer gode sirkler Utvikle fornuftig kombinasjon mellom rivalisering og samarbeid om fellestiltak. -Systematiske oppbygging av en kunnskaps og innovasjonskultur -Oppbygging av en samarbeids- og samhandlingskultur - partnerskap -Oppbygging av en holdnings - /tillitskultur - clûsterkultur Aksept for; at forvaltning og næring har (stort sett) samme mål, men har ulike roller å ivareta.

100 Livet i havet vårt felles ansvar Trøndelagsmodellen - Bakgrunn Tidlig opptatt av utvikling av kunnskap, samarbeid/samhandling og utvikling av en holdnings -/tillitskultur Forvaltningsmodell fra ultimo 1980 generasjonsadskillelse, brakklegging, avstandskrav, m.m.. Allerede da såen behov for effektivisering og samordning av forvaltningen. Tiden var imidlertid ikke moden for større institusjonelle endringer. Utover 1990 årene; uakseptabel lang saksbehandlingstid selv påkurante saker og samtidig sterkere krav til effektivisering av offentlig forvaltning og generelt krav til regionalt samarbeid/samhandling påtvers av sektorer. Begrunnelse for åta nye innovative grep var til stede, ogsåut fra at Trøndelag alltid har vært langt fremme i uvikling innenfor forvaltning og næring. HASUT formelt startet fra Trøndelagsmodellen en del av HASUT. Påstand: Forvaltningsmodellen har ikke blitt en realitet uten regionalpolitisk oppbakking. Til dels sterk motstand i deler av forvaltningsinstitusjonene og tildels ogsåi egne rekker. Vurdert i ettertid en suksess kanskje for vellykket??

101 Livet i havet vårt felles ansvar Trøndelagsmodellen forhold til HASUT Kommunal-og regionaldepartementet Kyst- og Fiskeridepartementet Styringsgruppe HASUT Fiskeridirektoratet region Trøndelag Ledelse- og samordning Styringsgruppe Ny forvaltningsmodell Arealdat a Havbruk 2010 Samlokalisering Bonitetskartlegging Ny forvaltningsmodell havbruk

102 Livet i havet vårt felles ansvar Hovedmål 3 - årig prosjekt med start jan Hovedmålsetningen med prosjektet er: reduksjon i saksbehandlingstiden bedre samordning og utnyttelse av offentlige ressurser Skal oppnås ved å samordne vedtaksmyndighet etter fiskesykdomsloven/matloven, forurensingsloven, havne- og farvannsloven oppdrettsloven. Vedtaksmyndighet etter de tre første særlovene overføres i prosjektperioden til Fiskeridirektoratet region Trøndelag.

103 Livet i havet vårt felles ansvar Hva omfattet prosjektet kurante/ukurante? Vedtaksmyndighet (kurante) -etablering eller utvidelse av lokaliteter for oppdrett av laks og ørret skalldyr marin fisk pigghuder Ikke vedtaksmyndighet (ukurante) Alle landbaserte anlegg Lokaliteter for nye arter Samlokalisering av ulike arter Lokaliteter for forskningsvirksomhet

104 Livet i havet vårt felles ansvar Tradisjonell havbruksforvaltning Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Kystverket Havne-og farvannsloven Fylkesmannen Forurensingsloven Oppdrettsloven 5, 3 Mattilsynet Matloven Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Søker

105 Livet i havet vårt felles ansvar SAKSGANG I NY FORVALTNINGSMODELL Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fylkesmannen Oppdrettslovens 5, 3 Søker

106 Livet i havet vårt felles ansvar Gjeldende forvaltningsordning Næringsaktør 1. instanshandsaming Kommunal handsaming Sektorhandsaming 2. instans: Klageorgan Søkjar KU Vedtak Søknad Kvalitetskontroll av søknad og vedlegg Registrerar søknaden og gjer ei vurdering etter akvakulturlova, og av søkarens vurdering av KU Sender søknaden til gjeldande kommune for uttale Sender søknaden til relevante sektormyndigheiter for handsaming og uttale Mottek uttale og vedtak etter handsaming Fattar vedtak etter akvakulturlova Søknad Registrerar og offentleggjer søknaden. Fire (4) veker uttalefrist Handsamar søknaden for å gje eiga uttale Uttale Søknad Avklaring av konsesjonsplikt Vedtak Vedtak Uttale Vedtak NVE: Avgjer om søknaden om settefisk medfører inntak av ferskvatn, og om dette er konsesjonspliktig Kvalitetssikrar søknad og vedlegg og sakshandsamar etter vassressurslova Fylkesmannen: Handsamar saka og fattar vedtak etter forureiningslova Gjev uttale om naturvern, og frilufts-, fiske og viltinteresser DN Kystverkets regionskontor/kommunale hamnedistrikt: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter hamne- og farvasslova OED SFT Kystverkets hovudkontor Register Vedtak Mattilsynets distriktskontor: Sakshandsamar saka og fattar vedtak etter matlova Mattilsynets regionkontor Klager Uttale Gjev uttale etter dyrevernlova Fiskeridirektoratet, sentralt

107 Livet i havet vårt felles ansvar Trøndelagsmodellen -hovedkonklusjon Før og delvis under prosjektperioden var det til dels sterk motstand i deler av forvaltningssystemet. En bedre samordning og raskere saksbehandling gir en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser. - Dramatisk reduksjon av saksbehandlingstid og stikkprøver og brukerundersøkelser viser at kvaliteten på saksbehandlingen er opprettholdt og brukervennligheten økt betydelig. Brukerne (søkerne) føler de møter en mer enhetlig og effektiv stat. Det gir igjen en større forutsigbarhet for næringsutøverne i sin driftsplanlegging og gir også betydelig økonomisk gevinst for næringen. Samarbeidet mellom de ulike sektormyndighetene er ytterlig bedret. Samlet sett har dette vært en suksess.

108 Livet i havet vårt felles ansvar Forts. Fiskeridirektoratet har ikke økt den totale bruken av saksbehandlerressurser i løpet av prosjektet, og de andre etatene har spart ressurser ved å slippe å behandle de delegerte sakene i perioden. Den nye modellen er mer faglig utfordrende for saksbehandlerne hos Fiskeridirektoratet, og de ser mer helheten i sakene. Kompetanse innenfor særlovenes saksområder ivaretar kvaliteten i behandlingen. Fiskeridirektoratet kan selv prioritere arbeidsinnsatsen, og er derfor ikke avhengig av andre etaters prioriteringer for å få behandlet sakene. Trøndelagsmodellen avsluttes formelt (siste MT) innen utgangen av Hvis det ikke tas tak (eks. regionalpolitisk), vil resultatet av regionreformen gi ytterlig fragmentet havbruksforvaltning. OBS! Tapere blir både fiskeri og havbruk.

109 Livet i havet vårt felles ansvar Konsekvens av dagens forvaltningsmodell Husk; næringens utfordringer er forvaltningens utfordringer Dagens forvaltning er fragmentert, lite effektiv og ressurskrevende og resultatet er mangelfull samordning og fare for uensartet forvaltning. I tillegg ulik tolkning og praktisering av regelverket innenfor og mellom kommuner og sektor - myndigheter. Sett i et historisk perspektiv har dette over tid i enkelte regioner - gitt utslag i mangelfull fokus og konkrete handlinger knyttet til bl.a. helse og miljøog i forhold til andre brukergrupper i kystsonen. Fragmentert forvaltning reduserer også forvaltningens vilje og evne til å opptre som en samlende premissgiver overfor de administrative/politiske myndigheter. Manglende helhetlig og effektiv forvaltning reduserer verdiskapningen ikke bare i havbruksnæringen, men ogsåi fiskerinæringen generelt. Innenfor myndighetenes til en hver tid gitte føringer bør følgende være overordnet: Enhetlig, effektiv, rasjonell og kvalitetsmessig god forvaltning. Hvordan kan en oppnå det?

110 Livet i havet vårt felles ansvar Alternative forvaltningstiltak/-modeller Gjeldende forvaltning fragmentert, lite effektiv og ressurskrevende vil ytterlig forsterkes med regionreformen fra Innføring av tidsfrister overfor sektormyndighetene Erfaringer fra andre sektorer viser at dette neppe vil fungere. Hvilke reelle sanksjonsmuligheter har en`? Selvbærende forskrifter aktører gir melding med dokumentasjon og myndighetene kontrollerer. Antakelig ligger dette noe frem i tid SFT (forurensning) og MT (helse, lus, mv.). Behov for konkrete og målbare kriterier og bedre planverk. Ligger noe frem i tid. Samordnet forvaltning av hele og/eller deler av særlovene Modernisert Trøndelagsmodell gitt nødvendig vedtakskompetanse. Dette har vært en ubetinget suksess og er et skoleeksempel på effektivisering av offentlig forvaltning. Det regionalpolitiske nivået bør ta tak i problemstillingen ved overføring av deler av forvaltningen til fylkeskommunene.

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

Detaljer

Politiske rammevilkår for havbruksnæringa

Politiske rammevilkår for havbruksnæringa Politiske rammevilkår for havbruksnæringa - kva er nytt frå 1. januar 2010 Politisk rådgjevar Fride Solbakken Utgangspunkta for politikken vår Soria Moria II Noreg skal vere den fremste sjømatnasjonen

Detaljer

Arealplanlegging i sjø

Arealplanlegging i sjø Arealplanlegging i sjø Anne Brit Fjermedal Seksjonssjef region sør Livet i havet vårt felles ansvar Overordnet mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet

Detaljer

Marin arealforvaltning og akvakultur

Marin arealforvaltning og akvakultur Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig

Detaljer

NM i søknadsbehandling, tidsbruk og samordning

NM i søknadsbehandling, tidsbruk og samordning NM i søknadsbehandling, tidsbruk og samordning TEKSET 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid -FAKS Finnmark Troms Nordland

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø Arealbruk i kystsonen Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø ikyst UiT, NTNU, SINTEF, Norut, NINA, NIBR, HI, NGU, m.fl. 3 årig prosjekt finansiert av NFR, 18 mill Trøndelagskysten, Altafjorden og Vestfjorden

Detaljer

Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune. Bodø, 1. desember avdelingsdirektør Vidar Landmark

Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune. Bodø, 1. desember avdelingsdirektør Vidar Landmark Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune Bodø, 1. desember 2009 avdelingsdirektør Vidar Landmark Fra den politiske plattformen for flertallsregjeringen: De viltlevende marine ressursene og det tilhørende

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte torsdag 16. februar 2012 kl. 14.00 ved Tjeldsundbrua Kro & Hotel. Møtet blir holdt sammen med kontrollutvalget i Evenes. Sakskart Sak

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

VESTNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

VESTNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Vestnes Kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Rådhuset Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6390 VESTNES Vår referanse: 16/16599 Att: Jan Rune Jacobsen Deres referanse: Vår

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel Ulstein kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 143 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6067 ULSTEINVIK Vår referanse: 15/3613 Deres 2015/83 referanse: Dato: 13.07.2017

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

GJEMNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

GJEMNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Gjemnes kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Normørsvegen 24 Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6631 BATNFJORDSØRA Vår referanse: 16/10858 Att: Olav Inge Hoem Deres referanse:

Detaljer

Norddal kommune Møre og Romsdal - Kommunal planstrategi Høringsuttalelse

Norddal kommune Møre og Romsdal - Kommunal planstrategi Høringsuttalelse Norddal kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 144 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6211 VALLDAL Vår referanse: 17/3357 Deres 16/1055/FA referanse: Dato: 20.03.2017

Detaljer

AUKRA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

AUKRA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Aukra Kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Aukraringen 25 Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6480 AUKRA Vår referanse: 16/17511 Att: Geir Göncz Deres referanse: 16/1296-1

Detaljer

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og

Detaljer

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning Bristol, 7. 2.2016 Kristin Nordli - planavdelingen Bakgrunn for arbeidet med veiledning Utfordringsbildet Behov

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? 22. mars 2017 Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt Generalforsamling Styret

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementets arbeid med bedre veiledning for planlegging i kystnære sjøområder - planveilederen Bergen 19. januar 2016 Fiskeridirektoratets planforum 6. september

Detaljer

Behandling av akvakultursøknader

Behandling av akvakultursøknader Behandling av akvakultursøknader Havbruksdag i Kjøllefjord 2. mars 2016 Majliz Berget, havbruksrådgiver i Finnmark fylkeskommune 1 Vår rolle som akvakulturmyndighet Status akvakultur i Finnmark Akvakultursøknader

Detaljer

Fylkeskommunens nye rolle

Fylkeskommunens nye rolle Fylkeskommunens nye rolle Foredrag på årssamling FHL Midt-Norsk Havbrukslag 03 03 2010 Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesialrådgiver Jørn Ekrem Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Felles fylkesplan

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle Akvakultur av tare og IMTA s rolle Marius Dalen Stavanger 27. september 2013 TEMA Akvakultur av tare Politiske signaler Regelverk og saksgang Forskriftsendring Status i dag IMTA Grønne konsesjoner Kort

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Mulighet for en mer samordnet kystsoneplanlegging i landsdelen

Mulighet for en mer samordnet kystsoneplanlegging i landsdelen Mulighet for en mer samordnet kystsoneplanlegging i landsdelen Av: Jostein Angell, Nfk Foto: Bjørn-Erik Olsen 18-05-11 FHL Kystsoneplanleggingsmøte 1 Disposisjon Regionale oppgaver og myndighet - fylkeskommunens

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

NVEs saksbehandling av settefisksøknader. Bård Ottesen Seksjon for vassdragsinngrep (KI)

NVEs saksbehandling av settefisksøknader. Bård Ottesen Seksjon for vassdragsinngrep (KI) NVEs saksbehandling av settefisksøknader Bård Ottesen Seksjon for vassdragsinngrep (KI) Vann og vassdrag er en felles ressurs Ferdselsårer Drikkevatn Fiske Bading Rekreasjon Stedsidentitet Konkurranse

Detaljer

Volda kommune Møre og Romsdal - Kommunal planstrategi Høringsuttalelse

Volda kommune Møre og Romsdal - Kommunal planstrategi Høringsuttalelse Volda kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Stormya 2 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6100 VOLDA Vår referanse: 17/2192 Deres 2016/1135 referanse: Dato: 28.02.2017

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/556-28 Klageadgang: Nei INTERKOMMUNAL BEHANDLING AV KYSTSONEPLAN FOR HELGELAND - KYSTPLAN HELGELAND Administrasjonssjefens

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Haram kommune Møre og Romsdal - Kommunal planstrategi Høringsuttalelse

Haram kommune Møre og Romsdal - Kommunal planstrategi Høringsuttalelse Haram kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Storgata 19 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6270 BRATTVÅG Vår referanse: 17/3041 Deres 17/1593 referanse: Dato: 06.03.2017

Detaljer

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer Kristin Nordli, planavdelingen Florø, 9. februar 2017 1-2 Virkeområde til plan- og bygningsloven PBL 1985- Virkeområde

Detaljer

EIDE KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

EIDE KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Eide kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Rådhuset Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6490 EIDE Vår referanse: 16/12880 Att: Tove Venaas Herskedal Deres referanse: 2016/817-5

Detaljer

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Fylkestinget i Nordland Bodø 21.02.12 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Mulighetenes næring Norsk fiskerinæring har mange muligheter Gode forutsetninger for verdiskaping Golfstrømmen En lang, unik kyst Unik

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Bodø. 15.januar 2013 Vidar K. Hansen Arealplanlegger Gildeskål kommune Mitt utgangspunkt for å si noe om dette.

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Informasjonshefte om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader

Informasjonshefte om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader Informasjonshefte om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader Forord 1. september 2010 trådte forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader i kraft.

Detaljer

Erfaringer med planlegging i sjø og søknader om tillatelse til etablering av akvakulturlokalitet

Erfaringer med planlegging i sjø og søknader om tillatelse til etablering av akvakulturlokalitet Erfaringer med planlegging i sjø og søknader om tillatelse til etablering av akvakulturlokalitet Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid FAKS Bergen, 23.2.2017 Solveig Skjei Knudtsen Disposisjon Fylkeskommunenes

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem?

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem? Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar 2015 Kystsonen, for hvem? Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Høringsbrev: Forskrift om tidsfrister i behandling av akvakultursøknader

Høringsbrev: Forskrift om tidsfrister i behandling av akvakultursøknader Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 200600549- /RM 27. november 2009 Høringsbrev: Forskrift om tidsfrister i behandling av akvakultursøknader 1. Innledning Fiskeri- og kystdepartementet foreslår å

Detaljer

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Disposisjon 1. Nasjonal mål og føringar - politikk 2. Regionale mål og føringar - politikk 3. Plansystemet 4. Regionalplan for sjøareal Den

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Tordenskjold Cod Farm AS

Tordenskjold Cod Farm AS Tordenskjold Cod Farm AS Til aktuelle høringsinstanser (se vedlegg) Trondheim, 27. desember 2006 Forslag til utredningsprogram Akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden 1. Innledning Tordenskjold Cod Farm

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag UTKAST TIL SAKSFRAMLEGG Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna,

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Planforum KPA Brønnøy kommune

Planforum KPA Brønnøy kommune Planforum 02.12.2015 KPA 2015 2026 Brønnøy kommune 1. Statusrapport 2. Utfordringer 3. Planforslag så langt Statusrapport: veien så langt Planprosess så langt: Oppstart og planprogram Samfunnsdel med arealpolitiske

Detaljer

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional

Detaljer

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune Kystplan Troms Et treårig samarbeidsprosjekt på interkommunal

Detaljer

Mer plass eller bedre plass?

Mer plass eller bedre plass? Mer plass eller bedre plass? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis

Detaljer

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet HAVBRUKSSRATEGI FOR TROMS AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet ÅRSSAMLING I FHL NORD-NORSK HAVBRUKSLAG 12.01.2012 Knut Werner Hansen, Troms fylkeskommune Innhold Hvorfor en havbruksstrategi

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune Bjørøya AS Flatanger 7770 FLATANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/10294-8 Solveig Skjei 21.12.2016 Knudtsen Bjørøya AS, 932 186 497 - Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret

Detaljer

Veileder for planlegging i kystnære sjøområder

Veileder for planlegging i kystnære sjøområder Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veileder for planlegging i kystnære sjøområder Sola 19. oktober 2016 Seniorrådgiver Kristin Nordli - planavdelingen Nasjonale forventninger Vedtatt ved kongelig

Detaljer

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes Fiskeridirektoratets planforum Kystplan Troms Erfaringer fra Troms Seniorrådgiver Stein Arne Rånes Kystplan Troms er et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og kystkommunene i Troms om

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø

Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø Vigleik Stusdal og Kristin Nordli, planavdelingen Bergen 19. januar 2016 Bergen,

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Stavanger kommune Rogaland - Høring av planprogram og varsel om planoppstart - Kommuneplan for Stavanger Innspill fra Fiskeridirektoratet

Stavanger kommune Rogaland - Høring av planprogram og varsel om planoppstart - Kommuneplan for Stavanger Innspill fra Fiskeridirektoratet Stavanger kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Sør Postboks 8001 Saksbehandler: Eli-Kristine Lund Telefon: 48239656 4068 STAVANGER Vår referanse: 17/7781 Deres 16/29778-13 referanse: Dato:

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest

Detaljer

Fiskeridirektoratets overordnede mål Fdirs rolle og fokusområder Norsk fiskerinæring Forvaltningens rolle Oppsummering

Fiskeridirektoratets overordnede mål Fdirs rolle og fokusområder Norsk fiskerinæring Forvaltningens rolle Oppsummering Sverre Ola Roald Trondheim 13.2.2013 Tema for innlegget: Fiskeridirektoratets overordnede mål Fdirs rolle og fokusområder Norsk fiskerinæring Forvaltningens rolle Oppsummering 1 Fiskeridirektoratets overordnede

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Nye utfordringer i kystsonen

Nye utfordringer i kystsonen Nye utfordringer i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT Havbruk 2010 Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill Konklusjon: mer enn nok plass! (Alt oppdrettsareal kan plasseres innen to rullebaner

Detaljer

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS Areal som ressurs - Havbruksareal til begjær og besvær NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars 2013 Otto Andreassen Nofima AS Dagens tekst Havbruksnæringens arealbegjær Næringens arealtilgang Besværet med forvaltning

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Nærings- og fiskeridepartementet Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Vegard Haukeland Fiskeridirektoratets planforum, Nordsjøen, 5. september 2016 Foto: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver Kystplan Helgeland Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund 11.06.2015 Svein Einar Stuen - seniorrådgiver Tidligere medvirkning fra Fylkesmannen En serie skriftlige innspill til berørte

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Arealbehov Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Regionkontor: - Ålesund

Detaljer

Lokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen. Regiondirektør Otto Gregussen

Lokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen. Regiondirektør Otto Gregussen Lokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen Regiondirektør Otto Gregussen Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag En kraftfull og kompetent medspiller, partner og sektormyndighet

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse 1 av 5 Vår dato Vår referanse SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING 10.12.2014 14/26885-4 : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse Marine Harvest Norway AS Hundsnes 4130

Detaljer

Havbruk og arealforvaltning

Havbruk og arealforvaltning Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Harstad, 11- Mai 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen

Detaljer

Lokalitetsklarering. Hvilke regler gjelder Prosesser knyttet til kystsoneplaner Konkurranse om lokaliteter

Lokalitetsklarering. Hvilke regler gjelder Prosesser knyttet til kystsoneplaner Konkurranse om lokaliteter Lokalitetsklarering Hvilke regler gjelder Prosesser knyttet til kystsoneplaner Konkurranse om lokaliteter I dag: en svært spesialisert havbruksforvaltning Fiskeridirektorat (region/ sentralt) Fylkeskommunen

Detaljer