Kostråd. ved nyresykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostråd. ved nyresykdom"

Transkript

1 Kostråd ved nyresykdom Utviklet av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer ved Oslo universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital HF i samarbeid med LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

2 Denne brosjyren ble til som et samarbeid mellom kliniske ernæringsfysiologer ved Oslo universitetssykehus og LNT. En stor takk til Gry Skodje som startet det opprinnelige arbeidet. Ragnhild Haaland overtok etter hvert ansvaret, og knyttet også til seg Tove Drilen. Takk til Ieva Toleikyte som har bidratt med kapittelet om transplantasjon. Det har tatt lang tid å skape det som nå foreligger, og alle forfatterne håper derfor at dette vil være til nytte for alle som leser det. Vi ønsker å hjelpe den enkelte nyrepasient og pårørende til å bli tryggere og mer kunnskapsrik i forhold til sin nyresykdom. En stor takk til alle som har vært med å lese korrektur og gitt verdifulle tilbakemeldinger. Brosjyren kan lastes ned som pdf på 1. utgave 2015 Brosjyren er delvis finansiert gjennom minnegaver gitt til LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. Vi takker alle som har bidratt til å gjøre det mulig å lage brosjyren. LNT arbeider for å ivareta interessene til uremi-/dialysepasienter og transplanterte og for å forebygge organsvikt. LNT har fått økonomisk støtte fra AbbVie AS for å utgi denne brosjyren. 2

3 Innhold Innledning 6 Hvorfor svikter nyrene? Hva skjer når nyrene svikter? Nyresykdom i Norge Kostholdet er viktig Hva er riktig for meg? Er det noe jeg bør unngå helt? Hva er et nyretilpasset kosthold? Hvordan er brosjyren bygget opp? Hva kan jeg spise? 8 Generelt Før dialyse Dialyse Transplantasjon Generelt om kosthold 9 Mat gir energi og viktige næringsstoffer 11 Energi Fett Karbohydrater Protein Vitaminer Mineraler og sporstoffer God hjertehelse 16 Anbefalinger for hjertevennlig kost Alkohol 17 Er alkohol godt for hjertet og helsen for øvrig? Urinsyregikt 18 Hovedkilder i kosten som kan trigge urinsyregikt Andre faktorer Anbefalinger og kostråd ved urinsyregikt Overvekt og kronisk nyresykdom 20 Er jeg overvektig? Hvordan komme i gang? Kostråd ved vektreduksjon hva skal jeg gjøre? Diabetes og kronisk nyresykdom 22 Hvordan skader diabetes nyrene? Råd for deg med diabetes og nyresykdom Alkohol og diabetes 3

4 Innhold Underernæring og uønsket vekttap 24 Hvordan kan jeg forebygge tidlig? Trinnvis bedring av mat og næringsinntak Diverse 26 Stjernefrukt Grapefrukt Energidrikker Helsekostpreparater Motivasjon 27 Hjelp jeg har fått nyresvikt SMARTe mål Kostendringer Kostråd ved kronisk nyresykdom 29 Nyrenes oppgaver 30 Hvor skal jeg begynne? 31 Spis variert velg mat fra alle matvaregrupper 32 Salt 33 Hovedkilder til salt Anbefalinger for saltredusert kost Å lese matvaredeklarasjoner Fosfat 36 Hovedkilder til fosfat Hva med fosfat fra andre kilder? Anbefalinger for fosfatredusert kost Fosfatbindere Protein 40 Hovedkilder til protein Proteiner fra andre kilder Anbefalinger for protein i kosten Påvist nyresykdom Når du nærmer deg dialyse Anbefalinger for proteinkontrollert kost Kalium 43 Hovedkilder til kalium Anbefalinger for moderat kaliumredusert kosthold Andre kaliumreduserende tiltak Væske 44 4

5 Kostråd ved dialyse 45 Ernæringsstatus Energi Har du fått kostråd før du startet i dialyse? Dialysekost kort fortalt Vekt og dialyse Hemodialyse 48 Proteinbehov ved hemodialyse 48 Hvor mye protein trenger jeg? Praktiske tips Kalium og hemodialyse 50 Årsaker til hyperkalemi Hovedkilder til kalium Kaliumredusert kost Energibehov ved hemodialyse 54 Fiber Tørrvekt og væske Peritonealdialyse 57 Proteinbehov ved PD 57 Hvor mye protein trenger jeg i PD? Praktiske tips Peritonitt Energibehov ved PD 58 PD-væsken inneholder sukker Kalium og PD 59 Fiber Væske Kostråd etter transplantasjon 61 Postoperativ fase 62 Stabil fase 62 Bivirkninger av medisiner Nøkkelråd for et sunt kosthold 63 Utfordringer 65 Hva skal jeg gjøre når appetitten øker og jeg bare vil spise hele tiden? Spesielle anbefalinger for deg som 66 nylig er transplantert Hygiene Mat og drikke Kalsium og vitamin D 5

6 Innledning Kronisk nyresykdom rammer mange, og det er en stor inngripen i livet å få en slik diagnose. Samtidig er det mye du kan gjøre selv for å leve best mulig med kronisk nyresykdom. Vi har laget denne brosjyren for å gi deg trygghet og kunnskap om mat og god ernæring ved nyresykdom. Hvorfor svikter nyrene? Det kan være mange årsaker til at nyrene svikter. Vi skiller mellom akutt og kronisk nyresykdom. Akutt nyresykdom kan stort sett reverseres og bli helt bra igjen, mens kronisk nyresykdom kun kan bremses. De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk og diabetes, men noen har også medfødte sykdommer eller betennelser i nyrene. Det er i all hovedsak kronisk nyresykdom som omhandles her. Hva skjer når nyrene svikter? Etter hvert som nyrefunksjonen svekkes, vil ikke nyrene være i stand til å skille ut salter, mineraler, væske og avfallsstoffer som før. Disse stoffene kan hope seg opp i blodet og krever et nyretilpasset kosthold. Nyresykdom i Norge Forekomsten av kronisk nyresykdom har økt betraktelig i løpet av de siste årene. I 2013 mottok nesten 4500 pasienter i Norge nyreerstattende behandling. Mer enn 500 personer får diagnosen kronisk nyresykdom hvert år. Av disse behandles rundt 350 med hemodialyse og 100 med peritonealdialyse, og om lag 270 blir transplantert hvert år. Kostholdet er viktig Riktig mat i tilstrekkelige mengder er nøkkelen til god helse. Kostholdet er viktig både for den generelle helsetilstanden ved nyresykdom, og for utfallet av behandlingen. Hva er riktig for meg? Det du spiser vil gi utslag på blodprøver som tas ved legekontrollene, og resultatene av disse vil være retningsgivende for de spesielle kostrådene du bør følge. Vi er alle litt forskjellige og vil derfor kunne trenge ulike kostråd. Rådfør deg derfor alltid med dine behandlere før du gjør vesentlige endringer i kostholdet ditt. Er det noe jeg bør unngå helt? Ja, noen få enkeltprodukter anbefales ikke og det er grapefrukt, stjernefrukt og energidrikker. Dette vil bli omtalt mer forklarende på side 26. 6

7 Kostholdet er en viktig del av behandlingen for alle med kronisk nyresykdom. redusere uremiske symptomer, gi bedre effekt av dialysebehandling, eller redusere bivirkninger av medikamenter. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. Denne brosjyren er laget spesielt for deg som har nedsatt nyrefunksjon eller som nylig har fått diagnosen kronisk nyresykdom. Den er også laget for deg som får dialysebehandling, eller som har gjennomgått nyretransplantasjon. Hva er et nyretilpasset kosthold? Ved nyresykdom vil det bli behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene som anbefales ved kronisk nyresykdom er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å Hvordan er brosjyren bygget opp? De forskjellige stadiene av nyresykdommen krever ulike kosthensyn, og vi har derfor valgt å dele brosjyren inn i fire hoveddeler: 1. Generelt om kosthold 2. Kostråd ved kronisk nyresykdom 3. Kostråd ved dialyse 4. Kostråd etter transplantasjon 7

8 Hva kan jeg spise? Vi ønsker å fokusere på det du faktisk kan spise og ta fokuset vekk fra forbudte matvarer. Her er kostrådene kort fortalt: Generelt Et sunt og hjertevennlig kosthold med masse grønnsaker er et godt utgangspunkt. Mindre salt i maten har vist seg å være nyttig for alle stadier av nyresykdommen. Før dialyse På et litt senere stadium har det vist seg gunstig å begrense inntaket av proteinog fosfatholdig mat, for å bremse utviklingen av nyresykdommen og redusere ubehagelige symptomer. De fleste har ennå urinproduksjon, og det er veldig individuelt om du har behov for kaliumrestriksjoner. Derfor oppfordres du også til å spise mye grønnsaker hver dag så lenge du kan. Dialyse Etter oppstart av dialyse øker behovet for både energi og proteiner, og da er det viktig å øke matinntaket for å unngå uønsket vektnedgang. Mellom hver hemodialysebehandling kan det lett hope seg opp med kalium, fosfat og væske i blodet, og spesielle kosthensyn må da tas. De fleste får også behov for fosfatbindere om dette ikke allerede er godt etablert. Transplantasjon Det er fremdeles viktig med fokus på kostholdet etter transplantasjon, men nå er det ikke lenger nødvendig å fokusere på kalium, fosfat og væske slik det var i dialyse. Det er fremdeles viktig å tenke på saltinntaket og vi anbefaler et hjertevennlig kosthold og regelmessige måltider for å forebygge livsstilssykdommer og uønsket vektoppgang. I tillegg blir det ekstra viktig å få i seg nok kalsium og vitamin D for å sikre god benhelse. Spør gjerne din lege om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog. Brosjyren er ment som et veiledende oppslagsverk og egner seg best som tillegg til undervisning eller individuell veiledning. En autorisert klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse på kosthold og sykdom, og kan hjelpe deg med individuell tilrettelegging av nyrekosten. Spør gjerne din lege om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog. Hilsen forfatterne, Tove og Ragnhild 8

9 9 Generelt om kosthold

10 Les dette før du fortsetter Brosjyren er ment som et veiledende oppslagsverk og egner seg best som tillegg til undervisning eller individuell veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog. Alle med kronisk nyresykdom er forskjellige, og informasjonen må tilpasses den enkelte pasient. Nyresykdommen endrer seg over tid, og kostholdet må endres i takt med sykdomsutviklingen. God kunnskap om mat og ernæring kan hjelpe deg til å forstå hva du kan spise når du har nyresykdom. 10

11 Generelt om kosthold Det vi spiser og drikker påvirker kroppen vår, og kostholdet er en viktig del av behandlingen ved nyresykdom. Mange vil oppleve positive helseeffekter ved å endre kostholdet sitt, men det er viktig at kostrådene tilpasses de ulike stadiene av nyresykdommen. Å være bevisst på hva du kan spise vil gi større variasjon enn å fokusere på det du skal unngå. Mat gir energi og viktige næringsstoffer Nok og riktig mat er nøkkelen til god helse og best mulig utfall av behandlingen ved kronisk nyresykdom. Dårlig matlyst og redusert matinntak er en vanlig komplikasjon ved nyresykdom, samtidig som behovet for enkelte næringsstoffer øker. Dette kan gi økt risiko for underernæring. Energi Energi gir oss kraft til å utføre de oppgavene vi ønsker, og er helt avgjørende for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg alle vitaminene og mineralene. Det er viktig at du får i deg nok mat og drikke, slik at vekten holder seg mest mulig stabil. Hovedkilder til energi er fett, karbohydrater og proteiner. Energi måles i kalorier (kcal) eller kilojoule (kj). Hovedregelen er å ha et variert og sunt kosthold og opprettholde så god helse som mulig. 11

12 Underernæring og lav vekt gir økt risiko for sykelighet og dødelighet. Hvis matlysten avtar eller de rundt deg spør deg om du spiser nok, kan du være i fare for å utvikle underernæring (se side 24). Hjelp ved underernæring og ufrivillig vekttap anbefales helst i samråd med helsepersonell. Overvekt gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. Redusert fedme er en forutsetning for å bli transplantert. Fett Fett gir energi og viktige næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Plantefett i form av oljer og myk margarin bidrar til å gi oss sunt fett. Fiskefett inneholder de viktige omega-3 fettsyrene. Fet fisk som laks, ørret og makrell anbefales derfor som en del av fiskeinntaket. Nøtter inneholder også gode fettsyrer og en liten neve om dagen kan være et viktig daglig tilskudd. Tran eller annet omega-3-tilskudd anbefales året rundt. 12

13 Karbohydrater Karbohydrater er en fellesbetegnelse på kostfiber, stivelse og sukker. Karbohydrater er en viktig energikilde generelt, og er spesielt viktig for hjernen. Kostfiber gir lite energi, men er en del av et balansert kosthold og kan bidra til god tarmfunksjon. I tarmen utskilles avfallsstoffer, og når nyrene svikter, er det ekstra viktig at tarmen fungerer. Gode kilder til kostfiber er grønnsaker, frukt, grovt brød, hele korn og fullkornsprodukter. Stivelse og sukker fordøyes lett og bidrar med energi. Sukker gir kun energi, mens stivelse gir andre næringsstoffer i tillegg. Gode kilder til stivelse er poteter, korn, mais, ris, frukt og grønnsaker. Protein Proteiner er viktige byggesteiner for kroppen og er blant annet nødvendig for å opprettholde muskelmassen. Gjennom hele behandlingsforløpet er det gunstig å spise mat som inneholder proteiner av høy kvalitet, det vi kaller fullverdige proteiner. Slike proteiner finnes i kjøtt, fisk, egg og i melkeprodukter. I et vegetarisk kosthold er bønner, linser og erter viktige proteinkilder. Et vegetarisk kosthold setter større krav til sammensetning av maten, men kan også være gunstig. Det er naturlig å spise proteinholdig mat daglig. Mengden du trenger hver dag vil være avhengig av hvilken behandling du får og vil beskrives mer konkret i hvert kapittel. 13

14 Vitaminer Ved å spise variert får du dekket ditt behov for de fleste vitaminer og mineraler. Kosttilskudd ved nyresykdom bør kun brukes dersom det har blitt vurdert av lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Dette gjelder også helsekostprodukter. Vi deler vitaminer inn i fettløselige (A, D, E, K) og vannløselige vitaminer (B, C). De fettløselige lagres i kroppens fettvev, mens de vannløselige må tilføres daglig. Vitamin A er viktig for nattesynet og for cellevekst. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan konsentrasjonen av vitamin A i blodet lettere bli høy enn hos friske, men sjelden som følge av matinntaket alene kun ved høyt inntak av lever og innmat. Tilskudd med mye vitamin A frarådes. Omega-3-tilskudd uten vitamin A kan trygt benyttes. Tran kan også brukes, da innholdet av vitamin A er relativt lavt. Unngå kosttilskudd som inneholder mye vitamin A hvis du går i dialyse. Diskuter alltid vitamintilskudd og andre tilskudd med lege først. Vitamin D er nødvendig for kalsiumopptaket. Vitamin D må aktiveres før det blir virksomt. Dette skjer i all hovedsak i nyrene. Denne funksjonen er redusert ved nyresykdom. Derfor trenger pasienter med nyresykdom tilskudd av aktivt vitamin D i form av medikamenter. Det skjer en viss aktivering av vitamin D i cellene ellers i kroppen, derfor bør også kosten gi vitamin D. Gode kilder til vitamin D er fet fisk som makrell, laks og ørret, margarin, tran og solen. Noen må være forsiktige med solen på grunn av medisiner. Vitamin E er en antioksidant og viktig for immunforsvaret. Gode kilder til vitamin E er tran, nøtter, egg, smør og margarin. 14

15 Vitamin B er en samlebetegnelse på flere ulike B-vitaminer med mange ulike funksjoner i cellene våre. De er vannløselige og lagrene er små. Spiser du variert vil du få dekket behovet. Spiser du derimot lite proteinrik mat og kornvarer, eller har et lavt matinntak generelt, bør det vurderes om det er behov for tilskudd, for lagrene tappes raskt. Vitamin C hjelper cellene i kroppen til å holde seg sammen. Vitamin C hjelper også til med å ta opp jern fra maten. Vitamin C er en viktig antioksidant. Behovet for vitamin C dekkes ved å spise litt grønnsaker og frukt hver dag. Behov for vitamintilskudd skal vurderes av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Mineraler og sporstoffer Jern er et mineral som hjelper blodet til å ta opp oksygen og frakte det rundt i kroppen. Jern er også viktig for at hjernen skal utvikle seg. Jernmangel og lav blodprosent er vanlig ved nyresykdom. Det er fordi nyrene ikke lenger produserer nok av hormonet erytropoietin, som er forstadiet til røde blodceller. Generelt lavt matinntak kan føre til mangel på jern. Det er legen som vurderer behov for jerntilskudd og erytropoietin-preparater. Gode kilder til jern er rødt kjøtt, lever og innmat. Lever og innmat anbefales kun i begrensede mengder på grunn av vitamin A og fosfatinnholdet. Fosfat omtales senere. Kalsium er et mineral som er viktig for både skjelettet, tennene og musklene våre. Ved nedsatt nyrefunksjon har nyrene dårligere opptak og utnyttelse av kalsium og vitamin D. Nyresykdom gir derfor økt risiko for å utvikle benskjørhet. Lite kalsium i blodet kan føre til opphopning av fosfatholdige stoffer. Den beste måten å forebygge kalsiumtap fra benvevet er å redusere inntaket av fosfatrike matvarer som beskrevet senere (se side 36) og å ta vitamin D som foreskrevet av nyrelege. Kalsiumtilskudd skal kun tas i samråd med lege. Kalium er et mineral som finnes i alle kroppens celler, og som er nødvendig for at både nerver, hjerte og muskler skal fungere normalt. Se mer under eget kapittel om kalium side 43 og 50. Sink er et sporstoff som er nødvendig for alle cellene i kroppen, og ved oppbygging og sårtilheling. Hormoner og gener er også avhengige av sink. Sink bindes til proteiner. Proteinrik mat som fisk og kjøtt, egg og melkeprodukter er derfor gode kilder til sink. Selen er et sporstoff som er viktig for immunforsvaret, arvestoffet vårt og stoffskiftet. Selen er også en antioksidant. Gode kilder til selen er paranøtter, korn og kornprodukter og kjøtt. For eksempel kan 3-4 paranøtter daglig dekke behovet. Magnesium er et mineral som er spesielt viktig for genene og nervecellene våre. Nyrene regulerer kroppens innhold av magnesium. Gode kilder til magnesium er korn og kornprodukter, potet og grønne bladgrønnsaker, men melkeprodukter, kjøtt, fisk og kaffe bidrar også. I tillegg kan bønner, erter og linser tilføre en del magnesium. Les gjerne mer om generell ernæring på 15

16 Hjertevennlig kosthold 1. Spis minst 5 porsjoner frukt, grønnsaker og bær hver dag 2. Velg grove kornprodukter gjerne havre og bygg 3. Spis fisk både til middag og som pålegg 2-3 middagsporsjoner ukentlig velg både fet og mager fisk 4. Magre melkeprodukter bør inngå i det daglige kostholdet 5. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 6. Velg matoljer (oliven, raps), flytende eller myk margarin God hjertehelse Pasienter med kronisk nyresykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det er derfor spesielt viktig å ta vare på hjertet, og spise mat som er hjertevennlig. Anbefalinger for hjertevennlig kost Hjertevennlig kost er sunn mat som anbefales fra Helsedirektoratet og gjelder for hele befolkningen. Dette er spesielt viktig ved diabetes og nyresykdom start allerede nå! Barn og unge, voksne og eldre, med eller uten nyresykdom anbefales å følge et hjertevennlig kosthold. 7. Spis gjerne en liten neve nøtter (20 g) hver dag 8. Vann er den beste tørstedrikken 9. Begrens inntaket av tilsatt sukker 10. Begrens inntaket av tilsatt salt Se etter nøkkelhullsmerket 16

17 Alkohol Høyt alkoholinntak kan gi økt blodtrykk og forhøyede fettstoffer i blodet. Alkoholinntak utenom måltid øker risikoen for forhøyet blodtrykk mer enn hvis det nytes til måltid, selv hos personer med et lavt til moderat inntak. Det er ikke forskjell på kjønn og type alkoholholdige drikker. Med høyt alkoholinntak menes over 2-3 glass vin pr. dag som gir g alkohol. Er alkohol godt for hjertet og helsen for øvrig? En del befolkningsstudier tyder på at et jevnt, moderat alkoholkonsum gir lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn avholdenhet. Imidlertid har alkohol en del negative effekter som tilsier at vi ikke uten videre bør anbefale det. Alkohol øker blodtrykk og blodfettstoffer, spesielt triglyserider Alkohol er energirikt Alkohol er en kilde til kalium Hvor mye alkohol kan jeg drikke pr. dag? Generelle anbefalinger for måtehold gjelder også ved nyresykdom: Inntil 1 alkoholenhet for kvinner og 2 alkoholenheter for menn pr. dag. Med 1 alkoholenhet* regnes 1 flaske øl (330 ml), ½ glass vin (90 ml) eller 1 barmål (25 ml) brennevin. En alkoholenhet* er definert som 10 ml eller 7,9 g alkohol, som er den mengden kroppen vanligvis bryter ned i løpet av 1 time. *Dette er i forhold til britisk standard. Ulike land og kontinenter definerer alkoholenheter ulikt. Kvinner 1 alkoholenhet pr. dag Menn 2 alkoholenheter pr. dag 17

18 Urinsyregikt Urinsyregikt, også kalt podagra, er en betennelsestilstand der det felles ut krystaller av urinsyre i ledd. Det er denne krystallutfellingen som gir leddsmerter. Det har vært mest kjent med vondt i stortåen, men det kan skje i alle kroppens ledd. Det er ingen spesiell diett ved urinsyregikt og du anbefales å følge de samme kostrådene som ved et hjertevennlig kosthold. Enkelte matvarer kan allikevel føre til mer smerter. Noen av kostrådene kan være i konflikt med nyrekosten, og du må da be om indivuelt tilpassede råd. Podagra er et annet navn på urinsyregikt. Hovedkilder i kosten som kan trigge urinsyregikten Noen matvarer kan føre til økt produksjon av urinsyre. I tillegg til de generelle kostrådene anbefales personer med urinsyregikt derfor å være særlig forsiktig med eller kutte helt ut noen av de følgende: Alkohol og spesielt øl både øker produksjonen av urinsyre og hemmer utskillelsen gjennom nyrene, og kan forverre plagene. Øl anbefales derfor ikke hvis du er plaget med urinsyregikt. Sukker og fruktose vær forsiktig med inntak av søtet drikke og sukkerholdig mat. Slike matvarer inneholder ofte mye energi og lite næringsstoffer. Mat og drikke søtet med fruktose kan gi flere symptomer, da disse kan øke nivåene av urinsyre. Vær oppmerksom på at honning inneholder mye naturlig fruktose. Purininnhold i matvarer høyt innhold kan gi økte plager Høyt purininnhold Innmat fra dyr og fisk (lever/nyre/hjerte) Rogn, muslinger, kreps, hummer Ansjos, sardiner, sild, makrell, ørret Vilt Kjøttkraft, kjøttbuljong og sauser/supper basert på disse Alle alkoholholdige drikker Lavt purininnhold Grønnsaker (med unntak av asparges, erter, sopp, spinat, blomkål, brokkoli og avokado), poteter, frukt og urter Brød og kornvarer, ris, pasta og nudler Melk og melkeprodukter Smør, margarin og olje Egg Nøtter (med unntak av peanøtter og cashewnøtter) Oliven Kaffe, te Kilde: Gout: Answers at Your Fingertips, Grahame et al

19 Purinrike matvarer noen matvarer inneholder puriner. Når disse brytes ned omdannes de til urinsyre. Normalt vil inntak av purinholdig mat kun i liten grad påvirke den totale produksjonen av urinsyre i kroppen, og det anbefales ikke å unngå purinholdige matvarer i første omgang. Ved et høyt inntak av purinholdige matvarer kan enkelte oppleve symptomlindring dersom mengden begrenses. Unngå derfor et overdrevent inntak av matvarer med høyt purininnhold. Se også oversikten over inndeling av purininnhold i matvarer på motsatt side. Fordi toleransen for disse matvarene er individuell anbefales kun en restriksjon dersom du opplever en sammenheng mellom inntak og symptomer. Prøv deg fram og inkluder matvarer etter toleranse. Målet er at du skal kunne spise så normalt og variert som mulig. Andre faktorer Væskeinntak rikelig med væske hjelper nyrene å skille ut urinsyren. Vann er den beste tørstedrikken, drikk gjerne 2-3 liter pr. dag så sant du ikke får annen beskjed fra din lege. Overvekt mengden urinsyre i blodet øker med kroppsvekt og kan reduseres ved vektnedgang. Er du overvektig kan en vektreduksjon være med på å lette dine plager. Dersom du ønsker å gå ned i vekt anbefales en langsom vektnedgang. Går du for fort ned i vekt kan nedbrytning av muskelvev være med på å øke urinsyrenivået i blodet. Et vekttap på 0,5-1 kg pr. uke anbefales. Anbefalinger og kostråd ved urinsyregikt kort oppsummert Hvis du vil prøve å bedre din situasjon anbefales følgende: Drikk mye vann Vektreduksjon ved overvekt Ha et delvis plantebasert kosthold spis mye frukt og grønt Spis en moderat mengde kjøtt og fisk Unngå mye søtt Unngå øl Reduser purininntaket dersom det bedrer symptomene 19

20 Overvekt og kronisk nyresykdom Er jeg overvektig? For å vurdere om en person er overvektig eller ikke, brukes ofte en indeks basert på vekt (kg) i forhold til høyde (m). Denne kalles kroppsmasseindeks, KMI eller body mass index, BMI. Indeksen tar ikke hensyn til om kroppsvekten består av muskler eller fett. Det må derfor utøves skjønn ved bruk av denne metoden. Midjemål er et bedre mål på fedme. For å bli vurdert for nyretransplantasjon, er målet å ha en BMI som er under 30 kg/m². For noen innebærer dette å gå ned noen få kilo, men for andre kan dette bety en betydelig vektreduksjon. Diskuter det gjerne med din nyrelege. Kari har alvorlig fedme og må ned til kg for å bli godkjent for nyretransplantasjon. Det betyr at hun må gå ned 33 kg. Dette kan være en tidkrevende prosess. Det beste er å begynne så tidlig som mulig med vektreduksjon, fordi det kan bidra til tidligere nyretransplantasjon. Det er enklere for kroppen å legge på seg enn å gå ned i vekt, og det er viktig å være tålmodig samt søke kyndig hjelp. Mange har glede av et tverrfaglig behandlingsteam. Sjekk ut hvilket tilbud som finnes i ditt distrikt. Eksempel Kari veier 120 kg og er 1,70 m høy. Hennes BMI blir da: 120 kg 1,7 m x 1,7 m = 41,5 kg/m² Grenseverdier for overvekt og fedme BMI (kg/m²) Normalvekt 20-24,9 Overvekt 25-29,9 Fedme I 30-34,9 Fedme II 35-39,9 Fedme III > 40 20

21 Hvordan komme i gang? For å gå ned i vekt er det viktig å jobbe mot varige livsstilsendringer, med fokus på både sunt kosthold og økt bevegelse/ fysisk aktivitet. Det er viktig å ta et skritt av gangen. Sett realistiske mål, ut i fra egne forutsetninger. Det er viktig å ha noen som følger med på vektutviklingen og motiverer underveis. Ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for et individuelt tilpasset opplegg. Kostråd ved vektreduksjon hva skal jeg gjøre? Spis regelmessige måltider, for eksempel frokost, lunsj, middag og eventuelt 1-2 mellommåltider Spis mindre porsjoner, kutt ned gradvis Vær forsiktig med energirike drikker som saft, brus, juice, melk, nektar etc. Drikk gjerne vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett og fete matvarer Begrens godteri, kaker og andre søtsaker til maks en dag i uken Hvordan kan jeg starte på egenhånd? Trinnvise forandringer Vekttap Fase 1: Kutt godteri, søtsaker og søte drikker. Spis mer grønnsaker og frukt. Fase 2: Spis maks 100 g snacks og søtsaker i uken*. *Inkludert godteri, søte drikker, snacks, kaker, kjeks etc. Vektplatå = nytt trinn Fase 3: Velg nøkkelhullsmerkede matvarer. Fase 4: Følg tallerkenmodellen.* *Her skal halvparten være grønnsaker. Mindre ris og pasta. Fase 5: Reduser porsjonsstørrelsene. Ved kostrestriksjoner kan det være ekstra viktig å få hjelp til å velge riktig. 21

22 Diabetes og kronisk nyresykdom Diabetes mellitus er en sykdom som gjør at kroppen ikke produserer nok insulin eller ikke klarer å bruke insulinet effektivt. Det er to hovedtyper av diabetes, type 1 og type 2. Du vet sannsynligvis selv hvilken type du har. Type 1 er insulinkrevende fra første stund. Type 2 kan behandles med en kombinasjon av kosthold, tabletter, insulin og mosjon. Insulin er et hormon som blant annet regulerer mengden av sukker i blodet. Når kroppen får for lite effektivt insulin, blir blodsukkeret for høyt. Dette kalles hyperglykemi. Høyt blodsukker over tid kan skade kroppen, spesielt utsatt er: Nyrene Hjertet Blodkarene Øynene Føttene Nervene Risikoen for høyt blodtrykk og åreforkalkning er noe høyere ved høyt blodsukker og diabetes. Det er derfor viktig å tilstrebe en hjertevennlig livsstil. Hvordan skader diabetes nyrene? Høyt blodsukker over tid kan gi skader i alle kroppens blodkar. Når blodkarene i nyrene blir skadet vil ikke nyrene kunne rense blodet godt nok. Noen avfallsstoffer vil hope seg opp i blodet, andre vil gi albuminuri som betyr høy proteinutskillelse i urinen. Dette omtales også som eggehvite i urin. Diabetes kan gi nerveskade som kan gjøre det vanskelig å tømme urinblæren. Trykket fra en overfylt blære kan skade nyrene. Dersom urin blir liggende lenge i blæren, kan det gi infeksjon. Råd for deg med diabetes og nyresykdom God regulering av blodsukkeret avlaster nyrene og kan forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Dette kan oppnås ved hjelp av riktig mengde insulin (spesielt ved type 1 diabetes), riktig kosthold og fysisk aktivitet. Ved type 2 diabetes kan det også være mange som trenger insulin i tillegg til tablettbehandling, kost og mosjon. For deg som bruker insulin, er det viktig å ha god kunnskap om hvilken type mat som trenger insulin. Jevnlig måling av blodsukkeret både før og etter måltid gjør det også enklere å tilpasse riktig mengde insulin. Det er viktig at blodtrykket ikke er for høyt. Dette reguleres ofte med medisiner, men moderat bruk av salt i kostholdet og regelmesig fysisk aktivitet bidrar til reduksjon av blodtrykket. Se også eget kapittel om salt. 22

23 Lavkarbokost som oppfordrer til mye proteinholdig mat anbefales ikke ved nyresykdom! Alkohol og diabetes Alkohol kan både øke og senke blodsukkeret. Alkoholholdige drikker øker blodsukkeret akutt, men hemmer leverens egenproduksjon av glukose over tid og kan derfor gi hypoglykemi (lavt blodsukker). Forholdsregler: måle blodsukkeret, ta mindre insulin eller tabletter, spise litt ekstra før sengetid, og sørge for at omgivelsene vet hva de skal gjøre ved kraftig hypoglykemi. Ved diabetes og nyresykdom er det viktig å ha et balansert inntak av proteinholdig mat. Det vil si at hvert hovedmåltid bør inneholde en god proteinkilde av passelig porsjonsstørrelse (fisk, kjøtt, fugl, meieriprodukt, egg). Man skal ikke overdrive inntaket av proteiner. Da vil belastningen på nyrene øke. Med passelig mengde protein menes en middagsporsjon på ca g kjøtt eller fisk for deg som ikke er i dialyse. Sukkerinnholdet i vanlig barmål av ulike alkoholholdige drikker ligger innenfor et akseptabelt nivå også for diabetikere, men ved større inntak vil blodsukkeret kunne øke på linje med annen sukkerholdig drikke. Spis hjertevennlig kost for å holde kolesterol og andre fettstoffer i blodet under kontroll, også når du har diabetes type 1 eller type 2. Brosjyren og appen "Karbohydrater og insulin" hjelper deg med å beregne karbohydratmengden i måltidet, slik at du lettere kan dosere insulin riktig. For mer informasjon se diabetikersenter.no 23

24 Underernæring og uønsket vekttap Har du gått ned i vekt i løpet av det siste halvåret? Har dette vært ufrivillig? Hvis matlysten avtar, buksene begynner å bli for store eller de rundt deg spør om du spiser nok, så ta tegnene og snu situasjonen. Det kan være vanskelig å unngå vekttap, men er du klar over det og fanger det opp tidlig, kan du unngå at det går så langt at det blir vanskelig å snu. Vær oppmerksom på ufrivillig vekttap. Underernæring og lav vekt kan gi stor risiko for sykelighet og dødelighet. Med andre ord er dette en ond sirkel hvor underernæring fører til mer sykdom, og kroppen blir mer utarmet enn sykdommen i seg selv skulle tilsi. Hvordan kan jeg forebygge tidlig? Disse spørsmålene kan du stille deg selv: Har du gått ned i vekt i løpet av det siste halvåret? Har du gått ned i vekt i løpet av de siste ukene? Har du spist mindre enn du pleier de siste ukene? Hvis du kan svare JA på ett eller flere av spørsmålene, anbefales du å lese videre for å få tips og råd om hvordan du kan snu situasjonen. Du anbefales også å nevne dette for legen din, og be gjerne om en samtale med en klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg kan en spesialsykepleier være til god hjelp. Trinnvis bedring av mat og næringsinntak tilpasset deg med nyresykdom Ernæringstrappen viser hvordan en gradvis vurderer behov for tiltak for å bedre næringsinntaket. På de tre siste trinnene er det vesentlig at en klinisk ernæringsfysiolog er med og setter opp en plan. Trinn 1 Spisesituasjon Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst. Trinn 2 Normalkost Dette er din normalsituasjon enten du kan spise normalkost eller trenger en spesialkost som for eksempel laktosefri kost, glutenfri kost eller diabeteskost. Trinn 3 Tilpasset kost Tilpasset kost kan bety riktig sammensetning på grunn av nyresykdommen og/eller riktig konsistens ved for eksempel svelgevansker. Trinn 4 Beriket kost Det kan også være nødvendig med beriking av maten du spiser, og gode oljer, ekstra smør eller margarin og annet som gjør maten mer kompakt (se også avsnitt om energi for flere tips). Vær oppmerksom på at vanlige berikningspulver laget på melkepulver ikke er det beste valget ved nyresykdom. Trinn 5 Mellommåltider Er det noe smått du klarer å spise mellom måltidene? Kanskje du kan dele opp hovedmåltidet i flere mindre måltider? Husk også litt kveldsmat. 24

25 Trinn 6 Næringsdrikker Dersom det er vanskelig å opprettholde inntaket ved hjelp av vanlig mat kan det være nyttig å ta i bruk næringsdrikker enten i en kortere eller lengre periode. Det finnes næringsdrikker som er tilpasset deg med nyresykdom; Renilon 4.0 for deg som nærmer deg dialyse og Renilon 7.5 for deg som er i dialyse. Andre næringsdrikker kan også benyttes i noen tilfeller, men dette må vurderes individuelt. Trinn 7 Sondeernæring Sondeernæring er en måte å tilføre næring direkte til magen og tarmen, og er derfor fysiologisk et godt alternativ når en ikke klarer å spise nok selv. Dette kalles også enteral-ernæring. En tynn sonde føres inn igjennom nesen via spiserøret og ned i magesekken. Det kan være litt ubehagelig i starten, men det går snart over, og kan være utrolig befriende hvis en har slitt med matinntaket over lengre tid. Det finnes også egne spesialprodukter som er godt egnet ved nyresykdom. Trinn 8 Intravenøs ernæring Noen ganger er det ikke mulig å få til tilstrekkelig ernæring gjennom sonde og mat i munnen, og da er intravenøs ernæring et alternativ eller tillegg. Dette kalles også parenteral ernæring. Da føres næringsstoffene direkte inn i blodet. Alle disse metodene, og eventuelle kombinasjoner av metoder, brukes til å vurdere den enkeltes behov for næringstilskudd for å forebygge og behandle underernæring. Dette kan gjelde i alle faser av nyresykdommen. I Norge har vi nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret, og alle pasienter som innlegges i norske sykehus skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig. Ved at du som pasient vet dette kan du hjelpe helsepersonell til å hjelpe deg. Ernæringstrappen 1. Spisesituasjon 2. Normalkost 3. Tilpasset kost 4. Beriket kost 5. Mellommåltider 6. Næringsdrikker 7. Sondeernæring 8. Intravenøs ernæring Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for underernæring 25

26 Diverse Stjernefrukt Personer med nedsatt nyrefunksjon har blitt alvorlig forgiftet etter å ha spist stjernefrukt eller drukket juice fra denne frukten. Mattilsynet i Sverige advarer personer med nedsatt nyrefunksjon mot å spise stjernefrukt eller drikke juice fra frukten. I Norge anbefales at en ikke skal innta store mengder stjernefruktjuice på fastende mage eller om man er dehydrert. Inntak av svært små mengder stjernefrukt, som for eksempel én skive til pynt, er ikke knyttet til fare. Les gjerne mer på Grapefrukt Inntak av grapefrukt og grapefruktjuice kan føre til for høy dose av noen medisiner fordi den kan hindre nedbrytning i kroppen. Det er stoffene furankumariner som påvirker dette, og de finnes hovedsakelig i skallet i grapefrukten. Det er derfor større risiko ved å drikke kjøpt juice fordi hele frukten presses og det er bedre å spise fruktkjøttet. Immunhemmende medisiner som tas etter en transplantasjon kan virke annerledes sammen med grapefrukt. Les mer i kapittelet Kostråd etter transplantasjon. Fruktjuice generelt kan drikkes i moderate mengder, dvs. et glass daglig, som en av 5 om dagen. Det er alltid tryggere å spise frukten. Energidrikker Betegnelsen energidrikk brukes om drikker med høyt koffeininnhold og som også er tilsatt aminosyrelignende stoffer, vitaminer og/eller mineraler og/eller ulike urteekstrakter. Disse anbefales ikke til personer med nyresykdom. I 2009 førte nye EU-regler til at energidrikke med stoffet taurin og høyere koffeininnhold ble tillatt solgt i Norge. Folkehelseinstituttet har advart mot energidrikk da det høye innholdet av sukker og koffein kan føre til helsefare, spesielt hos barn og unge. Nyresyke bør ikke drikke energidrikker. Vitenskapskomiteen for mattrygghet kom med en vurdering i Les gjerne mer på Helsekostpreparater Sjekk alltid med lege før du vurderer å bruke urtepreparater fra helsekost eller kosttilskudd kjøpt på Internett. Noen preparater kan være skadelige for nyrene. 26

27 Motivasjon Hjelp jeg har fått nyresvikt! Mange følelser kan komme når du nå har fått diagnosen kronisk nyresykdom. Du kan føle frykt, sjokk og usikkerhet, det er slett ikke uvanlig. Da er det lett å bli sint eller lei seg, og det er lett å såre de som står deg nærmest, de som virkelig ønsker å støtte deg. Tillat deg selv å ta inn over deg det som skjer slik at du lettere kan venne deg til at du har fått en kronisk sykdom. Det er også lettere for de rundt deg om du klarer å uttrykke hva du faktisk føler. Positiv innstilling og trening kan hjelpe i en slik situasjon, og hjelper deg på veien når du skal venne deg til kostendringer og ny behandling. Å tenke positivt kan være til god hjelp på veldig mange måter. Prøv å akseptere situasjonen i stedet for å prøve å bekjempe den. Det er lett å gi skylden til alt og alle rundt seg dersom en ikke klarer å akseptere det som skjer. Hva er det som gjør at noen håndterer sykdom bedre enn andre, kan det ha noe med deres innstilling å gjøre? SMARTe mål Diagnosen kronisk nyresykdom vil for mange innebære endring av levevaner. SMART er en metode som kan bidra til at du setter deg gode og oppnåelige mål. Spesifikt: Målbart: Akseptabelt: Realistisk: Tidsbestemt: Ser du målet klart for deg? Kan det måles eller vil du kunne merke endring? Har du virkelig akseptert målet? Er målet mulig å gjennomføre? Følger målet en tidsplan? Å endre matvaner kan være en utfordring, men det er lettere når du selv ønsker å få det til. Endringer krever mot og styrke, og det kan være lett å miste troen på at det virker. Å tviholde på gamle vaner som ikke lenger er hensiktsmessige kan i verste fall være skadelig. Styrken og tryggheten ligger i å gjøre små endringer i riktig retning. Fysisk aktivitet fører til at kroppen produserer sine egne lykkepiller kalt endorfiner, og disse gjør at vi føler oss bedre. Derfor kan trening motvirke noe av den ekstra belastningen det er å være kronisk syk. Det kan også få deg til å føle deg tilfreds og i bedre form. Sjekk alltid med din lege før du går i gang med nye og mer krevende aktiviteter. Hvis du klarer å snu innstillingen er du på god vei til å ta tak i utfordringene. 27

28 Kostendringer Gjør gjerne kostendringene gradvis, da er det lettere å holde oversikt. En klinisk ernæringsfysiolog og din primærsykepleier kan gi deg god hjelp til å venne deg til endringene etter at de aller viktigste forandringene er på plass. Prøv å forstå hvordan endringene vil påvirke helsen din i positiv retning. Da er det lettere å gjøre det riktige. Matlaging og tilberedning kan oppleves krevende. Be gjerne om hjelp og råd. Du kommer langt med mange små steg over tid. Det du tror på er det du skaper. Hvis du tror du kan spise sunt og godt hver dag med nyrekost, ja så kan du det! 28

29 Kostråd ved kronisk nyresykdom 29

30 Kostråd ved kronisk nyresykdom Nyrenes oppgaver Regulere blodtrykk Utskille avfallsstoffer Regulere kroppens syreog basebalanse Regulere væskeinnholdet Regulere konsentrasjon av natrium, kalium og fosfat Aktivere vitamin D og sørge for god benhelse og hjertehelse Hjelpe til med å lage røde blodlegemer De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk, diabetes og betennelse i nyrene, som for eksempel glomerulonefritt. Ved kronisk nyresykdom vil nyrefunksjonen gradvis bli dårligere, og denne forverringen foregår vanligvis over mange år. Når nyrene svikter, er de ikke lenger i stand til å utføre alle sine oppgaver. Behandlende lege følger med på blodprøvene, og vil gi beskjed ved behov for spesialkost. Men se også gjerne på oversikten under. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales en del kostendringer. Stadieinndeling og behov for ulike spesialkoster ved kronisk nyresykdom Stadium av kronisk nyresykdom Grad av nyresykdom egfr (ml/min/1,73 m 2 ) Saltredusert kost Fosfatredusert kost Proteinkontrollert kost Kaliumredusert kost 1 > 90 Normal nyrefunksjon Lett nedsatt nyrefunksjon a Moderat nedsatt + (+) - - 3b Moderat nedsatt + + (+) Alvorlig nedsatt (+) 5 < 15 Snart dialysekrevende (+) 5D 5-10 Dialyse (+) Fritt etter Hartmann, publisert i Kosthåndboken, Helsedirektoratet

31 Prioritert rekkefølge av kostendringer ved nyresykdom: 1. Saltrestriksjon 2. Fosfatrestriksjon 3. Protein i balanse 4. Kaliumrestriksjon 5. Væskerestriksjon Hvor skal jeg begynne? Det er viktig å vite hva du kan gjøre noe med selv, og i hvilken rekkefølge dette bør gjennomføres. 1. Det første du kan starte med på egenhånd er å redusere mengden salt i maten, og spise sunt og hjertevennlig (se side 33 og 16). 2. Når nyrene ikke lenger er i stand til å skille ut overskudd av fosfat, vil dette hope seg opp i blodet. Når blodprøvene viser høyt fosfat kan det føre til avleiringer av kalsium (kalk) i blodårene og gi økt risiko for hjerte-karsykdom (se side 36). 3. Et høyt proteininntak kan forverre nyreskaden, og for noen kan det bli nødvendig å redusere proteininntaket. Protein i balanse er å spise nok proteinholdig mat, men ikke for mye (se side 40). 4. Noen får en opphopning av kalium (hyperkalemi), og da kan det bli aktuelt med kaliumrestriksjon (se side 43). Dette må vurderes individuelt, og du vil få informasjon av din nyrelege hvis det blir aktuelt. 5. Ved alvorlig nyresvikt reduseres nyrenes evne til å skille ut overflødig væske, og en kan få hovne ben og andre tegn til vann i kroppen. Da er det viktig å være forsiktig med væskeinntaket, men saltinntaket er også av betydning og skal holdes lavt (se side 33 og 44). Etter hvert vil blodprøvene vise at du trenger å ta spesielle kosthensyn. Da kan det være hensiktsmessig å få snakke med en autorisert klinisk ernæringsfysiolog og også være med på nyrekurs ved din lokale nyreavdeling. Lag gjerne maten fra bunnen av med rene råvarer. 31

32 Spis variert velg mat fra alle matvaregrupper Foto: Helsedirektoratet. Fett Velg helst myk og flytende plantemargarin eller sunne matoljer (rapsolje, solsikkeolje og olivenolje) Heller kokt enn frityrstekt mat Kjøtt, fugl og egg Velg mest magre og usaltede kjøttprodukter Varier mellom rene og bearbeidede produkter Forsiktig med eggeplommer, lever og innmat Fisk og sjømat Spis både fet og mager fisk flere dager i uken Varier mellom rene og bearbeidede produkter Ta gjerne 1 ss tran daglig dersom du ikke spiser fet fisk Brød og kornprodukter Velg grovt eller mellomgrovt brød Varier gjerne med fullkornsprodukter Velg både ris, pasta og poteter* Belgfrukter, nøtter og frø Erstatt noe av kjøtt og fisk med vegetabilske proteiner som bønner, linser og erter 1 liten neve usaltede nøtter daglig Begrense inntak av frø og kjerner Frukt, grønt og bær Spis fem håndfuller frukt og grønnsaker daglig* Varier mellom rå og kokte grønnsaker *Det er behov for tilpasninger ved hyperkalemi. Melk og melkeprodukter Melk og melkeprodukter anbefales daglig 1 lite glass melk daglig eller tilsvarende yoghurt 32

33 Salt Friske nyrer regulerer saltbalansen i kroppen ved å filtrere ut overskudd og ta opp ekstra salt ved behov. Ved nyresykdom klarer ikke nyrene å skille ut tilstrekkelige mengder salt, og væske vil bindes i kroppen. Et høyt saltinntak kan føre til økt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, økt tørste og ødemer. Dette er belastende for hjertet, og det kan derfor være nødvendig å redusere på saltet i maten. Hovedkilder til salt Hvor kommer saltet i kosten fra? Ferdigmat % Naturlig i matvaren 10 % Tilsatt under tilberedning % Salt består av stoffene natrium og klorid. Den offisielle nye merkingen av salt er at alt natrium skal deklareres som salt uansett om det er tilsatt eller naturlig forekommende i matvaren. Dette vil gjøre det lettere for forbrukeren å kunne sammenligne saltinnholdet i matvarer. Salterstattere som for eksempel Seltin frarådes ved nyresykdom fordi de inneholder mye kalium. Les mer om kalium på side 43. Har du kuttet på saltet? Når nyrene svikter er saltinntaket det første man bør sjekke i kostholdet sitt. Salt i maten kan reduseres. Anbefalt daglig inntak av salt er 5-6 g. Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte. 10 g 5 g 33

34 Mat med mindre salt kan oppleves smakløs i begynnelsen. Etter få uker vil smaksløkene tilpasse seg. Tenk deg om når du velger pålegg; husk at salami og spekepølse inneholder mye salt og fett Begrens ost til 1 brødskive daglig Baker du eget brød kan du lage det med mindre salt enn om du kjøper brød. Brødmiks inneholder omtrent like mye salt som kjøpebrød Havregryn/-grøt kan være et godt alternativ til brød Drikk vann fra springen fremfor mineralvann eller lag eget kullsyret vann Anbefalinger for saltredusert kost Lag gjerne mest mulig mat fra brunnen av med rene råvarer Bruk så lite salt som mulig ved tilberedning av mat. Bruk gjerne annet krydder (se bytteliste for salt) Ha som vane ikke å salte maten ved bordet Forsiktig med inntak av saltholdig mat som spekemat, saltet og røkt kjøtt og fisk, sild i lake, sylteagurk og andre syltede og hermetiske grønnsaker Pulversupper, pulversauser, soyasaus, buljong og fond er saltrike, og bør brukes med ytterst forsiktighet Velg nøkkelhullsmerket mat Bruk gjerne olje eller usaltet margarin fremfor saltet margarin eller smør Å lese matvaredeklarasjoner Enkelte matvarer kan inneholde mye salt selv om det ikke kjennes på smaken. Gjør det til en vane å lese matvaredeklarasjonen. Sammenlign produkter. Flere oppgir nå saltinnholdt, men noen oppgir salt som natrium, se omregning. Saltinnhold og matvaredeklarasjoner Saltinnhold Salt Natrium (NaCl) (Na) Lavt < 0,25 < 0,1 Middels 0,25-1,25 0,1-0,5 Høyt > 1,25 > 0,5 Verdier er oppgitt som g pr. 100 g vare Omregning 1g salt = 0,4 g natrium 1g natrium = 2,5 g salt 34

35 Smakssetting av kjøtt og fisk bytteliste for salt Begrens inntak av saltholdig krydder Bytt til saltfattige alternativer Eksempler Matvare Krydder/smaksforslag Buljong, blandingskrydder, chilikrydder, fond, gastromat, grillkrydder, hvitløksalt, kapers, kjøttekstrakt, løksalt, MSG (monosodiumglutamat), oliven, Oksekjøtt Svinekjøtt Kalvekjøtt pickles, pickleskrydder, Lammekjøtt røksalt, sellerisalt, seltin, sennepssaus, Kylling og sitronpepper, smakssalt, fjærkre soyasaus, tomatketchup, tomatsaus, Fisk worcestersaus Laurbærblad, løk, kajennepepper, karve, merian, muskat, frisk paprika, pepper, salvie, tørr sennep, sopp, timian Ananas, anis, epler, eplemos, hvitløk, løk, salvie, svisker Aprikoser, ingefær, karri, laurbærblad, merian, oregano Ananas, hvitløk, karri, mynte, rosmarin Appelsinskall, ingefær, merian, persille, frisk og tørket paprika, salvie, sitronsaft, sopp, timian Dill, eddik, gressløk, ingefær, karri, laurbærblad, løk, merian, frisk og tørket paprika, pepper, pepperrot, persille, purreløk, selleri, tørr sennep, sitronsaft, sopp Vil du vite mer om salt? Les gjerne mer om salt på

36 Fosfat Fosfat er et mineralsalt som består av grunnstoffene fosfor og oksygen. I kroppen forekommer mesteparten av fosforet som fosfat, og om lag 85 % av kroppens fosfatlager finnes i skjelettet vårt som kalsiumfosfat. Det finnes mindre mengder fosfor i alle kroppens celler, selv genene våre trenger fosfat. Vi har også en del fosfor i tannemaljen vår. Fosfor er et livsviktig mineral, som vi hovedsakelig får i oss fra mat og drikke, enten naturlig eller tilsatt. Ved nedsatt nyrefunksjon klarer ikke kroppen å regulere fosfatinnholdet, og det skjer en opphopning av fosfat. Dette kan kontrolleres ved å spise mindre av de matvarene som inneholder mye fosfat. Fosfor har mange viktige funksjoner i kroppen, og alle mennesker er avhengige av nok fosfor for at kroppen skal fungere optimalt. Friske nyrer regulerer selv mengden fosfor i kroppen, men når nyrene svikter blir de gradvis dårligere til å skille det ut, og fosfatverdiene øker. Høye fosfatverdier i blodet kan gi kløe, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Tidlig fokus på fosfat er viktig for å redusere risikoen for beinskjørhet og forkalkninger i blodårene. En gjennomsnittlig person som spiser et nordisk kosthold får i seg % mer fosfat daglig enn anbefalt for nyresyke. Redusert inntak av fosfat fra kostholdet er en viktig måte å få ned fosfatverdiene i blodet. Andre faktorer som kan påvirke nivået av fosfatkonsentrasjonen i blodet er aktivt vitamin D og fosfatbindere. Målet er at mengden fosfat i blodet skal holde seg innenfor normalområdet, som for friske. Din nyrelege vil gi beskjed dersom du har for høye blodverdier. Ved nedsatt nyrefunksjon klarer ikke kroppen å regulere fosfatnivået. 36

37 Hovedkilder til fosfat Fosfat finnes både naturlig i mat og drikke, og kunstig i form av tilsetningsstoffer eller som kosttilskudd. Det finnes mye fosfat i melk og melkeprodukter, og mange har god effekt av å redusere inntaket av disse matvarene. Melk og melkeprodukter inneholder samtidig kalsium, som er nødvendig for skjelettet, vitaminer, mineraler og høyverdige proteiner. Det er derfor viktig å beholde en liten mengde av disse matvarene. En god huskeregel er at alle proteinrike matvarer inneholder mye fosfat. Det nordiske kostholdet inneholder mye proteiner, og derfor også mye fosfat. Vi får mest fosfat fra: Melk og melkeprodukter Grove kornvarer inneholder generelt mer fosfat sammenlignet med kornvarer av fint mel. En del av fosfatmengden vil ikke tas opp i tarmen, derfor anbefales gjerne mellomgrove til grove kornvarer av hensyn til tarmfunksjonen, mens ekstra grove kornprodukter ikke anbefales. Nøtter er fosfatrike og må begrenses selv om de er næringsrike og anbefales som del av et balansert kosthold. Belgfrukter som bønner og linser er gode alternativer til kjøtt og fisk og viktige proteinkilder i et vegetarisk kosthold. Melk og melkeprodukter er hovedkilden til fosfat i norsk kosthold. Egg Kjøtt og fisk Lever, innmat og skalldyr Nøtter og belgfrukter (bønner, linser og erter) Mat og drikke tilsatt fosfatholdige tilsetningsstoffer Hva med fosfat fra andre kilder? Det viktigste er å fokusere på de største hovedkildene til fosfat, og ellers andre fosfatholdige matvarer som spises ofte. Vegetabilske fosfatkilder som korn, belgfrukter og nøtter tas opp mindre effektivt i tarmen.

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Del 3 Kosthold og ernæring

Del 3 Kosthold og ernæring Del 3 Kosthold og ernæring Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging generelt Vedlegg Utsikten Golf Kvinesdal 1 3.1 Generell ernæringslære... 3 3.1.1 Proteiner... 3 3.1.2 Karbohydrater...

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer