Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Transkript

1 Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

2 TILBAKEBLIKK Siden 1990 årene har det vært en rekke offentlige utredninger for utnyttelse av innlandsfisk relatert til Næringsfiske Oppdrett oppfôring Fisketurisme inkl. put and take Felles for disse utredningene har vært: Uttrykt tverrpolitisk ønske om å satse på innlandsfisk, enten som eneyrke og/eller i kombinasjon med eks. landbruk, reiseliv, m.v. Identifisering av ulike flaskehalser og forslag til løsning av disse.

3 UTFORDRINGER KNYTTET TIL NÆRINGS- OG VERDIKJEDEN FORSKNINGS- OG UTVIKLING (FOU) Forvaltningsrelaterte tiltak helse, miljø, areal, biotoper, økologi, biologi, teknologi, m.v. Verdikjederelatert prosess, produkt, embalasje, logistikk, marked, m.v. FORVALTNING OG RAMMEBETINGELSER Juridiske lover, forskrifter, m.m. Økonomiske imatrielle og materielle virkemidler NÆRINGS- OG BEDRIFTSUTVIKLING Tiltak for enkeltbedrifter Felles tiltak Utviklingen avhenger av samspill og samhandling innenfor og mellom disse hovedutfordringsområdene

4 FORVALTNING - UTFORDRINGER OG FLASKEHALSER Eutrofiering utslipp av næringsstoffer, renseteknologi, m.m. resipient mot sjø ferskvann (lakseførende/ikke lakseførende) og bruk av gjennomstrømningsanlegg/anlegg med resirkulering. Helse- og sykdomskontroll - smittespredning (fiskepatogener) og overføring av sykdommer til villfisk. Rømming etablering av ikke stedegen fisk/genetisk påvirkning på eksisterende villfisk stammer. og i tillegg Avl og fôr utvikling Kvalitet standarder - kontroll Lokale begrensninger i ressurstilgang, bruksrettigheter, m.m. Konsesjoner/tillatelser regelverk og praktisering

5 LØSNING AV UTFORDRINGENE ER RELATERT TIL: Forvaltning utforming av regelverk og lik praktisering mellom fylker og regioner Teknologiske løsninger Etablering av dokumentasjons- og demonstrasjonsanlegg vitenskapelig verifisering som premiss for justering/endring av regelverk og forvaltningspraksis Opplæring og kompetanseheving Vi mangler dokumentert kunnskap dvs. fakta: Vanligvis kaller vi teoriene vi tror på, fakta, og faktaene vi ikke tror på, teorier. Felix Cohen og Vitenskapen er et utmerket møbel i første etasje, hvis det finnes fornuft i etasjen over. Oliver Wendell Holmes

6 NY FORVALTNINGSMODELL FOR HAVBRUK - UTGANGSPUNKT Lang saksbehandlingstid gjennom flere år Fiskeridirektoratet koordinerer saksbehandlingen med hjemmel i oppdrettsloven, men har ikke instruksjonsmyndighet. Forhold til ulike særlover (matloven, forurensningsloven, havne- og farvannsloven). Nasjonal forsøksprosjekt formell startet opp 1. januar 2002 reelt oppstart 1.april 2003.

7 NY FORVALTNINGSMODELL HAVBRUK - PROSJEKTETS FORHOLD TIL HASUT (partnerskapssamarbeid) Kommunal- og regionaldepartementet Kyst- og Fiskeridepartementet Styringsgruppe HASUT Fiskeridirektoratet region Trøndelag Ledelse- og samordning Styringsgruppe Ny forvaltningsmodell Areal data Havbruk 2010 Samlokalisering Bonitetskartlegging Ny forvaltningsmodell havbruk

8 MÅLSETTING Hovedmålsetningen med prosjektet var å oppnå en mer effektiv saksbehandling formulert i følgende delmål En bedre samordning og utnyttelse av offentlige ressurser En vesentlig reduksjon i saksbehandlingstiden Resultatmål Etter et års (april 2004) drift - saksbehandlertid redusert til mindre enn 3 måneder *) Siste halvdel av saksbehandlertid redusert til mindre enn to måneder *) *) målt etter kommunal behandling

9 BERØRTE SÆRLOVGIVNINGSMYNDIGHETER Samordnet vedtaksmyndighet etter Matloven (tidligere fiskesykdomsloven), Forurensingsloven, Havne- og farvannsloven ( 5, siste ledd) Oppdrettsloven (fra Akvakulturloven) Vedtaksmyndighet etter de tre første særlovene har i prosjektperioden vært overført til Fiskeridirektoratet region Trøndelag. Unntatt: Fylkesmannens vurdering av søknadene ift. vilt, villaks, friluftsliv mv (oppdrettsloven 5.3, erstattet av ny forskrift i Akvakulturloven) innlandsoppdrett er ikke omfattet av delegeringen.

10 DELEGERINGEN GJELDER FOR Etablering eller utvidelse av lokaliteter i sjø for akvakultur av: laks og ørret skalldyr marin fisk pigghuder

11 SAKER SOM IKKE INNGÅR I PROSJEKTET: Alle landbaserte anlegg Lokaliteter for nye arter Samlokalisering av ulike arter Lokaliteter for forskningsvirksomhet I tillegg kommer delegerte saker som i prosjektet kan bli definert som ukurante pga spesielle forhold (slaktemerder, saker med spesielle nautiske forhold i området, akvakultur i verneområder osv).

12 KOMPETANSEOPPBYGGING tilført kompetanse ved ansettelse (fiskehelse) opplæring/hospitering hos sektormyndighetene intern kompetanseoverføring SBF prosjektlederkurs fagdager (miljøundersøkelser mv) seminarer

13 EVALUERING UNDERVEIS Måloppnåelse (saksbehandlingstid) Faglig kvalitet - stikkprøver Brukernes oppfatning - spørreundersøkelser Egenevalueringer i styringsgruppa Egenevalueringer i saksbehandlingsforum (SBF)

14 SAKSGANG TRADISJONELL HAVBRUKSFORVALTNING Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Kystverket Havne- og farvannsloven Fylkesmannen Forurensingsloven Akvakulturloven 5, 3 Mattilsynet Matloven Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Søker

15 SAKSGANG I NY FORVALTNINGSMODELL Søker Kommunen Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fylkesmannen Akvakulturloven 5, 3 Søker

16 RESULTATER - MÅLOPPNÅELSE 30 sept mars august des mars sept måneder* ) 2 måneder 16 dager 1 måned 16 dager 1 måned 17 dager 1 måned 13 dager 1 måned 15 dager *)Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på de delegerte sakene Fiskeridirektoratet region Trøndelag overtok 1 april Ellers i landet: Perioden måneder etter kommunal behandling

17 KONKLUSJONER En bedre samordning og raskere saksbehandling gir en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser Stikkprøver og brukerundersøkelser tyder på at kvaliteten på saksbehandlingen er opprettholdt og brukervennligheten økt. Brukerne (søkerne) føler de møter en mer enhetlig og effektiv stat. Det gir igjen en større forutsigbarhet for næringsutøverne i sin driftsplanlegging. Mer spennende og utfordrende oppgaver for ansatte (saksbehandlerforum) og de ser mer helheten i sakene Samarbeidet mellom de ulike sektormyndighetene er blitt bedre.

18 FISKERIDIREKTORATETS ANBEFALING ETTER PRØVEPERIODEN Allerede ved revidert budsjett for 2004 foreslo Fiskeridirektoratet å innføre modellen kysten rundt Utvidet delegert vedtakskompetanse Fiskeridirektoratet så for seg følgende gevinster: For staten under ett spares netto rundt 10 årsverk (1,5 årsverk i Trøndelag). Sterkt redusert saksbehandlingstid gir betydelige økonomiske gevinster for næringen og for samfunnet. Næringen møter en samordnet stat, får færre dokumenter og ett sted å henvende seg til. Modellen vil bidra til å utvikle en mer helhetlig forvaltning og planlegging av kystsonen dette gjelder også for utvikling av innlandsoppdrett ved eventuell utvidet vedtakskompetanse.

19 VEIEN VIDERE.. Prosjektet ble først forlenget ut 2006 og nå sist frem til 30.juni Etter dette vil ikke Miljøverndepartementet lenger forlenge delegasjonen etter forurensningsloven. Fiskeridirektoratet anbefaler at ordningen fortsetter om så bare for egne etaters vedkommende (Mattilsynet Kystverket) og utvides til hele landet. Motargumenter som trekkes frem Saksbehandlingstiden er redusert også i andre regioner Pågående regelverksarbeid i SFT og MD bl.a. selvbærende forskrift Regionreformen - oppgavefordeling Forslag til ny havne- og farvannslov

20 INNLANDSOPPDRETT NASJONALT PROGRAM Foruten sterk fokus på problemstillinger knyttet til den direkte verdikjede (produkt, prosess, logistikk, marked, m.m.) bør det: Foretas en gjennomgang med sikte på å utvikle en modell for samordnet forvaltning. Særlover lik praktisering. jfr. havbruk. Gjennomføres en vurdering av områder i landet hvor forutsetningen for utvikling av innlandsoppdrett er best. Ressursmessige og menneskelige forutsetninger. Etableres ett fou - program a) Få oversikt over pågående fou virksomhet med relevans for innlandsoppdrett. b) Etablere fou virksomhet ved utvalgte kommersielle anlegg (referanseanlegg) gjennomstrømningsanlegg og ulike typer resirkuleringsanlegg. Utvikle dokumentert kunnskap som er overførbart. b) Etablere ett referanseanlegg for put and take. Etableres ett næringsorientert programorganisasjon mellom næringsaktører, forvaltning, fou - institusjoner og eventuelt det økonomiske virkemiddelapparatet. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!